Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.

Statsråd Torild Skogsholm [18:01:53]: Posttjenester er viktig for oss alle og representerer en bærebjelke i samfunnet som bidrar til næringsutvikling, handel og økonomisk vekst. På denne bakgrunn er det tverrpolitisk enighet om det overordnede målet for postpolitikken: et landsdekkende tilbud av posttjenester til rimelige priser og god kvalitet. Dette finner jeg grunn til å understreke, for det er dette som er det bærende i forhold til det vi holder på med innenfor postpolitikken.

Det Stortinget skal ta stilling til i dag, er forslag om avvikling av resterende eneretter for Posten Norge AS og om hvorvidt det å utnytte konkurransen i markedet er den beste måten å ivareta nettopp dette målet på.

Postmarkedet har de siste ti år vært utsatt for store endringer, med globalisering, rask teknologisk utvikling og bransjeskiller som viskes ut. Brevpostmengdene går ned. Postens enerett har blitt gradvis avviklet og omfatter i dag kun normal brevpost under 100 gram. Fra og med 1. januar senkes vektgrensen til 50 gram.

Endringene har ført til store utfordringer for Posten som selskap. Konkurransen fra f.eks. e-post og nettbank blir stadig større.

Jeg er derfor glad for i dag å kunne si at Posten har klart å svare på utfordringene. Posten har tilpasset seg konkurransesituasjonen. Post- og teletilsynet sier om utviklingen i det norske postmarkedet for 2003:

• Tilgjengelighet til posttjenester er økt ved innføring av Post i Butikk og ved lengre åpningstider.

• Kvaliteten på framsending av prioritert brevpost er mye bedre enn før.

• Utleveringsfrekvensene er blant de beste i verden.

• Og ikke minst: Kundene er mer tilfredse med Posten, og særlig med Post i Butikk.

Post- og teletilsynet mener at vi nå har et nasjonalt postselskap i verdensklasse. Dagens situasjon står i skarp kontrast til hva som var situasjonen i 2000, da Posten fikk tvangsmulkt for dårlige framsendingstider på prioritert brevpost.

Resultatforbedringene har ikke kommet gratis. De er et resultat av betydelige omstillinger i Posten. Jeg er derfor i dag glad for å kunne rette en stor honnør til Postens ansatte. De har med stort pågangsmot tatt sats for hva som har blitt kalt et kvantesprang for å bli en av verdens ledende postbedrifter.

I mitt møte med Posten og Postens ansatte merker jeg at selskapet nå er klar for å møte ytterligere konkurranse. Posten består av høyt kvalifiserte, erfarne og motiverte medarbeidere, som vil hevde seg meget godt i den kommende konkurransen.

Denne omstillingen har kommet i lys av ledelsens og de ansattes forvissning om at det blir økende konkurranse i denne sektoren framover. Proposisjonen gir en forutsigbarhet for tempoet og rammevilkårene i denne utviklingen.

Postoperatørene og de ansatte skjønner hvilke endringer postmarkedet går igjennom, og da må vi som legger rammevilkårene, også se realitetene i øynene. Hvis vi vil ivareta målsettingen om et godt og rimelig tjenestetilbud, må vi tilpasse politikken til samfunnsutviklingen for øvrig.

Jeg registrerer at i innstillingen går Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet imot dette. Det virker kanskje som om Senterpartiet ofte har vært imot omstillinger i Posten, og kanskje som om Arbeiderpartiet har en tradisjon på å ville ha monopol på å avvikle monopoler.

Det er i innstillingen fra samferdselskomiteen fra enkelte partier uttrykt skepsis til at tjenestetilbudet i distriktene vil kunne opprettholdes med økt konkurranse. Jeg har lyst til å snu på dette spørsmålet. Enkelte distrikter vil være tjent med at også andre slipper til. Hvorfor hindre at disse lovlig kan løse oppgavene billigere og/eller bedre? Det finnes eksempler på steder hvor man på grunn av dagens lovgivning blir lovbrytere for å løse utfordringene effektivt. For meg er det viktig å understreke at vi ikke gjør endringer i de strenge krav som gjelder tjenestetilbud, kvalitet og utleveringshyppighet. Vi skal fortsatt ha noen av de beste posttjenestene i verden. Ordningen med statlig kjøp opprettholdes. Enhetsporto vil bli videreført for enkeltsendinger.

Jeg minner også om at forslaget åpner for at lokale postoperatører kan starte opp postvirksomhet i distriktene, gjerne i kombinasjon med annen virksomhet. Jeg vil få lov til å sitere Kjell Opseth fra Arbeiderpartiet. Da han satt i statsrådstolen, uttalte han at nedlegging av postkontor er god distriktspolitikk. Da kom det sterk kritikk, men kritikken har stilnet. Jeg vil avslutningsvis følge opp Opseths uttalelse og si at økt konkurranse i postmarkedet er god distriktspolitikk og god postpolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [18:08:16]: I innstillingen sier regjeringspartiene bl.a. at et godt posttilbud skal opprettholdes i alle deler av landet, også i distriktene, men i samme åndedrett sier de at de landsdekkende posttjenester bør videreføres på dagens nivå. Er vi helt sikre på hva Regjeringen egentlig mener? Skal tilbudet opprettholdes, eller er det slik å forstå at det bør opprettholdes?

Og i denne sammenheng: Kan vi stole på Regjeringen i denne saken? Kan statsråden garantere at posttilbudet blir opprettholdt? Har statsråden noen tanker om dette med kostnader, f.eks. når liberaliseringen er fullført?

Statsråd Torild Skogsholm [18:09:08]: Målene skal være de samme. Det er ikke målene som vi nå diskuterer.

Som jeg sa i min innledning i stad, er det stor enighet om målene, og dem vil jeg legge stor vekt på skal være der fortsatt. Det er viktig at vi har et godt posttilbud rundt om i hele landet.

Når det gjelder kostnader, regner jeg med at det kanskje var vist til kostnader for staten. Vi ser nå at etter hvert som vi har liberalisert Posten generelt, har kostnadene for staten gått ned. Vi ser også at vi får bedre og bedre tilbud, slik også Post- og teletilsynet har vurdert det.

Jeg tror det er viktig at vi holder fast ved de målene vi har, for det tror jeg landet er tjent med, og at vi nå åpner for å finne fleksible og gode løsninger som jeg mener en liberalisering representerer. Så syns jeg det er viktig at vi som politikere sier, og står ved, at vi er villige til å bevilge penger der det er behov for å kjøpe tjenester fra det offentliges side.

Geir-Ketil Hansen (SV) [ 18:10:37]: Som jeg har sagt i tidligere innlegg i dag, virker det ikke som om dette forslaget primært er begrunnet i at det skal bli bedre tjenester, og at den teknologiske utviklingen krever at man bør legge om politikken på dette området, men at det er mer ideologisk motivert. Det kan jo virke slik på de svarene vi har fått på spørsmål, at man heller ikke er helt sikker på om det vil bli konkurranse. I ett av spørsmålene har vi spurt om hvordan det vil slå ut økonomisk for staten hvis man skal opprettholde enhetsportoen og samtidig ha konkurranse, og det framgår av svaret:

«Det antas imidlertid ikke at andre aktører i betydelig omfang vil finne det kommersielt interessant å konkurrere med Posten på markedet for enkeltsendinger.»

På et annet spørsmål svarer departementet at heller ikke i Sverige har andre aktører kommet inn på markedet og konkurrert med den svenske posten på enkeltsendinger, altså på det området som nå skal liberaliseres.

Man går altså inn for å liberalisere, men man har erfart at dette ikke vil komme til å skje. Så spørsmålet til statsråden er: Hvordan tenker departementet seg at denne konkurransen skal bli effektiv på det markedet man foreslår?

Statsråd Torild Skogsholm [18:12:04]: Jeg tror det er veldig viktig at vi her skiller mellom det å ha et stort marked og det å ha et mål om mange aktører. Jeg har ikke et mål om mange aktører, men om at folk, hvor de enn bor i landet, skal få et godt posttilbud. La meg ta et eksempel: Hvis man på Værøy har behov for å sende ut et brev til en del av innbyggerne, må man bruke Posten til dette, i stedet for at man kunne ha sendt dem med f.eks. en som kjørte drosje, som kunne levert dette raskere og billigere. For kommunen – og vi har flere eksempler på det – ville det ha lønt seg å finne en lokal aktør som kunne gjort jobben, framfor at man må satse på den ene monopolbedriften.

Ja, det ligger en ideologi bak. Det er helt korrekt. Det er at jeg er opptatt av at vi skal ha et levende Distrikts-Norge med fleksible løsninger. Det er min ideologi, og den er bærende i forhold til dette spørsmålet.

Jorunn Ringstad (Sp) [18:13:23]: I pausen før kveldsmøtet opplevde eg noko som eg aldri har opplevd før, nemleg at når eg står og snakkar med ein journalist som eg har avtale med, kjem statsråden bort og påstår at det eg meiner, er tull. Det er jo eit ord som ikkje skal brukast frå Stortingets talarstol, men det var det som vart brukt. Men eg ventar at det må gå an å vere ueinige både om liberalisering og om konkurranseutsetjing og likevel kunne ha ein fornuftig dialog.

I innlegget mitt i dag nemnde eg Didrik Seip, som har vore forskar på postspørsmålet i Makt- og demokratiutgreiinga. Han har, kort oppsummert, sagt at problemet er at konkurranse er vanskeleg på postsektoren. Han har òg sagt at meir konkurranse i distrikta kan bety større kostnader og/eller dyrare posttenester. Effektiv konkurranse på alle nivå er i alle fall ikkje mogleg, seier han. Så blir det sagt i proposisjonen at konkurranse skal syte for likeverdige og gode tenester til alle. Kva er det statsråden veit som denne forskaren ikkje veit?

Statsråd Torild Skogsholm [18:14:55]: Nå skal ikke jeg gå inn på hva man snakker med journalister om, men når jeg overhører en samtale hvor jeg blir tillagt meninger jeg aldri har gitt uttrykk for, synes jeg faktisk jeg må få lov å gi uttrykk for det. Vi lever i et demokrati, og da synes jeg at jeg må få lov til å stå for det jeg ønsker å stå for, uten at andre skal legge meninger i min munn.

Jeg er fortsatt opptatt av at liberaliseringen kan være med og bidra til mer fleksible løsninger i distriktene. Når jeg har reist rundt og vi har snakket om dette, opplever jeg gang på gang å få spørsmålet: Hvorfor skal vi ha et lovgrunnlag som gjør tilværelsen rimelig vanskelig for oss? Hvorfor skal ikke vi få lov til å løse disse oppgavene slik det er mulig å få til? I Sverige, f.eks., har vi en god del eksempler på små aktører som kommer inn lokalt og løser lokale utfordringer. Og det er det viktige. Jeg spør ikke om én stor utenlandsk aktør. Jeg vil gjerne ha noen små, lokale, som kan bidra til at vi får løst de utfordringene vi har, lokalt.

Presidenten: Presidenten har lyst til å kommentere den siste replikkutvekslingen med å si at det som skjer på gangen, og har skjedd på gangen, kanskje burde løses på gangen.

Replikkordskiftet er avsluttet.

Bjørgulv Froyn (A) [18:16:37]: Historien om Posten i Norge er en historie om hvordan man skapte muligheter for Bygde-Norge. Den gamle Posten var samlingsstedet for mange bygder. Jeg registrerer at statsråden nå endevender på den ideologien og vil ha en ideologi som setter nettopp dette systemet i fare og skaper et helt annet grunnlag, og for meg kanskje et litt mer dramatisk grunnlag, for Bygde-Norges framtid. Jeg måtte si det som innledningskommentar til det som ble sagt.

For protokollens skyld vil jeg gjerne si at Arbeiderpartiet ikke fremmer egne forslag til denne innstillingen. Vi stemmer mot de forslagene som er fremmet.

Til det som da foreligger, og det som er blitt sagt så langt i debatten, vil jeg si: Skremmer EUs tempoplan noen? Den skremmer ikke oss. Vi synes det ligger rimelig mye fornuft i at vi her iler med varsomhet fram og ikke fatter noen beslutning før man har samlet opp de erfaringer som ligger i de initiativ som allerede er tatt. Det ligger mye fornuft i å fare varsomt fram.

Så sies det: Men Posten vil så gjerne være i forkant av EUs vedtak. Ja, men det må da Posten gjerne være. Det finnes mange i dette landet som vil være lenger framme enn det vi er, i forhold til EU. De vil gjerne være litt foran. Men så vidt jeg har registrert, er det fortsatt slik at Norge ikke er medlem i EU, så vi skal vel være litt varsomme og ikke forsøke å gjøre Norge til EUs fyrtårn. Her opplever jeg at det tydelige nei-partiet, Kristelig Folkeparti, som med stor tyngde gir uttrykk for at de vil vise kraft ved å reservere seg mot direktiv som kommer fra EU, her iler fram med stor hastighet, med høyt hevet fane og lys i hånden og sier: Jo, i dette tilfellet vil vi gjerne være fyrtårnet. Visst skaper det undring. Da blir det også underlig når det er Postens vilje som er bakgrunnen for at man gjerne vil ile så raskt fram.

Er vi uenige i omstillingen? Nei, nei, nei! Men vi er i stand til å se at to år ikke er avstanden mellom himmel og helvete. For det er det vi snakker om. Er de ansatte mot omstilling? Nei, nei, nei! De bruker i den trykksaken som er delt ut til stortingsrepresentantene, uttrykket «ville være med og styre» som argument for det de har vært med på. Men de sier også at for å kunne være med og styre på en fornuftig måte bør ikke vi være i forkant av beslutninger. Vi bør være varsomme med å gjøre Norge til et sted hvor man kan eksperimentere med et liberalisert postvesen. Er det galt? Nei, jeg tror det ligger mye fornuft i det. Det ligger altså mye fornuft i å ile varsomt fram.

Det er mange som vil forsøke å gjøre dette til et ideologisk tema. Det tror jeg det også ligger mye klokt i å gjøre. Men da må man se hva man er i ferd med å foreta seg, fordi liberaliseringen innenfor postmarkedet bidrar til å skape et nytt system i en del av det som er velferdsstaten Norge. Og da snakker jeg ikke om det som er det rent økonomiske, men jeg snakker om måten å organisere oss på. Vi tar et ideologisk standpunkt i den mening at vi svekker grunnlaget for «By og land, hand i hand». Det trodde jeg, selv om «By og land, hand i hand» historisk sett var en sosialdemokratisk parole, på en måte var blitt folkets parole. Vi syntes det var fint at vi kunne befolke dette landet. Men det er jo det vi er i ferd med å foreta oss, som et grep, at vi overgir dette til et marked med så stor grad av usikkerhet at i denne debatten så langt er man ikke i stand til å finne et eksempel i verden som forteller at dette er fornuftig. Forsøkene på å finne dette landet endte med at representanten Sahl viste til at omstillingen i Posten så langt var godt nok eksempel på at denne liberaliseringen var en god vei å gå. Altså: Norge ble seg selv nok. Det er hyggelig å høre, men det er jo merkelig når man har formulert det slik som man har gjort i innstillingen.

Vi skal være varsomme med å ile for fort, men vi skal samtidig være tydelige nok til at vi er villige til å være med på det som skjer i Europa.

Petter Løvik (H) [18:22:10]: (leiar i komiteen): Eg kan ikkje dy meg for å kome med ein liten kommentar til representanten Froyn. I motsetning til Froyn voks eg opp på landsbygda, og eg voks opp med post i butikk. Vi dreiv butikk i min familie. Vi hadde postkontor. Det var ein viktig del av næringsgrunnlaget og viktig for bygda. Men eg trur eg skal vere så ærleg å seie at no, etter at postkontoret er nedlagt, er tenestene overfor innbyggjarane endå betre enn tidlegare, trass i dette.

Så til nokre andre spørsmål. Det er eit ord som seier at den som vil forandre, får trøbbel, men den som ikkje vil forandre, har tapt. Eg trur vi no ser at dei omstillingane som har vore, og som har vore veldig tunge i Posten opp gjennom åra, har gitt resultat. Omstillingane har vore ein suksess først og fremst for forbrukarane, med fleire utsalsstader, med lengre opningstid, med 99,96 pst. som er seksdagars levering, 88 pst. – det talet har aldri før vore så høgt – får A-posten over natta. Resultata økonomisk i Posten er gode, og statlege kjøp har gått ned. Alternativet var ikkje å fortsetje som tidlegare. Alternativet var at vi i dag hadde sete igjen med eit forelda pengesluk som vi sannsynlegvis ikkje hadde hatt råd til å halde på, og vi hadde stått med eit postsystem som vi ikkje hadde vore tente med. All ære til posten, til alle medarbeidarane som har vore med og gjort sitt til at vi i dag har eit svært oppegåande postsystem i Noreg. Dersom vi her også skal bruke eit velkjent uttrykk, er det frå pessimisme, som prega Posten og postutviklinga for ti–tolv år sidan, til den optimisme og framtidstru vi ser i dag.

Så nokre andre moment. Det har vore hevda at vi går i front – og det var nemnt uttrykk som fyrtårn – for EU. Lat meg seie ein ting: Vi skal jo ikkje på liv og død tilpasse oss EU. Men sjølv om EU kanskje kjem inn så seint som i 2009, vil eg minne om at mange av medlemslanda går betydeleg raskare enn både EU sine planar og våre planar. Eg kan nemne Sverige, Finland, Estland, Storbritannia, Tyskland og Nederland. Alle desse landa er eigentleg i gang eller skal i gang ganske raskt med ei slik omstilling.

Så spør Froyn igjen etter gode eksempel på at dette har vore vellykka. Eg skal ikkje trøtte Froyn med så veldig mykje, men lat oss ta eit land som både Froyn og eg kjenner litt til etter eit kortvarig besøk der. Vi kom ikkje så veldig mykje inn på dette, men vi var litt innom det, nemleg i New Zealand. Kva skjedde i New Zealand? New Zealand liberaliserte Posten ganske fullt og heilt for ein del år sidan. Det som skjedde umiddelbart etterpå, var at 17 eller 18 aktørar kom inn berre i løpet av dei første åtte månadene – veldig mange små, lokale aktørar, men også ein del større aktørar. Dette har gitt betre leveringstenester og betre framføringstider, eit betre tilbod. Det er vel ikkje tvil om at dette systemet også har gitt lågare prisar for forbrukarane på New Zealand. Det er vanskeleg å samanlikne heilt nøyaktig, men eg trur dette er eit eksempel i forhold til folketal og geografi som ligg nærast oss.

Det denne diskusjonen vi har i dag, til sjuande og sist kokar ned til, er eit spørsmål om konkurranse er noko vi skal prøve å unngå, noko vi skal prøve å sky som pesten til vi er nøydde til å gjere noko anna fordi ein eller annan ytre fiende tvingar oss til det. Slik føler eg haldninga er hos mindretalet her i dag, hos sosialistane. Eg trur det er ei veldig usunn haldning. Eg trur konkurranse verkar skjerpande. Det har vi sett frå andre sektorar. Vi har sett det på telesektoren. Vi har sett det på kringkastingssektoren, og vi har f.eks. sett det på flysektoren dei siste åra etter at vi fekk regjeringsskifte, altså i norsk luftfart, der vi har fått auka konkurranse, lågare prisar og eit betre tilbod. Det er det vi trur på. Når Posten sjølv vil ha dette, og når vi trur og har fleirtal for at auka konkurranse så snart som mogleg vil skjerpe Posten og gi oss betre tenester, ser ikkje eg ein einaste grunn til at vi skal vente på eit eller anna EU-direktiv som tvingar oss til dette. Vi vil halde fram med denne offensive haldninga som norske politikarar har hatt dei siste fire åra, og som Posten og faktisk ein del politikarar også før oss har hatt til utviklinga. Vi vil gi Posten ein sjanse til å utvikle seg, til glede for innbyggjarane – vi kundar i Noreg.

Odd Holten (KrF) [18:27:30]: Noen ord helt kort på slutten av denne debatten.

Med dagens vedtak om å avvikle Postens enerett fra 1. januar 2007 er det de siste restene av monopolet på postmarkedet som nå forsvinner. Store deler av det norske postmarkedet er allerede liberalisert. Det er dessuten Postens egen vilje at Stortinget fullfører den prosessen som vi nå er inne i, før EU pålegger alle land i EØS-området å åpne alle sine markeder.

Kristelig Folkeparti er veldig klar på at det høye nivået på tjenester i distriktene ikke skal forsvinne med oppheving av eneretten. Det betyr at det ikke skal bli dyrere å sende brev mellom Hønefoss og Hammerfest enn mellom Grünerløkka og Grorud. Vi ønsker å videreføre enhetsporto på enkeltsendinger. Staten skal dessuten fortsatt betale og på den måten garantere for tjenestene i de deler av landet der det ikke lønner seg å drive. I tilegg skal vi fortsatt ha postomdeling seks dager i uka. Det skal også vurderes å innføre ordninger med maksimalpris på enkelte tjenester for å hindre at noen må betale urimelig mye, f.eks. hvis man bor i avsidesliggende strøk.

Verdien av et brev vil aldri være det samme som prisen som står øverst i høyre hjørne. Gode tjenester for alle betyr noe for små bedrifter, som trenger all den hjelp de kan få for å bevare arbeidsplassene de har skapt. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for å opprettholde bosettingen i distriktene. Det er det ingen tvil om.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å avvikle Posten Norges siste rest av enerett på postmarkedet, og Kristelig Folkeparti støtter videreføring av ordninger som sikrer fortsatt godt posttilbud over hele Norge.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:30:17]: Saken vi nå behandler, betyr på mange måter et nytt veiskille for noe folk gjennom mange generasjoner nærmest har betraktet som en naturlov. «Posten skal fram» har vært noe vi alle har sett på som noe helt naturlig, uansett om vi bor i byens sentrumsgater eller på den ytterste øy i Distrikts-Norge. Dette er blitt utført av ansatte med stor presisjon. Jeg er bekymret for at startskuddet nå går for at distriktene igjen må se at et viktig samfunnsgode forringes og må vike for markedskreftene. Vi har erfaring for hvem som blir skadelidende når det bare er hoder som telles og ikke kilometer. Det er ikke slik at all liberalisering og konkurranseutsetting har vært bra.

Jeg kan ikke forstå at Norge i denne saken må gå raskere fram enn EU. Det er jo ikke engang sikkert at EU vil gå så langt som vi nå går, etter det jeg forstår. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger her for dagen en iver etter liberalisering som går lenger enn EUs, utrolig nok. Jeg ser av innstillingen at de samme partiene har noen vage formuleringer, f.eks. «å sikre Postens brukere mot urimelige prisforskjeller», og at det skal vurderes ulike maksimalpriser. Jeg har liten tro på at dette blir godt ivaretatt, jeg tror at det heller blir markedet som styrer på stadig flere måter. Dette betyr i så fall at det nok en gang er de som bor og driver næringsliv i distriktene, som må betale.

Jeg ser at flertallet i innstillingen sier at dagens gode kvalitet på posttjenestene skal opprettholdes over hele landet. Jeg er redd for at dette ikke vil gjelde alle steder i hele landet. Postens enerett har hatt stor betydning for å sikre geografisk utjevning av priser og for å sikre gode landsdekkende tjenester. Jeg er enig med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i at konsekvensen av en avvikling av eneretten for Posten Norge vil kunne bli dårligere tilbud i distriktene både når det gjelder kvalitet og pris. Jeg vil berømme disse partiene for at de også denne gangen har tatt hensyn til hele landet og vil holde igjen på liberaliseringen.

Til slutt: Det er blitt hevdet flere ganger i dag fra flertallets side at dette er noe Posten vil. Men det er vel slik at det begrenses til Postens ledelse, og at de øvrige ansatte i Posten er langt mer skeptiske til det som vil skje.

Geir-Ketil Hansen (SV) [18:33:31]: Jeg har bare en liten avslutningskommentar til slutt. Det var statsrådens begrunnelse for å fremme dette forslaget som fikk meg til å ta ordet. Hun sa at man vil ha fleksible løsninger i distriktene. Det at det skulle bli enklere for naboene på Værøy og Røst å sende brev seg imellom var hovedmotivet, eller et viktig motiv, i denne saken.

Men det er jo ikke det saken gjelder, og det er jo ikke det som annonseres i hele meldingen. For her annonseres det jo at det skal bli enklere for utenlandske aktører å få tilgang til det norske markedet. Her annonseres det også at man kan tenke seg å åpne for å legge ut på anbud den delen av postdistribusjonen som ligger under offentlig kjøp, altså det vi har diskutert i dag, nemlig at enkeltsendinger av post skal legges ut på anbud.

Det annonseres også at man skal legge til rette for å åpne Postens distribusjonsnett for andre aktører, altså en full liberalisering. Det er det vi er imot, det er det vi er kritiske til, for det tror vi kan true det som har vært Postens suksess i Norge gjennom alle år, nemlig at man kan få en kvalitativt like god posttjeneste på den ytterste nøgne ø eller i en avsidesliggende fjellbygd i Norge – til samme pris, uansett om man er i en storby eller i distriktene. Det er hele den strukturen som vi mener settes under press og trues ved at man kan legge dette ut på anbud. Man bringer andre aktører inn – man splitter opp hele det som her blir kalt et monopol. Vi er direkte uenig i det, og vi mener at vi også har støtte fra OECD, som i sin rapport, som jeg tidligere i dag har vist til, sier at utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere er et naturlig monopol. Så dette er ikke noe bare SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener. Det har vi også støtte for i OECD.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [18:35:44]: Representanten Løvik snakkar som om alle framsteg i offentleg sektor kjem av konkurranseutsetjing og liberalisering. Det er ikkje dokumentert, heller ikkje når det gjeld Posten. Eg og Arbeidarpartiet er einig i at det har skjedd mykje positivt i Posten, bl.a. med landpostbod og Post i Butikk. Men det har ingen direkte samanheng med liberaliseringa.

Så seier representanten Løvik at å vera mot liberalisering av Posten eller å vera mot liberalisering og konkurranseutsetjing i seg sjølv er å vera mot endring. Du og du. Dette er i beste fall fantasilaust. Det er mange andre måtar å endra på enn ved konkurranseutsetjing og liberalisering. Posten er det beste eksemplet på det. Mange andre samferdslebedrifter har endra seg og endra seg, og det burde ein òg setja pris på. Eg tykkjer det blir veldig einsidig frå Høgres side.

Arbeidarpartiet har to vesentlege argument for ikkje å framskunda den endelege liberaliseringa av verksemda til Posten. Det fyrste er at Noreg er ein liten, open marknad. Det er heilt ulogisk at me skal opna oss fyrst for dei store. Det er heilt ulogisk, og EU har sjølv varsla ei evaluering av det som har skjedd av liberalisering til no. Eg trur det er mange i EU som òg er usikre. Det er mange grisgrendte strøk i EU-land som me kan vera på talefot med, og som kanskje kan gjera at konklusjonen kan verta ein annan. Spørsmåla er punkt 1: Kvifor skal me gå fyrst? Nei, det er heilt ulogisk. Og punkt 2: Alt som skal sannsynleggjera tilbod om likeverdige tenester til same pris i Noreg, skal utgreiast vidare. Ja, kvifor sånn hast? Ein logisk konsekvens av at det skal utgreiast vidare, må då vera at me ikkje trekkjer konklusjonen før etterpå. Det er dumt å trekkja konklusjonen før utgreiingane. Det er etterpå me må trekkja konklusjonen. Og så seier ein at det hastar, for Posten AS vil det. Ja, Posten AS si leiing vil det. Postkom, som organiserer brorparten av dei tilsette i Posten – og over det, så vidt eg hugsar – dei vil ikkje. Dei meiner det er ulogisk, og dei meiner det er feil å gjera det no. Det er faktisk i hovudet til desse tilsette at kompetansen i Posten sit.

Så må eg seia til slutt at eg har respekt for at nokre ynskjer å liberalisera tidlegare. Eg forstår det ikkje, men eg har respekt for det. Og eg tykkjer både statsråden, og kanskje særleg representanten Løvik, uttalar seg vel respektlaust om politiske motstandarar sitt syn i ei sak som er så ideologisk grunngjeven som denne.

Statsråd Torild Skogsholm [18:39:04]: Det som jeg ser på som et stort lyspunkt i denne debatten, er at alle er opptatt av distriktene, og det er meget bra. Nå er jeg selv oppvokst med et postkontor som var særdeles lite, og jeg ser at også de som bor der i dag, har et godt tilbud. Det er helt rett at kaffen kanskje ikke blir kokt og servert riktig på samme måten som den ble før på det postkontoret, men lokalsamfunnet klarer seg godt likevel. Engasjementet i forhold til at vi faktisk ønsker et solid og godt tilbud i hele landet, ser jeg på som meget positivt når vi skal jobbe videre med regelverket på dette området.

Så har jeg lyst til å vise til den OECD-rapporten som representanten Geir-Ketil Hansen viste til. Jeg har rapporten her. Konklusjonen i den er en helhjertet anbefaling om å avvikle eneretten i postmarkedet. Det synes jeg det er grunn til å understreke. For det vises nemlig i denne rapporten også til at det kan være store gevinster å hente ved å avvikle eneretten. Vi snakker ikke om å avvikle Posten. Vi snakker om å avvikle den eneretten som en stor bedrift som er eid av staten, har.

Det kan være en fordel med at vi er tidlig ute – foran EU. Nå er det ikke slik at alle av oss er like begeistret for alt EU finner på, og kanskje er det slik at vi bør gå foran EU på noen områder. Kanskje er dette et slikt område hvor vi tidlig kan være med og regulere hvordan vi ønsker at postmarkedet skal være.

Det er slik at vårt naboland, Sverige, har liberalisert for en god tid tilbake. Så det er ikke slik at vi er først. Og så er det også slik at Posten Norge gjennom sine disposisjoner har gått inn i det svenske markedet, så Posten Norge opererer allerede i andre land enn Norge. Jeg vil gjerne gjenta at én ting er at vi åpner for andre aktører av noen størrelse, men jeg synes det er vel så viktig at vi her får en fleksibel løsning som ikke er diktert på noe vis. Her gis det rom for lokale variasjoner av hvordan man velger å løse de utfordringene som ligger.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:42:01]: Jeg skulle egentlig ikke ta ordet i denne saken. Men etter å ha sittet og hørt Arbeiderpartiet og SV uttale seg, må jeg få si noe.

Det er fare for, det truer utkantbefolkningen, man er imot – altså hver gang det blir snakk om liberalisering eller konkurranse, så er Arbeiderpartiet og SV oppe her og er livredde. Det var de da det gjaldt nærradioen, da det gjaldt TV 2, da Mesta skulle konkurranseutsettes, og da det gjaldt konkurranse på jernbanesporet og ferjeanbudene. Det kom ikke til å gi noen besparelse, stod de her og sa. Og nå har vi altså hatt et anbud på ferjer i Sogn og Fjordane der et selskap har sagt at hvis de får eneretten i ni år, skal de betale staten 70 mill. kr for å kjøre ferjene på det tidspunktet. Altså: Konkurranse virker – det virker overalt i samfunnet, uansett hva du skal gjøre. Skal du ut og kjøpe matvarer eller noe, går du på Rimi, Coop eller hvor du vil gå. Men Arbeiderpartiet stritter imot og går baklengs inn i framtiden med alt av bremser på.

Posten er jo ikke blitt noe annet enn en kjempestor transportbedrift der de har særrettigheter på brev under 50 gram. Og hva er et brev? Jo, det er en liten pakke som transporteres omkring. Det er mange selskaper som driver og transporterer pakker i forskjellige størrelser. Men her skal vi altså ha et statseid selskap som fortsatt skal drive slik de har drevet i alle år. Og hadde det ikke vært krav til dem, hadde de heller ikke forandret seg til det nivået de har i dag.

Det er redsel for at man ikke skal få post der jeg bor, f.eks., på Fauske. Jeg bor fem kilometer utenfor Fauske, og det er redsel for at det ikke skal komme post dit heller. Poenget er jo at når vi skal ha et anbud ute, så lager vi kriterier som legger til rette for at alle skal få posten. Og så får man en diskusjon her om Posten vil eller ikke vil, om ledelsen vil eller ikke vil, om det er et krav fra EU eller ikke. Det er helt uvesentlig for meg. For meg er det vesentlige at vi får en effektiv postombæring i dette landet som gjør at kundene får det billigst mulig, og at skattebetalerne slipper å betale så mye som de gjør i dag, og at vi får det billigere ved å gjøre dette. Men Arbeiderpartiet og SV går inn i framtiden med alt av bremser på. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi ønsker en utvikling framover der vi får et godt tilbud til hele befolkningen i dette landet, også til grisgrendte strøk, til en rimeligst mulig penge.

Petter Løvik (H) [18:44:59]: Først ein kommentar til representanten Svendsen: Dersom Arbeidarpartiet skal gå baklengs inn i framtida, synest eg faktisk det er fornuftig å ha alle bremsar på – så det er sagt frå mi side.

Så til det eg eigentleg bad om ordet for, nemleg å kommentere innlegget frå representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Ho sa at ikkje all utvikling skjer på grunn av konkurranse, og at det ikkje er konkurranse som har gjort alt dette. Nei, sjølvsagt ikkje, men konkurranse har gjort ein god del av dette. Er det nokon som trur at vi, dersom det gamle Televerket hadde halde fram som det gjorde, hadde hatt den situasjonen vi har på telesektoren i dag når det gjeld prisar og konkurranse? Aldri – det ville ikkje ha vore mogleg. Dersom NRK hadde fått halde fram som monopol, ville vi hatt dette mangfaldet i tilbodet? Aldri. Dersom vi hadde hatt eitt flyselskap som hadde lov å flyge, ville vi då ha hatt dei prisane og dei tilboda vi har i dag? Absolutt ikkje.

Eg kan samtidig spørje representanten Bendiks H. Arnesen – når han seier at det er distrikta som taper på dette endå ein gong: Er det distrikta som har tapt på at Televerket no har ein pris i distrikta som er tjuandeparten av kva han var for 25 år sidan? Er det distrikta som har tapt på at vi får eit betre radiotilbod også der representanten Arnesen bur, og der eg bur? Vi bur ikkje på same plassen, men vi bur i utkanten begge to, iallfall relativt sett. Er det utkantane som har tapt på betre flytilbod? Svaret er sjølvsagt eit definitivt nei.

Vidare til dette med konkurransen, Posten og inntektene – alt dette. Eg har lyst til å minne om at 80–85 pst. av verksemda i Posten Noreg AS i dag er konkurranseutsett, og at det aller meste av inntektene til Posten ikkje kjem frå einerettsområdet – det verna området – men frå det området der ein allereie har konkurranse. Og det er heilt klart at når det her blir brukt formuleringar som at vi må ikkje opne for andre før andre opnar for oss, så er det ei ufatteleg negativ og defensiv innstilling. Poenget er at Posten har ønskt å vere i front. Og når vi snakkar om Posten, så er det den organisasjonen som vi som stat eig. Så kan ein diskutere situasjonen internt i Posten, men Postens offisielle haldning er dette, først og fremst – og der er eg heilt på linje med representanten Svendsen – fordi dette vil gagne norske innbyggjarar. Vi må kome først i gang, og den som kjem først i gang, vil alltid ha ein fordel i åra framover.

Her er det ein klar forskjell på haldningane til fleirtalet og haldningane til mindretalet. Men eg er overtydd om at dersom det nokon gong skulle gå så gale at vi får eit regjeringsskifte, vil ikkje dette bli reversert, for i ettertid vil dei fleste sjå at slike reformer er nødvendige. Om fem år vil alle parti skryte av det som er blitt gjort. Men sjølvsagt vil dei ikkje gå vidare då heller, for det kostar litt politisk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.