Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Britt Hildeng (A) [11:35:09]: (ordfører for saken): I denne perioden har vi behandlet flere saker innen bioteknologiområdet. Disse sakene har alle demonstrert at området bioteknologi er i rivende utvikling, noe som tilsier behov for en kontinuerlig oppdatering av de medisinske mulighetene og den faglige utvikling. Samtidig endres holdninger etter hvert som befolkningens kunnskap øker.

For å illustrere dynamikken: En skal ikke mange år tilbake før assistert befruktning ble oppfattet som å tukle med naturen og derfor burde forbys. I dag er assistert befruktning et medisinsk tilbud som med godt resultat gis av det offentlige. Jeg tror ingen her i dag ville tenke på å forby det.

Jeg nevner dette fordi det illustrerer både behovet for politikere til å holde seg à jour med kunnskapsutviklingen og for politikere til å ta ansvar for å formidle kunnskapen, slik at også holdninger i befolkningen kan basere seg på ajourført kunnskap og ikke bare gammel tradisjon og religion. Videre må vi som politikere ta ansvar for at vi har en lovgivning som gjør at vi kan ta i bruk denne kunnskapen til beste for den befolkning som vi skal tjene.

Det er på en slik bakgrunn vi må forstå den innstillingen som nå foreligger fra et flertall i sosialkomiteen. For bare et og et halvt år siden behandlet vi bioteknologiloven. Kort tid etter demonstrerte loven sin rigiditet og tilkortkommenhet da den skulle prøves i det virkelige livet.

Mehmet-saken viste hvordan forbudet mot preimplantasjonsdiagnostikk ble til hinder for å ta i bruk kunnskap og behandlingsmetoder som kunne gjøre denne lille gutten frisk. Heldigvis besinnet stortingsflertallet seg med hensyn til kategorisk å holde fast ved dette forbudet, og gav en åpning i loven, slik at et behandlingstilbud i utlandet kunne tilbys.

Møtet med enkeltskjebnen til Mehmet gjorde at flere så muligheten for å avhjelpe store lidelser ved å ta i bruk de mulighetene som preimplantasjonsdiagnostikk gir. I kjølvannet av dette endret også holdninger seg i SV, ved at landsmøtet deres gikk inn for å endre loven på vesentlige punkter.

I all moderne utvikling har vi mennesker søkt kunnskap og tatt den i bruk, ikke minst på det medisinske området. I så måte har vi alltid forsøkt å fravriste naturen dens hemmeligheter og erstatte dem med kunnskap og teknologi.

Kunnskap vil alltid kunne brukes og misbrukes. Slik er det også med den kunnskapen som utvikles på bioteknologiens område. I så måte vil det alltid være moralske og etiske avveininger som må foretas. Men slike avveininger må skje på et opplyst og informert grunnlag. Først da blir også verdivalgene reelle.

Flertallet ser at utviklingen på bioteknologiområdet er av en slik art at vi trenger en kontinuerlig revidering og oppdatering av lovverket på dette området, slik at en kan tilrettelegge både for bruk av ny kunnskap og for forskning, slik at norske forskere kan gi sitt bidrag til denne verdifulle kunnskapsutvikling.

På denne bakgrunn ber flertallet i komiteen om at bioteknologiloven revideres så snart som mulig i neste stortingsperiode, slik at det også åpnes for forskning på befruktede egg og for preimplantasjonsdiagnostikk.

Bent Høie (H) [11:40:05]:Den vesentligste endringen som har skjedd i denne saken siden sist den ble behandlet, er at Sosialistisk Venstreparti har hatt landsmøte, der de endret standpunkt i to av spørsmålene.

Det som imidlertid er viktig i denne saken, er at på tross av at Stortinget i dag sannsynligvis kommer til å gjøre et vedtak som har standpunkter som regjeringspartiene og Senterpartiet prinsipielt er imot, er det fortsatt et flertall som er opptatt av hvilken prosess som skal legges til grunn for denne type lovendringer.

Representanten Hildeng var inne på viktigheten av at befolkningen har kunnskap om disse spørsmålene. Jeg er ikke bare opptatt av at befolkningen har kunnskap om disse spørsmålene. Jeg er også veldig opptatt av at befolkningen får anledning til reelt sett å være med og diskutere denne type grunnleggende spørsmål. Dette kan fort framstilles som en debatt om medisin og om teknologi, men det er det jo ikke. Dette er først og fremst en debatt om hvilke verdier vi ønsker at samfunnet vårt skal bygges på.

Derfor er jeg veldig glad for at Sosialistisk Venstreparti, regjeringspartiene og Senterpartiet er enige om at den gjennomgangen av bioteknologiloven som Stortingets flertall i dag vedtar skal gjøres, skal gjøres på en måte som bygger på faglige vurderinger, normale høringsrunder og en generelt faglig forsvarlig saksbehandling, og at en også viser til de tidligere evalueringene av bioteknologiloven som har vært.

De tidligere evalueringene har, etter min oppfatning, hatt det med seg at de i stor grad har klart å involvere ganske brede deler av befolkningen i en debatt om disse spørsmålene, både gjennom lekmannspanelet og ikke minst gjennom involvering av de ulike organisasjonene som er berørt, f.eks. de funksjonshemmedes organisasjoner. Jeg håper at den framtidige evalueringen, som nå skal starte, vil bygge på den samme type lest, slik at en får en bred debatt om dette, og at det vil være grunnlaget for Stortinget når en skal ta den endelige diskusjonen om lovendringen.

Jeg opplever det slik at selv om Stortingets flertall i dag endrer syn i forhold til det som var tidligere, er det en forskjell på SVs tilnærming til disse spørsmålene og Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets tilnærming. SV er fortsatt, slik som jeg oppfatter det, opptatt av å peke på dilemmaene, på de etiske utfordringene og på de begrensningene som en slik eventuell åpning vil måtte innebære, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fortsatt står for en la det skure-politikk på dette området.

Det er to hovedspørsmål som er diskutert. Det ene er preimplantasjonsdiagnostikk, og det andre er forskning på befruktede egg. Når det gjelder spørsmålet om preimplantasjonsdiagnostikk, er det et spørsmål der loven i dag åpner for det. Også den loven som ble vedtatt med regjeringspartiene, Senterpartiet og SVs stemmer, åpnet for preimplantasjonsdiagnostikk. Men forskjellen på dagens lov og den loven som gjaldt før, var at vi hadde en mye tydeligere avgrensning for når det skulle brukes. Den tidligere loven hadde en klar avgrensning knyttet til at det skulle være en arvelig kjønnsbundet sykdom som ikke var forenlig med liv.

Så diskusjonen om preimplantasjonsdiagnostikk dreier seg om diskusjonen om hvor stor døren skal være når en åpner opp for et sorteringssamfunn. Jeg håper at den prosessen som vi nå skal inn i, vil gi et svar som legger grunnlag for at det neste storting, eller stortinget etter der, vedtar en lov som ikke åpner døren vidt opp for et sorteringssamfunn, men som setter klare grenser for å unngå dette. Jeg mener at dagens lov, med unntaksnemnder, har en altfor vid definisjon av når en kan gi unntak for preimplantasjonsdiagnostikk, som vil føre oss mot et samfunn der en kan sortere ut fra egenskaper, og det er et samfunn som diskriminerer.

Når det gjelder forskning på befruktede egg, er det et mer grunnleggende spørsmål, et grunnleggende prinsipielt spørsmål der mindretallet mener at det er et spørsmål som dreier seg om hvorvidt et liv skal gjøres til middel for et annet, eller om det har sin fulle egenverdi. Men det er ikke et spørsmål om forskning på stamceller, fordi også mindretallet ønsker forskning på stamceller, men på adulte stamceller.

Med dette tar jeg opp det forslaget som mindretallet fremmer i saken.

Presidenten: Representanten Bent Høie har teke opp det forslaget han refererte til.

John I. Alvheim (FrP) [11:45:45]: (komiteens leder): Jeg legger ikke skjul på at jeg er særdeles godt fornøyd med den innstillingen som foreligger til behandling i Stortinget i dag, nemlig en total revisjon av den eksisterende og meget restriktive bioteknologilov som ble vedtatt av Stortinget ved hjelp av Sosialistisk Venstreparti for relativt kort tid tilbake.

Vedtaket som fattes i dag, er et pålegg – jeg understreker et pålegg – til den kommende regjering om å endre loven på alle vesentlige punkter, herunder liberalisering av fosterdiagnostikk og bruk av ultralyd tidlig i svangerskapet.

Det har vært viktig for Fremskrittspartiet og meg selv at Norge, på linje med de øvrige vestlige land, må få delta i den revolusjonerende utviklingen av denne teknologien som skjer ellers i verden, og at norske forskningsmiljøer på like fot med andre skal kunne få delta i utviklingen på høyt internasjonalt nivå, noe som den nåværende bioteknologilov ikke gir anledning til. At jeg skulle få oppleve en snuoperasjon blant norske politikere på dette feltet på tampen av min karriere i Stortinget i en sak jeg har jobbet mye med, føles godt. Jeg vil også tro at de norske forskningsmiljøene og også den norske befolkningen vil være godt fornøyd med den innstillingen som nå foreligger.

Jeg uttalte for godt og vel ett år siden, da Mehmet-saken var til behandling i Stortinget, og hvor Stortingets flertall innførte en dispensasjonsrett for preimplantasjonsdiagnostikk, at dette var første skritt på veien til å endre hele lovgivningen, som ville være direkte forskningshemmende for de norske miljøene så lenge den ble stående. Jeg fikk rett, ja, faktum raskere enn jeg hadde forventet.

Med det flertallsvedtak som foreligger i innstillingen, fant ikke Fremskrittspartiet det nødvendig å ta opp sitt forslag fra Dokument nr. 8:64 for 2004-2005, men er nå en del av flertallsinnstillingen i saken.

Forslag til ny bioteknologilov må være gjennomgripende i forhold til eksisterende lovgivning. Dette gjelder også fostermedisin og bruk av ultralyd. Et oppslag i avisen Vårt Land 3. juni hadde en uttalelse fra representanten Per Steinar Osmundnes som kan tyde på at Kristelig Folkeparti også i denne debatten vil bruke tid og krefter på å mistenkeliggjøre flertallet og annerledestenkende for å ville ha et sorteringssamfunn. Ja, det er faktum grovere enn som så. Jeg siterer følgende:

«Med denne avgjørelsen bidrar flertallet – og SV – til at hele samfunnet blir et slags reality-show, der man hele tiden stemmer ut det svakeste ledd.»

Dette er ikke bare en uhyrlig uttalelse, men en direkte sårende uttalelse, som jeg vil tilskrive den unge representantens politiske umodenhet og kunnskapsløshet.

Bondevik-regjeringen har nå i snart fire år administrert den nåværende abortlov, hvor 14 000–15 000 friske fostre fjernes hvert år, og hvor ca. 70 pst. av senabortene skjer etter ønske fra kvinnen om å abortere fostre med kromosomfeil og fare for Downs syndrom.

En retorikk særlig fra Kristelig Folkeparti, men også fra Høyre, går ut på at vi skal ha et samfunn med plass til alle. I teorien er jeg selvfølgelig enig i dette, men virkelighetens verden i Norge i dag viser noe helt annet. I dag har vi ikke tilrettelagt samfunnet slik at det gir plass til alle multihandikappede og deres foreldre på en god nok måte. Jeg lurer virkelig på av og til hvor god kjennskap Kristelig Folkeparti egentlig har til de kvinner og familier som mer eller mindre har latt seg tvinge til å la være å ta abort for å unngå å bli stemplet som annenrangs mennesker.

Nylig kunne vi se i TV-ruten en ung mor med et multihandikappet barn som trengte familiens omsorg 24 timer i døgnet. Hun ble avspist med en omsorgslønn på 5 000 kr i måneden fra det offentlige. Den evige kamp som foreldre til handikappede barn fører mot det offentlige hjelpeapparatet, er slett ikke blitt noe mindre under den sittende regjering enn den var tidligere. Her burde virkelig regjeringspartiene føle større ydmykhet i forhold til at denne problematikken også har en barmhjertighetsside som er lite påaktet så langt i vårt samfunn.

Jeg håper at det foreliggende forslag vil få flertall, og at denne loven kommer tilbake til Stortinget så raskt som mulig i neste periode. Da kan vi se fremtiden lysere i møte, også med tanke på forebygging og behandling av alvorlig syke medborgere.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:51:45]: Norge har etter SVs syn vært særdeles framtidsrettet når det gjelder debatter om spørsmål om bioteknologi. Vi har som et av de første landene i verden utviklet en egen lovgivning på området, og det har også medført at man en rekke ganger i stortingssalen har hatt debatt om særdeles viktige etiske emner. Det gjør også at alle partier på ulike tidspunkt har revidert sine standpunkt både i takt med at etikkdebatten har gjort at man har sett ting på nye måter, og ved at teknikker som det var galt å ta i bruk på tidlige tidspunkt, etter hvert har fått en trygghet som gjør at man ikke har utsatt folk for farlige inngrep, eller at man har risikert for mye ved at teknikkene skal tas i bruk. Man kunne godt harselere over eksempelvis motstanden mot assistert befruktning på et tidlig tidspunkt, men hvis teknikken hadde blitt tatt i bruk for tidlig, hadde man jo risikert å få avvik hos fosteret fordi teknologien var for dårlig. Derfor var det viktig å være kritisk til teknologien inntil den var trygg nok til at det var forsvarlig å ta den i bruk. Slik kan man debattere ulike spørsmål.

Vi har jo hatt debatter i denne salen, bl.a. om bruken av spermier, sædceller som hentes ut fra testikler, og der vi vet at teknologien tidligere kunne gi avvik hos fostre hvis den ble tatt i bruk – altså ville det være galt å ta den i bruk for tidlig. På den måten kan man problematisere deler av loven og synliggjøre at det ikke er et spørsmål om å være mest mulig liberal i menneskets tjeneste eller mest mulig restriktiv i den forstand at man fratar folk rettigheter. Spørsmålene er altså mye mer kompliserte enn som så.

Jeg synes at det innlegget som representanten Bent Høie holdt, på mange måter reflekterer at dette er kompliserte spørsmål, som man skal ha respekt for at det går an å mene forskjellig om, og at endring på noen punkter ikke betyr at man gir avkall på prinsipper.

Da vi hadde debatten om bioteknologiloven, vektla SV de etiske sidene. Da vi fikk debatten som ble utløst av enkelttilfellet Mehmet, søkte vi også å gjøre det. Når man i ettertid ser på konsekvensen av lovendringen, kan man si at det på den ene siden var bra at man gjennom en nemnd kunne få vurdering av metoder som var tilgjengelig. På den annen side kan det være grunn til å sette spørsmålstegn ved om Stortinget i for stor grad går fra sitt ansvar for å trekke opp de etiske grensene. En revisjon av bioteknologiloven muliggjør på mange måter at man fører ansvaret tilbake der det hører hjemme, nemlig i Stortinget.

Det har fra enkelte vært framstilt som om man nå foretar dramatiske endringer av loven ved å åpne for preimplantasjonsdiagnostikk, men det som er viktig å understreke, og som jeg synes også Bent Høie fikk fram i sitt innlegg, er jo at loven allerede i dag åpner for det, men da knyttet til alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom. Det som denne endringen vil medføre, er altså at man ikke bare knytter det opp mot begrepet «kjønnsbundet», men at det kan gjøres ved alvorlig arvelig sykdom, og så må man ha inngangskriterier som definerer hvor bred den døren skal være, som representanten Høie også presist beskrev det.

Så vet vi at for å kunne ta i bruk preimplantasjonsdiagnostikk for å kunne utføre den typen undersøkelser må man også kunne forske på overtallige befruktede egg. Derfor vil det være en logisk konsekvens at hvis man aksepterer metoden, må man også akseptere den forskningen som leder fram til metoden. De to spørsmålene henger altså sammen.

Det betyr jo ikke at man skal gi avkall på etikken knyttet opp mot at metoden brukes, og det blir i framtidens samfunn viktig å diskutere på hvilke premisser det skal skje. For min egen del er det problematisk dersom man ikke bare skal bruke teknologien for å sikre at de barn som fødes, har en best mulig helse, men at de barn som fødes, også skal tjene den hensikt at andre skal ha best mulig helse. Det man risikerer, er jo at metoden, som gjør at man velger en spesiell blodtype, spesielle egenskaper, kan utsette det barn som fødes, for en fare man ikke hadde trengt å utsette det for. Derfor gir en gjennomgang av bioteknologiloven en fornyet mulighet til å ta opp og diskutere de premissene som nå har ligget til grunn for nemnda, om den døren er som den skal være med hensyn til vidde, eller om det skal foretas endring, og i hvilken grad den endringen beror på at Stortinget tar tilbake det ansvaret Stortinget har for å bestemme etikken.

Uansett vil det nok være behov for en nemnd, fordi man allerede i dag har utenlandssaker der det er spørsmål om å se på økonomien opp mot den nytten som behandlingen gir. Men det kan hende at premissene for et slikt nemndsarbeid skal endres.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:57:04]: Jeg legger ikke skjul på at dette er en trist dag for Kristelig Folkeparti. Jeg synes det er dobbelt trist at det er representanten Alvheim som har vært pådriver for og tatt initiativ til denne lovendringen.

Han og hans parti sier ofte at de står nær Kristelig Folkeparti i verdidebatten. I denne stortingsperioden har jeg merket meg at ingen fra Fremskrittspartiet støttet grunnlovsforslaget om «Ret til liv … fra Undfangelse til naturlig Død». I dag skilles våre veier igjen. Dette kom også tydelig fram i representantens innlegg i dag.

Kristelig Folkeparti er enig med Fremskrittspartiet i at det er viktig å forske på stamceller, slik at man i framtiden kan helbrede sykdommer, som f.eks. Parkinsons sykdom.

For å lykkes med dette finnes det to veier å gå. Vi ønsker mer forskning på adulte stamceller. Det er ikke nødvendig å bruke spirende menneskeliv for å lykkes med denne forskningen. Bruker man egne stamceller, eliminerer man faren for bortstøting, og det er ikke etisk konfliktfylt.

Fra California kan man lese at behandling med adulte stamceller har vært standardbehandling i lengre tid. Data fra ulike undersøkelser verden over har ført til at den amerikanske hjerteforeningen i 2003 omtalte bruk av egne stamceller til behandling av hjertelidelser som et av de ti beste framstøt for å redde liv.

I Norge er det ifølge Nasjonalt senter for stamcelleforskning 50–60 personer som forsker på dette. Lenge trodde man at stamcelle i beinmargen bare kunne lage blodceller, eller at stamceller i hjernen bare kunne lage nerveceller. Ny forskning viser at adulte stamceller har et mye større potensial og bør derfor satses videre på.

Overtallige befruktede egg ved assistert befruktning synes Kristelig Folkeparti er etisk problematisk. Derfor er det ekstra bra at forskning nå har kommet fram til metoder der det blir behov for stadig færre overtallige egg. Vi må ikke stille oss slik at behovet for flere overtallige egg øker, noe Dokument nr. 8-forslaget kan føre til. Det å produsere befruktede egg kun til forskningsformål tar Kristelig Folkeparti sterk avstand fra.

Kristelig Folkeparti har vanskelig for å forstå SVs helomvending. SV har i alle sammenhenger hatt en føre var-holdning både i miljøpolitikken og i respekten for menneskeliv. De var en sterk og konstruktiv medspiller da vi vedtok dagens bioteknologilov. Den gang sa saksordføreren, Olav Gunnar Ballo:

«Jeg har absolutt grunn til å tro at man ville hente ut flere egg enn strengt tatt nødvendig hvis man ikke lovregulerte muligheten for det. Så ja, jeg tror at forskningen veldig fort vil dra det så langt som det er mulig, og at vi» – altså nasjonalforsamlingen – «faktisk er nødt til å sette grensene.»

Vi var enig med SV i at et påbegynt liv ikke skulle være et middel for andres liv, da det har en egenverdi og er et mål i seg selv.

Kristelig Folkeparti var også enig med SV i at man skulle være varsom med preimplantasjonsdiagnostikk, da man så faren for sortering ut fra egenskaper hos fosteret dersom man ikke satte etiske grenser for vitenskapen på dette området.

Det er positivt at SV i dag ikke går på et hastevedtak, og at de vil innhente faglige vurderinger, ha normale høringsrunder og en faglig forsvarlig saksbehandling.

Mitt håp er at SV i nye landsmøter endrer standpunkt. Flertallet var knapt. Til flere aviser har representanten Ballo sagt at han fremdeles vil arbeide for sine primærstandpunkter og ha en etisk debatt. Kristelig Folkeparti ønsker at han lykkes i dette, både i eget parti og med nye alliansepartnere. Det er viktig at noen alltid taler den svakeste parts sak.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:01:52]: Jeg har også lyst til å minne om at den bioteknologiloven som vi har i dag, bare er halvannet år gammel. Vi fikk en vesentlig revisjon av den – kan man kalle det – i fjor i forbindelse med den såkalte Mehmet-saken. Utover det synes det ikke å være vesentlige ting som har gjort at man skal ha en revisjon av denne loven nå, slik forslaget egentlig går ut på.

Jeg er enig med representanten Bent Høie i at den vesentligste endringen vi har sett etter at bioteknologiloven ble behandlet og vedtatt for halvannet år siden, er egentlig at SV i forbindelse med landsmøtet de avholdt i vår, har endret sitt politiske syn på bioteknologiområdet.

Jeg er også enig med Åse Gunhild Woie Duesund. Det forundrer meg litt at SV har inntatt et slikt standpunkt, i forhold til den føre var-politikken som SV har praktisert og forfektet i forbindelse med denne saken.

Hvis man skal gå gjennom bioteknologiloven, er det viktig at man har med seg de erfaringene som nå gjøres, at man foretar en gjennomgang på et bredt grunnlag ut fra faglige vurderinger, og at man har kontakt med de miljøer som blir berørt av dette. Man kan dermed ikke foreta en endring i 2005.

Jeg mener også at vedtaket i fjor i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 71 for 2003-2004, der man gav åpning for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk etter nemndbehandling, bør være en del av det erfaringsgrunnlaget som man tar med seg når man skal ha en ny vurdering av en samlet bioteknologilov. Man vil i hvert fall ha meget kortvarig erfaring hvis man skal gå for dette nå. Jeg er derfor glad for at det er et flertall som sier at dette må være en sak som man må komme tilbake til etter stortingsvalget, og som altså først kan behandles i 2006. Slik flertallet la premissene for revisjon av den nåværende bioteknologiloven, vil det si i 2008.

Jeg minner om flertallsvedtaket i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 16 for 2003-2004:

«Stortinget ber Regjeringen etter fem års praktisering av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens virkeområde.»

Dette var SV med på da.

Jeg synes det er viktig å minne om at vi som er imot å åpne for preimplantasjonsdiagnostikk i dag, også baserer dette på etiske standpunkt og et verdisyn som kanskje ikke er så snevert som representanten Alvheim prøvde å gjøre det til. Blant annet er det grunn til å merke seg at Norges Handikapforbund har gått imot at preimplantasjonsdiagnostikk skal tas i bruk, ut fra en argumentasjon om at dette vil kunne bidra til en sortering av individer ut fra egenskaper. Jeg synes det er grunn til å lytte til de synspunktene.

Samtidig vil jeg si at med den utviklingen man har innenfor medisin og medisinsk teknologi og kunnskap, er det riktig at vi holder en løpende debatt om hva dette området også kan bety for folks liv og helse. I den sammenheng vil jeg gi Regjeringen litt ros. Vi har ikke så veldig høyt nivå på forskning og vitenskapelig utvikling i Norge, så vi skal se alt i et relativt perspektiv. Men tross alt: Regjeringen har fulgt opp det flertallet i Stortinget sa, når det gjaldt dette området i hver fall, og man har gitt ekstra midler til å forske på bruk av adulte stamceller. Det er viktig. Flere av oss har tatt til orde for at med en skikkelig forskning på og prioritering av dette området, kan Norge bli et foregangsland innenfor stamcelleforskning og bruk av dette i medisinsk behandling og terapi. Det synes jeg vi burde stå mer samlet om enn det som går fram av argumentasjonen hittil i dag.

Jeg synes at de prinsipper vi la til grunn for halvannet år siden, fortsatt har gyldighet. Men vi skal ha en kontinuerlig debatt om og en kritisk vurdering av dette området, selvsagt.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:07:09]: Humanmedisinsk bruk av bioteknologi reiser mange etiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom teknologisk utvikling på den ene siden og verdispørsmål på den annen.

Den raske teknologiske utviklingen gjør det helt nødvendig å sette etiske grenser som sikrer at utviklingen er til beste både for enkeltmennesket og for samfunnet. Formålsbestemmelsen i bioteknologiloven understreker det grunnleggende prinsipp at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesket i et samfunn der det er plass for alle. En samlet sosialkomite sluttet seg til dette ved behandlingen av loven.

Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2001-2002 om evaluering av bioteknologiloven, bad flertallet Regjeringen om å vurdere å innføre et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk. Flertallet begrunnet dette med at den type diagnostikk var svært problematisk, fordi det innebar sortering av spesielle genetiske egenskaper ved egget. Dette vil kunne innebære vektlegging av spesielle egenskaper hos fosteret, altså i praksis en sortering ut fra definerte kriterier.

I likhet med det stortingsflertallet gav uttrykk for under behandlingen av denne meldingen, mener Regjeringen at en slik sortering over tid vil påvirke den allmenne holdningen til mennesker som er annerledes eller har et handikap. Dersom vi mener alvor med prinsippet om at samfunnet skal ha plass til alle, må nødvendigvis også etikken sette grenser for hvordan teknologien utnyttes på dette området. På bakgrunn av dette foreslo Regjeringen å lovfeste et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk.

Under Stortingets behandling av lovforslaget ble forbudet foreslått endret til en begrenset adgang til preimplantasjonsdiagnostikk «i spesielle tilfeller ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmuligheter». Det ble fremhevet at begrepet «alvorlig, arvelig sykdom» kan være vanskelig å avgrense, men at det ved kjønnsbundne sykdommer vil være mulig å trekke en slik grense.

Det som nå foreslås i bioteknologiloven, medfører at etiske grenser igjen flyttes i retning av en større aksept for sortering i det norske samfunnet. Vi beveger oss i retning av det eksperimentelle, som vi ikke kan overskue konsekvensene av. Enkelte fremstiller det slik at det er et ubetinget gode å vite hvilke egenskaper et egg eller spirende liv har, og at enkeltmennesket bør ha stor grad av frihet til å ta avgjørelsen om hvem som skal ha livets rett, på bakgrunn av dette. Slik Regjeringen ser det, må imidlertid enkeltmenneskets frihet begrenses av de konsekvensene denne friheten har for andre mennesker og for samfunnet. For Regjeringen er hensynet til å tolerere dem som er annerledes, selve hovedbegrunnelsen for at vi ikke ønsker en ytterligere liberalisering av adgangen til bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.

Flertallet i sosialkomiteen går inn for å tillate forskning på befruktede egg. Slik forskning vil kunne redusere mennesket til et middel for andre istedenfor et mål i seg selv. Både det humanistiske og det kristne verdisyn bygger på at menneskelivet har en selvstendig verdi. Ethvert spirende menneskeliv har en egenverdi som ikke avhenger av egenskaper eller evne til samfunnsmessig innsats. Et slikt verdistandpunkt må vi selvsagt stå ved, selv om andre land har valgt å åpne for denne type teknologi.

Så registrerer jeg at det blant flertallet, både i innstillingen og for så vidt også i denne debatten, er nyanser. Det er nyanser som jeg kjenner veldig godt igjen fra våren 1994, da vi behandlet loven – da satt jeg selv i sosialkomiteen. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har nøyaktig de samme holdningene til dette som den gang, det har ikke endret seg veldig. Den gangen hadde Høyre, på samme måte som SV, to synspunkter på disse tingene. Fra Høyres side samlet vi oss imidlertid om et forbud mot bl.a. forskning på befruktede egg og preimplantasjonsdiagnostikk.

Jeg registrerer at også flertallet i innstillingen har disse nyansene. Jeg registrerer at også i innlegg fra representanten Ballo er det litt på den ene side og litt på den annen side. Det kan være et godt utgangspunkt når man skal til med en slik vurdering, slik at det blir en grundig saksbehandling i forkant av eventuelle forslag som fremmes for Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [12:12:34]: Jeg har et spørsmål til statsråden som går på det videre arbeidet.

Stortingets vedtak i dag vil jo bli ganske klart. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til revidert bioteknologilov som skal inneholde to ting. Det skal åpnes for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og for forskning på overtallige befruktede egg.

Så sies det også klart i innstillingen at man ikke skal ta innersvinger i forhold til saksbehandling – altså de som høres, skal høres. Man skal følge normal prosedyre i forhold til en lovprosess. Men konklusjonen er klar: Det skal åpnes for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, og det skal åpnes for forskning på overtallige befruktede egg.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Når regner statsråden med at en med en normal høringsrunde kan komme til Stortinget med et sånt lovforslag?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:13:49]: Det fremgår klart av innstillingen hva som er «guide lines» i forhold til de utredninger Stortinget mener skal ligge i forkant av en slik behandling, og med hvilken grundighet de skal gjennomgås. Det fremgår for så vidt også av innlegg fra i hvert fall ett av partiene som utgjør flertallet.

Representanten Hanssen spør om når. Jeg synes kanskje det var litt tidlig å forlange en antydning om tidspunkt. Det fremgår jo veldig klart at dette ønsker Stortinget igangsatt raskt. Det jeg kan love, er at jeg selvfølgelig skal sette i gang dette arbeidet raskt. Når vi kan komme til Stortinget med det, vil bero på hvilke – jeg holdt på å si – funn vi gjør i arbeidet, og de høringsuttalelser som måtte komme knyttet til saken.

John I. Alvheim (FrP) [12:14:59]: Jeg skal gå litt videre i forhold til representanten Bjarne Håkon Hanssen, med utgangspunkt i innlegget til Ola D. Gløtvold, som nærmest indirekte fra denne talerstol mente at Regjeringen hadde ikke noe hastverk, for man har jo tidligere vedtatt evaluering i 2008. Jeg håper ikke den misforståelsen ut fra dagens vedtak blir Regjeringens politikk.

Jeg forlanger ikke at vi skal få et svar i dag på når dette kommer til Stortinget, men jeg forlanger og krever faktisk at selv om denne regjeringen skulle bli sittende, noe som en del av oss har en viss innvirkning på, så skal dette vedtaket følges opp til punkt og prikke, og vedtaket og endringen skal komme så raskt som mulig i neste periode. Jeg ber om en kommentar til dette fra helseministeren.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:16:21]: Jeg kjenner ganske godt viktigheten av å kunne lese vedtak innenat, og det har jeg ingen problemer med. Jeg ser hva som står i det, og på bakgrunn av det som står der, vil det, som jeg sier, være høyst naturlig å sette i gang dette arbeidet. Hvilken vår eller hvilken høst det er ferdig, vil jo avhenge av hvordan arbeidet skrider frem, men bevisst obstruksjon fra min side vil jo være relativt fåfengt, og jeg ser heller ingen grunn til det, når stortingsflertallet har vedtatt det de har gjort. Så får vi se hvilken sesjon det blir, om det blir vår eller høst, men vi setter i gang et arbeid ut fra det som er vedtaket, og det som er premissene, slik det fremkommer i innstillingen og på bakgrunn av denne debatt.

Olav Gunnar Ballo (SV)[12:17:39]: Flertallet avklarer sitt syn, og SV er en del av det flertallet som går inn for at arbeidet skal starte etter valget høsten 2005. Vi vil også være opptatt av at det skal være et forsvarlig arbeid, men uten at man bevisst søker å forsinke det – helt i tråd med det vedtaket vi har gjort. Vi har jo interesse av å følge opp våre egne vedtak.

Jeg registrerer at det brukes uttrykk som at SV har gjort en helomvending. Det mener jeg er positivt galt, for det er jo ikke sånn at man nå åpner for preimplantasjonsdiagnostikk; det åpnet man jo for allerede med den loven som ble vedtatt i inneværende periode. Men for å kunne gjennomføre det må det altså forskes på overtallige befruktede egg, og det jeg vil spørre statsråden om, er om ikke statsråden ser inkonsekvensen i at man åpner for å ta i bruk en teknologi som man samtidig ikke skal akseptere forskning i forhold til, når den tas i bruk.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:18:32]: Dette saksområdet, hele dette saksfeltet, er fullt av paradokser, etiske dilemmaer, hvor ikke nødvendigvis logikkens lov kan følges fullt ut. Jeg husker veldig godt da vi hadde denne debatten forrige gang – det var nøyaktig det samme, det var denne mangelen på indre logikk. Og det er klart, som representanten Ballo sa i sitt innledningsinnlegg, at det er viktig at vi har det forskningsmessige grunnlaget før vi tillater bruk av teknikker, uansett hva det måtte være, om det er på vanskelige etiske områder eller på enkle etiske områder. Det vil jo være en høyst naturlig del av en gjennomgang på dette feltet. Hvis man skal gå lenger enn det dagens lov gjør i forhold til å ta i bruk teknologi på et slikt område som dette, må man ha sikker viten om konsekvensene, sånn at det ikke fremstår som det rene eksperiment.

Britt Hildeng (A) [12:20:12]:Denne saken vekker sterke følelser hos alle oss som deltar i debatten, om vi står for det ene synspunktet eller det andre synspunktet. Det som er felles for oss, er at vi opplever at det vi diskuterer, er veldig viktige saker. Det stiller en del krav til oss med hensyn til hvordan sakene diskuteres, og det stiller en del krav om at man faktisk må ha respekt for hverandres synspunkter, om man ikke aksepterer dem. Det var derfor egentlig ganske provoserende å høre representanten Bent Høie definere Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets synspunkter som å være uten hensyn til etiske verdier og som en la det skure-politikk. Jeg vil spørre statsråden om han deler Høyre-representanten Bent Høies synspunkter på dette når det gjelder Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:21:35]: Først og fremst er jeg enig med representanten Hildeng i at dess vanskeligere etiske saker vi diskuterer, dess viktigere er det å respektere hverandres synspunkter og ståsted. Jeg har den aller største respekt for dem som har et annet syn enn meg på dette, og jeg håper jeg ikke sa noe i mitt innlegg som skulle støte an imot det. Det er ganske viktig at uansett hvilket etisk ståsted man har, må man ha respekt for at man kan komme til forskjellige konklusjoner på forskjellige politiske spørsmål. Selv folk som har den samme verdimessige forankring, kan lande på forskjellige konklusjoner.

Når det gjelder representanten Bent Høies syn på disse sakene, tror jeg at jeg deler alle hans synspunkter. Når det gjelder karakteristikker som måtte være delt ut i forhold til andre personers eller partiers synspunkter, føler jeg personlig ikke noe stort behov for å dele dem ut fra Stortingets talerstol.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:23:07]: Jeg opplever at debatten omkring bioteknologiloven her i dag i det alt vesentlige har skjedd i en atmosfære som saken fortjener, og at man synliggjør respekt for ulike standpunkter. Samtidig er det elementer i forhold til det som har vært sagt, som jeg har lyst til å kommentere.

Noen av utsagnene representerer ytterpunkter. John Alvheim uttrykte at man vil få en revisjon av bioteknologiloven på alle vesentlige punkter. Det er et utsagn som jeg ikke kan se at det er noen dekning for. Man vil få en full gjennomgang av hele bioteknologiloven, som man for så vidt i utgangspunktet også skulle ha i den stortingsperioden som kommer. Men gjennom det vedtak som blir fattet, legges det føringer for at man ikke skal ha gjennomgangen helt på slutten av perioden, men man skal søke å gjøre det så snart det rent praktisk og innenfor forsvarlige rammer lar seg gjøre.

Men det betyr ikke at man nå plutselig skal gi avkall på de standpunkter man har inntatt i forhold til enkeltsaker som har vært grundig behandlet i inneværende periode. Jeg mener at det er vesentlige standpunkter et flertall har inntatt. Det er også endringer på en del punkter. Blant annet barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav vil det være viktig for SV å stå fast ved. Vi har diskutert andre områder i forhold til rettigheter. SV har tatt stilling til homofiles rettigheter i samfunnet, som til dels er berørt i loven. Det vil være viktige spørsmål for oss å ta opp igjen. Så det er ikke sånn at vi nå plutselig kommer til å ende opp med en lov som på alle mulige områder vil se helt annerledes ut.

Dermed reagerer jeg egentlig også på utsagnet fra Åse Gunhild Woie Duesund om at SV, sa hun, har foretatt en «helomvending». Jeg ser at SV gjennom sitt landsmøtevedtak inntar et annet standpunkt i forhold til bruken av preimplantasjonsdiagnostikk. Men det er viktig å understreke at samtlige partier i Stortinget har støttet bruken av preimplantasjonsdiagnostikk på visse vilkår, som ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom, som jeg sa. Det har også Kristelig Folkeparti gjort.

Det har for øvrig også Senterpartiet gjort, selv om Ola Gløtvold argumenterer som om man har vært imot at teknologien skal tas i bruk. Det SV sier her, er at man skal utvide indikasjonsområdet, men at man fortsatt skal ha etiske innfallsvinkler for når teknologien skal kunne tas i bruk, og at det blir en oppgave for det kommende storting å ta stilling til kjørereglene. Det å søke å framstille det som om man nå ikke skal ha etikk omkring dette, blir jo helt galt.

Det er også en annen side ved dette, nemlig en økonomisk side, som det blir viktig å diskutere: Hva er det fornuftig at man etablerer av tilbud i Norge ut fra rent faglige betraktninger, og hva er det fornuftig at man sier at man skal tilby i utlandet? Og hvor skal grensene gå, opp mot de resultatene som kan tenkes oppnådd? Det er en viktig debatt som vi også må ta med oss i neste stortingsperiode.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:26:18]: Retten til liv er grunnleggjande. I Kristeleg Folkeparti har vi alltid meint at menneskelivet har ein ukrenkeleg eigenverdi, og at menneskelivet ikkje kan vurderast i forhold til noko anna formål. For Kristeleg Folkeparti er det derfor avgjerande at vi har eit samfunn der det er plass til alle, og der vi ikkje differensierer menneskeverdet etter kva eigenskapar eit menneske har.

Det er godt og vel eit og eit halvt år sidan vi vedtok lova om bioteknologi, ei lov der dei grunnleggjande etiske spørsmåla møter kompliserte vitskaplege problemstillingar. Konklusjonen i lova då vart at mennesket skulle vere ukrenkeleg og ha ein tydeleg eigenverdi.

Eg trur ikkje det er noko parti på Stortinget som er ueinig i at det er kompliserte spørsmål, og at det kan vere vanskelege problemstillingar når teknologi og etikk møtest. Likevel vil eg seie at det er ein trist dag når ein i dag går til det skrittet å løyse opp i dei etiske barrierane og milepælane ein sette ned, for ein utvidar dette og går eit steg vidare. Etter at bioteknologilova vart vedteken, gjekk ein første steget for ca. eitt år tilbake, og no tek vi neste steg.

Eg er, akkurat som representanten Alvheim siterte meg på frå Vårt Land, redd for at det nettopp er starten på eit samfunn der ein systematisk skal gå inn og finne det svakaste leddet. Eg er redd for at dette er ein politikk der ein seier at nokre eigenskapar vil ein ikkje akseptere i dette samfunnet, og dermed vel ein å fjerne desse. Kor skal i så fall desse grensene gå? Kven er det som skal vurdere kva som er eit avvik? Og kven har rett til å bestemme kven som har eit liv som er verdt å leve? NFU har gitt klar beskjed om at dei ikkje ønskjer dette. Gløtvold trekte fram Norges Handikapforbund, trur eg det var, som har kome med same innstilling.

Eg er faktisk fornøgd med dei eigenskapane som dagens ungdomsgenerasjon har. Eg synest ikkje at vi som politikarar skal gå inn og seie at nokre eigenskapar er meir verdt enn andre. John I. Alvheim må gjerne trekkje fram og vise konsekvensane av politikken. Så kan representanten Alvheim få lov til å seie at han blir såra. Men eg aksepterer ikkje at representanten Alvheim påstår seg såra ut frå ein karakteristikk, for det er ikkje snakk om ein karakteristikk. Det er snakk om å seie kva som er konsekvensane av den politikken som Stortinget til kvar tid vedtek. Dersom ikkje representanten Alvheim aksepterer at folk har eit ulikt syn på konsekvensane av ein politikk, bør også han tenkje litt igjennom dette.

Olav Gunnar Ballo har i dag sagt at det ikkje er nokon snuoperasjon frå SV. Dette sa han som saksordførar då vi behandla saka sist:

«Jeg vil si at vi som nasjonalforsamling vil framstå som naive hvis vi ikke lovregulerer det, slik at ikke forskerne selv alene skal bestemme premissene for dette.»

Det sa han i samband med spørsmålet om forsking på befrukta egg.

Beate Heieren Hundhammer (H) [12:29:54]: Alle har vi et mål om å kurere flest mulig sykdommer, unngå sykdommer, og at det blir født flest mulig friske barn. Men for noen av oss finnes det visse grenser. En av grensene går ved å gjøre et liv til et middel istedenfor et mål i seg selv. En annen grense går ved å vektlegge spesielle egenskaper ved fosteret, slik at det i praksis legges til rette for sortering av liv med bakgrunn i definerte egenskaper.

Etter Høyres syn må vi ha et samfunn hvor et liv er et mål i seg selv, og et humant samfunn må fortsatt ha aksept for at ikke alle individer som blir født, bestandig passer inn i en allmenn oppfatning av hva som er normalt.

Representanten Alvheim trakk fram belastningen på kvinnen. Han var også såret på grunn av representanten Osmundnes’ uttalelser i media. Faktum er jo at representanten Alvheims oppfatning går på tvers av både det Kirken mener, og på tvers av det funksjonshemmedes foreninger mener. Ja, det er tungt å bære fram et handikappet barn – tyngre enn noen av oss som bare har fått friske barn, kan forestille oss, og det er en enorm belastning for familien. Men er da løsningen å tilby disse kvinnene at det skal bli lettere å slippe å bære fram disse barna, at det skal bli lettere å fjerne disse barna som ikke er friske? Hva slags valgfrihet er det da vi tilbyr kvinnen? Det er ingen reell valgfrihet. Det vi da må gjøre sammen, er å legge til rette for at samfunnet gjør enda mer for disse kvinnene, gjør enda mer for disse familiene. Da snakker vi om å ta vare både på kvinnen og familien og det ufødte liv. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi ikke legger til rette for at kvinnen kan bære fram dette barnet. Det må fortsatt være akseptabelt å bære fram barn som ikke er funksjonsfriske.

Etter Høyres syn må det også være slik at det er etikken som styrer teknologien, og ikke teknologien og utviklingen av nye metoder som skal styre etikken. Jeg beklager at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er så opptatt av hvordan man kan utnytte teknologien, at man ser ut til å nedprioritere den etiske debatten og nedprioritere å ta en avveining mellom etikk og bruk av teknologi.

Jeg sier ikke at alt som står i bioteknologiloven, er absolutte sannheter som skal stå der til evig tid. Men endringer i bioteknologiloven krever en grundig evaluering av loven, det krever omfattende høringsrunder og faglige vurderinger. Jeg beklager at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke tar dette på alvor.

Inge Lønning (H) [12:33:11]: Rollen som lovgiver er i sin alminnelighet en krevende rolle, og på det saksområdet som dette dreier seg om, en helt usedvanlig krevende rolle; dels fordi det er et område hvor forskningen hele tiden flytter grenser for hva som er mulig å iverksette, og dels fordi det skaper meget sterke spenninger i forhold til nedarvede moraloppfatninger som hele vår samfunnstradisjon har bygd på i 1 000 år.

Det positive ved komiteens innstilling er at den definitivt har skrelt av hastverkspoenget, som var selve det bærende poeng i det forslaget som representantene Alvheim og Nesvik fremmet. Det er gledelig, for om det er noe område som ikke egner seg for hastverksarbeid i lovgiverrollen, er det dette området. Det at komiteflertallet helt klart fastslår dette og sier at det skal skje en normal, grundig forberedelse før Stortinget på ny behandler bioteknologiloven, vel, det burde være selvinnlysende. Men når det ikke er selvinnlysende, er det nyttig at komiteflertallet slår det fast.

Etter å ha lyttet til debatten vil jeg også slå fast at representanten John I. Alvheim er alene i denne sal om å forstå komiteinnstillingen slik at den er en bestilling om «å endre loven på alle vesentlige punkter». Det er ikke det som står i innstillingen. Ja, strengt tatt er jo den ene del av det forslaget flertallet fremmer, egentlig feilformulert, fordi man bestiller en åpning som allerede er der i loven. I realiteten er ulikhetene i oppfatning i det flertallet som står bak forslaget, like store som de var forrige gang Stortinget behandlet saken, nemlig den gang man laget den unntaksbestemmelsen som står i dagens lov. Jeg er glad for at representanten Ballo fastholder den reflekterte tilnærming som har preget SVs standpunkt i saker av dette slag.

Det er en positiv ting til ved innstillingen, og det er at den vil bidra til å ta bort den unntaksbestemmelsen som nå er skrevet inn i loven, og som er en meget uklar unntaksbestemmelse, og som nettopp bekrefter mitt poeng: Dette er et område som aldeles ikke egner seg for hastverksarbeid.

Sigbjørn Molvik (SV) [12:36:41]: Representanten Ola D. Gløtvold avsluttet sitt innlegg med å si at vi sjølsagt må ha en fortløpende evaluering og vurdering av disse viktige spørsmålene. Det er jeg enig med representanten Gløtvold i. Det er slik at vi i disse spørsmålene stadig vekk og i økende grad, sannsynligvis, i takt med den medisinske utviklingen vil møte situasjoner der ett viktig hensyn, f.eks. behandling av alvorlige sykdomstilstander, vil kunne møte etisk problematiske hensyn som vi også må ta. Denne debatten har vi hatt, og den har vi, og den kommer vi til å ha i SV. Jeg regner også med at andre politiske partier fortløpende har denne debatten.

Debatten i vårt parti har altså munnet ut i at landsmøtet ønsket en revisjon av enkelte elementer i bioteknologiloven. Men det betyr sjølsagt ikke at SV har forlatt føre var-prinsippet, eller ikke lenger har den samme respekt for menneskeverd og menneskeliv som før, slik representanten Woie Duesunds innlegg kunne antyde. Både våre merknader i innstillingen og representanten Olav Gunnar Ballos innlegg i debatten her i dag gjør det klinkende klart for dem som vil lese, og for dem som vil høre.

Det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med gjennomgangen, skal skje på et forsvarlig medisinsk og etisk grunnlag og med omfattende høringsrunder, der sjølsagt også de funksjonshemmedes organisasjoner skal få si sin mening, og skal bli lyttet til, slik det har vært referert her i salen.

Så framstiller Osmundnes det slik at Kristelig Folkeparti er imot enhver bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Dette er jo ikke riktig. Spørsmålet blir hva slags lovgivning vi skal ha på dette området, ikke slik Osmundnes var inne på, om vi skal ha en lovgivning eller ikke. Det er det denne debatten dreier seg om, og skal dreie seg om, også i neste periode.

Britt Hildeng (A) [12:39:18]: Det er flere innlegg som har dreid seg om preimplantasjonsdiagnostikk, hvor en konkluderer med at det å åpne for dette vil innebære at en går mot et sorteringssamfunn. Jeg skulle ønske vi kunne være litt mer edruelige når vi diskuterer dette. Jeg har lyst til å minne om at vi før revisjonen av loven hadde en paragraf i bioteknologiloven som nettopp åpnet for preimplantasjonsdiagnostikk i forbindelse med alvorlige arvelige sykdommer. Det var den paragrafen, som hadde klare inngangsvilkår for å få preimplantasjonsdiagnostikk, som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gikk inn for å opprettholde. Det var en lovgivning som hadde vært der i flere år, og som kom til mens Gro Harlem Brundtland var statsminister. Det var en lovgivning som ble praktisert, og hvis en skulle ta de innleggene som har berørt dette, på alvor, skulle det tilsi at vi i den perioden var inne i et sorteringssamfunn. Men det var jo ikke slik det fungerte. Den gav hjelp til dem som hadde behov for den type hjelp. Og det er det som ble fratatt ved lovendringen.

Jeg synes at vi også skal være litt edruelige og ta innover oss den kunnskapen vi etter hvert nå får, hvor forskning og undersøkelser viser at man er meget tilbakeholden med hensyn til å ta abort på grunnlag av funksjonshemninger. Jeg tror at det har sammenheng med at vi etter hvert har fått et mye åpnere samfunn, et samfunn som tilrettelegger også for folk som er annerledes. Det er det – et samfunn som tilrettelegger – som kan hindre at vi får et sorteringssamfunn. Den politikken er det mye å hente i, for vi ser daglig eksempler på hvordan funksjonshemmede diskrimineres. Det er den andre siden av sorteringssamfunnet.

John I. Alvheim (FrP) [12:42:56]: Debatten så langt har heldigvis ikke blitt så ille som jeg hadde fryktet, men i og for seg ille nok når det gjelder å respektere andres menneskelige og kristne ståsted.

Jeg er veldig glad for innlegget fra helseministeren, som virkelig satte dette på plass: at vi kan ha ulike utgangspunkt også når det gjelder vår religiøse tro, og at vi kan komme til ulike konklusjoner i eksempelvis en sak som dette. Men så er det da noen, også i denne debatten, som mener at det kan man ikke. Og det er det som jeg synes er ganske problematisk. Jeg ser – med mitt utgangspunkt – på denne teknologien som en Guds gave til menneskeheten, mens man kan få inntrykk av at enkelte, også i denne sal, mener det motsatte. Det er veldig vanskelig for meg personlig å forstå.

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt SV har gjort helomvending eller ikke i dette spørsmålet, og det er sannelig ikke så lett å analysere. Denne kryptiske merknaden de er med på sammen med regjeringspartiene, kan jo tydes alle veier, men er et dårlig skalkeskjul for det som vel er utgangspunktet for denne merknaden, nemlig kontakt mellom regjeringspartiene og SV for å prøve å komme seg noenlunde helskinnet ut av denne debatten. Det er jo det som er virkelighetens verden.

Så har bl.a. vi i Fremskrittspartiet fått kritikk, fordi dette skal være en hastesak, dette skal ikke gjennomføres på vanlig måte når man lager eller endrer lovforslag. Det har vi da aldri sagt, og aldri ment. Selvfølgelig skal dette følge en vanlig, normal saksbehandling. Men så vet vi også at saker som Regjeringen ikke liker, ofte tar uhorvelig lang tid. Det gjelder ikke bare denne regjeringen, det gjelder også tidligere og sikkert kommende regjeringer. Derfor er det presisert at dette lovforslaget skal komme så tidlig som mulig i neste periode. Det er jeg som forslagsstiller fornøyd med, og så får vi se hva som egentlig skjer til syvende og sist.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:46:26]:Dette er en sak som faktisk er full av paradokser. Det største paradokset ser en selvfølgelig når Kristelig Folkepartis representanter begynner å snakke om sine egne høyverdige verdier og rakke ned på andres, eller antyde at andre ikke har de verdiene. Da skal man sitte stille og lytte.

Det begynner å bli ganske underlig når det samme partiet sier følgende: Ja, vi skal kunne bruke teknikker som framkommer i andre land som følge av forskning, bl.a. når det gjelder preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg, men i Norge, nei, der synes vi det er mer høyverdig å kaste den samme type overtallige egg, istedenfor å forske på dem og kunne bruke dem i behandling av mennesker i framtiden. Hvor høyverdig er det da? Man bruker som argument at befruktede egg er spiren til et liv. Da er det jo pussig at de samme folkene sier at den spiren til liv skal vi kaste, hvis den er overtallig. Vi skal ikke bruke den til å forske på teknikker for å kunne behandle mennesker i framtiden. Det å kunne behandle mennesker, er ikke det også høyverdig? Er ikke en av grunnene til at vi jobber innenfor dette fagfeltet, nettopp at vi skal kunne være til hjelp for menneskeheten i framtiden ved å åpne for forskning, slik at vi kan finne nye teknikker? Hadde vi fulgt dette standpunktet for en del år tilbake, framkom det også når man begynte å snakke om transplantasjon av organ, og når det gjaldt å sette inn implantat. Bruk av framtidige teknikker må vi være åpne for. Det er viktig.

Så en kommentar til representanten Lønning, som hadde ordet her i sted, som viste til at Fremskrittspartiet hadde det travelt. Nei, da må representanten faktisk lese Fremskrittspartiets forslag, for det åpner for to ting. Det var ikke en fullstendig evaluering av hele bioteknologiloven som skulle gjøres innen utgangen av 2005, forslaget dreide seg om å åpne for det som gikk på forskning på overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Det var ikke en fullstendig evaluering innen 2005. Så der tror jeg representanten Lønning må lese forslaget.

Og så til Kristelig Folkeparti: Når var dere imot alt som har med preimplantasjonsdiagnostikk å gjøre? Jeg har ikke sett noe forslag som går imot det. Da blir det jo litt underlig at representanten Osmundnes i sitt innlegg her argumenterer med at hele systemet med preimplantasjonsdiagnostikk er galt, og så står han altså for et syn der han selv åpner for en viss bruk av det. Dette henger ikke på greip.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:49:38]: I dei fleste debattar i denne salen når vi skal diskutere etiske problemstillingar, veit vi at representantar frå Framstegspartiet på slutten av debatten, eller i løpet av debatten, nesten alltid ønskjer å ta fram at Kristeleg Folkeparti kjem med karakteristikkar av andre folk sine meiningar, og at Kristeleg Folkeparti alltid lyftar sine eigne verdiar opp som dei mest høgverdige og etiske.

Eg trur at dersom ein gjer ein gjennomgang og analyse av denne debatten, vil ein sjå at det har komme tre tydelege karakteristikkar i denne debatten. Det kom frå representanten John I. Alvheim, der han gav uttrykk for at vedkommande som no står på talarstolen, var umoden og kunnskapslaus på dette feltet. Han brukte også omgrepet «annenrangs mennesker». Eg har ikkje høyrt at noko anna parti i denne debatten har komme med karakteristikkar. Når ein diskuterer etiske problemstillingar, er ein nøydd til å akseptere at dersom ein har forskjellige syn, vil ein kunne få ulike måtar å leggje dette fram på. Det er jo ingen som seier at det eine synet er meir høgverdig enn det andre, men det må likevel vere ein fullverdig respekt for å akseptere at det som Kristeleg Folkeparti meiner, er det etiske synet vi ønskjer å ha. Det må også den andre sida kunne akseptere.

Eg hadde faktisk håpt at Stortinget i 2005 skulle vere det stortinget som vågde å seie at samspelet mellom forsking og etikk faktisk var så utfordrande og så vanskeleg at vi ønskte å bruke svært lang tid på det, og at vi ønskte å setje menneskeverdet og menneskelivet i sentrum.

Det er jo litt spesielt at dei som åtvarar mot dette, faktisk er dei funksjonshemma sine organisasjonar. Det er dei som åtvarar mot dette samfunnet, og det er også dei personane som går ut og seier at dei er redde for at det skal bli eit sorteringssamfunn. Det dette forslaget kan opna for, er at ein skal sjå på fleire eigenskapar som ein har moglegheit til å sortere etter. Når ein opnar for fleire moglegheiter, går ein også eit steg nærmare sorteringssamfunnet.

Eg har tidlegare i dag snakka med Hanne Mathiassen, som fekk Livsvernprisen i år for eit fantastisk engasjement i kampen for menneskeverdet. Ho var uroleg og sterkt bekymra for det som skulle skje i denne salen her i dag. Eg sa til ho at mitt håp var at SV, som har gitt oss det litle håpet om at ein skal få ein skikkeleg gjennomgang av dette, også ser at det er moglegheit til å snu. No hadde jo SV landsmøte omtrent rundt påsketider. Då var det mange av oss som fekk sjå reklamen med Severin Suveren, som sa at det var ingen skam å snu. Eg håper også at det blir nye landsmøtevedtak i SV som fører til at ein kan komme tilbake igjen til det ein hadde, og at Hanne Mathiassen, dei funksjonshemma sine organisasjonar og andre av oss som har vore tydelege i frykta for eit sorteringssamfunn, skal få sjå at SV går tilbake til det dei har stått på før.

Bent Høie (H) [12:52:53]: Hildengs henvisning til Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister gir ikke mening, for det første fordi den teknologiske utviklingen ikke var kommet så langt da, og for det andre fordi forbud mot forskning på befruktede egg både da og nå har gjort det umulig å bruke preimplantasjonsdiagnostikk i Norge.

Spørsmålet dreier seg derfor om hva kriteriet skal være. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går inn for at kriteriet skal være alvorlig arvelig sykdom. La meg da fortelle om Deborah Kent. Hun er blind. Hun sier: Jeg baserer mitt liv på den overbevisning at blindhet er en nøytral egenskap. Den medfører noen problemer, som f.eks. ikke å kunne lese alminnelig skrift eller kjøre bil. Men i et bredere perspektiv har jeg den oppfatningen at mitt liv ikke ville ha vært bedre hvis jeg hadde hatt fullt syn.

Hun lider av Lebers kongenitte amaurose, en arvelig, alvorlig sykdom som gir blindhet. Vi som kan se, kan ikke forstå at hun ikke ønsker å være som oss. Er det derfor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet aksepterer at sånne som henne kan sorteres vekk, mens vi når det gjelder å velge et barn med blå øyne, reagerer alle sammen? Preimplantasjonsdiagnostikk er diskriminering når det brukes så åpne kriterier. Et enkelt trekk, i dette eksempelet blindhet, utsletter helheten ved mennesket. Både ved preimplantasjonsdiagnostikk og ved diskriminasjon er det ingen som vil finne ut resten.

Mennesker som Deborah Kent blir derfor møtt med forventninger om at hun skal ta i bruk metoder for å sikre at hennes egne barn ikke blir som henne selv, en forventning hun møter til og med hos sine nærmeste. Da sier hun: Jeg føler at jeg har feilet når jeg får den irriterende påminnelsen om at jeg gjennom mitt liv ikke har klart å endre deres perspektiv.

Dette opp-ned-perspektivet er i dag i ferd med å bli en del av vårt lovverk.

Jeg er overbevist om at etter hvert som vi flytter grensene for hva som er akseptable soteringskriterier, endrer vi også synet på mennesket og hva som aksepteres som et verdig liv. Det er også grunnen til at de funksjonshemmedes organisasjoner har vært klare i sine advarsler.

Inge Lønning (H) [12:55:30]: Representanten Nesvik var så vennlig å spørre meg om jeg har lest det forslaget han er medforslagsstiller til. Svaret på det er ja. Og i det forslaget står det en helt presis tidsfrist: senest innen utgangen av 2005. Det er relativt uvanlig å bestille lovgivning med en slik tidsfrist. Det var det jeg konstaterte. Og jeg konstaterte med tilfredshet at det ikke er noe flertall i komiteen som ønsker å stille seg bak en slik bestilling.

Jeg pekte også på at den utvidede tolkning som representanten Alvheim gjorde av det forslag som han og representanten Nesvik står bak, nemlig at det dreier seg om en totalrevisjon av loven, og om å endre loven på alle vesentlige punkter, er det heller ingen andre i salen, heller ikke Arbeiderpartiet, som støtter. Det synes jeg er gledelig.

Da står man tilbake med en bestilling til Regjeringen som er relativt avgrenset, og som på det ene punktet, om preimplantasjonsdiagnostikken, egentlig heller ikke er spesielt presist formulert, fordi den forutsetter at vi i dag har en lov som vi faktisk ikke har. Men dette er av underordnet betydning. Det som er av overordnet betydning, er at Stortinget har fastslått at lovgivningsarbeid i dette felt skal foregå på en seriøs måte, og ikke etter hopp og sprett-metoden.

La meg så til sist, siden flere, bl.a. representanten Hildeng, har uttrykt seg som om sorteringssamfunnet ikke er en aktuell opsjon, få lov til å peke på at en meget sentral aktør i norsk debatt på dette området gjennom flere tiår, professor Berthold Grünfeld, i innlegg så vel i Aftenposten som i Vårt Land for en måned tid siden omfavnet begrepet sorteringssamfunn med begeistring og forlangte full åpning for preimplantasjonsdiagnostikk, med den begrunnelse at naturen – eller Vårherre, hvis man foretrekker det navnet – ikke gjør en god nok jobb når det gjelder å sortere bort det som ikke har livets rett. Dét er altså faktisk en måte å tenke på som finnes til og med hos meget sentrale premissleverandører når det gjelder biomedisinsk lovgivning i dette land.

Presidenten: John I. Alvheim har hatt ordet to ganger i denne debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

John I. Alvheim (FrP) [12:58:58]: Først til representanten Inge Lønning: Skal vi nå ta opp loven til ny vurdering i Stortinget, er det åpenbart og soleklart at da går man gjennom hele loven, inklusiv fosterdiagnostikk, ultralyd og hva det måtte være.

Når forslaget til vedtak ble som det ble, skjønte jo også vi at fem måneder ville være i korteste laget for å få gjort noe, når det ble så vidtgående. Dermed er vi med på flertallsinnstillingen, og tar ikke opp vårt eget forslag.

Så terper man fremdeles fra Kristelig Folkepartis side, men selv om man gjentar en ting flere ganger, blir den ikke mer forsvarlig av den grunn. Man snakker hyppig om sorteringssamfunnet i slike sammenhenger som denne. Da har jeg en direkte henvendelse til representanten Bent Høie: Vil du være snill og trekke tilbake din uttalelse om at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har en la det skure-politikk i disse etiske spørsmålene? Det er en ganske alvorlig uttalelse.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:00:43]: Først vil jeg bekrefte at det er riktig at Kristelig Folkeparti er med i flertallet som åpner for preimplantasjonsdiagnostikk, men vi presiserer at det bare kan gjøres i spesielle tilfeller, ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmuligheter. For oss er dette vanskelig, fordi det er problematisk å definere hva som er alvorlig arvelig sykdom. Jeg synes – og det sies i debatten i dag – at vi skal ha respekt for hverandres ståsted. Det er ganske sterkt av representanten Alvheim å beskylde Kristelig Folkeparti for å si at alle kvinner som tar abort, skal betegnes som annenrangs mennesker. Det er noe Kristelig Folkeparti aldri har sagt, og aldri vil si. For oss er det viktig at vi gjør noe for dem som føder barna. Vi vil også gjøre noe for dem med funksjonshemmede barn, og det har vi gjort ved flere stortingsmeldinger og lovendringer. Men her kan vi gjøre mye mer alle sammen.

Representanten Nesvik angriper Kristelig Folkeparti for ikke å ville forske. Hvis han hørte godt etter under mitt innlegg, er det nettopp det Kristelig Folkeparti ønsker. Men vi ønsker å gå en mindre problematisk etisk vei, nemlig å forske på adulte stamceller. Vi har gitt penger til det, og jeg synes vi kunne gå sammen om å gjøre det, for det er mindre konfliktfylt.

Jeg brukte ordet «helomvending» om SVs støtte til enkelte elementer i bioteknologiloven. Jeg er glad for at SV nå står fast på det meste, og at dette ikke er et pålegg om en endring «på alle vesentlige punkter», som representanten Alvheim uttrykte det.

Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [13:02:59]: Siden representanten Alvheim gjentok sin meget vidtgående tolkning av hva vedtaksforslaget går ut på, og til og med hevdet at dette er soleklart, må jeg få konstatere at det som er soleklart etter forløpet av denne debatt, er at ingen, absolutt ingen, har støttet Alvheims fortolkning av hva forslaget går ut på.

Britt Hildeng (A) [13:03:56]: Jeg tror nok at en må forstå flertallet dit hen at det er en gjennomgang og revidering av bioteknologiloven en ønsker, og at det er flere områder som en ønsker revidert. Blant annet påpekte representanten Ballo to helt konkrete områder utover det som er nevnt i vedtaksforslaget.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [13:04:40]:Et sentralt spørsmål har vært tolkningen av merknadene og det som er innstillingen til vedtak, i forhold til hva som er bestillingen. Jeg tror, etter som jeg hører innleggene, at jeg må lese gjennom debatten for å danne meg et helt klart bilde, i den grad det er mulig. Men det er ingen tvil om at det er snakk om å sette i gang et arbeid på dette området i neste stortingsperiode.

Jeg har bare et par–tre korrigeringer, slik at det ikke skal feste seg noe som sannsynligvis ikke er riktig. Representanten Hildeng nevnte tidligere at dette med preimplantasjonsdiagnostikk var gjennomført og utført i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid og utover – jeg husker ikke akkurat årstallet det var snakk om. Men jeg kan opplyse om at så langt norske helsemyndigheter kjenner til, har det aldri vært utført preimplantasjonsdiagnostikk etter den gamle loven.

Når det gjelder et sentralt ord knyttet til det temaet vi snakker om, ordet «sorteringssamfunnet», synes jeg det er betimelig å peke på en sentral skikkelse som Inge Lønning pekte på, nemlig Berthold Grünfeld. Alle vi som er i denne salen, vet at det er foretatt lovgivning som åpenbart har den konsekvens – om det ikke var hensikten, så er det et faktum – at mellom 90 og 95 pst. av fostre som har Downs syndrom, blir abortert. Da må vi vel i rettferdighetens navn kunne si at i hvert fall en del av dette bildet etter mitt skjønn fortjener betegnelsen «sorteringssamfunnet». Er vi så kommet til veis ende i sorteringssamfunnet? Det tror jeg ikke på noen måte vi er. Jeg tror utviklingen fremover vil gjøre at det vil bli nye muligheter, og jeg frykter at et flertall i Stortinget i neste periode og i perioder deretter ytterligere vil forsterke berettigelsen av å karakterisere området og samfunnet vårt som et sorteringssamfunn. Det er helt åpenbart at på disse områdene vil enkeltindivider og vi som samfunn tidvis ha kolliderende synspunkter. Det betyr ikke at jeg ikke har respekt for og forstår de individene som fatter beslutninger ut fra sin individuelle situasjon. Det som er spørsmålet, er om vi som samfunn skal legge til rette for å stille våre borgere overfor slike alternativ, med de konsekvenser det kan ha også for samfunnet.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:07:56]: Man har fått en debatt om fortolkning av begrepet «gjennomgang». Jeg brukte ett eksempel, nemlig at man har åpnet for at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Men det eksemplet er ikke egnet til den fortolkning at det er viktig å gjøre endringer på veldig mange punkter i loven, det er jo et eksempel på at forutsigbarheten er viktig. Når det i dag fødes individer som er gitt denne muligheten, er det viktig at man har et så langsiktig perspektiv at når de individene fyller 18 år, har man i mellomtiden ikke på nytt endret premissene, slik at de nettopp fårkjenne sitt biologiske opphav. Det er klart at det må være et poeng for en regjering, uansett om det er den sittende eller den kommende, å trekke linjene bakover når det gjelder bioteknologiloven, for å ta med seg de gode elementene som den loven har, og videreføre dem ut fra de prinsippene som ligger til grunn. Blant annet var det enstemmighet om lovens formålsparagraf, som det må være hensiktsmessig å ivareta intensjonen med når man senere skal ha en revisjon av loven.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:09:16]: Til representanten Lønning: Det er åpenbart at han har hatt problemer med ikke bare leseforståelsen, men også fortolkningen av den debatten som har vært her i dag.

Når man klarer å hevde at Fremskrittspartiets forslag ikke blir imøtekommet på noen som helst måte, er det interessant at de to spesifikke tingene som det står om i forslaget til vedtak fra komiteen, skal følges opp:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg.»

Dette er en veldig klar og tydelig bestilling, så den kan helseministeren iallfall ikke fortolke seg ut av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.