Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet og Høgre 15 minutt kvar, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti 10 minutt kvar, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutt kvar.
Vidare vil presidenten foreslå at det vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane for kvar partigruppe og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det vert sett på som vedteke.
Før sakas ordførar får ordet, vil presidenten foreslå at formiddagens møte vert forlengt slik at òg replikkane etter saksordførarens innlegg vert tekne på formiddagens møte. – Det er å sjå på som vedteke.
Synnøve Konglevoll (A) [14:53:32]:(ordfører for saka): Gjennom behandlinga av de jevnlige stortingsmeldingene om Regjeringas miljøpolitikk og rikets miljøtilstand gis Stortinget en mulighet til å diskutere miljøpolitikk i brei forstand. Men sjøl om innstillinga er lang, har vi også denne gangen begrensa oss både i innstillinga og i debatten i forhold til hva vi kan ta opp.
Som sakas ordfører er jeg likevel glad for at det er en del viktige områder der komiteen enten enstemmig eller gjennom et bredt flertall går lenger enn det Regjeringa opprinnelig gjorde i meldinga, eller i enkelte tilfeller iallfall er tydeligere. Særlig gjelder dette i forhold til å få på plass ei kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold.
Regjeringa har satt som et meget ambisiøst mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, som ei oppfølging av målet som blei satt på ministerkonferansen for miljø i Europa i Kiev i 2003.
Komiteen peker i innstillinga bl.a. på nødvendigheten av økt skogvern, og det er særdeles viktig. For å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold må vi sikre de aller mest verdifulle områdene gjennom vern, men som komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, påpeker:
«For å ta vare på biologisk mangfold er det helt avgjørende at vi også tar hensyn i de naturområdene som ikke er vernet. Det er derfor nødvendig å styrke kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.»
Jeg er veldig glad for at innstillinga er veldig tydelig og konkret når det gjelder å få på plass det kunnskapsbaserte forvaltningssystemet. Her står Artsdatabanken helt sentralt. Artsdatabanken blei formelt åpna mens vi i komiteen holdt på med behandlinga av denne meldinga, og det kan virke som om statsrådens besøk til Trondheim har åpna opp øynene hos regjeringspartiene for nødvendigheten av at Artsdatabanken sikres midler sånn at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter og også alle de oppgavene vi har lagt til Artsdatabanken.
Så virker det som om Regjeringa har skjønt betydningen av at det må sikres ressurser slik at Artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljøer, sånn som det lå til grunn i utredningen fra KUF i 2003. Det er en enstemmig komite som understreker dette i innstillinga.
Det er også en enstemmig komite som peker på at det nå er nødvendig å gjennomføre neste fase i den kommunale kartlegginga, og jeg er glad for at regjeringspartiene er med på å sikre flertall for at det må settes av egne midler som kommunene kan få innvilga etter søknad for å sikre den nødvendige progresjonen og faglige kvaliteten på denne kartlegginga.
Et tredje område der innstillinga er langt tydeligere enn meldinga, er der vi konkret går inn for at det må etableres et norsk artsprosjekt, sånn at vi bedre kan ta del i den store satsinga som gjennomføres i Sverige nå.
Jeg forventer at alle disse sakene følges opp i budsjettet til høsten.
Temaet biologisk mangfold har brei omtale i innstillinga, herunder trusselen fra introduserte arter, som ørekyte og kongekrabbe, behovet for konfliktdempende tiltak i vernearbeidet og debatten om import av regnskogtømmer. Av hensyn til tida for mitt innlegg går jeg ikke nærmere inn på disse sakene, iallfall ikke i denne omgang.
Å redusere utslippene av NOx i tråd med forpliktelsene i Göteborgprotokollen vil være ei av hovedutfordringene i åra framover. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene av nitrogenoksider må reduseres med 30 pst. i løpet av de neste fem åra, og det sier seg sjøl at det vil bli ei formidabel utfordring. Hele 40 pst. av utslippene kommer fra innenlands skipsfart og fiskeri og 17 pst. fra energianleggene på sokkelen. Det sier seg sjøl at vi er nødt til å sette inn tiltak på disse to områdene skal vi greie å oppfylle våre forpliktelser.
Når det gjelder tiltak på skip i norsk innenriksfart og for fiskefartøy, har SFT pekt på at motortekniske tiltak er de mest kostnadseffektive. Det er positivt at regjeringspartiene nå i større grad forstår at det er et viktig og riktig tiltak. Det kan likevel være grunn til å minne om at vi hadde ei slik ordning fra 1996 til 2000, som blei gjeninnført etter at Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for det i forbindelse med behandlinga av budsjettet for 2004, men at det etter den tid ikke er fylt på mer midler, ja, faktisk er det sånn at de midlene som er bevilga, står ubenytta. Her har altså tidligere miljøvernminister og nåværende næringsminister Børge Brende et verktøy i verktøykassa si, men han har likevel ikke kommet seg til å bruke det.
Når det så gjelder energianleggene på sokkelen, står det i meldinga at Regjeringa vil fastsette nye utslippskrav til energianleggene på sokkelen. Da Stortinget behandla klimameldinga høsten 2001, pekte et bredt flertall på at elektrifisering av sokkelen vil være et viktig klimatiltak. Elektrifisering av sokkelen vil også føre til reduserte utslipp av NOx.
Daværende miljøvernminister Børge Brende lovte på pressekonferansen da han la fram tilleggsmeldinga, at her skulle det virkelig bli veg i vellinga. Men siden har det vært temmelig stille fra Regjeringa. I dag kunne vi faktisk lese i Aftenposten at lisensinnehaverne av Valhall-feltet, med British Petroleum i spissen, vil elektrifisere feltet og dermed redusere utslippene av både CO2 og NOx. Det er bra at aktører i oljeindustrien på den måten sjøl tar ansvar, men skal vi oppfylle Göteborgprotokollen, må Regjeringa snarest mulig gå fra ord til handling.
Det er positivt at vi med stor realisme kan øke målet om gjenvinning fra 75 pst. til 80 pst., men det betyr likevel ikke at vi skal lene oss tilbake og tro at vi har løst avfallsproblemet.
Avfall utgjør et miljøproblem knyttet til forsøpling, farlig avfall, utslipp fra deponier og ufullstendig forbrenning. Veksten i avfall øker miljøutfordringa knyttet til avfall, men er også en indikator på et forbruk av naturressurser som ikke er bærekraftig.
Stoltenberg-regjeringa satte ned et offentlig utvalg som skulle foreslå tiltak for å oppnå avfallsreduksjon, og utvalget la fram sin innstilling i 2002. Etter det har rapporten blitt liggende i ei skuff i Miljøverndepartementet. Her er det åpenbart rom for en mer offensiv miljøpolitikk. Blant annet peker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i innstillinga på at det bør innføres produsentansvar for maling, lakk, lim og oljeholdige produkter og for papir og trevirke. Et av de områdene der det er på høy tid å få på plass ei returordning, er for fritidsbåter og mindre fiskefartøy. Jeg er derfor glad for at det til slutt blei en enstemmig komite som går inn for at myndighetene sammen med bransjen må få på plass ei returordning for båter.
I stortingsmeldinga peker Regjeringa på fem tverrsektorielle satsingsområder, og alle de fem områdene er viktige om vi skal kunne dreie produksjon og forbruk i ei mer bærekraftig retning. Miljøpolitikk handler til syvende og sist om at alle må være med og ta ansvar, og ei av de største utfordringene er å skape forståelse blant folk flest for at vi må la naturen sette grense for menneskelig aktivitet. Her har kommunene ei helt sentral rolle. Jeg er glad for at et bredt flertall understreker at ei videreutvikling av det lokale miljøarbeidet må knyttes til kommunenes rolle som samfunnsutvikler. Allerede i dag er faktisk «bærekraftig utvikling» nedfelt i kommunelovens formålsparagraf – det skal altså være ei overordnet målsetting for kommunene.
Regjeringa foreslår et femårig utviklingsprogram for kommunesektoren. Det er for så vidt positivt, men det kan jo være grunn til å spørre seg om Regjeringa egentlig har foreslått et femårig utsettingsprogram. Det er nemlig ikke mangel på erfaring i kommunene. Tvert imot, det har vært gjennomført mye godt miljøarbeid både under MIK-reformen og i Lokal Agenda 21-arbeidet.
Hovedutfordringa for miljøarbeidet til kommunene er at dårlig kommuneøkonomi gjør at man skjærer ned til beinet for å få prioritert de lovpålagte oppgavene. For å få til ei økt satsing på lokalt bærekraftig arbeid har bl.a. ordførerne i de 18 foregangskommunene gått inn for at det opprettes et nasjonalt Agenda 21-fond. Arbeiderpartiet støtter forslaget om et slikt fond, men det viktigste er at vi får på plass virkemidler som stimulerer til tverrsektoriell handling lokalt, og slik kommuneøkonomien er nå, er det behov for at det settes av egne midler til det.
Det er, som sagt, mye det kunne vært sagt mer om. Men med dette legger jeg fram komiteens tilråding og de forslagene Arbeiderpartiet er med på å fremme i denne innstillinga.
Presidenten: Representanten Synnøve Konglevoll har teke opp dei forslaga ho gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Øyvind Halleraker (H) [15:03:12]: I flere innlegg i dag har vi hørt om den rød-grønne regjeringen. «Rikets miljøtilstand» burde jo vært en utmerket mulighet for å få fram felles miljøpolitikk, og da som et alternativ til den sittende regjerings. Det vi ser i dag, er snarere tvert imot. I denne sammenheng er det to ubetydelige, små mindretallsforslag som de tre partiene står sammen om. Det dreier seg om noe juridisk hjelp til kommunene og naturbarnehager.
Derimot er vi svært glad for at Regjeringens politikk får stor tilslutning. Men ett forhold vil jeg få ta opp. Det dreier seg om å tilrettelegge for interkommunale løsninger for å forbedre vannkvaliteten i henhold til EUs rammedirektiv. Her er det et I-forslag som ikke regjeringspartiene kommer til å støtte. Det er fordi dette er fyllestgjørende omtalt på side 58 (Presidenten klubber) – unnskyld, er tiden ute? Beklager!
Presidenten: Representanten kan få fullføra setninga.
Øyvind Halleraker (H) [15:04:22]:Jeg vil gjerne få saksordførerens svar på hvorfor man finner grunn til å fremme et slikt forslag, når det er så fyllestgjørende omtalt.
Synnøve Konglevoll (A) [15:04:49]: Representanten Halleraker var svært glad, og jeg la også i mitt innlegg vekt på å være positiv med hensyn til de punktene der Regjeringa og det brede flertallet i Stortinget har funnet sammen. Jeg tror det er helt sentralt i miljøpolitikken at det skapes brede flertall for de tiltakene en er nødt til å gjennomføre.
Når det så gjelder den rød-grønne regjeringen, er jeg helt overbevist om at vi også på miljøområdet kommer til å finne sammen, og det har jo vært slik at regjeringspartiene i vårsesjonen i Stortinget har brukt nesten enhver debatt til å påpeke de gangene vi ikke er fullstendig samkjørt i Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet. Det kan da være grunn til å minne om at det partiet som har statsministeren, og også for så vidt miljøvernministeren, i denne regjeringen gikk til valg sist gang på et helt annet regjeringsalternativ. Vi er innstilt på å finne løsninger, og det kommer vi helt sikkert til å gjøre.
Øyvind Korsberg (FrP) [15:06:03]: Jeg har bare behov for å få avklart hva som er dagens og kanskje morgendagens politikk når det gjelder CO2-håndtering, for i innstillingen står det:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for, ikke pålegge, utbyggere å benytte teknologi for CO2-håndtering. Det skal derfor etter disse medlemmers mening ikke stilles som krav verken for de gitte eller fremtidige konsesjoner.»
Vi får det til å henge lite sammen med det Arbeiderpartiet har gjort tidligere, for i innstillingen til klimameldingen står det at «ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser til gasskraftanlegg kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-håndtering».
Så her er det jo en voldsom sprik når det gjelder hva man egentlig mener, og jeg vil gjerne at Arbeiderpartiet rydder opp og klargjør hvorfor man eventuelt har fått en helt ny politikk på dette området.
Synnøve Konglevoll (A) [15:07:23]: Når det gjelder CO2-håndtering, er det jo sånn at i denne innstillinga går et flertall inn for at det skal satses på teknologiutvikling. Vi i Arbeiderpartiet har hatt et landsmøte der vi har samlet oss om at vi skal ha ei storstilt satsing på CO2-håndtering og teknologiutvikling når det gjelder gasskraftverk.
For øvrig kan man trygt legge til grunn at det er Arbeiderpartiets politikk som kommer til uttrykk i denne innstillinga. Jeg har ikke lyst til å si så veldig mye mer om det, for som representanten Korsberg vet, er jeg ikke helt enig med det store flertallet i partiet mitt på dette området.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:08:17]: Lat meg starta med å takka saksordføraren for innsatsen, både som saksordførar og som stortingsrepresentant. Som me alle veit, kjem ho ikkje tilbake til Stortinget – sannsynlegvis på grunn av eit visst miljøengasjement.
Verken rikets miljøtilstand eller Arbeidarpartiets miljøtilstand er heilt på topp. Med unntak av nokre saker, som blir illustrerte her i dag, har Arbeidarpartiet faktisk bidrege til å svekkja miljøtilstanden i Noreg, bl.a. på energifeltet. Men saksordføraren skal ha takk for at ho har prøvd å betra miljøtilstanden både til riket og til Arbeidarpartiet.
Innan miljø- og energispørsmåla er det jo ofte sånn at AUF og enkeltrepresentantar på Stortinget er mest einige med SV. Kva anbefalingar trur representanten ho vil gje i forhold til den jobben ho skal inn i i Naturvernforbundet? Er Arbeidarpartiet det rette miljøpartiet?
Synnøve Konglevoll (A) [15:09:46]: Som representanten Langeland påpeker i sitt innlegg, er jeg da foreslått innvalgt i sentralstyret i Naturvernforbundet. Det ser jeg fram til, hvis jeg blir valgt, men man skal som sagt alltid velges først. Med min bakgrunn fra arbeid i energi- og miljøkomiteen vil jeg kunne fortsette mitt engasjement for miljøet, og det ser jeg fram til.
Så er det selvfølgelig sånn at jeg er arbeiderpartimenneske. Det kommer jeg også til å være i framtida, for jeg er helt overbevist om at skal vi ha en bra politikk i dette landet, bør langt flere stemme Arbeiderpartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Då tek me ein pause i forhandlingane. Møtet vert sett igjen kl. 18, og me startar med innlegg av Øyvind Halleraker.
Behandlingen av sak nr. 3 fortsatte på kveldsmøtet.