Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorunn Ringstad (Sp) [14:07:25]:(ordførar for saka): Innst. S. nr. 132, som vi handsamar i dag, er innstilling frå samferdslekomiteen om å avvikle eineretten til Posten Norge AS.

I St.prp. nr. 34 for 2004-2005 har Samferdsledepartementet føreslått å avvikle den avgrensa eineretten Posten Norge AS har til å formidle postsendingar. I proposisjonen skriv departementet:

«Føremålet med å avvikle eineretten er å fremje politiske målsetjingar om eit landsdekkjande tenestetilbod av gode og rimelege posttenester ved å leggje til rette for auka konkurranse i postmarknaden.»

Departementet meiner med andre ord at auka konkurranse skal sikre gode og rimelege posttenester i heile landet, og i proposisjonen er det klart uttrykt at departementet meiner monopolet si tid er forbi, og at det er forventa positive effektar av liberaliseringa som er føreslått.

I innstillinga er komiteen samla på nokre få område. Det er ein samla komite som legg vekt på at ein skal føre vidare krava til dei leveringspliktige tenestene, og at prinsippet om einingsportoen blir vidareført. Ein samla komite viser òg til at det har skjedd store endringar i Posten Norge AS, m.a. med salsnettet, der eit stort tal postkontor har blitt nedlagde. I staden har vi mange stader fått «Post i butikk». Samtidig har òg fleire elektroniske tenester blitt tekne i bruk. Heile komiteen er positiv til endringar i tenestetilbodet dersom dette betrar servicen for forbrukarane. Samtidig har komiteen gitt klart uttrykk for at elektroniske tenester åleine ikkje kan gi eit fullgodt tilbod som erstatning for postkontor. Komiteen står òg saman om at postomdelinga framleis skal skje seks dagar i veka, eller alle yrkedagar.

Det er òg ei felles oppfatning at dei store endringane Posten Norge AS har stått overfor dei siste åra, har ført med seg store endringar for Posten som organisasjon.

Hovudinnhaldet i St.prp. nr. 34 er forslaget om å avvikle resten av den eineretten Posten Norge har. Med endringar i postlova i 2003 gjorde eit fleirtal, der Senterpartiet ikkje var med, vedtak om trinnvis å redusere Posten Norge AS sin einerett til å formidle postsendingar. Alt i 2003 varsla departementet at ein ville komme tilbake til ei eventuell avvikling av resten av eineretten.

Forslaget om å avvikle resten av eineretten Posten har hatt til å formidle postsendingar, har vore ute på høyring. Høyringa viste at det er ulike syn på kva konsekvensar ein vil få ved ei avvikling av monopolet til Posten frå 1. januar 2007. Fleire av høyringsinstansane er uroa med tanke på konsekvensane for distrikta. Mange av høyringsinstansane, også mange av dei som ikkje hadde merknader til sjølve forslaget om å avvikle eineretten, har peika på at dette forslaget ikkje må føre til dårlegare posttenester i distrikta.

Komiteen er delt når det gjeld synet på det konkrete forslaget om å avvikle resten av eineretten til Posten. Regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti, saman med Framstegspartiet, har i innstillinga støtta forslaget frå departementet. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet går imot forslaget. Eg reknar med at representantane frå dei andre partia vil gjere greie for sine syn.

I førre periode var det eit stort fleirtal på Stortinget – Arbeidarpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre – som var oppteke av at Posten skulle gi likeverdige tenester til like prisar over heile landet. Gjennom konsesjonen har Posten blitt tildelt denne oppgåva samtidig som Posten har hatt monopol på enkelte tenester. Posten har opp gjennom åra vore ein viktig del av den infrastrukturen som har gjort det mogleg å oppretthalde ein spreidd busetnad og eit næringsliv over heile landet. Senterpartiet har alltid lagt stor vekt på den viktige samfunnsoppgåva Posten har hatt, og vi meiner denne samfunnsoppgåva skal leggjast vekt på også i framtida.

Når departementet har lagt fram forslaget om å avvikle eineretten til Posten, er det prinsippet om avvikling forslaget gjeld. Mange avklaringar som må gjerast i kjølvatnet av eit slikt prinsippvedtak, er enno ikkje gjorde. Dette går tydeleg fram av proposisjonen, og også av dei svara departementet har gitt på fleire av dei spørsmåla som komiteen har sendt. Konklusjonen på mange spørsmål er at departementet vil komme til Stortinget med ei nærare vurdering og konkret anbefaling, eller at det i ei eventuell utgreiing vil bli vurdert osv., osv.

I proposisjonen står det:

«Internasjonalt er det få erfaringar med å avvikle einerettar i postsektoren.»

Difor er nok mykje av det som Regjeringa har skrive i proposisjonen om konsekvensar ved avvikling av postmonopolet, ikkje basert på fakta og erfaringar, men på kva ein «går ut ifrå», og at ein «meiner at», som er uttrykka som er brukte i proposisjonen. I proposisjonen har departementet gått bort frå å bruke uttrykket at posttenestene skal vere likeverdige i kvalitet og pris i heile landet. I staden bruker departementet uttrykket gode tenester til konkurransedyktige prisar. Rett nok står det: «Tiltak kjem til å bli sette i verk for å sikre brukarane mot urimelege prisforskjellar.» Men kva er urimelege prisforskjellar? Dette er eit tøyeleg omgrep, som ikkje blir nærare definert i proposisjonen. Det er tydeleg at departementet med dette aksepterer skilnader både i tenestetilbod og pris.

Då eit fleirtal i 2003 gjorde vedtak om ein gradvis reduksjon av Posten sin einerett, utan å tidfeste endeleg tid for full avvikling, var dette vedtaket i tråd med den tempoplanen EU hadde lagt opp til. Når Regjeringa no vil avvikle eineretten frå 1. januar 2007, er dette raskare enn EU sin tempoplan. EU har dessutan sagt at før dei eventuelt avviklar postmonopolet i 2009, skal det gjennomførast ei vurdering av konsekvensane dette kan få.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står i innstillinga saman om ein merknad der vi seier at vi ikkje finn nokon grunn til at Noreg til og med skal gå raskare fram i liberaliseringa enn det EU gjer. Det må vere ein føresetnad at ein får evaluert konsekvensane av ein fri postmarknad før ein gjer eventuelle endringar.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet viser òg til «at eineretten har vore eit godt verkemiddel for å fremje geografisk utjamning av prisar». Bedriftsøkonomisk ulønnsame tenester har vore finansierte gjennom eineretten og einingsportoen ved at overskottet frå dei lønnsame tenestene har dekt dei ulønnsame tenestene. Posten har på si side sikra eit likeverdig landsdekkjande tilbod av gode og rimelege posttenester. Saman med Arbeidarpartiet og SV meiner Senterpartiet at konsekvensane av ei avvikling av eineretten til Posten Norge AS frå 1. januar 2007 vil kunne føre til dårlegare tilbod til distrikta og gi stor variasjon i kvalitet og pris i ulike delar av landet. Erfaringane frå Sverige, som er eit av dei landa som alt har avvikla eineretten, viser m.a. at små postkundar har fått auka portoprisar.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet peikar i merknadane på at konkurranseutsetjing ikkje nødvendigvis fører til betre tilbod og lågare prisar for kundar i heile landet. Det må takast høgde for at Noreg har særlege utfordringar knytte til m.a. avstandsulemper for næringslivet og spreidd busetnad. Dette gjer det sannsynleg at berre ein liten del av landet vil vere attraktiv for konkurrerande selskap, og vil lett føre til at distrikta taper. I proposisjonen gir Regjeringa ingen klare forslag til korleis ein skal hindre at distrikta taper. Regjeringa har heller ingen forslag om korleis eventuelle statlege kjøp av ulønnsame tenester skal organiserast.

At det med konkurranse kan vere eit diskusjonstema når det gjeld kor stor effekt det vil få for distrikta, kan ein knytte til ei utsegn frå Didrik Seip i Ukeavisen Ledelse nr. 9. Han er tidlegare førsteamanuensis og forskar på postspørsmål for Makt- og demokratiutredningen. Han kommenterer situasjonen etter eventuell avmonopolisering av Posten, og seier m.a. dette:

«Problemet er at konkurranse er vanskelig på Postsektoren. Den er for det meste det som i gamle dager blir kalt et naturlig monopol. Nå kalles det av og til «essensielle fasiliteter». Det vil si at om noen har postleveranser i utkantstrøkene, må de ta med postsendinger også for de tilbyderne som ikke har leveranser i utkantstrøkene. De som driver i utkantstrøkene, må få dekket kostnadene og får dermed et delvis monopol. Her er det slik at mer konkurranse betyr mer kostnader for staten og/eller dyrere posttjenester. Effektiv konkurranse på alle nivåer er i alle fall ikke mulig.»

Til slutt vil eg berre streke under, som eg har nemnt tidlegare, at Senterpartiet røysta mot vedtaket som vart gjort i 2003 om gradvis avvikling av postmonopolet, og vi vil i dag røyste imot innstillinga om avvikling av siste rest av eineretten for Posten.

Tor-Arne Strøm (A) [14:18:04]: Stortinget behandler i dag et viktig prinsipielt tema: veien videre for Posten Norge AS.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å avvikle den avgrensede eneretten Posten Norge AS har til å formidle postsendinger. Regjeringen foreslår å gjennomføre dette fra 1. januar 2007.

Regjeringens forslag om å liberalisere postmarkedet reiser en del problemstillinger rundt den framtidige situasjonen i Posten Norge AS og postmarkedet generelt. Posten Norge AS drives etter omdannelsen til aksjeselskap etter forretningsmessige prinsipper som i seg selv tilrettelegger for økt liberalisering og økt profittenkning, uavhengig av EUs lovverk. Jeg er bekymret for at Posten Norge AS som viktig norsk infrastruktur står i fare for å svekkes som en følge av videre liberalisering av postmarkedet.

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hva EU bestemmer seg for når det gjelder tempoplanen. Vedtak om tidspunkt for full avvikling av eneretten er fremdeles ikke fattet. I EUs planer er det derimot nå lagt til rette for å evaluere konsekvensene etter at 50-gramsgrensen blir innført fra 1. januar 2006.

Jeg stiller meg derfor uforstående til at Norge, som er et lite marked, skal åpne for konkurranse fra andre lands postselskap før de gjør det samme i eget land. Vi må tvert imot håpe at evalueringen av liberaliseringen så langt vil vise at andre land/områder i EU vil ha de samme problemstillinger som oss, og vurdere ytterligere liberalisering på nytt.

Som jeg har sagt: Posten Norge AS kan få problemer dersom det norske markedet åpnes, mens andre nasjonale postselskaper fortsatt har beskyttelse i sine egne hjemmemarkeder. Jeg uttrykker bekymring rundt det at Norge avvikler enerettsområdet raskere enn det EU legger opp til. Det kunne vi ha spart oss for. Jeg stiller meg også undrende til at Regjeringen ikke godtar å følge EUs framdrifts- og tempoplan i utviklingen mot et fullt konkurranseutsatt norsk postmarked, men derimot brenner for å gå raskere til verks.

La meg ta et lite historisk tilbakeblikk. Det første frimerket kom ut her i landet 1. januar 1855, etter at det var blitt innført et system med lik porto for hele landet. Den gang, altså i 1850-årene, tok det mellom sju og ni dager å bringe et brev fra Christiania til Bergen. Bøndene hadde ansvaret for frakten til lands med hest og kjerre. Langs kysten ble det brukt båt. «Posten skal frem», er et kjent uttrykk. Dårlige veier, snø og uvær stoppet ikke posten den gang. Det gikk på æren og på stoltheten løs. Jeg håper at det samme vil gjelde i framtiden.

Ordningen med et enhetlig portosystem med kryssubsidiering av brevpost har hittil gjort det mulig å tilby hele landet kvalitetsmessig gode posttjenester til en fornuftig pris. Arbeiderpartiet er usikker på hvordan enhetsportoen skal opprettholdes når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering faller bort med bortfallet av enerettsområdet.

Jeg opplever at Regjeringen i proposisjonen peker på mange av disse problemene, men ikke kommer med tilstrekkelige svar på eller forslag til hvordan vi kan sikre at standarden og likeprisen på posten skal opprettholdes sammen med liberaliseringen og bortfallet av eneretten.

Enhetsportosystemet, med anledning til geografisk kryssubsidiering av brevposten, har til nå gjort det mulig å tilby alle i dette langstrakte og grisgrendte landet hensiktsmessige og kvalitetsmessig gode posttjenester til en fornuftig pris, også overalt der ingen andre distributører noen gang vil være interessert i å konkurrere på grunnlag av rent forretningsmessige prinsipper.

Vi stiller også spørsmål om hvordan enhetsportoen kan opprettholdes når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering ikke lenger er til stede. Når fortjenesten fra de befolknings- og næringslivstette områdene reduseres, forsvinner også mulighetene for å opprettholde enhetsportoen over hele landet, så sant det ikke skal finansieres over skatteseddelen. Arbeiderpartiet er opptatt av at Posten også i en konkurransesituasjon kan opprettholde et tilstrekkelig posttilbud i mindre lønnsomme strøk.

Et likeverdig og godt posttilbud over hele landet må fortsatt være målet. Arbeiderpartiet ønsker en politikk som sikrer alle deler av landet gode og rimelige posttjenester på like vilkår. I det framlagte forslaget er det nok de næringsdrivende i distriktene som blir de store taperne.

Arbeiderpartiet er derfor imot å forsere EUs framdrifts- og tempoplan i utviklingen mot et fullt konkurranseutsatt norsk postmarked. Samtidig vil vi peke på at problemene knyttet til geografisk enhetsporto må løses når avreguleringen kommer, slik at det ikke går ut over dem som bor, og driver næring, i distriktene.

Dette er en utrolig viktig sak for distriktene, både for folk og for næringslivet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore A. Nistad (FrP) [14:23:30]: Det er alltid fornøyelig å høre på Arbeiderpartiet når vi diskuterer de gamle monopolene i Norge. Det er jo snart det eneste partiet som fortsatt vil kjempe for de gamle monopolene. Hadde det vært opp til dem, hadde vi bare hatt NRK å se på, og vi hadde hatt det gamle Televerket og alt mulig.

Representanten fra Arbeiderpartiet sa nå at det var distriktene som ville tape. Det samme hørte vi fra Senterpartiet her også. Men hva har skjedd i distriktene? Før hadde vi posttjenester på posthuset to–tre timer om dagen. I dag får man dem i lokalbutikken, og den har lang åpningstid. Tilbudet i dag er et helt annet enn hva det var tidligere.

Jeg kunne ha sagt mye om dette. Blant annet har Posten i dag 1 milliard kr i overskudd. De har fått kapital og krefter til å endre seg og gjøre det bedre for distriktene.

Jeg vil spørre representanten fra Arbeiderpartiet: Er det én eneste god grunn for at Arbeiderpartiet ved enhver anledning vil beholde de gamle monopolene, enten det er Televerket, eller det er Vegvesenet, jernbanen, NSB eller hva? Hva er grunnen til at man absolutt skal ha de gamle monopolene?

Tor-Arne Strøm (A) [14:25:00]: Jeg registrerer at vi er uenige, og det var vel ikke noen stor overraskelse.

Det som representanten fra Fremskrittspartiet, Nistad, sier om at vi er for de monopolene, stemmer ikke helt. Arbeiderpartiet har alltid sittet i førersetet når det gjelder omstillingsprosesser. Jeg vil også henvise til det Posten har gjort opp gjennom tiden, men det har også blitt noen lik i lasten.

Det er klart at når det gjelder omstillingen i Posten, går det veldig bra nå. Men det som Arbeiderpartiet ikke skjønner, er at man ikke kan avvente situasjonen, og at man i denne sammenhengen følger EUs tempoplan. Det betyr at før man gjør det i de andre landene, skal Regjeringen sitte i førersetet, sammen med Fremskrittspartiet, og gjennomføre denne planen for postmarkedet fra 1. januar 2007. Derfor er vi uenige i prosessen. Vi har også hele tiden villet følge EUs krav, og det kommer vi fortsatt til å gjøre, men vi mener at vi ikke skal gjøre det i denne sammenhengen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Sverre J. Hoddevik (H) [14:26:25]:Fra 1. januar 2007 blir den avgrensa eneretten til Posten avvikla. Det er det denne saka dreier seg om. Skjønt det i kjølvannet av prinsippet dukker opp mange interessante spørsmål, vil de helt sikkert finne si avklaring i utredningen til det etterfølgende dokumentet, som skal legge detaljene på plass.

Prosessen har vært gradvis. Saksordføreren var også inne på at vi hadde ei lovendring i 2003, som fastla planen, men som var uten fast dato for opphevelse av eneretten. Vi er inne i en nedtrappingsperiode på to og et halvt år, med et enerettsområde knytta til 100 land på visse premisser, og slik som det nå ligger til rette for, får vi ett år med et enda mindre enerettsområde, før den totale avviklinga skjer 1. januar 2007.

I de ulike høringene som har gått over tid, har det stort sett vært en ønska prosess, det vi er vitne til i dag. Skepsisen har naturligvis kommet til uttrykk hos arbeidstakernes organisasjoner. Det har de også gitt uttrykk for i høring i komiteen.

De fleste moderniseringsprosesser fører med seg omstilling, effektivisering, rasjonalisering og endra sysselsetting. Vi skal høre på de ansatte, og deretter skal vi fatte en beslutning.

Vi har i samferdselssektoren gjennomført fantastisk mange store og vellykka endringer. Vi har hatt endringer til sjøs, til lands og i lufta, så vel i flytrafikk som i elektronisk kommunikasjon. Vi hadde neppe hatt dagens måloppnåelse hvis vi hadde lagt avgjørende vekt på alle de bekymringene som de ansatte har brakt for dagen. Men vi skal aldri slutte å lytte til hva som blir sagt.

I denne saka, som så ofte ellers, er det de distriktspolitiske brukerinteressene som er det mest lyssatte bekymringspunktet. Det blir slått fast at en ikke skal endre krava til de leveringspliktige tjenestene ved avviklinga av eneretten. Geografisk enhetsporto skal fortsette for enkeltsendinger.

Det vil i framtida være mulig å sikre ulønnsomme tjenester gjennom anbud, enten de kan finansieres gjennom statlige kjøp eller gjennom fond. Det kan, som mindretallet er inne på, være nødvendig å begrense såkalt fløteskumming. Det vil det helt sikkert finnes virkemidler til, på tross av at eneretten i dag blir beslutta oppheva.

Det kan bli behov for å følge nøye dominerende markedsaktører. Det er en alminnelig utfordring i norsk konkurranserett. Det vil det også være mulig å gjøre i ettertid. Kanskje blir nettilgang et tema her, som vi har sett det ellers i samferdselssektoren. Det vil det også være mulig å håndtere. For alt vi vet i dag, kan det også bringe oss inn i en ny strukturdebatt om Posten.

Alt dette får Stortinget høve til å komme tilbake til i forbindelse med en ny odelstingsproposisjon våren 2006 og ved senere reguleringer. Det som er viktig å legge fast nå, er prinsipp og tempo. Det blir gjort i dag.

Så kan man undre seg litt over mindretallets referanse til EUs tempoplan. Det går tydelig fram av EUs politikk at de ikke har noe imot et hurtigere omstillingstempo i de land det måtte gjelde, enn det som vil være EUs minstekrav. Dermed er den prosessen som skjer i vårt land, helt sikkert høyst velkommen i EU. Men vi ser jo at Senterpartiet lener seg til siste frist for EUs minstekrav, noe som ikke er uventa, slik EU-perspektivet blir håndtert i det partiet. Det som kanskje er mer bemerkelsesverdig, er at Arbeiderpartiet legger opp til en bortimot tilsvarende bekymring, skjønt de faktisk tidligere har hatt statsråder som har hatt syn for behovet for omstilling i Posten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjørgulv Froyn (A) [11:46:56]:La meg gjenta det som er sagt tidligere av en talsperson for Arbeiderpartiet: Vi er ikke imot omstilling, det er måten vi gjør det på for å sikre de interesser som er knyttet til en virksomhet som Posten.

Det som gjør meg litt nysgjerrig, er det Høyre i sitt samarbeid med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti formulerer i forslaget om å oppheve enhetsportoen. Der heter det:

«Det skal fortsatt være enkelt og greit å få sendt vanlige brev. Flertallet vil hevde at lik pris på disse sendingene er rett og rettferdig.»

Det er flott. Som bakgrunn for det hele, selve bakteppet og selve bevisførselen, viser flertallet til positive erfaringer fra andre land der monopol av postmarkedet er avviklet. Og da blir det spennende å høre: Fra hvilke land er det man har hentet disse positive erfaringene?

Sverre J. Hoddevik (H) [11:48:12]: Flertallet har sagt, som vi nå også har understreket, at kvaliteten på posttilbudet til publikum skal være like god som før.

Det er også rett at vi viser til erfaringer fra andre land. Det er kjent at de forskjellige land er kommet ulikt langt når det gjelder liberaliseringa, men det er en rekke land, våre nordiske naboland spesielt, som er framtredende her. Storbritannia, Nederland og Tyskland har riktignok ikke kommet like langt, men de er i full gang. Her er det mange positive erfaringer med liberalisering. Selv om Sverige har hatt fokus i komitearbeidet, tror vi oppriktig at det er mange andre land der de har positive erfaringer med liberalisering i postmarkedet.

Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Geir-Ketil Hansen (SV) [11:49:33]: Det er ikke mange andre land vi med vår geografi og vårt bosettingsmønster kan sammenlikne oss med når det gjelder det å liberalisere postdistribusjonen. Jeg tror faktisk ikke regjeringspartiene har noe slikt land å vise til som har gjort det med vellykket resultat.

Mitt spørsmål derimot går på at dette nå skal gjennomføres to år før EU skal vurdere å gjøre det. Det betyr at det ikke er sikkert at man gjør det i EU-landene, men at man skal vurdere det. Det framgår i saken at man ønsker utenlandske selskaper, utenlandske konsern, velkommen inn i landet for å konkurrere med Posten. Ser ikke Høyre og de andre regjeringspartiene at man da setter seg i den situasjon at Deutsche Post og andre store selskaper med beskyttet hjemmemarked nå inviteres inn i Norge til å konkurrere med Posten Norge, og at man får en konkurransesituasjon som faktisk blir helt håpløs, umulig, for Posten Norge? Ser man ikke at man setter Posten i en svært vanskelig situasjon, nettopp ved at man så ensidig gjør det i Norge to år før EU skal vurdere å gjøre det?

Sverre J. Hoddevik (H) [11:50:48]: Igjen er det denne tempoplanen til EU som bekymrer opposisjonen, og at vi gjør endringer før vi faktisk er nødt til det. Vi må riktignok gjøre våre erfaringer i vårt eget land. Enten det er i 2007 eller 2009, må vi gjøre dem i vårt eget land. Dette mulige ønsket om resiprositet – som det heter så fint med et fremmedord – at det skal skje samtidig over landegrensene, er avdramatisert av alle.

Posten sjøl ønsker den situasjonen vi er i. Det burde det være vesentlig for opposisjonspartiene og opposisjonen å legge vekt på. De er «spenn klare» til å stå opp – som Odd Børresen sier i sin humoristiske beretning på radioen – før de absolutt er nødt, og begynne.

Vi har såpass gode erfaringer med de omstillingene Posten har hatt sjøl, at vi også finner grunn til å lytte til Posten som selskap. Det ville være ganske paradoksalt at Posten, som et svært oppegående selskap i dag, skulle ønske seg dette i 2007 hvis det skulle være ensbetydende med å sette seg sjøl i en umulig situasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Neste taler er Thore A. Nistad, som har en taletid på inntil 10 minutter.

Thore A. Nistad (FrP) [14:37:29]: Jeg skal klare meg med langt mindre enn 10 minutter.

De siste års omstillinger i Posten har endret denne bedriften fra å være en forvaltningsbedrift eller en såkalt monopolbedrift til å bli et topp moderne og konkurranselystent kommunikasjons- og logistikkonsern – fra 27 000 årsverk i år 2000 til 21 000 ved inngangen til 2005, eller 13 000 ansatte/9 500 årsverk redusert siden 1996.

Forslaget til vedtak som Fremskrittspartiet i dag fremmer sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, er forslag til full liberalisering av det norske postmarkedet fra 1. januar 2007. Det er, som tidligere talere har sagt, tidligere enn EUs tempoplan, men på linje med liberaliseringstempoet som vi nå ser i viktige land som Nederland, England og Tyskland. Sverige og Finland har allerede liberalisert.

I Posten er allerede 80 pst. av virksomheten utsatt for konkurranse. Spørsmålet om liberalisering handler derfor kun om den gjenværende eneretten på ca. 20 pst. av Postens virksomhet skal åpnes for konkurranse. Posten har sagt at de er klar, Regjeringen har sagt at den er klar, og Fremskrittspartiet er som alltid klart når det gjelder å fjerne monopoler. I dag er det bare Arbeiderpartiet som lever i fortiden, i monopolenes tid.

Jeg vil til slutt vise til det forslaget vi har i innstillingen om at vi ønsker å overføre eierskapet til Posten Norge til Næringsdepartementet, slik at det blir samsvar mellom Posten Norge og de andre bedriftene.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:40:02]: Regjeringen foreslår i denne saken å avvikle Posten Norges enerett på formidling av postsendinger. Den prinsippavgjørelsen Stortinget i dag vil fatte, blir historisk, fordi Postens enerett har vært en bærebjelke i den nasjonale infrastrukturen. Det at vi har hatt et godt utbygd postnett i hele landet, med post levert til samme pris, har gjort det mulig å ha bosetting og næringsvirksomhet i hele landet. Nettopp det at det har vært én distributør med enerett for hele landet, har gjort det mulig. Overskuddet fra de deler av landet med godt inntektsgrunnlag har vært med på å finansiere distribusjonen i grisgrendte strøk.

Takket være Posten har hver ei øy og hver ei lita fjellbygd i Norge et velfungerende postilbud med tilnærmet samme kvalitet og samme pris som i befolkningsrike områder av landet. Det er denne meget velfungerende organiseringen av postdistribusjonen som stortingsflertallet truer med sitt forslag. Når eneretten blir opphevet, oppstår muligheten for oppsplitting av posten, og enhetsportoen blir satt under press.

Derfor går SV imot forslaget. Vi mener at den beste garantisten for å sikre gode posttjenester over hele landet i framtiden til lik pris vil være at vi har en sterk postorganisasjon i Norge med enerett til enkeltsendinger.

Så hva blir konsekvensene? Regjeringen gir ikke i denne proposisjonen svar på hvordan en full liberalisering av postdistribusjonen skal gjennomføres, men ber allikevel stortingsflertallet vedta prinsippvedtaket. Så skal Regjeringen i etterkant utrede om og hvordan dette skal gjennomføres. Det er en framgangsmåte vi kjenner igjen fra tidligere saker, bl.a. saken om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets virksomhet.

Usikkerheten framgår tydelig av svarene på de spørsmålene som er stilt. Det er f.eks. ikke tatt stilling til hva som skal omfattes av enhetsportoen i framtiden. Regjeringen kan ikke svare på hva det vil koste å opprettholde enhetsportoen i framtiden. Det er derimot klart at i første omgang skal enhetsportoen bare gjelde for Posten Norge AS og ikke for konkurrentene. Det framgår at Posten Norge vil bli pålagt å tilby andre aktører sitt eget distribusjonsnett, og at Posten Norge vil miste retten til å gi ut og bruke frimerker. Dette er det historisk sus over – privatisering av frimerkene.

Komiteflertallet viser til positive erfaringer fra andre land som har avviklet monopolet på postmarkedet. Hvilke land er det i Europa, med samme geografi og bosettingsmønster som Norge, som har gjort dette med suksess ? Er det Sverige, som i full skala åpnet for konkurranse om posttjenestene i 1994? Ifølge den svenske Post- og telestyrelsen er det i Sverige blitt større prisforskjeller enn i Norge, prisutviklingen for kundene på brevpost har i hovedsak vært den samme som i Norge, og det svenske postverkets økonomi er langt dårligere enn i Norge. Da spør jeg: Hva er gevinsten?

Når det gjelder høringssvarene, er det nettopp bekymringen for økte prisforskjeller og konsekvensene for distriktene som framkommer i svarene fra nettopp fylker med spredt bosetting, f.eks. de nordnorske fylkene og kommunene i Fjellregionsamarbeidet på Østlandet. De framhever akkurat disse bekymringene.

Også de ansattes organisasjon, PostCom, advarer mot den utvikling som drives fram i sentrale og befolkningstette områder i Europa, at det ikke er gjennomførbart i Norge med vår geografi og spredte bosetting. PostCom frykter også for konsekvensene for næringslivet og bosettingen i Distrikts-Norge.

Regjeringen foreslår å avvikle eneretten to år før EU skal vurdere å gjøre det samme. Det betyr at Deutsche Post og andre utenlandske aktører kan etablere seg fritt i Norge og konkurrere med Posten samtidig som de har et beskyttet hjemmemarked i sitt eget land.

Jeg vil også vise til OECD-rapporten «Promoting Competition in Postal Service» som karakteriserer utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere som naturlige monopol.

Den høyst sannsynlige konsekvensen av dette vedtaket er at det vil bli betydelig dyrere for staten å opprettholde enhetsportoen, fordi nye aktører bare vil gå inn i de markedene som er lønnsomme, dvs. drive fløteskumming i de mest lønnsomme delene av landet. Det vil igjen svekke Posten Norges økonomi. Alternativet er å oppheve eneretten, slik Posten Norge ber om, for å kunne konkurrere på like vilkår. Da vil vi få prisforskjeller i landet. Så det blir feil uansett, og det vil svekke et velfungerende system.

Privatisering og deregulering av infrastrukturen har vært denne regjeringens prioriterte politikk. Den er i høyeste grad ideologisk motivert. Vi ser mønstret gjenta seg, konsekvensene utredes ikke på forhånd; det skal gjøres i etterkant.

Vi er ikke overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet gjør dette, men Kristelig Folkepartis velgere må spørre seg om hvilket parti de er medlemmer av, som til de grader går inn for liberalisering av en infrastruktur som er så viktig for Distrikts-Norge.

Dette har ingenting med modernisering å gjøre. Norge burde være det landet i Europa som hadde sterkest grunn til å holde igjen, nettopp på grunn av vårt bosettingsmønster, med spredt bosetting, og nettopp fordi den postorganiseringen vi har hatt i dette landet, utviklet over 360 år, har vært så vellykket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Petter Løvik (H) [14:46:06]: Eg synest det er litt spennande å høyre SV no prise den utviklinga vi har hatt i Posten. Eg synest òg å kjenne igjen ein del av frykta frå tidlegare debattar i dette huset frå før representanten Hansen og eg kom hit, nemleg SV si frykt for at utvikling og omstilling ville gå ut over distrikta.

Er representanten Hansen klar over den fantastisk positive utviklinga i Posten som har gitt Utkant-Noreg eit betre tilbod enn vi nokon gong har hatt, og der vi i staden for å ha eit utgiftssluk no har ei postteneste som går i balanse og vel så det?

Eg har òg lyst til å spørje representanten Hansen: Viss dette er så ille for Posten, kvifor vil då Posten sjølv, trur representanten, ha denne omstillinga? Dei grunnleggjande forskjellane er trua vår på konkurranse eller ikkje – konkurranse er noko som fleirtalet og Posten ønskjer fordi det driv Posten framover, mens representanten Hansen ser på dette som ein fare som vi må unngå lengst mogleg. Eg vil gjerne ha ein liten kommentar til det.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:47:32]: For det første: Når det gjelder den utviklingen og omorganiseringen som har vært i Posten, har ikke SV vært imot den. Vi har vært et av de partiene som har vært pådriver bl.a. for opprettelse av lokale servicekontor, som vi ser at Posten kunne ha vært en del av. Vi har altså ikke vært imot den utviklingen, tvert imot, men dette har vært en utvikling som følge av en teknologisk utvikling. Det som vi nå snakker om, er jo å bryte opp en organisasjon som har vært fundamentet for at man kan ha likt tilbud over hele landet, og at man kan ha det til lik pris. Når Posten har bedt om å få gjøre dette, har de jo samtidig sagt at de ikke vil ha enhetsportoen, så det er på de premissene Posten Norge har gått inn for dette. Nettopp det at vi skal opprettholde enhetsportoen, er jo et viktig motiv for å gå imot det å splitte opp en velfungerende organisasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Jan Sahl (KrF) [14:48:48]: Det er jo interessant å høre at SV er positiv til den utviklingen som har skjedd i Posten, men det står jo i ganske grell kontrast til det innlegget som nettopp ble holdt av representanten Geir-Ketil Hansen.

Det går bra for Posten Norge om dagen. Selskapet kan vise til gode resultater. Framgangen forklarer Posten selv med økt lønnsomhet gjennom effektivisering og forret-ningsorientering kombinert med service- og kvalitetsforbedringer. Vi registrerer i alle fall at kundene i stadig økende grad er fornøyd med servicen som Posten yter. 99,6 pst. av alle husstander i Norge får posten sin levert seks dager i uken.

Regjeringen foreslår å avvikle den siste resten av eneretten til Posten Norge AS fra 1. januar 2007. Kristelig Folkeparti støtter forslaget. Det gjør vi for det første fordi Posten selv ønsker det, og fordi Stortinget skal sikre et godt posttilbud over hele landet, uavhengig av om noen har enerett eller ikke.

Store deler av postmarkedet er allerede liberalisert. Da komiteen var på besøk hos Posten for noen uker siden, fikk vi opplyst at andelen av Postens inntekter som kommer fra enerettsområdet, i 2001 utgjorde 33 pst., mens den i 2005 utgjorde bare 14 pst. Vi tror ikke at avviklingen av Postens resterende eneretter skaper store vanskeligheter for Posten Norge. En større utfordring for Posten utgjør utviklingen som vi er inne i, med synkende volum: I stadig økende grad benytter vi oss av elektroniske postløsninger som erstatning for tradisjonell brevpost. Kjærlighetsbrevenes tid er forbi – nå er det e-mail og SMS som gjelder.

Fra 1. juli 2003 omfatter Posten Norge AS sin enerett kun lukket adressert brevpost med en vekt på 100 gram. Fra 1. januar 2006 reduseres enerettsområdet ytterligere til sendinger med en vekt på inntil 50 gram. Disse lovendringene var nødvendige som følge av EU-direktiv.

EU har varslet ytterligere liberalisering av postmarkedet fra 2009. Posten Norge AS ønsker imidlertid selv at hele det norske postmarkedet skal åpnes for konkurranse før det.

Det er en klar og entydig intensjon fra Kristelig Folkepartis side å opprettholde dagens høye nivå på tjenestetilbudet i distriktene. Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de særnorske forholdene, som f. eks. det spredte bosettingsmønsteret, skal vi ha et godt posttilbud over hele landet også etter at avviklingen av eneretten er på plass.

Det meste går som sagt svært godt for Posten Norge AS for tiden. Men jeg vil påpeke at framføringstiden til de tre nordligste fylkene, og da særlig til Finnmark fylke, både innad og for post som kommer sørfra, er for lang. Kristelig Folkeparti vil benytte denne anledningen til å utfordre Posten på dette. Også befolkningen i Finnmark har krav på tilnærmet like gode tjenester som man har i resten av landet, særlig gjelder dette internpost i fylket. Det er ikke akseptabelt at internpost er på rundreise i flere dager i fylket før den kommer fram til mottakeren.

En samlet komite ønsker fortsatt postomdeling seks dager i uken og enhetsporto på enkeltsendinger. Enhetsporto vil stort sett gjelde brev som i dag blir lagt i gule og røde innsamlingspostkasser. I tillegg blir det vurdert å innføre ordninger med maksimalpris på enkelte tjenester. Slike ordninger vil kunne være med på å hindre at prisene blir urimelig høye for forbrukerne, f.eks. i Distrikts-Norge.

Omfanget av statlige kjøp av samfunnspålagte landsdekkende tjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, skal ikke endres. Det drøftes blant eksperter om det statlige kjøpet vil øke ved ytterligere liberalisering. Hovedpoenget for oss i Kristelig Folkeparti er uansett at vi skal fortsette med statlige kjøp av ulønnsomme tjenester, fordi vi er opptatt av å sikre hele landet et godt og likeverdig posttilbud.

Presidenten: Presidenten vil peke på at det ikke fremgår av innstillingen at kjærlighetsbrevenes tid er forbi. Det er i tilfelle bare kjærlighetsbrev med enerett.

Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [14:54:08]: Hvorfor ønsker ikke Kristelig Folkeparti å følge EUs tempoplan med en evaluering før de siste eneretter fjernes? Kristelig Folkeparti ønsker å være et distriktsvennlig parti. Mener ikke Kristelig Folkeparti at det kunne ha vært et poeng at en evaluering av gjennomført liberalisering ville kunne gi nyttige svar på hva som har skjedd, og om tilbudet er slik det skal være?

Vil ikke Kristelig Folkeparti ha en løsning på distriktsutfordringene før avviklingen av eneretten blir gjennomført? Springer ikke Kristelig Folkeparti litt for fort nå for å gjennomføre Høyres og Fremskrittspartiets politikk?

Jan Sahl (KrF) [14:54:54]: Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har stått sammen om den liberaliseringen av Posten som har foregått inntil i dag. Det vi ser av resultatene som er oppnådd, er en suksesshistorie for Posten Norge AS, ikke bare for Posten som selskap, men også for kundene, som nå har fått tilgang til post og en åpningstid som er langt bedre enn tidligere. Posten har oppnådd det framsendingsmålet som Stortinget har lagt. Kristelig Folkeparti ser ingen grunn til at vi ikke skal være med på å fortsette den gode utviklingstrenden som vi nå er inne i, slik at Posten kan forberede seg på den store omleggingen som kommer i EU, sannsynligvis i 2009.

Når det gjelder framføringen i de ytterste distrikter, berørte jeg det i innlegget mitt og utfordret Posten på akkurat den problematikken. Posten har jo også gitt til kjenne for oss i svar på spørsmål at de jobber nettopp med den problematikken for å forbedre framsendingen særlig til de tre nordligste fylkene.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:56:27]: Representanten Jan Sahl understreket at det går så veldig bra med Posten Norge AS nå, og at man nesten skulle tro at det var fordi Posten hadde bedt om det, at Kristelig Folkeparti gikk inn for det.

Det er jo et par momenter her som framstår som et faktum. Den omorganiseringen som har vært i Posten, er initiert av den teknologiske utviklingen som har vært på dette området, mens det forslaget som her kommer på bordet, er ideologisk motivert. Monopolenes tid er over. Vi skal ha full konkurranse. Liberalisering er en ideologisk motivert reform. Det er det man kan utfordre Kristelig Folkeparti på. Hvorfor legger man seg på en slik politisk kurs? Distriktsfylker og distriktskommuner advarer jo så sterkt mot det, for det kan svekke tilbudet til distriktene, ikke minst når det gjelder prisforskjeller.

Mitt spørsmål er for så vidt det samme som jeg stilte til representanten Hoddevik. Kan Jan Sahl fortelle oss i hvilke land i verden man har sett dette gjort med suksess? Hvor har den liberaliseringen som er foreslått her, blitt gjort med suksess?

Jan Sahl (KrF) [14:57:51]: Først til ideologien: Det ligger ikke noe mer ideologi i dette enn det ligger i det vi har vært med på i den tidligere utviklingen når det gjelder Posten. Det har vært en gradvis klar retning mot full liberalisering. Vi har alle vært oppmerksomme på at EU er i gang med dette. Vi vet at det sannsynligvis vil komme i 2009. Det ligger ikke spesielt mer ideologi i dette enn det ligger i den utviklingen vi har hatt hele veien. Det er det ene. Det andre er at jeg trodde at det hadde gått opp for SV at den teknologiske utviklingen ikke har stoppet i dag. Den teknologiske utviklingen fortsetter.

Når det gjelder det som legges i postkassene, stuper det på dette viset for Posten. Da er det spørsmål om de skal ha en mulighet til å konkurrere på stadig flere områder, slik at de skaffer seg en kapital så vi nettopp kan få Posten ut til de ytterste strøk av landet.

Så var det snakk om eksempler utenfra. Det beste eksemplet er det vi har hos oss selv, der vi nå har et oppgående Posten Norge AS.

Jorunn Ringstad (Sp) [14:59:15]: I førre stortingsperiode samarbeidde Senterpartiet tett med Kristeleg Folkeparti i samferdslesaker. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti stod saman om å kjempe for at vi skulle ha posttenester som skulle vere likeverdige i kvalitet og pris i heile landet.

Etter mitt syn har Kristeleg Folkeparti gjort ein ganske kraftig snu i si haldning når det gjeld posttenester. No snakkar ein om gode tenester til konkurransedyktige prisar, og tiltak for å hindre desse ulikskapane som kan dukke opp, skal ein fyrst setje inn når det blir urimelege prisforskjellar. Eg vil gjerne at representanten Sahl skal definere kva som er urimelege prisforskjellar. Ser ikkje representanten Sahl at det han står for no, er ganske forskjellig frå det han og hans parti stod for i førre periode?

Presidenten: Det dreier seg om et parti som ikke er ukjent med omvendelser.

Jan Sahl (KrF) [15:00:29]: Vi er glad i både kjærlighetsbrev og omvendelse, så i så måte traff presidenten rimelig greit med det.

Jeg vil si til representanten Jorunn Ringstad fra Senterpartiet at Kristelig Folkeparti ikke har avveket fra noen linje. Vi har vært med på den liberaliseringsprosessen som gradvis har foregått i Posten fra sentrumsregjeringens tid og framover til i dag. Men Senterpartiet har strittet imot hele veien og var i sentrumsregjeringens tid motvillig med på det som skjedde i den perioden. Vi skal fortsatt ha like priser og lik kvalitet i hele landet. Vi skal ha en enhetsporto som fortsatt skal gjelde for det som skal puttes i postkassene og leveres utover i landet. Det er jo ikke ukjent for representanten Jorunn Ringstad at vi også i dag har ulike priser på alt som ligger utenfor enhetsområdet, og der Posten allerede i dag er ute og konkurrerer på markedet. Så denne skremselspropagandaen om at det skal bli enorme, store forskjeller med dette og en helt ny verden for Posten, har ikke Kristelig Folkeparti noe tro på.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er omme. Vi avbryter forhandlingene, og nytt møte settes kl. 18.

Behandlingen av sak nr. 4 fortsatte på kveldsmøtet.