Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2005 kl. 10

Dato: 19.05.2005

Dokumenter: (Innst. S. nr. 174 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:38 (2004-2005))

Sak nr. 4

Innstilling frå forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om evaluering av Forsvarets regnskaps- og lønnssystem (SAP-systemet)

Talere

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at alle som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rita Tveiten (A) [10:41:48]: (ordførar for saka): Forsvarskomiteen viser til at ein med Dokument nr. 8:38, frå representanten Bastesen, tek sikte på å be Regjeringa evaluera omstillingsprosessen i Forsvaret, vurdera om rekneskapsrutinane er gode nok, og vurdera om utgiftene ved utanlandsoperasjonar vert tilfredsstillande sannsynleggjorde i Forsvaret sine rekneskapar. Komiteen har funne det rett å tolka ordet «sannsynleggjorde» som ordet «synleggjorde», med andre ord om kostnadene til utanlandsoperasjonar vert tilfredsstillande synleggjorde i Forsvaret sine rekneskapar.

Komiteen sitt fleirtal vil også i samband med Bastesen sitt første forslag, som er eit forslag om ei evaluering av omstillingsprosessen, visa til at det i samanheng med budsjetthandsaminga for dei siste åra er gjort greie for omstillinga av Forsvaret. Komitefleirtalet meiner at det i denne samanhengen har vore mange og tilstrekkelege høve til å stilla spørsmål til Forsvarsdepartementet for å få meir informasjon. Omstillinga i Forsvaret har òg vorte gjenstand for debatt i omfattande høyringar og spørsmålsrundar, som igjen var grunnlaget for fleirtalet si handsaming av Innst. S. nr. 234 for 2003-2004, jf. St.prp. nr. 42 for 2003-2004, som omhandlar Forsvaret sine aktivitetar i perioden 2005–2008.

Komitefleirtalet har i denne saka funne det godtgjort at det ikkje er nødvendig med ei ny utgreiing frå Forsvarsdepartementet i denne omgangen. Eg vil visa til at desse forholda også er tekne opp i St.meld. nr. 29 for 2004-2005 og i revidert nasjonalbudsjett, eller, meir presist, i St.prp. nr. 65 for 2004-2005.

Forsvarskomiteen erkjenner at rekneskapsrutinane i Forsvaret enno står fram som ei utfordring for Forsvaret. Dette faktumet vart understreka av at Riksrevisjonen ikkje godkjende Forsvaret sin rekneskap for 2003.

Me skal vera medvetne om at det finst ei rollefordeling mellom Stortinget og regjeringa. Stortinget løyver pengar og gjev oppgåver til Forsvarsdepartementet, og departementet har som oppgåve å følgja dei pålegga Stortinget gjev. Departementet må òg halda eigen aktivitet innanfor dei rammene som er gjevne. Dette er oppgåver som ligg til Forsvarsdepartementet, og det same gjer kravet om å gjera ei konstant vurdering av kostnadsbruken i Forsvaret.

Stortinget kan ikkje detaljstyra Forsvaret sin pengebruk. På den andre sida er det slik at dersom Forsvaret ikkje har dei verktøya som trengst for å føra tilstrekkeleg kontroll med pengebruken i Forsvaret, så må dette takast opp med Stortinget for å få det på plass.

Programmet Golf har vore gjenstand for mange rundar i forsvarskomiteen. Då dåverande forsvarsminister Bjørn Tore Godal fremja dette prosjektet, hadde han den oppfatninga at omfanget av og ramma for prosjektet medførte at det prosjektet burde delast i separate fasar. Denne tanken har eg merka meg er teken opp att i samanheng med revidert nasjonalbudsjett, der det i St.prp. nr. 65 står at Regjeringa vil leggja opp til ei «trinnvis innføring av leveranseprosjektene i Program Golf».

Det trur eg er fornuftig, og det har Arbeidarpartiet si fulle støtte.

Eg trur òg at det er fornuftig at forhold knytte til meirforbruket i Forsvaret i 2004 vert handsama i samanheng med St.meld. nr. 29 for 2004-05, der det høyrer heime.

Med dette vil eg råda til at Stortinget følgjer det forslaget som forsvarskomiteens fleirtal har slutta seg til, og det er at Bastesen sitt forslag, Dokument nr. 8:38 for 2004-2005, vert avvist.

Eit mindretal i komiteen har ein annan konklusjon. Eg reknar med at dei vil gjera greie for sine eigne standpunkt.

Per Ove Width (FrP) [10:45:58]:Saksordføreren har redegjort greit for denne saken, som det egentlig ikke er noe særlig divergens rundt i komiteen. Forslaget fra mindretallet er ikke stort annerledes enn forslaget fra flertallet, for å si det slik, så dette skal ikke skape noen stor debatt. Jeg har ikke tenkt å oppholde Stortinget særlig lenge med dette.

Når det er sagt, kan det ikke underslås at denne saken er veldig viktig. Forslagsstilleren har tatt opp en veldig viktig sak. At saken er viktig å ta opp, viser tidligere debatter i Stortinget rundt dette, og ikke minst diverse høringer som har vært foretatt i Stortinget.

Det forslagsstilleren ber om, er en evaluering av innføringen av regnskaps- og lønnssystemene i Forsvaret. Det bør avklares om regnskapssystemene som Forsvaret bruker, åpner for at en har sett bort fra de reelle kostnadene utenlandsoppdrag har påført Forsvaret, både her i Norge og i utlandet. Han påpeker også at flere har reist spørsmålet om Forsvarets utenlandsoperasjoner er underrapportert i forhold til sine reelle kostnader. Dette er det veldig viktig å få debattert. Nå drukner på en måte dette forslaget i en stortingsmelding som har kommet til Stortinget senere – St.meld. nr. 29 for 2004-2005. Den visste naturligvis ikke forslagsstilleren om da han fremmet sitt forslag. Det er, som sagt, prisverdig det han har gjort.

Jeg vil til slutt legge fram mindretallets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt opp det forslaget han refererte til.

Steinar Bastesen (Kp) [10:48:07]:Mye har skjedd siden dette Dokument nr. 8-forslaget ble fremmet. Det er dokumentert et stort merforbruk i Forsvarets budsjett for 2004 og vesentlige feil ved de nye regnskapssystemene. Det er klarlagt at man ikke har oversikt over hvor mye det norske forsvarets utenlandsengasjement egentlig koster. Det har vært diverse høringer etter hvert som nye ting har blitt avdekket. Derfor er det bra at Stortinget har bedt Riksrevisjonen snarest mulig legge fram en egen sak for Stortinget om en gjennomgang av Forsvarsdepartementets regnskap for 2004. Stortinget har også bedt Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi.

Hvis det gjennom den kommende stortingsbehandlingen viser seg at Forsvarets regnskapssystemer fremdeles ikke holder mål, og at det fremdeles er problemer med å synliggjøre Forsvarets utenlandsengasjement, vil vi komme tilbake til denne saken. Det er helt uakseptabelt at Forsvarsdepartementet ikke har oversikt over egen økonomi og aktivitet, uansett hvordan Forsvaret er organisert, og uansett hvor mange reformer Forsvaret utsettes for.

Til slutt vil jeg spørre forsvarsministeren om hvem de skal dø for, de soldatene som er i krig i utlandet. Da jeg var i militæret – det er jo en del år siden – skulle vi dø for Kongen, fedrelandet og flagget. Så spørsmålet blir igjen: Hvem skal de dø for, de soldatene som er ute og fører krig i dag?

For øvrig er Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 2323)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Per Ove Width satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Dokument nr. 8:38 (2004-2005) – om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om evaluering av Forsvarets regnskaps- og lønnssystem – vedlegges protokollen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:38 (2004-2005) – om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om evaluering av Forsvarets regnskaps- og lønnssystem – vert avvist.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 68 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.52.19)