Stortinget - Møte fredag den 27. mai 2005 kl. 10

Dato: 27.05.2005

Dokumenter: (Innst. S. nr. 188 (2004-2005), jf. Dokument nr. 7 (2004-2005) og Dokument nr. 22 (2004-2005))

Sak nr. 2

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden – komitéstrukturen, spørreinstituttet, arbeidsordningskomiteen, arbeidet i komiteene mv.

Talere

Votering i sak nr. 2

Stortingspresident Jørgen Kosmo [12:37:53]: Jeg skal fatte meg i korthet, ettersom mesteparten av det som omtales i dette dokumentet, har vært underlagt ganske omfattende behandling i de ulike gruppene i Stortinget. Det gjelder spesielt komitestrukturen i det framtidige storting og utviklingen av spørreinstituttet. På begge disse områdene har det vært utvalg i gang som har levert forslag til Presidentskapet, og utvalgsarbeidet er også offentliggjort i offentlige dokumenter. Det har vært en omfattende behandling. På disse to områdene vil jeg bare anbefale de forslagene som Presidentskapet her legger fram.

Når det imidlertid gjelder arbeidsordningskomiteen og arbeidet i komiteene, finner jeg grunn til å omtale det litt nærmere. Presidentskapet har ønsket å aktivisere arbeidsordningskomiteen slik at den skal være en drivende kraft sammen med Presidentskapet med hensyn til å legge til rette for at arbeidet i Stortinget skal gå så raskt og så godt som overhodet mulig og være så solid som overhodet mulig.

Arbeidsordningskomiteen har tidligere stort sett vært en komite som fordelte ulike kapitler på ulike komiteer i forbindelse med budsjettarbeidet, men vi ønsker at dette skal bli en komite, ledet av Stortingets president, som aktivt tar del i utviklingen av arbeidet i de ulike komiteene. Hvorfor har vi sett behov for dette? Jo, nettopp fordi vi i løpet av de siste ukene i denne stortingsperioden har sett at det har en tendens til å hope seg opp, en tendens til å samle seg opp arbeid mot slutten av året. Dermed får man på en rekke viktige områder ikke debattert spørsmålene godt nok i Stortinget før det fattes beslutning.

Vi ønsker å fordele arbeidet så godt som mulig gjennom hele året. Det vanskeliggjøres selvsagt av at de fleste saker fra Regjeringen, både av naturlige årsaker og av andre årsaker, kommer for sent til Stortinget, og at arbeidspresset derigjennom blir hardt mot slutten av perioden. Derfor er det så viktig at komiteene prioriterer riktig og sørger for at når de først bestemmer når en innstilling skal avgis, forholder man seg til de frister man selv setter, og at arbeidsordningskomiteen og Stortingets administrasjon, sammen med Presidentskapet, skal være i stand til å foreta en langtidsplanlegging, slik at man kan få spredt arbeidet på en best mulig måte. Av dette dokumentet framgår det derfor at med de endringer som foreslås i forretningsordenen, skal man søke å få til en jevnere arbeidsfordeling utover året i de ulike sakene man har til behandling. Jeg har ingen tro på at man fullt ut vil lykkes med å spre dette jevnt utover hele året, men har forhåpninger til at vi skal få til en bedre organisering og en bedre kommunikasjon mellom de ulike komiteene og Presidentskapet gjennom arbeidsordningskomiteen i de løpende prosesser.

Jeg håper derfor at de endringer som vi nå foreslår i forretningsordenen, kan bidra til at vi i framtiden ytterligere får forbedret arbeidsrutinene i Stortinget, slik at de ulike sakene ikke bare gjennom komitebehandlingen får sin naturlige og gode behandling, men at det også blir rom for de debattene det er nødvendig å føre i stortingssalen.

Lodve Solholm (FrP) [12:42:11]: Eg vil framfor alt ta opp det forslaget som Framstegspartiet har i innstillinga. Det gjeld spørjetimen, som vi i Framstegspartiet meiner er eit godt verkemiddel til å utføre den ombudsmannsrolla som ein stortingsrepresentant har. Eg synest at fleirtalet her tek frå stortingsrepresentanten det gode høvet representanten har til å utføre ei rolle som faktisk er ein viktig del av stortingsrepresentantens kvardag, og ei viktig rolle sett i forhold til det representative demokratiet vi har i dette landet.

Eg skal ikkje bruke meir tid. Med dette har eg teke opp forslaget frå Framstegspartiet i innstillinga.

Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inge Lønning (H) [12:43:27]: Spørsmålet om organiseringen av komitearbeidet i Stortinget er ikke et prinsipielt, men et rent praktisk, pragmatisk spørsmål. Det gjelder også spørsmålet om antallet komiteer og grensedragningen mellom de forskjellige komiteene.

De endringsforslagene som er lagt frem i innstillingen, er etter mitt skjønn rimelige og vil gjøre at man i det neste storting vil ha en bedre oppdatert fordeling mellom arbeidsoppgavene de forskjellige fagkomiteene er gitt.

Det er imidlertid et mer prinsipielt spørsmål som ble drøftet i det utvalget som la frem forslaget om ny komitestruktur, som jeg ønsker å trekke frem, fordi jeg mener det er et spørsmål Stortinget i fortsettelsen bør ha med i minnet og eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning.

De aller fleste parlamenter, også i våre nærmeste naboland, har en annen tradisjon enn vi har i det norske storting, ved at hver enkelt representant gjerne er medlem i mer enn én fagkomite, eventuelt er varamedlem til flere fagkomiteer enn den vedkommende er hovedrepresentant i. Fordelen ved en slik ordning sammenlignet med vår norske ordning, hvor hver enkelt av de 165 har sete i én og bare én komite, er at representantene tvinges til å følge med i flere saksområder enn det ene som hører hjemme under den fagkomite man er hovedmedlem av.

Det har bekymret meg litt å iaktta utviklingen i Stortingets debatter i plenum, hvor man svært ofte har følelsen av at det er komitemøter man overværer, bare med den forskjell at de foregår i plenumssalen istedenfor i komiterommet. Det er ytterst sjelden at flere av Stortingets representanter enn de som hører hjemme i fagkomiteen, deltar i en debatt i plenum. Det kan tenkes å avtegne et bilde hvor politikerrollen blir mer og mer spesialisert, mer og mer avgrenset til akkurat den teig man har fått tildelt av sin partigruppe gjennom fordelingen av representantene i fagkomiteer.

Nå er det selvfølgelig en motpost i dette regnskapet, og jeg har for så vidt forståelse for de argumentene som kan anføres mot en slik ordning. Fordelen ved vår norske tradisjon er at komiteene blir tette arbeidsfellesskap, og at man i løpet av en fireårsperiode slik kan oppleve at fagkomiteene blir meget velfungerende arbeidsfellesskap.

Jeg vet ikke hva som er det riktigste svaret på dette dilemmaet, men jeg ønsket å nevne det fordi jeg mener dette er en problemstilling Stortinget bør beskjeftige seg grundigere med i fremtiden.

Det forslaget til komitestruktur som er lagt frem, er resultatet av ganske inngående drøftelser, hvor utvalget luftet mange ulike muligheter. Det man var enig om, var at et forslag om å endre Stortingets komitestruktur bør være slik at det kan samle bred oppslutning, for det er ikke den type spørsmål som egner seg til avgjørelse gjennom marginale voteringer. Derfor landet man på løsningen med 13 komiteer, og jeg vil tro at det kan vise seg i neste stortingsperiode at det kan være en tjenlig måte å ordne arbeidet på.

Noen korte kommentarer til det forslaget som representanten Solholm tok opp på vegne av Fremskrittspartiet, og til de revisjonene som er foreslått når det gjelder spørreinstituttet i Stortinget: Det er foreslått en liten justering når det gjelder den muntlige spørretimen, nemlig at såkalte hovedspørsmål får en to-minutters ramme istedenfor en ett-minutts ramme. Det er en beskjeden revisjon, men hvis man regner prosentvis, er det en dramatisk økning, hele 100 pst., av taletiden. Grunnen til det er at erfaringen viser at svært ofte vil representanter ha behov for noe mer enn ett minutt hvis man på en tilfredsstillende og overbevisende måte skal begrunne hvorfor man fremmer det spørsmålet man fremmer til vedkommende statsråd.

Jeg tror det er en god revisjon. Jeg tror også det er rimelig at man myker opp litt på den totale tidsrammen rundt den muntlige spørretimen, og overlater til presidenten å vurdere det spørsmålet, alt etter hvor levende den enkelte spørretime utvikler seg.

Når det gjelder interpellasjonsinstituttet, registrerer jeg at det har vært en gledelig økning i løpet av denne perioden, fra en situasjon med relativt få interpellasjoner i retning av en situasjon med flere interpellasjoner. Jeg mener at interpellasjonsinstituttet er et velegnet institutt for stortingsrepresentantene. Når man ønsker å sette en aktuell sak på dagsorden og å gi alle partiene i denne sal en mulighet til å gi uttrykk for et standpunkt, er det en velegnet og fleksibel form. Forslaget forutsetter en utvidelse fra 3 til 5 minutters taletid for innlegg i interpellasjonsdebatter. Det tror jeg er riktig. Likeledes forutsetter det at den totale tidsrammen rundt en interpellasjonsdebatt kan utvides noe i forhold til i dag.

Fremskrittspartiets dissens når det gjelder frekvensen av den såkalte ordinære spørretimen, tror jeg for min del er unødvendig. Vi har sett en helt tydelig utvikling i denne perioden i retning av at bruken av den ordinære spørretimen har krympet jevnt og trutt. Ved den sist avviklede spørretimen, på onsdag i denne uken, var det kun fire anmeldte spørsmål. Det er så vidt jeg vet, det minste antallet i historien så lenge den ordinære spørretimen har eksistert. Det taler et svært tydelig språk. Det bekrefter riktigheten av den diagnosen flertallet i utvalget stilte, nemlig at innføringen av den muntlige spørretimen og adgangen til å stille skriftlige spørsmål med krav om svar innen en uke har gjort at det opprinnelige behovet for den ordinære spørretimen er falt bort, fordi det dekkes av de andre spørreordningene.

Personlig hadde jeg ønsket at vi hadde tatt skrittet fullt ut og nedlagt den ordinære spørretimen, slik som de fleste andre parlamenter som har hatt den samme ordning, allerede har gjort. Men jeg er godt tilfreds med at man velger å ta et skritt om gangen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 2434)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I Stortingets forretningsorden skal § 53 nr. 1 første punktum lyde:

Stortinget har i alminnelighet spørretime hver onsdag kl. 10.00, først muntlig spørretime, deretter ordinær spørretime.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.00.40)Presidentskapet hadde innstillet:

I

I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

§ 1 femte ledd skal lyde:

Ved de valg og valgoppgjør som Stortinget påbyr etter §§ 13-3 og 14-1 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, skal fullmaktene prøves så snart råd er.

§ 10 skal lyde:

Samtlige stortingsrepresentanter – unntatt de som eventuelt er fritatt etter § 4 annet ledd siste punktum – fordeles på disse fagkomiteene:

  • 1. Arbeids- og sosialkomiteen

  • 2. Energi- og miljøkomiteen

  • 3. Familie- og kulturkomiteen

  • 4. Finanskomiteen

  • 5. Forsvarskomiteen

  • 6. Helse- og omsorgskomiteen

  • 7. Justiskomiteen

  • 8. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

  • 9. Kommunal- og forvaltningskomiteen

  • 10. Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  • 11. Næringskomiteen

  • 12. Transport- og kommunikasjonskomiteen

  • 13. Utenrikskomiteen

§ 12 skal lyde:

Alle budsjett- og lovforslag fordeles i alminnelighet på de faste komiteer etter bestemte regler. Det samme gjelder alle andre saker som blir sendt til komitéforberedelse, jf. § 15.

Hovedregelen for arbeidsfordelingen er:

  • 1. Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor funksjonshemmede.

  • 2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging.

  • 3. Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker og saker om kultur.

  • 4. Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, penge- og kredittpolitikk, finans- og kredittvesen, finansadministrasjon, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, skatter og avgifter til statskassen, statsgaranti ved eksport mv., folketrygdens inntekter, inntektspolitikk (unntatt jordbruksavtalen) og regnskaps- og revisjonslovgivning. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 19.

  • 5. Forsvarskomiteen: Saker om militært forsvar, Forsvarets ombudsmannsnemnd og generelle saker om sivilt beredskap. Komiteen skal følge de tiltak som blir gjort på det beredskapsmessige område i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger.

  • 6. Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

  • 7. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, sivile vernepliktige, andre justisformål, billighetserstatninger, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.

  • 8. Kirke, utdannings- og forskningskomiteen: Saker om kirke, utdanning og forskning, herunder forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv.

  • 9. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk – herunder lønns- og pensjonsforhold, og partistøtte.

  • 10. Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:

    • a) statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f, herunder regjeringens melding om embetsutnevnelser,

    • b) regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse,

    • c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,

    • d) meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet,

    • e) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet,

    • f) rapporter fra stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgjør i det enkelte tilfelle om den skal forelegge utkast til innstilling for vedkommende fagkomité til uttalelse før innstillingen avgis.

Videre behandler komiteen grunnlovssaker, valglovgivning, bevilgninger til Stortinget og til Det Kongelige Hus.

Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens medlemmer. Før komiteen selv foretar slike undersøkelser, skal vedkommende statsråd underrettes og anmodes om å fremskaffe de ønskede opplysninger. Komiteen skal avgi innstilling om de saker den tar opp til behandling.

En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at det avholdes komitehøring i kontrollsaker etter § 21.

Komiteen fastsetter nærmere regler for sitt sekretariat, herunder om sekretariatets arbeidsoppgaver, og den bruk de enkelte medlemmer kan gjøre av det.

  • 11. Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.

  • 12. Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, telekommunikasjoner, elektronisk kommunikasjon og oppgaver under Kystverket.

  • 13. Utenrikskomiteen: Saker om utenrikske forhold, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.

Når andre komiteer enn utenrikskomiteen behandler saker som berører norske utenrikske interesser eller norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, skal utkast til innstilling fra vedkommende komité forelegges utenrikskomiteen til uttalelse før innstillingen avgis.

§ 13 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Den utvidede komité består av de ordinære medlemmer av utenrikskomiteen og forsvarskomiteen, av Stortingets president og lederne i partigruppene (hvis de ikke allerede er medlemmer av en av komiteene). Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en gruppe, oppnevne ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.

Stortingets visepresident er varamedlem for Stortingets president, og nestlederne i partigruppene er varamedlemmer for lederne i partigruppene.Presidentskapet kan, etter anmodning fra vedkommende gruppe, bestemme at en vararepresentant som møter i forsvarskomiteen eller utenrikskomiteen, skal møte også i den utvidede komité.

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

Presidentskapetavgir innstilling om hvordan budsjettkapitlene skal fordeles, jf. § 22 tredje ledd.

§ 15 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

Lederen skal så snart råd er, legge fram for komiteen alle saker som komiteen har mottatt fra Stortinget eller avdelingene. Komiteen skal snarest mulig fastsette frist for å avgi innstilling og skal underrette Stortingets administrasjon om fristen.Lederen skal føre tilsyn med at arbeidet med sakene går i samsvar med de fastsatte fristene.Vedtak om utsettelse av en fastsatt avgivelsesfrist trenger samtykke av Presidentskapet dersom utsettelsen vil medføre endring av behandlingsdatoen i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets møter.

§ 22 skal lyde:

Presidentskapet fører tilsyn med at komiteene fastsetter frister for avgivelse av innstillingene, at fristene passer inn i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets møter, og at innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene.

Presidentskapet kan innkalle komitélederne til møter om avgivelsesfristene og komiteenes arbeid med sakene. Etter at komitélederen har hatt anledning til å uttale seg, kan Presidentskapet fastsette en annen avgivelsesfrist enn komiteen har gjort eller fastsette frist i en sak hvor komiteen ikke har gjort dette.

Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet er lagt fram for Stortinget, avgir Presidentskapet innstilling om fordelingen av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder, jf. § 19. Videre fastsetter Presidentskapet – etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale seg – fristene for avgivelse av budsjettinnstillingene.

Skulle en innstilling fra en komité ikke være avgitt innen den frist som er fastsatt, kan Presidentskapet overføre saken til en annen komité eller føre saken opp på dagsordenen til behandling i Stortinget/Odelstinget uten at innstilling foreligger.

§ 24 annet ledd første punktum skal lyde:

Etter Presidentskapets bestemmelse blir Stortinget og avdelingene innkalt til møte ved oppslag i stortingsbygningen og ved at innkallingen gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave eller elektronisk form senest 24 timer før møtet.

§ 26 første ledd skal lyde:

Senest fredag innen kl 15.00 bør program for Stortingets arbeid i uken etterslås opp og gjøres tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form. Dette program gjelder hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og om det er ventet kveldsmøte. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene slås opp og gjøres tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form.

§ 26 annet ledd skal lyde:

I god til før budsjettbehandlingen i Stortinget tar til, bestemmer Presidentskapet datoene for behandling av budsjettinnstillingene og kunngjør disse.

§ 29 første ledd skal lyde:

Grunnlovsforslag og private forslag – sammen med eventuell begrunnelse – skal snarest gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave eller elektronisk form.

§ 33 første ledd skal lyde:

I begynnelsen av henholdsvis høstsesjonen og vårsesjonen innhenter Presidentskapet en oversikt over de proposisjoner og meldinger som regjeringen akter å fremme.

§ 34 skal lyde:

Presidentskapet sørger for at det fortløpende gjøres tilgjengelig for Stortingets medlemmer en fortegnelse over alle saker som er tatt opp til behandling, med opplysning om når sakene er sendt vedkommende komité, om ordfører og når komiteene vil avgi innstilling.

§ 50 sjette og syvende ledd skal lyde:

I den etterfølgende debatt har først interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter. Deretter kan andre representanter få ordet en gang hver, med taletid på inntil fem minutter. Til slutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter.

Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare lenger enn en time og 30 minutter. Den taletid som eventuelt er brukt av statsministeren og andre statsråder enn den interpellasjonen er rettet til, teller ikke med.

§ 53 nr. 1 skal lyde:

1. Stortinget har i alminnelighet muntlig spørretime hver onsdag kl. 10.00 og ordinær spørretime annenhver onsdag etter den muntlige spørretimen. Presidentskapet kan beslutte at det en uke ikke skal holdes muntlig spørretime eller ordinær spørretime. I særlige tilfelle kan Presidentskapet beslutte at muntlig spørretime eller ordinær spørretime skal holdes på et annet tidspunkt.

§ 53 nr. 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Representantene kan stille korte spørsmål – begrenset til to minutter – til et av de regjeringsmedlemmer som er til stede.

§ 53 nr. 2 tredje ledd annet punktum oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft 1. oktober 2005.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Forrige sak
Neste sak