Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Helen Rui (A) [13:31:12]: I Aftenposten i går kunne vi lese at hver husholdning har blitt 140 000 kr rikere, og sentralbanksjefen skriver i Norges Banks halvårlige rapport:

«En uvanlig kombinasjon av god økonomisk vekst og et svært lavt rentenivå har styrket husholdningenes og foretakenes evne til å betjene gjeld».

Men Statistisk sentralbyrå viser oss en annen side av dagens samfunnsutvikling. Antallet konkurser, tvangssalg og utleggsforretninger øker betydelig. Finansminister Foss advarte folk i august i år om ikke å låne mer enn de kan betjene.

Den 5. november i år skrev Dagsavisen at 2004 ville bli et toppår for gjeldssaker i namsretten, at nordmenn synker dypere og dypere i gjeldssumpen. Inntil da hadde det blitt åpnet 1 815 gjeldsforhandlinger, og det er like mange som i hele 2003. Fortsetter dette slik, vil tallet på gjeldssaker ende på ca. 2 500, og så høyt har det ikke vært siden toppåret 1997. Halvparten av sakene er forbrukslån, og ifølge namsmannen er 70–80 pst. mislighold av kortsiktige lån uten sikkerhet, og kredittkortgjeld.

Det er ikke det minste rart, syns jeg, når jeg ser hvordan f.eks. Citibank annonserer daglig for lån på 10 000–200 000 kr uten sikkerhet til det du egentlig vil ha. Med liten skrift står det

«Effektiv rente på 35 600 kr over seks år er 20,64 %»

Ellers ligger rentesatsene på slike lån på 13–17 pst.

Det forslaget vi nå behandler, kommer fra SV, og man foreslår en rekke tiltak for å unngå at vi får en ny gjeldskrise som vi hadde etter jappetida på 1980-tallet.

Det finnes mye forskning på at det å være i økonomiske vanskeligheter kan få forferdelige konsekvenser for dem som har havnet i dette uføret. Det går ut over nattesøvn, gir fysiske og psykiske plager og til slutt sykdom. Det ender ofte i oppløste familier, og det rammer barna i disse familiene ekstra sterkt. Det burde ligge mye spennende samfunnsforskning om sammenhenger, samfunnsutgifter, personlige lidelser og for tidlig død i tallmaterialet fra gjeldskrisetider.

Etter min mening er det viktigste tiltaket å hindre veksten i forbrukslån som lånes ut uten sikkerhet, kredittkort med beløpsgrenser opp mot 50 000 kr, kontokreditt eller betalingsutsettelser på forbruksvarer og forbrukslån på opptil 200 000 kroner uten sikkerhet. På dette kreves det skyhøy rente over banklånsrenta.

For å unngå denne typen lån ønsker hele komiteen å stramme inn reglene for markedsføring av forbrukslån, og at de reelle betingelsene kommer klart fram for kunden.

Komiteen er enig i å be Regjeringen om å fremme forslag til lovendringer som pålegger utlåner frarådingsplikt i kredittkjøpsloven etter mønster av finansavtaleloven § 47.

Komiteen er også enig i å be Regjeringen utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld.

De tre andre forslagene som SV har foreslått, er komiteens flertall ikke enig i, og da regner jeg med at SV-representanten vil ta opp de forslagene.

Ingjerd Schou (H) [13:35:14]: Først vil jeg gi honnør til representantene for å ha satt saken om gjeldskrise på dagsordenen. Forholdet berører mange mennesker og er viktig for hvordan vi som samfunn forholder oss til dette med lover og forskrifter – kjøreregler som både forebygger og hjelper når krisen er der.

Det er understreket fra en enstemmig justiskomite at det er et grunnleggende prinsipp at man skal gjøre opp for seg. Med andre ord – betale det man skylder. Gjeldsbelastningen er høyere i norske husholdninger enn på mange år, og utlånene har vært betydelig høyere enn husholdningenes inntekter.

For Høyre er det viktig å understreke betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk som har lav rente og kronekurs, nettopp for å skape og trygge arbeidsplasser og sikre verdiskaping. Det at Regjeringen har sørget for lav rente, har betydning for alle hustander med lån, og sikrer verdiskaping i form av nye arbeidsplasser.

Regjeringspartiene sammen med komiteens flertall støtter ikke punkt 1 i forslaget. Innføring av forkjøpsrett til fordringer kan gjøre det vanskeligere for vanlige folk å ta opp lån, ikke minst svekke betalingsviljen og det prinsipp som en enstemmig komite nettopp har understreket, nemlig at man skal gjøre opp for seg.

For Høyre er aggressiv markedsføring av forbrukslån med skyhøy rente ikke ønskelig. Det er viktig at vi får et lovverk som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring av usikret kreditt, slik at folk har oversikt over hva man eventuelt går til.

En bedre samordning av finansavtaleloven og kredittkjøpsloven ser vi frem til. Dette er viktig for å hindre og forebygge ny gjeldskrise og for å unngå at banker, forsikringsselskaper og andre spekulerer i høyere risiko, og at låntaker i tilfeller der dette er aktuelt, blir frarådet lån, gitt det som er den enkeltes aktuelle betalingsevne. Vi støtter derfor punkt 3 i forslaget.

Når det gjelder punktene 3 og 4 i forslaget, støtter ikke Høyre disse, under henvisning til det som flertallet omtaler i saken.

Når det gjelder punkt 6, om utredning av adgang til sletting av gjeld ved konkurs, støtter ikke regjeringspartiene det. Vi deler forslagsstillernes bekymring over at enkelte av ulike grunner er havnet i et uføre, og at de ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Etter vårt syn er det behov for et lovverk som kan bidra til å rydde opp i skyldnerens økonomi, og som kan gi mulighet for en ny start.

Gjeldsordningsloven åpner allerede i dag for at gjelden kan slettes. Vilkårene skal være tungtveiende. Vårt utgangspunkt er at gjeld etter avtale skal betales. Vi har et system som sørger for at folk gjør opp for seg, og som ikke virker støtende på andre som sliter og betaler gjeld.

Dessuten tror vi at den praksis som flertallet ber om blir utredet når det gjelder sletting av gjeld, kan gjøre at det får uheldige virkninger på kredittmarkedet. Det er også en økt risiko for at låntaker får dyrere lån i fremtida. Vi mener at gjeldsordningsloven balanserer hensynene tilfredsstillende, og ser ikke behov for ytterligere regler på området.

André Kvakkestad (FrP) [13:38:45]: Ansvar for å oppfylle inngåtte avtaler står fortsatt relativt sterkt i Norge. Dette gjelder også avtaler om gjeldsstiftelse. Utgangspunktet må være at avtaler skal holdes og gjeld betales. Men noen ganger går ting galt, uten at dette nødvendigvis er spekulativt eller forventet eller på annen måte kreditorsvik. Da kan det være både nødvendig og rimelig å kunne gi hjelp og mulighet til å komme seg på fote igjen. Slik sett er det positivt at representanter fra SV ikke bare har tatt et skritt for å sette denne problematikken på dagsordenen, men faktisk også foreslår tiltak. Ofte er man mer opptatt av å vise at noe er et problem, enn å løse problemet. Jeg er derfor glad for at man her har valgt å komme med forslag til tiltak. Vi er ikke like sikre på at alle forslagene vil hjelpe, og dem vil vi følgelig ikke støtte. Men de forslagene som har fått flertall i innstillingen, står vi altså bak.

Informasjon er viktig. Ikke minst dersom man skal kunne fungere som markedsaktør i en markedsøkonomi, er det avgjørende at man får full informasjon og kan sette denne informasjon inn i egen situasjon. Vi må bare innrømme at man noen ganger behøver litt hjelp til spesielt å kunne benytte informasjonen og sette den inn i sin private situasjon. Det er grunnen til at vi mener det er viktig ikke bare å gå inn og se på markedsføringen, som jo er det som først springer en i øynene, men også å se på dette som en profesjonell part som gir lån, og hvordan den parten også bør ha mulighet og ansvar – faktisk også et moralsk ansvar – til å passe på at man ikke setter personer i en vanskeligere situasjon enn nødvendig. Derfor støtter vi dette.

Når det gjelder forslaget om å utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld etter f.eks. den amerikanske modellen, er jeg veldig glad for at SV har funnet noe i USA som det går an bringe med seg videre. Vi er nå av den oppfatning at grunnlaget for å støtte dette er at vi ønsker å få en helhetlig og god gjennomarbeidelse av hvordan dette kan eller ikke vil kunne passe inn i norsk rett og i det norske samfunn. Men vi synes at det er et poeng for Stortinget å se seg rundt og innhente den informasjon vi kan innhente, også på dette området. Vi har tillit til at Regjeringen, med de ressurser den besitter, også har mulighet til å foreta en god, gjennomarbeidet vurdering på fritt grunnlag for å se om dette kanskje er en mulig vei å gå. Men vi tar altså alle forbehold, selv om vi støtter forslaget om en utredning, fordi vi vil se dette i sin fulle bredde før vi tar en endelig vurdering. Slik sett må jeg innrømme at vi med en viss spenning ser frem til hvordan man vil se på om dette passer inn, for vi må innrømme at det er stor forskjell på amerikansk rett og norsk rett på mange områder, også innenfor dette. Men vi synes likevel at med den store utredningskapasitet vi vet departementet besitter, kan dette neppe være å betrakte som en altfor stor arbeidsbyrde.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:42:53]: Det er jo nærliggende å si til representanten Kvakkestad at vi har «some shocking news for him», bl.a. at SV ser flere sider ved det amerikanske samfunnet som interessante. For eksempel er Barnas Hus en av dem.

Norske husholdningers gjeldsbelastning er den høyeste på over ti år. Forrige gang vi i Norge opplevde kombinasjonen av høy arbeidsledighet og for høy gjeldsbelastning, endte tusenvis av mennesker opp som gjeldsofre. Det er nå påkrevd med politiske tiltak for å unngå at dette skjer en gang til. Det avgjørende for å unngå en ny gjeldskrise er at det føres en økonomisk politikk som reduserer arbeidsledigheten, en pengepolitikk som ikke bidrar til at husholdningene låner over evne, og at trykket i boligmarkedet reduseres.

De tiltakene som er foreslått i Dokument nr. 8:66 for 2003-2004 fra SV-erne Audun Bjørlo Lysbakken, Heidi Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil Bjørklund, har i hovedsak to målsettinger. Den ene er å hindre at flere får gjeldsproblemer. Den andre er å avhjelpe dem som likevel havner i en slik situasjon. For dem som allerede er gjeldsofre, har Norge en gjeldsordningslov. Forslagene som blir fremmet i det dokumentet vi debatterer i dag, vil styrke debitors stilling hvis man får betalingsproblemer. Men vi understreker at ordninger som skal ivareta hensynet til dem med alvorlige gjeldsproblemer, må utformes slik at de ikke kan misbrukes av folk som vil unndra seg sine forpliktelser.

Det har utviklet seg en uheldig praksis med videresalg av gjeld. Låntaker kan ikke motsette seg dette, og har heller ikke rett til å kjøpe sitt eget lån til samme pris. For låntaker vil dette ofte føles utrygt. Det kan også stilles spørsmål ved rimeligheten i at et låneforhold skal kunne overføres til en hvilken som helst finansinstitusjon uten at den andre parten i låneforholdet skal kunne motsette seg dette. Det er stor variasjon i hvordan videresolgte lån håndteres mellom de ulike aktørene, og det fins mange eksempler på at låntakere blir behandlet på en urimelig måte. Vi setter derfor spørsmålstegn ved om det er rimelig at et låneforhold til en bank skal kunne overføres til en hvilken som helst finansinstitusjon uten at den andre parten i låneforholdet skal kunne motsette seg dette. Det bør slik sett være rimelig at låntaker gis tilbud om å kjøpe fordringen på samme vilkår som det långiveren er villig til å selge fordringen for til en tredjepart. Låntaker som avtalepartner har her en mer beskyttelsesverdig interesse enn den tredjepart som ønsker å kjøpe fordringen.

Omfanget av usikret kortsiktig kreditt har vært økende de siste åra. Usikrede lån har høyere rente enn lån med sikkerhet. De siste åra har renter på over 20 pst. ikke vært uvanlig for forbrukslån. Finansieringsselskapene reklamerer ofte med kort saksbehandlingstid og enkle krav til låntaker. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette fører til uforsvarlig kredittvurdering. Regelverket om markedsføring fokuserer særlig på kredittyters opplysningsplikt. Det voksende omfanget av ufullstendig og aggressiv markedsføring tyder imidlertid på at denne plikten enten ikke overholdes godt nok eller ikke er streng nok. En styrket kontroll av markedsføringas form og innhold er derfor nødvendig.

Finansavtaleloven slår fast at utlåner har en frarådingsplikt når forholdene tilsier at låntaker ikke bør ta opp lån. Det er viktig å overvåke at frarådingsplikten blir tilstrekkelig håndhevd. Kredittilsynet har ansvaret for å overvåke dette markedet, men den individuelle kredittvurderinga overvåkes ikke på samme måte. I tillegg gjelder frarådingsplikten bare utlån som kommer inn under finansavtaleloven.

Kontokredittkjøp reguleres av kredittkjøpsloven. Denne kreditten benyttes gjerne uten at kunden er klar over at den effektive renten er svært høy. Det er derfor behov for bedre samordning av reglene i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, slik at frarådingsplikten gjelder i alle relevante tilfeller.

Foreldelsesfristen for pengelån er på ti år. Avbrytelse skjer dersom debitor erkjenner kravet uttrykkelig eller gjennom sine handlinger. Ethvert forsøk på å gjøre opp for seg vil da medføre at det blir enda vanskeligere å bli ferdig med et lån som man ikke klarer å betjene. Selv om utgangspunktet er at alle skal gjøre opp for gjelda si, bør det vurderes om det skal bli vanskeligere å avbryte foreldelse.

Ved en personlig konkurs vil restgjelda fortsatt hefte ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditorene. I enkelte land, som USA, har en imidlertid et system som åpner for sletting av gjeld ved personlig konkurs. Ifølge den amerikanske konkurslovens kapittel 7 er resultatet av konkursbehandlingen at den delen av gjelda som ikke kan dekkes med midler fra boet, kan … – unnskyld, president, her er det en liten skrivefeil, som satte undertegnede en smule ut av spill. Jeg går videre: I Norge er det i hovedsak gjeldsordningsloven som skal ta seg av enkeltpersoner som havner i økonomisk uføre. Det er imidlertid grunnlag for en debatt om hvorvidt loven er effektiv nok. Et bidrag til debatten vil være en ut-redning av adgangen til personlig konkurs med sletting av gjeld i Norge.

Til slutt vil jeg si at vi er fornøyd med at vi får tilslutning til flere av punktene, og jeg tar opp forslaget, som vi står alene om.

Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Einar Holstad (KrF) [13:48:23]: Materielle verdier får stadig større betydning for folk i Norge. Det er viktig for oss å ha «riktige» klær og å bo minst like bra som andre i omgangskretsen, og ikke minst oppleves det som viktig å kunne fortelle om eksotiske utenlandsreiser når vi kommer tilbake til arbeid etter sommerferien. Presset er stort for å «være som de andre».

Når ønsket om ting overstiger den enkeltes økonomiske evne, kreves prioritering. Det er ikke lett å prioritere bort ting man ønsker seg, og som man ser andre har. Særlig er dette vanskelig når butikker og banker nærmest kaster tilbud om usikrede lån etter forbrukerne. Tilgangen til kreditt er enkel – vanskeligere kan det bli å betale lånet tilbake.

Jeg er ingen økonom. Men man trenger ikke vite mye om økonomi for å bli bekymret over at norske husholdningers gjeldsbelastning nå er høyere enn på flere år. Dersom renten stiger med et par–tre prosent, er det grunn til å tro at mange vil få problemer med å tilbakebetale både boliglån og andre lån. Nettopp derfor er det svært viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer lav rente og kronekurs.

Lav rente og lav kronekurs er ikke viktig for sin egen del, men det er avgjørende viktig for å trygge arbeidsplassene og for å sikre økt verdiskaping. Det er også viktig for mange familiers privatøkonomi og for å hindre at det oppstår en ny gjeldskrise i landet.

Når man tar opp lån eller kjøper på kreditt, er forutsetningen at gjelden skal betales fullt ut. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke støtte SVs forslag om forkjøpsrett for låntaker ved videresalg av gjeld. Vi er redd for at en slik forkjøpsrett vil kunne svekke betalingsviljen og virke svært urettferdig overfor dem som betaler gjelden med renter til rett tid.

Vi støtter punkt nr. 2 i Dokument nr. 8:66 og ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring av usikret kreditt. Det er viktig å sikre at de reelle betingelsene for kunden kommer klart fram.

Vi støtter også forslaget om å innføre en lovpålagt frarådingsplikt for kredittyter i kredittkjøpsloven.

En tilsvarende frarådingsplikt finnes i dag i finansavtaleloven. Det er viktig med en harmonisering av regelverket på dette punkt. Vi må hindre at finansinstitusjoner spekulerer i utlån til høyrisikogrupper. Vi må også hindre utlån til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke bør innvilges lån eller kreditt.

Justiskomiteens flertall ønsker utredet en ordning vedrørende adgang til personlig konkurs i Norge. En utredning av dette spørsmålet vil etter det jeg kan forstå, måtte dreie seg om hvorvidt gjeldsordningsloven kan og bør endres for å gjøre det lettere å oppnå gjeldsslette med en gang.

Vi i Kristelig Folkeparti deler komiteflertallets bekymring over at enkelte av ulike årsaker havner i et så stort økonomisk uføre at de blir varig ute av stand til å gjøre opp for seg. Vi erkjenner imidlertid at det i framtiden kan være behov for å vurdere en oppmykning av gjeldsordningsloven, slik at det blir noe lettere å oppnå umiddelbar gjeldsslette.

Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre en ny gjeldskrise i Norge. Lite tyder på at risikoen for dette er overhengende, men like fullt må vi være oppmerksom på at det kan skje, og iverksette forebyggende tiltak.

Statsråd Odd Einar Dørum [13:52:28]: Jeg registrerer at komiteens flertall ikke støtter Dokument nr. 8-forslaget når det gjelder forslagene nr. 1, 4 og 5. Jeg kommenterer derfor ikke disse spørsmålene. Når det gjelder forslagene nr. 2 og 6, har jeg innhentet innspill fra barne- og familieministeren, da spørsmålene berører hennes ansvarsområder.

Når det gjelder forslag nr. 2, om å styrke kontrollen av markedsføring av usikret kreditt, finnes det allerede et omfattende regelverk som pålegger kredittyteren opplysningsplikt i forbindelse med avtaler om kreditt og lån. Forbrukerombudet har i tillegg nylig fulgt opp annonsering hvor det forespeiles raske kreditter og kort behandlingstid, og presisert overfor bransjen at slik markedsføring vil kunne være i strid med eksisterende regelverk. Det pågår også for tiden et arbeid i EU med et nytt forbrukerkredittdirektiv, der informasjonsbestemmelser bl.a. om effektiv rente står sentralt. Lovendringer må derfor ses i sammenheng med eksisterende og kommende EU-regelverk på området for forbrukerkreditt og markedsføring.

Til forslag nr. 3, om frarådingsplikt, har jeg i mitt brev til komiteen 27. mai 2004 opplyst at dette er et spørsmål departementet allerede på eget initiativ tar sikte på å vurdere i forbindelse med en revisjon av kredittkjøpsloven. Også et slikt arbeid bør ses i sammenheng med arbeidet i EU med et nytt forbrukerkredittdirektiv, hvor ett av spørsmålene er ansvarlig långivning. Utformingen av direktivet vil ha betydning for hvilke regler man kan ha i Norge om frarådingsplikt.

Når det gjelder forslag nr. 6, om personlig konkurs, er det gjeldsordningsloven som regulerer gjeldssanering for privatpersoner. Loven åpner allerede i dag for at gjelden kan slettes uten gjeldsordningsperiode. Jeg vil ta initiativ til å gjennomgå loven for å se om den ytterligere kan forbedres, slik Stortinget ber om, og også vurdere om andre lovtiltak kan være nødvendige. Dersom man ønsker å innføre en økt adgang til umiddelbar gjeldssletting for privatpersoner, må veien å gå være å utrede konsekvensene av økt bruk av regelen om sletting uten gjeldsordningsperiode. Hovedforskjellen mellom gjeldsordningsloven og en «Chapter 7-konkurs« i USA er jo nettopp at det etter «Chapter 7» ikke fastsettes en gjeldsordningsperiode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.