Presidenten: Etter ønske frå kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Kari Lise Holmberg (H) [20:22:57]: (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:80 for 2004-2005 foreslår stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Karin Andersen å endre reglene for spesialistkvoten slik at det blir lettere for kvalifisert arbeidskraft å arbeidsinnvandre fra land utenfor EØS-området.

Forslagsstillerne viser til at kvoten for spesialister og fagarbeidere fra land utenfor EØS-området er satt til 5 000 årlige arbeidsinnvandrere. Imidlertid har denne kvoten aldri blitt fylt opp, men hatt en gradvis nedgang i innvilgelser.

Ifølge forslagsstillerne gis det i Canada arbeidstillatelse til søkere basert på et kriteriesystem der alder, tilknytning, utdanning, praksis og språkkunnskaper vektlegges. Søkere med kompetanse fra bransjer med mangel på arbeidskraft prioriteres i behandlingskøen. Det forutsettes at arbeidssøkerne kan dokumentere at de er i stand til å ta vare på seg selv økonomisk i en periode på seks måneder.

Forslagsstillerne ønsker å endre reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og spesialister, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.

Det er et bredt flertall i komiteen som ikke støtter forslaget, men velger å vedlegge dokumentet protokollen. Senterpartiet står imidlertid sammen med SV og mener at spesialistbestemmelsene må gjøres mindre rigide. Fremskrittspartiet står sammen med Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, men har sin egen merknad i saken. Jeg forutsetter at de ulike partiene selv redegjør for sine synspunkter.

Nå er det slik at departementet for tiden arbeider med den kommende odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov. I forslaget til ny utlendingslov, NOU 2004:20, ble de kriterieordningene som forslagsstillerne peker på, både vurdert og omtalt uten at de ble anbefalt. Det er lite trolig at gjeldende regelverk alene er årsaken til nedgangen i antall søknader innenfor spesialistkvoten. Den økte tilgangen på arbeidskraft fra de nye EØS-landene har nok vel så stor betydning. Innenfor spesialistkvoteområdet trenger nå ikke borgere fra de tidligere EØS-landene å søke arbeidstillatelse. Det sørger EU-regelverket for. Nedgangen i søknader har da også vært på hele 35 pst.

Utlendinger fra land utenfor EØS-området med spesialistkompetanse og arbeidsønske i Norge, kan få visum for å oppholde seg en periode i Norge for å søke arbeid. Dette skyldes den innførte ordningen med jobbsøkervisum. En regelendring skulle derfor etter Høyres mening ikke være nødvendig.

Forslagsstillerne henviser til Canada. Det kan være vel verdt å se til kanadiske ordninger, men forholdene i Norge og Canada er på en rekke områder så forskjellige at de ulike ordningene ikke umiddelbart er sammenlignbare. Den kanadiske ordningen er mer et system for å regulere arbeidsinnvandringen generelt sett.

I likhet med mange andre private lovforslag som blir fremmet i denne sal, er dette en sak som bør ses i en mer helhetlig sammenheng. For denne sakens vedkommende vil det være i forbindelse med den pågående gjennomgangen av odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov. Det er ikke minst på denne bakgrunn at Høyre ønsker at dokumentet vedlegges protokollen.

Avslutningsvis vil jeg bare rette oppmerksomheten mot at SV i denne saken har lagt fram et forslag i salen i dag, forslag nr. 2, hvor det heter:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av au-pair-ordningen i Norge for å sikre at au-pairenes rettigheter ivaretas.»

Dette er et forslag og en sak som ikke har vært til vurdering i komiteen. Det er fremmet i salen i dag, og jeg synes rent prinsipielt at det ikke er måten å gå fram på. Det er ikke en god måte å føre politikk på, så Høyre kommer ikke til å støtte det forslaget.

Presidenten: Presidenten vil nemne at forslaget ikkje er formelt fremma enno.

Signe Øye (A) [20:27:37]: SV vil at det skal bli lettere for kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse her i landet, og fremmer forslag om å endre spesialistbestemmelsen for arbeidsinnvandrere. Arbeiderpartiet vil gå imot forslaget.

Vi er opptatt av at vi har en regulert innvandringspolitikk. Det gjelder også arbeidsinnvandring. Da vi sist satt i regjering, ble det gjort endringer i spesialistbestemmelsen, slik at det ble lettere å kunne søke og få arbeid her i landet. Forutsetningen for å bruke spesialistbestemmelsen var at slik arbeidskraft ikke fantes i Norge eller i EØS-området. Taket ble satt til 5 000 plasser. Men det har fra Arbeiderpartiets side aldri vært noe mål å nå full kvote hvert år. Om vi ikke når 5 000 pr. år fordi kravene fortsatt er for stramme eller om det er fordi Norge kanskje ikke er så attraktivt som vi ynder å framstille det, vites ikke. I SVs forslag blir det derfor også mye synsing.

Vår hensikt med å ha en slik regulering var og er at det ikke skal fortrenge arbeidskraft som allerede er her i landet. Jeg vil minne forslagsstillerne om at vi har nesten 100 000 ledige, at vi har altfor mange kvinner på deltid som ønsker heltid, og at arbeidsledigheten blant innvandrere her i landet er svært høy. Vi er spesielt opptatt av å gi disse gruppene et arbeid å leve av også.

Det er også slik at vi må være varsomme med ikke å bidra til at vi tapper fattige land for verdifull arbeidskraft. Det kan hende vi trenger flere sykepleiere, men det gjør også de nye EU-landene som nå er midt i en oppbyggingsfase av sin velferd.

Arbeiderpartiet ser fram til behandlingen av ny utlendingslov der det blir mulig å se innvandringspolitikken i sammenheng, og ikke bare stykkevis og delt, slik vi nå holder på med.

Hvis SV tar opp sitt forslag nr. 2, vil Arbeiderpartiet støtte det.

Per Sandberg (FrP) [20:30:08]: Etter foregående innlegg fra representanten Øye hadde jeg kanskje ikke hatt noen grunn til å ta ordet, for jeg synes representanten Øye holdt et meget godt innlegg, som jeg stiller meg fullt og helt bak.

Men la meg i hvert fall stille noen spørsmål. Jeg leter etter agendaen og målsettingen til Sosialistisk Venstreparti i denne saken. Det er riktig, som representanten Øye sier, at det ikke er noen begrensninger i så måte så lenge vi ikke greier å fylle opp den kvoten som allerede er vedtatt. Jeg mener og tror, og kanskje håper også, at vi bør finne den kvalifiserte arbeidskraften som SV her etterlyser, først og fremst innenfor vårt eget lands grenser, men jeg nekter nærmest å tro at ikke den arbeidskraften finnes innenfor EØS-området, som det også er besluttet.

Det er derfor jeg stiller meg litt tvilende til agendaen til Sosialistisk Venstreparti – jeg skal være litt forsiktig med å påstå at det er noen agenda – men det virker for meg som om de skal bruke arbeidsinnvandring for å skjule innvandring i forhold til asyl- og flyktningpolitikken. For meg virker det sånn, men jeg regner med at representanten Holmås vil gi meg et tilsvar på det i sitt innlegg.

Jeg finner også at Sosialistisk Venstreparti på en måte kolliderer med seg selv. På den ene siden gir de sterkt uttrykk for frykt for en stigende arbeidsledighet i Norge i tiden som kommer. Vi har stor arbeidsledighet. Vi har mange deltidsarbeidende som er kvalifisert for en større mengde arbeid. Derfor blir de på en måte i kollisjon med seg selv når de da skal ha økt arbeidsinnvandring som skal konkurrere med den arbeidskraften som allerede er ledig, helt eller delvis, i Norge.

Jeg skal gjerne ta en generell og bredere debatt om arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området i forhold til norsk lov- og regelverk, hvis det er det Sosialistisk Venstreparti ønsker, men jeg tror ikke, hvis vi skal komme fram til noe konkret i en sånn generell debatt, at SV og Fremskrittspartiet ville falle ned på samme standpunkt. Hvis Fremskrittspartiet skulle gå i retning av å løse opp eller finne andre mulige former for arbeidsinnvandring til Norge, ville vi i større grad la næringslivet, eller de som da har behov for arbeidskraften, hente den inn, men i form av egne arbeidskontrakter i perioder hvor næringslivet eller også offentlig sektor måtte ha behov for arbeidskraft, uten at det offentlige i større grad skal ha ansvaret for de sosiale ordningene som måtte være knyttet til et slikt arbeidsforhold.

Heikki Holmås (SV) [20:33:54]: Vi har i dag en ekstremt restriktiv politikk i forhold til arbeidsinnvandring til Norge fra land utenfor EØS-området. Jeg må innrømme at da den nye regjeringen, eller det som nå er den gamle blå-gule regjeringen, som vi kaller den, trådte inn i kontorene og presenterte Sem-erklæringen, hadde jeg tro på at dette skulle endre seg. For under tittelen «Økt tilgang på arbeidskraft» står det i et punkt at en vil

«gjøre det enklere for personer fra land utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse i Norge».

Jeg antar at målsettingen med dette var å øke antallet mennesker fra områdene utenfor EØS som ville komme til Norge for å jobbe. Men faktum er at i løpet av den perioden Regjeringen har sittet, har det kommet færre mennesker. Jeg ville tro at det var det motsatte av Regjeringens politikk.

Det er i en globalisert verden svært vanskelig for mennesker å komme til Norge for å studere, og ikke minst er det vanskelig å komme hit for å jobbe, med mindre man er inne på noen av disse midlertidige ordningene som heter au pair-ordning eller praktikantordning, eller som sesongarbeider. Jeg mener at dette er et problem, fordi vi får en stadig mer globalisert verden, der mennesker knytter kontakter på kryss og tvers av grensene, og man gifter seg, man gifter seg ikke, og man finner kjærester osv. Vi har i hvert fall en utveksling av mennesker, og jeg mener at det burde være enklere for mennesker utenfor EØS-området å komme til Norge.

Det er tre grunner til dette – tre helt forskjellige grunner. Den ene er at jeg mener at det bør finnes flere lovlige veier inn til Norge enn det det er i dag. Jeg mener at den lovlige muligheten for arbeidsinnvandring er for snever.

Den andre grunnen er den litt grunnleggende liberale holdningen om at når vi som nordmenn kan reise omtrent hvor vi vil i verden for å jobbe, så mener jeg i prinsippet at andre mennesker burde få lov til å gjøre det også.

Jeg er ikke for fri innvandring. Jeg mener at det for å ta vare på velferdsstaten er viktig å ha en regulert form for innvandring, og derfor synes jeg i og for seg at en kvote på 5 000 mennesker er et all right utgangspunkt.

Jeg må innrømme at jeg ble litt forelsket i Canada da jeg var der sammen med komiteen, rett og slett fordi det er et land som ser på seg selv som et land som ønsker innvandring, av forskjellige grunner. De ønsker et multikulturelt samfunn, og det er vel hovedgrunnen til at vi og Fremskrittspartiet vil være uenige på akkurat dette punktet. I tillegg har de lagt opp til å ha en balanse mellom innvandring av flyktninger og asylsøkere med rett til familiegjenforening og arbeidsinnvandring, slik at de har forutsigbare måter å få til arbeidsinnvandring til Canada på.

Så vil jeg ta opp den hansken som Per Sandberg kastet til meg. Vi har 250 000 mennesker som er helt eller delvis arbeidsløse. Det er bare et par uker siden vi behandlet spørsmålet om pensjonsmeldingen, der hele Stortinget med unntak av SV gikk inn for en reform som skulle stramme inn på pensjonene nettopp fordi man så for seg at det kom til å bli så få arbeidende mennesker i Norge pr. pensjonist at man ikke kom til å klare seg. Jeg synes det er fornuftig å begynne forsiktig med å legge til rette for et system som faktisk gir en åpning for arbeidsinnvandring til Norge, så kan vi høste erfaringer fra dette. Hvis vi ønsker og ser behov for at vi trenger flere arbeidsinnvandrere til Norge i framtiden, mener jeg at det er lurt å få på plass et system allerede nå.

Norge er ikke så attraktivt for faglærte, høyt utdannede mennesker med praksis. Det er mange grunner til det. Vi har en hårreisende streng visumpolitikk, som gjør at det er vanskelig å få besøk av venner og familie. Vi har en slik politikk som gjør at vi ikke fullt ut anerkjenner utdannelse fra Asia. Vi gir ikke gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere. Vi har, som jeg påpeker, firkantete regler for arbeidsinnvandring. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Derfor fremmet vi dette forslaget. Jeg hører at vi skal ta det opp i en bredere debatt. I den forbindelse vil jeg gjerne få noen antydninger fra Erna Solberg om hvordan hun ser for seg at man har tenkt å følge opp Sem-erklæringen på dette punkt.

Til slutt skal jeg bare si at au pair-ordningen er en ordning jeg lenge har vært skeptisk til. Jeg har prøvd å få innsyn i den gjennom kontakt med UDI og besøk der. Det er kommet en hovedoppgave som har gått kvalitativt inn og intervjuet en del mennesker som er au pair. De har avdekket at det sannsynligvis skjer en god del uhumskheter. Derfor kunne jeg tenke meg en helhetlig gjennomgang av ordningen.

Jeg tar opp det forslaget som er omdelt i salen, og forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Heikki Holmås har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ruth Stenersen (KrF) [20:39:38]: Det har i de senere årene vært en nedgang i innvilgelse av spesialistarbeidstillatelser. Forslagsstillerne ønsker at et nytt regelverk skal gi kompetent arbeidskraft mulighet til å komme til Norge for å søke arbeid for en fastsatt periode, slik EØS-borgerne kan i dag. Det vises til Canada, der et kriteriesystem brukes for å gi arbeidstillatelse.

For meg er det uklart hva slags endringer forslagstillerne ønsker i regelverket, men jeg vil understreke at det er viktig at det regelverket som allerede finnes, blir praktisert smidig og fleksibelt. I dag er det slik at borgere utenfor EØS-området kan få spesialist- eller fagarbeidertillatelse i Norge, forutsatt at innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området ikke fortrenges.

Arbeidsdirektoratet opplyser at det er god tilgang på så vel innenlandsk spesialistarbeidskraft som spesialistarbeidskraft fra EØS-området. Regelendring vil neppe føre til nevneverdig økning av kvalifisert arbeidskraft fra området utenfor EØS til Norge. Det er også innført en ordning med jobbsøkervisum, slik at man kan komme til Norge for å søke om arbeidstillatelse.

Utlendingslovutvalget har vurdert de kriterieordningene som forslagsstillerne legger til grunn. De har ikke kunnet anbefale dette nå. Kristelig Folkeparti mener derfor at dette spørsmålet må vurderes grundigere og mer helhetlig og tas med i odelstingsproposisjonen som departementet arbeider med, om revisjon av utlendingsloven. Vi anbefaler derfor at dokumentet vedlegges protokollen.

Når det gjelder det forslaget som Heikki Holmås la fram som er omdelt i salen, synes vi det blir vanskelig å ta stilling til et slikt forslag rett over bordet. Å ta stilling til og vedta det forslaget som er lagt fram i dag, synes Kristelig Folkeparti er vanskelig. Slik saksbehandling kan ikke vi ha.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [20:42:11]: (leiar i komiteen): Eg skal berre ganske kort gjera greie for Senterpartiet sitt syn, som også går fram av innstillinga.

Vi ynskjer altså ei lemping i spesialistkvoten, slik at det kan verta lettare for kvalifisert arbeidskraft òg utanfor EØS-landa å søkja arbeid i Noreg. For oss inneber det at vi ynskjer ein smidigare praksis med omsyn til dagens reglar. Det er i dag veldig stor forskjell på moglegheitene til å få seg arbeid om ein er innanfor eller utanfor EØS-området. Etter vårt syn er ikkje det i strid med å gjera langt meir for at fleire av dei mange som i dag er utanfor arbeidslivet i Noreg, får høve til eit arbeid, ei heller å intensivera innsatsen for å motarbeida utstøyting frå arbeidslivet.

Tala er tydelege. Kvoten er altså 5 000. Det var 1 667 i 2002, 1 126 i 2003, 747 i 2004 som fekk ja på søknaden sin. Lat meg understreka at vi ikkje har noko ynske om å utvida kvoten. Vi har heller ikkje som mål å fylla kvoten, men vi har registrert nokre eksempel på arbeidsgivarar som har etterlyst forenklingar og liberalisering. Vi har òg eksempel på nokre arbeidstakarar som har møtt eit nei der dei trudde dei fekk eit ja. Vi vil understreka at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelda.

Så er det fremma eit forslag om ein gjennomgang av au pair-ordninga. Senterpartiet var i si tid med på eit Dokument nr. 8-forslag som skulle gjera det lettare å nytta seg av denne ordninga. Vi synest nok at med dei eksempla som no er komne, er det nødvendig med ei evaluering. Det kan sjølvsagt skje utan at det vert gjort eit spesielt vedtak her i Stortinget. Det kan attpåtil tenkjast at statsråden allereie har planar om det. Men vi har i utgangspunktet, med bakgrunn i dei eksempla som er komne, med bakgrunn i den tida som ein no har hatt denne ordninga, og særleg den utvidinga som skjedde som følgje av eit Dokument nr. 8-forslag i Stortinget, tenkt å stemma for det forslaget.

Trine Skei Grande (V) [20:45:19]: Venstre har stor sympati for innholdet i forslaget, men vi er enig med flertallet i at dette må ses på i en helhetlig sammenheng ut fra det som Regjeringa arbeider med. Som regjeringsparti har Venstre her en litt annen kanal enn Sosialistisk Venstreparti.

Venstre reiste spørsmål om økt arbeidsinnvandring, som det eneste partiet, under valgkampen i 2001. Sem-erklæringen satte saken på dagsordenen, og Kommunal- og regionaldepartementet la fram en høringsuttalelse høsten 2002. Med EU-utvidelsen og dermed utvidelsen av EØS har fokuset vært andre steder, og sjøl SV merker LO-presset om overgangsordninger og strengere grenser.

Vi har i dag en ordning med jobbsøkervisum. Denne ordningen kan vi sikkert markedsføre bedre og jobbe videre med, men den er der.

Det er positivt at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti så tydelig sier at de forstår behovet, og ønsker flere velkommen. Etter Venstres syn er det åpenbart at verdiskaping og velferd er avhengig av økt arbeidsinnvandring. Vi får rett og slett ikke nok arbeidstakere i Norge på egen hånd i årene framover.

Venstre er enig med Sosialistisk Venstreparti når partiet understreker at arbeidsinnvandring vil utvide friheten for borgere i land utenfor EØS til å kunne reise og etablere seg i flere land i verden. Det er en grunnleggende liberal respekt for enkeltmenneskets frihet, i kontrast til Arbeiderpartiets gammeldagse påstand om at den enkelte skal underlegge seg forpliktelsen mot sitt eget land og dermed fratas sin reelle frihet til å søke lykken og en god framtid der de måtte kunne finne det.

Det er en illusjon at folk kan stenges inne i fattige land på denne måten. I praksis vil en slik begrunnelse bare føre til at andre land enn Norge velges av gode arbeidsfolk. Det er spesielt ironisk at det skjer i et land som da det var et av Europas fattigste, eksporterte 50 pst. av sin befolkning til Amerika, når vi ser på den velferden vi har i dag.

Det handler også om synet på immigrantbefolkningen vår. Hvis den eneste måten å komme inn til dette landet på, er gjennom asyl- og flyktninginstituttet, får vi en type immigrantbefolkning som gjør at vi ikke tiltrekker oss dem som ganske enkelt kommer hit til landet fordi de har lyst til å skape en god framtid for seg og sin familie.

Nå er arbeidsledigheten på vei ned, men det er et litt skremmende bilde vi får tegnet fra Arbeiderpartiet her, som nærmest sier at hvis det kommer inn noen, så kommer de bare for å ta arbeidet fra andre. Det mener jeg er et litt tragisk syn på vekst.

Jeg tror at jeg har svaret på Per Sandbergs «hvorfor», som jeg egentlig syns er svaret på veldig mange av de ekstremt mange Dokument nr. 8-forslagene SV har lagt fram i det siste. Det er tydelig at de er engstelige for at hvis de havner i regjering, er ikke dette noe som Arbeiderpartiet kommer til å kjempe sammen med dem om, så da er det vel like greit å prøve å få vedtatt mest mulig her i salen på forhånd, slik at man faktisk har stortingsflertallet bak seg når man skal begynne å forhandle med Arbeiderpartiet.

Statsråd Erna Solberg [20:48:57]: La meg bare få komme med noen korte merknader knyttet til både Dokument nr. 8-forslaget og det andre forslaget som er lagt ut.

Regjeringen orienterte Stortinget om arbeidet videre med arbeidsinnvandring og oppfølgingen av Sem-erklæringen i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeidsmarkedet, som ble behandlet i fjor vår, og hvor det var et eget kapittel om arbeidsinnvandring. Der gav vi linjene for hvordan vi tenkte fremover, men gav også klar beskjed om at vi mente at når det gjelder ytterligere større reguleringsendringer for å gjøre det mer liberalt, skulle vi avvente og se virkningen av EØS-utvidelsen før vi tok stegene.

Jeg har lurt litt på hva man egentlig har tenkt på med dette forslaget. Én ting er at det er fascinerende å se til et annet land og se at de har et system, men på mange måter har jeg ikke skjønt hvordan det stemmer med vårt system. For jeg kan ikke se at denne regelen er bedre – hvis ikke det er meningen at man skal få inn ufaglærte, men jeg oppfatter at de skal være såkalt kompetente.

Når det gjelder den kanadiske modellen, er det jo i og for seg stort sett høyt utdannede som kommer ved hjelp av den, men det er altså ikke en senkning av kravene som stilles. Da har vi faktisk et mye enklere system. Vi har et system med en kvote på 5 000. Så hvis man har fått seg en jobb i Norge, så prøves det ikke i arbeidsmarkedet. Man har adgang til å komme her. Og hvis det er slik at man ikke helt sikkert vet om man vil komme til Norge når man er i den kategorien, om man vil se Norge eller finne seg en arbeidsgiver, så har man mulighet til jobbsøkervisum. Da kan man komme til Norge i tre måneder og være jobbsøker. Når man har et slikt visum og man har funnet seg en jobb, kan man altså søke om arbeidstillatelse fra landet. Man må ikke reise hjem igjen, man kan søke herfra, og man kan få en midlertidig arbeidstillatelse i perioden inntil den permanente arbeidstillatelsen er ferdigbehandlet. Derfor er dette forslaget litt å sparke inn åpne dører, så jeg vet ikke helt hva man i det hele tatt ville oppnådd ved at flere skulle komme.

Så vil jeg bare si når det gjelder hvordan vi jobber videre med spørsmålet om arbeidsinnvandring: Det er noen områder hvor vi nå jobber med å gjøre noe regelverk praktisk enklere. I januar hadde vi et møte med arbeidslivets parter. Vi inviterte både LO, NHO og andre for å diskutere en praktisk håndtering og et smidigere regelverk, og vi fikk noen eksempler som de hadde. Det var ikke så mange, men det var et par felt som vi så at det var mulig å jobbe videre med.

I tillegg hadde vi diskusjonen: Det er ikke kommet så mange utenfra EØS-området, og hva er det som skal til for at det kommer flere? Da stilte jeg spørsmålet til dem som er partene i arbeidslivet: Er det regelverket det er noen problemer med, eller er det mangelen på aktiv rekruttering? Og hvis vi skal ha mer aktiv rekruttering, hvem skal da gjøre det? Det var et enstemmig svar. Det var ikke regelverket i utgangspunktet som var det store problemet, det var sannsynligvis det at vi – hvis vi skal få flere til komme utenfra – etter hvert må tenke på en mer aktiv rekruttering. Det er noe helt annet enn å foreta regelverksendringer. Men så lenge vi ikke har fylt opp kvoten vår – og nå er det et ganske stort gap for å fylle opp kvoten, siden de andre kommer på EØS-tillatelser – så er det kanskje slik at hvis man prøver aktivt å finne noen, så er tiltakene for å få flere fra utenfor EØS-området ikke regelverksendringer, men faktisk å stille seg spørsmålet om landet skal ha en strategi, om enkelte bedrifter og foretak eller etater i offentlig regi skal ha en strategi for å rekruttere flere til landet. Det som gjør at jobbsøkervisumsordningene o.l. i dag brukes i liten grad, er sannsynligvis mangel på kjennskap, det at Norge ikke er så kjent i mange andre land, og det kan godt tenkes at vi ikke er attraktive nok.

Det viktigste for meg er ikke spørsmålet om hvor mange som kommer, men at de som kommer, faktisk har en jobb. Og det har aldri vært slik at det som har stått i Sem-erklæringen, skulle måles på om det kom flere, i alle fall ikke i en situasjon hvor konjunkturene endret seg betydelig, og hvor man hadde økende arbeidsledighet.

For Høyres vedkommende har vi vært for en mer liberal arbeidsinnvandring, men det har alltid vært basert på at man skal ha en jobb når man er arbeidsinnvandrer, og det er klart at det tallet vil gå ned når konjunkturene er dårlige, og så vil det gå opp når det er trangt i arbeidsmarkedet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.