Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet og Høyre 30 minutter hver, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:03:56]: (ordfører for saken): Stortingsmeldingen vi i dag skal behandle, er en oppfølging av den forrige gassmeldingen og de politiske signaler som ble gitt i forbindelse med behandlingen av den. Allerede våren 2000 vedtok Stortinget å be om at det ble utarbeidet en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge, men i de årene som er gått, har det dessverre skjedd lite på området, i alle fall fra Stortingets side.

Gassmeldingen vi nå behandler, omhandler Regjeringens politikk for økt satsing på miljøvennlig gasskraftteknologi, alternative løsninger for framføring av gass til forbruker, ulike former for finansiering av infrastruktur med statlig deltakelse samt tilrettelegging for et norsk-svensk pliktig sertifikatmarked for fornybar energi. I tillegg til dette behandles samtidig Dokument nr. 8:9 for 2003-2004 fra Arbeiderpartiet om utarbeidelse av strategier som kan bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får tilgang på råvarer.

I meldingen går det fram at et viktig element i Regjeringens energipolitikk er å satse på gasskraftverk med CO₂-håndtering, både for å sikre energiforsyningen og for å oppnå målene i klimapolitikken. Ønsket om et teknologisk gjennombrudd med hensyn til CO₂-håndtering vil etter Regjeringens mening åpne for helt andre muligheter for bruk av gass i Norge i tillegg til å gi et vesentlig bidrag til den globale miljøutviklingen. Regjeringen har satset betydelig på å framskynde teknologiutviklingen på dette området, med den klare målsetting å få raskt på plass fullskala gasskraftverk med CO₂-håndtering. Det er opprettet et fond på 2 milliarder kr der avkastningen skal gå til forskning og utvikling på området, og vi har nylig opprettet Gassnova, som skal ivareta den statlige innovasjonsvirksomheten samt gi støtte til pilotanlegg og teknologiutvikling for CO₂-håndteringsprosjekter. Regjeringen har i tillegg som målsetting å ta i bruk CO₂ som trykkstøtte for å øke oljeutvinningen på kontinentalsokkelen.

Fra Fremskrittspartiets side vil vi advare mot denne ensidige fokuseringen på CO₂-håndtering, som vi har sett gå ut over vår forsyningssikkerhet på strøm. Vi mener at vi må kjøre parallelle løp med forsyningssikkerhet og teknologiutvikling. Forsyningssikkerheten må løses med dagens teknologi, samtidig som det selvfølgelig må forskes på nye løsninger for å dekke morgendagens behov.

Enten man liker det eller ikke, er det et uomtvistelig faktum at det ennå vil ta mange år før man har teknologi for CO₂-håndtering som er økonomisk forsvarlig og kan settes i produksjon. Det hjelper lite om miljøbevegelsen og enkelte politiske partier later til å tro at dette er på plass i dag. Jeg vil vise til advarslene fra den kanskje fremste ekspert vi har på området, Kjell Bendiksen fra Institutt for energiteknikk, som også var leder for Gassteknologiutvalget. I komitehøringene bekreftet han nok en gang at det ville ta mange år før slik teknologi var kommersiell, samtidig som han advarte mot å bygge energidinosaurer, som han kalte det, gasskraftverk basert på CO₂-håndteringsteknologi som man kanskje må subsidiere i 20–30 år framover i tid. Jeg finner grunn til å minne om Stortingets vedtak av 9. mars 2000, om like utslippskrav innen EØS-området. Det betyr at dersom norske myndigheter stiller krav utover dette, må myndighetene ta kostnadene ved slike krav.

Så til CO₂ som trykkstøtte. Fremskrittspartiet vil selvfølgelig være positiv til tiltak som vil øke utnyttelsen av våre oljereserver. Det må imidlertid være en helt klar forutsetning at oljeselskapene selv må avgjøre om man ønsker å bruke CO₂ eller andre virkemidler for å oppnå bedre ressursutnyttelse ut fra helt økonomiske hensyn.

Skal man tilrettelegge for økt bruk av gass i Norge, er det avgjørende at man finner løsninger som bringer gassressursene til forbruker. Regjeringen hevder at den satser på en politikk som gradvis tar sikte på utbygging av infrastruktur for naturgass, og man har brukt NVE for å kostnadsberegne gasstransport generelt, i tillegg til å vurdere en rekke ulike alternativer for infrastruktur og transport. Regjeringens konklusjoner er stort sett at det ikke er forsvarlig økonomi i bygging av gassrør, og inntil man eventuelt har bygd opp et marked, må det satses på andre løsninger, eksempelvis skip.

Det er utrolig hva man ikke får til dersom man ikke ønsker å få til noe. Det er mulig å regne bort lønnsomheten i nesten et hvilket som helst prosjekt dersom man ønsker det. Etter vårt skjønn trengte man ikke noen ny gassmelding for å regne bort lønnsomheten eller si nei én gang til. Men dette ble resultatet av kompromisset sist, mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Vi var allerede for to år siden klar til å stille opp og legge forholdene til rette for å ta i bruk gassressursene. Den gangen var Arbeiderpartiet med på en satsing på å bygge infrastruktur for gass med statlig hjelp, men det var da. Nå har Arbeiderpartiet inngått et forlik med regjeringspartiene om å skyve ansvaret over til Statnett, eller annet statlig selskap, for sammen med kommersielle aktører å inngå drøftinger med industrien for å realisere rørløsninger for gass. Dette hørtes jo i utgangspunktet ganske bra ut, men det ligger så mange begrensninger i forslaget at det blir omtrent umulig å få noe til. Og det viktigste av alt: Det følger ikke med én eneste statlig krone – ikke én krone til å bygge rør for. Det blir omtrent som å koke spikersuppe uten engang å ha spikeren. Dersom Statnett får ansvaret, vet vi at med den utbyttepolitikken som selskapet blir utsatt for, blir det dessverre ikke mye til gassrør der heller.

Fremskrittspartiet fremmer òg forslag om å gi et statlig selskap, sammen med kommersielle aktører, ansvaret for sammen med industrien å få realisert utbyggingen av gassrør. Vi legger imidlertid ikke inn de samme forutsetninger og begrensninger i forslaget, som eksempelvis vil sette rør i Trondheimsfjorden i fare, og som skyver et rør til Mongstad ut i det blå. Og viktigst av alt: Vi åpner for å tilføre inntil 5 milliarder kr til selskapet som skal bygge infrastruktur. Men det ser dessverre ut til at flertallet i denne sal tror det er mulig å bygge infrastruktur uten penger.

Bygging av infrastruktur og rør for gass må etter vårt syn ses på som tilrettelegging og samfunnsbygging. Det kom klare signaler på høringen om hvor viktig dette var for å videreutvikle vår industrielle verdiskaping. Jeg vil vise til Lyse i Rogaland, som er et energiselskap eid av kommunene i regionen. Der har man for egen regning investert 700–800 mill. kr på infrastruktur, uten at man hadde særlig med kunder i andre enden da man startet prosjektet. Allerede nå ser selskapet lønnsomhet innen rekkevidde. For det er nå engang slik at gjør man en vare tilgjengelig, kommer kundene og avsetningen.

Selvfølgelig er det selskapet som skal vurdere og finne ut hvilke rørprosjekter det er verdt å satse på, og hvilke steder det egner seg bedre med skipstransport eller andre løsninger. Jeg vil imidlertid påpeke at Grenland, Trondheimsfjorden, Mongstad og området rundt Nyhamna er de mest aktuelle områdene for rørløsninger. Det viktigste er å få gassen ført fram til bruker, og derfor må det ikke være enten – eller, men både – og når det gjelder valg av løsninger, selvfølgelig avhengig av avstander og mengde. Vi må ikke glemme at gass ikke bare er en energikilde, men at gass også brukes som råstoff i mange sammenhenger. Det er avgjørende at de miljøer vi etter hvert har utviklet i Norge, og som driver med gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri, får tilgang på råvarer.

Dokument nr. 8:9, som er fremmet av fire representanter fra Arbeiderpartiet, tar for seg denne problemstillingen og understreker betydningen av råstofftilgangen. Under behandlingen i komiteen har imidlertid det merkelige skjedd at Arbeiderpartiet hoppet av sitt eget forslag. På side 14 i Innst. S nr. 135 kan man nå lese at det kun er Fremskrittspartiet som slutter seg til målsettingen. Vi fremmer forslag i tråd med dette, etter innspill bl.a. fra LO.

Regjeringen har i meldingen òg redegjort for arbeidet så langt med å tilrettelegge for et norsk-svensk pliktig sertifikatmarked. Planen var å få en proposisjon til behandling i vårsesjonen, slik at dette kunne være oppe å gå fra 1. januar 2006. Forsinkelser på svensk side har imidlertid medført en forsinkelse på i alle fall ett år.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Grethe G. Fossum (A) [10:13:48]: Representanten sa at det er utrolig hva man ikke får til når man ikke vil, og det tar jeg meg ad notam. Dette er en stortingsmelding, det er ikke en budsjettproposisjon. Det undrer meg at Fremskrittspartiet har penger nå, 5 milliarder kr til et statlig selskap, mens i budsjettforliket med Regjeringen hadde de ikke én krone. Hva kommer det av? Hvorfor er det slik at Fremskrittspartiet hele tiden skal markere politikk istedenfor å skape politikk? Partiet velger å sette seg på sidelinjen istedenfor å bidra til å skape et flertall som fører samfunnet videre. Det er jo slik at Arbeiderpartiet har foreslått penger til gasskraftutbygging. Fremskrittspartiet har stemt imot. Men nå har de forandret mening. Er det for å tekkes velgerne, eller er det for å føre en politikk som fører landet framover?

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:15:06]: Det er galt at Fremskrittspartiet har forandret mening i denne saken. Vi fremmet et forslag som var omtrent identisk med dette, allerede for to år siden. Da stod Arbeiderpartiet sammen med oss, riktignok om et mindre beløp, men da stod vi last og brast og hadde de samme synspunktene, riktignok med litt forskjellige tilnærminger. Det er altså Arbeiderpartiet som har skiftet mening, og som har hoppet av, mens vi står fortsatt på forslaget vi hadde for to år siden.

Jørund Leknes (SV) [10:15:52]:Jeg registrerte at representanten Øyvind Vaksdal i innlegget sitt advarte mot ensidig å fokusere på CO₂-håndtering. Det er kanskje et resultat av at Fremskrittspartiet har et ganske ensidig fokus i klimapolitikken, i forhold til at det ikke eksisterer menneskeskapte klimaendringer. I en kronikk den 18. februar i Dagbladet redegjorde Fremskrittspartiets leder og miljøpolitiske talsmann for Fremskrittspartiets syn på klimaendringer. Der slås det fast at våre kunnskaper er mangelfulle, og at usikkerheten er stor. Det som da slår meg som litt rart, er at Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter de siste fire årene har kuttet 70 mill. kr i klimaforskning. Så mitt spørsmål til representanten Øyvind Vaksdal blir da: Tror han at mindre forskning gir mindre usikkerhet? Tror han at mindre forskning gir mindre mangelfulle kunnskaper?

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:16:54]: Med forbehold om at jeg husker feil, kan jeg ikke huske at vi har kuttet i forskning på CO₂-håndtering i budsjettet for inneværende år, som vi står sammen med Regjeringen om.

Når det gjelder vår holdning til CO₂-håndtering, er den helt klart ikke identisk med Sosialistisk Venstrepartis holdning. Vi tapte riktignok ratifiseringen av Kyoto-avtalen, men når vi nå engang har den avtalen, ønsker vi å bruke de mekanismer som ligger i den avtalen, slik at vi kan gjøre det mest mulig levelig for norsk næringsliv fortsatt å være i Norge.

Bror Yngve Rahm (KrF) [10:17:40]: Jeg vil gjerne følge opp der hvor representanten Grethe Fossum innledet. Når det gjelder Fremskrittspartiets bidrag til å finne gode gassløsninger, opplevde vi under behandlingen av den første gassmeldingen at partiet ble stående relativt alene og ikke bidrog til noe som kunne danne et flertall for å bringe dette spørsmålet videre. Nå hadde saksordfører Vaksdal en glimrende anledning denne gang til å legge opp en politikk som gjorde at også Fremskrittspartiet kunne stille seg bak noen flertall og på den måten kunne si at man iallfall har bidratt til å bringe denne saken videre. Nå kjører man en linje hvor man blir alene nok en gang.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet vil da være om det kan være aktuelt for Fremskrittspartiet å gi subsidiær støtte til det forliket som nå foreligger mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og på den måten iallfall gi et bidrag til at denne saken kan komme et lite skritt videre.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:19:25]: Det er ikke riktig, som det ble hevdet, at vi for to år siden stod alene. Da stod vi sammen med Arbeiderpartiet i både merknader og forslag, riktignok med et litt annet beløp.

Når det gjelder forslaget som ligger i dag, har vi et som ikke er så forferdelig ulikt, men det inneholder ikke de samme forutsetninger og begrensninger, og vi har også et forslag om å tilføre et selskap kapital. Jeg vil heller oppfordre Bror Yngve Rahm og regjeringspartiene til å slutte seg til vårt forslag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf  Terje   Klungland  (A)   [10:20:15]:Arbeiderpartiet har vært en politisk pådriver for å ta gassen i bruk innenlands. Norge har brukt flere titalls milliarder kroner til rør for å eksportere gassen til kontinentet, og dette har vært riktig for å selge gass.

Men vi må ha større ambisjoner enn bare å selge gass. Vi har alle forutsetninger til å få mer verdier ut av gassen vår enn bare ved å selge den. Arbeiderpartiet mener at det offentlige må ha et ansvar i forhold til utvikling av en moderne og framtidsrettet industri. Vi er med dette som grunnlag faktisk stolte over det resultatet vi i dag behandler.

Jeg vil bruke min tid til å gå igjennom noen sentrale punkter i forliket, men først og fremst vil jeg rose forhandleren for regjeringspartiene, Leif Frode Onarheim, og statsråden for et konstruktivt samarbeid.

Arbeiderpartiet er et resultatorientert parti. Det var viktig for oss å få et forlik som innebar at det ble flertall i Stortinget. Vi registrerer at andre partier er mer opptatt av egenmarkeringer. Det står de selvfølgelig fritt til. Men slik jeg oppfatter det, har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringspartiene nå lagt grunnsteinen i et industripolitisk byggverk. Så får vi bare godta at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fortsetter å krangle om fargen på taksteinen. Resultatene er for Arbeiderpartiet det viktigste.

Arbeiderpartiet har ment at det offentlige må ha et ansvar for å få fortgang på infrastrukturbygging av gass. Derfor var det et sentralt punkt for oss å få flertall for at et statlig selskap skulle få dette ansvaret. Gjennom høringer og arbeid i komiteen pekte Statnett seg ut som et slikt selskap. Både ansvarsforhold og interesse samt at våre naboland har tillagt sine nettselskap denne oppgaven, var avgjørende for at vi pekte på Statnett som det selskapet som burde få denne oppgaven.

Gassinfrastruktur blir en ny oppgave for selskapet. I Arbeiderpartiet ser vi det som naturlig at de trekker til seg kompetanse både innen egne rekker og fra andre selskap som det er naturlig å samarbeide med.

Gassrør er etter Arbeiderpartiets syn det rette i visse områder av landet der volumene tilsier en sikring av eksisterende industri og utvikling av ny framtidsrettet industri. Det betyr ikke at vi avviser båttransport av gass til andre. Jeg vil i denne sammenheng vise til meldingens vurdering om bruk av gass til industrielt formål, der LNG-båtruter kan være aktuelle f.eks. til Østfold. Dette kan selvfølgelig også være aktuelt for mange andre plasser i landet der store deler av industrien ligger ved kysten, med gode havner, og der f.eks. øysamfunn har sterkt behov for tilførsel av kraft for at industrien skal ha utviklingsmuligheter. I denne sammenheng vil jeg nevne Træna i Nordland, der mangel på krafttilførsel stopper industrien til visse tider.

Gassdebatten i Norge har altfor lenge vært fokusert rundt problemstillinger i stedet for på muligheter. Regjeringen har prøvd å være på offensiven muntlig uten å lykkes.

Arbeiderpartiet ser svært alvorlig på den situasjonen Norge har kommet opp i når det gjelder kraftbalansen. Det fører til høye strømpriser som går ut over industrien, private kunder og tilliten til energipolitikken som føres.

Forliket som nå er inngått både i klimapolitikken og om å ta mer av gassen vår i bruk innenlands, vil føre oss nærmere gasskraftverk. Regjeringens politikk har til nå vært en hemsko. Nå har vi lagt mulighetene til rette. Gasskraftverk vil få de samme rammevilkårene som i Europa når det gjelder klimaforpliktelser. For Arbeiderpartiet vil det være førende for politikken framover. Men kanskje vel så viktig: Staten skal gjennom det selskapet som blir opprettet, være med på å legge forholdene til rette dersom gassvolumene blir store nok, og det burde tilsi at næringen nå også kommer i gang.

I Arbeiderpartiet er vi teknologioptimister. Vi mener at utvikling av en CO₂-kjede der man fanger CO₂-en og bringer den tilbake til reinjisering, best gjøres ved å komme i gang.

Henry Ford hadde vel neppe kommet langt hvis han hadde vært fornøyd med å tegne biler. Først da produksjonen startet, kom også teknologien som førte til dagens biler. Slik må vi tenke når vi skal utvikle verdens beste teknologi for CO₂-håndtering.

Arbeiderpartiet har til nå vært alene om å foreslå et volumfradrag som vil gjøre det lønnsomt å ta ut den ekstra oljen som vi vil få med CO₂-injisering. Vi er overbevist om at andre vil komme etter, men det er igjen Arbeiderpartiet som drar lasset.

Gjennom forliket har vi fått gjennomslag for at Regjeringen skal komme tilbake til spørsmålet før sommeren 2005. Vi har også oppnådd å åpne alle dører for Bondeviks drøm om gasskraftverk med CO₂-håndtering. I Hammerfest har de kommet langt i å realisere et slikt kraftverk. Byggestart kan snart realiseres, og ut fra de løftene som ligger både i Sem-erklæringen og i meldingen, må vi forvente en velvillig og positiv behandling av søknaden.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av resultater. Vi er opptatt av å bygge industri og skape verdier til å fordele. I den sammenheng vil jeg vise til forslaget i Dokument nr. 8:9 for 2003-2004. Forslaget er fremmet av fire arbeiderpartirepresentanter. Når Arbeiderpartiet er med og vedlegger dette protokollen, har det selvfølgelig sammenheng med forliket vi inngår om å ta gassen i bruk. Vi mener fortsatt at en bør gjøre det som er mulig for å sikre tilførsel av våtgass til industrien, og vi mener at det er nettopp det vi gjennom forliket nå sikrer rammevilkår for. Vi forutsetter at det vi i dag vedtar, er en ny æra for norsk gassindustri og petrokjemisk industri.

Dersom det mot formodning skulle vise seg at Regjeringen ikke følger opp, kommer Arbeiderpartiet selvfølgelig til fortsatt å være vaktbikkjer.

Arbeiderpartiet er opptatt av norsk industri. Det gjelder også eksisterende industri. Vi forutsetter at framleggelsen av grønne sertifikater ivaretar norsk industris konkurranseevne. Derfor må investeringer i Norge ha samme rammebetingelser som svenske i det kommende felles markedet. Det vil si at de forskjellige energiformer blir behandlet likt i de to landene.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Grenlands-miljøet, til lokalbefolkningen, til politikere og næringsliv. Uten deres samlede innsats tror jeg ikke vi hadde oppnådd det resultatet som vi har oppnådd i dag. Det bør være et tankekors også for regjeringspartiene, som kanskje ikke torde å legge fram sin politikk til valg for folket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Leif Frode Onarheim (H) [10:29:41]:Representanten Rolf Terje Klungland har gjennom mange debatter i denne sal i sterke ordelag kritisert Regjeringen og meg fordi de tre konvensjonelle gasskraftverk som har konsesjon, ikke har blitt bygd ut, og fordi gass ikke har blitt gjort tilgjengelig for industrielle formål.

Er det for å få fortgang i utbygging av gasskraftverk i Norge at Arbeiderpartiet og representanten Klungland ønsker å gå i regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet? Kan representanten Klungland på vegne av det rød-grønne alternativ garantere at industri langs vår kyst kan regne med tilgang til naturgass i sin videre utvikling?

Rolf Terje Klungland (A) [10:30:31]: Det er nokså merkelig å høre representanten Onarheim bruke Sosialistisk Venstreparti som skremselspropaganda. Jeg vil bare presisere at Onarheim valgte SV både i klimapolitikken og i forhold til å ta gassen i bruk i Norge, noe som gjorde at vi har fått en utsettelse i snart fire år. Så er det slik at for å få resultater måtte de altså komme til Arbeiderpartiet.

Jeg registrerer også at det partiet som kanskje har beveget seg lengst når det gjelder den meldingen som vi behandler i dag, er Sosialistisk Venstreparti. De har i utgangspunktet vært mot reinjisering av CO₂. De har vært mot å legge rør, men godtar nå at gassen i hvert fall kan komme inn med båt, og at en kan legge rør for å få transportert CO₂-en tilbake. Men det må SV nesten få svare på selv.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:31:51]: Også i dag får vi høre at representanten Klungland og Arbeiderpartiet er for noe som de senere kommer til å stemme mot. Dette er etter hvert blitt vanlig der i gården. Jeg vil minne om gasskraftsaken, der de skiftet standpunkt flere ganger daglig. Jeg vil også minne om behandlingen av verneplan for vassdrag og den dobbeltkommunikasjonen som foregikk om eksempelvis Nausta og vassdragene i Sauda.

Nå har Arbeiderpartiet også forlatt sitt standpunkt om statlig medfinansiering av gassrør. Nå går partiet også imot sitt eget forslag om å sikre råvarer til gassindustrien. Jeg vil derfor spørre representanten Klungland, som selv har bakgrunn fra industrien og fagbevegelsen, om han er komfortabel med at hans parti nå totalt overser signalene fra industrien og LO både når det gjelder finansiering av gassrør og ikke minst sikring av råstoff. Eller betyr industriarbeidsplassene ingenting lenger for Arbeiderpartiet?

Rolf Terje Klungland (A) [10:33:04]:Jeg er veldig glad for at vi i Arbeiderpartiet er bedre til å lytte enn Fremskrittspartiet. Vi har faktisk hørt at industrien er veldig fornøyd med det forliket som er inngått. Arbeiderpartiet kunne selvfølgelig ha valgt som Fremskrittspartiet og satset på at det ikke skulle bli flertall for å ta gassen i bruk her i landet. Men vi valgte altså å ta et skikkelig grep nå for å få fortgang i arbeidet med å sikre arbeidsplassene og sørge for nye arbeidsplasser.

Så er det slik at i år har Arbeiderpartiet stemt for 3 milliarder kr mer til infrastruktur for gass enn Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet stemte mot dette like før jul. Det er tre måneder siden. Da må det være slik at kanskje også Fremskrittspartiet vil koke suppe, men de vil ikke koke uten spiker. De vil koke på bare spiker.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:34:19]:Eg må starta med å oppklara ei openberr misforståing. SV har over mange år vore pådrivar for å få i gang CO₂-injeksjonsprosjekt. Det burde Klungland ha fått med seg.

Så til innhaldet i innlegget frå Klungland. Det fekk meg til å tenkja på Jagland. Det var snakk om grunnstein og takstein og litt av kvart. Eg vil berre minna representanten Klungland om korleis det gjekk med Det norske hus. Det er litt av den følelsen eg har når eg høyrer innlegget frå Klungland i dag – å vera resultatorientert. Kva resultat har me då i dag? Jo, me har ei eller anna greie «med sikte på» å få eit røyr både hit og dit – «med sikte på », men ikkje noko resultat. SV har ikkje noka støtte frå Arbeidarpartiet til å få i gang eit konkret CO₂-injeksjonsprosjekt, f.eks. Det vil dei ikkje vera med på.

Eg må seia at eg lurer litt. Det er blitt sagt: «Hvor der er vilje, er der vei.» Men her er det mykje vilje og lite veg.

Rolf Terje Klungland (A) [10:35:39]:Jeg skal berømme SV for én ting: De har vært pådrivere i CO₂-håndtering og det som går på det.

Det som fortsatt er problemet for Sosialistisk Venstreparti, er å skjønne at for å behandle CO₂-en, for å ta vare på CO₂-en, er en nødt til å bruke noe som slipper ut CO₂. Det er det Sosialistisk Venstreparti har problemer med, for de vil ikke bruke gass. Fram til nå har de ikke villet det. De har vært mot å deponere CO₂ på havbunnen og har sagt at det ikke er vitenskapelig bevist at det er holdbart. De har vært mot rør, fordi det er for store miljøinngrep. Men nå har de altså kommet til at en iallfall kan legge rør hvis det er CO₂ som går igjennom det. Da tror jeg faktisk at vi skal greie å ordne opp i dette, slik at vi kan legge rør for å få den CO₂-en vi skal håndtere også i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Leif Frode Onarheim (H) [10:37:04]:Jeg er svært glad for den brede enighet som fremgår av energi- og mil-jøkomiteens innstilling. Regjeringspartienes forlik med Arbeiderpartiet ligger til grunn for denne enighet. La meg takke Arbeiderpartiet og Rolf Terje Klungland for en veldig ryddig og konstruktiv prosess for å komme dit vi er kommet i dag.

Vår olje- og gassvirksomhet bringer oss gode inntekter. En del går inn i de årlige budsjetter, og en stor del går til Petroleumsfondet. Det er imidlertid i dag liten norsk industriell virksomhet basert på vår naturgass. Flere norske industribedrifter benytter i dag forurensende energikilder, som med fordel kan byttes ut med naturgass. Ny industri bør også kunne basere seg på bruk av gass i produksjon. Det er derfor Regjeringens mål at flere bedrifter kan ta naturgassen i bruk. For de fleste nåværende og fremtidige bedrifter rundt kysten vil LNG være det mest rasjonelle basert på transportløsning med skip. Det foreligger flere interessante konsepter for skipsløsning basert på ulike kilder for naturgass.

For noen av våre industriklynger er dagens behov så vidt stort at en løsning med transmisjonsrør kan gi sikrere og rimeligere løsninger. Rørløsninger krever imidlertid store volumer for å være lønnsomme.

I tillegg til direkte bruk av naturgass i industrielle prosesser har vi i Norge et kraftunderskudd i år med normal nedbør. Vår elektrisitetsforsyning er i all hovedsak bygd på vannkraft. Dette er en meget miljøvennlig energi, men har den ulempe at vi er svært sårbare for svingninger i nedbøren. Det er derfor viktig at vi kan bedre vår kraftbalanse med gasskraft og skape større sikkerhet for at norske forbrukere, bedrifter og husholdninger kan stole på strømleveransene. Brenning av gass har imidlertid den ulempe at det avgir CO₂. Regjeringens mål er derfor at gasskraftverkene kan utvikles slik at CO₂ kan fanges og deponeres eller benyttes i oljeutvinning.

Det er gitt tre konsesjoner for gasskraftverk basert på dagens beste tilgjengelige teknologi, dvs. uten krav om CO₂-rensing. Blant annet har Industrikraft Midt-Norge AS konsesjon for å bygge et konvensjonelt gasskraftverk, dvs. uten CO₂-håndtering, på Skogn. Gasskraften er nødvendig for å utløse investering av en ny papirmaskin på Norske Skogs anlegg. For å realisere dette må det føres gass inn Trondheimsfjorden til Skogn.

Det ligger i Sem-erklæringen og etterfølgende innstillinger at staten ikke vil subsidiere en rørløsning til gasskraftverk uten CO₂-håndtering. Det som det kan åpnes for, er imidlertid statlig medfinansiering til eventuelt grenrør til Trondheim, Orkdal, Verdal og øvrige interessante landingssteder med behov for naturgass, og likeledes medfinansiering hvis rørets diameter fra Tjeldbergodden må økes på grunn av stort behov for gass gjennom grenrørene. Prosjektet er foreløpig ikke påbegynt.

Videre er det påvist et relativt stort behov for gass til industrien i Grenland. Borealis, Yara og øvrig prosessindustri har dokumentert slike behov. Avgjørende er det om volumet kan forsvare investering i transmisjonsrør fra Kårstø til Grenland basert på realistiske forutsetninger. Det er også påvist behov for gass til store industristeder i Østfold og til gasskraftverket på Kolsnes.

Komiteens flertall har drøftet disse muligheter og ber Olje- og energidepartementet gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, i samarbeid med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass.

Det er viktig at både utredning og konklusjon fra slike vurderinger er transparente, slik at andre ilandføringssteder med store behov for gass til industrielle formål kan likebehandles. En klar forutsetning som ligger i forslaget til vedtak i Stortinget i dag, er at brukerne, industrien, dokumenterer behov, er villige til å delta i både konseptutvikling og finansiering og forplikter seg til volum.

Statnett er nevnt som en aktuell mulighet for å vurdere dette, bl.a. fordi det er eller kan bli aktuelt med gasskraftverk i enden på en rørledning. Det betydelige volum et gasskraftverk vil kunne ta av gassen, kan vise seg å være en forutsetning for å gi god lønnsomhet i et gassrør til Grenland. Statnett, som er ansvarlig for utbygging av overføringsnett fra overskuddsområder for elektrisk kraft til underskuddsområder, kan vurdere behovet for og lønnsomheten av gasskraftproduksjon i underskuddsområder basert på transmisjonsrør for derved å spare overføringsnett. Fremføring av gass gjennom rør til underskuddsområder vil normalt ha mindre energitap enn ved overføring av strøm via høyspentkabler over lange avstander. Imidlertid kan det også være andre selskaper som er egnet til å foreta slike vurderinger.

Norsk industri er avhengig av gode rammevilkår for sin virksomhet. Naturgass kan være både en sikker og miljøvennlig energikilde og et nødvendig råstoff i prosessene. I rammevilkår inngår infrastruktur som en viktig del. Regjeringens ønske om å få gassfremføring til ulike steder i Norge er derfor svært gledelig.

I den foreliggende innstilling peker også komiteen på Regjeringens satsing for å oppnå viktige mål i klimapolitikken. For å tilfredsstille kravene i Kyoto-avtalen må vi redusere våre klimagassutslipp betydelig. Selv om det smale kvotesystemet som er besluttet innført i Norge, og Kyoto-avtalens virkemidler, kan gi muligheter, satser Regjeringen store ressurser på forskning og utvikling av ny teknologi for å utvikle CO₂-håndtering. Komiteen viser til Oljedirektoratets studie om disse spørsmål og ber Regjeringen redegjøre for hvordan og i hvilken grad hele CO₂-kjeden kan fanges og utnyttes.

Selv om de rent tekniske forhold avklares, er det viktig å finne frem til økonomisk akseptable løsninger. Satsingen viser at Regjeringen legger stor vekt på de miljømessige sider ved vår petroleumsvirksomhet, stikk i strid med den retorikk som bl.a. Sosialistisk Venstreparti stadig benytter.

Et annet tiltak som skal medvirke til større fart på utvikling av ny fornybar energi, er innføring av et pliktig sertifikatmarked. Produsenter av ny fornybar energi vil få sertifikater som de kan selge til forbrukerne, som igjen er forpliktet til å kjøpe en viss andel sertifikater i forhold til sitt strømforbruk. Produsentene av ny fornybar energi vil dermed både få inntekter gjennom salg av sertifikater og gjennom salg av strøm på kraftmarkedet. Dette vil gjøre det langt mer lønnsomt å satse på kraftproduksjon basert på nye fornybare energikilder.

Dessverre må datoen for iverksettelse av et slikt pliktig sertifikatmarked utsettes. Grunnen er at Stortinget har ønsket et felles norsk/svensk marked, som gir større bredde enn et rent nasjonalt marked. Dessverre har Sverige blitt forsinket i sine forberedelser, slik at sertifikatmarkedet ikke kan settes ut i livet før 1. januar 2007. En slik utsettelse gjør det viktig og nødvendig å gi utbyggere av ny fornybar kraft bekreftelse på at alle som har startet opp en slik utbygging etter 1. januar 2004, vil kunne delta i programmet. Regjeringen legger opp til det.

Slik prosessen i komiteen har vært i denne saken, er det ikke så stor uenighet om hovedkonklusjonene. Likevel er det forbausende å se merknadene fra de tre partier som ønsker å danne en ny regjering. Sosialistisk Venstreparti har en rekke forslag for å stoppe de tre gasskraftverkene som allerede har konsesjon, samtidig som Arbeiderpartiet er en sterk pådriver for å få dem bygd. SV vil innføre en ny CO₂-avgift på bruk av gass til energiformål, og har også flere andre forslag som står i kontrast til Arbeiderpartiets politikk. Det samarbeidet blir ikke lett.

Det norsk industri etterlyser mer enn noe annet, er forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. Mens dagens regjering har en avklart politikk med robuste kompromisser, representerer alternativet med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet et alternativ som spriker i alle retninger på sentrale områder for industrien. Arbeiderpartiet har i den saken vi i dag diskuterer, inngått en avtale med regjeringspartiene om økt bruk av gass til innenlands verdiskaping, mens Sosialistisk Venstreparti vil innføre nye avgifter, som vil slå bena vekk under den samme verdiskapingen. Arbeiderpartiet vil ha mer gass, mens SV helst ikke vil ha bruk av gass til energiproduksjon i det hele tatt. På tross av dagens gledelige kompromiss er det derfor grunn til uro over den politiske usikkerhet som fortsatt er til stede når det gjelder bruk av gass så vel som øvrige rammebetingelser for vårt næringsliv.

Likevel er dagens debatt viktig, og de vedtak som blir fattet i dag, kan skape betydelig optimisme i industrien. Tilgang på naturgass kan bli den vitamininnsprøyting som mange steder i landet kan trenge, og gi støtet til ny industriutvikling. Basis for statlig medvirkning til infrastruktur for naturgass må imidlertid være at det blir et spleiselag med industrien og kommunene, slik at vi sikrer oss at også bedriftene og lokalsamfunnene har stor tro på prosjektene. Vi må unngå nye industriskandaler, slik vi dessverre har sett altfor mange av i tidligere tider. Derfor er premissene for statlig medvirkning så viktige, slik de er beskrevet i dagens innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Det gledelige er at industribedrifter og andre aktører har tatt behandlingen av forrige gassmelding på alvor. Jeg er også enig i representanten Klunglands honnør til miljøet i Grenland, som har stått på og forsøkt å dokumentere hvilke store muligheter en rørledning dit kan ha. Dette engasjementet og vilje til medvirkning har vært vesentlig for det kompromiss vi i dag har kommet frem til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [10:46:44]: En skal lytte til Høyre når de snakker om at det er problematiske forhandlinger i Regjeringen. Jeg vil bare minne representanten Onarheim om at han faktisk sitter sammen med både Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering, så dette med spørsmål i forhold til gasskraftverk burde han absolutt ha greie på.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi klargjør at dette selskapet som nå får i oppdrag å være med på infrastrukturbygging for gass, også i framtiden skal være aktivt i forhold til infrastrukturbygging. Spørsmålet som jeg ønsker svar på fra representanten Onarheim, blir altså: Skal selskapet som nå får oppdraget med infrastrukturbygging for gass i Norge, være et selskap som skal vedvare, eller ser regjeringspartiene på dette som et oppdrag som ikke skal videreføres?

Leif Frode Onarheim (H) [10:47:55]: Representanten Klunglands spørsmål kan gi grunnlag for mange refleksjoner.

I utgangspunktet er det jo slik at vi ber Regjeringen gi Statnett eller et annet statlig selskap i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger. Det betyr at det er for tidlig å fastlegge om et slikt selskap også skal ha en langvarig medvirkning i denne prosessen. Dette synes jeg er et typisk tilfelle hvor veien blir til mens en går.

Det er også verdt å merke seg at når det gjelder andre aktuelle ilandføringssteder enn Grenland og Skogn, kan det være aktuelt at andre aktører er inne. Dette er derfor et spørsmål som man må komme tilbake til, men i utgangspunktet må man betrakte dette som et prosjekt.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:48:55]: Da Fremskrittspartiet for to år siden fremmet forslag om et statlig selskap som skulle få ansvaret for vurdering og medfinansiering av gassrør, var representanten Onarheim ute i media og roste dette forslaget. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, var imidlertid støtten fra Onarheim og Høyre borte som dugg for solen. Nå hører vi igjen representanten Onarheim og Høyre snakke varmt om et statlig selskap som skal få ansvaret for bygging av infrastruktur, og så kommer Onarheim og Høyre senere i dag til å stemme imot å tilføre kapital til dette selskapet.

Jeg vet at representanten Onarheim har lang erfaring fra næringslivet, og jeg vil spørre ham om han tror på at det er mulig å bygge gassrør i Norge bare ved hjelp av ord og totalt uten kapital, og i tilfelle – hvor mange meter rør kan man få for vakre ord og fagre løfter?

Leif Frode Onarheim (H) [10:50:02]: Det er nok riktig at jeg har vært en større pådriver i en del av disse prosessene enn andre i regjeringskonstellasjonen. Det skal jeg ikke et øyeblikk legge skjul på. På den annen side har jeg hele tiden vært veldig opptatt av – og det burde også representanten Vaksdal være – at uten et engasjement fra dem som skal bruke denne gassen uten at det også puttes penger inn, slik at de selv har tro på det, er prosjektene ikke særlig gode. Derfor er jeg helt uenig med representanten Vaksdal, som sier at all erfaring viser at bare vi får lagt forholdene til rette, kommer kundene. Jeg skulle gjerne listet opp alle de selskapene som har gått konkurs fordi de har hatt den innstillingen. Den listen ville komme til å bli ganske lang.

Jørund Leknes (SV) [10:51:03]: Representanten Leif Frode Onarheim snakket om økonomisk akseptable løsninger. Nå har det vært en del delte meninger om hvorvidt dette forliket er en økonomisk akseptabel løsning.

Dagens Næringsliv skrev på lederplass den 22. februar:

«En næringspolitisk skandale er i emning. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre er enige om statlig medfinansiering av gassledninger fra Nordsjøen til Grenland og inn Trondheimsfjorden. Det kan komme til å koste skattebetalerne noen milliarder kroner.»

Videre skrev man at det at Høyres Leif Frode Onarheim så elegant overser de kostnadsmessige sider, «er simpelthen ganske trist».

Da St.meld. nr. 47 for 2003-2004 ble lagt fram av Regjeringen, anbefalte ikke Regjeringen det forliket en nå har gått inn på. Hvilken ny kunnskap er det Høyre har fått? Hva er det som har endret seg? Hvilken ny kunnskap har åpenbart seg for Høyre etter at meldingen ble lagt fram?

Leif Frode Onarheim (H) [10:52:14]: Jeg er faktisk ganske stolt av to ting. Det ene er at jeg er stolt på vegne av industrien og alle aktørene i Grenland, som virkelig har jobbet så konsentrert og godt for å få frem et godt underlag. Dessuten er jeg litt stolt av Stortinget, som ikke hoppet på disse utspillene som kom om at man skulle sette 3 milliarder kr på bok eller 5 milliarder kr på bok, og så skulle man se hva det ble til. Men vi har vært nøkterne og sagt at dette må vi først kunne vise kan bli lønnsomt. Vi må få frem alle muligheter, både til å få volum og til å få medvirkning i finansieringen. Det er jeg ganske stolt av. Det gjør også at det ikke skal bli store utbetalinger som ikke kan forrente seg på en viss sikt, noen års sikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:53:19]: Eg startar med å ta opp SV sine forslag og dei forslaga me står saman med andre om. Eg ber om at forslag nr. 11 blir sett opp mot innstillinga til I i endeleg votering.

Eg vil så starta med å snakka litt til den framtidige regjeringspartnaren min om dette med CO₂. Det er slik at det er to ting ein må opplysa Arbeidarpartiet om. Det eine er at SV ikkje har skrive noko om røyr ut frå Grenland i forslaget sitt. Me har skrive det same som i forliket. Men me har ein del vilkår, veldig klare vilkår knytte opp mot klima, når det gjeld røyr til Grenland. Det andre gjeld kunnskap om CO₂-injeksjon. SV har to gonger foreslått konkrete prosjekt på Kristin-feltet og Grane-feltet knytte opp mot CO₂-injeksjon og knytte opp mot noko som me har snakka om i dag, bygging av CO₂-frie gasskraftverk offshore. Det har SV foreslått to gonger, på to prosjekt. Med dette har Arbeidarpartiet blitt oppdatert på kva SV faktisk har gjort.

Sjølv om Onarheim i dag vrir seg, har SV fleire gonger inngått miljøforlik med Regjeringa. Eg høyrer i dag at Onarheim helst ikkje vil snakka om det, men han vil snakka om SV som den store faren i den nye regjeringa. Men då er det veldig greitt å minna Onarheim og Høgre på at Høgre faktisk har klart å samarbeida med SV i fleire miljøsaker. Onarheim har aldri skrytt av SV, så vidt eg veit i alle fall, frå denne talarstolen, om dei miljøforlika. Men statsministeren har fleire gonger i debattar opplyst det norske folk om at denne regjeringa faktisk har miljøfleirtal og fleire gonger har inngått forlik med SV. Nokre set pris på dette. Høgre set tydeligvis ikkje pris på det. Venstre og Kristeleg Folkeparti får sjølve velja sine partnarar i framtida.

Men dessverre er det no slik, og det har nok delvis Høgre skylda for, at klima- og miljøpolitikken til Regjeringa ikkje er særleg mykje å skryta av lenger. Høgre har stramma grepet på Regjeringa. I fjor etablerte dei storkoalisjonen på ny. Då gjekk Høgre til Arbeidarpartiet og sørgde for å inngå eit forlik i klimapolitikken med Arbeidarpartiet, med Venstre og Kristeleg Folkeparti på slep. Me kan tenkja oss kor mykje klima- og miljøpolitikk det blir ut av ein slik konstellasjon. Sjølv om Arbeidarpartiet har ein del konstruktive sider knytte til det me snakkar om, er det her ei svært stor utfordring når det gjeld klima- og energipolitikk for det nye regjeringsalternativet.

Men lat oss dvela litt ved den eksisterande regjeringa og den førre Bondevik-regjeringa. 9. mars 2000 var det nettopp Høgre og Arbeidarpartiet som kasta Bondevik I på klima, på gass. Det var altså dei to partia som i dag står fram som dei gode vennene, som då òg stod saman om å kasta vekk ein miljøvennleg politikk, slik me òg ser tendensar til i dag. SV var tydelege på at me ønskjer å gå vidare med statsråd Widvey og Høgres Leif Frode Onarheim i det forliket som me faktisk snakkar om i dag. For dette forliket som me diskuterer, er eigentleg eit resultat av eit tidlegare forlik med SV. Men me sette tydelege vilkår for å gå inn i det samarbeidet. Det måtte ikkje slå negativt ut i klimarekneskapen. Me ønskjer å ha nokre teknologikrav på Kårstø. Me ville ha eit statleg selskap som kunne ha koordineringsansvar for CO₂-fanging og bruk av CO₂, og me ville i drøftingane med regjeringspartia ha oppe å gå eit konkret injeksjonsprosjekt offshore, f.eks. Gullfaks.

Me ville også sjølvsagt gå vidare på dei drøftingane me hadde sist knytte opp mot løysingar for infrastruktur. Me hadde registrert at Regjeringa hadde lagt fram forslag om båt, men me var opne for å diskutera andre løysingar på vegen. Sidan høyrde me ingen ting frå Regjeringa. Då forsvann Regjeringa, med Onarheim og Høgre i spissen, til Arbeidarpartiet. Då fekk me altså ikkje noko resultat som kunne ha gjort noko eller gjort dagen i dag til ein god dag i forhold til Noreg som miljønasjon. Då kunne me ha fått t.d. eitt konkret prosjekt som kunne ha redusert klimagassutsleppa gjennom injeksjon.

Men Høgre ville tilbake til sin gamle kamerat, 9. mars-kameraten frå 2000, Arbeidarpartiet. Dei hadde ei felles forståing av dette og drog med seg Venstre og Kristeleg Folkeparti. Bondevik gjekk altså av fordi han ikkje ville byggja sterkt forureinande gasskraftverk. I dag ser me Bondevik II, som nærast er ein miljøversting. Dei byggjer no sterkt forureinande gasskraftverk på Snøhvit. Dei skal leggja ned grunnsteinen til sterkt forureinande gasskraftverk på Kårstø. Dei legg til rette gjennom forliket i dag for røyrsubsidiar inn til Skogn, slik at ein kan få sterkt forureinande gasskraftverk der, og me veit ikkje kva som kjem til å skje i Grenland.

Sett i forhold til Bondevik I og Bondevik II, og med Kristeleg Folkeparti sine auge, er det snakk om ei svært stor endring. Eg tippar at Kristeleg Folkeparti har stor kunnskap om kor vanskeleg det er å vera i ei regjering med Høgre – kunnskap som SV kan ha nytte av i samband med sitt regjeringsalternativ, for her er det jo snakk om å gå frå å vera ein klimahelt, som vitterleg Bondevik I var, til å bli ein klimabanditt, som Bondevik II i dag framstår som.

SV sin hovudprofil er at me skal ha forslag som reduserer klimagassutsleppa, og som bringar Noreg i front og gjer Noreg til ein miljønasjon. Det betyr ikkje at me ikkje skal ha gass til industrien. Sjølvsagt skal me ha gass til industrien! Me skal òg gjera norsk industri verdsleiande, spesielt knytt opp mot reduksjon av klimagassutslepp. For eksempel er me òg einige når det gjeld Hammerfest Energi, at me skal sørgja for å få den piloten opp å gå, for der har ein altså eit opplegg for å redusera klimagassutslepp knytte opp til energiproduksjon. Det betyr at vår hovudprofil sjølvsagt framleis er fornybar. Me ønskjer å hushaldera best mogleg med det me har. Men det er altså ting me òg er med på knytte opp mot gass, knytte opp mot fossile brensel, men føresetnaden er at det ikkje skal svekkja klimagassrekneskapen vår.

Gasskraftdebatten illustrerer på ein måte kor tafatt fleirtalet her er. No har ein i ti år, anten frå Framstegspartiet, Arbeidarpartiet eller andre, ropt på gasskraft: No må me byggja gasskraftverk! Statsråd Widvey seier: No skal me leggja ned grunnsteinen når det gjeld gasskraft. Ja, i ti år har dei snakka om ulike modellar for gasskraftverk. Men det er berre eitt som er bygt, og det er på Snøhvit. Alle dei andre som ein har sagt var heilt nødvendige, har ein ikkje klart å byggja. Så dette er – med respekt å melda – ein tafatt gjeng når det gjeld resultat i forhold til dei løfta dei gjev i valkampar og andre stader!

SV sin hovudprofil er framleis å vera fornybar, å hushaldera meir effektivt med det me har. Me har ei eiga pakke når det gjeld energi, som går på 20 TWh innan 2010, som er fornybar, og som faktisk skapar ein del arbeidsplassar, f.eks. innafor bioenergi. Eit gasskraftverk, som alle her vil ha fatt i, skapar ikkje mange arbeidsplassar. Det skapar sjølvsagt nokre når dei blir bygde ut, men ikkje etterpå. Sponheim har sagt at me kan skapa 4 000–8 000 arbeidsplassar innafor bioenergi. Det er ein ikkje oppteken av. Me må jo sjå på kva som både tek vare på miljøet og skapar arbeid. Den kombinasjonen har SV. Den saknar me, som mange andre parti her.

Der det er vilje, er det ein veg, sa industrimannen Sam Eyde for 100 år sidan – han var veldig fornybar – og det er SV heilt einig i. SV har verkeleg vilje i klima- og arbeidsplasspolitikken. Derfor har SV ei rekkje forslag som viser vilje, og som viser vegen til fleire arbeidsplassar, til å utvikla ny teknologi, samtidig som me tek ansvaret for å gjera slutt på ein usolidarisk klimapolitikk. No står det att å sjå om fleire i neste runde kjem opp av forureiningsgrøfta og finn vegen til ein solidarisk gass- og klimapolitikk.

Presidenten: Presidenten vil peke på at klimabanditter har det til felles med andre banditter at de ikke bør forekomme i parlamentarisk språkbruk.

Det blir replikkordskifte.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:03:55]: Først vil eg starte med å gje ros til SV for å ha bevega seg i positiv retning i denne saka. Eg er glad for at SV no signaliserer meir positiv vilje til å bruke gass til energiformål, og at SV òg ser det som formålstenleg at Statnett eller eit anna statleg selskap skal ha drøftingar med industrien med sikte på å realisere ei rørløysing og ikkje ei båtløysing.

Men SV stiller samtidig ultimative krav, nemleg så harde at det kanskje ikkje er realistisk å tru på ei realisering av gassrør til Grenland. Miljøkrav er viktig. Det meiner også Arbeidarpartiet. Me meiner sjølvsagt at våre internasjonale forpliktingar skal oppfyllast på sikt.

Mitt spørsmål til representanten Langeland blir da: Med dei ultimative krava som SV stiller til klimautslepp og anna, viser ikkje dette at SVs positive holdning til gassrør til Grenland berre blir fagre ord, utan reell substans?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:05:16]: SV set pris på at Arbeidarpartiet skryter av sin framtidige regjeringspartnar. Det er hyggeleg, og det tek me med oss.

Når det gjeld spørsmålet, vil eg svara på den måten: Eg opplever ikkje at Arbeidarpartiet og Regjeringa sitt forslag er eit «go for it», tvert imot – «med sikte på» eit eller anna skal det komma noko, eit eller anna, ein gong. Det er det det står i forslaget.

SV seier då: Ja, det går me inn på. Og så føreset me at me skal ha klimapolitikken i botnen. Me skal ikkje auka klimagassutsleppa, og det er ansvarleg, solidarisk politikk, som eg trudde òg Arbeidarpartiet stod for, nemleg at ein bl.a. tenkjer på folk som blir ramma av klimagassutsleppa.

Så dette er ikkje nokon ultimative krav i det heile. Dette er å følgja opp i forhold til Kyoto-avtalen. Det er SV sin politikk. Det gjer me i Grenland, som me gjer når det gjeld resten av verda.

Øyvind Halleraker (H) [11:06:31]: Jeg kan ikke fri meg for tanken om at hadde SV eksistert på Sam Eydes tid, hadde de vært imot alt det han stod for.

SVs miljøpolitikk i praksis skal vi få et eksempel på nå: En viktig sak i gassfylkene Rogaland og Hordaland har vært å få fem gassferjer på Norges to mest trafikkerte ferjesamband, Boknafjorden og Bjørnefjorden. De ferjene som går der i dag, står for en betydelig andel av Norges totale NO_x-utslipp fra denne type innenlands skipstransport. Rederiet Fjord 1 er i gang med å bygge gassferjene. Gassnor har inngått en avtale om å levere gass tilsvarende 25 000 Sm³ naturgass til rederiet fra 2007. SV vil avgiftsbelegge slik bruk av naturgass med 78 øre pr. Sm³. Derfor vil SV nå sende en ekstraregning på 20 mill. kr til dette rederiet pr. år. Dette vil jo også bety ekstrakostnader for ferjebrukerne.

Synes virkelig Langeland at dette er god miljøpolitikk, og for den saks skyld, god forbrukerpolitikk?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:07:41]: SV er veldig glad for at det no kjem gassferjer. Om det hadde vore opp til representanten Halleraker, hadde det vel heller komme bompengar og bru, tenkjer eg.

Men det me er positive til, er nettopp å få nærmiljøvennlege transportmiddel. Men det me samtidig gjer, og som Øyvind Halleraker ikkje opplyser om, er å auka avgifta på tungolje for dei andre ferjene, som då bruker meir forureinande kjelder, sånn at den rekneskapen blir nivellert og går opp.

Når det gjeld ferjeprisar for reisande, ser SV på om ikkje det bør vera gratis.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:08:36]: Etter å ha hørt på hovedtalsmennene for SV og Arbeiderpartiet, Langeland og Klungland, er det bare å fastslå at det spriker i alle retninger – også hvis man leser innstillingen og ser på forslagene. Dette skal altså være de framtidige regjeringspartnere. Det vi har hørt i forbindelse med behandlingen av meldingen, er jo at man krever langsiktighet både for industrien og for oljeselskapene, og for så vidt også for forbrukerne. Den eneste langsiktigheten som ligger til grunn, er at disse partiene skal videreføre den vandringen dagens regjering har i CO₂-tåken, og der går man som kjent i ring. Hvilken rolle Senterpartiet skal ha oppi dette, er litt uklart, men etter det siste landsmøtet må det vel være å trykke «kode og klar» for å betale det som skal betales av oljefondet.

SV tar stadig til orde for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel, og da er mitt spørsmål: Hvorfor fremmer ikke SV noen konkrete forslag som er lønnsomme, for å øke utvinningsgraden?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:10:00]: Det er interessant at Framstegspartiet er oppteken av auka utvinningsgrad, og det set me pris på. Det er nettopp det SV legg opp til og legg til rette for, óg i sine budsjett, ved bl.a. å sjå på skatteregima for dei ulike felta, sjå på om det er mogleg å ta i bruk CO₂, sjå på rekneskapane og diskutera dette konkret f.eks. med Statoil og når det gjeld Gullfaks. Det er jo sånne ting me har drive med over lang tid, og som Framstegspartiet ikkje har fått med seg, for dei har vore i si eiga CO₂-tåke, og den er ganske svart.

Så synest eg det er greitt i dag å minna representanten Korsberg og Framstegspartiet om eit par ting. Gassrøyr har dei berre råd til når dei ikkje er i forlik med ei regjering – når dei er i opposisjon. Då har dei pengar til alt. Men det er altså Framstegspartiet sin politikk som regjerer dette landet i dag. Det er Framstegspartiet som ikkje går inn for å subsidiera røyr til Grenland; dei har aldri gjort det. Dei gjer det berre kvar gong dei får ein sjanse utanom budsjettforhandlingane.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bror Yngve Rahm (KrF) [11:11:35]: I dag tar vi et godt skritt videre mot målet om å ta i bruk mer av naturgassen i Norge. Målsettingen for Regjeringen har vært å få til en økonomisk forsvarlig og miljømessig riktig bruk av denne viktige naturressursen. Forutsetningene for at dette skal bli mulig, er at gassen kommer fram til brukerne. Ulike alternativer til framføring av gass er bredt omtalt i meldingen vi behandler i dag. Siktemålet har vært å bygge opp et marked for naturgass, slik at investeringene i infrastruktur kunne forsvares økonomisk. Det har også vært en premiss at staten skal delta med finansiering av slik infrastruktur. Med de vedtakene som blir fattet senere i kveld, legger vi opp til nettopp dette.

I meldingen blir Stortinget forelagt analyser som støtter opp under en gradvis utbygging av infrastruktur for gass. NVEs vurdering i stortingsmeldingen var at det med dagens marked ikke kunne forsvares å bygge rørledning verken til Grenland eller til Trøndelagsområdet, men at disse områdene lå nærmest et forsvarlig prosjekt for rørtransport av naturgass. På denne bakgrunn ble industrien i de aktuelle områdene utfordret på om de kunne komme med ideer og prosjekter som kunne føre til større etterspørsel og mer langsiktige forpliktelser i forhold til finansiering av et gassrør.

Industrien i Grenlandsområdet tok denne utfordringen, og i Grenland pekte man på mulighetene for medvirkning til finansiering med betydelige beløp, større volum og villighet til å inngå langsiktige kontrakter om kjøp av gass. Disse innspillene kan legge til rette for en realisering av gassrør til Grenland. Også fra andre steder kom det signaler om at bruk av gass til industrielle formål, f.eks. til erstatning for tungolje i industrien, kunne være aktuelt.

Dette gir grunnlag for at vi i et konstruktivt samarbeid med Arbeiderpartiet vil be Regjeringen gjennom Statnett, eventuelt gjennom et annet statlig selskap, om å igangsette samtaler med kommersielle aktører med det oppdraget å gå inn i disse drøftelsene med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass til disse regionene. Rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til f.eks. Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt en utvidelse av rørdiameter på hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Bakgrunnen for denne begrensningen ligger selvsagt bl.a. i Kristelig Folkepartis holdning til å være med og finansiere rør til gasskraftverk uten CO₂-håndtering.

Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for infrastrukturløsninger for gass også til andre steder langs kysten, herunder Mongstad. Kolsnes, Aukra, Hammerfest og Tjeldbergodden er områder der det i dag er landfall for naturgass, og der tilsvarende samarbeidsløsninger mellom myndigheter og industrien kan være aktuelle. Uansett hvilken samarbeidsform og infrastrukturløsning som industrien og myndighetene legger opp til, må ordningen være mulig å bruke andre steder i landet dersom forutsetningene er gode nok i forhold til etterspørsel av naturgass.

Det er en bred enighet om at offentlig støtte til private aktører som ønsker å bygge ut rør for gass eller anlegg for transport av LNG i en introduksjons- eller uviklingsfase for å gjøre gass mer tilgjengelig i nye områder, er helt nødvendig. Det er gledelig at flertallet i Stortinget i dag slutter seg til meldingens vurderinger av mulige LNG-ruter.

Et viktig element i Samarbeidsregjeringens energipolitikk er knyttet til satsingen på gasskraft med CO₂-håndtering, både for å sikre energiforsyningen og for å oppnå målene i klimapolitikken. I januar startet Gassnova sitt arbeid med å bringe renseteknologier for CO₂ nærmere kommersialisering. Dette vil åpne for helt andre muligheter for bruk av gass i Norge samt gi et vesentlig bidrag i forhold til den globale miljøutfordringen. Vi er gjort kjent med at det foregår mye spennende på denne sektoren. Hammerfest Energi AS har søkt Regjeringen om tilskudd til bygging av et pilot CO₂-renseanlegg i forbindelse med et 105 MW gasskraftanlegg i Hammerfest. Anlegget planlegges som verdens første fullskala gasskraftverk med CO₂-håndtering. Vi er også kjent med at slike planer foreligger i Grenlandsregionen i regi av Skagerak Energi.

Når vi renser CO₂ fra eksosgassen fra store punktutslipp, må vi finne et sted vi kan gjøre av denne. I forbindelse med petroleumsmeldingen bad Stortinget Regjeringen gjennomføre en studie av potensialet ved bruk av CO₂ som trykkstøtte, og vi er kjent med at Oljedirektoratet, som en del av dette, sammen med industrien, nå gjennomfører en studie som skal foreligge i løpet av denne måneden. Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene fra denne studien i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Videre ber Stortinget Regjeringen legge fram en vurdering av hvordan og i hvilken grad hele CO₂-kjeden kan fanges og utnyttes. Dette skal presenteres Stortinget før sommeren 2005.

Norge har bygd opp en betydelig gassbehandlingsindustri på ilandføringsstedene for gass. Dette er industri som først og fremst behandler naturgassen før den sendes til markedene. Terminalindustrien tilfører naturgassen merverdi, og bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting både i anleggsfase og drift. På Tjeldbergodden brukes det meste av naturgassen lokalt i petrokjemisk industri. Fra de andre ilandføringsstedene eksporteres det aller meste av gassen til markeder i utlandet. Det er videre viktig at industrien og forskningsmiljøene selv er offensive når det gjelder videre teknologiutvikling i forhold til bruk av naturgass. Beslutningen om etableringen av et storskala testsenter for gass i Risavika ved Stavanger i regi av Lyse, Shell, Statoil, Universitetet i Stavanger og Rogalandsforskning, er i denne sammenheng et gledelig initiativ.

Det er gledelig å registrere at det er et bredt flertall som nå ønsker at et svensk/norsk system for handel med elsertifikater skal komme på plass så raskt som mulig. Et internasjonalt system er viktig for å få et stort nok marked som fungerer effektivt i forhold til målet for ordningen. Vi tar til etterretning at det fra svensk side ikke var mulig å gjennomføre en oppstart av dette markedet 1. januar 2006, slik norske myndigheter hadde lagt opp til. For at investeringer i fornybar energiproduksjon ikke skal stoppe opp, er det viktig at man legger opp til en prosess der de som bygger ut kraftproduksjon som er sertifikatberettiget etter 1. januar 2004, kan delta i sertifikatmarknaden når den er på plass.

Det er bred politisk og industriell enighet om at vi skal ta mer av våre enorme gassressurser i bruk innenlands. Engasjementet har vært stort, og mange lokalsamfunn har vist stor kreativitet for å komme i betraktning. Komiteens medlemmer husker selvsagt folkeaksjonen for gass til Grenland som en manifestasjon på vilje til å kjempe for arbeidsplassene og industritradisjonen i dette området. De vedtak Stortinget i dag fatter, er et tilsvar på dette engasjementet som kan bringe denne regionen nærmere en god og langsiktig gassløsning. Videre er det grunn til å legge merke til de initiativ som er tatt i Østfold, hvor det på kort sikt vil være naturlig med transport av gass med båt, men hvor det i et lengre tidsperspektiv kan være aktuelt med en rørfremførsel i forlengelse av et eventuelt rør mot Grenland. Dette må selvsagt også ses i sammenheng med hva som skjer i det svenske markedet.

Regjeringen og Kristelig Folkeparti ser betydningen av at gassen i større grad brukes i Norge. Ved riktig bruk kan det bety store miljøforbedringer og samtidig legges til rette for et nytt løft for norsk industri. Ny optimisme skapes, investeringslysten i Norge stimuleres, og tradisjonsrik kompetanse blir bevart. Regjeringens strategi for mer bruk av naturgass i Norge er et bidrag til dette.

Jeg er glad for de skrittene vi i dag tar framover, og jeg vil til slutt igjen få takke Arbeiderpartiet for et godt samarbeid gjennom det forlik som får tilslutning i denne sal i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:20:22]:Representanten Bror Ynge Rahm og eg kan vere einige om at det er ein stor dag for Grenland, ein stor dag for Telemark og ein stor dag for landet når me i dag gjev klarsignal til meir bruk av naturgass innanlands.

Sist Stortinget behandla gassmeldinga, var det ei stortingsmelding som blei lagd fram av ein statsråd frå Kristeleg Folkeparti. Da var det umogleg å oppnå eit forlik mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia. Dagens statsråd, frå Høgre, har vore forhandlingsvillig, med eit godt og konstruktivt forlik som resultat. Eg oppfattar det òg slik at representanten Rahm har endra sitt standpunkt sidan sist.

Mitt spørsmål blir: Er representanten Rahm tilfreds med at denne saka no er blitt betre vareteken og har fått ei betre løysing med ein fagstatsråd frå Høgre enn med ein tidlegare statsråd frå Kristeleg Folkeparti? Med andre ord: Er representanten Rahm meir komfortabel med det som no har skjedd av politiske prosessar, der Arbeidarpartiet er forlikspartnar?

Bror Ynge Rahm (KrF) [11:21:46]:Jeg er i likhet med Sigvald Oppebøen Hansen tilfreds på Grenlands vegne. Jeg er for så vidt også tilfreds med at vi nå etter hvert får noen gode føringer for bruk av naturgass i hele landet. At Grenland har hatt et spesielt fokus, har det ikke vært noe som helst tvil om. Det har vi merket alle sammen.

Det jeg også er tilfreds med, er at det vedtak som vi i dag vil fatte, er en direkte konsekvens og oppfølging av den første gassmeldingen, som Einar Steensnæs i sin tid la fram. I hele denne prosessen har det vært noen viktige elementer som måtte på plass, og som både daværende og nåværende olje- og energiminister har utfordret Grenlands-miljøet på. Det går på volum, det går på betalingsvilje i form av langsiktige avtaler, og det går på mulig investeringsdeltakelse i selve infrastrukturbyggingen. Det har vært klart forutsatt både i den første og i den andre gassmeldingen, som industrien i Grenland svarer positivt på. Med bakgrunn i at man tar de utfordringene som Einar Steensnæs la fram, og som nåværende statsråd har fulgt opp, var det helt naturlig at vi fra Stortingets side responderte positivt på det. Dette er et resultat av den prosessen.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:23:22]: I forslag til vedtak I som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet står bak, kan man bl.a. lese følgende:

«En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder.»

Vil representanten Rahm forklare meg hvorfor han og Kristelig Folkeparti driver denne forskjellsbehandlingen og kun legger begrensninger på rør inn Trondheimsfjorden og ingen andre steder?

Bror Yngve Rahm (KrF) [11:24:14]: Det var i og for seg et litt overraskende spørsmål, fordi jeg trodde at representanten Vaksdal hadde vært med i denne komiteen i to perioder og deltatt i tilsvarende debatter i denne salen mange ganger og selvfølgelig utmerket godt burde vite om grunnlaget for dette. Den vesentlige forskjellen, for å si det på en veldig enkel måte, er jo selvsagt at et hovedrør inn Trondheimsfjorden mot Skogn vil gå til et gasskraftverk uten CO₂-håndtering. Dette har vært en viktig del av Sem-erklæringen, som de tre regjeringspartiene har utarbeidet i fellesskap, og dette prosjektet skiller seg da ut i forhold til f.eks. et framtidig gasskraftverk i Grenland, hvor det planlegges med CO₂-håndtering. Så her er svaret ganske enkelt, og det trodde jeg faktisk at representanten Øyvind Vaksdal hadde registrert i løpet av de mange, mange debattene vi har hatt om dette i Stortinget opp gjennom årene.

Jørund Leknes (SV) [11:25:19]: Bondevik I-regjeringa gikk av for drøyt fem år siden for å hindre at det skulle bygges sterkt forurensende gasskraftverk i Norge, og Sem-erklæringen slår derfor fast at statens eventuelle deltakelse i finansiering eller eierskap i gassrørledning til Skogn forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Denne setningen er ikke verdt papiret den er skrevet på engang, hvis det ikke betyr at Kristelig Folkeparti må følge det og gjøre vedtak som hindrer bygging av sterkt forurensende gasskraftverk. Det er opplagt at et økt volum, gjennom bygging av grenrør, gjennom utvidelse av rørdiameter, gjør det lettere å bygge gassrør til sterkt forurensende gasskraftverk.

Hvordan ser representanten Bror Yngve Rahm på at det vedtaket som i dag gjøres, med Kristelig Folkepartis velsignelse, gjør det lettere å bygge sterkt forurensende gasskraftverk i Norge, på Skogn?

Bror Yngve Rahm (KrF) [11:26:40]:Som representanten Leknes er vel kjent med, har jo dette gasskraftverket på Skogn fått konsesjon. Vi har vært veldig tydelige på at vi ikke endrer disse konsesjonsvilkårene underveis – spillereglene er altså de samme nå som de var, og jeg registrerer, selvfølgelig, at SV ikke er så veldig opptatt av å følge dem. Gasskraftverket på Skogn kunne bygges. Man har full anledning til å bygge dersom man finner at det er økonomisk forsvarlig å gjøre det. Dersom dette røret kommer på plass, vil det være andre brukersteder i denne regionen som også vil kunne nyttiggjøre seg gassen, men da på en mer miljøvennlig måte sett med våre øyne, og de prosjektene vil man i tilfelle kunne stimulere fram ved hjelp av statlige midler.

Det er i og for seg ikke en politikk som SV kan stille seg bak, det skjønner vi jo, men etter vår oppfatning er det en måte å bruke eventuelt det gassrøret på enda mer miljøvennlig enn det man i utgangspunktet hadde lagt opp til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:28:01]: Denne stortingsmeldinga er ei oppfølging av den såkalla gassmeldinga som gjekk på at det var viktig å bruke naturgass i vårt eige land, ikkje berre eksportere.

Senterpartiet støttar også opp rundt denne tankegangen. Gassen bør bidra til verdiskaping, ikkje berre føre til klingande mynt i statskassa. Noreg bør som ein stor gassleverandør til Europa ha som mål å ta i bruk betydeleg meir av naturgassen innanlands og bli ein leiande leverandør av miljøvennleg gassteknologi. Vi treng ei ny satsing for å kunne utnytte gassressursane på ein miljøforsvarleg og framtidsretta måte. Eit viktig element i denne satsinga vil vere å utvikle gasskraftverk med høg energiutnyttingsgrad, minimale CO₂-utslepp og betydelege industrielle ringverknader.

Eit anna viktig element i satsinga for å utnytte gassressursane er å skape ein marknad for CO₂ frå utsleppskjelder på land og sørgje for gode løysingar for deponering og bruk av CO₂. På norsk sokkel er det plass til store mengder CO₂, anten brukt som trykkstøtte for meir oljeproduksjon eller til deponering. Dette kan vere eit viktig element for å bidra til å redusere klimaproblemet. Det gir også Noreg store moglegheiter til å vere føregangsnasjon når det gjeld å utvikle ny miljøteknologi og tilby lagringsplass for CO₂ som stammar frå utslepp i andre land. Det bør derfor vurderast å gi økonomiske bidrag som vil auke lønnsemda ved å bruke CO₂ som trykkstøtte for meir oljeproduksjon. Senterpartiet meiner dessutan at staten må bidra til at det vert etablert eit selskap som kan ta seg av verdikjeda frå CO₂ vert fanga, til han vert levert til mottakar eller deponeringsstad. Det er svært viktig at denne verdikjeda kjem på plass i tide, sidan gasskraftverk med CO₂-fjerning er avhengig av ein utbygd CO₂-infrastruktur.

Så gjeld det fraktinga av denne gassen: For å seie det kort, har Senterpartiet slutta seg til forliket som inneber at staten skal bidra til infrastruktur for gasstransport og innanlands bruk av gass. Det er bra å komme i gang med konkrete drøftingar med industrien om rørleidningar.

Eg vil berre streke under at det må vere ein føresetnad for statleg medfinansiering av gassrør at utbyggjarane av eventuelle gasskraftverk som skal bruke gassen, forpliktar seg til å byggje anlegg med CO₂-fjerning som gir minimale utslepp. Det må vere eit krav til den statlege støtta at ein ikkje subsidierer transport av gass til forureinande gasskraftverk. Det har jo òg regjeringspartia – som det har vore sagt frå denne stolen tidlegare – slått fast i Sem-erklæringa.

Det vert også sagt at alle har fått sitt når det gjeld denne meldinga – i nord, i vest, i Trøndelag og i Grenland. Eg vil likevel i eit seinare innlegg komme inn på bruk av gass frå Ormen Lange-feltet. Dei som ikkje har fått noko, er Innlandet. Då er vi over i den andre delen av meldinga, den som handlar om grøne sertifikat. Mange av oss hadde håpa at også varme skulle takast med i sertifikatordninga. Når det ikkje skjer, vert det viktig å finne andre ordningar som kan vege opp forskjellane.

Når det gjeld det svenske sertifikatsystemet, er all eksisterande kraftproduksjon basert på bioenergi, vind og småskala vasskraft inkludert. Det bør også gjerast gjeldande i det norske systemet.

Det er knytt store forventingar til innføringa av ein pliktig grøn sertifikatmarknad i Noreg. Det er eit stort potensial for å ta i bruk meir fornybar energi, og det er forventa at sertifikatmarknaden skal utløyse ein større del av dette potensialet. Utsetjinga har skapt usikkerheit hos avgjerdstakarane, som skal ta stilling til utbygging av ny fornybar kraft.

Avgrensinga av det norske sertifikatsystemet bør samkøyrast med det svenske regelverket. Samtidig er det nokre forskjellar i strukturen i energiproduksjonen og energibruken i dei to landa som kan gjere det nødvendig med noko ulike reglar. Men det får vi sikkert anledning til å komme tilbake til ved neste krossveg.

Eg vil ta opp Senterpartiet sine forslag i innstillinga.

Finn Martin Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Werner Hansen (A) [11:33:13]: Senterpartiet er med på flertallets side her i dag. Det er bra. Men jeg har lyst til å komme med eksempler på to paradoks: Senterpartiet ønsket en utsettelse av Snøhvit-utbyggingen, og var veldig kritisk til det gasskraftverket som da var, og som nå er, under planlegging. Senterpartiet har hatt landsmøte i helgen og definert sin holdning til oljeleting. Nullutslipp er en forutsetning. Vedtaket tolkes. Inger S. Enger var på lokalradioen i Troms i går og sa at hun ville tolke dette vedtaket så strengt som mulig. Nullutslipp er ikke noe nytt. Det ligger allerede som et sentralt krav. Men så er det slik at vi må ha noe å ha i rørene, som vi snakker om, og som Senterpartiet støtter her i dag. Så litt retorisk: Prøver Senterpartiet her på tradisjonell hestehandlervis å ri to hester – prøver man å være både for og imot olje og gass?

Kan Sollied Øveraas avklare hva som er nytt i Senterpartiets oljepolitikk?

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:34:29]: Når det gjeld gasskraftverk, sa Senterpartiet ja til moderne gasskraftverk under visse føresetnader, bl.a. CO₂-handtering.

Når det gjeld oljeboring i Barentshavet, seier vi ja til det, også under visse føresetnader. Vi vil ha eit absolutt nullkrav til utsleppet, og vi vil ha ein heilheitleg plan slik at vi er sikre på at dei fiskeriressursane som er i havet, vert varetekne på ein god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Gunn Olsen (A) [11:35:36]: Det er med glede vi fra Arbeiderpartiet i dag behandler Innst. S. nr. 135 fra energi- og miljøkomiteen. Det er en stor sak – som bygger landet. Alle som er opptatt av industriutvikling lokalt og nasjonalt, er veldig positive til den vendinga denne saken har fått.

I industrifylket Telemark er det stor glede over at komiteens flertall har tatt hensyn til den gasskompetanse som har framkommet i komitehøringene. Signalene har gått på å få tatt denne viktige ressursen i bruk, og at man bygger ut infrastruktur og transportløsninger som gjør gassen tilgjengelig for større deler av landet.

Komiteens flertall har hørt på de miljøer som vil utvikle landbasert industri. Disse miljøene er bl.a. i Telemark og i Grenland. Flertallet viser til innspill fra industrien i Grenland om bl.a. mulighet for medvirkning til finansiering, større volum og villighet til å inngå langsiktige kontrakter om kjøp av gass. Disse innspillene sier komiteens flertall legger til rette for realisering av gassrør til Grenland. Og det er det vi vil ha.

Komiteens flertall har tatt Stortingets uttalte mål om økt bruk av norsk gass innenlands på alvor. Det var godt å lese fra innstillingen at flertallet foreslår at

«Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass.»

Det såkalte gassforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har derfor gitt denne saken en vending fra pessimisme til optimisme og tro på framtida for en hel region, til tro på framtidig industribygging og en aktiv industripolitikk.

I tidligere innlegg i denne saken har jeg vært sterk kritiker av Regjeringens gasspolitikk. Også representanten Onarheim har fått kritikk fra denne talerstolen, fordi vi trodde at vi visste at han visste bedre! Nå mener også jeg at det er tid for å gi ros til nettopp representanten Onarheim. Det er grunn til å tro at han har kunnskap om industripolitikk, teknologi og gassrør som har fått gjennomslag i regjeringsfraksjonen.

Det er også grunn til å berømme min egen fraksjon, i Arbeiderpartiet, i denne saken. De har vist stor innsikt i og kunnskap om hva som trengs for fortsatt å utvikle Norge som en industrinasjon, og de har brukt mye tid med industrien, med gassforum og med ulike miljøer, bl.a. i Telemark.

Når jeg legger vekt på dette forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, er det fordi vi vet at jobben ikke er gjort, selv om vi i dag gjør et viktig prinsippvedtak. Men uansett Stortingets sammensetning, og uansett framtidig regjering, vil det etter all sannsynlighet være flertall i Stortinget for å gjennomføre gassaken etter dette forliket – og i Arbeiderpartiet er vi opptatt av at vi skal ha løst en sak, ikke drive med politiske spillopper.

Grenlandsindustrien er storforbruker av gass. Internasjonal industri vil være der det er tilgang på råstoff. Derfor er det avgjørende viktig med fast infrastruktur som gir langsiktighet, og som gir forutsigbarhet på pris og leveranse.

Det er verd å merke seg det engasjementet som har vært – fra hele Sørøstlandet – i saken om ilandføring av gass til Sørøstlandet, med landfall i Grenland. Det er ikke så mange politiske saker der trykket har vært så stabilt høyt som i denne saken. Fagmiljøer, industrien, gassforum, fagbevegelsen, NHO, politikere og folk flest har stått sammen. Det har gitt oss på Stortinget kunnskap og styrke. Vi har hatt god dokumentasjon og god faglig begrunnelse hele veien. Det har gitt oss troverdighet under hele denne behandlingen.

Saken som i dag avgjøres, er en sak som handler om langt mer enn Telemark og gass til Grenland. Det er nasjonal industribygging, det er en nasjonal kraft- og energisak, og det er ikke minst en stor nasjonal miljøsak, som bl.a. vil redusere CO₂-utslippene i Grenlandsområdet betydelig.

Nettopp det siste gjør det så forunderlig at ikke SV kunne være med på flertallsinnstillingen. Også jeg ser at det er en god retning på SVs gasspolitikk, men jeg finner det underlig at SV i sine merknader hadde behov for å vise til en leder i Dagens Næringsliv, der det påpekes:

«En næringspolitisk skandale er i emning.»

Dette synes jeg er underlig, og. Var det nødvendig?

Det er positivt at Fremskrittspartiet deler syn med flertallet i prinsippet om gassrørledninger. Men også her er det med undring vi fra Telemark registrerer at partiet gir inntrykk av at de i denne saken bevilger penger, slik representanten Grethe Fossum var inne på. Partipolitisk markering er det det er, og det bidrar ikke til noen løsning. Ikke registrerte vi at Fremskrittspartiet la inn fem flate øre i budsjettet sist høst. Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjettforslag 3 milliarder kr til infrastruktur.

Øyvind Halleraker (H) [11:42:00]:Saken om miljøvennlige gassteknologier er med rette blitt kalt vårens energisak her i Stortinget. Saken avklares med konstruktive og framtidsrettede løsninger. Det lover godt for forutsigbar utvikling framover, som kommersielle aktører er så avhengige av.

Det er betryggende for aktørene at utviklingen skjer som følge av kompromiss mellom ansvarlige partier innenfor energipolitikken. Det har vi god erfaring med i dette landet.

Kostnadseffektiv distribusjon og utnyttelse av gass er avhengig av mengde og avstand fra nærmeste kilde og ilandføringssted. I den ene ytterligheten finner vi den vegløse hytten på fjellet med svært beskjedent forbruk, og på den andre siden finner vi megastore avtakere på USAs østkyst. Men de har én ting felles, nemlig at gassen fraktes i beholdere, fra små bærbare beholdere til kjempesvære gasstankskip fra Melkøya, nettopp fordi rørledninger er for kostbart og urasjonelt.

Eksemplet forteller oss at bærekraftig transport og distribusjon må tilpasses den løsning som i det lange løp er regningssvarende for markedet og brukeren, for leverandør og produsent, og for samfunnet som sådant.

Flere rederier, bl.a. Knutsen OAS og IM Skaugen, har kunnet framlegge spennende konsepter, konsepter som bl.a. omfatter gassen levert «på døren» til akseptable energipriser, og sjølagring mot et nærdistribusjonsnett. Naturgass Vest har også, som kjent, allerede etablert distribusjon med et mindre skip langs kysten.

Når etterspørselen etter gass vokser og markedet er blitt etablert og etterspør løsninger med større kapasitet, kan det i neste omgang være aktuelt å bygge gassrør for å forsyne enkelte områder. Skipene kan da benyttes andre steder.

Etter at stortingsmeldingen ble lagt fram, har industrien flere steder tatt opp utfordringene meldingen gir, og lansert planer, for å få både økt volum, som kan bedre lønnsomheten i gassrør, og økt medvirkning fra industrien når det gjelder finansiering av røret og forpliktelser til kjøp av gass.

Uten at disse kommersielle interessene i hvert enkelt tilfelle er aktive, vil ikke prosjektene bli realisert. Dette utfordrer oss som statlig myndighet, og vi bør være med i spleiselaget for å få på plass sannsynlig framtidsrettet løsning med en gang. Vi peker på at det er naturlig at Statnett, eller et annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører går videre med denne saken.

Dette er et klart gjennombrudd for å ta gassen i bruk i langt større omfang i Norge, og det vil bety en betydelig effektivisering av industriproduksjon og energiforbruket mange steder. Gledelig er det også at forurensende energikilder erstattes av naturgass med langt renere forbrenning og dermed mindre skadelige utslipp.

Det er viktig for meg å understreke at det Stortinget i dag gjør vedtak om, er en såkalt transparent ordning som kan anvendes over hele landet hvis forutsetningene er til stede, ikke minst at industrien er med på spleiselaget. Det er først og fremst de kommersielle interessenes planer og vilje til deltaking som vil være avgjørende for hvor satsingen vil skje.

På min kant av landet, Vestlandet, og spesielt i Hordaland, er man allerede kommet svært langt i å utnytte gassen. Jeg hadde faktisk som fylkesvaraordfører, for seks–sju år siden, gleden av å markere oppstart av gassbussprosjektet i Bergen ved å tilslutte den første gassbussen til fyllestasjonen, og før året er omme er det 80 busser som går på gass i Bergen

I industrielt perspektiv er det også store planer i Kollsnes–Mongstad–Sløvåg-regionen, og her vil rørledning være riktig løsning for å forsyne bl.a. varmeenergiverket på Mongstad, men det vil også generere industriutvikling i regionen.

Vestlandsrøret sørover fra Kollsnes, via Bergen–Sunnhordland–Haugaland og til Kårstø, vil bety en gassrørledning fra Sogn og Fjordane til Vest-Agder grense, med de enorme muligheter som det vil innebære for industrien og husholdningene langs denne kyststrekningen.

Jørund Leknes (SV) [11:46:41]: St.meld. nr. 47 handler om miljøvennlig gasskraftteknologi. Da er det ganske paradoksalt at resultatet etter at vi har votert her i dag, er alt annet enn miljøvennlig. Den viktigste og største miljøutfordringen vi har i dag, er nemlig klimautfordringen. De menneskeskapte klimaendringene som skjer i dag, er vår tids største miljøutfordring, og de må møtes med offensive tiltak, ikke bygging av gasskraftverk, som vedtaket i dag bidrar til.

Hvis det nå bygges et gassrør til Grenlandsområdet, som også SV kan være positive til så lenge det ligger klare klimapolitiske forutsetninger til grunn, ligger planene for videreføring inn Oslofjorden klare fra mange hold. Da skal naturgassen bringes inn til alle hjem og alle bedrifter som måtte ønske det.

Tilgang på naturgass er ikke et onde i seg selv, men det er altså sånn at brenning av gass medfører klimagassutslipp. Derfor foreslår SV i dag å pålegge innenlands bruk av naturgass til energiformål CO₂ -avgift, slik at den ikke skal få et konkurransemessig fortrinn foran mer miljøvennlig energi. Det er for meg ganske uforståelig at ikke flere partier vil gå inn på konstruktive forslag for å hindre at mer forurensende energikilder skal utkonkurrere mindre forurensende energikilder. Samtidig gjør Stortinget i dag et vedtak som vil gjøre det lettere å legge et gassrør inn Trondheimsfjorden til et gasskraftverk på Skogn. At Stortinget vedtar at staten skal kunne bidra økonomisk til å øke rørdiameteren på et slikt rør, eller å finansiere et grenrør, er statlig subsidiert forurensning.

Den første Bondevik-regjeringen gikk som kjent av 9. mars for over fem år siden for å hindre at sterkt forurensende gasskraftverk skulle bli bygd. I dag gjør Stortinget, med Kristelig Folkepartis velsignelse, et vedtak som gjør at vi er et steg nærmere bygging av forurensende gasskraftverk i Norge, nærmere bestemt på Skogn i Nord-Trøndelag. En av de viktigste grunnene til at gasskraftverket på Skogn ikke har blitt bygd, er at det har vært uklarhet i forhold til finansieringen av gassrør. Fullstendig klarhet kan det neppe sies å være i dag heller, men vi er utvilsomt et steg nærmere fordi finansiering av grenrør og økt rørdiameter fører til at det blir lettere å transportere et økt volum gjennom gassrøret og dermed få økt lønnsomhet. Og vi vet jo alle at bedriftsøkonomiske investeringer som er mer lønnsomme, er lettere å ta enn dem som er mindre lønnsomme.

Over til en annen sak.

Teknisk Ukeblad melder om at Sverige vurderer å forby bruk av elektrisitet til oppvarming i nye hus som bygges. I Norge sløser vi fortsatt med den mest høyverdige energien vår ved å bruke den til oppvarming. I forliket i forbindelse med den forrige gassmeldingen fikk vi på plass et forsøk med å få til en garantiordning for fjernbåren varme. Det er dessverre glemt. Vi i SV skulle gjerne sett at dette var på plass, slik at vi kunne fått økt utbygging av infrastruktur for fjernbåren varme. Det er samtidig sterkt beklagelig at vi ikke har fått på plass en sertifikatordning for fornybar energi. Det er veldig mange som avventer investeringsbeslutninger når det gjelder ny fornybar energi, nettopp fordi denne ordningen ikke har kommet på plass.

Vi har et kjempepotensial for ny fornybar energi i Norge. Problemet er at Regjeringen, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er langt mer opptatt av å bygge gasskraftverk enn av å stimulere til utbygging av vindkraft, bioenergi, tidevannskraft og bølgekraft. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at Norges energibehov skal vokse inn i evigheten.

Det er samtidig viktig å bidra slik at industri som i dag bruker tungolje til oppvarming, får incentiver til å gå over til gass. Slike incentiver gis i dag gjennom støtte fra ENOVA til mottaksterminaler for transport med båt. Disse båtene bør selvfølgelig gå på gass i stedet for mer forurensende energikilder.

Gass er ikke det eneste saliggjørende, gass er ingen høyere sannhet, verken for norsk industri eller kraftproduksjon. Et overfokus på gass hindrer overgang til nye fornybare energikilder. Vi har utallige alternativer. Norge kunne ha blitt et foregangsland innenfor ny fornybar energi, men dette krever forskningsinnsats og økte bevilgninger.

Ingmar Ljones (KrF) [11:52:10]: Framtidig energipolitikk må fremja verdiskaping basert på berekraftig utvikling.

Når vi no ved behandlinga av meldinga skal leggja til rette for auka bruk av naturgass i Noreg, vil det vera svært krevjande dersom mange – gjerne små – aktørar skal ha ansvar for å byggja ut infrastrukturen.

Noreg har ei interessant historie som energiland. På slutten av 1800-talet var det mange private aktørar som starta utviklinga av kraftforsyninga i Noreg. I fasen etter at private hadde starta opp, var det behov for koordinering og engasjement frå det offentlege med sikte på å få bygd ut kraftforsyninga i heile landet.

Auka bruk av naturgass vil føra med seg betydeleg auke i energitilførsla i Noreg, og det vil såleis ha fellestrekk med dei utfordringane staten fekk i høve til utbygginga av energiforsyninga her til lands.

Etter kvart som bruken og transporten av naturgass aukar og krava til god infrastruktur vert meir omfattande, aukar trongen for offentleg engasjement og samordning. Det offentlege engasjementet kan varetakast gjennom reguleringar, støtteordningar eller eventuelt offentleg eigarskap. I dag får eit statleg selskap i oppdrag å medverka til at vi får tenlege gasstransportløysingar i Noreg.

Det har vore interessant å registrera engasjementet både frå næringslivet og frå det politiske miljøet mange stader i landet for å ta naturgassen i bruk. Vi har registrert engasjement frå Finnmark i nord, og så fylke for fylke langs heile kysten heilt fram til Østfold – og i innlandet, der dei ser fram til å ta gassen i bruk. Eg er imponert over optimismen og kreativiteten som har komme til syne. Engasjementet kjem ikkje berre frå potensielle store brukarar, men også frå dei mange som treng små volum, ser fram til å få transportert LNG eller CNG med skip eller med tankbil. Allereie i dag er det mange tankbilar som fraktar naturgass.

Etter kvart som infrastrukturen blir bygd ut og forbruket aukar, kan det veljast andre transportløysingar som er tilpassa forbruket. Det viktigaste er at det blir lagt til rette for transportordningar for gass som kan sikra brukarane nok gass til konkurransedyktige prisar.

Regjeringa har i meldinga presentert transportløysingar for innanlands bruk av gass både med skip, tankbil og i røyr. I innstillinga i dag ber Stortinget Regjeringa gi Statnett, eventuelt eit anna statleg selskap, saman med private aktørar, i oppdrag å gå i konkrete drøftingar med industrien i Grenland og i Trøndelag med sikte på å realisera røyrløysingar for transport av gass. Resultata av desse prosessane kan leggja grunnlag for distribusjon av gass til andre stader langs kysten, t.d. Mongstad. Dette er ei utdjuping av Regjeringa sitt engasjement for å leggja til rette for å auka bruken av naturgass.

Vedtaket her i dag gir ei retning for det statlege selskapet sitt arbeid. Dei konkrete drøftingane med industrien i Grenland og i Trøndelag skal leggja grunnlaget og såleis malen for det som industrien kan venta seg av statleg engasjement for å få til infrastruktur for gasstransport i heile landet. Ein føresetnad for statleg engasjement er at det skjer i samarbeid med kommersielle aktørar. Vedtaket i dag om at det statlege selskapet skal starta drøftingar med industrien i Grenland og i Trøndelag, skal ikkje verka ekskluderande på andre prosjekt, men tvert om gi tilskunding til at industrien andre stader også engasjerer seg for å kunna auka bruken av naturgass, som er det mest miljøvennlege fossile brenselet vi kjenner.

For å seia det på ein annan måte: Dersom industrien og eventuelt andre brukarar saman med kommersielle aktørar forpliktar seg til langsiktig mottak og bruk av gass og medfinansiering, kan det statlege selskapet gå inn i samsvar med dei vilkåra som skal gjelda for medverknad frå dette selskapet. I dei områda der det er eller vil komma landfall, vil det uansett liggja godt til rette for å bruka naturgass som energi og/eller råvare. Dette vil gjelda Hammerfest, Nyhamna, Tjeldbergodden, Kollsnes og Karmøy. Gassnor ASA og Lyse Gass har på mange måtar vist veg og bygd distribusjonsnett i Rogaland med utgangspunkt i tilgang på naturgass.

I dag går startskottet for å leggja til rette for å auka miljøriktig bruk av naturgass i heile landet. Det kan gi sikker og effektiv energiforsyning og råstofftilgang, redusert forureining, bygging av gasskraftverk med CO₂-handtering og utvikling av ein marknad for CO₂.

Siri A. Meling (H) [11:57:45]: Olje- og energiminister Thorhild Widvey har flere ganger understreket hvor rikt Norge er på naturressurser, og hvor viktig det er å utnytte de mulighetene som ligger i dette. Stortingsmeldingen vi i dag har til behandling, bidrar til å styrke disse mulighetene.

Gass er en meget verdifull ressurs. Prognoser fra Det internasjonale energibyrået, IEA, sier det globale forbruket av gass nærmest vil bli doblet fram til 2030. Produsentene av gass på norsk sokkel ser store muligheter for framtidige leveranser til bl.a. Europa, ikke minst til Storbritannia. Det hersker en optimisme i forhold til mulighetene både når det gjelder produksjonsvolum, markeder og pris. I dette bildet er det viktig at fokus også rettes mot den innenlandske bruken av gass, slik at vi på denne måten sikrer en størst mulig verdiskaping med basis i denne naturressursen.

Som rogalending har jeg over tid vært vitne til en diskusjon om og en fokusering på å ta gassen i bruk i Norge. Lenge var det faktisk slik at Gassnor på Haugalandet var nærmest enerådende i forhold til det å distribuere gass innenlands. Men gjennom denne stortingsperioden har Regjeringen vist en meget aktiv rolle i så henseende, både gjennom den forrige gassmeldingen og nå gjennom denne vi har til behandling i dag. Fra å være i en periode da økt gass var mer eller mindre et teoretisk debattområde, er vi nå inne i en utvikling hvor gass tas i bruk, og det fokuseres på det på en helt annen måte enn tidligere.

Derfor må jeg si at jeg kjente en liten bismak da Arbeiderpartiets representant Rolf Terje Klungland sa at Regjeringens satsing på gass fram til nå kun har vært en muntlig satsing, og at politikken Regjeringen har ført, har vært en hemsko i forhold til en utvikling. Gass har eksistert i dette landet lenge, og Arbeiderpartiet har hatt mange olje- og energiminstre uten at det har skjedd så mye som det har gjort i denne stortingsperioden så langt.

To eksempler illustrerer dette. For det første den satsingen Lyse-konsernet har med Rogass-prosjektet, hvor gass transporteres fra Kårstø til Risavika i Rogaland. Dette har blitt både en økonomisk og en miljømessig suksess. Etter ett års drift har Lyse solgt gass tilvarende 450 millioner kWh, tilsvarende et strømforbruk i 22 500 normalhusholdninger. Prosjektet har et landdistribusjonsnett på ca. 300 km. Hittil har hovedtyngden av gassen gått til oppvarming av forretningslokaler og industri samt til oppvarming av drivhus, hvor CO₂-utslippene øker veksten. Det hører med til historien at dette prosjektet er realisert uten statlige midler. Det interkommunalt eide Lyse har satset ca. 750 mill. kr på egen hånd, og ifølge de signaler som er gitt gjennom media, regner konsernet med å gå nesten i balanse på denne satsingen allerede i inneværende år. Dette prosjektet er også et miljøprosjekt, fordi gassen erstatter mer miljøskadelige brensler som olje og propan.

Et annet godt eksempel på at gassen tas i bruk innenlands, er beslutningen fra Naturgass om å bygge et konvensjonelt gasskraftverk på Kårstø. Dette var en meget gledelig beslutning både ut fra et energibalanseperspektiv og i forhold til målsettingen om økt bruk av gass innenlands. Derfor er det grunn til å berømme Naturkraft og eierne Hydro og Statkraft for at de gjennomførte denne krevende prosessen for å finne lønnsomhet i dette gasskraftverket.

Gass er en ressurs som kan nyttes på flere ulike måter, både til kraftproduksjon og til industriell produksjon. Det er en fornuftig strategi som er valgt i forhold til satsing på gass som energikilde. Med vår avhengighet av vannkraft trenger vi å gjøre energiforsyningen mer robust, og da er gass en nærliggende kilde. Vi kjenner alle til utfordringen i forhold til klimautslipp, og nettopp derfor har Høyre og Regjeringen fokusert på å få fram kommersielle teknologier for CO₂-rensing. Den dagen slik teknologi foreligger og er lønnsom, vil vi både ha sikret en miljøvennlig kraftproduksjon i dette landet og ha lagt grunnlaget for det som kan bli en lønnsom industrisatsing på miljøvennlig teknologi. Opprettelsen av Gassnova i Grenland er et viktig verktøy for å bidra til å fremme denne typen teknologi.

Det er viktig at innovasjonsselskapet samarbeider godt med andre kompetansemiljøer rundt i landet. Her vil jeg bl.a. nevne det storskala testsenteret for gass ved Risavika i Stavanger som i regi av Statoil, Shell, Lyse, Universitetet i Stavanger og Rogalandsforskning er besluttet etablert. Disse har tatt initiativ til etablering av dette senteret direkte rettet mot verifisering av ny teknologi og produkter for miljøvennlig bruk av naturgass. Fram til 2010 vil senteret disponere 50 millioner Sm³ naturgass til forskningsformål, og investering når det gjelder fasiliteter vil være på ca. 60 mill. kr. Dette prosjektet er fullfinansiert av initiativtakerne.

Statsråd Thorhild Widvey [12:03:26]: I stortingsmeldingen som nå er oppe til debatt, er det tre temaer som blir drøftet. Alle tre er sentrale elementer i energipolitikken og følger opp de politiske signalene som ble gitt under behandlingen av gassmeldingen.

Når det gjelder det første temaet, infrastruktur for gass, ble det i meldingen presentert analyser av kostnader og lønnsomhet ved å føre naturgass fram til innenlandske brukere. Analysene bekreftet at LNG-transport på skip ville være den rimeligste løsningen til de aller fleste steder i Norge. Det er interessant å se den aktiviteten som faktisk er på dette område, og også den økende interessen blant flere typer aktører i markedet. Lokale elselskaper, oljeselskaper, industrien og flere rederier viser konkret vilje til å satse på LNG. Det er et område i utvikling, der nye løsninger bidrar til å redusere kostnadene både ved LNG-produksjonen, ved transporten og på terminalene. Innen småskala LNG-distribusjon er Norge i ferd med å utvikle konsepter som faktisk kan tjene som mønster for andre land. Mange land har stor geografisk spredning mellom kunder som etterspør begrensede mengder gass på samme måte som Norge. Jeg er glad for at Stortinget gir bred tilslutning til å satse videre på LNG.

I meldingen ble det ikke utelukket at rørtransport kunne være aktuelt til enkelte steder i Norge. Men det er et stort løft å etablere et gassrør, og det krever at alle aktører som har interesse i en slik infrastruktur, er med og forplikter seg økonomisk. Betalingsvilje når det gjelder transporttjenestene, og det gassvolumet som skal transporteres, er helt avgjørende for lønnsomheten. I stortingsmeldingen tillot jeg meg derfor å utfordre aktørene på dette feltet.

Industrien i Grenland har nå gitt signaler om at de ønsker å bygge og eie separasjonsanlegget dersom det blir lagt et kombirør til området. Det er også signalisert at det transporterte volumet kan bli større enn det som ble lagt til grunn i stortingsmeldingen. Det er naturlig å følge opp disse innspillene med konkrete drøftinger med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass.

Etableringen av et gassrør inn Trondheimsfjorden er svært avhengig av at det planlagte gasskraftverket på Skogn blir realisert. I så fall kan det være aktuelt å etablere grenrør til bl.a. Trondheim og Orkanger. LNG-transport på skip kan da bli mindre konkurransedyktig i dette området. Næringslivet i distriktet har signalisert stor interesse for å kjøpe gass, og Trondheim kommune har satt av 200 mill. kr til rørprosjektet. Dette gir grunnlag for å gå inn på konkrete drøftinger om gassrør med aktørene også i Trøndelag.

Jeg vil benytte muligheten til å gi honnør til komiteen som har bidratt til at det nå er blitt bred enighet om å føre arbeidet med økt bruk av naturgass videre i tråd med det som stortingsflertallet ber om i innstillingen, og som har forplantning i forhold til det Regjeringen mener.

Jeg har merket meg at flertallet som premiss for sitt vedtak legger til grunn industriutvalgets innstilling når det gjelder forutsetninger for statlig medfinansiering i infrastrukturen innenlands. Jeg har store forventninger til de konkrete drøftingene med aktørene i markedet som nå tar fatt.

Så til neste tema, teknologi for gasskraft med CO₂-håndtering. Satsingen på gasskraftverk med CO₂-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Regjeringen har styrket innsatsen for å framskynde realiseringen av miljøvennlig gasskraft vesentlig. Fra 2005 er Gassnova et hovedvirkemiddel i myndighetenes satsing på dette området. Det er en målsetting at støtte fra Gassnova til prosjekter for utprøving og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier skal bidra til å utvikle effektive og framtidsrettede teknologikonsepter. For å kunne lykkes i dette arbeidet er det viktig at Gassnova nå gis ansvar og tid til å arbeide fram gode prosjekter med aktørene på dette området.

Som flertallet i komiteen viser til, skal Regjeringen legge fram resultatene fra Oljedirektoratets studie av potensialet ved bruk av CO₂ som trykkstøtte i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Det skal også utarbeides en vurdering av hvordan og i hvilken grad hele CO₂-kjeden kan fanges før sommeren. Det vil selvsagt bli gjort.

Så til det siste temaet, pliktige elsertifikater. Når det gjelder utviklingen av et pliktig elsertifikatmarked, er det helt klart at Stortinget må ta stilling til de sentrale elementene ved behandlingen av en odelstingsproposisjon om saken. Koordineringen med Sverige er svært viktig i denne sammenheng. Den 11. februar hadde jeg møte med min kollega Mona Sahlin. Da kom det fram at de fra svensk side tar sikte på å få i gang dette felles markedet fra 1. juni 2007. Det er årsaken til at Regjeringen velger ikke å legge fram en odelstingsproposisjon for Stortinget denne våren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [12:08:48]: Jeg vil benytte anledningen til å stille statsråden et spørsmål for forhåpentligvis å få en oppklaring i forhold til flertallsinnstillingen.

Det har etter avgivelsen vært flere innspill til komiteens medlemmer om at flertallet er for lite konkret i forhold til infrastrukturbygging andre steder enn i Grenland og i Trøndelag. I Arbeiderpartiet mener vi at realitetene i flertallsvedtaket er at andre steder i landet selvfølgelig skal ha samme mulighet til å kunne ta gassen i bruk hvis det er grunnlag for det. Jeg vil spørre hva som er statsrådens vurdering i forhold til denne problemstillingen, spesielt på grunnlag av at Leif Frode Onarheim tidligere har sagt at man i utgangspunktet må betrakte dette som et prosjekt. Betyr det at tiden er nå, eller betyr det at ordningen også vil vedvare, slik at andre steder som får behov for gass, kan benytte seg av den offentlige støtten og offentlige selskaper?

Statsråd Thorhild Widvey [12:10:06]: Når det gjelder bygging av infrastruktur, er det slik at det er ulike typer modeller. Noen steder i Norge vil det være mest lønnsomt å bruke LNG, altså frakte gassen på skip. Andre steder kan det faktisk være lønnsomt å bygge rør. Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som støtter opp om det, og at det ikke nødvendigvis er slik at man skal bygge rør til alle steder rundt om i Norge, men at det kan være lønnsomt å basere seg på at man noen steder kan frakte gassen på skip. Det skjer.

Jeg har lyst til å nevne at når det gjelder støtte til infrastruktur, er det en støtteordning i dag som Stortinget kjenner godt til, som bl.a. forvaltes av Enova. Det er også slik at de i år har inngått fire avtaler med kontraktspartnere om å bygge terminaler nettopp med tanke på dette. I går gikk det ut en ny utlysningsrunde for tilskudd til bygging av infrastruktur for naturgass også for 2005. Det er både basert på LNG og med tanke på at man kan bygge rør til ulike steder. Det er helt klart at når Regjeringen skal legge fram en ordning som skal gjelde for hvordan man skal gi støtte til rør, må den være transparent. Det må også være muligheter for å kunne bruke den i hele landet.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:11:41]: Regjeringen var i meldingen svært så passiv med hensyn til bygging av infrastruktur for naturgass. Nå hevdes det fra regjeringspartienes representanter at den passiviteten er snudd og erstattet med en offensiv satsing bl.a. på gassrør gjennom et statlig selskap. Med det flertallsforslaget som foreligger, klarer jeg imidlertid ikke å se noen særlig offensiv satsing. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun er av den oppfatning at hennes kampfeller i Stortinget nå har snudd utviklingen i positiv retning, og om hun da vil sørge for at en slik satsing ikke bare blir tomme ord, men at selskapet får tilført den nødvendige kapital, eksempelvis i det kommende statsbudsjettet.

Statsråd Thorhild Widvey [12:12:36]: Jeg føler meg rimelig sikker på den linjen som Regjeringen her har lagt opp til, og som nå har fått bred støtte i Stortinget, ved å fokusere på at man fortsatt kan satse på å ta gassen mer i bruk, ikke bare ved bruk av skip, men også gjennom det brede kompromisset man nå har kommet fram til, ut fra de forutsetninger at industrien, bl.a. i Grenlands-miljøet, altså har vist til at det er behov for et større volum, det er også en større betalingsvilje, og det er faktisk også vist et initiativ på investeringssiden ved at man er villig til å være med på å bidra til at man kan realisere bygging av rør. De viktige forutsetningene har ligget til grunn. Hvis man leser meldingen, har ikke Regjeringen avvist bygging av rør. Det står at med de lønnsomhetsbetraktningene som har vært vurdert fram til nå, basert på innspill man har fått bl.a. fra næringen, har det ikke vært lønnsomt å bygge det nå. Nå viser det seg altså at næringen er interessert i å være med på å bidra. Da er det helt klart at med de endrede forutsetningene kan jeg garantere at vi med en gang vil sette i gang arbeidet for å få gjort de nødvendige drøftinger for å se om det er mulig å realisere disse rørene.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:14:01]: Saka i dag er eit resultat av eit forlik mellom Regjeringa og SV. I debatten i dag har me hørt at enkelte representantar frå Høgre prøver å skremma med SV når det gjeld bruk av gass i Noreg. Ikkje minst har representanten Onarheim vore oppteken av å framstilla SV som eit skrekkscenario.

Det eg ønskjer å få klarleik i, er grunnane til at Høgre no har trekt seg frå det samarbeidet som dei har hatt med SV i denne saka – korfor gjorde ein det og gjekk til Arbeidarpartiet? Var det på grunn av dei forslaga me hadde som var knytte opp mot CO₂-injeksjon offshore? Var det det som konkret var vanskeleg for Regjeringa å vera med på? Eller var det eit statsselskap for CO₂-injeksjon som var problematisk? Eller var det teknologikrava våre knytte opp mot Kårstø? For som me hørte, fekk jo olje- og energiministeren skryt frå Arbeidarpartiet for samarbeidsviljen. Men korfor braut ein med SV?

Statsråd Thorhild Widvey [12:15:26]: Jeg har lært mye gjennom mange års politisk arbeid, og det viktigste jeg har lært, er at du kan sitte og ri dine prinsipper, men det hjelper svært lite hvis ikke det er med på å bidra til at ting går framover. Kanskje er det viktigste man kan lære i politikkens verden, nettopp å være med på å bidra til løsninger som gjør at vi «move forward», som det heter på det internasjonale språket.

Jeg merket meg at SV var tidlig på banen for å prøve å få til et konstruktivt bidrag i så henseende, men som representanten også sa fra Stortingets talerstol i dag, var kravene for å være med på å få til et flertallsbidrag i salen så sterke at det var helt utelukket å gå inn i drøftinger på en sånn bakgrunn. Som representanten sa i dag, er det gjort en liten undersøkelse i forhold til investeringskostnadene med injeksjon. Hvis man skulle rense både Kårstø, Skogn og Snøhvit, f.eks., ville det bidra til økte investeringskostnader i størrelsesordenen 11 milliarder kr. Skulle det være et absolutt krav at man skulle rense Grenland, Tjeldbergodden og Mongstad før man satte i gang å bygge rør til disse områdene, ville det også bidra til at vi hadde økt investeringskostnadene med 11 milliarder kr. Jeg tror ikke det er nødvendig å komme med noen ytterligere kommentarer til hvorfor det var vanskelig å være med på å bidra til et sånt forlik.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:17:02]: Senterpartiet er glad for at innstillinga vil føre til ei auka satsing på gass som skal bidra til verdiskapinga. Det gir gode ringverknader rundt om i heile landet, og vi støttar forliket.

I innstillinga blir det peika på at gassrør er mest aktuelt sett i eit økonomisk perspektiv, der marknaden ikkje ligg så langt frå gasskjelda. Det var også statsråden inne på i sitt innlegg. Det fører meg naturleg over til gass frå Nyhamna til Aukra, der det eventuelt blir aktuelt å byggje ei rørleidning på om lag 2 kilometer.

Tidlegare statsråd Steensnæs har sagt til media i Møre og Romsdal at Nyhamna er eit så naturleg alternativ at det ikkje er nødvendig å nemne det i innstillinga. Så mitt spørsmål til statsråden er: Deler statsråden den tidlegare ministeren sine utsegner om at Nyhamna også skal behandlast på lik linje med andre prosjekt som er nemnde ved namn i innstillinga?

Statsråd Thorhild Widvey [12:18:22]: Det minner meg om min tid da jeg satt i samferdselskomiteen mens jeg var medlem av Stortinget. Under alle de viktige debattene, spesielt oppunder jul, sprang vi alle opp på talerstolen og skulle sende en hilsen hjem i forhold til hva slags type prosjekter og vegstubber som burde få støtte.

Jeg tror det er veldig viktig å understreke igjen at det er jo ikke sånn at Stortinget nå bør si at den strekningen skal få sitt rør og den strekningen skal ikke ha rør. Jeg tror at det viktigste med dette forliket som er inngått her i Stortinget i dag, er å understreke at man i enkelte områder av Norge fremdeles ser det mulig å levere gass på skip, og på andre områder faktisk kan finne ut at det er lønnsomt å bygge rør. Da er det viktig for meg som statsråd å understreke at da må vi komme fram til ordninger som er transparente. Det er ikke lovlig i forhold til EØS-regelverket, og jeg vil vel heller ikke tro at noen regjering med respekt for seg selv har tenkt å gjøre det, å legge opp til ordninger som favoriserer noen områder med tanke på å gi subsidier til å bygge rør.

Grethe G. Fossum (A) [12:19:43]: Det er stor interesse for opprettelse av et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. Arbeiderpartiet har lenge vært for opprettelsen av et slikt system. Vi har også vært opptatt av hensynet til vannbåren varme, og at opprettelsen av et slikt sertifikatmarked ikke må gå på bekostning av vannbåren varme og bioenergi.

Jeg vil derfor spørre statsråden om hva hun og Regjeringen vil gjøre for at et grønt sertifikatmarked for elektrisitet ikke skal gå ut over utbyggingen av vannbåren varme og bruken av bioenergi.

Statsråd Thorhild Widvey [12:20:46]:Både Stortinget og Regjeringen har vektlagt at når man skal innføre et marked for elsertifikater, må de samme prinsipper ligge til grunn som for det markedet som det skal koordineres med, bl.a. det svenske. Jeg hadde kanskje sett at det ble utvidet til også å gjelde for det øvrige Europa. Derfor er det svært viktig at det som ligger inne i det svenske markedet, også må være det som ligger til grunn for det norske markedet. Det betyr at vi ikke må ha med ytterligere ting i dette markedet på norsk side i forhold til det som ligger i det svenske, for det vil bli en konkurransevridning med tanke på de bedriftene som skal være med på å konkurrere i dette markedet.

Nå er vi i sluttspurten med å jobbe fram innholdet i forhold til dette. Det vil selvfølgelig være veldig avhengig av de drøftingene som må foregå i forhold til svenskene før man framlegger en proposisjon for Stortinget som skal basere seg på hva dette markedet skal inneholde. Det krever selvfølgelig også at man har en god dialog med de svenske myndighetene og kommer fram til en ens holdning til hva dette markedet skal inneholde.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Grethe G. Fossum (A) [12:22:30]: Tillat meg en viss undring i denne saken, ikke over selve meldingen, ei heller over endeliktet, med en avtale etter et godt samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men rett og slett over samspillet mellom regjering og regjeringspartiene i Stortinget. Hvordan er det mulig for en statsråd å legge fram en melding hvor det understrekes at det ikke er lønnsomt å bygge rør over lengre avstander i Norge, noe som sikkert er i tråd med det hennes forgjenger fra Kristelig Folkeparti, Steensnæs, mente, samtidig som hennes partifeller i Stortinget arbeider aktivt for en annen løsning?

Misforstå meg rett: Jeg er kjempeglad for at regjeringspartiene gir støtte til Arbeiderpartiets gassrørpolitikk. Allikevel er jeg overbevist om at det bikkjeslagsmålet som må ha vært først i Regjeringen og deretter mellom stortingspartiene og Regjeringen, faktisk hadde egnet seg for offentligheten. Jeg er overbevist om at forskjellene mellom Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden og Høyre på den andre siden i denne saken og mange andre saker holdes hemmelig for det norske folk. Samtidig har vi en statsminister som hele tiden understreker hvilken harmoni som finnes i Regjeringen.

Representanten Onarheim la i sitt innlegg vekt på at man fattet «robuste» vedtak i Regjeringen. Det er da synd at regjeringsfraksjonene i Stortinget snur opp ned på hele denne «robuste» enigheten. Vet du hva – jeg begynner å glede meg til memoarene, jeg!

Som novise på dette området har jeg latt meg imponere over én ting, og det er Grenlands-miljøet. Det er et eksempel til etterfølgelse, det målrettede samarbeidet for å få til en god løsning, som etter min oppfatning vil gi miljøforbedring, sysselsetting og kanskje teknologiutvikling i verdensklasse. Det er grunn til å reflektere over hvorfor Norge som en storeksportør av gass ikke bruker gassen til innenlandsk verdiskaping. Vi har råstoffene, vi har høyt kompetente arbeidsfolk, og vi har muligheten til å utvikle eksisterende industrianlegg.

Men noen måtte gå foran og vise vei, vise hva som måtte gjøres. Og tillat meg å si at denne gangen var det ikke Regjeringen eller representanten Onarheim som hadde løsningen, men Arbeiderpartiet, med representanten Klungland i spissen, som gjennom mange år har arbeidet for en slik løsning som vi skal vedta i dag. Det tjener allikevel statsråden og representanten Onarheim til ære at de våget å forandre det «robuste» standpunktet som var i Regjeringen.

Et tankekors er også den avventende rollen som komitelederen har spilt i denne saken, både før meldingen ble levert til Stortinget, og i arbeidet i Stortinget. Kanskje lojaliteten til tidligere statsråd Steensnæs var større enn lojaliteten til Grenlands-miljøet og det arbeidet som har vært gjort for å få til en løsning?

Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten på et annet punkt av stor viktighet for gjennomføringen av det vedtaket vi gjør i dag, nemlig kostnadsanalysen som ligger til grunn for den påståtte «ikke-lønnsomheten» av rørløsningen for transport av gass. Ved å sette kalkulasjonsrenten til 8 pst., høyest i Europa, og en økonomisk levetid på 20 år for rør – vanligvis regner man fra 40 til 60 år – vil rørløsning i Norge ikke være lønnsomt for noen. Det er derfor gledelig at Regjeringen vil vurdere dette på nytt. Denne forutsetningen sammen med en statlig delfinansiering av en rørløsning vil gjøre hele Norge i stand til å utnytte naturgassen. Og siden jeg er fra et område i dette landet som ligger både i oljeskyggen og i skyggen av Oslo, ja i mange skygger, håper jeg inderlig at jeg kan antyde at dette ikke bare har betydning for Kyst-Norge, men kanskje også for Hedmark.

Knut Werner Hansen (A) [12:27:07]: Mye har vært sagt her før i dag om hvor viktig dette «gassforliket» mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er. Jeg skal ikke gjenta det, utover å si at det er godt å se at man ikke bare har fornuft, men også er i stand til å bruke den. Det er nok også slik i denne saken at det er noen som er flinkere til å bruke sin fornuft enn andre. All ære til dem!

Fisk er et tema som har vært mye fokusert, både i og utenfor Stortinget. Krisefaktoren er til tider høy når fiskerisaker bæres inn i denne salen. Frontene er til dels harde. Det har gått politikk i fisken, sier vi ute i bushen. Det er fristende å trekke den drøftingen helt ut, men jeg skal la det ligge. Jeg håper likevel at Stortinget kunne heve blikket mot en fiskeridebatt som er mer preget av realitetene i næringen enn av å markere politiske revir.

Mitt poeng med å bringe fisk inn i strategidebatten om bruk av gass er at gass og fisk har to helt klare likhetstrekk: Så langt har begge disse to fantastiske råstoffene i stor grad blitt eksportert ubearbeidet. Hovedargumentene for en slik strategi har vært:

• Det er mest lønnsomt.

• Det er for dyrt å foredle/produsere i Norge.

Sett fra mitt ståsted er et av poengene med staten Norge at den skal ta ansvaret for løsninger til beste for fellesskapet. Staten har dessverre over tid blitt mer og mer opptatt av løsninger hvor det eneste fokus har vært lønnsomhet – det være seg fisk, gass eller det meste ellers.

For meg som kommer fra en del av landet hvor Oslo Børs er like fjernt som Disney World, og hvor markedskreftene ser seg rundt mange ganger før de i det hele tatt vurderer om de skal vurdere å bruke sin kapital eller kløkt, varmer det hjertet at man greier å stable på beina et dokument med slike prinsipper som dette. For det er ikke bare konkrete signaler til enkeltprosesser eller enkeltprosjekter vi gir her i Stortinget i dag. Vi gir, slik jeg ser det, konkrete signaler til «han Stat», altså oss selv, om at staten skal ta ansvar – ikke for å utvikle ulønnsomme prosjekter og arbeidsplasser, men for å legge til rette for å utnytte et av våre viktigste råstoffer til beste for nasjonen.

En rekke konkrete prosjekter står klare og skriker etter gass – norsk gass, et råstoff som kan brukes og foredles til det meste. Et av disse er det gasskraftanlegget Hammerfest Energi AS jobber med i tilknytning til Snøhvit og Melkøya, et spennende industri- og utviklingsprosjekt. Flertallet i komiteen sier det slik i sine merknader:

«Flertallet er orientert om den teknologi som skal benyttes, og at det planlegges investeringsbeslutning første halvår 2005. Hammerfestanlegget vil kunne spille en vesentlig rolle i den praktiske videreutvikling av miljøteknologi, sammen med industrien og forskningsinstituttene som løper parallelt.»

Det er kloke ord fra flertallets side – ord som også innebærer klare signaler, politiske signaler om at dette er noe som vi må få realisert.

Andre prosjekter har vært nevnt her i dag – prosjekter som hver for seg vil ha stor betydning, ikke bare for det området de er lokalisert til, men også for Norge som industrinasjon.

Det er helt bevisst at jeg i dette innlegget har brukt mye energi på å snakke om de prinsippene vi går inn for – prinsipper som også må gjelde for framtiden og for nye prosjekter, prosjekter som vil føre til optimisme og gi grunnlag for bosetting på knausene våre, prosjekter som vi i dag ikke vet om. Det vi vet, er at de ligger der – uoppdagede. På samme måten som alt har vært uoppdaget – før det ble oppdaget.

Skal vi få realisert visjonene om å utnytte gassen i Norge, er det avgjørende at vi trekker i samme retning, og at vi trekker framover og ikke driver obstruksjonspolitikk, slik som Fremskrittspartiet og SV etter min mening gjør.

Det har vært mye fokus på mulige konflikter i det potensielle rød-grønne regjeringsalternativet. En vurdering fra min side er at alternativet til konflikt er møll. Da foretrekker jeg konflikt.

Jeg kunne tenke meg å fortelle en liten historie til slutt. Den er fra 1960-tallet, oppe i Nord-Troms. De første påhengsmotorene var kommet. En moden mann hadde fått en feil på sin påhengsmotor. Han skrudde sund påhengsmotoren, satte seg på benken og tente seg en røyk – det var lov til å røyke den gangen, også inne. Så satt han der, midt i dungen av sundskrudd påhengsmotor, og sa: «Nå er det verste gjort.» Det var ikke så enkelt, han skulle skru den sammen også. Der hadde han et kjempeproblem.

Mitt poeng med denne lille historien er å si at det verste er ikke gjort med det vedtaket Stortinget gjør her i dag. Det verste ligger foran oss.

Kari Lise Holmberg (H) [12:32:59]: Olje- og gassnæringens store samfunnsøkonomiske betydning for Norge er udiskutabel. Målt i verdiskaping og eksport er den Norges største næring. Naturgassen utgjør en stadig større andel av petroleumseksporten og av den samlede norske eksporten. Når vi selv i liten grad har brukt gassen innenlands, skyldes det et hittil lite marked og begrenset infrastruktur.

Jeg er utrolig glad for at vi i dag skriver videre på vårt lands industrielle historie. Det brede forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bærer bud om en sterkere satsing på økt bruk av naturgass innenlands. Behandlingen av og vedtakene i forbindelse med denne stortingsmeldingen vil muliggjøre at en vesentlig større del av vårt lands gassressurser i framtiden nyttes til verdiskaping innenlands, til bruk i industrien, i samfunnet for øvrig og i ulike former som energibærer.

Administrerende direktør i Yara, Thorleif Enger, har uttalt:

«Norge har en gyllen mulighet til å skape gunstige vekstvilkår for gassbasert industri. Fremføring av gass til Grenland vil være en vitamininnsprøyting for industrien i regionen, og gi muligheter for videre utvikling av Norges viktigste industricluster.»

Ikke minst for Telemark og Sørøstlandet har dette forliket stor betydning. Muligheten er nå lagt for en gassrørledning til Sørøstlandet med landfall Grenland. De petrokjemiske anleggene og områdets øvrige prosessindustri representerer milliardinvesteringer i grunnlagsverdier, og miljøet representerer en unik industrikompetanse i Norge. Dette må vi vite å ta vare på og videreutvikle. For industrien vil en gassrørledning gi sikkerhet for råstofftilgang og nye utviklingsmuligheter slik at denne eksportindustrien fortsatt kan konkurrere i den internasjonale «elitedivisjonen».

Rør til Sørøstlandet vil først og fremst bidra til utvikling av industrien i Grenland, men ved å legge grenrør til Agder og Østfold vil det også kunne skapes industrielle muligheter i disse områdene.

Finansiering av gassrør har vært et sentralt tema. Av komitemerknadene framgår det at Regjeringen ønsker å ha en tilskuddsordning for utbygging av infrastruktur for gass. Også Industriutvalget, der Høyres Jan Tore Sanner har bidratt, mener det er viktig med statlig deltakelse i finansiering av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk i norsk industri – med stikkordet samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Industrien i Grenland og Prosessindustriens Landsforening har lagt fram omfattende argumentasjon for at rørtransport til Grenland vil ha en langt større anvendelse og bedre lønnsomhet enn det som tidligere har vært lagt til grunn. Jeg er glad for statsrådens forsikringer om et videre konkret arbeid ut fra dette.

Som mange nå har sagt, og som komiteen viser til, har alle innspillene fra industrien og kommunene i Grenland vært av uvurderlig betydning. Det gjelder bl.a. muligheten for medvirkning til finansiering, større volum, villighet til å inngå langsiktige kontrakter om kjøp av gass og Skagerak Energis planer om et CO₂-fritt gasskraftverk. Det er gledelig at resultatet nå blir at Statnett eller et annet statlig selskap blir bedt om å inngå forhandlinger med industrien i Grenland om realiseringen av et gassrør.

Jeg må få benytte anledningen til å takke Høyres fraksjon og Leif Frode Onarheim for et omfattende og konstruktivt arbeid. Dernest må jeg berømme de mange i Grenland som har jobbet både hardt og lenge. Hele Grenland har engasjert seg. Viljen har vært sterk og staheten stor. Etter Stortingets lange debatt om gassmeldingen våren 2003 tok Grenlands-miljøet tak i alle utfordringene og arbeidet ufortrødent videre i tråd med de signalene som ble gitt. Når Stortinget nå behandler saken om innenlandsk bruk av naturgass, skal Grenland ha honnør for å ha vist både evne og vilje til å satse videre. Framtidsrettede planer er framlagt. Selv er jeg ikke i tvil om at dette arbeidet har vært helt avgjørende for det forliket som er kommet i stand, og for det positive utfallet som saken får her i dag.

Ranveig Frøiland (A) [12:38:06]: For Arbeidarpartiet, som ønskjer å ta i bruk gass både til kraftproduksjon, til samferdselsføremål og til industriføremål, er dagen i dag eit steg framover.

Sjølv har eg vore med og drøfta desse problemstillingane i ein tiårsperiode, sidan den første meldinga om bruk av gass innanlands vart lagd fram. Og i Arbeidarpartiet ser vi moglegheitene, ikkje berre avgrensingane. For dei kan det sjølvsagt argumenterast for, men det er moglegheitene som er viktige – moglegheit for verdiskaping og moglegheit for meir industriutvikling.

Det er jo slik at vi produserer mykje gass utanfor grensene våre, i Nordsjøen og vidare nordover, og oljeselskapa eksporterer i bytter og spann – skulle eg til å seia – og tener sjølvsagt veldig mykje meir på det. Men dei skal òg vita at det er eit politisk ønske om å gjera meir på landsida i Noreg.

Då meldinga som vi behandlar her i dag, kom, vart ho motteken med ein gjesp. For der konkluderte ein med at det ikkje var føremålstenleg å byggja røyrleidning for transport av gass no. Men det er jo infrastruktur som er det viktigaste for å kunna ta i bruk gassen.

Arbeidarpartiet er framleis einig med seg sjølv i at det er viktig å ha eit selskap, og vi bestemte oss for det, med ein kapital på 3 milliardar kr. Men når vi ikkje får det som vi vil, synest vi faktisk at det er viktig å få til noko. Difor er dette kompromisset, denne einigheita mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet her i dag, viktig.

Og eg må seia at eg, i motsetning til Grethe Fossum, er glad for at allmenta ikkje får ta del i dei diskusjonane som har gått føre seg på kammerset mellom regjeringspartia, for eg veit ikkje om det ville ha vore til allmenn opplys-ning. Men eg veit iallfall at Kristeleg Folkeparti sine representantar i Hordaland er veldig opptekne av å få ta i bruk gassen. Så det er nok ikkje slik at ein ute er like negativ som ein var i Regjeringa. Men då er det flott at vi har fått ein statsråd som vil gjera noko med det, og det er det eg set min lit til. For det er utruleg viktig.

Eg har lyst til å rosa miljøa i Grenlandsområdet, for dei har verkeleg ikkje gjeve opp. Dei har teke tak i dette, stått på og sagt at ein gong kjem nok Stortinget til fornuft, og då skal vi vera klare. Og det håper eg blir noko av.

Eg har òg lyst til å draga fram eit prosjekt frå min eigen region, røyret mellom Mongstad og Sture. Å byggja ein røyrleidning der vil gjera at ein kan få meir industriell utnytting. Det vert eit litt dyrare røyr, men kapasiteten vil auka med 60 pst. Så det må jo vera god økonomi i det.

Det har omtrent laga seg ei forståing av at forslaget frå Framstegspartiet på ein måte skulle vera ok, gå for dette røyret på Mongstad–Sture, medan regjeringspartia og Arbeidarpartiet ikkje skulle omfamna den delen av det. Men statsråden har vore veldig klår på at det skal vera likebehandling. Så dersom prosjektet er godt nok, og dersom ein søkjer om midlar til det, skal det behandlast på lik linje med andre prosjekt. Eg synest at statsråden var veldig klår då ho bekrefta det. For det er viktig at ein held fram med industriutvikling og verdiskaping i alle delar av landet vårt. Og då er faktisk infrastruktur det viktigaste når det gjeld gass.

Heilt til slutt må eg seia at det er utruleg viktig at gasskraftverka våre skal ha same rammevilkår som elles i Europa. Vi lèt att augo og ser på at ein importerer, og kjem til å importera, kraft frå kolfyrte anlegg i Danmark og kvar det måtte vera, og så har vi det reinaste produkt, som vi burde ha laga kraft av sjølv. Eg skal ikkje kritisera nokon som ikkje har bygd gasskraftverk, men det har jo vore ei haldning frå eigarane si side at dette ikkje har vore ønskeleg. Men når det er så klårt som det er, både no og tidlegare, at utbyggjarane skal ha akkurat same rammevilkår som elles i Europa, ligg det òg til rette for å utvikla kraft av gass.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:43:31]: Det har lenge vore brei politisk einigheit om at ein større del av gassressursane våre må bli tekne i bruk i Noreg. Auka innanlands bruk av naturgass vil gje grunnlag for auka verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling, etablering av nye arbeidsplassar og eit betre miljø.

På energiområdet er Noreg ein leiande aktør i Europa på grunn av vår store eksport av olje og naturgass. Derfor er det viktig å ta i bruk meir naturgass også i Noreg, både som energi og som råstoffgrunnlag for industriell nyskaping. Det vil betre kraftbalansen, det vil vidareutvikle vår industri og gje industrien nye moglegheiter og nye utfordringar.

Torsdag 20. februar 2003 var ein stor merkedag i Telemark. Da gjekk nemleg over 6 000 menneske i fakkeltog for å krevje gass til Grenland. Demonstrasjonen gjekk under plakaten «Tenn en ny flamme for Grenland». Lat meg seie det slik at det blei eit verkeleg brennande og flammande engasjement. Over 6 000 menneske ville vise for heile landet at dei var opptekne av å tryggje arbeidsplassane og utvikle industrien i Grenland og i Noreg. Dette engasjementet er eg veldig stolt av.

I dag er ein ny merkedag for Grenland og Telemark. 15. mars 2005 vil for alltid gå inn i den industripolitiske historia. Det er jubel og glede over det forliket som Arbeidarpartiet og regjeringspartia no har kome fram til. Det er viktig i ei tid der industrien slit og arbeidsplassane i industrien viser ei negativ utvikling. Vedtaket i dag vil samle alle gode krefter i Telemark, slik at me kan få realisert ein gassrøyrleidning og få eit nytt industrieventyr i det 20. hundreåret.

Den største industriclusteren i Noreg finn ein i Grenlandsområdet, der me har mange store bedrifter som er heilt avhengige av at ein får til ny og lønsam verksemd dersom bedriftene skal kunne utvikle seg og vere konkurransedyktige. I tillegg står kanskje Grenland for det mest kompetente fagmiljøet i Noreg når det gjeld prosessindustrien. Grenland har infrastruktur, erfaring og folk som passar perfekt til ei satsing på å utnytte gassressursane i havet.

Landet treng gass, og det ville vere heilt feil ikkje å ta vare på og bruke dei gåvene som naturen har gjeve oss. Det norske folk har ein stor eigarskap i desse naturressursane, og for desse eigardelane ønskjer me arbeidsplassar. Me ønskjer utviklingsmoglegheiter og framtidsoptimisme – no.

Ingebrigt Sørfonn (KrF) [12:46:52]: I dag går startskotet for tilrettelegging for auka miljøvenleg bruk av naturgass i heile landet. Mange gler seg over dette. Ikkje minst i gassfylket Hordaland er dette med på å stimulera optimisme, kreativitet og pågangsmot.

Etter kvart som bruken av naturgass og med det også transportbehovet aukar, vert også krava til god infrastruktur for naturgass større. Det legg igjen større press på offentlig engasjement, samordning og tilrettelegging. I dei områda der det er eller vil koma landfall, vil det uansett liggja godt til rette for bruk av naturgass som energi og/eller som råvare.

I meldinga som er til behandling i dag, presenterer Regjeringa transportløysingar for innalands bruk av naturgass. Her vert det peika på ulike transportløysingar, alt etter behov og praktiske forhold. Transporten av naturgass kan skje med skip, tankbil eller i røyr.

Ein føresetnad for statleg engasjement er at det skjer i samarbeid med kommersielle aktørar. Dersom industrien og eventuelt andre brukarar saman med kommersielle aktørar forpliktar seg til meir langsiktig mottak og bruk av naturgass og til medfinansiering, må det statlege selskapet gå inn i samsvar med dei vilkåra som skal gjelda for medverknad.

Kristeleg Folkeparti er glad for dei klare presiseringane som er gjorde i debatten i dag. Mellom anna har både statsråden, komiteleiaren og andre slege fast at konklusjonen på behandlinga av denne meldinga er at dette ikkje er ei prioritering av enkeltområde, altså inga lokaliseringssak, men ei stadfesting av at naturgass er ein ressurs som skal koma heile landet til gode. Difor er behandlinga av denne meldinga med på å leggja grunnlaget for ytterlegare vekst og utvikling i heile landet, frå svenskegrensa i søraust til russargrensa i nordaust.

Signe Øye (A) [12:49:15]: Det er positivt at Stortinget i dag vil fatte vedtak om at vi skal ta i bruk mer naturgass her i landet.

Det er positivt at et flertall bestående av Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gir Statnett eller et annet statlig selskap sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. At staten skal være med og finansiere en slik storsatsing, har Arbeiderpartiet ment lenge. Når får vi flertall.

Med gass til Grenland er Østfold også mye nærmere en gassledning. Men vi vet at det vil ta tid, og i mellomtiden er Østfold avhengig av å transportere LNG med båt.

Derfor er det bra at komiteen også bl.a. skriver:

«det er nødvendig med offentlig støtte til private aktører som ønsker å bygge ut rør for gass eller anlegg for transport av LNG i en introduksjons- eller utviklingsfase, for å gjøre gass mer tilgjengelig i nye områder».

Dette gjelder i stor grad Østfold, der industrien nesten umiddelbart kan ta i bruk 100 mill. Sm³, fordi det er få og store industribedrifter som skal ta denne LNG-en i bruk – Borregaard, Peterson osv. LNG vil erstatte tung fyringsolje og vil umiddelbart føre til store miljøforbedringer. Det er bra. Men her, som i alle andre bedrifter som konkurrerer internasjonalt, kan ikke denne industrien ta i bruk løsninger som er dyrere enn dagens energikilder. Derfor må bevilgningen til infrastruktur for LNG økes betydelig utover årets ramme. Det må lages et regelverk og et avgiftsregime som også bidrar til å fremme bruk av LNG i industrien og i transportsektoren, og som sikrer konkurranse i alle ledd.

I Østfold vil treforedlingsindustrien være den tyngste kjøperen av LNG. Østfold trenger gass, og det haster, for bl.a. å ta vare på de 3 000 industriarbeidsplassene vi i dag har i treforedlingsindustrien. Dette er et skritt på rett vei, og jeg tror det kommer til å tjene industrien i Østfold og hele landet ganske vesentlig.

Sigbjørn Molvik (SV) [12:52:15]: Norsk gass har fram til nå i ganske beskjeden grad blitt tatt i bruk innenlands som grunnlag for industriell utvikling, med ett viktig unntak, nemlig Grenland. Fra midten av 1970-tallet har det her utviklet seg et i norsk målestokk stort produksjons- og kompetansemiljø med norsk naturgass som råstoff. Det har gjennom de siste årene blitt et stadig mer påtrengende behov å sikre dette industrimiljøet en trygg og langsiktig leveranse av råstoffet for å sikre både industriarbeidsplasser og norsk industriell kompetanse. Derfor er SV opptatt av at den industrielle bruken av naturgass som råstoff blir sikret gode rammebetingelser i årene som kommer. Og for Grenlands del kan det best sikres gjennom en rørløsning for denne leveransen.

I tillegg til den høye kompetansen på industriell utnyttelse av naturgass er det også i Grenland bygd opp en betydelig kompetanse på området miljøteknologi. Lokalisering av selskapet Gassnova nettopp til Grenland vil også bidra til å styrke og videreutvikle dette kompetansemiljøet. Det er dette selskapet som skal ivareta den statlige innovasjonsvirksomheten og teknologiutviklinga når det gjelder CO₂-håndtering og gassens muligheter til å bidra til en mer positiv global miljøutvikling. Nettopp på denne bakgrunn ønsker SV at en gassrørledning til Grenland, i tillegg til å være med på å sikre råstofftilgang til industrien, skal være del av et offensivt miljøprosjekt. Dette er også grunnen til at SV setter som en forutsetning for et gassrør til Grenland at det skal etableres innfanging og håndtering av CO₂. Når vi vet at tre av de fem største punktutslippene av CO₂ i Norge befinner seg i Grenland, vil det nettopp i dette området ligge godt til rette for å fange inn så store mengder CO₂ at prosjektet for injeksjon av CO₂ offshore kan realiseres og dermed gi et betydelig bidrag til en reduksjon av norske klimagassutslipp. Dette må også ses i nær sammenheng med Skagerak Energis planer for gasskraftverk med CO₂-håndtering i Grenland.

Med det forslag som SV og Senterpartiet fremmer i dag, om å etablere et statlig selskap som skal ta seg av verdikjeden fra CO₂ fanges inn, og til den leveres til mottaker for injeksjon eller deponering, har Norge her en unik mulighet til å ta et langt skritt videre for å oppfylle våre forpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen. Jeg synes det er trist at stortingsflertallet ikke griper denne muligheten i dag.

Det som er gledelig, er at det store engasjementet som mange aktører i Grenland og Telemark har vist gjennom flere år, nå fører til at et samlet storting, riktignok med ulike premisser fra forskjellige partier, slår fast at det skal arbeides aktivt for å etablere en rørledning for ilandføring av gass inn til Grenland. På den måten vil en legge et godt grunnlag for å ivareta og videreutvikle landets største industrielle miljø basert på gass som råstoff.

Tore Nordtun (A) [12:55:43]: Et effektivt og godt utbygd gasstransportnett er av vesentlig betydning for å styrke næringslivets konkurranseevne og dermed legge grunnlaget for en framtidig høy verdiskaping. Dette er helt avgjørende for på lang sikt å kunne sikre velferdsstaten i en situasjon der bl.a. petroleumsinntektene vil være lavere enn statens forpliktelser overfor en økende andel eldre i befolkningen. Dette må òg føre til den konklusjon at investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur er helt nødvendig for å sikre regioner og dermed næringslivet konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.

Vi må ha industriperspektiv i vår tenkning om rørledning og om framtiden. Vi må nå legge grunnlaget for en moderne, framtidsrettet industri basert på denne industriressursen. I mitt område, Rogaland, har vi heldigvis to selskap som over tid har sett disse tingene, Gasnor i nordfylket og Lyse Energi i sør. De har nå gjennomført dette, ikke på grunn av statens medvirkning, men på tross av statens medvirkning. Vi ser nå tydelig resultat av det, og det kan bli meget vellykket.

Det er også viktig å være oppmerksom på at arbeidskraften ikke alltid er hoveddelen i en totalkostnad. Infrastrukturen er også her viktig både i forhold til råvarer og teknologi. Men fordelen med gass er miljøaspektet. Naturgass gir store miljømessige besparelser ettersom gassen erstatter både olje, propan og strøm. Innenlands bruk av gass reduserer også behovet for import av strøm, strøm som blir produsert både av kull og atomkraft i andre land.

Forbruket i de viktigste landene for norsk gasseksport bare øker, samtidig som egenproduksjonen i Europas største marked, Storbritannia, synker. Dette må vi òg ha med oss.

Jeg vil i denne debatten minne om datoen 8. juni 1995, da meldingen «Norge som gassnasjon – bruk av naturgass i Norge» ble lagt fram. Det var daværende energiminister Jens Stoltenberg som la fram gassmeldingen i 1995. Hovedmålene for gasspolitikken var følgende:

• Gassressursene skal gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd og sysselsetting.

• Gassressursene skal bidra til et bedre miljø ved å være et konkurransedyktig alternativ til kull og kjernekraft.

• Gassressursene skal bidra til å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling.

Dette ble altså lagt fram i 1995. Nå er vi i 2005. Nå må dette bli en realitet.

Odd Holten (KrF) [12:59:12]: Det har vært en avklarende og nyttig debatt i denne saken her i salen i dag. Dette er en sak av stor lokal interesse i hele landet, selvfølgelig også i Østfold. Kristelig Folkeparti ønsker å ta gassen i bruk også i Norge, ikke bare ved salg til utlandet.

Gass er en meget viktig ressurs for bruk i vår industriproduksjon. Det er grunn til å peke på mulighetene for å ta i bruk gass for å avløse helt eller delvis bruk av tungolje i industriproduksjon, til nytte for ny petrokjemisk virksomhet. Dette gir oss alle muligheten for å få en miljøgevinst i norsk næringsliv. Gassen vil komme i rør bl.a. til Grenlandsområdet. Dette vil utvilsomt åpne for en eventuell gassledning inn Oslofjorden, med forbindelse til Østfold, dersom behovet er til stede i framtiden. Dagens behov i Østfold vil i henhold til det som ligger i meldingen, dekkes ved transport av LNG på skip. Dette er vi fornøyd med. Men altså: Det vil være åpning for en gassrørledning til Østfold når mengden av gass gjør at dette behovet er til stede. Dette vil gi ny optimisme til et eldre industrifylke.

Gassen vil gi nye industrimuligheter til industrifylket Østfold – da til konkurransedyktige priser, forutsetter vi.

Torny Pedersen (A) [13:01:26]: Endelig er vi kommet dit at Stortinget er enig om å ta våre store gassresurser i bruk til innenlands industri. At Grenland er det industriområdet som det først må satses på, har jo Arbeiderpartiet ment i mange år.

Av innstillingen har jeg merket meg at hele komiteen mener det er nødvendig med offentlig støtte til private aktører for å komme i gang med å bygge ut rør for gass eller anlegg for transport av LNG – dette for å gjøre gass mer tilgjengelig i nye områder. Østfold er nevnt som aktuell bruker av LNG-gass til industrielle formål.

Men la oss nå engang se utover hele landet. Da finner vi store kraftindustristeder, ikke minst i Nordland. Denne typen industri har gode muligheter for å benytte gass i sin produksjon. I tillegg arbeides det aktivt for at LKAB i Sverige kan bli en stor mottaker av LNG, og da må det bygges en gassterminal i Narvik. Videre vil industrisamfunnene Glomfjord, Rana og Mosjøen, som alle har perfekte havner, være aktuelle mottakere. Mosjøen er for øvrig i gang med å bygge en anodefabrikk til 2 milliarder kr, og tilførselen av LNG ville være et stort løft når prosessen kommer i gang. I dag er det ingen gode løsninger i Nordland for distribusjon av LNG.

Jeg mener det er helt nødvendig at man nå finner løsninger som tilsier at hele landet kan få nyttiggjøre seg gassressursene. I tillegg til industristedene i Nordland har vi øysamfunn som ikke har muligheter til industriell utvikling på grunn av for liten kapasitet i strømnettet, eksempelvis Træna på Helgelandskysten. Fiskefabrikken der kan faktisk ikke kjøre med full produksjon, for da mister folk lyset i husene sine. Jeg spør derfor statsråden: Er dette noe å være bekjent av i et energiland som Norge? Blir det ikke lagt ned ny kabel til Træna, må man finne andre løsninger. Et kogenanlegg ville hjelpe på hele situasjonen. Et slikt anlegg er brukt med stort hell i Sund kommune i Hordaland. Kan jeg forvente at statsråden vil bidra til å finne løsninger for Træna-samfunnet, et samfunn med null arbeidsledighet? Det vi trenger i nord, er å få bygd en LNG-fraktebåt som leverer gass til minst to terminaler på Nordlands-kysten. Avtakspotensialet er regnet ut til etter hvert å være på minst 2 til 4 TWh.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:04:49]: Som eg sa i eit tidlegare innlegg, er dette ei positiv og resultatorientert innstilling. Men då Stortinget for under eit år sidan behandla utbyggingsplanen for Ormen Lange, kom det positive signal om tilrettelegging på Nyhamna for uttak av gass i retning Fræna frå eit nesten samla storting. Det har mildt sagt vekt monaleg oppsikt at røyrleidningen frå Nyhamna ikkje er vorten nemnd i innstillinga.

I motsetnad til statsråden tolkar eg det som genuin interesse både frå næringslivet og frå politikarane i fylket og ikkje som –som statsråden kalla det – julekorthelsingar. Når eg går inn i innstillinga, tolkar eg heller ikkje den slik som at det er uaktuelt å realisere ein eventuell røyrleidning frå Nyhamna. Som eg også peika på tidlegare, vert det her i innstillinga peika på at røyrleidning er mest aktuelt der det økonomiske perspektivet vert sett i forhold til avstanden mellom marknaden og gasskjelda. Frå Nyhamna er det to kilometer til marknaden, med t.d. Hustadmarmor, som er den nest største forbrukaren av energi i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er eit fylke som har underskott på energi pr. dato. Vår oppgåve bør vere å fjerne den usikkerheita som er skapt, og det håpar eg at også statsråden vil bidra til.

Så langt er eg glad for at både Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet har delt mitt syn, at sjølv om Nyhamna ikkje er nemnd, kan også den staden vurderast og likebehandlast.

I replikken min til statsråden spurde eg om ho delte tidlegare statsråd Steensnæs’ syn. Eg bad ikkje om ein førehandsgaranti. Det eg bad om, var svar på om ein kunne vente at Nyhamna vert likebehandla med andre røyrprosjekt. Det bør vere relevant når ein ser på det forholdet at dette er ei strekning på to kilometer, med ein kostnad på under 100 mill. kr. Så dette er eit seriøst spørsmål, som eg meiner krev meir enn eit flåsete svar om julekorthelsingar.

Bror Yngve Rahm (KrF) [13:07:56]: Det er å anta at debatten er i ferd med å gå mot en slutt. Men jeg føler behov for å komme med en liten tilbakemelding til Grethe G. Fossum, som kom fort inn i salen, var svært aggressiv i sin framtoning, og så dro igjen – og er altså ikke til stede når svaret kommer. Det hender vi opplever det.

La meg presisere følgende: Det er ikke riktig som representanten Grethe G. Fossum hevdet, at Regjeringen hadde låst døren for en rørløsning mot Grenland, eller for den saks skyld, mot Trøndelag. Derimot var meldingen åpen for en slik løsning når noen forutsetninger var på plass, og som man da konkret ble utfordret på. Det gjelder spesifikt i forhold til volum, det gjelder i forhold til betalingsvilje når det gjelder langsiktige kontrakter, og det gjelder deltakelse på investeringssiden. Det var en riktig strategi fra Regjeringens side å velge det, for da ble Grenlands-miljøet og industrien utfordret til delaktighet. Så svarer Grenland. Da er det Stortingets oppgave å respondere positivt på det, og det er det vi gjennom dette forliket har gjort.

Så registrerer vi gjennom innlegget til Grethe G. Fossum at hun var i en slags febrilsk jakt på å få ta æren fra noen og desavuere andre. Det får vi da ta som et uttrykk for at noen kan snakke litt over seg på en gledens dag – for dette er en gledens dag. Grethe G. Fossum vet relativt lite om hva som foregår bak kulissene, like lite som vi vet hva som foregår på Arbeiderpartiets gruppemøter. Det skal vi heller ikke vite. Men der er det en prosess som vi alle må ha respekt for, og som gjør at én svale ikke skaper en vår. Det er et resultat av et felles løft hvor Regjeringen har vært samstemt gjennom hele denne prosessen, og det resultatet som foreligger i dag, er noe som Regjeringen og regjeringspartiene i Stortinget stiller seg hundre prosent bak.

Lodve Solholm (FrP) [13:10:13]: Eg må seie det var skuffande lesnad då eg såg innstillinga frå energi- og miljøkomiteen når det gjeld gassutvikling. Eg synest ho er defensiv, og eg synest ho ikkje er mykje visjonær når det gjeld det langsiktige – utanom det mitt eige parti, sjølvsagt, har skrive.

Det er også litt typisk at det største investeringsprosjektet i Noreg nokon gong, Ormen Lange, ikkje er nemnt med eitt ord frå verken Arbeidarpartiet eller regjeringspartia. Den parlamentariske leiaren i Kristeleg Folkeparti var på besøk i Møre og Romsdal, og vi fekk forklaringa på kvifor dette ikkje var nemnt: Jau, det var så sjølvsagt at det skulle vere lokal gassutnytting på Aukra og Ormen Lange og Fræna, at det ikkje var nødvendig å nemne det i ei stortingsmelding. Ja vel, det er kjempebra at så er tilfellet.

I og med at eg ikkje ser Steensnæs i salen, får eg kanskje spørje hans etterkomar i statsrådsstolen, statsråd Widvey. Vi veit, og det er gledeleg, at vi skal ha statleg medverknad i finansieringa av innanlands røyrbasert gasstransport, og det vil vere nødvendig for å få introdusert gassen som ein framtidig energiberar som kompensasjon for det sterkt aukande innanlands olje- og elforbruket. Det er viktig at slike ordningar er generelle, og at dei kan nyttast i prosjekt som over tid er samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomisk lønsame. Det er frå mitt fylke reist tvil om den føreslegne ordninga vil gjelde det planlagde transmisjonsrøyret frå Ormen Lange-anlegget ved Nyhamna i Aukra og til fastlandet i Fræna kommune. Dette er eit tidskritisk prosjekt, der det hastar med å få gjort vedtak om gjennomføring. Hydro ønskjer faktisk å få leggje til rette for det. Det blir grunngitt med at ein i arbeidet med å leggje gassrøyr vil ha store fordelar av at dei blir lagde saman med dei andre installasjonane i utbygginga av Ormen Lange-anlegga i løpet av dei komande åra. Spørsmålet er då – ut frå det Hydro meiner, og ut frå det som Steensnæs uttalte då han var i Møre og Romsdal: Er det slik at interessentane for gassrøyr frå Nyhamna til Fræna kan gå i tingingar med staten om medfinansiering av transmisjonsrøyr for gasstransport på same vilkår som for dei prosjekta som er nemnde i komiteinnstillinga, Grenland og Skogn, i og med at det var så sjølvsagt med lokal utnytting av gassressursane i Nyhamna at det ikkje var nødvendig å nemne det i det heile i meldinga?

Leif Frode Onarheim (H) [13:13:30]: Representanten Fossum hadde noen vurderinger av forholdet mellom Regjeringen, regjeringspartiene og energi- og miljøkomiteen om hvordan man behandler disse tingene i Stortinget.

Det som er viktig, sett med mine øyne, er at man la frem en melding fra Regjeringen hvor man med de tall som da lå til grunn, ikke så at det kunne bli lønnsomt med rørløsninger til Grenland – litt annerledes til Skogn, men der var det andre problemer inne i bildet.

Det komitelederen, Bror Yngve Rahm, og jeg har gjort gjennom lengre tid, er å ha kontakt med spesielt miljøet i Grenland, og i Trøndelag, i og for seg. Vi har holdt mange foredrag og hver eneste gang presisert at skal det være mulig å få frem rørløsninger til disse stedene, så må det være lønnsomhet på sikt. Det må også være slik at det er medvirkning, og det må være stort engasjement for å ta gassen i bruk. Når da Regjeringen har lagt frem en melding hvor det står at med de nåværende beregninger ser man ikke lønnsomhet i det, så er det Stortingets oppgave, etter min oppfatning, å si at her har det kommet nye vurderinger inn, og dem drøfter man i nært samarbeid med Regjeringen. Kontakten mellom stortingsrepresentantene og Regjeringen må være tett. Og det har den vært i denne saken. Dermed har man fått frem en løsning som Regjeringen helt stiller seg bak, som Kristelig Folkeparti helt stiller seg bak, som Venstre stiller seg bak, og som Høyre stiller seg bak. Slik må etter min oppfatning dette foregå, for at man skal få en god vurdering og behandling i Stortinget av de saker som legges frem.

Det er altså ikke slik at det er enkeltpersoner i denne komiteen som jobber med dette. Her er det slik at man må ha et nært og godt samarbeid. Og jeg kan betro presidenten at før kl. 7 om morgenen er det intense diskusjoner mellom komitelederen, Bror Yngve Rahm, og meg om hvordan man skal håndtere en del av disse sakene. Vi er altså helt på linje i dette.

Så er det spørsmål om hvorfor man ikke har nevnt alle de andre stedene i landet som ønsker gass. Jeg forsøkte i mitt innlegg å si at dette må være et transparent system. Dette må være et system som man kan gå inn i og si at også vi tilfredsstiller mange av disse kravene. Det er viktig. Men alle de stedene som kan være mulige, men hvor det ikke har vært et engasjement fra de enkelte – at man ikke har sagt hvordan man skal medvirke, hvordan man skal medfinansiere, hvordan man skal utvikle disse konseptene – har altså ikke blitt nevnt med navn. Men derfor er det så viktig at dette skal være transparent, at de også har muligheter. Og det håper og tror vi skal bli gjennomført.

Jeg ser frem til videreføringen. Jeg synes statsråden har vært veldig klar i dag med hensyn til hvordan dette skal håndteres videre. Dette bør være en god sak, som de aller fleste i denne sal bør kunne slutte seg til uten store forbehold.

Presidenten: Presidenten forstår at dette må være en komite for morgenfugler.

Asmund Kristoffersen (A) [13:16:48]: Ved behandlingen av denne meldingen legger Stortinget endelig grunnlaget for å ta i bruk gassen til industrielle formål og til kraftproduksjon. Det er på tide. Vi er storeksportør av gass, men bruken i Norge har vært meget sparsom.

I dag går startskuddet for statlig deltakelse i finansieringen av infrastruktur- og transportløsninger for naturgassen. Statnett og andre får et klarsignal om å bidra til rørløsninger også til industrielle formål, vil jeg tro. Dette er også en oppfølging av et forslag som jeg var medforslagsstiller til, om at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri skal få tilgang på gass.

Utenfor Midt-Norge har vi enorme mengder gass, bl.a. Ormen Lange. Stortingets åpning for transport og bruk av gass på land passer som hånd i hanske med våre muligheter i Møre og Romsdal, og i Midt-Norge for øvrig, for å få til framtidig verdiskaping. På Tjeldbergodden skjer det allerede produksjon av metanol i stor skala – med planer for utvidelse – ved siden av annen produksjon der en bruker gass. Området er også klarert for gasskraftverk. Mulighetene vi nå får, må gripes. Ilandføring av gassen fra Ormen Lange og til Aukra gjør det mulig å få til lønnsomt gassrør fra gassterminalen på Aukra og til fastlandet, f.eks. til Fræna.

Stortingets påpeking av at myndighetene skal bidra, er bra – på generell basis. De rammene som Stortinget nå trekker opp, gjør det mulig å få til rørløsning og nødvendige grenrør. Ilandføring til fastlandet gir mulighet for gass til flere storforbrukere av energi. Ikke minst gjelder det Hustadmarmor. Dette er en stor aktør på verdensmarkedet som både har behov for gass og har presentert meget spennende prosjekter, også prosjekter der man kan binde store mengder CO₂ fra et gasskraftverk, om det skulle bli bygd i nærheten.

Jeg vil også minne om at det området vi omtaler nå, er et område med kraftig underbalanse når det gjelder kraft. Gasskraftverk kunne langt på vei løse dette. Det ville begrense store overføringstap i nettet – ved lang transport inn til området – og det ville kunne hindre utbygging av nye store kraftledninger. Dermed kunne en også spare store kostnader. Å ta i bruk gassen er dermed økonomisk lønnsomt, og det vil gi store miljøgevinster.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:20:02]:Eg konstaterer at Høgre inkluderer Venstre i forliket. Me får jo gå ut frå – sidan dei sit i Regjeringa – at dei er med på det forliket og det forslaget som får betydelege negative klimagasskonsekvensar. Men Venstre har altså ikkje sjølv markert noko standpunkt i salen her i dag.

Statsråden svarte SV på spørsmålet om vidare forlik at SV blei for dyrt – slik eg tolka henne – med våre krav til CO₂-handtering, CO₂-behandling, CO₂-injeksjon og moglege løysingar knytte til det. No kan ein jo hengja seg opp i prisen og seia at det er éi mogleg vinkling, men me reknar med at dersom ein hadde fått til ting som dette, ville det ha blitt ei utgiftsdeling, eit spleiselag, slik Regjeringa sjølv – og SV – legg opp til når det gjeld røyr, t.d. til Grenland. Men det er jo litt klassisk at prisen blir einaste verdi for Høgre. Den prisen som natur og klima betaler, burde vekkja større interesse hos partiet Høgre. Men det gjer han altså ikkje.

Me skal seinare i dag behandla ei sak om flaumerstatning, som m.a. er knytt til klimagassproblemet. Det òg har ein kostnad. Ein ser no at forsikringsselskapa verda rundt begynner å interessera seg for å redusera klimagassutsleppa – nettopp fordi dei er på utgiftssida. Det reknestykket er lite interessant for Høgre, registrerer SV. Men eg var for så vidt klar over at problema som klimagassutsleppa skaper i den tredje verda, og prisen déthar gjennom tallause dødsfall knytte til dette, ikkje er så interessant for Høgre. Det var jo ikkje veldig uventa.

SV er veldig for gass til industrien, ikkje minst når det fører til reduserte klimagassutslepp. Det er vilkåret i vår politikk knytt til bruk av gass. Me ønskjer å gjera norsk industri verdsleiande innanfor klima og miljø. Så vil nokon seia: Det er me allereie. Det er for så vidt sant, men det er altså framleis ting å gjera. Derfor er SV oppteke av rammevilkåra til industrien. Derfor er me opptekne av å samarbeida med fagrørsla og prosessindustrien, knytt opp mot industrikraftforsyning. Derfor er me òg opptekne av at det me seier knytt opp mot CO₂-avgift, ikkje skal ramma industrien, slik PIL no seier. Me er veldig overraska over at prosessindustrien sjølv i ei pressemelding i dag seier at me skal påleggja industrien nye avgifter. Det er ikkje sant. Prosessindustrien har allereie eit regime. Det regimet skal utviklast. Det regimet har ein avtale. Den avtalen følgjer sjølvsagt òg SV opp.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:38:20]:Regjeringa sin politikk for auka bruk av miljøvennleg naturgass er presentert i St.meld. nr. 9 for 2002-2003 om innanlands bruk av naturgass mv. Samarbeidsregjeringa legg vekt på å leggje til rette for at meir naturgass kan nyttast til innanlands verdiauke. St.meld. nr. 47 for 2003-2004, som vi handsamar i dag, følgjer opp engasjementet for å leggje til rette for meir bruk av naturgass.

Bruken av naturgass i Noreg er i dag nær knytt til ilandføringsstadene på Vestlandet. Verksemdene på ilandføringsstadene er ein svært viktig industri i seg sjølve. Dei har vore avgjerande for å kunne ta i bruk naturgass til verdiskaping i Fastlands-Noreg. To nye ilandføringsstader, i Hammerfest og på Aukra i Møre og Romsdal, kan skape eit grunnlag for vekst fleire stader i landet. Brukarar i nærleiken av dei fem ilandføringsstadene har ein føremonn framfor brukarar andre stader i landet når det gjeld å ta i bruk naturgass. Dette gir industrien i området store moglegheiter.

Det har frå Kristeleg Folkeparti si side tidlegare i debatten i dag vore sagt at vedtaket i dag om at det statlege selskapet skal starte drøftingar med industrien i Grenland og Trøndelag, ikkje skal verke ekskluderande på andre prosjekt, men tvert imot gi tilskunding til at industrien andre stader også engasjerer seg for å kunne auke bruken av naturgass, som er det mest miljøvennlege fossile brenselet vi kjenner.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at gassen kan brukast til lokal og regional verdiskaping. Ilandføring av gassen til Nyhamna i Møre og Romsdal kan gi tilskunding til å halde oppe og vidareutvikle lokal industri. Næringslivet og industrien i regionen, m.a. Hustadmarmor, har vist stor interesse for å nytte ut gassressursane. Det er eit stort engasjement i Møre og Romsdal for å nytte naturgass. Det er viktig at vi har ein offensiv politikk på dette området.

Sidan fleire har referert til besøket som Einar Steensnæs og eg har hatt i Møre og Romsdal, er det viktig å rydde av vegen dei misforståingane som har vore. Enkelte tolkar vedtaket i dag slik at det er Grenland og Trøndelag åleine som skal prioriterast, og at det dermed kan verke ekskluderande på alle andre gode prosjekt. Det er ikkje riktig. Derfor er det veldig viktig at det også blir understreka i debatten i dag.

Dette er ein gledeleg dag i forhold til at vi vil fokusere meir på bruk av naturgass alle plassar der det er moglegheiter for det. Derfor er det all grunn til å glede seg over at ein offensivt jobbar vidare med desse viktige utfordringane, og at ein i framtida får lagt til rette for mest mogleg bruk av naturgass.

Rolf Terje Klungland (A) [10:41:37]:Jeg har lyst til å opplyse om at denne komiteen også har jobbet om natten. Det var etter middagen som Norges Bank holdt, at Leif Frode Onarheim og jeg satt og forhandlet for å få et resultat som vi kunne legge fram. Så her jobbes det tidlig og sent!

Jeg registrerer at komiteens leder, Bror Yngve Rahm, ikke har sett representanten Fossum aggressiv, hvis han påstår at hun var aggressiv i dag. Det tror jeg han skal være glad for.

For å klargjøre ting som har vært fremme i ordskiftet, har jeg bedt om ordet.

Når det gjelder Kristelig Folkeparti og komiteens leders påstand om at denne meldingen var en naturlig oppfølging av forrige gassmelding, vil jeg ta fullstendig avstand fra den. Jeg tror faktisk at Grenlands-miljøet vet akkurat hva som skjedde forrige gang, da var det båt og båt som var løsningen fra Regjeringens side. Og hvis det er noen som er i tvil, kan de lese innstillingen til og debatten om den forrige meldingen vi behandlet.

Jeg forstår at Kristelig Folkeparti har behov for å snakke seg bort fra tidligere forlik med Sosialistisk Venstreparti, men jeg mener at det bare kan begrunnes i at det nærmer seg valg, også i Grenland. Påstandene som blir framsatt fra komitelederen, er en omgåelse av sannheten, og utenfor dette hus ville en vel ha kalt det løgn. Det skal jeg ikke gjøre.

Til Kristelig Folkepartis ære kan det sies at Kristelig Folkeparti har fått utsatt bygging av rør i nesten tre år. Det har de greid. Men det er vel kanskje bare Sosialistisk Venstreparti og Venstre som synes at det er ærefullt. I Arbeiderpartiet beklager vi resultatet.

Når det så gjelder Fremskrittspartiet, er det å si: Fremskrittspartiet stilte i sin tid over femti spørsmål til Regjeringen for å avklare Sem-erklæringen. Fremskrittspartiet er derfor selvfølgelig klar over hva som står i Sem-erklæringen. Likevel fremmet partiet et forslag her i huset – etter det jeg kan huske – om å gi Bondevik-regjeringen tillit, og de stemte for det. Arbeiderpartiet har ikke ansvar for dagens regjering og den politikken som føres av Regjeringen. Det er det først og fremst Fremskrittspartiet som har.

Vi er allikevel usedvanlig glade for at vi nå har kommet så nær et valg at vi faktisk har fått jenket Regjeringen i forhold til å være med og bygge industri. Det mener jeg vi kan stå oppreist for og være stolte av.

Presidenten: Presidenten blir stadig imponert over alle vitnesbyrdene om komiteens innsats døgnet rundt.

Statsråd Thorhild Widvey [13:30:02]: Jeg synes dette har vært en veldig god debatt. Den vitner om at det er stor vilje til å få en økt bruk av naturgass innenlands i Norge. Det synes jeg er utrolig bra. Det er også god oppslutning om Regjeringens politikk i forhold til både elsertifikater og ikke minst teknologi når det gjelder gasskraft med CO₂-håndtering. Det debatten har dreid seg mest om, er infrastruktur med hensyn til gass. Jeg er veldig glad for at man fra ulike ståsted understreker hvor viktig det kommer til å være fortsatt å satse også på LNG med bruk av skip. I store deler av Norge vil det faktisk være den beste løsningen. Det er ikke bare den mest lønnsomme løsningen, men av praktiske årsaker også den beste løsningen. Jeg er veldig glad for at det er bred tilslutning til det.

Når det gjelder rør, føler jeg et veldig sterkt behov for å understreke hvorfor det nå er interessant å gå videre. Jeg legger igjen merke til at i den meldingen som Stortinget har til behandling, står det at med basis i den informasjon man hadde fra miljøet i Grenland i forhold til betalingsvillighet, og også med tanke på volum, fant man ut at det med det tallmaterialet ikke var økonomisk lønnsomt å bygge dette røret. Jeg har opptil flere ganger utfordret ulike miljøer både i Grenland og andre steder på dette, og jeg synes nå dette er et veldig godt bevis på at man nå har levert. Man har for det første vist vilje til å dokumentere at det er økt vilje til å betale mer for gassen. For det andre er det et dokumentert behov for at det vil være et større volum som kan ligge til grunn for å bygge et rør. Det er det som skal til for at man skal synes det vil være interessant å gå videre, samtidig som det også understrekes at det er større vilje til å engasjere seg på investeringssiden også i dette miljøet, ikke bare i forhold til Grenland, men også i forhold til Trøndelag.

Jeg har lyst til å si at når det gjelder de andre områdene – for det kan virke som om det er mange ulike miljøer som nå har vært i fokus som gjerne skulle ønske at de hadde vært nevnt i denne innstillingen – er det, slik det ble understreket av bl.a. representanten May-Helen Molvær Grimstad, ikke slik at det ekskluderer andre områder selv om man nå går inn og ser på de to områdene som det har vært fokusert mest på, og som har vært en del av grunnlaget for debatten, og som også var nevnt i Regjeringens tallmateriale da man la fram denne meldingen.

Jeg har lyst til å understreke at når det gjelder Aukra, er det et kjempestort engasjement i denne regionen, nettopp med tanke på det som skjer med Ormen Lange. Det er et betydelig engasjement hos rettighetsinnehaverne, som har lagt ned masse penger og investert for at man faktisk kan ta gassen i bruk i Aukra kommune, og fra kommunens side er det lagt ned et stort arbeid for nettopp å være med på å bidra til at man kan få benytte seg av muligheten til å ta naturgassen i bruk i det lokale miljøet der. Det er viktig å understreke at det som man nå kommer fram til med hensyn til nye ordninger, i tilfelle, for å kunne være med på å bidra til en infrastrukturordning, må være transparent, og det må være mulighet til at det kan brukes også andre steder i Norge.

Presidenten: Bror Yngve Rahm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bror Yngre Rahm (KrF) [13:33:45]: Jeg oppdager at nivået på debatten synker etter hvert som man blir sliten. Rolf Terje Klungland er et eksempel på det. Vi har riktignok ulike vurderinger av hva som ligger både i den første meldingen og i den andre meldingen. Jeg mener bestemt at dette er to meldinger som henger veldig tett sammen. Det har noe med forutsetningene å gjøre, som statsråden nå pekte på, som har ligget der helt fra den første gassmeldingen ble lagt fram. Så svarer man på det at muligheten for en rørløsning, enten det er mot Grenland eller mot andre områder, vil kunne være aktuell når visse forutsetninger er på plass.

Så er det dette å si til representanten Rolf Terje Klungland: Det er min vurdering av et hendelsesforløp og en historie. Jeg respekterer at det ikke er sikkert at Rolf Terje Klungland leste den første gassmeldingen, og at han dermed har en annen konklusjon. Men jeg leste den. Så respekterer jeg at Klungland har en annen vurdering av historiebildet. Det får jeg ta til etterretning. Men jeg reagerer når han bruker begreper som «løgn» fra Stortingets talerstol, selv om det er en willochsk måte å forsøke å vri seg unna det som faktisk er sagt, på.

Så jeg bare poengterer igjen at det er en avslutning av debatten som jeg faktisk tror vi kunne vært enige om ikke burde skje, når vi faktisk har et forlik.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

(Votering, se side 1815)