Presidenten: Heidi Grande Røys skal ha ordet i stedet for saksordføreren, Audun Bjørlo Lysbakken.

Heidi Grande Røys (SV) [13:00:44]: Vi har i dag til behandling eit forslag frå representantane Inger S. Enger, Ola D. Gløtvold, Morten Lund og Rune J. Skjælaaen om fritak for meirverdiavgift ved omsetjing av alternativ energi til bruk i hushaldningane.

Fleirtalet i komiteen tilrår at dokumentet vert å leggje ved protokollen, medan eit mindretal, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmar eit forslag i tråd med det som er sett fram i dokumentet.

Eg går ut frå at mindretalet sjølv gjer greie for sitt syn, så eg skal i det vidare på vegner av saksordføraren, Audun Bjørlo Lysbakken, konsentrere meg om fleirtalet sitt syn – dvs. Framstegspartiet har si eiga grunngiving i merknads form, men støttar altså forslaget til vedtak, slik resten av fleirtalet gjer.

Fleirtalet stiller seg bak forslagsstillarane sitt ynske om auka bruk av alternativ energi i hushaldningane. Vi må auke satsinga på nye fornybare energikjelder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgjekraft. Slike energikjelder slepp ikkje ut farlege klimagassar, og gir dessutan mindre belastning på lokalmiljø enn tradisjonelle energikjelder. Det er i tillegg eit betydeleg potensial for energieffektivisering i Noreg som kan utløysast ved aktiv verkemiddelbruk. Men spørsmålet er om fritak for meirverdiavgift ved omsetjing av alternativ energi er, eller kan vere, eit slikt verkemiddel. Til det er å seie at vi har ulike oppfatningar om det i komiteen. Fleirtalet peikar på at ei slik satsing på nye fornybare energikjelder som hovudregel må komme over statsbudsjettet gjennom tilskott og andre former for direkte politisk støtte, og ikkje som avgiftslette. Omsynet til eit forståeleg og effektivt skatte- og avgiftssystem tilseier at økonomisk støtte til bestemte føremål bør ein gi direkte gjennom slik prioritering, og ikkje indirekte gjennom lette eller frådrag i skatt og avgifter.

Når det gjeld kopling mot gjeldande fritak for meirverdiavgift for alternative energikjelder i Nord-Noreg, var det fritaket grunna med omsynet til likebehandling med elektrisk kraft, som er friteken for meirverdiavgift i denne landsdelen. Ei utviding som forslagsstillarane foreslår av meirverdiavgiftsfritaket for alternative energikjelder til heile landet, er å gi ei ny forskjellsbehandling, og eg vil tru etter kvart eit krav om at elektrisk kraft òg skal bli friteken, og då er vi i ein ganske håplaus situasjon. Fleirtalet tilrår difor at forslaget vert lagt ved protokollen.

Når det er sagt, vil eg gjerne føye til for SV sin del at vi vil gi ros til Senterpartiet for å setje spørsmålet om auka bruk av alternativ energi på dagsordenen. Det er noko vi jobbar kontinuerleg med sjølve, og vi har fleire gonger foreslått ei storstilt satsing på alternativ oppvarming, f.eks. vinteren 2002-2003, med støtte til husstandar som ville investere i varmepumper eller pelletskaminar, ei ordning som var svært populær, men som dessverre varte veldig kort.

SV vil i staden for å bruke skatte- og avgiftssystemet fortsetje med å fremme slike forslag gjennom prioriteringar i statsbudsjettet.

Med desse orda vil eg tilrå fleirtalet si innstilling.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Per Erik Monsen (FrP) [13:04:20]: Norge er en energistormakt både i europeisk målestokk og i verdensmålestokk. Vi har uutnyttede, miljøvennlige vannkraftreserver og i praksis ubegrensede gassressurser som kan benyttes til produksjon av elektrisk kraft. Gasskraft blir internasjonalt regnet som miljøvennlig.

At vi i Norge ikke har klart å produsere tilstrekkelig med rimelig elektrisk kraft, men har gjort oss avhengige av import, er etter Fremskrittspartiets syn et politikerskapt problem, som bør løses politisk ved å legge til rette for en økt utnyttelse av våre vannkraftressurser og bruk av gass i kraftproduksjonen. Andre, såkalte alternative energikilder er naturligvis også i bruk, og vil være det også i framtiden, kanskje i økende grad. Men Fremskrittspartiet har det prinsipielle syn at energi fra ulike kilder bør likebehandles avgiftsmessig, fordi vi på den måten får den mest mulig kostnadseffektive utnyttelse av energiressursene.

At Fremskrittspartiet tidligere har gått inn for momsfritak for alternativ energi i tiltakssonen i Nord-Norge, bygger nettopp på prinsippet om likebehandling, fordi elektrisk kraft allerede da hadde et slikt fritak.

På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet ikke støtte forslaget om avgiftsmessig forskjellsbehandling av eller forslag om selektive støtteordninger for enkelte energikilder.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:05:56]: Forslaget som vi fremmer i dag, får ikke støtte fra Stortingets flertall, slik det framgår av innstillingen.

Vi er imidlertid glad for at flertallet her stiller seg bak Senterpartiets mål om å stimulere til økt bruk av alternativ energi i husholdningene, og at det er et betydelig energieffektiviseringspotensial i Norge som kan utløses ved aktiv virkemiddelbruk.

Forslagene vi fremmer, er ett lite steg for å øke bruken av alternativ energi. Å utvide fritaket for å betale merverdiavgift på energi levert fra alternative energikilder til å gjelde hele landet og å gi fritak for å betale merverdiavgift på varer og tjenester i forbindelse med installasjon av varmeanlegg for alternativ energi i boliger vil etter vårt syn være tiltak som kan stimulere til økt bruk av alternativ energi.

Norsk Bioenergiforening mener at det er et potensial for å bytte ut ca. 13 TWh elektrisk strøm brukt til oppvarming i husholdninger og tjenesteyting med bioenergi. I tillegg kan om lag 13 TWh fra olje erstattes med bioenergi. Total norsk produksjon fra bioenergi er i dag om lag 16 TWh, mens det i Sverige er om lag 100 TWh. Og det er jo interessant å merke seg at Sverige har brukt langt kraftigere virkemidler enn Norge for å øke bruken av bioenergi. Der var det momsfritak og ulike støtteordninger rettet mot leverandør av bioenergi, husholdninger og andre brukergrupper. Finland har i dag momsfritak på investeringer og brensel i bioenergianlegg og på fjernvarme. Som det framgår av dokumentet, genererer bioenergi inntekter til staten. I Sverige har de beregnet at hver ny TWh produsert av bioenergi gir om lag 65 mill. kr i inntekter til staten, i form av skatt på arbeidsinntekt, arbeidsgiveravgift og spart arbeidsledighetstrygd.

Senterpartiet har i flere år foreslått å øke bevilgningene til Energifondet, som forvaltes av Enova. Resultatet av siste års budsjettbehandling førte til at bevilgningene over statsbudsjettet ble fjernet, og at Energifondet nå fullt ut finansieres av strømbrukerne.

Vi som er forslagsstillere, registrerer at flertallet mener at merverdiavgiftsystemet ikke er et egnet virkemiddel for økt bruk av alternativ energi i husholdningene. Men Senterpartiet mener det er et skritt på veien, og jeg fremmer med dette forslaget som vi har sammen med Kystpartiet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rune J. Skjælaaen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.