Presidenten: Dette spørsmålet vil bli
besvart av nærings- og handelsministeren på vegne
av olje- og energiministeren.
Vera Lysklætt
(V) [12:30:58]: Jeg har følgende spørsmål
til statsråden:
«Vi har nylig vært vitne
til stormen Narves herjinger i nord. Den kom med kulde, stor kjøleeffekt,
og førte til store problemer med forsyningen
av elektrisk kraft til Finnmark, et fylke som er helt avhengig av
tilført kraft fra Nordland, Troms og nabolandene i nord.
Statnett gikk tidlig ut med ordre om å koble
ut all uprioritert last i Finnmark for å frigi kapasitet.
Det var full import på linja fra Finland til Finnmark,
et land som selv har kraftunderskudd.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre forsyningssikkerheten?»
Statsråd Odd Eriksen [12:31:46]: Stormen Narves herjinger i Nord-Norge var
svært omfattende. En kombinasjon av så kraftig
kulde og sterk vind som var tilfellet med Narve, inntreffer heldigvis
veldig sjelden. Et slikt ekstremvær har følger ikke bare
for kraftforsyningen, men også for øvrig
infrastruktur som f.eks. vei- og fergesamband.
I dagens samfunn er vi avhengige av strøm,
og konsekvensene av omfattende avbrudd kan bli vesentlige. Selskapene
i kraftforsyningen er forberedt på å håndtere
ekstraordinære situasjoner. Alle selskapene har
beredskapsplaner, og kraftforsyningen har et robust desentralisert system
som effektivt skal håndtere utfall. Dette systemet fungerte, etter
det jeg kjenner til, tilfredsstillende under stormen Narve. Statnett
bemannet bl.a. en del av sine transformatorstasjoner i
Nord-Norge som normalt er ubemannet, for raskt å kunne
starte utbedringer av eventuelle feil. Andre kraftselskaper
bidro også aktivt for å sikre
forsyningen av kraft.
Videre ga Statnett, som representanten Lysklætt
peker på, beskjed om at alt utkoblbart forbruk med redusert
nettleie til Statnett skulle kobles ut så raskt som mulig.
Dette er et av Statnetts virkemidler i slike situasjoner. En slik beslutning
vil bidra til å redusere belastningen i sentralnettet og
dermed også redusere faren for avbrudd til sluttforbrukere
ved feil som skyldes uvær.
I Soria Moria-erklæringen slår
Regjeringen fast at Norge skal ha en tryggere og bedre
energiforsyning. En sikker kraftforsyning består av en
kombinasjon av gode overføringsmuligheter for
kraft og tilstrekkelig produksjon.
Statnett, som systemansvarlig selskap, skal
sikre et effektivt og sikkert overføringsnett
for kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Statnett
skal investere i overføringsnett etter samfunnsøkonomiske
prinsipper for å sikre forsyningssikkerheten.
Overføringsnettet for strøm i Norge
er dimensjonert etter norske forhold og skal tåle svært
mye, men det er ikke mulig å sikre
seg mot alle forhold.
Videre er samspillet i det nordiske kraftmarkedet
viktig. Som representanten Lysklætt viser til, fungerte
det nordiske kraftmarkedet som forutsatt, ved at kraftflyten gikk
fra Finland og Sverige til Norge under denne
stormen. Dette var med på å sikre og
bedre forsyningssikkerheten i regionen.
Situasjonen i Nord-Norge vil nå bli
gjennomgått av Statnett og NVE for å trekke erfaringer
og foreslå eventuelle tiltak som kan bidra til å forebygge
den type situasjoner vi var vitne til under stormen Narve.
Krevende værforhold den siste tiden, både
i Nord-Norge og i Agder, har gitt kraftforsyningen utfordringer
og viser at forsyningssikkerheten for strøm fortsatt må prioriteres
høyt.
Vera Lysklætt
(V) [12:35:05]: Jeg vil takke for svaret.
Vi er enige om å satse på miljøvennlig
og fornybar energi i framtiden, og vi kan ha flere alternativer,
bl.a. bølge- og tidevannskraft, småkraftverk,
CO2-frie gasskraftverk og vindkraft, for å nevne
noen.
Det foreligger i dag mellom
90 og 100 søknader om etablering av vindmølleparker
her i landet, tilsvarende flere tusen vindmøller. Flere
av disse parkene er planlagt bygd i Finnmark. Jeg vil advare mot
en for rask utbygging av vindparker, og det må etableres
planer for en eventuell framtidig utbygging – dette
av hensyn til andre samfunnsinteresser som bl.a. reiselivet,
reindriften, Forsvaret og truede arter, som f.eks. havørn.
Vindkraft kan være et supplement
i et nett med ekstra kapasitet og normal drift, men vi
må se virkeligheten i øynene. Ved feilsituasjoner, sterk
vind og kulde, som vi har i Finnmark, stopper vindmøllene
og er således ute av drift når det er aller mest
bruk for dem. Slik var situasjonen på Havøygavlen
vindpark under Narve. Mens Narve herjet i nord, ble det så å si ikke produsert
vindkraft. Fordi vindparker opptar langt mer kapasitet i nettet
enn de bruker, vil etablering av vindparker i Finnmark gjøre
vondt verre i et allerede underdimensjonert nett. Hvordan vil Regjeringen
forholde seg til dette?
Statsråd Odd Eriksen [12:36:26]: Det som er den aktuelle situasjonen, er at
vi har en kraftbalanse som vi må forholde oss til og søke å bedre.
Det kan gjøres gjennom å øke produksjonskapasiteten.
Jeg merker meg de synspunktene som representanten viser til når
det gjelder vindkraft, og skal ta dem med til rette vedkommende.
Når det gjelder nettet, er vi veldig
bevisste på at det trengs investeringer i nettet, og vi
vil følge opp de behovene på en måte
som ivaretar forsyningssikkerheten til befolkningen.
Vera Lysklætt
(V) [12:37:07]: Takk også for
dette svaret.
Finnmark har som sagt meget store problemer
med forsyningssikkerheten for elektrisk kraft, og det er behov for å øke
produksjonskapasiteten. Finnmark er et foregangsfylke innen
miljøvennlige og alternative teknologier, som kan ha positive
miljøvirkninger langt utenfor landets grenser. Verdens
første tidevannskraftskraftverk er utviklet
i Hammerfest, og et gasskraftverk med CO2-håndtering
er også under utvikling i Hammerfest i dag. Slike
miljøriktige prosjekter trenger støtte og hjelp
hvis de skal kommersialiseres. Vil statsråden gi disse
prosjektene samme fordelaktige økonomiske støtte
som vindkraftparker får gjennom Enova?
Statsråd Odd Eriksen [12:37:55]: Igjen er det synspunkt jeg vil ta med meg.
Jeg vil bare minne om og vise til de satsingsområdene
som Regjeringen har nedfelt i Soria Moria-erklæringen.
Et slikt område er bl.a. ny fornybar energi.
Hvordan de økonomiske virkemidlene
for å realisere ulike prosjekter skal håndteres,
må vi komme tilbake til i det ordinære budsjettarbeidet.