Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:44:12]: (komiteens leder og ordfører for saken): Da saken om fiskefartøyet «Utvik Senior»s forlis ble behandlet i Stortinget den 13. juni i år, fremmet medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti forslag om at det «etableres en særskilt erstatningsordning for etterlatte etter «Utvik Senior»», og om at «Stortinget ber Regjeringen oppnevne en egen nemnd som gis i oppdrag å fastsette erstatningsbeløp og definere hvem som skal omfattes av ordningen».

I dag følger Stortinget opp vedtaket, fremmet i det forrige Stortinget. Det er opprettet en særskilt erstatningsordning. I tillegg har en egen nemnd fastsatt erstatningsbeløpet, og hvem som omfattes av ordningen, slik Stortinget har pålagt Regjeringen. Stortinget følger i dag opp innstillingen fra Justisdepartementet om at de etterlatte skal få erstatning. Fire av de etterlatte skal få en tilleggserstatning på 150 000 kr, og en av de etterlatte skal få en tilleggserstatning på 200 000 kr. Erstatningsbeløpet for de 43 etterlatte utgjør til sammen 5,2 mill. kr. Man kan mene at beløpene er for lave i forhold til den urett de etterlatte etter «Utvik Senior»s forlis har vært utsatt for. Det er likevel utenfor Stortingets kompetanseområde i en slik erstatningsordning å gå inn i hver enkelt sak og fastsette erstatningsbeløp utover det som ligger i innstillingen fra departementet. Det er også slik at en erstatning i likhet med det som ligger utenfor Stortingets billighetserstatningsordning, er ment å være en økonomisk håndsrekning og et uttrykk for samfunnets beklagelse til den enkelte.

Komiteens flertall går uvanlig langt når det gjelder de etterlattes mulighet til å få dekket sine relevante saksomkostninger. Flertallet antar at en søknad om fri rettshjelp til å dekke relevante saksomkostninger gis en positiv behandling.

Gjennom behandlingen av denne saken slås det fast nok en gang at årsaken til «Utvik Senior»s forlis ikke skyldtes feilnavigering. For flertallet i komiteen er det igjen viktig å understreke at dette innbærer en fullstendig renvasking av mannskapet, noe som i lang tid har vært et viktig fokus hos de etterlatte og kystbefolkningen. Det er også svært viktig at de etterlatte får tilbake fiskekonsesjonen båten hadde før den forliste.

«Utvik Senior»-forliset rammet et lite kystsamfunn på Senja hardt, og berørte alle oss som bor langs kysten. Jeg synes personlig at dette er en veldig vanskelig sak. Gjennom behandlingen i dag gir vi oppreisning for noe av den uretten som er begått, selv om det er noen som vil hevde at beløpet er for lavt. Men det viktigste for meg er at Stortinget i dag gir uttrykk for samfunnets beklagelse overfor den urett som er begått, og som har rammet et lite kystsamfunn.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:47:29]: Dette er, som saksordføreren var inne på, en viktig sak, som samtidig skal vise Stortingets evne til å ta ansvar i denne saken, bl.a. på grunn av at staten tidligere har konkludert med en helt annen årsak til forliset enn det man i dag har konkludert med. Det har vært fristende å oppsummere flertallets innstilling med følgende tre ord: smålig, skuffende og skammelig. Det er altså et faktum at det man her gjør for å rette opp en skade, etter mitt skjønn er bortimot – med all mulig respekt – banalt. Jeg tror jeg skal være så frimodig at jeg tar dem som er til stede salen, tilbake til den 13. juni, da vi diskuterte innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Da sa representanten Berit Brørby fra Arbeiderpartiet bl.a. følgende:

«Arbeiderpartiet mener dessuten at de pårørende vil være best tjent med at det opprettes en egen erstatningsordning.»

Hvis 50 000 kr er det man er best tjent med, kunne man ha brukt billighetserstatningsopplegget, for det går opp til 1,2 mill. kr.

Lena Jensen fra SV, som er kjent for nå å ha vært med og fjernet pornosladden, sa bl.a. følgende i debatten:

«Jeg vil understreke at det er nødvendig å være sjenerøs når det gjelder tildeling av erstatning til de etterlatte.»

Det er mulig at 50 000 kr er sjenerøst i SV, men noen av oss synes vel at det er forholdsvis smålig.

Nåværende statsråd Enoksen, daværende stortingsrepresentant Enoksen, sa:

«Det er derfor ikke et håndslag, men en rimelig erstatning som bør bli de etterlatte til del.»

Rimelig for hvem? Rimelig for staten? Det er vel slik at de etterlatte ikke føler seg spesielt ivaretatt gjennom den erstatningen som foreslås i dag. Og hvis man ser på de uttalelsene som kom i debatten i juni, harmonerer de ikke med det som flertallet i dag gjør. For selv om dette er et håndslag, så burde det kanskje være et slags samspill mellom den urett man føler at man er blitt utsatt for, og det man får tilbake. Men det føler i all fall ikke jeg at de etterlatte får i dag.

Vi bad altså den gang om en egen erstatningsnemnd som skulle se på dette, på grunn av at man ikke ønsket å bruke billighetserstatningskonseptet, som går opp til 1,2 mill. kr. Når grunnerstatningen i dag ligger på 50 000 kr, ligger man godt innenfor det. Og hvis det var dette man ønsket å gjøre, hadde man ikke trengt å opprette en egen erstatningsnemnd. Det er altså mye å gå på opp til 1,2 mill. kr.

Jeg tror at hvis vi ser på historien, jf. debatten i juni, var det snakk om statens rolle i dette. Jeg vil hevde at de etterlatte ikke har følt staten som en medspiller. Det er også grunnen til at flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, tok dette ansvaret i juni og førte saken videre. Den forrige regjeringen tok ikke udelt det ansvaret, og selv om enkelte den gangen skrøt veldig av den forrige justisministeren, er det ikke tvil om at han ble pålagt å komme tilbake til Stortinget med denne ordningen på grunn av at Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet krevde det. Hvis ikke hadde denne saken blitt avsluttet allerede. Men man tok altså et ansvar den gangen. Og når de etterlatte har ført den kampen de har gjort, bl.a. mot staten, står det stor respekt av det. Man skal gi honnør til dem fordi de selv har tatt det ansvaret de har gjort for å bekjempe dette. Men jeg tror, som sagt, at de i dag ikke føler at rettferdigheten skjer noe spesielt fyllest, i og med at man er så ekstremt smålig som man faktisk er her. Jeg hadde akseptert at man laget en egen erstatningsordning, hvis man hadde gått utover det som ligger innenfor rammen til billighetserstatningsnemnden, men det gjør man altså ikke. Da synes jeg at dette er noe som ikke henger sammen i det hele tatt.

Så viser komiteens leder og saksordfører til at man gjør et håndslag i forhold til fri rettshjelp. Det er mulig det, men jeg regner med at saksordføreren er kjent med at lov om fri rettshjelp har klare begrensninger. Jeg ser ikke at man her ber om at Stortinget skal fravike reglene i den loven. Med andre ord er det altså et krav til inntekt, og det er også et krav til en skjønnmessig vurdering fra fylkesmannen i så måte. Og hvis det var slik at flertallet var opptatt av dette, hvorfor kunne de ikke rett og slett si at man skal dekke de påløpte advokatutgifter som er relevante for saken, hvis det var det man mente. Men her går altså flertallet gjennom Stortinget, til Regjeringen, og til fylkesmannen, som så skal vurdere dette. Hvis man mener dette, hvorfor sier man det ikke rett ut, og gjør noe med det? For meg handler dette om politisk skuebrød, det handler ikke om realitet. Jeg synes dette er et svik mot de etterlatte på nytt, som man unndrar seg ved å si at man har gjort så godt man har kunnet, og det er godt nok. Med all mulig respekt, det er det ikke. Og for de etterlatte vil dette ikke være en gledens dag, men tvert imot en bekreftelse på den dårlige behandlingen de har vært utsatt for.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslag han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [11:52:52]: Under debatten om «Utvik Senior» i juni i år var det ulike syn og vurderinger i forhold til hensiktsmessigheten av å etablere en særskilt nemnd og en særskilt erstatningsordning, eller såkalt særskilt erstatningsordning, for det man får her, er jo faktisk en tillempet versjon av billighetserstatningen, som var diskusjonstemaet den gangen. Høyre valgte likevel å støtte en slik ordning subsidiært, men jeg kunne tenke meg å stille følgende spørsmål til saksordføreren: Er Arbeiderpartiet overrasket over resultatene av nemndens arbeid, regelverket som ble utformet og erstatningsutmålingen, på bakgrunn av den debatten vi hadde i juni?

Jeg må ellers si at det er en tendens til en utvikling der noen tar i bruk vel sterke ord. Jeg synes faktisk, i en slik sak, at ordbruken er i nærheten av å være smakløs. Det er ikke nødvendigvis respektfullt f.eks. i forhold til andre grupper som har lidt overlast, å ta i bruk denne type karakteristikker av andre partier i denne salen og tidligere regjeringer som har behandlet denne saken på en verdig måte. Jeg møtte selv de etterlatte i forbindelse med «Utvik Senior» flere ganger, og det gjorde et sterkt inntrykk. Det gjorde det på alle. Men jeg synes det er smakløst å sette prissummer her i denne salen på denne type ting, når man også ser på andre grupper i forhold til hva de har fått. Denne type saker egner seg svært dårlig her i denne salen, til å sitte og lage prislapper fordi man ønsker å skaffe seg noen ekstra velgere. Jeg skjønner veldig godt at mange etterlatte føler det veldig sterkt. Det gjorde jeg også. Det vet jeg at alle i denne salen gjorde. Men jeg synes vi kan holde oss for gode til å ha denne type debatter i denne salen.

Ellers er det et annet spørsmål som vi også hadde oppe den gangen, i juni, og det var spørsmålet om kvotetildeling. Det var også en veldig viktig bit av totalbildet i forhold til enkelte av de etterlatte. Meg bekjent ble det spørsmålet løst på en relativt god måte. Jeg synes det er viktig å få med det også i denne debatten.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:55:22]: Vi behandler i dag en stor sak for kysten generelt og for fiskerisamfunnene på Ytre Senja spesielt. Forliset til «Utvik Senior» i 1978 skapte ikke bare sorg og savn hos de etterlatte, det skapte et traume for de involverte fiskerisamfunnene som har vart i flere år. Da den første undersøkelseskommisjonen avgav sin rapport i januar 1979, var hovedkonklusjonen at feilnavigering og grunnstøting sannsynligvis var årsaken til «Utvik Senior»s forlis, til tross for at man ikke fant noen fysiske tegn på en sånn hendelse. Folk på yttersiden av Senja skjønte umiddelbart at noe voldsomt hadde skjedd. Båten hadde rett og slett forsvunnet på åpent hav.

Vissheten om at sannheten ikke hadde kommet for en dag, samtidig som kommisjonen pekte på dårlig sjømannskap som årsak til forliset, ble en tung byrde å bære for de etterlatte. Til tross for at deler av båten ble lokalisert på 30 meters dyp allerede i 1979, med påfølgende anmodning om gjenopptakelse av saken, ble ikke dette gjort før båtens hovedmotor ble funnet i 2002. Da hadde de etterlatte og deres medhjelpere i flere år jobbet med saken og tatt store kostnader med å lokalisere forlisstedet. Den andre kommisjonen, oppnevnt i mai 2002, konkluderte i sin rapport med at kollisjon var den mest sannsynlige årsaken til forliset.

Regjeringen Bondeviks hovedkonklusjon i St.meld. nr. 33 for 2004–2005 var at man ikke kan se at det er begått grove feil i «Utvik Senior»-saken, og at staten derfor ikke kan ha ansvar for de etterlattes tap etter vanlige erstatningsregler. Man konkluderte med at de etterlatte kunne søke billighetserstatning. Stortinget var imidlertid av en annen oppfatning, og bad regjeringen sette ned en særskilt nemnd, med mandat å fastsette erstatningsbeløp for de etterlatte og samtidig definere hvem som skulle omfattes av ordningen. Da nemndas innstilling til departementet ble lagt fram i høst, var erstatningsbeløpet satt til 5,2 mill. kr, og det er det beløpet som ligger til grunn for flertallets innstilling i dag, et beløp som mange kan mene er for lavt.

«Utvik Senior»-saken er en komplisert og sammensatt sak, og det er viktig at den nå, etter nesten 30 år, får en avklaring. Den lange veien de etterlatte har måttet gå for å bli hørt, og for å få saken skikkelig belyst, bør også føre til at Justisdepartementet samler de erfaringene man har høstet for en gjennomgang av kommisjonsordningen, med tanke på både sammensetning og arbeidsmetode. Vi kommer til å ha økt ferdsel i havområdene i nord i årene som kommer. Da er det viktig å ha gode nok redskaper for å kunne avklare årsaksforholdene dersom vi får ulykker av denne karakter. Vi må også være åpen for å se på omstendighetene rundt «Utvik Senior»-forliset på nytt dersom nye og viktige momenter skulle tilsi at så skjer.

«Utvik Senior»-forliset skjedde rett utenfor stuedøra til min barndomsheim. Det var min fars yrkesbrødre som var ombord da «Utvik Senior» gikk ned en vinternatt i 1978. Jeg kjente flere av dem som var med på båten, og jeg kjenner flere av dem som har levd med savn etter sine i mange år. Vi skal i dag bevilge erstatning til de etterlatte. Jeg er glad for at justiskomiteens flertall i sin merknad gir klare politiske føringer for positiv behandling av en søknad fra de etterlatte om å få dekket saksomkostningene, et spørsmål som for øvrig ikke ble behandlet i den nedsatte nemnda, men som utgjør et betydelig beløp. Det er også positivt at de etterlatte nå får tilbake de fiskekonsesjonene båten hadde.

«Utvik Senior»-saken har gitt oss dyrekjøpt lærdom. Vi må vite å forvalte denne til det beste for folket som lever ved havet, i årene som kommer.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:59:02]: Jeg fikk et spørsmål fra representanten Dahl som jeg skal prøve å besvare.

Jeg har forståelse for at det er forskjellig syn på hvor stor erstatningssummen skal være. Som flere representanter før meg og også jeg var inne på, har dette vært en veldig vanskelig sak, og er en veldig vanskelig sak for befolkningen langs kysten, særlig naturlig nok de etterlatte som ble rammet så hardt. Men samtidig er det viktig for meg å understreke at Stortingets flertall i juni i år vedtok at man skulle sette ned en egen nemnd som skulle gå gjennom saken, og som skulle fastsette erstatningen til de etterlatte. Dette er gjort. Nemnda har gått igjennom saken og lagt fram et forslag for departementet, som departementet har oversendt til oss. Da er det viktig at vi følger det forslaget.

Jeg ser det ikke som naturlig at Stortinget skal gå inn i detaljene i forhold til det nemnda har gjort, og overprøve nemnda. Det er utenfor Stortingets kompetanseområde, og det er derfor vanskelig. Men jeg har stor forståelse for at det også er skuffelse blant noen fordi at dette er en så vanskelig sak.

Jeg vil også advare mot noen av de uttalelser som har framkommet i denne debatten. Jeg mener at vi som politikere har et ansvar for å prøve å bidra til at noen sår kan bli leget. Jeg tror dessverre at en del av de uttalelser som har kommet i denne debatten, ikke bidrar til en forsoning.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:01:12]: Grunnen til at jeg tar ordet i denne debatten, er at jeg ble ganske forundret da jeg leste innstillingen, etter å ha fulgt med i det som har vært sagt om «Utvik Senior» fra det som nå er regjeringspartiene, da de var i opposisjon. Det er tydelig at her har det vært et politisk skifte fra det man sa i valgkampen, og til den konklusjonen man har kommet med nå.

André Oktay Dahl var inne på at dette var smakløst, og at det var mer for å skaffe seg ekstra velgere. Jeg trodde det var slik at det var i valgkampen man jobbet for å få ekstra velgere. Det regjeringspartiene nå har kommet med her på Stortinget, henger ikke sammen med det man forfektet i valgkampen, for da var det ikke måte på hvor langt man skulle gå for å gi erstatning som var rettferdig overfor de etterlatte i «Utvik Senior»-saken.

Man kan aldri erstatte det tapet som de etterlatte i «Utvik Senior»-saken har lidd, men det vi i alle fall fra Stortingets side kan gjøre, er å sørge for at de får en erstatning som er rimelig i forhold til de tap de har lidd. Vi er faktisk her i denne salen for å ta ansvar. I alle fall er jeg blitt valgt inn i denne salen for å ta ansvar. Men jeg registrerer at det er andre som ikke vil ta dette ansvaret i denne saken. Man fraskriver seg det ansvaret.

Jeg vet ikke om det er lov å bruke ordet «feigt» – det er i hvert fall det ordet jeg tenker på. Men jeg skal ikke bruke det, for dermed å unngå å bruke et ikke-parlamentarisk uttrykk. Men i denne saken og i liknende saker i framtiden kommer Fremskrittspartiet til å ta ansvar. Vi kommer til å fremme de forslagene som vi mener er nødvendige. Vi kommer til å fremme de forslagene vi har gjort hele veien i denne saken, og kjøre den linjen. Det kommer vi til å gjøre i denne saken, og det kommer vi til å gjøre i andre saker.

Men jeg beklager å registrere at de nåværende regjeringspartiene har løpt fra ansvaret sitt i forhold til det de sa i valgkampen. Det synes jeg er beklagelig, og det er bare med på å øke politikerforakten.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at vi har mange forskjellig meninger i denne salen – det er måten vi framfører dem på.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:04:16]: Ja, og her kommer en ny.

Da jeg hørte på saksordførerens framstilling av denne saken og presentasjonen av den, slo det meg at her var det en saksordfører som fremmet forslag og synspunkter som hun virket veldig lite komfortabel med selv. Og det forstår jeg så godt.

Jeg vil velge å si at jeg på en måte skjemmes litt over det som flertallet i Stortinget nå er i ferd med å gjøre. Jeg oppfatter det faktisk som småligheter. Jeg hørte representanten Dahl sa at det var usmakelig og populistisk at et parti fremmer et alternativt forslag til løsninger i saken. Jeg skal ikke gå inn på akkurat det, men jeg vil bare si at det kanskje er andre utenfor denne salen som vil oppfatte synspunktene fra representanten Dahl som usmakelige – kanskje forslagene spesielt.

Det har i over ti år vært slik at de etterlatte har vært ført bak lyset. De har kjempet mot en rik og nesten allmektig stat, der de gjennom snart 30 år har lidd. Som sagt har de stått imot presset fra denne staten og ikke gitt seg. Det er noe det står respekt av. Så viste det seg etter denne tiden at de hadde rett.

Så kommer vi til erstatningen. Jeg vil tro at det er mange av dem som i dag skal motta denne erstatningen og oppreisningen fra staten, som ser dette som skulle være en gledens dag, som nesten det motsatte – som å være en skuffelse. Ikke nok med at de beløpene det snakkes om, er svært lave, men så skal altså de etterlatte måtte søke om fri rettshjelp. Her er det slik at fri rettshjelp, så vidt jeg kjenner til, går ved en grense på inntekten på ca. 250 000 kr. Det betyr at de som får 50 000 kr i erstatning og tjener over dette, kanskje må bruke sitt beløp til å betale et advokathonorar. Ellers i rettssaker hvor motparten blir dømt uskyldig, er det slik at man får dekket alle kostnadene av motparten, og i dette tilfellet er det staten.

Jeg synes at staten har vist seg å være veldig lite sjenerøs mot en gruppe som har kjempet i snart 30 år for å oppnå rettferdighet. Den har etter mitt syn løpt langt fra ansvaret.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:07:23]: Det har vært brukt mange ord allerede i debatten her. Det vitner om et engasjement, og det synes jeg saken har fortjent. Hvis vi kun hadde latt saksordføreren kort kommentere innstillingen, hadde vi gjort en urett mot de etterlatte. Jeg synes denne saken er såpass viktig at den fortjener den debatten som Stortinget nå tar. Noe annet synes jeg ville vært respektløst.

Det er fristende å kommentere noen av de utsagnene som har kommet til nå. Jeg registrerer at representanten Dahl synes at mitt første innlegg var smakløst. Ja, det er mulig det. Jeg registrerer også at representanten Dahl mener at dette er en måte å skaffe seg nye velgere på. Hvis representanten Dahl med det mener de etterlatte eller pårørende etter «Utvik Senior»-forliset, er det iallfall veldig begrenset. Jeg tror at den målgruppen skal man bruke andre metoder på å søke å få til velgere enn å bruke denne saken. Det ville bli for dumt. Jeg skal la det ligge og ikke gå noe videre inn på det som representanten Dahl antydet i sitt innlegg.

Representanten Knutsen pratet om at dette er et traume. Ja, jeg vil tro at mange av de etterlatte vil føle håndslaget fra Arbeiderpartiet i denne saken som et traume. Jeg synes at «smålig» er et mildt uttrykk her.

Representanten Knutsen var også inne på at mange vil synes at dette beløpet er for lavt. Ja, men ikke Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet synes at det er helt på sin plass, det er helt korrekt, og det er akkurat nok til at staten har gjort opp for seg på en forsvarlig og god måte overfor dem som siden ulykken skjedde i 1978, har kjempet imot staten som motstander og ikke hatt den som medspiller. Det er mulig at det er bra nok for Arbeiderpartiet. Det er ikke bra nok for Fremskrittspartiet.

Representanten Knutsen var også inne på det med muligheter, og at det er lagt sterke føringer for fri rettshjelp. Men som andre har vært inne på før meg, er det altså en lov som ligger til grunn der. Jeg har ikke oppfattet at flertallet har sagt noe om at det skal dispenseres eller på noen måte endres. Det betyr at fylkesmannen som innvilget det, må forholde seg til gjeldende lovverk, uavhengig av hva Stortinget har sagt, for jeg har ikke oppfattet at man her dispenserer.

Representanten Bjørnflaten sier at dette er en vanskelig sak. Ja, det er mulig at det er det, det er mulig at det er det. Representanten var også inne på at det her er opprettet en egen nemnd. Ja, det ble gjort enstemmig i vår. Og representanten sier at man ikke skal overprøve den. Men jeg trodde det var slik at Stortinget stort sett kan gjøre det Stortinget vil. Det er altså en anbefaling fra en nemnd til departementet, og departementet kommer hit med den. Men jeg registrerer at Stortinget rett som det er forandrer det som kommer fra departementet. Eller er det nå slik at det er departementets syn som skal være det saliggjørende? Mener representanten Bjørnflaten at Stortinget heretter skal framstå som politisk kastrert? Er det det som er formålet med dette, at ikke Stortinget lenger skal ha egne meninger? Jeg håper iallfall at ikke det er intensjonen til representanten fra Arbeiderpartiet.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:10:35]: Vi ser fra tid til annen at det dukker opp saker som man ikke så lett blir ferdig med, og som det kan ta mange år å bearbeide.

Mehamn-ulykken, der et Widerøe-fly styrtet i Finnmark, var en slik sak. Nordsjødykkerne og de skadene de har fått gjennom arbeid i Nordsjøen, kan være en annen slik sak. Og vi ser det her igjen, forliset til «Utvik Senior» den 17. februar 1978 er en tilsvarende sak.

Det som ofte kjennetegner denne typen saker, er at uansett hva slags beslutning man kommer fram til, er det vanskelig å kompensere for de lidelser som mange har vært gjennom, og kanskje også for den uretten som er begått.

Men det er også en type saker som krever en viss varsomhet i ordbruken. Jeg vil tro at mange sitter igjen med fortvilelse, med sorg og med savn etter det som skjedde, og jeg tror at både flertallet og mindretallet her er opptatt av å ta på alvor de frustrasjonene og den fortvilelsen.

Så kan det hende at det man kommer fram til, for noen ikke oppleves som den kompensasjonen de burde ha hatt. Det kan hende det ville vært slik også om man hadde latt saken få en ny runde, og at erstatningsbeløpene hadde vært justert.

Jeg tror at det viktigste man kan gjøre, er å vise respekt for at det som har skjedd, har påført mange smerte og lidelse, og respektere at uavhengig av hva slags beslutning man kommer fram til her, og at et mindretall kan ha et annet syn, så har alle en respekt for det alvoret som ligger til grunn, og at vi velger å bruke ord som står i samsvar med det.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:12:56]: Jeg skal være kort. Men det er ikke til å komme forbi at jeg synes debatten sporer av, når man forholder seg til kompensasjon, kompensasjon og kompensasjon. Jeg trodde faktisk at det vi var ute etter, var å gi disse det her gjelder, en størst mulig grad av rettferdig behandling.

Da er det ingen tvil i min sjel om at når vi måler alle andre ting i samfunnet opp mot kronebeløp, bør 25 års kamp, og over det, ende opp med en helt annen sum enn det som er foreslått i denne salen i dag.

Jeg synes vår viktigste oppgave bør være å yte disse menneskene rettferdighet, og det opplever jeg ikke at vi gjør i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.