Presidenten: Ber noen om ordet? – Inge Lønning har bedt om ordet.

Inge Lønning (H) [11:00:06]: De som har rukket å lese innstillingen, vil ha registrert at det har vært en liten uenighet i Presidentskapet om fremgangsmåten når det gjelder den spesialkomite som foreslås oppnevnt i medhold av forretningsordenens § 14.

Den uenigheten gjelder kort og godt hvorvidt det bør overlates til valgkomiteen på fritt grunnlag å vurdere hva som er den saklig beste sammensetning av en slik spesialkomite, når man en meget sjelden gang oppretter en slik komite, eller hvorvidt det er naturlig at en av Stortingets faste komiteer, i dette tilfellet kontroll- og konstitusjonskomiteen, skal være hovedbestanddelen av denne spesialkomite, slik at den i virkeligheten blir den stående komite supplert med representanter for de partiene som ikke har fast representant i vedkommende komite.

Grunnen til at jeg har markert en egen oppfatning på dette punkt, er at jeg dels mener det er den korrekte forståelse av forretningsordenens § 14. Hvis man vil bruke forretningsordenens § 14 og opprette en spesialkomite, ligger det i bestemmelsens natur at det nettopp skal være en spesialkomite og ikke en av de faste komiteene supplert med noen representanter.

Det som er en viktigere begrunnelse, er at sakens innhold, nemlig behandlingen av stortingsmeldingen om maktutredningen, taler sterkt for at det ikke er en av Stortingets faste komiteer som er den riktige adressat. Maktutredningen er sektorovergripende og angår i utgangspunktet alle politikkområder og dermed også alle komiteene i Stortinget. Det tilsier etter mitt skjønn at når man nettopp i denne sak går til det sjeldne skritt å opprette en spesialkomite, er den mest rimelige fremgangsmåten at valgkomiteen på fritt grunnlag kan foreslå sammensetning, og at det eneste vilkåret som bør legges inn, er at alle partigruppene i Stortinget skal være representert i spesialkomiteen.

Stortingspresident Jørgen Kosmo [11:03:15]: Det fins neppe noen sak som sendes til komite i dette hus som er så spesialisert at den ikke berører mange komiteer. Det er derfor huset er sammensatt på den måten det er sammensatt, med politiske partier som har sine grupper og sine gruppemøter, som gjør at de fleste saker som kommer til behandling i denne salen, ved siden av å være behandlet i komite også er behandlet i de ulike partigruppene. Slik greier man å involvere hele Stortinget i de ulike sakene. I norsk politikk og forhåpentligvis i internasjonal politikk er det jo slik at politikken er altomfattende. Det er snart ikke en sak, som Gro sa, som ikke berører også andre forhold i samfunnet.

Skulle man fulgt det som var vanlig prosedyre når en sak om makt og demokrati blir oversendt til Stortinget, skulle den automatisk blitt sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen, fordi det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som har ansvaret for det saksområdet som nettopp berører folkestyre og demokrati. Men fordi partigruppene på Stortinget har prioritert slik at ikke alle partiene er representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvilket de burde ha vært, etter min oppfatning, kommer vi opp i det problemet at det er noen partier som i et spørsmål som dette ikke får delta aktivt i komitearbeidet. Stortingets presidentskaps flertall har derfor kommet til den konklusjon at her må man bruke den muligheten som ligger i Stortingets forretningsorden, til å opprette en spesialkomite for å åpne for at de tre partiene som ikke er representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen, skal kunne få delta aktivt i komitebehandlingen.

Fremdeles er oppfatningen til Presidentskapets flertall at denne saken naturlig hører hjemme i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Derfor har man valgt å oppnevne en spesialkomite som har som utgangspunkt de ti medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Man greier da å beholde administrasjonen, og man greier også å benytte de komitesekretariatsfunksjoner som er knyttet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, uten å måtte gjøre spesielle innretninger.

Med dette vil jeg anbefale innstillingen fra Presidentskapet med de merknader som foreligger fra Presidentskapets flertall.

Trine Skei Grande [11:06:30]: For det første syns jeg det er viktig å takke Presidentskapet for en skikkelig behandling av den henvendelsen som ble gjort.

Jeg syns for min del at vi skulle hatt Venstre-folk i alle komiteer, gjerne flere også, og det skal vi alltids gjøre noe med.

Det er et godt prinsipp at det man gir oppmerksomhet, gir man også viktighet og makt. En så viktig sak som denne burde man diskutere i mye større bredde enn det komitesystemet vårt egentlig gir mulighet for. Kanskje burde vi ha gjort det litt oftere, hatt en litt friere sammensetning av komiteer, for å kunne løfte saker i en litt annen sammenheng enn den vi vanligvis jobber i.

Jeg har stor sans for Inge Lønnings bemerkninger om at vi ikke må henge oss for mye opp i en av de komiteene vi har som struktur. Det er mange parlament som jobber i mye mer løselige former når det gjelder komitestruktur, enn hva vi gjør, og jeg tror at behandlingen i Stortinget mange ganger hadde stått seg på ikke å være så rigid opptatt av de strukturene vi har i bunnen, selv om de fungerer godt i vår hverdag.

Men jeg er glad for at vi nå får muligheten til å løfte en sak på en litt spesiell måte, en sak som absolutt er laget for en sånn type bred sammensetning som dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saken på tilleggsdagsordenen.