Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 10 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Trond Helleland (H) [10:21:16]:(komiteens leder): Justisbudsjettet for 2005 er et klart, tydelig og godt svar på de store utfordringer Norge står overfor i kampen mot kriminalitet. Gjennom flere år har Regjeringen lagt vekt på at samfunnet skal stå rustet til å møte organiserte kriminelle grupper som gjennom sin virksomhet forsøker å bryte ned samfunnets orden og skape frykt og utrygghet. NOKAS-ranet i Stavanger viser med all tydelighet at vi står overfor miljøer som er villig til å gå ekstremt langt for å nå sine mål. Det er derfor med tilfredshet jeg som leder av justiskomiteen kan si at vi som samfunn vil sette alt inn på å avdekke og bryte ned disse kriminelle nettverkene. For å klare det er vi avhengige av et politi, et domstolsvesen og en kriminalomsorg som har de nødvendige verktøy og lover til å bekjempe denne virksomheten. Neste års budsjett er et godt skritt i riktig retning. De politiske hovedlinjene er det i stor grad enighet om, men doseringen av midler til de ulike leddene i straffesakskjeden er det noe ulike oppfatninger om.

Komiteen har i sine generelle merknader gitt uttrykk for at man støtter Regjeringens hovedmål for å bekjempe kriminaliteten. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil føre en verdiforankret justispolitikk som sikrer borgerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene og mener dette danner et godt grunnlag for en rettsstat som både skal beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene, og som også understreker at samfunnet har en plikt til å beskytte borgerne mot overgrep fra andre borgere. Kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen.

Komiteen vil videre understreke at kriminalitetsbildet har endret seg mye de siste årene, og stadig er i endring. Dette stiller samfunnet overfor utfordringer av ulik karakter, og vi mener det er viktig å føre en dynamisk justispolitikk som setter samfunnet i stand til å møte disse utfordringene. Det er helt sentralt at man har tilstrekkelige ressurser og et lovverk som følger med i utviklingen.

Jeg mener at Regjeringen la fram et godt justisbudsjett med økt satsing på politiet som hovedprioritet. Dette har blitt ytterligere forsterket etter avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Samtidig er domstolene styrket med 25 mill. kr, og i forliket mellom partene i justiskomiteen er det også lagt inn 30 mill. kr for å styrke kriminalomsorgen. Dette er bra og vil bidra til at balansen i straffesakskjeden kan opprettholdes.

Jeg har lyst til å takke Fremskrittspartiet for en god tone, konstruktive forhandlinger og et godt resultat som vil gi landets innbyggere større trygghet og justissektoren bedre arbeidsvilkår neste år.

Komiteen vil understreke den betydning politiet har når det gjelder å sikre hovedmålene for justispolitikken. Et sterkt og synlig politi er en av de viktigste forutsetninger for et trygt samfunn. Vi er kjent med at politiet har vært i en presset ressurssituasjon og er derfor svært tilfreds med at politiet får en økning i budsjettet for 2005. Regjeringen la opp til en solid økning i politiets budsjetter, og etter forliket med Fremskrittspartiet vil politiet få 465 mill. kr mer neste år. Dersom man trekker ut beløpet som skal dekke pris- og lønnsvekst, blir bevilgningene til politiet økt med 331 mill. kr i 2005.

Komiteen vil presisere at de økte midlene skal gå til drift og ikke til lønnsøkninger. Komiteen vil også framheve etatens ansvar for at de økte midlene skal gi et mer aktivt politi i nærmiljøet.

Komiteen mener videre at det er viktig med en debatt om utviklingen av norsk politi i framtiden, og imøteser derfor politirollemeldingen med stor interesse. Komiteen er særlig opptatt av hvordan oppgavefordelingen i politiet skal være for å sikre et aktivt og operativt politi. Vurderingen av hvilke oppgaver som kan overføres til personell uten politiutdannelse, er interessant med tanke på en best mulig utnyttelse av ressursene. Komiteen ber om at departementet i forbindelse med politirollemeldingen vurderer om oppgaver som ambassadevakthold, uttransportering av asylsøkere og fangetransport kan utføres av personer uten treårig høyskoleutdanning.

Å forebygge kriminalitet er grunnleggende for å skape et tryggere samfunn for borgerne. Komiteen mener arbeidet overfor barn og unge og rusmiddelmisbrukere er særlig viktig og krever en tett og forpliktende samhandling på tvers av alle samfunnssektorer. Å fokusere på årsaken til at kriminalitet oppstår, er etter komiteens mening helt sentralt for å sette inn de tiltak som vil være mest effektive.

Kampen mot den organiserte kriminaliteten har vært høyt prioritert de siste årene. Politiet har fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder, og komiteen vil presisere at disse mulighetene skal utnyttes i kampen mot organisert kriminalitet. Selv om lovverket er styrket på dette feltet, står politiet overfor store utfordringer med hensyn til å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kriminalitet. Dette stiller store krav til organisering og samordning av politiets innsats på området. Komiteen har store forventninger til at Nye Kripos vil bli et organ som kan møte denne formen for kriminalitet med den kompetanse og det innhold som dette krever.

Komiteen viser til at det siste året har vært preget av en rekke voldelige ran, og ser med bekymring på en økende brutalitet og mer bruk av våpen. Komiteen mener det er en stor utfordring å sikre både publikums og politiets trygghet i slike situasjoner.

Justissektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og der folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn. Kampen mot såkalt hverdagskriminalitet er viktig for å gi folk flest en trygghetsfølelse. I den sammenheng er problemorientert politiarbeid en interessant og viktig politimetode. I forliket med Fremskrittspartiet har vi blitt enige om å gi tre kommuner i Buskerud mulighet til å prøve ut dette etter et initiativ fra lensmann Hartz i Modum. Det blir spennende å se hvilke erfaringer man høster i dette prosjektet.

En hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. Komiteen vil også påpeke at en effektiv straffesaksavvikling styrker bevisverdien, særlig vitnebeviset, og er med på å sikre riktige avgjørelser og således styrke rettssikkerheten. En hurtig behandling reduserer også belastningen for tiltalte, fornærmede og deres pårørende. Komiteen mener det er svært viktig at tiden som går fra en straffbar handling blir begått, til tiltale tas ut og dom foreligger, er kort.

Komiteen viser til at det de siste tre årene er gjennomført en rekke lovendringer som skal sikre en hurtigere straffesaksavvikling. Dette omfatter bl.a. frister for beramming av enkelte sakstyper, innstramming i det frie forsvarervalg, utvidet adgang til å avskjære bevis og lovendringer som gir politiet kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet i flere saker.

Komiteen vil særlig peke på dommerens ansvar for å styre tidsbruken i straffesaker. Domstolsadministrasjonen har også en oppgave med å legge til rette for at de vedtatte lovendringene følges opp i praksis.

Komiteen vil understreke behovet for individuelt tilpassede straffereaksjoner for å hindre at det begås nye lovbrudd og for å nå målet om å føre den straffedømte tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Her spiller sosialpolitiske virkemidler en viktig rolle, og det er helt nødvendig med en forpliktende samhandling mellom ulike forvaltningsorganer. Det er med tilfredshet jeg konstaterer at det målrettede arbeidet for å få ned soningskøen gir resultater. Fra en toppnotering på over 2 800 i soningskø er tallet ved siste telling litt over 1 800. 29 nye soningsplasser i Drammen og Eidsberg neste år samt over 80 nye plasser som åpnes i disse dager, vil gi mulighet for ytterligere reduksjon.

En individuelt tilpasset kriminalomsorg innebærer også at man må ha særlige tiltak for gjengangere og personer som er tilknyttet alvorlig, organisert kriminalitet. Komiteen vil understreke behovet for strenge sikkerhetstiltak for straffedømte som har tilknytning til organisert kriminalitet. De som bryter regler og misbruker tillit, skal etter komiteens mening behandles strengere enn andre innsatte. Overfor disse kreves strenge regler for permisjoner, streng kommunikasjonskontroll, hyppige ransakinger og i enkelte tilfeller flytting av innsatte mellom avdelinger eller fengsler.

Neste års justisbudsjett gir grunn til optimisme – optimisme i forhold til at politiet skal bli enda mer effektive i kampen mot kriminalitet, at den organiserte kriminaliteten kan bekjempes og slås tilbake, at folk skal få hjelp når de er utsatt for tyveri, innbrudd og annen hverdagskriminalitet, at domstolene skal få større fart i behandlingen av sakene, og at soningskøene skal fortsette å minke.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [10:30:36]: Jeg synes det er veldig flott at et så stort flertall i justiskomiteen, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at det er en sammenheng mellom rus og voldskriminalitet. Jeg er også veldig glad for at vi kan registrere et linjeskifte i Høyre – et linjeskifte som bl.a. går på at partiet nå ønsker å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk, og at man mener at de mest effektive virkemidler i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker prisene.

Jeg vil også gi Regjeringen honnør for at den nå har tatt initiativ til å få på plass et felles europeisk avgiftsnivå. Jeg tror det er helt riktig hvis man også i framtida skal ha muligheten til å bekjempe alkoholproblemer, ikke minst voldsproblemer knyttet til alkohol, at man klarer å opprettholde et høyt avgiftsnivå i Norge, men at vi også får et samarbeid på europeisk nivå.

Min utfordring og mitt spørsmål til representanten Helleland er: Har Høyre enda flere kort i ermet for å bekjempe ruskriminaliteten?

Trond Helleland (H) [10:32:04]:Jeg er glad for den rosen som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann gir Regjeringen, og i denne sammenheng spesielt Høyre. Det er nok ikke noe linjeskifte fra vår side. Den merknaden som representanten Gjul refererer til, har stått i de tre siste budsjettinnstillingene fra justiskomiteen, så dette er en konsistent og langvarig politikk som Regjeringen, og Høyre, står bak.

Det er helt åpenbart at det er en sammenheng mellom rus og vold. Det er bare å ta seg en tur ut i Oslo sentrum eller et annet sentrum en lørdagskveld rett før jul, så ser en at dette har en sammenheng. Jeg tror det er viktig å drive det forebyggende arbeidet på rusfeltet videre. Det er viktig at vi har behandlingsplasser, og det er viktig at vi kan hjelpe dem som virkelig sliter med rusproblemer. Men hovedsaken her er jo at politiet må ha mulighet til å bekjempe denne kriminaliteten.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:33:18]: Høyre sier at partiet er veldig opptatt av skolen.

Innsatte har ifølge Fafo-rapporten om levekår omtrent det motsatte utdanningsmønsteret av hva den øvrige befolkningen har. Lese- og skrivevansker er utbredt, og mange har sannsynligvis særdeles dårlige erfaringer med skolen. Innenfor murene opplever man derimot at de fleste innsatte ofte trives på skolen, bl.a. fordi de blir møtt med en annen forståelse og får tettere oppfølging enn de fikk i den vanlige skolen.

Jeg antar at Trond Helleland er enig med meg i at det i dag er vanskelig å få arbeid uten utdanning, i alle fall et varig arbeid. På bakgrunn av dette spør jeg: Hva kommer det av at den regjeringa Hellelands parti tilhører, for andre året på rad lar skolebudsjettene i fengslene være utilstrekkelige, med minst 25 mill. kr? Tror ikke Høyre at en manko på minst 25 mill. kr vil ramme fengselsundervisningen?

Trond Helleland (H) [10:34:28]: Det er betegnende at det eneste SV klarer å finne å pukke på når det gjelder justisbudsjettet, er noe som faktisk ligger under Utdanningsdepartementets budsjett. Undervisningen knyttet til fengslene ligger jo der, slik at jeg synes på en måte kritikken blir rettet til feil adressat. Men når det er sagt, tror jeg at den muligheten man har for å drive fengselsundervisning, er god. Det er mange med korte dommer som sitter inne, som ikke omfattes av dette tilbudet, og derfor tror jeg ikke det er et så gigantisk problem representanten Thorkildsen tar opp.

Det som derimot er et problem, og som er en utfordring, er det som kommer fram i denne Fafo-rapporten som Regjeringen har tatt initiativet til, og som viser at den såkalte fangebefolkningen har en lang rekke problemer, de er overrepresentert i en lang rekke problemkategorier. Det er en virkelig utfordring som Regjeringen vil ta fatt i og jobbe med, å se på hvordan en kan få et tilpasset opplegg for den enkelte innsatte. Dette er helt i tråd med den politikken Regjeringen fører.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:35:46]: Jeg synes det er ganske arrogant av representanten Helleland, som er leder av denne komiteen, å forholde seg til dette spørsmålet på en sånn måte. Jeg antar at Trond Helleland er enig med sin egen regjering i at det er et viktig formål å få til et godt forvaltningssamarbeid. I så måte burde også representanten Helleland gå foran med et godt eksempel og påvirke Høyres representanter i utdanningskomiteen. Jeg mener at vi som justispolitikere har et soleklart ansvar for hva våre folk i de andre komiteene gjør som angår kriminalomsorgen. Hvis representanten Helleland ikke mener det, mener jeg at han ikke tar ansvar?

Så mener jeg også at han ikke har sjekket denne rapporten skikkelig, for den konklusjonen som gis der, er veldig alvorlig. Den viser at innsatte i norske fengsler har et meget lavt utdanningsnivå, og det er klart at dette betyr veldig mye for hvilke muligheter de har til å klare seg etterpå.

Trond Helleland (H) [10:36:54]: Det er nå en rekordstor satsing på alle sektorer innenfor justissektoren, også kriminalomsorgen. Jeg ser helt klart representanten Thorkildsens store engasjement i denne sammenheng, men det å beskylde komitelederen for å være arrogant, fordi han peker på at akkurat det som går på fengselsundervisning, faktisk tilligger et annet departement, synes jeg blir å gå litt langt. Vi jobber for å få en best mulig kriminalomsorg. Vi har ingenting å skamme oss over, tvert imot. Vi har utvidet antall soningsplasser. Vi har tatt initiativ til en Fafo-rapport – som jeg har studert nøye – som viser og avdekker store problemer hos de innsatte: rus, psykiske problemer, arbeidsledighet, manglende utdanning, dysleksi, barnehjemsbakgrunn osv. Her ligger det en lang rekke utfordringer som både denne justiskomiteen og kommende justiskomiteer vil ta fatt i, og det kommer vi til å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunn Karin Gjul (A) [10:38:17]: Justissektoren har gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget fått mer penger enn det Regjeringen hadde foreslått.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2005 har vi gitt en kvart milliard mer til kriminalitetsbekjempelse enn Regjeringens opplegg. Vi har gjennom vårt forslag prøvd å rette opp den manglende satsing på domstol og fengsel som Regjeringens forslag led under. Samtidig mener Arbeiderpartiet at det nå er behov for ekstra penger til nærpolitiet og tiltak for å gjøre politiet i stand til å oppnå målene i politireformen.

I løpet av det siste året har vi fått mange urovekkende meldinger om at politireformen ikke fungerer slik som det var ment. Særlig har de problemene som lensmannskontorene og politistasjonene sliter med, blitt framhevet. Utallige oppslag i lokalavisene beskriver en reform som ikke virker, og det er ikke blitt flere politifolk i aktiv tjeneste. På landsbygda hevdes det at ordensmakta stort sett er fraværende utenfor ordinær arbeidstid, og at det må være alvorlig fare for liv hvis det skal skje en utrykning med blålys.

Et oppslag i avisa Hitra-Frøya 30. november om situasjonen på Frøya lensmannskontor gir en konkret dokumentasjon av dette. Ubesatte stillinger gjør at kommunen har mistet 25 pst. av sin operative politistyrke og 30 pst. av etterforskningskapasiteten og har fått redusert vaktordning. I tillegg kan det tilføyes at dette lensmannskontoret er forespeilet en langt vanskeligere og alvorligere situasjon til neste år med halvering av driftsbudsjettet, noe som ikke er spesielt for Frøya, det gjelder alle drifteenhetene i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Arbeiderpartiet tar situasjonen i politiet på alvor. Vi mener det er feil å si at dette bare skyldes politireformen. Dette problemet er en kombinasjon av struktur og trange budsjetter. For å kunne opprettholde et godt nærpoliti og sikre god bemanning både på kveldstid og i helgen trenger det enkelte lensmannskontor og den enkelte politistasjon mer penger til drift og ubesatte stillinger. Det er viktig for tilliten til politiet og folks livskvalitet og trygghet at politiet har penger og folk til også å kunne rykke ut ved innbrudd og slåsskamper.

Arbeiderpartiet mener det er vår plikt å si fra og sørge for at vanlige folks trygghet ikke blir svekket. Vi mener også at politireformen var en nødvendig og riktig reform, men den trenger både justeringer og smøring i form av ekstra penger for å bli virkeliggjort.

Arbeiderpartiet krever klare prioriteringer og handlinger fra justisministeren for å få reformen på skinner, og som sørger for et fortsatt desentralisert politi med god bemanning.

Domstolene får neste år mer penger. Å gi domstolene 25 mill. kr mer enn det Regjeringen har foreslått, gir mulighet til å starte avviklingen av domstolskøene. Til tross for høy produktivitet i domstolene har tallet på ubehandlede saker de siste årene vært stabilt høyt. I tillegg til flere dommere er det behov for å endre saksbehandlingsrutinene. Arbeiderpartiet foreslo derfor i vår tiltak for å få fortgang i straffesakskjeden, bl.a. mer aktiv bruk av bevisavskjæringsregler, større grad av skriftlighet og krav til aktørene i straffesakskjeden om oppmøte. Vi er fornøyd med at dette nå får støtte og blir aktivt fulgt opp av justisministeren.

Fengsel og kriminalomsorg er som mange ganger tidligere blitt taperne i budsjettet. Ubalansen i straffesakskjeden blir forsterket når politi og domstol får mer penger uten at også fengsel og kriminalomsorgen blir tilgodesett. Vi har ikke gjort jobben vår når bare politiet får ekstra penger. Flere politifolk fører til flere pågripelser og til at flere saker etterforskes. Når dette ikke kombineres med mer penger til fengslene, vil køene igjen begynne å vokse. Dersom den ensidige satsingen fortsetter, vil vi fortsatt oppleve at volds- og voldtektsforbrytere vil være på frifot i påvente av ledige plasser.

I budsjettforliket i fjor fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for mer penger til kriminalomsorgen. Vi ser nå en nedgang i soningskøene, men det er langt fra nok til å kunne avvikle køene. Vi savner en konkret plan for avvikling av soningskøene.

Vi er også skuffet over at det nå blir flertall i denne salen for å gjeninnføre egenandeler på fri rettshjelp. Dette er et tilbakeskritt i forhold til den ordningen vi fikk innført for to år siden. Spesielt er vi skuffet over at Fremskrittspartiet, som var en av forslagsstillerne for to år siden, nå ikke har funnet rom for å unngå egenandeler på fri rettshjelp. Vi er redd for at det er de som har minst, som igjen taper på ordningen, de som ikke har mulighet til å kreve sin rett gjennom ordningen med fri rettshjelp.

Arbeiderpartiet ønsker en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Da må det satses på både forebygging, det å ha et godt nærpoliti, at det reageres raskt og konsist mot lovbrytere, og at man sørger for at fengsel og kriminalomsorg også blir rustet opp.

Jeg tar opp de forslag der Arbeiderpartiet er forslagsstiller.

Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:43:33]: Jeg skal gi forrige taler den «ros» at hun har frekkhetens nådegave. Jeg har sjelden hørt en så til de grader ansvarsfraskrivelse om situasjonen for inneværende år. Her tar man altså opp forhold som angår nærhet til nærpoliti, folks mulighet til å få hjelp, og mangel på hjelp. Det er da vitterlig et faktum at budsjettansvaret for i år har Arbeiderpartiet sammen med regjeringspartiene. Eller har Arbeiderpartiet glemt at de faktisk selv har forhandlet fram kutt hos politiet? Da blir det, med all mulig respekt, litt rart å stå her og sutre – jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk, men jeg tar sjansen på å bruke det. Det er en total ansvarsfraskrivelse av virkeligheten. Her får Arbeiderpartiet stå oppreist og ta ansvar for det man har gjort, ikke unndra seg det totalt, som man prøver på.

Jeg forutsetter at justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet faktisk vedkjenner seg at de har et budsjettansvar for i år.

Gunn Karin Gjul (A) [10:44:53]: Det Arbeiderpartiet har påpekt når det gjelder politiet, er en situasjonsbeskrivelse i politiet som ikke minst har dukket opp i løpet av året. Vi har registrert gjennom oppslag i lokale media, gjennom besøk på lensmannskontorer og på politistasjoner at de sliter mer og mer. Det de sier, er at det er spesielt i løpet av de to siste årene at deres situasjon er blitt vanskelig.

Den situasjonen tar Arbeiderpartiet på alvor. Vi tar den på alvor og sier at det må vi rette opp i. Vi er nødt til å sørge for at ikke minst nærpolitiet, det enkelte lensmannskontor og den enkelte politistasjon får tilført mer penger for 2005, slik at de blir i stand til å utføre de viktige oppgavene og den jobben de har med å sørge for folks trygghet i nærmiljøet.

Hele Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett går på at vi foreslår mer penger til nærpolitiet. Det er et signal til Distrikts-Norge om at vi ønsker å opprettholde et desentralisert politi, at vi har et godt politi med god bemanning i hele landet, men det er også et signal til andre politiske partier om at dette tar vi på alvor.

Linda Cathrine Hofstad (H) [10:46:26]: Jeg må si at det er nesten litt komisk å høre på representanten Gjul når hun står og skryter av Arbeiderpartiets satsing på politiet. 50 mill. kr til nærpolitiet – hva er det? Har de regnet ut hvor mange kroner hver lensmann får med de 50 millionene fra Arbeiderpartiet? I vårt budsjett fikk vi til 250 mill. kr til politiet. Samme dag går representanten Gjul ut og krever en krisepakke til Sør-Trøndelag politidistrikt, og da har hun selv og Arbeiderpartiet bare bevilget noen skarve kroner.

Det nytter ikke å hive penger etter folk som ikke klarer å forvalte pengene sine. Hva mener representanten Gjul vi skal gjøre for å få de enkelte politidistrikter til å få mer ut av pengene sine? Hva gjør Gjul for at lokale politiledere kan få et bedre politi i sine distrikter med de budsjettene de har?

Jeg er litt skremt over hvordan Arbeiderpartiet og Gjul har opptrådt i prosessen her. Det har vært et populistisk narrespill fra ende til annen.

Presidenten: Representantene skal være meget forsiktig med å karakterisere andre representanters forslag på en utilbørlig måte.

Gunn Karin Gjul (A) [10:47:56]: Jeg registrerer at det internt i Høyre må være en motstrid mellom justiskomiteens leder, Helleland, og representanten Hofstad, for lederen i justiskomiteen skrøt jo av Regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for politiet. Han skrøt av at politiet har fått 250 mill. kr ekstra i forhold til det man hadde fått året før. Så jeg kan ikke skjønne at representanten Hofstad kan hisse seg opp over at Arbeiderpartiet da i tillegg foreslår ekstra til nærpolitiet og ikke minst foreslår en halv milliard ekstra til kriminalitetsbekjempelse. Man er nødt til å se helheten her. Man kan ikke bare se på politiet. Når man skal bekjempe kriminalitet, må man også sørge for at domstolene får mer, og at også fengsel og kriminalomsorg får mer. Det nytter ikke bare å produsere flere straffesaker, hvis man ikke sørger for at de som blir pågrepet, også må sone. Det kan ikke være slik i Norge at man ikke har fengselsplasser til disposisjon når man har forbrytere.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:49:24]: SV vil ha en fullstendig gjennomgang av fri rettshjelp-ordninga, og vi kommer til å fremme et forslag om at hele modellen skal vurderes.

Den finske modellen, som Jussbuss har utredet og oversendt innspill på til justiskomiteen, ønsker SV skal vurderes. Der er det slik at om lag tre fjerdedeler av befolkningen inkluderes i ordninga, netto inntekt og ikke brutto inntekt legges til grunn, og alle sakstyper er inkludert.

Mitt spørsmål til representanten Gjul er: Er Arbeiderpartiet åpent for å vurdere den finske ordninga, og vil Arbeiderpartiet i et eventuelt regjeringssamarbeid også stå på de prinsippene som Arbeiderpartiet har lagt til grunn i merknadene sine i budsjettet, slik at vi er sikre på at Arbeiderpartiet ikke vil løpe fra løftene sine?

Gunn Karin Gjul (A) [10:50:33]: Det er én ting representanten Thorkildsen og SV kan føle seg trygge på, og det er at Arbeiderpartiet ikke vil løpe fra sine løfter og heller ikke det vi gjør. Arbeiderpartiet har hele tida stått på at vi skal fjerne egenandelene på fri rettshjelp, og vi følger det også opp i dette budsjettet ved at vi har lagt inn penger slik at vi får fjernet egenandelene igjen. Så dette står vi på.

I tillegg har SV, sammen med flertallet, foreslått at vi skal se på den finske modellen. Arbeiderpartiet er åpent for alle modeller og ordninger som gjør fri rettshjelp-ordningen bedre enn den er i dag. Vi synes at ordningen er for snever, både i forhold til inntektstap og i forhold til saker. Vi ser på dette med fri rettshjelp som en viktig del av fattigdomsbekjempelsen. Vi vil være med og bidra til å forbedre fri rettshjelp-ordningen, og vi støtter dette forslaget fullt og helt, både i dag og i framtida.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:51:50]: Denne dagen, når justiskomiteen har sin budsjettbehandling, er bestandig interessant. Den er interessant i forhold til hva de forskjellige grupperingene legger vekt på. Den er interessant i forhold til hva vi fokuserer på, og hva slags tilnærming vi har til justissektoren. Innledningsvis har jeg for min egen del tenkt å si litt om det som jeg oppfatter er en hovedutfordring i dag, og det er rett og slett hva slags tilnærming de politiske partiene og Stortinget som institusjon har til justissektoren.

Etter hvert har jeg dessverre havnet på det at jeg føler at vi ser på justissektoren som en utgiftspost. Vi er altså kommet i en situasjon hvor vi tidvis sparer og setter i verk tiltak som vi strengt tatt ikke har ønsket å iverksette ut fra rettssikkerheten til enkeltmennesker, men også ut fra de føringer vi ønsker at f.eks. politiet skal ha.

Hvis vi ser på politiloven §§ 1, 2 og 3, som er de overordnede styringsmål for politiet, er de ganske tydelige på hva som skal gjøres. Samtidig er altså resultatet ikke bedre enn de bevilgningene vi greier å framskaffe gjennom de forhandlingene som skjer her. Det synes jeg vi skal være opptatt av, for det er, etter mitt skjønn, sånn nå at justissektoren tidvis er en salderingspost, og ikke det den egentlig bør være, nemlig et av hovedelementene i et demokrati som vårt og et annet hovedelement i rettsstaten. Hvis man ikke har full tillit til justissektoren, da har vi en utfordring. Det er altså et av de absolutte fundamentene våre.

For å bruke justisminister Odd Einar Dørums ord fra tirsdagens debatt, hvor han brukte ordene «etterretning, etterretning, etterretning», kan jeg lett omskrevet si det på min måte: Det er tillit, tillit, tillit som er grunnsteinen i justissektoren. Uten det tror jeg vi vil oppdage at avstanden mellom det som skjer her inne, og det som folk ute oppfatter som fornuftig og korrekt, blir større og større. Det er ingen av oss tjent med, for det vil kun føre til manglende tillit til oss som bedriver politikk.

Så om Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. For oss er det hele tiden et mål å ha en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Vi har fremmet mange forslag om det, vi har hatt mer enn én debatt her, og det er et ganske stort sprik i forhold til det vi synes er fornuftig, og det en del av de andre partiene synes er fornuftig. Men det er greit nok, det er politikkens måte å være funksjonell på, og det er en god ting. Så lenge man tar høyde for ulikheter og er åpen og ryddig i tilnærmingen til hverandre, kan vi godt være uenige om sak.

Vi har altså funnet det nødvendig i vårt alternative statsbudsjett å styrke politiet med ca. 430 mill. kr, kriminalomsorgen med 160 mill. kr og domstolene med 40 mill. kr. Vi fjernet selvfølgelig egenandelen på fri rettshjelp, og vi reduserte statens inntekter i forhold til rettsgebyret. Det må jo være bekymringsfullt nå, når vi ser at det faktisk ligger an til store overskudd på inntektene fra rettsgebyret.

Vi brukte altså i underkant av 1,1 milliarder kr i vårt alternative justisbudsjett for neste år. Grunnen er ganske enkelt den at utfordringene står i kø. For å følge opp det som representanten Gjul var inne på i stad, har det inneværende år vært mange, mange oppslag om langt på vei unntakstilstander i dette landet. Ingen av oss som sitter i justiskomiteen eller i Stortinget for øvrig, har vært komfortabel med det som har skjedd. Tvert imot. Når politiet står fram og sier: vi må selge båter, vi selger utstyr, vi kan ikke rykke ut – terskelen for å bistå publikum blir altså høyere og høyere – da skal varsellampen gå på hos noen hver av oss. Vi kan ikke og vi skal ikke ha det sånn. Når politidirektør Killengreen sier at vi driver ikke uforsvarlig, men vi driver helt på grensen, da har en av Norges mest lojale embetspersoner vært veldig, veldig tydelig i sitt budskap utad. Det skal vi tenke over. Så kan man selvfølgelig spørre: Er det en problemstilling?

En tid tilbake var det en artikkel om Norges Bank som viste at de faktisk manglet halve kontantbeholdningen sin. Jeg tror det var 27 milliarder kr som var på avveie. Da har vi to muligheter: Enten er det noen som er ganske bratte i nakken i forhold til hodeputa, eller så er det slik at de som bedriver kriminalitet her i landet, har stor tilgang på kapital.

Kanskje er det fristende å bruke et sitat fra Woody Allen. Han har sagt mye bra, han har bl.a. sagt: Jeg tror at forbrytelser lønner seg, det er fin arbeidstid og mange reisedager. Noen vil kanskje si at der bør vel Stortinget kjenne seg igjen. Men det skal jeg la ligge.

Hvorfor er det så viktig med Fremskrittspartiets fokus på kriminalitetsbekjempelse? Jo, det handler om trygghet. Den utryggheten som publikum ute føler, den ønsker vi å bekjempe for enhver pris. Vi ønsker å bekjempe den voldsbruken som skjer ute. Vi ser at skal politiet lykkes med det, har vi behov for å styrke investeringene bl.a. på utstyrsiden. Det er et gjennomgående behov for et løft. Domstolene er vi skjønt enige om vil ha behov for raskere saksbehandling. Vi trenger flere soningsplasser, og ikke minst bør vi styrke de frivillige organisasjonene som bistår der. Redningstjenesten er et annet område hvor vi har mange utfordringer og mye å ta tak i. Det samme gjelder for å fjerne egenandeler, som vi var inne på i stad.

Over til budsjettavtalen: Jeg underslår vel ingenting når jeg gir uttrykk for at vi er godt fornøyd med det resultatet vi sitter igjen med. Jeg vil aller først få lov til å skryte av måten prosessen foregikk på. Jeg synes det har vært stor takhøyde, det har vært åpenhet rundt muligheter og umuligheter innenfor det de forskjellige partiene ønsket seg. Men alt har skjedd på en ryddig og eksemplarisk måte. Det har jeg satt stor pris på, jeg synes det har vært til de grader veldig, veldig bra, og det skal alle som har vært med, ha honnør for, etter mitt skjønn.

Samtidig er det klart hos oss at vi sitter igjen med den formening at det var en tydelig forbedring etter at vi hadde ei hånd på rattet. Tonen var utmerket, herr Marthinsen. Det var, som sagt, et godt, konstruktivt samarbeid, og det var et ganske tydelig fokus på hvor vi ønsket å komme til slutt. Det er også viktig. Politikk handler om å ville ting og å gjøre ting, og det gjorde vi gjennom budsjettforliket. Vi økte satsingen på politiet ytterligere. Vi økte satsingen på domstoler, kriminalomsorgen, Politihøgskolen, Riksadvokaten, Redningstjenesten og offer- og pårørendeomsorgen. Vi gav tilskudd til Stine Sofies Stiftelse, familevoldprosjektet i Vestfold var med, vi har sett på det som går på etterbruk av politimestre – hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk – og vi skal ta tak i gråsoneproblematikk.

Som en oppsummering av de siste punktene ønsker jeg å sette fokus på en annen ting, og det er voldsoffererstatningsloven. Det er sånn at vi tidvis i dette landet har oppslag om saker som jeg ikke tror noen av oss egentlig ønsker å se der, for de viser at vi har et system som ikke fungerer godt nok. Derfor er det viktig at vi nå samles om å utvikle en offer- og pårørendeomsorg.

Jeg må si at jeg blir ganske lei meg når jeg får telefon fra en forelder som har mistet sønnen eller datteren i en kriminell handling, og vedkommende forteller meg om den kampen som må føres mot det offentlige. Da blir jeg ganske lei meg, og jeg blir skuffet, for det som jeg har tillit til, det fungerer altså ikke for enkeltmennesket. Det står i et grelt lys når vi ser statsministeren stå fram og si at Norge på nytt er kåret til verdens beste land å bo i. Det kan godt tenkes at vi er det i gjennomsnitt, men, med all mulig respekt, det er altså noen som treffer en skyggeside som de egentlig skulle ha sluppet å treffe.

Et hovedelement og den utfordring som ligger i det, er å utvikle en god offer- og pårørendeomsorg. Vi har sagt at der mener vi klart at Stine Sofies Stiftelse kan gi gode bidrag. De har flinke folk, og de jobber målrettet. De har vært i inngrep med Stortinget før, og er tydelige i sitt budskap om hva de mener Stortinget bør ta tak i. Dette er altså folk som bygger sine innspill på erfaringer, på til de grader dyrt kjøpte erfaringer – jeg regner med og håper at vi andre aldri kommer opp i en tilsvarende situasjon. Vi skal ha stor respekt for det. Samtidig har vi en forpliktelse til å bistå, for å gjøre hverdagen for mennesker som har vært utsatt for slike ting, bedre og enklere, såfremt det er mulig.

Det samme gjelder familievold. Det er vel den verste voldsutøvelsen man kan tenke seg, når volden skjer innenfor hjemmets fire vegger. Det er tabubelagt, det er kanskje vanskelig å håndtere, og det er terskler. Hva betyr det for familier og samboerskap? Det er også holdninger blant dem i det offentlige som skal inn og gjøre en jobb i ulike sammenhenger, det være seg politifolk eller andre. Er vi gode nok på det? Jeg tror svaret ganske enkelt er nei. Derfor har Fremskrittspartiet og regjeringspartiene nå bevilget 2 mill. kr til et prosjekt i Vestfold i regi av politiet der som skal sette dette i fokus. Så er det slik at erfaringene fra de ulike aktørene som spiller på lag med oss, er bidrag til at vi skal være i stand til å gjøre vår jobb enda bedre. Det er det viktigste her: Andres erfaringer skal bistå oss.

Vi har en del ting å ta tak i, men det skal vi altså gjøre.

Tilbake til politiet: Jeg er ikke i tvil om at med bakgrunn i det som har skjedd i år, har det vært et behov for et vesentlig løft. Det har langt på vei vært unntakstilstander i år, etter mitt skjønn. Og bestandig blir det en diskusjon som går på at en styrking av politiet fører til flere saker, flere blir dømt, flere blir tatt, og vi får nye problemer. Men man kan snu det og si: OK, hvis vi nå legger ned politiet, da fjerner vi kanskje de andre problemene også, men vi fjerner ikke problemene hos dem som blir utsatt for kriminalitet. Så jeg er ganske skeptisk, og jeg vil på det sterkeste advare mot en slik tilnærming. Det er strutsepolitikk, etter mitt skjønn. Man kan definere seg bort fra hva som helst, men virkeligheten er likevel ubehagelig. Målene våre må være at vi skal ha mer synlig politi, fordi det virker forebyggende, og politiet skal ha en lokal nærhet.

En annen hovedutfordring tror jeg er at vi må foreta investeringer innen sektoren som gjør at politiets hverdag blir enklere, bedre og mer effektiv. Det kan vi gjøre gjennom IKT-løsninger, vi kan ha flere sivilt ansatte, og vi bør styrke en del av de spesialfunksjonene man har – én av dem er hundetjenesten, som i alle fall vi mener bør styrkes innenfor det offentlige tjenesteapparatet. Det er viktig at man samtidig fokuserer på en likebehandling innen kriminalomsorgen, Tollvesenet og politiet, for den saks skyld. Det vil også bli tatt tak i.

Oslo-politiet er fremmet av noen her som en budsjettvinner. Samtidig har Oslo-politiet helt klart spesielle utfordringer. Som en hjørnesteinsbedrift – for å bruke et slikt begrep – har de det vesentlige av den tunge kriminaliteten, og de har en del spesialfunksjoner. Derfor er de også et eget kapittel på statsbudsjettet. Jeg håper at den satsingen som nå gjøres, fører til at man bl.a. styrker spesialseksjonene for bombehundtjeneste og livvakt/eskorte. De som jobber der, har noen tøffe hverdager, og de jobber mye, har jeg inntrykk av. Hvis vi nå kan være med og ta ansvar gjennom et løft, vil vi tjene på det, ikke minst av hensyn til dem de skal bistå, og av hensyn til vårt ansikt utad som en ansvarlig nasjon.

Når det gjelder politihelikopteret, er det i alle fall noen av oss som er veldig opptatt av at det må bli plassert nær sentrum.

Så til kriminalomsorgen: På tross av at enkelte har kritisert oss for at det ikke var prioritert, har vi altså funnet rom for en styrking. Den kan man selvfølgelig si er for dårlig, og det kan godt hende at det aldri blir godt nok, men vi fikk altså til et løft på tross av at det ikke var prioritert i starten. Jeg er godt fornøyd med det. Og styrkingen av varetektsplasser sentralt på Østlandet vil avhjelpe der hovedproblemene er. Så fra vår side har det vært en til de grader bevisst handling. Vi fikk også rom for en sikkerhetspakke. Den kunne selvfølgelig også ha vært større. Men vi har altså tatt tak i en del ting som andre partier har beskyldt oss for ikke å ta tak i.

Jeg benytter selvfølgelig også sjansen til å nevne at vi har styrket Stiftelsen Livet Etter Soning. Vi i Fremskrittspartiet blir beskyldt for å tenke ganske svart/hvitt: Få tak i de kriminelle, lås dem inn og kast nøkkelen. Jeg synes at hvis man ser på det vi får til her, er det en ganske stor bredde i en del ting. Og jeg er veldig stolt av å få være med på å øke bevilgningen til Stiftelsen Livet Etter Soning. Fremskrittspartiet var det partiet som fikk til det første løftet, under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2002, hvis jeg ikke husker feil. Nå gir vi dem et nytt løft.

Domstolene har behov for et løft. De vil få det gjennom budsjettavtalen. Bergen og Oslo har hovedutfordringene, og styrkingen bør komme der. Samtidig må vi rette søkelyset mot tilrettelegging for funksjonshemmede.

Vi har også en annen utfordring som jeg tror vi skal være veldig bevisst, og det er sikkerheten til de ansatte og dem som er i norske domstoler. Vi ser at hverdagskriminaliteten i en del miljøer er rimelig tøff, vi ser at truslene kan øke på, og derfor mener vi at vi også må sette i fokus sikkerheten til de ansatte og dem som oppholder seg i norske domstoler. Det er noe som vi ikke har råd til å la være å rette søkelyset mot.

Redningstjenesten er også et av Fremskrittspartiets hjertebarn. Det var en stor redningsaksjon i går. Jeg tar sjansen på å nevne at det faktisk var et privat selskap som plukket opp dem som lå i sjøen. Selv om enkelte representanter i denne salen sa under behandlingen av en sak om redningshelikoptertjenesten den 16. mai 2002 at man ikke ville bli reddet av et privat selskap fordi man da må ta med seg Visa-kortet, er det altså et faktum at de som ble reddet i går, ble reddet av et privat selskap. Det det offentlige gjorde, var å hente de to som var døde og lå i sjøen. Det må være et dårlig alternativ, selv for Arbeiderpartiet, etter mitt skjønn. Men jeg registrerer at Arbeiderpartiet sier én ting og gjør en helt annen ting. Men det er jo ikke noen overraskelse, det er noe man blir vant til etter hvert.

Jeg tar opp vårt forslag i saken.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [11:06:56]: Hvis det virkelig er et parti som sier én ting og gjør noe annet, må det jo være Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet gir uttrykk for at de har en sterk sosial samvittighet, og at de er den lille manns forsvarer. Men vi var for to år siden enige om at det koster en formue å bringe saker inn for rettsapparatet, og at vi har et stort udekket rettshjelpsbehov. Vi vet også at de som har det største behovet for sosiale ytelser, er de som minst kjenner sine rettigheter. Da kommer vi igjen inn på spørsmålet om egenandeler på fri rettshjelp, som vi vet er en sperre for at man kan gjøre noe for å få sin rett. Det var vi enige om for litt over to år siden. Men nå ser vi at Fremskrittspartiet går sammen med regjeringspartiene og gjeninnfører egenandelene på fri rettshjelp, og det ser ut som de føler seg bekvemme med det. Jeg er ganske skuffet over at Fremskrittspartiet ikke innser at dette er en viktig del av fattigdomsbekjempelsen. Når man igjen innfører egenandeler på fri rettshjelp, setter det en sperre i forhold til dem som har minst, når det gjelder deres muligheter til å benytte seg av ordningen med fri rettshjelp.

Jeg vil spørre Fremskrittspartiet: Føler de seg bekvemme med det selskapet de nå er i?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:08:16]: Det var en god replikk. Hadde dette ikke vært en del av budsjettavtalen, ville jeg spurt om akkurat det samme.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:08:43]: Først har jeg lyst til å berømme Fremskrittspartiet for den avtalen som de klarte å få i havn, for der er det mye bra, og veldig mye som SV støtter, bl.a. i forhold til offer- og pårørendeomsorg, Barnas Hus, voldsbehandlingstiltak samt støtte til Stine Sofies Stiftelse og Stiftelsen Livet Etter Soning – og faktisk også mye annet.

Men Fremskrittspartiet går inn for dramatiske kutt i alkoholavgiftene, og dette er viktig for oss. Samtidig påberoper Fremskrittspartiet seg å være det partiet som tar kriminaliteten mest på alvor, og det mener vi ikke henger på greip.

I Finland satte man ned avgiften med 40 pst. i vår, og resultatet er ifølge alkoholforskningsinstituttet STAKES og politiet i Finland som følger:

• 20 pst. økning i alkoholforbruket

• ca. 600 flere alkoholrelaterte dødsfall pr. år

• 25 pst. økning i fyllekjøring

• 20 pst. økning i antall voldtekter

• 20 pst. økning i alkoholrelatert vold

• 35 pst. økning i pågangen til rusomsorgen i Helsinki

Jeg spør: Er Fremskrittspartiet enig i at folk drikker mer hvis prisene senkes? Og: Vil Fremskrittspartiet likevel gå inn for en politikk som etter alle solemerker vil bidra til økt kriminalitet, flere ødelagte liv og flere dødsfall?

Presidenten: Presidenten må vel etter hvert venne seg til at med unge representanter følger det en del nye ord og uttrykk, som at politikk «ikke henger på greip», o.l. Vi får kanskje bare venne oss til at det blir en del av hverdagen hos oss også.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:10]:Kan jeg bli oppfattet som ung nå?

Presidenten: Nei.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:15]: Takk, da kan jeg gå videre.

Jeg takker for utfordringen og rosen fra SV.

Jeg tror hovedproblemet i forhold til rus ikke er bruk, men misbruk. Det er vel slik at man kan gjøre mange ting, men det er misbruket som er farlig.

Selv for justiskomiteen når den er ute og farter, eller møtes, er det slik at alkohol nytes uten at det fører til noen særlige negative reaksjoner av den grunn – så lenge alt skjer med måtehold. Det er misbruket som er farlig. Så jeg går ut fra at svaret er: Det er avhengig av hvordan den enkelte forholder seg til det man benytter seg av, uansett hva det måtte være.

Knut Storberget (A) [11:11:08]: Jeg antar at også for Fremskrittspartiet – bak all humor og bak alle formuleringer – er det viktig at det vi nå vedtar i Stortinget, faktisk skal ha effekt i forhold til kriminalitetsbekjempelse.

Det er altså slik at vi står overfor det at vi i fjor avsa rekordartet mange straffereaksjoner i Norge, over 200 000. Samtidig vet vi at vi har en kriminalomsorg som bidrar til at de som kommer ut av fengselsportene, begår ny kriminalitet – over 50 pst. av dem begår ny kriminalitet. Fremskrittspartiets løsning på dette er altså at man ikke har en eneste krone til økt drift, når man har anledning til å forhandle fram økte driftsmidler til justissektoren – ikke én krone for å gjøre noe med gjengangerproblemet.

Ser Fremskrittspartiet utfordringen i forhold til kriminalomsorg og det å forhindre den økningen, og for så vidt det omfanget, av gjengangere vi nå ser?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:12:18]: Det er klart jeg ser utfordringen.

Representanten Storberget tar opp noe som er viktig. Samtidig tør jeg gjøre ham oppmerksom på at for inneværende år er det altså et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som har ført til en styrking på 10 mill. kr, hvis jeg ikke husker feil. Og selv om vi ikke har prioritert det, er vi tre ganger så gode som Arbeiderpartiet når det gjelder neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:13:00]: SVs hovedprioritering i justisbudsjettet er, i år som i fjor og i forfjor, kriminalomsorgen. Grunnen er, i år som i fjor og i forfjor, at kriminalomsorgen er det desidert svakeste leddet i straffesakskjeden.

SV mener at denne regjeringa har ført en skandaløs politikk for kriminalomsorgen. Vi frykter at resultatet av stappfulle celler – på fint kalt «høyt belegg» – dubleringer, midlertidige plasser og færre ansatte til å passe på og jobbe med de innsatte vil gi flere svingdørsfanger, dårligere sikkerhet, høyere sykefravær og mer bruk av straff som disiplineringsmetode inne i fengslene. I tillegg står, som vi vet, nesten 2 000 straffedømte i kø, noe som fører til at straffen mister mye av sin effekt. At mange som har gått ute og ventet i måneder og år, settes på lukket anstalt, er ikke alltid så godt å forstå. Ansatte ved Ringerike fengsel kan fortelle om straffedømte som selv møter opp til soning, unge mennesker og førstegangssonere, som åpenbart ikke vil komme ut igjen på den andre sida med bedre odds enn de hadde da de kom.

Da jeg besøkte Ringerike fengsel tidligere i år, fortalte en av fangene der – han kan vel karakteriseres som mer eller mindre profesjonell og temmelig kynisk, vil jeg si – hvordan han ved første gangs innsettelse ble plassert på Ullersmo, sammen med langt mer hardbarka kriminelle enn han sjøl hadde rukket å bli. Da han ble sluppet ut igjen, hadde han en tjukk adressebok og mange nye planer, men ingen framtidsplan. Nå satt han altså på Ringerike, men han mente at mye kunne vært gjort annerledes for å få ham inn på en smalere sti.

De som ranet NOKAS i Stavanger og drepte en høyt ansett politimann, startet sannsynligvis med langt mindre alvorlig kriminalitet. Fengslenes store ulempe er at de fungerer som nettverksbyggere mellom folk vi helst vil ikke skal knytte tette bånd, i tillegg til at en kriminell kultur får ytterligere næring.

Hvorfor diskuterer vi ikke oftere hvilke alternative muligheter vi har? Hvorfor er svaret nesten automatisk «lukkede plasser», uten at vi har sett nærmere på om dette er det som størstedelen av fangene faktisk trenger for å bryte med en kriminell livsstil? Det er jo dette som er målet, eller hva?

Fafos rapport, Levekår blant innsatte, av Friestad og Skog Hansen, ble utgitt tidligere i år og gir oss verdifull informasjon både om hvordan samfunnet kan forebygge kriminalitet langt mer effektivt enn vi gjør i dag, og om hvordan vi skal klare å reintegrere dem som sitter inne. Fafo-rapporten viser at innsatte i norske fengsler preges av et mangfold av alvorlige problemer, som problemer i oppveksten, manglende utdanning, rus- og helseproblemer, arbeidsledighet og fattigdom. Rapportens hovedkonklusjon er at innsattes levekårssituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårsproblemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder. Opphopningen av levekårsproblemer henger sammen med innsattes oppvekstforhold: jo flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen. Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppa. Dette sier forfatterne.

SV mener at det er mangel på prinsipiell tenking i kriminalpolitikken. Vi har lenge etterlyst en plan over hvor mange fengselsplasser det vil være behov for i et tiårsperspektiv, og ikke minst hva slags plasser dette bør være, sånn at vi kan ta en skikkelig diskusjon om straffens innhold. Vi etterlyser en bemanningsplan i kriminalomsorgen og i friomsorgen, bl.a. fordi vi ser at det er mangel på ansatte.

SV er bekymret for at den ensidige diskusjonen om soningskøene og det påfølgende presset på å ta inn flest mulig til soning flytter fokuset vekk fra spørsmålet om straffens innhold. For hva hjelper det med fengselsstraff, når færre blir fulgt opp mens de soner? Hva hjelper det med fengselsstraff, når det samtidig kuttes i skole- og bibliotekstilbud? Vi vet jo at lese- og skrivevansker er utbredt, og at utdanningsmønsteret blant innsatte er omtrent det motsatte av det som preger befolkningen for øvrig. Hva hjelper det rusmiddelavhengige fanger at svaret på deres avhengighet i hovedsak er flere urinprøver og flere narkohunder, uten at det gis noe tilbud om hjelp? Det hjelper samfunnet i den perioden de er «ute av sirkulasjon», som det heter, hvis man vil gjøre dette mindre til et spørsmål om mennesker, men det hjelper fint lite hvis det er et mål at kriminaliteten ikke skal gjenta seg og kanskje til og med bli grovere.

SV er opptatt av hvor mange som får sone straffen sin etter straffegjennomføringsloven § 12. Og ser vi nærmere etter, ser vi at antallet innsatte som fikk denne type institusjonssoning, var 430 i 1996, mens bare 233 menn og 13 kvinner fikk sone på denne måten i 2003 – altså en nedgang. Ambisjonsnivået for inneværende år er heller ikke mye å skryte av, faktisk er målet færre soningsdøgn i institusjon i år enn det var totalt i fjor. På bakgrunn av den kunnskapen vi nå har, at minst seks av ti innsatte har alvorlige rusproblemer, er det uforståelig at det ikke gjøres mer for denne gruppa.

Jeg har lest en søknad fra Kriminalomsorgen region øst om å etablere et dagsenter og en poliklinikk for innsatte med rusmiddelavhengighet. Jeg håper virkelig at forslaget blir vurdert seriøst. I søknaden går det fram at i region øst, hvor man er så privilegert at man har 20 ekstra behandlingsplasser som en følge av Stifinner’n, nås om lag 12 pst. av de rusavhengige fangene av et rehabiliterings- og behandlingstilbud i Kriminalomsorgens regi. Og da er rusprogram, som altså ikke kan kalles et behandlingstilbud, inkludert i tallet. Regionen konkluderer med følgende: «Totalt kan vi kun tilby en brøkdel av våre innsatte et adekvat behandlingstilbud.» SV mener at virkeligheten burde sett motsatt ut: Alle rusmiddelavhengige fanger burde tilbys behandling fra første dag. Disse menneskene er jo egentlig servert på et sølvfat. Tenk hvis behandlingsapparatet hadde servert tilbudet sitt på det samme sølvfatet! I stedet lar vi sjansen gå fra oss. Jeg vet at det kanskje skal opprettes en narkodomstol, noe vi ennå ikke har diskutert ferdig i SV. Personlig er jeg positiv, men skeptisk, fordi jeg frykter at det ikke vil bli bevilget nok penger, og at vi dermed ender opp med en ordning som gjør alle skuffet. Vi må få et tilbud som er tilpasset individuelle behov, der ettervernet er på plass, og der man ikke skyver vekk dem som i dag står frivillig i kø for å bli lagt inn.

SV vil dessuten utvide Stifinner n, fordi dette er et veldig godt tilbud. Jeg hospiterte der i sommer, og det var helt utrolig å se hvordan de som soner der konfronterer hverandre, oppmuntrer hverandre og støtter hverandre. Det som i den ordinære anstalten og ute i samfunnet ble kalt for tysting, kalles her kameratstøtte. Her er de ansatte tett på dem hele tida, de kjenner alle som oppholder seg der. I forkant og etterkant av permisjoner er det samlinger, diskusjoner og konfrontasjoner. Og det er beintøft å sitte der. Rusing på perm medfører ikke automatisk at man kastes ut, men er motivasjonen borte, eller folk ikke gidder å gi av seg sjøl, så må man ut. SV har stor tro på et sånt opplegg, fordi det handler om voksenopplæring, ansvarliggjøring og nettverksbygging. Men det handler også om å bli sett, å få prøvd evnene sine og å få tillit. Dessuten handler det om et samarbeid mellom kriminalomsorgen og rusomsorgen. Sist, men ikke minst, så er de forbilder, fordi ingen løslates uten at det står et tilbud og venter på dem utenfor murene.

SV prioriterer i år, som i fjor og i forfjor, utvikling av en verdig offer- og pårørendeomsorg. Ingen ville noen gang finne på å starte et prosjekt eller nedsette et utvalg for å vurdere om et menneske skulle få hjelp til å fikse et brukket bein eller en defekt lunge. Ofre for vold og seksuelle overgrep må derimot finne seg i at tiltak som kunne hjelpe dem, ikke fins på deres hjemsted, f.eks. voldtektsmottak, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, at tiltaket er midlertidig, som f.eks. Alternativ til Vold, eller at de er nedleggings- og stengningstruet, som f.eks. incest- og krisesentre. De må ofte selv finne ut hvilke rettigheter de har, og de opplever ofte at de må kjempe for å få dem. SV vil at Kvinnevoldsutvalget skal følges opp i sin helhet, og at voldsoffererstatningsloven skal endres. Vi foreslår penger til å opprette en døgnåpen, gratis krisetelefon, flere rådgivningskontor for kriminalitetsofre, øremerking av ressurser til familievoldskoordinatorer, investering i avhørsutstyr samt tilskudd til krise- og incestsentre, bare for å nevne noe. I tillegg foreslår vi økte ressurser til de frivillige organisasjonene som jobber med kriminalitetsofre, og vi har foreslått opprettelse av Barnas Hus og krisesentre for barn.

Jeg vil si litt om politiet til slutt. Ranet av NOKAS i Stavanger endte i et tragisk drap på en vel ansett politimann og ble etterfulgt av flere episoder som involverer kriminelle med lang fartstid og etablerte nettverk, sannsynligvis med forgreininger ut av Norge. Det ble utarbeidet en meget interessant rapport i etterkant av dette ranet, med flere anbefalinger, deriblant at arbeidet med nytt nasjonalt etterretningssystem skal framskyndes, og at etaten skal prioritere to til tre kriminelle nettverk som skal bekjempes. Ett av disse bør være det organiserte ransmiljøet. I tillegg ble det gitt flere anbefalinger på utstyrssida og om avlyttingssikkert samband.

SV er opptatt av at organiserte miljøer skal splittes opp og ikke få fotfeste i Norge. Vi mener det er viktig å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppen. Vi vil at fengslene skal settes i stand til å ta ansvaret sitt, og vi er opptatt av at det inndras midler som er ervervet ved kriminalitet. Adgangen til omvendt bevisbyrde er viktig her. Det er ikke tvil om at inndragelse for denne typen profesjonelle kriminelle svir mer enn noen år bak murene.

Et annet eksempel på profesjonell kriminalitet jeg vil trekke fram, er den som angår kvinner spesielt. Trafficking, eller handel med kvinner og barn i prostitusjonsøyemed, er en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, og Norge har et stort ansvar som mottakerland og som et land med innbyggere som både tjener penger på disse menneskenes skjebne og utnytter dem seksuelt. Dette ansvaret mener vi i SV at Norge burde tatt langt mer alvorlig enn vi faktisk gjør.

For det første mener vi det er uholdbart at innvandringspolitiske hensyn tydeligvis er satt i førersetet, noe som har ført til at politiet har fengslet og bortvist kvinner som vi egentlig burde tatt godt vare på. Ekstra grotesk mener vi det blir når vi får eksempler på saker der kvinner har fått fengselsstraff fordi de hadde falske papirer, mens bakmennene går fri. SV mener at dette er et bevis på at Norge er mer opptatt av å sende et varselssignal til illegale innvandrere enn å ivareta kvinnenes rettigheter og beskyttelsesbehov. Tilbudet om en refleksjonsperiode har åpenbart ikke appellert, og det er kanskje på tide å spørre seg hvorfor. SV mener at disse kvinnene bør tilbys midlertidig opphold uten vilkår, sånn at tryggheten kommer på plass helt fra starten av. Dette har OSSE anbefalt. Det er alvorlig at oppfatningen disse kvinnene sitter igjen med, er at politiet i Norge ikke vil hjelpe dem, tvert imot. Vi mener at det i tillegg må opprettes en prostitusjons- og hallikgruppe, tilsvarende den Oslo-politiet hadde inntil 1991. Denne gruppa gjorde et meget viktig arbeid og oppnådde en tillit hos aktørene i prostitusjonsmiljøene som det er urealistisk å tro at man oppnår når ansvaret i politiet er spredt.

SV er også veldig opptatt av at Norge må bli tøffere med menn som bruker vold mot kvinner, såkalt familievold, og at midler til familievoldskoordinatorer må øremerkes fram til dette er blitt en etablert ordning. Vi mener at det må slås hardt ned på rasistisk kriminalitet og på hvitsnippkriminalitet. I dag er det altfor mange som bruker sin maktposisjon, enten denne er kjønnsbasert, klassebasert eller etnisk basert, uten at det får konsekvenser. Dette vil vi arbeide for å forandre på, og vi vil fortsette å foreslå tiltak som vil bøte på dette. Vi vil ha et politi som samarbeider tett med andre som jobber med barn og ungdom lokalt, sånn som bl.a. Stovner og Manglerud politistasjoner gjør. Vi vil at kommunene skal ha plikt til å tenke kriminalitetsforebygging når de driver arealplanlegging, og at langt flere kommuner tilknyttes SLT – Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak. Vi vil ha et politi som fortsetter å utvikle og ta i bruk metoden Problemorientert politiarbeid, et politi som brukes mer aktivt som rådgiver av lokale myndigheter.

SV mener at god forebygging må være utgangspunktet for all kriminalpolitikk. Da er det viktig å vite hva det er som skaper kriminalitet. Det fins ikke noe entydig svar på dette, men Fafo-rapporten gir i alle fall mange viktige indikasjoner, og SV har god politikk for å møte disse utfordringene. Vi frykter at kutt i kommuneøkonomien, problemene i rusomsorgen, lange køer i psykiatrien, større klasseforskjeller, kutt i skolen og tøffere krav til vellykkethet i samfunnet vil gjøre Norge mer brutalt. Barn og unge opplever dette mange steder i dag. Et godt utgangspunkt kunne ha vært å satse på en skole som først og fremst har til oppgave å finne fram til ressursene hos hvert enkelt barn, i stedet for å lete etter feil og mangler. Vi snakker stadig vekk om problembarn og problemungdom. Men hvor ofte spør vi om det er noe galt med samfunnet rundt? Jeg tror at mye av problematferden skyldes et legitimt opprør mot strukturer som ikke passer ungdommenes behov, problemer hjemme som ingen har spurt om, eller at evnene deres ikke blir verdsatt og sett.

Jeg avslutter der og tar opp SVs forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:26:36]: Arbeiderpartiet er enig med Sosialistisk Venstreparti når det gjelder spørsmålet om utfordringer i kriminalomsorgen. Vi er også glad for at for så vidt alle partier i justiskomiteen har gitt uttrykk for at man må satse på alternative reaksjoner.

Derimot har vi lagt merke til at SV i sin merknad vedrørende «drug court» stiller en del betingelser som vi langt på vei støtter, men det er én betingelse som jeg vil spørre om spesielt, og det gjelder frivillighet, at det skal være frivillig. Hva ligger det i dette? Er det ikke slik at det faktisk ville være bedre for en med rusproblemer å bli sluset inn i rehabiliteringsapparatet mot sin vilje enn mot sin vilje å bli sluset inn i en eller annen celle i Oslo fengsel?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:27:40]: Hvis det hadde vært så enkelt som representanten Storberget her framstilte det som, hadde svaret selvfølgelig vært ja.

Personlig tror jeg at tvang kan fungere til en viss grad, i hvert fall i en startfase. Men å få andre til å forandre seg mot sin vilje er det bl.a. mange kvinner som smertelig har erfart ikke fungerer, heller ikke i et forhold.

Det er vanskelig å skulle starte en behandling av mennesker som er helt uvillige. Det vi frykter, er at befolkningen får forhåpninger til «drug court» som ikke kan la seg innfri, rett og slett fordi man får dårlige resultater. Det er det ene. Det andre er at man i behandlingsapparatet risikerer å få en masse mennesker inn som ikke er villige, og som dermed ødelegger for de andre, som er der fordi de er motiverte. Vi tror at vi er nødt til å starte motivasjonen på en annen måte, f.eks. ved å ta i bruk § 12-soning i langt større grad. Det betyr jo at man først kommer i fengsel, og så skal man ha et tilbud om å kunne sone ferdig straffen i institusjon. Vi mener at alle burde få det tilbudet.

Ingjerd Schou (H) [11:28:57]: Representanten Thorkildsen har lov til å prøve seg, men det blir feil. Regjeringen har prioritert kriminalomsorgen i tre år. Det er 33 pst. økning i budsjettene. Det er 350 nye fengselsplasser, og det er en dramatisk økning innenfor samfunnsstraffen.

Når Sosialistisk Venstreparti prioriterer 72 mill. kr mer til kriminalomsorgen og gir en levende beskrivelse av hvordan fengselsinnsattes situasjon er med hensyn til helse, rus, psykiatri og utdanningsnivå, må jeg si at det prinsipielt er lite konsistent når SV med disse 72 mill. kr ikke setter av noe til undervisning innenfor kriminalomsorgen, ikke prioriterer noe til psykiatri spesielt, eller til rus. Det Sosialistisk Venstreparti gjør, er å være opptatt av å gi penger til Stifinner’n, sommerens siste arbeidsplass. Man er opptatt av soning utenfor fengslet. Man er opptatt av mannskap og sikkerhetstiltak, særlig i forhold til tunge kriminelle, som er vel og bra. Og man er opptatt av å gi penger til frivillige organisasjoner som Alternativ til Vold, NOAS og andre. SV beskylder andre for ikke å gjøre noe, mens det derimot er SV som ikke prioriterer når man har sjansen.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:24]: Jeg vil gjerne takke for det spørsmålet, for da får jeg muligheten til å redegjøre mer utførlig for hva det er vi har prioritert.

I vårt alternative statsbudsjett prioriterte vi 175 mill. kr ekstra til Kriminalomsorgen og 20 mill. kr mer til domstolene, i tillegg til 30 mill. kr mer til frivillige organisasjoner og tiltak som skulle gå til voldsofre osv. I vårt samarbeid med Arbeiderpartiet, hvor vi forholder oss til den ramma som er lagt av noen andre enn oss, prioriterer vi 72 mill. kr ekstra til Kriminalomsorgen på drift og 66 mill. kr mer til investeringer. I tillegg, hvis vi ser på de komiteene som har felt som toucher innpå justissektoren, prioriterer vi 25 mill. kr ekstra til fengselsundervisning, 5 mill. kr ekstra til fengselsbibliotek og 10 mill. kr ekstra til helsevesenet med fokus på psykiatri.

Så det var nok feil!

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

André Kvakkestad (FrP) [11:31:20]: Representanten Thorkildsen viste til at fengslet er et sted der det knyttes kontakter som en ikke nødvendigvis finner ønskelige. Dette er et meget relevant poeng. Når en ser at den organiserte kriminaliteten blir mer og mer internasjonal, vil det vel, slik jeg forstår SV, også oppfattes som uheldig at norske kriminelle knytter sterke og tette kontakter med utenlandske kriminelle personer. Er det slik at SV ser dette poenget og sånn sett vil støtte at kriminelle utlendinger som skal utvises umiddelbart etter soning, soner i egne anstalter, eller eventuelt om mulig soner i utlandet?

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:32:34]: Det er helt klart et poeng. Jeg vet at Regjeringa har jobbet med å prøve å få etablert avtaler, sånn at man kan få utenlandske kriminelle som skal ut, til å sone i sitt hjemland. Det som er viktig for oss, er at man ikke skal bryte menneskerettighetene til det mennesket i utlandet. Det er et viktig prinsipp uansett, sjøl om det i noen sammenhenger kan være vanskelig å svelge.

Det vi også er veldig opptatt av, er at utvisningsvedtak må komme som en del av dommen, sånn at ikke folk blir sittende i fengslet og vente på at man skal få et utvisningsvedtak kanskje flere år etter at man har kommet inn til soning. Det er veldig belastende for dem som skal jobbe med den enkelte innsatte. Det er belastende for den innsattes familie, ikke minst. Og det er belastende for den innsatte sjøl, som ikke vet noen ting om framtida si. Sånn sett er det vanskeligere også å få jobbet med endring i forhold til den personen.

Men vi ser helt klart poenget, ja.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:34:04]: Stortinget vedtar i dag et særdeles godt justisbudsjett for 2005. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått budsjettforlik som sikrer helhet i justissektoren. Budsjettet viser den viktige sammenhengen mellom politiets kamp mot kriminalitet, domstolenes arbeid og Kriminalomsorgens rolle for straffedømte.

Vi øker politiets budsjett med 465 mill. kr neste år. Dersom man trekker ut beløpet som skal dekke pris- og lønnsvekst, blir bevilgningene til politiet økt med 331 mill. kr i 2005. Dette gir et aktivt og synlig politi. Resultatet er økt trygghet for folk i Norge.

Økte ressurser til politiet skal ikke gå til lønnsøkninger. Hensikten med bevilgningsøkningen er å få flere polititjenester. Det er f.eks. behov for økt innsats mot organisert kriminalitet og alvorlig økonomisk kriminalitet, mot voldsforbrytelser og narkotikaomsetning, og ikke minst er det nødvendig med større vekt på forebyggende politiarbeid. Jeg forventer at landets politiledere lojalt følger opp denne målsettingen.

Politiets innsats mot terror styrkes bl.a. gjennom midler til fem nye bombehunder ved Oslo politidistrikt. Vi stimulerer til mer bruk av problemorientert politiarbeid ved å avsette 0,5 mill. kr til et prosjekt i Buskerud politidistrikt. Vestfold politidistrikt får 2 mill. kr til gjennomføring av et familievoldsprosjekt. Og Sør-Trøndelag politidistrikt får 0,5 mill. kr til å utvikle bedrede samarbeidsrutiner mellom politi, psykiatri og hjelpeapparatet for øvrig.

Stortinget legger nå til rette for at politiets arbeid blir i samsvar med de forventninger som samfunnet har. Når politiet blir bedre rustet i kampen mot kriminalitet, får domstolene også flere saker å behandle. Det er behov for å redusere saksbehandlingstiden i domstolene. Det er en kjensgjerning at straff serveres best varm.

Domstolenes driftsbudsjett styrkes derfor totalt sett med 35 mill. kr neste år. Vi ønsker ikke at domstolene skal bli en flaskehals i straffesakskjeden.

Kriminalomsorgens budsjett har økt med 33,9 pst. fra 2001 til 2005. Det er en meget betydelig budsjettøkning. Vi må like fullt erkjenne at det fortsatt eksisterer et behov for flere fengselsplasser, særlig på Østlandet.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har derfor blitt enige om å prioritere bygging av 29 nye soningsplasser neste år. Det etableres modulbygg ved Indre Østfold Fengsel, og politiarrestceller ved Drammen fengsel bygges om til lukkede fengselsplasser. Vi bevilger også 5 mill. kr til sikkerhetstiltak i fengslene.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg understreke at vi ser behovet for ytterligere permanent kapasitetsutvidelse i Kriminalomsorgen. Jeg vil særlig framheve behovet for bygging av nytt fengsel i Halden. Det er viktig at dette prioriteres i framtidige budsjetter.

Justispolitikken har ofte et for ensidig fokus på lovbryteren. Den kriminelle skal avsløres, dømmes og straffes, og klarer vi dette, er ofte inntrykket at jobben er gjort. Men det finnes også en tredjepart i dette bilde: ofrene og deres pårørende. Disse vies ofte liten oppmerksomhet, men i dette budsjettet tar vi hensyn til det.

Det er også viktig for Kristelig Folkeparti å stimulere det viktige arbeidet som gjøres i Stine Sofies Stiftelse for å utvikle en helhetlig og koordinert offer- og pårørendeomsorg innen justissektoren. Vi har derfor gjennom avtalen med Fremskrittspartiet bevilget 1 mill. kr ekstra til deres arbeid neste år.

Representanten Thorkildsen forteller i Dagsavisen den 30. november i år at SV har fremmet forslag i Stortinget om å opprette et Barnas Hus – et sted hvor kriserammede barn og deres familier kan få et helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud. Nei, SV har fremmet forslag om en ny avhørsmodell for barn. Det er Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet som i budsjettforliket har blitt enige om å opprette et Barnas Hus i Norge. Dette vedtas i Stortinget i dag.

Barnas Hus skal gi trygghet under avhør, tilby oppfølgende behandling av barnet og gi de foresatte veiledning i en vanskelig situasjon. SV har fremmet forslag om en forbedret praksis for avhør av barn – det er noe annet og langt mindre. Jeg kunne valgt å polemisere i forhold til representanten Thorkildsen, men lar det være. Det mest fornuftige er kanskje kun å konstatere at hun synes vårt forslag og vår beslutning er så god at hun også vil sole seg i glansen av vedtaket. Gjennom etableringen av Barnas Hus vil barns rettsstilling styrkes, samtidig som man tilrettelegger for behandling av negative opplevelser. Det er en seier for barna i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Helen Rui (A) [11:39:28]: For ikke så veldig lenge siden vedtok flertallet i denne sal å ta vekk egenandelene på fri rettshjelp. Ved en foregående replikk til Ellingsen valgte han ikke å svare på spørsmålet fra representanten Gjul. Jeg ønsker derfor å spørre representanten Marthinsen, for oss som ikke kan forstå det: Hvorfor var det så veldig nødvendig å gjeninnføre egenandel på fri rettshjelp, og – når man får en avtale som gir mer penger på dette budsjettet – å greie å trumfe det igjennom i avtalen? Kan man forklare oss som ikke forstår det, hvordan dette henger sammen med at denne regjering sier at den vil hjelpe de fattigste i Norge? For det var jo nettopp de fattigste fjerningen av egenandelen var til hjelp for. Jeg vil gjerne ha en forklaring på dette.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:40:44]: Det er klart at representanten Rui trykker på et noe ømt punkt for Kristelig Folkeparti når hun peker på disse tingene. Det er ikke på de områdene vi har våre største ønsker om inntekter til staten for å dekke andre utgifter. Men som en statsminister som vi kjenner fra dette hus sa en gang, alt henger sammen med alt, også i et budsjett, og det er i en slik sammenheng de ulike postene settes sammen, for så til slutt å utgjøre den helheten som blir resultatet. For Kristelig Folkeparti er det helt opplagt et poeng, slik som representanten Rui understreket, å ha en politikk som tar hensyn til de fattigste, og som vil hjelpe dem ut av deres vanskelige situasjon. Vi vil også forsøke å gjøre det i framtiden.

André Kvakkestad (FrP) [11:42:06]: Marthinsen var, etter hva jeg kunne forstå, strålende fornøyd med resultatet av budsjettforhandlingene og avtalen, og det gleder meg også at han på en slik god måte kunne vise til hvilke positive tiltak man har fått rom til nettopp på grunn av samarbeidet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Jeg undres da på om det er slik at Marthinsen ser at forhandlingene og resultatet man oppnår med Fremskrittspartiet, er så positive at han mener at man bør fortsette å satse på Fremskrittspartiet som samarbeidspartner.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:43:03]: Det er ingen grunn til å legge skjul på at det har vært – som også representantene Ellingsen og Helleland har sagt tidligere i dag, og jeg regner med at også justisministeren, når hans tid er inne til å bestige talerstolen, vil bekrefte det – et utmerket samarbeid i justiskomiteen mellom de partier som nå er nevnt, med tanke på å komme fram til en enighet om dette budsjettet. Jeg vil si at i de sju årene jeg har sittet på Stortinget, tror jeg kanskje dette har vært, skal vi si, den hyggeligste og den enkleste måten å komme fram til løsninger på, fordi man var så enige om de tingene man ønsket å satse på, og det var inspirerende. For Kristelig Folkeparti er det alltid viktig å kunne samarbeide med andre partier. Vi vil også i framtiden ta sikte på at vi kan samtale og samarbeide positivt med alle partier på Stortinget.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:44:27]: For SV er det viktigste at vi faktisk får gjennomslag for et Barnas Hus. Det er det som betyr noe. Men jeg kan ikke sitte stille og høre på at representanten Marthinsen i beste fall sprer usannheter om hva det er vi har foreslått. I vårt forslag, som han åpenbart ikke kan ha lest, står det bl.a. noe om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for et Barnas Hus. Der går det ikke bare fram at dette skal være en ny avhørsmodell, men at man også skal ha et terapeutisk og behandlingsmessig tilbud tilknyttet Barnas Hus. Så spørsmålet blir da om saksordføreren er for lat til i det hele tatt å ha lest dette forslaget, eller om det er slik at man sprer usannheter i Stortinget?

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:45:27]: Jeg tror jeg fortsatt skal la være å polemisere mot representanten Thorkildsen, og overlate latskapen og eventuelt andre beskrivelser til utsagnets egen mor.

For Kristelig Folkeparti, for Høyre, for Venstre og for Fremskrittspartiet har det i denne forhandlingen vært viktig å snakke sammen om det som har vært en fortsettelse av det som begynte som et Barne-Kripos. I den forbindelse er forslaget om å se på et mulig pilotprosjekt for et Barnas Hus trukket inn. Justisministeren har vært på Island og sett dette, og kjente til hva dette var, og vi har drøftet disse tingene. I det samarbeidet som skjedde under budsjettforhandlingene, ble dette resultatet.

Jeg akter ikke å føye til noe annet, som vil kunne forstås som en polemisk uttalelse til replikanten.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

Marit Arnstad (Sp) [11:46:52]: Senterpartiet er ikke representert i justiskomiteen, og jeg skal begrense meg til å kommentere et par punkter i budsjettinnstillingen – en budsjettinnstilling som for øvrig, etter Senterpartiets mening, er preget av ganske mange punkter der man har ganske bred enighet, med det unntak at det er et betydelig skille i komiteen og mellom partiene når det gjelder vekting av satsing på politietaten i forhold til kriminalomsorgen.

Senterpartiet vil i den sammenhengen velge å støtte flertallets forslag til ramme, med den bakgrunn at vi mener at årets bevilgning innenfor politietaten er for lav. Det har vært satt inn for lite ressurser, og det betyr at behovet både for å rette opp det nivået man har i år, og også for å satse videre, er stort.

Senterpartiet ser fram til den varslede evalueringen av politireformen i begynnelsen av neste år, som også blir pekt på i innstillingen. Vi synes det er viktig at det blir gjennomført en brukerundersøkelse for å kartlegge hva vi som innbyggere i lokalsamfunnene synes om politiets innsats. Vi synes også det er viktig at innbyggernes synspunkt tas alvorlig, når undersøkelsene deretter skal sammenfattes.

Senterpartiet har også merket seg at komiteen spesielt peker på at ordførerne skal kontaktes for å bli hørt. Det ser vi på som en innrømmelse av at sommerens debatt og kritikk av økonomisk underfinansiering av politireformen har vært berettiget.

Senterpartiet er opptatt av at antall tjenestesteder innenfor politietaten må opprettholdes, og vi er glad for at det nå er fastslått fra Regjeringens side. Samtidig er det viktig at tjenestestedene beholder både politifaglig kompetanse og mulighet til å prioritere både det etterforskningsmessige og det forebyggende arbeid. Komiteen sier for så vidt i innstillingen at disse forholdene ikke må svekkes. Vi synes da det er grunn til å understreke at de begivenhetene vi har sett de siste årene, viser at det vil være nødvendig å styrke det politifaglige arbeidet når det gjelder både å ivareta etterforskningsmessige sider og å kunne prioritere den andre viktige biten av arbeidet, nemlig den forebyggende delen.

Så har Senterpartiet også merket seg av innstillingen at Arbeiderpartiet og SV benytter justisbudsjettet til en omkamp om en del vedtatte endringer i tomtefesteloven. Det oppfatter Senterpartiet som uryddig og utidig. Særlig vil vi vise til forslag nr. 5, underpunkt 3, der disse partiene tar til orde for å endre den forskriften som nylig er vedtatt når det gjelder hvilket begrep man skal legge til grunn ved salg innenfor landbrukseiendommer. Arbeiderpartiet og SV mener at festerne skal ha rett til innløsning dersom festeavgiften utgjør mindre enn 10 pst. av brutto inntekt. Det er et forslag som vil føre til at unntaket for innløsning blir helt illusorisk, og det vil innebære en undergraving av inntektsgrunnlaget for landbruksnæringen. Dessuten bygger forslaget på den oppfatning at driftsutgifter utgjør en del av inntekten til yrkesutøvere, hvilket vi mener er ganske merkverdig.

Senterpartiet deler mange av de synspunktene som kommer fram gjennom en bred enighet i justiskomiteen. Jeg skjønner at en har behov for å skape debatt i salen i dag, men utenom den ulike vektleggingen en har på kriminalomsorg og politietat, må jeg si at jeg synes det er positivt at justiskomiteen og partiene på Stortinget så bredt er enige om en rekke av de forhold som beskrives i budsjettinnstillingen.

Senterpartiet vil for øvrig stemme for flertallsinnstillingen, som nevnt. Vi vil i tillegg stemme for forslagene nr. 3 og 4 samt punkt 4 – og kun punkt 4 – under forslag nr. 5.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:50:46]: Til Senterpartiets representant Marit Arnstad har jeg lyst til å replisere at det forslaget som ligger til behandling i Stortinget i dag i forhold til tomtefestelovgivningen, slett ikke er noen omkamp. Den forskrift som hun påstår skal være vedtatt, er nettopp sendt ut på høring og er jo i høringsgrunnlaget for så vidt endret ut fra hva forutsetningene for Stortingets behandling var. Det er bakgrunnen for at dette forslaget tas opp. Så jeg vil gjerne utfordre Senterpartiets representant til å gå nærmere inn i dette, slik at man ser hva som faktisk er realiteten.

Samtidig utfordrer jeg henne til å se på det forslaget som nettopp handler om statlig eiendom og statlig styrte fond, om man der skal være mer fleksibel i forhold til innløsning, noe jeg mener å erindre Senterpartiet tok til orde for i debatten om tomtefeste, for at ikke staten selv skulle være en pådriver og ødelegge for mange av landets bønder. Der bør jo Senterpartiet kunne bidra med støtte.

Marit Arnstad (Sp) [11:51:57]: Først må jeg få lov til å si at jeg setter pris på å få replikk. Det er ikke så ofte man får det når en stepper inn i en debatt der en ikke har deltatt i komiteen og i utarbeidelsen av innstillingen.

Senterpartiets poeng i forhold til tomtefesteloven, uansett om forskriften er vedtatt eller ikke, er at forskrifter utarbeides av Regjeringen, de dikteres ikke av Stortinget. Det finnes ikke grunnlag i den innstillingen som ble vedtatt i Stortinget, for at en skulle vedta noen forskrift basert på de prinsippene Arbeiderpartiet og SV her legger opp til. Det finnes heller ikke noe grunnlag, etter Senterpartiets mening, for at Stortinget skal diktere det som åpenbart er Regjeringens oppgave, nemlig å gi forskrifter. Det tror jeg kanskje Storberget i en annen sammenheng, i en annen tid, ville satt pris på at man hadde utvist en viss ryddighet i forhold til.

Presidenten: Marit Arnstad kommer til å bli ytterligere fornøyd, for her kommer det enda en replikk.

Trond Helleland (H) [11:53:04]: Det er veldig hyggelig å konstatere at et parti som ikke er representert i justiskomiteen, velger å støtte flertallsinnstillingen, der økninger i politibevilgningene blir prioritert.

Jeg synes det er interessant å konstatere at Senterpartiet så tydelig markerer avstand til Arbeiderpartiet og SV i denne saken, og jeg er også veldig glad for den kontante avvisning representanten Arnstad har av Arbeiderpartiets spill når det gjelder tomtefesteloven. Jeg regner med at representanten Arnstad vil fortsette det gode arbeidet for å slå tilbake den type spill som representanten Storberget stadig legger opp til når det gjelder tomtefesteloven, og håper at det arbeidet også vil bli videreført i neste periode, selv om representanten Arnstad da har forlatt Stortinget. Så jeg takker for den støtten vi får, og er veldig glad for det. Det borger dårlig for det kommende samarbeidet mellom de tre partiene som nå ønsker å danne regjering.

Marit Arnstad (Sp) [11:54:26]: Ja, for å si det slik: Høyre har gjort nok skade i tomtefesteloven om ikke Arbeiderpartiet skal få lov å gjøre enda mer skade! (Munterhet i salen)

Det var Høyre som framla en lov som tillot innløsningsrett, noe som prinsipielt burde ha vært et stort problem for Høyre. At Høyre i det hele tatt valgte å legge fram den loven som åpnet for innløsning, var et problem. Men når Høyre har gjort det, og fått med et flertall i Stortinget på det, synes vi det iallfall er viktig at ikke Arbeiderpartiet får lov å gjøre enda mer skade i den saken.

For øvrig må jeg få lov å minne om når det gjelder det faktum at vi støtter flertallets ramme, at bakgrunnen for det er at vi synes at inneværende års budsjett, som ble framlagt av den regjering som Trond Helleland også sogner til, var altfor dårlig. Det forliket som Regjeringen da inngikk med Arbeiderpartiet, var for dårlig. Vi mener også at den nysalderingen som i dag skal behandles, viser det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:55:47]: Min viktigste oppgave som justisminister er å sikre borgerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Rettssikkerhet innebærer at borgerne skal beskyttes mot overgrep fra myndighetene eller fra andre borgere. For å sikre den enkelte innbygger trygghet er arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet og redusere sårbarheten i samfunnet sentralt.

I forslaget til statsbudsjett for 2005 prioriteres trygghet, sikkerhet og beredskap. Politiet er hovedsatsingen i forslaget, med en økning på om lag 0,25 milliarder kr. Satsingen skal gi et mer aktivt politi, særlig i forhold til å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, bekjempe alvorlig og tung organisert kriminalitet og håndtere akutte situasjoner. Bevilgningene til politiet er økt ytterligere under budsjettbehandlingen, og det er jeg selvfølgelig glad for.

I Regjeringens budsjettforslag for 2004–2005 har samfunnssikkerhet og beredskap, domstolene og spesielt kriminalomsorgen med kapasitetsutvidende tiltak blitt prioritert. Bevilgningsøkningen til kriminalomsorgen har vært helt nødvendig og bidratt til reduksjon i soningskøen.

Utover den nevnte styrkingen av politiet skal den foreslåtte økningen i bevilgningene til domstolene i 2005 primært dekke utgifter til lokalprosjekter og omstillingsutgifter, men også bidra til å få redusert saksavviklingstiden og nedarbeide beholdningen av saker noe. Kriminalomsorgens bevilgning er foreslått økt for bl.a. å dekke helårseffekten av kapasitetsutvidende tiltak i 2004. Bevilgningen til Politihøgskolen foreslås styrket for å kunne ta opp tre nye klasser. Den høyere påtalemyndighet styrkes også noe.

I en tid da USA og Europa i tillegg til resten av verden har opplevd terroranslag, er tiltak innenfor samfunnets sikkerhet og beredskap prioritert. Økt bevilgning til PST samt innføring av biometriske kjennetegn i pass skal bidra til dette.

Jeg er svært glad for at justissektorens budsjettramme er økt med 275 mill. kr under behandlingen av budsjettrammene. Politibudsjettet får dermed, justert for tekniske forhold, totalt en økning med ca. 465 mill. kr. Under budsjettbehandlingen er videre kriminalomsorgens budsjett styrket med 30 mill. kr, domstolenes med 25 mill. kr og redningstjenestens med 1 mill. kr. Politiet er etter dette enda bedre rustet til å bekjempe et stadig mer sammensatt kriminalitetsbilde både i nærmiljøet og når det gjelder organisert kriminalitet. Rammeøkningen innebærer at straffesakskjeden for øvrig også styrkes.

Regjeringen er opptatt av en effektiv behandling i straffesakskjeden, slik at tiden mellom anmeldelse, pågripelse, dom og soning minimeres. Regjeringen har fremmet en rekke tiltak for å få en hurtigere flyt i straffesakskjeden: Det er innført tiltak i forbindelse med straffeprosessen. Bruken av alternative konfliktløsningsmodeller er økt, slik at presset på den øvrige straffesakskjeden er redusert. Det er lagt vekt på økt samarbeid mellom politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

Den senere tid har den alvorlige og organiserte kriminaliteten vist en økende hensynsløshet og råhet. Forbrytelser gjennomføres med økt bruk av vold og våpen. Politidirektoratet har utarbeidet en rapport etter Stavanger-ranet som belyser politiets beredskap og utstyr. Justisdepartementet følger opp rapporten, og noe av det vil man komme tilbake til i forbindelse med nysalderingen for 2004 senere i dag. Den organiserte og alvorlige kriminaliteten skal møtes med alle tilgjengelige metoder. Også nye metoder bør vurderes. Det er i tillegg viktig med et tett internasjonalt samarbeid. For å møte de nye utfordringene endres også politiets organisering. Et nytt særorgan, Nye Kripos, blir etablert fra 1. januar 2005.

Arbeidet med å forebygge og bekjempe handel med kvinner og barn fortsetter gjennom iverksetting av Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn. Det er laget en handlingsplan over tre år mot økonomisk kriminalitet.

Kriminalitet kan bekjempes ved forebygging og iretteføring. Ved siden av at man innad i straffesakskjeden må samarbeide nært og godt, er samarbeidet med andre samfunnsaktører viktig. Det er tatt initiativ for å bedre samarbeidet mellom politiet og helsevesenet. Innenfor kriminalomsorgen skal forvaltningssamarbeidet bidra til at kvaliteten på innholdet i soningen bedres, og at den innsatte forberedes på livet etter soningen. Det tas sikte på å igangsette prøveprosjekter med et dommerledet narkotikaprogram, eller «drug court», for rusmiddelmisbrukere. Justisdepartementet arbeider også for å legge til rette for at lovbryter, offer og lokalsamfunnet skal kunne møtes for å bidra til gjenoppretting av materielle skader og bearbeiding av mellommenneskelige relasjoner – såkalt forsoningsjus eller «restorative justice».

Justisdepartementet vil i 2005 samarbeide med andre berørte departementer om en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen har laget et treårig pilotprosjekt – «SNU unge lovbrytere i tide». Det legger vekt på systematisk forvaltningssamarbeid og skal bidra til at unge lovbrytere får nødvendig hjelp til et verdig liv uten kriminalitet. Politidirektoratet vil i 2005 lage en strategi for bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.

Rettssikkerhet er en del av rettsstatens verdigrunnlag. Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av f.eks. Tvistemålsutvalget og Advokatkonkurranseutvalget, som omhandler hvordan tilgang til juridisk bistand og konfliktløsning kan ivareta den enkelte borgers rettigheter på en best og mest mulig effektiv måte. Justisdepartementet har oppnevnt et utvalg som skal utrede pårørendes og ofres straffeprosessuelle stilling. I tillegg skal en arbeidsgruppe se på ikke-rettslige problemstillinger knyttet til pårørendes og ofres møte med politiet og rettsapparatet.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om politirollen neste år. Med utgangspunkt i utfordringer og utviklingstrekk i samfunnet vil politiets oppgaver, samarbeid med andre offentlige og private aktører, spesielt Forsvaret, bli belyst. Politiets bemanning, utdanning og rekruttering, samt fordeling av ressurser i etaten, vil bli vurdert. Meldingen vil også inneholde en evaluering av politireformen.

Det har i år vært en debatt rundt politireformen. Gjennomføringen av reformen har vært helt nødvendig for å møte det nye kriminalitetsbildet og samtidig få et mer aktivt og utadrettet politi. Sentrale mål har vært kompetanseheving i alle ledd og mer effektiv ressursutnyttelse.

Organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet vil også fornyes. Politi- og lensmannsetatens lokale forankring blir ytterligere styrket gjennom denne fornyelsen. La meg tilføye at det ofte er via grep i sentraliseringen i samfunnet at man tømmer institusjoner for innhold. Men nettopp gjennom dette grepet på den sivile rettspleie på grunnplanet har man sørget for at institusjoners innhold styrkes. Vedrørende denne styrkingen kan man – som jeg tidligere har sagt her i salen – se det på den måten at om så sognepresten skulle forsvinne som statsansatt lokalt, vil politiet forbli. Det bør antakelig vektlegges, siden denne statsråd selv er medlem av statskirken: Jeg er for et skille mellom kirke og stat, så dette er uttrykk for at noe er lokalt tungt forankret. Norge er et sammensatt og grisgrendt land i verden, har noen sagt. Ja vel – politiet skal være til stede.

Andelen av befolkningen som utsettes for vold, er relativt sett lav og stabil, men likevel bekymringsfull og svært belastende for dem som utsettes for den. Vold skaper frykt og er meget alvorlig for dem som rammes. Regjeringen har derfor laget en handlingsplan med 30 tiltak mot vold i nære relasjoner for perioden 2004–2007. Ordningen med mobile voldsalarmer er gjort landsdekkende. Politidirektoratet skal fortsatt styrke ordningen med familievoldskoordinatorer. De to siste årene har innholdet i straffegjennomføringen, særlig for rusmiddelmisbrukere og voldsdømte, blitt prioritert. Dette videreføres i 2005.

Utvidelse av fengselskapasiteten har hatt høy prioritet de siste årene. Fra 2002 til utgangen av 2004 øker kapasiteten med 320 plasser. En rekke nye plasser vil bli tilgjengelige i 2005 som følge av plasser som ferdigstilles i 2004. Behandlingen av budsjettet i komiteen vil dessuten bidra til at det vil bli opprettet i alt 29 nye plasser tidlig på høsten 2005. Justisdepartementet arbeider aktivt for å øke fengselskapasiteten ytterligere. Det er viktig å finne en reaksjonsform som er tilpasset den straffbare handling og den straffedes situasjon. Justisdepartementet er opptatt av både positive reaksjonsformer overfor dem som vil gjøre opp for seg, og strengere behandling overfor dem som misbruker tillit, og organiserte kriminelle. Det har vært en betydelig økning i antallet iverksatte dommer på samfunnsstraff siden 2002. Antallet promilleprogrammer har også økt. Framskutt løslatelse ble tatt i bruk i 2004 for dem som tilfredsstiller kravene til prøveløslatelse. Ordningen utvides noe i 2005. Køen av dømte som venter på soning, har gått i riktig retning fra sommeren 2003 og til nå. Pr. 15. oktober var køen på 1 896 dommer. Dette viser at tiltakene for å utvide kapasiteten, økt bruk av alternative reaksjonsformer og bruk av framskutt prøveløslatelse har hatt en positiv effekt på soningskøen.

Som et ledd i arbeidet med å styrke innsatsen for samfunnssikkerhet foreslår Regjeringen også å innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt i et første utbyggingsområde på det sentrale Østlandet. I forslaget til statsbudsjett for 2005 er dessuten bevilgningen til redningstjenesten foreslått økt for å starte arbeidet med å opprette en ny sivil redningshelikopterbase i Florø med døgnkontinuerlig tilstedevakt, og det er lagt inn midler i forbindelse med den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen Barents Rescue.

Den betydelige økningen av justissektorens budsjett for 2005 innebærer en forpliktelse for straffesakskjeden generelt og politiet spesielt. Det er viktig at publikums forventninger og de mål som er satt for straffesakskjeden, innfris. Sektorens ressurser må derfor brukes effektivt. Sektorens viktigste ressurs er ansatte og ledere, deres kunnskap, innsats, kreativitet og samarbeidsevner. Det er det som er avgjørende for at Norge er et trygt samfunn.

La meg tilføye helt til slutt: Etter å ha besøkt 42 fengsler og etter å ha besøkt politidistrikter er jeg stolt av dem jeg er sjef for. Det er mennesker som yter en samfunnsinnsats som det står stor respekt av. Spesielt i kriminalomsorgen møter man en samfunnsånd som kanskje er på hell i andre deler i Norge. Man møter folk som stiller opp, som tar vare på fengslene og bryr seg på en god måte. Og som jeg tidligere har sagt: I Hamar ville neppe idrettsstevnene kunne gått uten at ansatte og innsatte hadde stilt opp som frivillige.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [12:06:09]: Stortinget gjorde etter Arbeiderpartiets mening et særdeles fornuftig vedtak i fjor: en presisering i forhold til det å opprettholde antallet tjenestesteder rundt omkring i det ganske land. Det er for så vidt i samsvar med det justisministeren nå sier, at er det en som skal bli igjen når de andre har reist – vi får håpe at han ikke skal bli igjen for å slukke lyset – er det lensmannen. Men så er det, som også justisministeren er inne på, spørsmål om hva slags rolle denne personen skal ha. Hva slags rolle skal det lokale politiet ha? Jeg mener å erindre at også en samlet justiskomite var opptatt av at disse lensmennene skulle være autoritetspersoner lokalt. Kan justisministeren i dag forsikre Stortinget om, når han nå skal gå igjennom fase II i politireformen, at lensmennene og polititjenestestedenes ledere vil beholde sine politimessige fullmakter og sin politimessige autoritet og også bli tilført nødvendige ressurser, slik at de faktisk kan utøve god og reell politivirksomhet?

Statsråd Odd Einar Dørum[12:07:12]: Fase II i politireformen er beskrevet i budsjettproposisjonen langs tre framrykningslinjer: At man finner gode samarbeidsformer som nå, at man deler på jobber, slik man f.eks. har gjort i Sogn og Fjordane, altså at noen tar trafikk og noen tar voldskriminalitet, eller at man har en regionmodell, hvor en lensmann blir den første blant likemenn eller likekvinner i å samordne drift. Det er jo det justiskomiteen også har lagt til grunn i sin kommentar, at hvis man skal sentralisere noe, er det rent administrative oppgaver. Det er den tilpasningen som ligger i fase II i reformen. Den er beskrevet i budsjettproposisjonen. Den har komiteen klart gitt uttrykk for, og det legger jeg selvfølgelig til grunn i mitt videre arbeid i styringsdialogen med Politidirektoratet.

Når jeg vektlegger et lokalt basert politi, er det fordi vi faktisk lever i en tid hvor vi opplever en sentralisering i Forsvaret. Da er det ganske viktig for hele den totale kriminalitetsbekjempelse og trygghet, og for ikke å snakke om for den sivile beredskap i vårt samfunn, at vi har et lokalt forankret politi som, sammen med andre gode krefter lokalt, som brannfolk, nødetater og frivillige organisasjoner, er der. Det er den grunnleggende tenkning som ligger i budsjettproposisjonen, som jeg opplever også er uttrykt i komiteens innstilling.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:31]: I nr. 3 for 2004 av aktualitetsmagasinet Rett på sak, som er et magasin for domstolene, drøftes kostnadene vedrørende rettsgebyrene, og statens inntektskilde der. Overskriften er: «Hvor dyrt skal det være å gå til domstolene?» Det er også en bekymring her i forhold til de totale kostnadene, om dette vil true rettssikkerheten. I samme artikkel er det vist til drøftinger som er gjort i Danmark, hvor man har hatt en utfordring som er parallell med den vi har her. Vi ser nå at inntektskilden i forhold til rettsgebyret er vesentlig stor i det budsjettet som nå skal vedtas. Det er en av de kamelene man må svelge mothårs. Samtidig har jeg lyst til å høre justisministerens vurdering av det danske rettspleierådets uttalelse, hvor man bl.a. har sagt at utøvelsen av domstolenes grunnlovsbestemte oppgaver i forhold til lovgivende myndighet ikke bør gjøres til et beskatningsobjekt.

Deler justisministeren en slik tilnærming?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:09:42]: Hvis man, etter de opplysninger jeg har, ser på de samlede inntekter og utgifter i 2004 knyttet til domstolene, inkludert tinglysing, går man med et underskudd på 35 mill. kr. Tar man bort utgiftene knyttet til tinglysing, som etter min mening ikke er en del av domstolenes kjerneoppgaver – det er det ikke, det skal altså ut for seg selv – og man ser på f.eks. sivilprosessen, vil man, etter den kunnskap jeg har, kunne se at domstolene faktisk går med et underskudd på ca. 700 mill. kr. Så kan man mene at rettsgebyrene er høye. Ja, men man må jo se på de totale kostnadene. Det er derfor jeg er opptatt av arbeidet fra Advokatkonkurranseutvalget, det er derfor jeg er opptatt av å få en tvistemålsreform med gruppesøksmål, med en småsaksprosess, og andre gode tiltak som gjør at folk flest får rettstrygghet. Jeg vil argumentere sterkt for forliksrådene. Det er virkelig lavterskeljus uten taksameter, hvor man kan få løst veldig mye. Vi har en enestående meglingstradisjon i Norge – la oss bruke den. Det er det jeg legger til grunn i min tenkning når det gjelder rettssikkerhet og kostnadene ved dette.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:11:04]: Jeg har lyst til å stille et spørsmål til statsråden om noe som står i Fafo-rapporten, som vi har diskutert mye. Det er ikke ut fra et ønske om å skulle unnskylde eller bortforklare kriminelle handlinger som blir begått mot andre mennesker, men det handler om å forstå hvordan vi bedre skal forebygge kriminalitet og reintegrere straffedømte tilbake til samfunnet. Sånn sett er det en interesse for meg som innbygger i Norge at man slipper å bli utsatt for kriminalitet.

Rapportens hovedkonklusjon er altså at vellykket reintegrering i samfunnet ikke kan sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppa. Da er spørsmålene: Hvordan har statsråden tenkt å ta tak i denne konklusjonen? Hvilke konkrete planer har Justisdepartementet for å sørge for at vi nettopp får en helhetlig innsats overfor denne gruppa?

Statsråd Odd Einar Dørum [12:12:03]: Jeg takker representanten Thorkildsen for et særdeles konstruktivt og viktig spørsmål. Jeg har også merket meg at representanten i sine merknader kan være kvass i kritikken, men også raus i rosen. Det er jo en tilnærming som en venstremann kan leve godt med.

Så tilbake til spørsmålet. Fafo-rapporten er til tung ettertanke for oss alle. La meg gi to svar på det – først i det store. Vi arbeider nå med å få en generell forvaltningsavtale mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, slik at vi skal vite at psykiatrien fungerer godt. Jeg har hatt en rekke dialoger, samtaler, med statsråd Gabrielsen om dette, og jeg er sikker på at vi skal få det til. Så kan jeg ta et eksempel: Vi har i Bergen nylig etablert et prosjekt med utgangspunkt i Bergen fengsel, men i samarbeid med Helse Vest, med Bergen kommune, med det statlige, regionale barnevern og med Aetat. Man snakker om at unge kriminelle skal kunne hjelpes ut av kriminalitet når de er på vei ut av fengsel. Det å skape forpliktende forvaltningssamarbeid på denne måten er en del av den helhetlige tilnærmingen. SNU-prosjektene – det er seks av dem – er også et grep i forhold til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er svar fra meg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Anne Helen Rui (A) [12:13:46]: Budsjettet for 2005 kom i havn ved en avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. I denne fireårsperioden ble det da slik at i tre av fire budsjetter ble det Regjeringens fødselshjelper, nemlig Fremskrittspartiet, som også ble budsjettkamerat.

Heller ikke dette justisbudsjettet har fått en sterk forebyggende profil, slik jeg skulle ønske meg, til tross for at vi nå nylig har fått viten på bordet om hva f.eks. alkoholbruken koster det norske samfunnet. Kostnadene knyttet bare til alkoholrelatert kriminalitet i Norge er regnet ut til å være ca 5,2 milliarder kr. Men svært få grep tas i dette budsjettet for å styre utviklingen i en annen retning. Alkoholbruken, særlig blant unge, går nå i en rett kurve oppover. Det burde bekymre de fleste som er opptatt av kriminalitet og voldsutvikling i samfunnet vårt. Men når det er sagt, er jeg svært fornøyd med at vi nå endelig har fått politihelikopteret opp som et arbeidsredskap, noe jeg personlig har vært svært opptatt av, og som jeg mener er et riktig redskap å innføre i norsk politi. Jeg er også veldig glad for at det nå ser ut til at flere og flere politifolk ser den nytten de har av et politihelikopter i sin tjeneste. De sier det er dyrt – ja. De kostnadene kan det nok gjøres noe med. Men noen bør jo også sette opp et regnestykke for hva som spares i den andre enden. Jeg kan f.eks. nevne den videosnutten vi fikk se på TV for ikke så lenge siden, av en bil som kjørte i motsatt kjøreretning på motorveien i flere kilometer. Før hadde det vært politibiler som kanskje hadde prøvd seg på å stoppe den, nå var det et politihelikopter som stoppet den. I Sverige, der de har hatt politihelikoptere i mange år, har det ikke vært noen som har blitt drept i slike aksjoner, mens vi her i Norge har opplevd det gang på gang. Nå kan vi kanskje slippe det i framtida. Og et annet eksempel: Når en kriminell skal finnes og pågripes når han gjemmer seg, kan altså et helikopter ligge over og dirigere kanskje én politibil med folk inn for å pågripe den kriminelle, mens man ellers ville bruke mange politifolk, mange politibiler og kanskje politihunder. Det er slike regnestykker som jeg tror må settes opp for å se om politihelikopterdrift er så dyrt.

Jeg er i tillegg også veldig fornøyd med at nødnettet nå endelig blir foreslått opprettet og forhåpentligvis blir vedtatt her i dag. Det var virkelig på tide. Jeg håper nå inderlig at anbudsarbeid, utbygging og innkjøringsperiode vil gå raskt og greit. Det vil antakelig spare liv, det vil i alle fall gi økt trygghet, sikkerhet og stor forbedring i arbeidsforhold for de ansatte i politi, brannvesen og helsevesen. Det vil gi de kriminelle og journalister en vanskeligere jobb, og det vil gi en del uheldige miljøer mindre innsikt, og det er ingen ulempe. Det blir tryggere å være syk, og det blir tryggere å være et offer enten for en kriminell handling eller f.eks. for en brann. I tillegg vil disse personenes personvern bli ivaretatt på en mye bedre måte. Vi ber om at all den synergieffekt det går an å få til, blir hentet ut. Flertallet i komiteen er også opptatt av at nødnettet skal være offentlig eid, styrt og drevet når det endelig har kommet på plass, dette spesielt for å ivareta samfunnets sikkerhet. Komiteen sier også enstemmig at det ikke er noen bakdel om nødnettet kan utbygges og være i drift før 2009.

Helt til slutt må jeg få komme med et hjertesukk, og det er om tinglysingsreformen og pantebøkenes skjebne. Vi i Arbeiderpartiet sa nei til omorganisering av tinglysingen og utflyttingen av pantebøkene. Vi forutså faktisk noe av det som vi nå ser er virkeligheten. Det eneste gode i saken med omorganiseringen av tinglysingen og flyttingen av pantebøkene er at Regjeringen i alle fall nå ser ut til å ha stoppet i tide. Men den byråkratiske ordningen som det legges opp til, og som foreslås lagt til Ullensvang, vil jeg si vi stiller oss svært undrende til – om det ikke vil gi store utfordringer både i forhold til informasjonsoverføring og i forhold til hvordan man skal gjøre dette for at kundene ikke skal føle at dette er utrolig tungvint. Vanligvis ringer man jo til saksbehandleren hos sorenskriveren. Man kunne vel da bare ringe til Ringerike og den saksbehandleren som skal gjøre det der, og få vite det man har behov for å vite. Da hadde man ikke trengt å ha et nytt serviceorgan, som foreslås her nå.

Linda Cathrine Hofstad (H) [12:19:11]: Jeg er stolt over det budsjettet vi i dag skal vedta. Det er et godt budsjett på alle måter. Spesielt stolt er jeg over den massive økningen vi sammen med Fremskrittspartiet har klart å få til for politiet.

Dette budsjettet vil sikre et mer aktivt og utadrettet politi og gjøre politiet bedre rustet i kampen mot kriminalitet, noe som innebærer økt trygghet for oss alle.

Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale forutsetninger for at et velferdssamfunn skal fungere. Det å sikre et trygt samfunn er noe av det aller viktigste for oss i Høyre. Søkelyset må rettes mot det ansvaret enkeltmennesket har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutvikling. Samfunnet må sette klare grenser mot uakseptabel atferd, i form av riktig og rask reaksjon.

Jeg har hatt gleden av å besøke flere politidistrikt og ikke minst mange lensmannskontor og politistasjoner gjennom det siste året. Jeg vil rose politiet for det gode arbeidet som gjøres rundt omkring, selv om det etter min mening er veldig store forskjeller på hva publikum får hjelp til, fra politidistrikt til politidistrikt. Slik skal det ikke være. Det er helt nødvendig at vi får et større brukerperspektiv inn i politiarbeidet over hele landet.

Politireformen er et første skritt på veien mot en effektivisering slik at vi kan få frigjort ressurser fra administrative oppgaver til en mer operativ polititjeneste. De store omstillingsprosessene som har vært i politi- og lensmannsetaten den siste tiden, har vært veldig krevende for etaten, men ikke minst har den også vært veldig krevende for hver enkelt tjenestemann.

Justiskomiteen får en viktig jobb neste år. Da får vi nemlig en veldig viktig og omfattende stortingsmelding, stortingsmeldingen om politirollen. Det er ingen tvil om at vi må bruke god tid på den, og behandle den meget grundig, for det er ikke alt som fungerer like godt som vi kunne ønske oss. Og vi i Høyre ønsker å benytte muligheten til gjennom behandlingen av politirollemeldingen å belyse og endre på de tingene. Det er også slik at det er store variasjoner i de ulike politidistriktene når det gjelder oppgaver, men også når det gjelder grunnlaget for ressursfordeling. Det er nå helt nødvendig at det ved fordeling av midler til de ulike distriktene blir tatt hensyn til at belastningen er ujevnt fordelt.

Høyre har vært opptatt av å se på det som vokser fram av gode tiltak og godt politiarbeid på grasrota i politiet. Vi vet alle at vi har store utfordringer når det gjelder gråsoneproblematikken på rus- og psykiatrifeltet.

Jeg er i dag derfor ekstra glad for at et tiltak som dyktige politifolk i Sør-Trøndelag politidistrikt har tatt initiativ til, har fått plass i budsjettet. Noen av politifolkene i Trondheim ønsket å gjøre noe med gråsoneproblematikken. De så at enkelte syke ikke fikk den hjelpen de hadde behov for, og ønsket ikke at det skulle være slik at politiet skulle ta hånd om disse. Derfor har de bygd opp et prosjekt som skal utvikle og forbedre samarbeidsrutinene mellom politi, psykiatri og andre relevante hjelpeinstanser. I stedet for å ta med seg disse personene til arresten, skal helsepersonell nå stå klar til å ta hånd om dem. Det er ikke politiets oppgave å ta hånd om syke personer.

Men det som kanskje er det viktigste i dette prosjektet, som vi altså har fått på plass, er at personer med rus- og psykiatriproblemer nå blir møtt med verdighet – i stedet for å bli satt på glattcelle.

Som justispolitikere må vi ta innover oss at kriminalitetsbildet skiller seg vesentlig ut fra det vi har sett tidligere. Det nye kriminalitetsbildet krever nye svar, og for at vi skal kunne gi nye svar på de nye utfordringene, må alle vi som har en rolle innenfor kriminalitetsbekjempelsen, erkjenne de forandringene som har skjedd, og ta utfordringene på alvor.

Knut Storberget (A) [12:24:28]: Jeg har lyst til å videreformidle til Stortinget en opplevelse fra i høst: en lang samtale med fire gutter i Åna fengsel. De skulle sitte der i veldig lang tid – i hvert fall tre av dem – og de var plassert på én celle. Det var fire forheng som skilte sengene, som var plassert inne i et rom som vi finner igjen når vi blar i gamle historiebøker fra den gamle tvangsarbeidsleiren som var på samme sted.

Aldri tidligere i løpet av de snart fire årene jeg har vært på Stortinget, har jeg opplevd å være nærmere den ubalansen som mange av oss er enige om faktisk fins i hele strafferettskjeden. Det er en ubalanse som på mange måter fins i to ender. Det er egentlig blitt påpekt av alle talere. Så det er ingen voldsom politisk uenighet om denne beskrivelsen, at det er en ubalanse i forhold til forebygging, at det i høyeste grad er en ubalanse av stor art som er i ferd med å utvikle seg i forhold til den reaksjonen vi skal møte lovbryterne med.

Jeg mener at det er to utfordringer framover for justispolitikere i Norge. Den første er at man beholder den høye tilliten som maktutøverne i strafferettskjeden har, enten de er ansatt i domstolene, i politiet eller i kriminalomsorgen. Da må det ikke svikte lokalt. Da må det ikke svikte i forhold til trygghet og tilstedeværelse.

Den andre hovedutfordringen er at vi er nødt til å få etablert en høyere prosent når det gjelder tallet på dem som går ut av norske fengsler og faktisk ikke kommer tilbake. Det er med respekt å melde et ganske magert resultat at over halvparten av dem som går ut av norske fengsler, kommer inn igjen og får en straff i en eller annen form i løpet av de første fem årene etter at de har gått ut. Men det er ikke så rart, og det er ikke uforståelig, når vi ser at over 60 pst. av dem som i dag sitter i norske fengsler, har betydelige rusproblemer, eller, som Fafo-rapporten beskriver det: 70 pst. av dem er arbeidsledige, og nærmere halvparten mangler utdanning. 40 pst. av dem sliter med helseproblemer, og 35 pst. har ingen bolig – mer eller mindre – å vende tilbake til.

Det er derfor grunn til å glede seg over at justiskomiteen i løpet av disse årene og nå – når vi skal vedta det siste budsjettet i denne perioden – faktisk har vært enige om noen hovedbjelker. Jeg må si at jeg har et håp om at også framtidas justiskomiteer kan videreføre en slik enighet. Vi er enige – kanskje med unntak av Fremskrittspartiet – om sammenhengen mellom rusmidler og kriminalitet og går ganske langt i å peke på virkemidler. Den enigheten må vi ta vare på. Den er viktig.

Vi er enige om at det er viktig å bruke alternative reaksjonsformer. En samlet justiskomite – alle partiene – har pekt på at det er gledelig at man bl.a. har økt bruken av samfunnsstraff. Man slutter opp om alternativ tenkning i forhold til rusmiddelbrukere, og vi ser også en økt satsing på konfliktråd og desslike for yngre lovbrytere.

Jeg må tillate meg å si – det nærmer seg jul – at selv om man fra denne talerstolen kanskje skal yppe til politisk strid, er jeg glad for at man i dette budsjettforliket faktisk evnet å jevne noe ut, at man, da man fikk den store potten til politisatsing som Fremskrittspartiet la på bordet, evnet å si til Fremskrittspartiet: Dette er i sin helhet ikke holdbart. Vi er nødt til å vri på noen av midlene for å satse på kriminalomsorg.

Det Arbeiderpartiet beklager, er at man – når man kommer i en slik posisjon at man faktisk bruker ganske mye mer penger i forhold til hele strafferettskjeden – i spørsmålet om kriminalomsorg velger å la et minimum av satsinga bli der, og at det i stor grad gjelder flere plasser.

Jeg tror at framtidas strafferettspleie og kriminalbekjempelse vil stå seg på at man nå begynner å se på den høye kapasitetsutnyttelsen vi har i kriminalomsorgen. Vi er nødt til å innrømme at vi må bruke mer penger for å få driftsmidler inn i denne sektoren, slik at disse menneskene – ikke bare de fire guttene i Åna fengsel – kan bli møtt med verdighet, med noe som løfter dem ut av en livssituasjon som egentlig bare innbyr til mer kriminalitet.

Presidenten: Presidenten vil si at det ikke er en absolutt nødvendighet å yppe til politisk strid fra Stortingets talerstol. Det er vel så viktig med reflekterte innlegg.

Einar Holstad (KrF) [12:30:05]: Like lite som lykke kan kjøpes for penger, kan kriminalitet bekjempes gjennom økte bevilgninger alene. Jeg skremmes av at norsk justisdebatt utelukkende handler om mer penger, strengere lover og nye etterforskningsmetoder. En slik ensidig innfallsvinkel til vår tids samfunnsutfordringer er lite framtidsrettet.

Vi må hele tiden spørre oss: Hvordan kan kriminalitet forhindres? Svarene er lette å gi, men desto vanskeligere å etterleve.

Vi vet at dersom barn og unge blir sett av de voksne, dersom de trives på skolen og vanker i gode vennemiljøer, er risikoen for at de havner på skråplanet, liten. Vi vet også at dersom ungdomsklubbene opprettholdes og frivillige organisasjoner gis mulighet til å drive sine fritidstilbud, virker dette kriminalitetsforebyggende. Det samme gjelder for politiets kontaktskapende arbeid på skoler og i andre ungdomsmiljøer.

Disse enkle, men dog så viktige, ting drukner lett i debatten om soningskøer, organisert kriminalitet og strengere soningsregime for verstingene. Det er trist.

Jeg vil sitere Arnulf Øverland. Han skriver i diktet «Ved en forbryters grav»:

«Engang var du et barn. Du smilte mot lampen,

når den blev tendt,

– grep efter lyset med ørsmå, ivrige never.»

Vi må huske at kriminalitet ikke er en naturrettslig konsekvens. Det kan forhindres. Nettopp derfor bør forebygging framholdes av oss som justispolitikere som det viktigste tiltaket for å skape et trygt samfunn for alle. Forebygging er derfor en verdiformidling på alle plan.

Dette er en stor dag for de 25 000 menneskene i våre tre nødetater som daglig utsetter seg selv for fare gjennom å ta vare på fellesskapets interesser. Stortinget vil i dag gi dem et nytt felles radiosamband – sikkert en av de største julepresangene i år, med en prislapp på 3,6 milliarder kr. Det har i lang tid vært jobbet for å erstatte de gamle analoge sambandene som politi, brannvesen og helsevesen har.

Det er i dag begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innenfor hver etat. Et nytt digitalt radiosamband vil endre på dette. Målet er et landsdekkende samband som kan håndtere ethvert kommunikasjonsbehov for nødetatene når de trenger det, der de trenger det.

Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med organisert kriminalitet eller håndtering av større ulykker og kompliserte redningsoppdrag. En samlet overgang fra analog til digital teknologi gir samtidig en historisk mulighet til å samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød- og beredskapsetatene. Saken har vært omtalt ved de siste års budsjettbehandlinger samt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 for 2001-2002 om samfunnssikkerhet, og nå sist ved behandlingen av St.meld. nr. 39 for 2003-2004 om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid.

Datatilsynets krav om sikring av nødetatenes radiosamband mot avlytting påskynder utbyggingsprosessen. En samlet komite mener at en raskest mulig utbygging av et landsdekkende nødnett vil gi en permanent løsning for informasjonssikring. Vedrørende valg av første utbyggingsområde har Stortinget ved flere anledninger pekt på nødvendigheten av å vektlegge stor befolkningstetthet, samfunnskritisk infrastruktur og områder med stor andel av kriminalitet.

En samlet komite mener de frivillige organisasjonene er en integrert del av den norske redningstjenesten, og at de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser. De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt samband for å kunne være en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene. Nødvendige midler til investeringer i nytt sambandsutstyr vil være en økonomisk belastning for organisasjonene, noe som igjen vil gå ut over deres aktivitet. Dette må vektlegges i utbyggingsfasen. Nødnettet skal driftes i offentlig regi for å ivareta samfunnssikkerheten.

Kritisk infrastruktur er av stor samfunnsmessig betydning. Det er nød- og beredskapsetatenes ansvar å kunne håndtere kriser og katastrofer, derfor denne satsingen nå. Et statlig forvaltningsorgan vil eie og drifte det nye nødnettet, og etatenes ansvar for sambandsinfrastrukturen vil bortfalle. Dette vil mange sambandsansvarlige nå kunne glede seg over.

Ranveig Frøiland (A) [12:35:33]: Arbeidarpartiet meiner at eit heilskapleg perspektiv på kampen mot kriminalitet, med gode, førebyggjande velferdstilbod og hurtige reaksjonar på kriminelle handlingar, er det mest effektive. Skal vi greia å få bukt med kriminaliteten, er vi avhengige av at heile strafferettsapparatet fungerer.

Situasjonen i dag er at strafferettskjeda ikkje er i balanse, for det er køar i domstolane, og det er køar når det gjeld soning. Det er alvorleg at vi har desse køane, av di dei øydelegg for den førebyggjande verknaden som straffa har for dei som er dømde til straff. Ventetida på dom og soning svekkjer også tilliten til domstolane våre, og det er ein uhaldbar situasjon for politiet.

Heldigvis er det brei semje om store delar av politikken innanfor justissektoren. Men det er naudsynt med meir pengar, slik at ein kan få bukt med desse køane. Slik soningskapasiteten er i dag, er det ikkje mogleg å gjennomføra straffereaksjonane i høve til ein som er dømd innanfor domstolane, og innanfor dei fristar som er ønskjelege.

Etter Arbeidarpartiet si vurdering er det nødvendig å få fleire soningsplassar, gjennom nybygg og utviding av eksisterande fengsel. Difor vil vi starta bygging av Halden fengsel og auka kapasiteten ved Bergen fengsel.

Arbeidarpartiet meiner også at eit godt rettshjelpstilbod handlar like mykje om sosial rettferd. Økonomiske og sosiale skilnader skal ikkje vera avgjerande for om ein skal få moglegheit for juridisk bistand og informasjon om dei rettar ein har.

Av den grunn går Arbeidarpartiet mot eigendelar på fri rettshjelp. Eigendelar på fri rettshjelp er endå eit eksempel på at det er Høgre som har det avgjerande ordet i Regjeringa når det gjeld fordeling, nemleg skattelette til dei rikaste. Då er det dei med dårleg råd som skal finansiera dette i dette budsjettet, med eigendelar på fri rettshjelp og auka moms på alle varer og tenester, som rammar mest dei som har lite. At Venstre skulle vera med på denne karusellen, er vi forundra over, og at Kristeleg Folkeparti aksepterer dette, skjøner eg i det heile ingenting av. Ved dette grepet, eigendelar på fri rettshjelp, er det dei verkeleg fattige som vert ramma.

Ein kan ikkje lausriva kriminalitet og rusproblem frå den generelle politikken ein fører. Slik situasjonen no er i mange lokalsamfunn, med nedskjeringar i tilbod til born og unge, ved at ungdomsklubbar vert nedlagde, ved at kommunane ikkje prioriterer skulefritidsordningar innanfor knappe kommunale budsjett, og ved at rus- og psykiatritilbodet innanfor helseregionane våre ikkje får nok pengar til tiltak, er det ikkje å undrast over at det er heilt nødvendig å auka midlane til å kjempa mot kriminalitet over justisbudsjettet. Men det vil alltid vera dei førebyggjande tiltaka som verkar best, og det er her ein må bruka offentlege midlar og gje tilbod i offentleg sektor. Det er ikkje, slik denne regjeringa gjer, nødvendig å bruka mange milliardar kroner på skattelette til dei som har mykje pengar frå før og ikkje treng ei utstrekt, hjelpande hand frå det offentlege for å få meir pengar i eiga lommebok. Det ein treng, er fleire fellesskapstiltak, fleire tilbod for born, ungdom og vaksne, slik at ein i det heile kan føra ein politikk som dreier seg mest om å førebyggja, for det er det som alltid vil vera mest vellukka.

Ingjerd Schou (H) [12:39:54]: Jeg er stolt av det justisbudsjettet som vi i dag skal vedta. Det er et helt sentralt mål at politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen fungerer godt som en helhetlig straffesakskjede. For Regjeringen er det avgjørende at tiden som går fra en straffbar handling, via tiltale, til dom foreligger, er kort.

Videre er det viktig at det går kort tid fra domfellelse til soning. For den domfelte er det avgjørende at man gis mulighet til å gjøre opp for seg så raskt som mulig. For at tilliten til rettssystemet skal opprettholdes, og for å ivareta straffens preventive virkning er det uheldig med en situasjon med soningskø.

Regjeringen har de siste årene gitt arbeidet for å redusere soningskøen høy prioritet. Pr. 15. oktober, nå i høst, utgjorde denne 1 896 personer. Det innebærer en nedgang på 701 dommer siden årsskiftet. I perioden fra 2002 til 2004 har soningskapasiteten økt med 350 plasser. Gjennom dette forslaget til budsjett for 2005 og avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blir dette arbeidet videreført med stor styrke, og vi forventer en ytterligere nedgang i tiden fremover.

Behovet for nye fengselsplasser er særlig stort i østlandsområdet. Manglende kapasitet beslaglegger store ressurser hos politiet, som må frakte innsatte over store avstander. Dette er feil bruk av politiets ressurser. Flertallet har i dette budsjettet tatt flere grep som gjør at det blir mulig å utvide soningskapasiteten med 29 nye fengselsplasser i 2005. Dette skal gjøres ved å sette opp modulbygg ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, og ved å bygge om tidligere politiarrestceller i Drammen fengsel til lukkede fengselsplasser. Dette vil være et viktig bidrag for å avhjelpe denne situasjonen. Noe oppsiktsvekkende er det jo at Arbeiderpartiet ikke støtter 15 nye plasser ved Indre Østfold fengsel – midt i østlandsområdet – tett på grensen og med muligheter til å realisere det om få måneder.

Regjeringen har også særlig i fokus de spesielle behovene man har i grensenære områder, særlig i Østfold. Byggingen av nytt fengsel i Halden vil være et viktig bidrag for å effektivisere arbeidet med grenserelatert kriminalitet. Komiteen fremhever viktigheten av at det nå settes fortgang i prosjektet, og ber om at dette arbeidet blir prioritert i fremtidige budsjetter. Vi ber også om en tilbakemelding om fremdriften i revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

Så til litt om innholdet i kriminalomsorgen. Det er kriminalpolitisk viktig at målsettingene for straffegjennomføringen omfatter både selve gjennomføringen og innholdet i soningen. Uten målsettinger om bruk av rehabiliterende virkemidler får vi en dårlig straffegjennomføring.

Kriminalomsorgen har en viktig oppgave når det gjelder å legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom både egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en kriminell atferd. Dette er sentralt i kriminalomsorgens arbeid. Jeg har lyst til å gi honnør til alle dem som har sitt arbeid innenfor nettopp kriminalomsorgen. Jeg har de siste månedene møtt mange av dem og blitt kjent med entusiastiske, dyktige og flinke mennesker. Det er en sentral målsetting at den løslatte skal vende tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. For at dette arbeidet skal lykkes, er det viktig å ha oppmerksomheten på den enkelte domfelte – også her skreddersøm – både under og etter soning. De ansatte i kriminalomsorgen gjør et kjempeviktig arbeid. Ordningen med kontaktbetjenter er viktig for miljøet og har stor betydning for den enkelte. Tilgang til ulike programmer under soningen gjør det mulig for den innsatte å få bukt med de problemer som er årsaken til den kriminelle atferden.

Å bekjempe kriminalitet og sikre rehabilitering er ikke et eneansvar for justissektoren. Det er umulig for kriminalomsorgen alene å hindre fremtidig kriminalitet, fordi gjengangerne ofte har omfattende sosiale problemer i tillegg til å ha rusmiddel- og psykiatriutfordringer. Ved en forpliktende samhandling med arbeidsmarkedsetaten, skoleverket, rusomsorgen, sosialtjenesten og psykiatrien vil det være mulig å redusere antallet gjengangere og hjelpe dem til et bedre liv. Jeg har lyst til å understreke at det må henspilles ikke på samarbeidet, som jeg synes i mange sammenhenger kan bli noe – unnskyld uttrykket – dvaskt, men på en forpliktende samhandling.

Det at man sikres et botilbud ved løslatelse, er helt grunnleggende for at rehabiliteringen skal lykkes. Mange trenger også hjelp til å klare å bo. Dette arbeidet må gis høy prioritet i tiden fremover.

Avslutningsvis har jeg lyst til å fremheve det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør overfor domfelte og deres pårørende, både under og etter soning. Særlig Foreningen for Fangers Pårørende har gjennom tolv år bidratt til å fokusere på den uskyldige tredjeparts stilling, og særlig barnas situasjon.

Rolf Terje Klungland (A) [12:45:25]: Aldri har politidekningen vært så dårlig som nå, til tross for at hensikten var den motsatte. Vi er veldig misfornøyde, og vi kan ikke leve med dette, sa Reidar Gausdal fra Flekkefjord Venstre til justisminister Dørum da han besøkte Flekkefjord.

I det samme møtet sa politiførstebetjent Øystein Grytten at de får telefon hjem privat når noe skjer, og at de har hatt opptil 40 telefoner hjem i løpet av en måned fra folk som ikke ringer vaktsentralen i Kristiansand.

Videre: Det vi ser, er en svekkelse, med stengt politistasjon. Vi opplever utrykningstid opp mot en time. Hvorfor skal politiet bare ha døgnvakt i storbyer, og ikke i småbyer? Den svekkelsen vi har opplevd i Flekkefjord, er livsfarlig, tordnet ordfører Sigmund Kroslid fra Kristelig Folkeparti.

Hvis det skjer en ulykke på E39, må ambulansepersonell dirigere trafikken. Det er i alle fall ikke god ressursbruk. Det må ikke bli slik at vi blir satt dramatisk tilbake i tid i forhold til oversikt over narkotikamiljøet og andre problemer, sa nylig stortingsnominerte Anne Margrete Larsen fra Venstre i Vest-Agder.

Harald Barstad fra Farsund Venstre konkluderte med at forbryterne har fått bedre muligheter til å drive med forbrytelser, og han fryktet opprettelse av borgervernsgrupper.

Ikke én tyv i dette landet er i tvil om at Flekkefjord er uten politivakt på nettene. Det har de næringsdrivende fått oppleve til gagns de siste årene, konkluderte Kåre Mathiassen, fra Høyre, før han foreslo at brannmannskapet i byen skulle overta ansvaret for å være synlig i bybildet.

Slike klare uttalelser må jo gjøre inntrykk, selv på en statsråd!

Politiet har en viktig oppgave i samfunnet, ikke bare gjennom det arbeidet de utfører, men også gjennom å være forbilder og autoriteter, og ikke minst ved at de er synlige i lokalsamfunnet. I vestre del av Vest-Agder har det kommet så langt at det nesten er oppslag i lokalavisen hvis uniformert politi viser seg i gatene.

I media kan vi se at det har vært tilfeller av biltyveri, voldtekt og trusler på fredagskveldene. Og når de som blir rammet, har henvendt seg til politiet, har de fått beskjed om å ringe igjen på mandag morgen. Derfor er det slik som politiførstebetjent Grytten sier, da ringer de politifolkene privat.

Ordføreren i Mandal var i går på TVSØR og oppfordret folk til å slutte å ringe ordføreren når ikke politiet rykket ut.

I Vest-Agder har vi hatt borgervern som har blitt velsignet av lensmannen. Det siste nå er altså forslag fra Høyre om at brannmannskap også skal fungere som politifolk i byen. Jeg skjønner frustrasjonen. Jeg skjønner at de som rammes av at politiet ikke har anledning til å hjelpe, blir fortvilet.

På toppen av dette valgte Politidirektoratet å høre kommuner rundt Kristiansand om virkningen av politireformen. Det er etter min mening helt uholdbart! Justisministeren har et ansvar for å sørge for at politiet opprettholder den tilliten de behøver. Men det er vel slik at som man roper i skogen, får man svar.

I denne regjeringen virker det heller ikke som om næringsministeren får til så mye næringsutvikling, for ikke å snakke om energiministeren og mangelen på energipolitikk.

Vi trenger en ny politikk! Vi trenger politikere som vil bygge istedenfor å bygge ned. Vi trenger politikere som har vilje til å få til noe, og vi trenger politikere som har forståelse for at noe er galt med den organiseringen av politiet som vi ser i dag.

Til slutt vil jeg sitere Hill-Marta Solberg, som sa følgende i finansdebatten:

«Fatt mot! … Neste høst er det valg!»

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

André Kvakkestad (FrP) [12:50:37]: Alle vet at budsjettene ville ha blitt annerledes dersom rene alternative budsjetter var det som ville bli vedtatt og eventuelt diskutert. Men uansett er vi så langt glade for at vi har fått økt justisbudsjettet mer enn noen gang tidligere. Slik sett gleder det oss også å se at Arbeiderpartiet og SV klarer å leke seg litt med tallene innenfor den økte rammen som vi har fått forhandlet oss fram til. At man i og for seg har fått mer nå enn det Arbeiderpartiet selv har klart å få til tidligere, må jeg innrømme at jeg ikke har hørt så mye om. Egentlig har Arbeiderpartiets representanter i denne sal imponert meg med sin manglende hukommelse – eller kanskje heller ansvarsfraskrivelse.

Gjul påpekte at politisituasjonen var blitt vanskeligere og vanskeligere, spesielt de to siste årene. Det er vel direkte sammenfallende med to stk. reviderte nasjonalbudsjett og ett statsbudsjett, altså Arbeiderpartiets egne vedtak.

Man ser fram til valg og muligheten for arbeiderpartipåvirkning. Så vidt jeg har forstått, er politireformen, organisering av politiet og ikke minst de seneste budsjettene, inkludert alle problemene budsjettmessig for inneværende år, en del av Arbeiderpartiets politikk. Så jeg går ut fra at Arbeiderpartiet gleder seg til å kunne forverre situasjonen på justissektoren.

Nå er det også slik at mye av det vi ser av grov, organisert kriminalitet i hovedstadsområdet, for øvrig generelt sett også har forgreninger utover hovedstadens grenser. Det er altså slik at også kriminelle personer gjør som en del andre, bor i Akershus og pendler til jobb i Oslo. I den sammenhengen ser vi, når vi får store saker, at det er viktig å se hovedstadssatsingen i sammenheng med de tilliggende områder. Det har jeg tillit til at justisministeren og Politidirektoratet vil gjøre, og at man slik sett ikke bare er opptatt av politiet i Oslo, men også av de omliggende politikammer.

En annen ting jeg ønsker å ta opp, er problemet med køer ved domstolene. Selv om vi ikke klarer å få en like rask reduksjon av køene og i saksavviklingen som Domstoladministrasjonen hadde håpet på, ser vi at vi nå kommer et godt skritt på veien, og jeg håper at dette også blir fulgt opp senere. Rask saksavvikling er viktig ikke bare i forhold til kriminalitetsbekjempelse, men også i forhold til sivilprosessen og tilliten til at norske domstoler kan brukes som konfliktløser, og at man kan få en helhetlig utvikling på det området.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:53:58]: Bare et par korte refleksjoner.

Når det gjelder domstolene, er det enighet mellom Arbeiderpartiet, SV, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om å styrke dem med 25 mill. kr. Det betyr at man i tillegg til det Regjeringen har lagt inn, kan bekjempe flaskehalser. Vi vet at vi har noen igjen i Oslo, spesielt i lagmannsretten, og vi har også flaskehalser andre steder. Jeg tror at dette vil monne, sammen med Domstoladministrasjonens meget effektive innsats for å få en effektiv domstolsadministrasjon gjennom domstolenes administrative opplegg, og ved å legge opp til å få mer dommerstyrte rettsprosesser og mindre partsstyrte prosesser.

Når det gjelder politi og politibudsjett, synes jeg at det er en helt legitim rett for enhver å snakke om en hvilken som helst del av landet. Men til syvende og sist er det én ting som er helt avgjørende, og det er hvilke rammer en opererer med. Jeg har aldri lagt skjul på at vi har kjørt veldig stramt med rammene for politiet i 2003 og 2004 for å gjøre noe innen kriminalomsorgen. Derfor var det nødvendig å styrke rammene for 2005. Så har det også skjedd at ved forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er rammene blitt styrket ytterligere. Jeg må si det slik at når det blir en klar forskjell her ved at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet styrket politiet mer enn kriminalomsorgen, er det klart at det gir et større spillerom for det å kunne styrke politiet lokalt med en lokal forankring.

Når det gjelder representanten Klunglands innlegg, ville det vært et glitrende innlegg hvis det hadde vunnet fram på Arbeiderpartiets interne møte når rammene skulle fordeles, men det var jo der man ikke nådde fram. Hvis representanten Klungland skulle ta helt ut sin legning med det innlegget han holdt nå, burde han stemt for regjeringspartienes flertallsforslag, slik det er inngått med Fremskrittspartiet. Det burde representanten ha gjort. Hvis ikke måtte han ha holdt et innlegg som ikke handler om en justisminister som ikke lytter, for jeg lytter jo! Jeg lytter, og jeg slåss for at budsjettet til politiet for neste år skal styrkes, ved at det blir et forlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som styrker det mer, og ved at politidirektøren og jeg er enige om at man, uavhengig av politidistrikt, skal se om det er noe som kan ses på ved fordelingen mellom store, sentrale enheter i politiet og lokal organisering. Dette lærte jeg bl.a. ved å være i Flekkefjord. Jeg har hørt på alle de utsagnene som representanten refererte til, og det er kloke utsagn.

Det er også slik at når man evaluerer i politiet, så skal man gjøre tre ting: man skal spørre ordførerne jamt, man skal spørre i alle politidistrikt, og så skal man noen steder, hvor det er SLT-samarbeid, eller på andre områder, gå i dybden. På den måten vil man få mer kunnskap på bordet. Men til syvende og sist, gitt at det er en dyktig ledelse, gitt at det er en effektiv styring av ressursene, er det de økonomiske rammene som avgjør, og det heter politisk prioritering. Der er det en forskjell mellom regjeringspartienes og Fremskrittspartiets flertallsforslag og det Arbeiderpartiet og SV står for, i hvert fall når det gjelder rammene for politiet. Da er det klart at den som har mer ressurser innenfor de rammene, kan skape bedre vilkår også for et nærpoliti som er lokalt og trygt forankret med tillit lokalt.

Knut Storberget (A) [12:57:09]: Jeg vil bare få lov til å kommentere kort det siste som nå ble sagt som et svar på det for så vidt representanten Klungland tok opp. Jeg syns Klungland holdt et veldig godt innlegg, i den forstand at dette er et signal som vi hører fra mange andre steder. Hvis man skal møte en slik kritikk på den måten som justisministeren nå gjør, med på mange måter å legge forslagene på politibudsjettene ved siden av hverandre og spørre hvem som er flinkest i klassen, vil man komme til at Arbeiderpartiet i hvert fall har lagt mer penger på bordet enn det Regjeringa valgte å legge inn i sitt budsjettforslag, det er helt åpenbart.

Men jeg syns faktisk at det i seg selv er en ganske uinteressant øvelse når vi diskuterer kriminalitetsbekjempelse, fordi det på mange måter er å beskrive et politi i vakuum. Det man sliter med på Sørlandet, det man sliter med i Hedmark, i Sør-Trøndelag og, har vi hørt, også i Nord-Norge, er mye av samspillet i hele strafferettskjeden. Politiet klarer faktisk ikke å finne og oppdrive varetektsplasser. Hva tror man at det bidrar til, til økt press eller mindre press på norsk politi? Det at man ikke får gjengangerne inn raskt til soning, tror man at det bidrar til økt eller mindre press på norsk politi? Det at man ikke har tilstrekkelig oppfølging av dem som sitter inne i norske fengsler, som ikke får den rehabiliteringen de faktisk har krav på, og ikke får den kontakten de skal ha i forhold til kontaktbetjenter, osv., bidrar det til økt eller mindre press på norsk politi? Det er i denne settingen og i denne rammen Arbeiderpartiet har valgt å prioritere mer penger, ja driftspenger, til norsk politi enn det Regjeringa la på bordet i utgangspunktet. Hoveddelen av vår kvarte milliard i forhold til ekstra satsing har nettopp gått til de elementene i kriminalpolitikken som norsk politi og mange tjenestemenn ute har sagt svikter. De kjører snart land og strand rundt for å finne en fengselscelle, bruker masse ressurser på det, og enden på visa er ofte at de må slippe vedkommende løs, som igjen begår både mindre alvorlig og svært alvorlig kriminalitet.

Hvis man går inn og ser på de episodene som har skjedd i Norge i forhold til ran, er det påfallende hvor mange som egentlig burde ha vært enten i en hovedforhandling for å få sin dom eller på en soning hvor dommen var effektuert, og ikke ute for å begå nye ran, enten det er på Aker Brygge, i Stavanger eller andre steder.

Jeg vil advare sterkt mot den argumentasjonen som justisministeren nå legger seg på, hvor han på mange måter begynner å måle politiets fortreffelighet isolert sett bare ut fra politiets budsjetter. Jeg mener han kommer dårlig ut om han skal begi seg inn på den øvelsen, men øvelsen bør egentlig være en helt annen, den bør være å se dette i en mye større sammenheng.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:00:12]: Det var egentlig Rolf Terje Klunglands innlegg som fikk meg til å ta ordet, og bekreftelsen kom også nå i innlegget fra representanten Storberget. Det er åpenbart nødvendig at Arbeiderpartiet setter seg sammen med gruppen sin og snakker sammen, slik at man vet hva man egentlig skal mene, for nå mener man jo i øst og vest. Det er åpenbart at det Klungland sier, er i overensstemmelse med, slik også justisministeren gav uttrykk for, regjeringspartienes og Fremskrittspartiets løsning her i Stortinget, og Klungland bør derfor stemme for den.

Jeg benekter overhodet ikke de beskrivelsene som Klungland kom med fra talerstolen, for det var sitater fra uttalelser som er kommet både i aviser, i møter med enkeltmennesker og med framstående representanter for politiet og for kommunens ledelse. Jeg vil imidlertid tillate meg også å tenke litt bakover, da Arbeiderpartiets justisminister presenterte denne politireformen og fortalte alle som satt og hørte, at dette ville frigjøre midler til operativt arbeid. Hvis ikke det gjorde det, slik Arbeiderpartiet hadde lagt til rette for, ville hun spise sin hatt og gå. Nå ble det ikke nødvendig verken å spise hatten eller å gå på en slik sak, for regjeringen som justisministeren satt i, ble skiftet ut før dette ble prøvet ordentlig. Det forteller noe om at det er en relativt enkel oppgave å stå på Stortingets talerstol og hamre løs i forhold til en reform som ikke har fått den effekten som man trodde den skulle få i utgangspunktet. Men jeg synes nesten det både er uansvarlig og litt uærlig å presentere det som et resultat av nåværende regjerings manglende satsinger og nåværende regjerings mislykkethet i forhold til politiet.

Jeg synes at representanten Klungland, når han nå skal ha ordet, bør besinne seg gjennom en realitetsorientering som stemmer overens med det som er virkelighetens verden. Sleng ikke bare ut påstander som skal ramme andre, men forsøk å se litt inn i egen gruppe og i egne tenkninger, slik at man ikke bare presenterer noe som skal ramme andre.

Rolf Terje Klungland (A) [13:02:59]: Jeg vil takke justisministeren for at han gir meg anledning til å replisere i forhold til det han sa om mitt innlegg, og jeg har ingen problemer med det representanten Marthinsen også var inne på, med å tenke tilbake. Det hadde jeg tenkt å gjøre på den tiden jeg har nå.

Før politireformen ble vedtatt, var det slik at hvis ungdommen sloss eller knuste en rute eller et eller annet i Flekkefjord eller Kvinesdal, var politiet der i løpet av et kvarter. I dag er det derimot slik at hvis de har en varetektsfange som de må frakte til Kristiansand, er det ikke politi der overhodet. Det er jo å se tilbake og sammenlikne med hvordan det er i dag.

Regjeringen skryter vanligvis av at det aldri har vært bevilget så mye penger som det blir i dag. Nei, det kan godt være det er rett, men folk føler altså en utrygghet over det som skjer med politiet i dag, i forhold til hvordan de hadde det tidligere. Så vet jeg veldig godt at kriminalitetsbildet er endret, og at det er andre arbeidsoppgaver for politiet i dag. Men når det gjelder politireformen, har jeg lyst til å si at intensjonen var å frigi mer politi og få dem ut på gaten. Ja, det hadde kanskje vært viktig for Kristelig Folkeparti, og for så vidt for Venstre også, at de som vedtok reformen, og som hadde en plan for hvordan den skulle gjennomføres, hadde kunnet fortsette i regjering, men de partiene har altså valgt noen andre. Dermed har vi fått en styring, som Regjeringen må ta ansvar for, av den reformen som har gjort at vi har kommet der vi er i dag.

Det er slik at det er alvorlig når folk føler usikkerhet i hverdagen fordi de ikke kan få tak i politiet. Det er slik at når det gjentatte ganger skjer innbrudd i butikkene og journalistene er der lenge før politiet, fører det til en frustrasjon ute. Det siste i Flekkefjord er at de har begynt å plukke med seg parkometrene om natten, for det er jo ingen som stopper dem likevel.

Derfor vil jeg stå på det jeg sa: Vi trenger en politikk og politikere som vil styre organiseringen. Jeg husker da jeg var fagforeningsleder. Da var det slik at vi kanskje fikk beskjed om å kutte 10 pst. i budsjettet, og så måtte vi styre organisasjonen ut fra det. Det som mangler fra justisministerens og Justisdepartementets side, mener jeg, er en styring av politiet som gjør at folk igjen kan se politi i gaten, som igjen gjør at de kan føle en trygghet i hverdagen. Vi trenger ikke borgervern og andre ordninger som utfører politioppgaver.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:06:17]: Det er hyggelig med litt temperatur i en ellers moderat debatt. Den drar seg opp mot slutten.

Jeg synes det er bra at Klungland viser den selvinnsikt som han faktisk gjør her, og viser til manglende handling både her og der. Beskrivelsen av justissektoren kan jeg dele fullt ut, men forslaget til løsning kjøper jeg ikke. Men før jeg drar dette videre: Klungland var inne på at vi også mangler en energipolitikk. Det syntes jeg var interessant. Man skal vurdere det man selv har vært med på. For eksempel Nordland VI og VII, som tidligere statsråd Akselsen fra Arbeiderpartiet en gang i tiden hadde mulighet til å gjøre noe med, gjorde han ingenting med, jf. energipolitikken, men da han kom i opposisjon igjen, var det plutselig hallelujastemning og mulighet for å gjøre noe der. Man kan selvfølgelig gå i seg selv og finne ut hva som er viktigst.

Så snakket Klungland om tilgjengelighet, trygghet og nærhet. Ja, hvis det er slik at Arbeiderpartiet nå mener at politiet har nok midler, er det jo rart at de faktisk gjør noe annet i sine budsjetter. Hvis det kun er det organisatoriske som er problemet, kunne man gjøre det på en annen måte. Men jeg ser ikke at det er gjennomgående i beskrivelsen fra Arbeiderpartiet i deres merknader. Men her er det kanskje to forskjellige fraksjoner som ikke har samsnakket før de kom i salen. Men det får stå sin prøve. Jeg tror at problemet har vært at man har brukt justissektoren delvis som en salderingspost, og ikke utnyttet de mulighetene som er der for å ta hensyn til folks følte og opplevde trygghet. Det tror jeg er hovedproblemet vårt.

Representanten Frøiland snakket i sitt innlegg om fellesløsninger og offentlige løsninger. Ja, i mange sammenhenger er de sikkert de beste. Men jeg synes man skal være ytterst forsiktig med å underslå alle de frivillige lag og organisasjoner og private stiftelser som til de grader bidrar til å ha en bredde på de ulike tilbudene her. Noe annet ville være respektløst, etter mitt skjønn.

Jeg har før i dag vært inne på at det var en stor redningsaksjon i dag utenfor Bjørnøya, der det var et privat selskap som plukket opp de overlevende som lå i sjøen. Det synes jeg vi skal ha respekt for. Jeg tror heller vi må se på samordningen mellom disse ulikhetene.

Vi har utfordringer i forhold til soningsplasser, soningskø, som man har vært inne på. Der ligger det noen utfordringer for Regjeringen i tiden framover. Det er vel også sånn at vi alle har et felles mål om å gjøre ting best mulig, totalt sett. Det er vel den politiske tilnærmingen som er nyansert her.

Avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle ta sjansen på å dra et sitat igjen, som sier litt om hvordan jeg tidvis føler opposisjonens tilnærming i denne sektoren. Det var en amerikansk president ved navn Abraham Lincoln som en gang sa at han – og jeg velger å bruke ordet «han» i forhold til kriminalpolitikken til de andre partiene – minnet om mannen som myrdet foreldrene sine og ba dommeren om nåde fordi han var foreldreløs.

Presidenten: Presidenten sier nå uff da.

Trond Helleland (H) [13:09:39]: Jeg vil takke for en god justisdebatt, selv om det på slutten minnet mer om en bystyredebatt i Flekkefjord, der representanten Klungland med forfriskende pågangsmot på en måte forsøkte å si at hvis det bare hadde vært Arbeiderpartiet som hadde styrt, hadde dette vært i orden i Flekkefjord. Realiteten er og blir at Regjeringen la fram et justisbudsjett, for det er vel neste års budsjett vi snakker om, ikke fjorårets eller årets, som økte politibevilgningene med 250 mill. kr.

Politiets Fellesforbund – i og med at Klungland har en fagforeningsbakgrunn – var for første gang på mange år opptatt av og presiserte på sine hjemmesider at dette var et godt justisbudsjett, et politibudsjett i riktig retning.

Vi har hatt forhandlinger. Nå har jeg vært med på fire forhandlinger i justiskomiteen. Jeg har aldri opplevd en slik forhandlingsvilje som vi hadde nå, og den muligheten vi fikk for faktisk å få dette på plass gjennom de ekstrabevilgningene som finanskomiteen ble enig om, der Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble enige om å øke politibevilgningene ytterligere. Vi har altså fått 331 mill. nye kroner til drift av politiet neste år. Ja, da kan det hende at også Klungland og Flekkefjord vil få sin del av den økningen, at det vil bli et bedre nærpoliti rundt omkring i landet.

Vi skal evaluere politireformen neste år, en reform som Hanne Harlem la fram, og som jeg tror vi vil se, når vi evaluerer den, har gitt mange gode resultater. Men vi fokuserer veldig klart i justiskomiteen på at det trengs mer midler til nærpolitiet, til politiet der ute som skal ta hverdagskriminaliteten. Vi viste også til det prøveprosjektet som blir satt i gang neste år, om problemorientert politiarbeid, som jeg tror vil være en positiv tilvekst i så måte.

Vi som er i flertall i denne sal, foreslår altså 200 mill. kr mer til politiet neste år enn det Arbeiderpartiet går inn for. Det er med de midlene Arbeiderpartiet fritt kunne disponere innenfor de rammene som er vedtatt. Jeg konstaterer også at det fra nå og fram til sommeren vil bli åpnet 110 nye soningsplasser, både de som ble vedtatt i et forlik med Arbeiderpartiet i fjor, og de 29 nye som vi vedtar nå. Ergo vil vi også ivareta den balansen i straffesakskjeden som Knut Storberget var opptatt av.

Dette er det beste justisbudsjettet på mange år. Jeg er sikker på at resultatene vil merkes.

Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthinsen har hatt ordet to ganger i denne debatten og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:12:51]: Takk for det. Jeg skal bruke det minuttet til å understreke at det er en noe lettvint måte representanten Klungland presenterer sine synspunkter på, for han griper ikke fatt i det som er de faktiske realiteter, men griper ut i løse lufta, slik jeg forstår det.

For det første handler det, som Trond Helleland nå gav uttrykk for, om budsjettet for inneværende år. Hva med de 200 millioner kronene og bruken av dem? Hvorfor har ikke Klungland fått gjennomslag i eget parti for en annerledes bruk av de pengene?

For det andre: Det hadde vært best, sa Klungland, om Arbeiderpartiet hadde fått fortsette, for da ville man kunnet få sikret midler til dette. Ja, hva skjedde under budsjettforhandlingen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i fjor? Var Arbeiderpartiet da voldsomt opptatt av å skaffe midler til politiet for den budsjettperioden vi nå er i? – Nei.

Statsråd Odd Einar Dørum [13:14:07]: For det første er jeg svært glad for at det på slutten av denne lange debatten også ble fokusert på politiets viktige rolle. Det synes jeg er svært bra.

Jeg vil gjerne si om min forgjenger som justisminister, Hanne Harlem, at hun oversolgte aldri politireformen. Jeg skal ikke kommentere om noen gjorde det, eller hvordan de gjorde det, det kan vi komme tilbake til senere. Men man skulle altså omdisponere inntil 400 stillinger. Det er gjort. Halvparten av dem har forsvunnet fordi vi innførte den femte ferieuke. Vi innfører velferdsreformer i Norge, og vi vedkjenner oss det.

I forbindelse med den reformen har jeg gjort det helt klart at man skal evaluere for å lære. Man skal evaluere ved å spørre ordførere, man skal evaluere ved å spørre folk i politidistriktene, og man skal gå i dybden på enkelte områder, f.eks. det som handler om kriminalitetsforebyggende arbeid.

Så er det til syvende og sist slik at det er totaliteten i en straffesakskjede som teller, og det er representanten Knut Storberget og jeg fullt ut enige om. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg kjørte meget stramme budsjetter for politiet i 2003 og 2004 for å kunne satse innenfor rammene på kriminalomsorgen. Det har skjedd. Da var det helt nødvendig i budsjettet for 2005 å gjøre noe med politiet. Når det så har blitt et budsjettforlik som styrker politiet ytterligere, samtidig som domstolene får viktige penger og kriminalomsorgen får sitt, danner det i sum en helhet. Så får denne helheten på mange måter også tegne landskapet over forskjellige politiske partier og hva de står for. Det får jo være en ærlig og redelig sak at det er slik. I det landskapet er det slik at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gir mer penger til disposisjon for politiet enn det Arbeiderpartiet og SV gjør. Det er et ubestridt faktum.

Så er det selvfølgelig mitt ansvar som statsråd å forvalte dette på en klok måte. Det jeg har sagt om det i budsjettproposisjonen, står seg også ved slutten av denne debatten. Det er tre områder som er prioritert, for det første å gjøre mye for å berge barn og ungdom, for det andre å kunne være akutt til stede og for det tredje å bekjempe organisert kriminalitet. Hvis man så går tilbake til en omdømmeundersøkelse som Politidirektoratet har gjort i forhold til folk flest i dette landet, er det faktisk de prioriteringene som man også har gjort.

Jeg føler at både budsjettet som er framlagt, og forliket som er framlagt, gir gode virkemidler for å kunne nå bedre fram i forhold til disse målene. Det er gjort en stor innsats, det gjøres en stor innsats, og vi har fått et godt verktøy for å gjøre noe videre.

Min utfordring som statsråd, og den kan jeg aldri unnslå meg, er selvfølgelig å lytte til dem som har noe å si, uansett hvem som sier det, og uansett hvor det er, lære det som læres kan, og bruke kloke penger. Men jeg skal også gjøre det som politidirektøren og jeg var enige om sist sommer, se på enkelte distrikter om vi er gode nok i fordelingen mellom store, sentrale driftsenheter og lokale driftsenheter, og se på om vi er gode nok f.eks. i å mobilisere de lokale driftsenhetene når det gjelder deres unike lokalkunnskap. Dette er en statsråds konstitusjonelle ansvar, og det vedkjenner jeg meg fullt ut. Men jeg føler at budsjettet og forliket har gitt meg et godt redskap for å se på helheten på dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 698)