Aud Gaundal (A) [12:01:45]:(ordfører for saken):Dokument nr. 8:3 for 2004-2005 er et forslag fra Fremskrittspartiet om å oppheve markedsreguleringa av egg og fjørfe.

Det er en samlet komite med unntak av Fremskrittspartiet som går inn for at markedsreguleringa skal fortsette. Komiteen viser til brev fra statsråd Sponheim av 25. oktober, som er inntatt som vedlegg i innstillinga, og som på en god måte underbygger hvorfor det ikke er riktig å oppheve ordninga.

Det er også viktig å understreke at det ikke er riktig at det bare er Landbrukssamvirket som får støtte, slik det hevdes i forslaget fra Fremskrittspartiet. Markedsreguleringa gir også fordeler til andre markedsaktører, gjennom stabilitet og forutsigbarhet i markedet. Omsetningsavgiften brukes også til å finansiere felles tiltak som kommer hele næringa til gode, bl.a. gjennom kompetanse og kvalitet.

Det er også viktig at når staten har inngått en avtale med landbruket i årets landbruksoppgjør, skal avtalen etterleves av begge parter. I og med at markedsreguleringa for egg og fjørfe omfattes av avtalen, er det ikke riktig at Stortinget endrer dette midt i avtaleperioden.

I Dokument nr. 8:3 fra Fremskrittspartiet blir det vist til WTO-forhandlingene og hva som eventuelt blir resultatet av disse. Flertallet ser at det kan bli utfordringer, men før en eventuell avtale foreligger, vil det være uriktig også i denne sammenheng å oppheve reguleringa.

Komiteens innstilling fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og vi anbefaler at Dokument nr. 8:3 for 2004-2005 ikke bifalles.

Øystein Hedstrøm (FrP)[12:03:38]: Innledningsvis vil jeg benytte anledningen til å rette opp to åpenbare feil. I forslaget sier ikke vi, slik saksordfører Aud Gaundal sier, at de private ikke kan få støtte. Det står i forslaget at de kan få, men det er ikke det vanlige. Den andre feilen er i innstillingen, på side 2, der det er kommet inn en feil i forslaget fra mindretallet, altså Fremskrittspartiet. I linje fire i forslaget står det «oppheves med virkning fra 1. juli 2006». Det skal være «1. juli 2005», så jeg ber om at det blir rettet.

Fremskrittspartiet har lenge stått alene i kampen for en deregulering og modernisering av norsk landbruk for at i hvert fall deler av denne virksomheten skal kunne fremstå tilstrekkelig robust til å overleve lenger frem, når tollmurene etter hvert blir nedbygd eller faller. Vi står ikke lenger alene om å inneha disse synspunktene. Også den private kjøttindustrien mener det er helt nødvendig å starte prosessen nå. Ved å ta egg og fjørfe ut av omsetningsloven oppnås likere rammevilkår for private aktører og samvirket, og det vil muliggjøre lavere forbrukerpriser.

Det er viktig først å høste erfaring på noen områder, noe egg og fjørfe egner seg godt til, grunnet et oversiktlig marked. Det er også en relativt kort periode fra beslutning om produksjon til produktet er klart for salg. Her er det mulig å foreta en produksjonsplanlegging med tilpassing av produksjon til forbruk. Markedet for fjørfe skulle være håndterlig med tanke på å unngå overproduksjon og oppnå mer effektiv ressursbruk uten markedsregulering.

Det er også viktig å understreke at produksjonen av regulerte produkter som kylling er igangsatt som ren næringsvirksomhet. Produksjonen har heller ingen større landbrukspolitisk betydning og omfatter få produsenter. Det ville derfor være overkommelig for aktørene å tilpasse seg et marked hvis markedsreguleringen tas bort. Kyllingproduksjon har stort sett like stort trykk hele året, og det er derfor ikke behov for en lovfestet reguleringsplikt for å kunne håndtere dette markedet.

I et brev fra Landbruksdepartementet til komiteen konkluderes det med at markedsreguleringen for egg og fjørfekjøtt bør videreføres. I den sammenheng vil jeg henlede oppmerksomheten på statens tilbud ved årets jordbruksforhandlinger, hvor departementet ganske riktig viser til at det er svært lite behov for markedsregulering av kylling, og at det ikke er store problemer med å foreta tilpasninger i forhold til markedets behov gjennom produksjonsregulering hos den enkelte aktør. De private fjørfeprodusentene sier det klinkende klart: Det er ikke behov for markedsregulering for kylling. Et eksempel på dette er årets transportarbeiderstreik, som dokumenterer reguleringens overflødighet. Streiken hadde en varighet på fire uker og fem dager, omtrent samme lengde som livsløpet til en kylling. De private slakteriene hentet i hele perioden inn fra bøndene, slaktet som normalt og frøs inn på eget lager. De private aktørene igangsatte tidlig under streikeprosessen en tilpassing i ruging av egg til kylling, dermed også fremtidig innsett av kylling, dette for å skape et fremtidig rom i markedet for omsetning av allerede produsert vare.

Kostnadene ved hele denne virksomheten blir dekket uten tilskudd fra omsetningsmidler eller fra andre offentlige midler. Heller ikke forsyningsplikt og situasjonen i forhold til forbruker kan benyttes som argument for å beholde markedsreguleringen. Reguleringslageret utgjør et par ukers konsum i det norske markedet, dvs. nesten tre uker kortere enn transportarbeiderstreikens varighet. Det har ikke oppstått situasjoner som oppleves som alvorlige eller dramatiske for forbrukerne av den grunn.

Fremskrittspartiet mener at situasjonen som oppstod i tilknytning til transportarbeiderstreiken, dokumenterer at det ikke er behov for markedsregulering for kylling. De private slakterier taklet situasjonen i et marked med betydelige utfordringer. Jeg vil understreke at streiken ikke utløste noen spesiell aktivitet overfor Prior som markedsregulator. Bakgrunnen er at markedet fungerte helt greit, gitt den naturlige konkurranse mellom markedsaktørene.

Det trengs altså ingen markedsregulering, slik Fremskrittspartiet og de private fjørfeprodusentene ser det. Kylling kan leveres over hele landet, på Dombås, på Dokka, i Hammerfest og i Kirkenes, på lik linje med alle andre varer, basert på tilbud og etterspørsel.

Dessverre står Fremskrittspartiet alene i denne sal når det foreslås å endre den 70 år gamle omsetningsloven som ble laget under og tilpasset helt andre forhold. Alle de øvrige partier holder fast ved markedsreguleringen og viser til den inngåtte jordbruksavtalen som et argument for å fortsette i oppgåtte spor. For å avlive også dette argumentet har vi tatt inn i vårt forslag i innstillingen at markedsreguleringen oppheves når gjeldende avtaleperiode utløper.

Vårt forslag føyer seg rett inn i den pågående debatten om matvarepriser. Når ikke stortingsflertallet vil gå videre, er det bra at Konkurransetilsynet nå vil gå igjennom verdikjeden for mat, inkludert markedsreguleringsordninger som helt klart hindrer konkurransen og gjør norske matvarer dyrere enn de ellers ville ha vært.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.