Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Lund (Sp) [14:35:53]: (ordfører for saken): Representanten Steinar Bastesens idé og forslag om å bygge opp et investeringsfond av uventede oljeinntekter og deler av de årlige bilavgiftene for å få bedre og sikrere veger uten bruk av bompenger er behandlet av finanskomiteen.

Som saksordfører vil jeg si at temaene som berøres, ville vært tjent med at forslaget var fremmet på et tidligere og mindre hektisk tidspunkt. Den knappe avvisningen som foreligger fra flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, mener jeg kan forklares ut fra dette forhold. På en annen tid ville viljen vært større til å drøfte grundig om vi kan og bør utnytte landets kapitalstyrke til bl.a. å bedre landets infrastruktur raskere enn vi nå gjør.

Svært mange er opptatt av dette temaet

• når noen kjente rammes av en trafikkulykke som kunne vært forhindret av midtdeler, og når slike ulykker bare gjentar seg

• når forskere forteller at samfunnets årlige ulykkeskostnader er 25 milliarder kr, og at sykehusene ville hatt god plass om ulykkestallet var halvert

• når bilkø eller ferjekø daglig forsinker oss

• når fylkesvegen stenges i vårløsningen og ambulansen ikke kommer

• når flere og flere skolebarn kjøres fordi gang- og sykkelveg bare er streker på et papir, og media forteller om fysisk forfall hos barna

• når regningen fra bomselskapet betales, og vi vet at en tredjepart går bare til innkrevingen

• når livsfarlige ras isolerer små samfunn i dagevis

Svært mange spør i slike situasjoner om styresmaktene har vurdert godt nok om ikke mer av oljepengene kan brukes for å gjøre vegene bedre og tryggere og til å forsere noen av planene som har ligget lenge. De spør om ikke passive investeringer utenlands er mindre lønnsomt enn å fjerne flaskehalser for næringslivet og bidra til en mer miljø- og helsevennlig hverdag for folk flest. Svaret tror jeg er gitt: Det er mer lønnsomt å investere i tryggere og bedre veger og flere gang- og sykkelveger. Beregninger fra SINTEF og Transportøkonomisk institutt som viser dette, er gjengitt i offentlige dokumenter, bl.a. i folkehelsemeldingen. Risikoen ved å investere i infrastruktur er mindre enn i dag. Innsparingene og merinntektene er sikrere enn ved dagens plassering av oljeformuen, men kommer dessverre langt inn i framtiden – dessverre.

Senterpartiet mener vi må være villige til å framskynde samferdselsinvesteringer, og at vi i budsjettarbeidet må lære å skille mellom vanlig konsum og langsiktige investeringer som betaler seg over tid. Vi er åpne for å vurdere å opprette fond, slik det er gjort for forskning, der det nå står 35 milliarder kr, og slik vi mener det kan gjøres for nærings- og distriktsutvikling i større grad enn nå. Men hovedsaken er at vi i større grad må være villige til å regne inn langsiktige gevinster og reduserte tapsposter, når pengeforbruk skal prioriteres.

Det er svært bra at så mange er enig i at forebygging er bedre enn reparasjon, og at rask reparasjon er bedre enn å vente. En slik enighet er en bra start, men så trengs det handling.

Tenk om antallet trafikkulykker kunne halveres, tallet på rusmiddelavhengige og kriminelle tilsvarende. Da ble det ledig plass på sykehusene og i fengslene. Da ble det bedre råd til å hjelpe alvorlig syke og til å ta seg av eldre. Vi har kunnskap om hvordan vi kan oppnå slike resultater. Vi har kapitalstyrken. Vi må bare bestemme oss for å satse nok og langsiktig nok. Vi må tone ned ettårs-fokuset i den økonomiske politikken. Færre ulykker, pasienter og klienter gir flere friske arbeidshender. Slike resultater letter presset i økonomien og trenger ikke skape skadelig inflasjon.

En trassig avvisning av slike ideer med henvisning til at handlingsregelen må respekteres, gjør at stadig flere spør om hvordan de som gikk foran oss i mye fattigere tider, greide å bygge de vegene, kirkene og skolene som vi nå ikke har råd til å holde i stand.

Jeg vil uttrykke et håp om at noe av intensjonene i forslaget og i det som jeg nå har sagt, vil bli fulgt opp, slik at Stortinget får et godt grunnlag for en grundig drøfting av mulighetene som vår kapitalstyrke og kunnskap gir oss. Handlingsregelen forbyr ikke Stortinget å tenke nye tanker, heller ikke å tenke langsiktig. Tvert imot, handlingsregelen er der for at vi skal tenke mye på neste generasjon.

Jeg vil ta opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Larssen (H) [14:40:30]: Jeg skal bare kort begrunne hvorfor regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke synes det er noen god idé, det forslaget som Bastesen har kommet med, nemlig at det skal settes av 30 milliarder kr fra oljefondet nå og deretter årlig alle skatter og avgifter fra bilbruk til et fonds løpende dekning av utgifter til vedtatte samferdselsprosjekter.

Det kommer med jevne mellomrom forslag om å opprette egne fond for å ivareta det forslagsstillerne mener er gode formål. Det blir ikke noe bedre av den grunn, for så vidt. Flertallet støtter altså ikke dette, og vi foreslår å avvise det, for det første fordi forslaget bryter med handlingsregelen og åpner for større bruk av oljeinntekter enn det de budsjettpolitiske retningslinjene tilsier. For det andre mener vi det er en uheldig øremerking av midlene til samferdselsformål som vanskeliggjør en samlet og helhetlig prioritering av penger til alle statens oppgaver. For det tredje bryter det med prinsippene for statlig budsjettstyring, både når det gjelder fullstendighetsprinsippet, intensjonene bak kontantprinsippet og intensjonene bak ettårsprinsippet, som innebærer at budsjettvedtakene gjelder for ett år av gangen.

Per Erik Monsen (FrP) [14:42:15]: Fremskrittspartiet er enig med forslagsstilleren i at de midler som tas inn i bilrelaterte avgifter ikke på noen måte står i forhold til det som brukes på veibygging og veivedlikehold. Vi mener også at med den lave veistandarden vi har i Norge, vil investering i infrastruktur gi en meget god avkastning, langt bedre enn investering i utenlandske aksjer og obligasjoner, ikke bare i kroner og øre, men også i sparte menneskeliv og menneskelig lidelse. Et eksempel på det er den nye E18 gjennom nordre Vestfold, hvor mange menneskeliv er spart og beregninger viser at sparte ulykkeskostnader over en tiårsperiode vil dekke veiens kostende.

Derfor har Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan foreslått at veibevilgningen skal økes med 75 milliarder kr utover regjeringens forslag på 122,5 milliarder kr i perioden. Vi kan ikke støtte forslaget om at 100 pst. av innbetalte skatter og avgifter skal overføres direkte til et slikt fond, bl.a. fordi det ville innebære at også merverdiavgiften skulle overføres til fondet. Merverdiavgiften er en avgift som pålegges alt salg til sluttbruker, og som bør være en fiskal avgift. I tillegg mener Fremskrittspartiet det er nødvendig med en reduksjon i bilrelaterte avgifter for å nå målet om en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert budsjett har lagt fram forslag om en reduksjon i drivstoffavgiftene og foreslått et system som gir stabile priser, uavhengig av råoljeprisene.

Fremskrittspartiet stiller seg ikke avvisende til opprettelsen av et fond for løpende dekning av utgifter til vedtatte samferdselsprosjekter, men vi mener det bør utredes bedre. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en mer langsiktig budsjettering, noe som opprettelsen av et fond vil gjøre mulig. Vi har derfor lagt inn et forslag om dette i innstillingen, som jeg herved vil ta opp.

Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7