Steinar Bastesen (Kp) [11:28:43]: Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Bøndene er bekymret for at lønnsomheten blir stadig svakere for tradisjonelle familiegårdsbruk og mindre småbruk, bruksstørrelser som av mange er sett på som limet i Bygde-Norge. Bøndene er matprodusenter og står for en aktiv distriktspolitikk.

Mener statsråden at bøndene har grunn til bekymring over den landbrukspolitikk som blir ført, eller mener han at dagens landbrukspolitikk er i samsvar med ønsket om en livskraftig distriktspolitikk og et levende Bygde-Norge?»

Statsråd Lars Sponheim [11:29:23]: Det er med en viss undring jeg registrerer at representanten Bastesen spør om jeg mener det er grunn til bekymring for den landbrukspolitikken Regjeringen og jeg fører. Det mener jeg ikke, tvert om. Vi fører den politikken nettopp fordi vi mener det er riktig politikk i forhold til de utfordringene næringen og bygdene står overfor, og med en nødvendig avveining av de ulike kryssende hensyn som all politikk står overfor. Og som Bastesen sikkert har registrert, har denne regjering gjort det uten brudd i forhandlingene med jordbrukets organisasjoner i fire år.

Målet for politikken er nettopp å legge til rette for livskraftige bygder med et bredt spekter av næringsaktivitet også framover, å legge til rette for at de som vil satse på en næring med utgangspunkt i landbrukseiendommene, får mulighet til det, å legge til rette for økt lønnsomhet, og at muligheter som tidligere ikke ble utnyttet, nå i større og større grad blir det.

Det er ikke mulig å tenke seg livskraftige bygder framover med grunnlag i et bilde av det gamle tradisjonelle jordbruket med låst struktur uten endringer over tid. Blant annet fordi vi er et høykostland med vanskelige produksjonsforhold i en stadig åpnere økonomi med kraftig teknologisk utvikling, er utvikling nødvendig – utvikling mot et mer effektivt og konkurransedyktig jordbruk, men også et mer mangfoldig landbruk som utnytter de markedsmulighetene som finnes, med grunnlag i landbrukseiendommenes mange ressurser og egen kompetanse og interesser.

Svaret på spørsmålets første ledd er nei, og svaret på spørsmålets andre ledd er ja. Politikken er i samsvar med ønsket om et levende Bygde-Norge. Den skal, blant mye annet, legge til rette for det også framover.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Steinar Bastesen (Kp) [11:31:06]: Jeg takker statsråden for svaret. Kanskje jeg kan hjelpe ham litt på vegen når han er så forbauset over mitt spørsmål.

Har årets jordbruksoppgjør en slik vinkling at det er de brukene som lever av matproduksjon, også de mindre brukene – de mest sårbare brukene – i Nord-Norge, på Vestlandet og på Østlandet og i dalførene innenfor, som kommer best ut? Er den landbrukspolitikk som nå føres av Regjeringen, et uttrykk for framtidens forvaltning og eiendomsoverdragelse av naturressurser?

Statsråd Lars Sponheim [11:31:44]: Jeg kan vise til at vi rett før pinse inngikk en avtale med begge fag- og næringsorganisasjonene i jordbruket. Når vi blir enige med de partene – bøndenes egne representanter – må vi legge til grunn at det er den riktige politikken som blir vedtatt.

Jeg har lyst til igjen å understreke det jeg sa i mitt svar, at samarbeidsregjeringen har inngått avtaler med landbrukets organisasjoner sammenhengende i fire år, og det er historie. Det er ingen andre regjeringer som har klart å levere en så stor harmoni i landbrukspolitikken som det dette representerer, og jeg mener dette er det riktige svaret på utfordringene. Det blir litt mer effektive bruk. Det ser vi i kraft av at det i hvert fall er mange år siden ønsket om å investere i jordbruket har vært større enn det det er nå. Satsingsviljen er stor. I tillegg åpnes det for mange som satser på alternativer. Dette er i ferd med å utvikle et mer robust jordbruk for bygdene – langs kysten, i Nord-Norge og på Vestlandet – enn det vi har hatt tidligere, og det trenger vi.

Steinar Bastesen (Kp) [11:32:43]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

De grønne flekkene får jeg lov til å leie hvis de ligger ved et gårdsbruk, og de brune flekkene som er kommet i stedet, hvis de ikke ligger der.

Ifølge forskerne har Landbruksdepartementet i en årrekke redusert bevilgningene til de statlige planteinstituttene som driver med forskning på nye plantesorter. Det har nylig dukket opp forslag om å overlate eiendomsretten til plantefrø til noen få, men særlig til én stor bedrift. Vil statsråden øke bevilgningene til planteinstituttene og gjennomføre en diskusjon på Stortinget om omlegging av eiendomsretten til plantefrø? Hvilken betydning vil en slik omlegging få for bøndenes framtidige inntekter?

Statsråd Lars Sponheim [11:33:28]: Det er en helt annet realitet representanten her tar opp. Til det kan jeg vel si at planteforskningen i Norge er omfattende, og det er Stortinget nettopp orientert om gjennom revidert nasjonalbudsjett, og gjennom en stor omorganisering hvor all planteforskning skal samordnes i noe som skal hete Bioforsk. Det skal bli et enda mer kraftfullt forskningsinstrument ved at det skal sørge for at vi har oppdatert kunnskap og får ny kunnskap når det gjelder den nødvendige planteforskning, bl.a. om biologisk forskning, som skal styrke landbruket og gjøre det mer bærekraftig og mer lønnsomt over tid.

Spørsmålet om hvem som skal eie framtidige sorter og ta kostnadene ved å utvikle framtidige sorter – ikke dem vi har i dag, men dem som skal utvikles framover – er en annen og veldig omfattende problemstilling, som nylig har vært ute på høring. Stortinget vil selvsagt bli gjort kjent med om Regjeringen har tenkt å fremme en endret politikk på dette området. Det har Regjeringen ikke gjort. Det er kun et høringsutkast som nå har vært ute.