Svein Roald Hansen (A) [10:08:50]: (ordfører for saken): Vi retter for så vidt også opp en feil i tredje ledd her, «Det» erstattes med «Der», men hovedsaken er å gjøre en endring i annet ledd første punktum.

Når vi behandler denne saken så tidlig i denne stortingsperioden, og så kort tid etter at Stortinget behandlet Grunnloven § 100 sist, nemlig 30. september 2004, er det for å rydde av veien enhver misforståelse om det vern § 100 skal gi ytringsfriheten.

Ved forrige behandling ble det reist spørsmål om uttrykket «på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrunnlag» i annet ledd kunne tolkes mer innsnevrende enn den betydning det var enighet om i denne sal. Debatten sist viste at det ikke var noen uenighet om at den nevnte formulering utelukkende var ment å skulle hjemle de alminnelige taushetspliktsregler som det er bred enighet om må gjelde, det være seg sensitive personopplysninger, forhold knyttet til rikets sikkerhet eller forretningshemmeligheter.

Debatten viste også at det er enighet om at slike taushetspliktsregler like gjerne kan hjemles ut fra formuleringen senere i annet ledd, nemlig «(…) lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse». Dermed blir de ordene som ved voteringen i dag forhåpentligvis tas ut av § 100 annet ledd, å anse som overflødige. Slik vil også grunnlaget for mistolkninger av Stortingets intensjoner være fjernet. Det faktum at forslaget om denne endringen er tverrpolitisk, og at innstillingen i dag er enstemmig, vil fjerne enhver tvil på dette punktet.

Med dette vil også en grundig debatt omkring og en bred behandling av ytringsfriheten forhåpentligvis være brakt til en omforent slutt når det gjelder utformingen av Grunnloven § 100, da med unntak av mulige språklige feil.

Ytringsfrihet er jo ikke noe de politiske myndigheter gir landets borgere. Det er noe folk har. Stortingets rolle er å sikre denne rett nødvendig vern i Grunnloven og i annet lovverk, samtidig som det settes de nødvendige rammer der ytringsfriheten måtte støte an mot andre grunnleggende prinsipper i et demokrati, som individets rett til å hegne om sensitive opplysninger om egen person, om rikets sikkerhet eller om forretningshemmeligheter.

Den tvil som sist ble reist rundt ordene «på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag», var særlig knyttet til ansattes ytringsfrihet. Det var altså ikke tanken å så tvil om at ytringsfriheten også gjelder ansattes rett til å uttale seg, også om egen arbeidsplass. Tvert imot ble det fra flere i debatten sist, også av daværende justisminister Odd Einar Dørum, pekt på at den nye § 100 styrket beskyttelsen av de ansattes ytringsfrihet. Det ble vist til uttrykket i tredje ledd, «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte», og at begrensningen for denne ytringsfriheten kun skal kunne gjelde der «særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarlig holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser».

Arbeids- og integreringsdepartementet har for øvrig sendt på høring forslag til lovformulering i arbeidsmiljøloven om ansattes ytringsfrihet som skal bygge på Grunnlovens bestemmelser, slik § 100 nå blir vedtatt her i dag.

Med dette anbefaler jeg Stortinget å slutte seg til forslaget til vedtak.

Carl I. Hagen (FrP) [10:12:32]: Jeg finner, nettopp på grunn av det siste som saksordføreren nevnte, grunn til å påpeke at den endringen som skjedde i Grunnloven sist, og som for så vidt blir stadfestet nå, som også saksordføreren sier, skjedde for å styrke ytringsfriheten, og også når det nå er på tale med en ny arbeidsmiljølov, som har vært på høring, med en «whistle-blower»-paragraf, er i hvert fall vår holdning at vi ønsker å styrke de ansattes rettigheter. Jeg håper at Regjeringen, når den skal vurdere høringsuttalelser og komme til Stortinget med en lovendring, også ser til Sverige og er lydhør for en del bemerkninger, bl.a. fra pressens organer, når det gjelder utformingen av endringene i arbeidsmiljøloven. Det er en debatt i forbindelse med høringen hvor noen har tolket noen av Regjeringens forslag som innskrenkende, istedenfor det som kanskje var Stortingets holdning sist, i hvert fall Fremskrittspartiets holdning, å styrke ansattes vern mot represalier hvis de finner å ville si fra om kritikkverdige forhold. Så jeg vil gjerne anbefale Regjeringen å se litt til Sverige og være lydhør, slik at vi ikke får en ny debatt om at det som skal inn i arbeidsmiljøloven, vil bli oppfattet som en innsnevring av de ansattes rettigheter.

Så finner jeg også grunn til å si at jeg er helt enig i det saksordføreren nevner når det gjelder utgangspunktet for ytringsfriheten og de sterke begrensninger det er på innskrenkninger i ytringsfriheten. Jeg slutter meg helt til det saksordføreren sa, at det er tre forhold som medfører innskrenkninger i ytringsfriheten: Det er rikets sikkerhet, det er personvern, og det er forretningshemmeligheter. Andre hensyn, andre forhold, som diskuteres nå om dagen, medfører ikke innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten er altså fullt ut gjeldende for alle andre saksområder enn rikets sikkerhet, personvern og forretningshemmeligheter. Den ytringsfriheten skal vi slå ring om, og vi skal sørge for at de som har andre synspunkter på dette, ikke vinner frem. Det er en bærebjelke i et demokrati og i det norske samfunn at det er kun de tre forholdene, rikets sikkerhet, personvern og forretningshemmeligheter, som kan medføre innskrenkninger i ytringsfriheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1 og 2.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Det foreligger også her en enstemmig innstilling, men siden det skal voteres om endring av Grunnloven, vil presidenten foreslå at det gjøres ved navneopprop. – Det anses vedtatt.

Dokument nr. 12:21 (2003-2004) – grunnlovsforslag fra Ågot Valle, Martin Engeset, Kjell Engebretsen, Carl I. Hagen og Modulf Aukan om endring av Grunnloven § 100 (ytringsfrihet), forslagene A og B – bifalles.

Grunnlovsforslaget A var sålydende:

«§ 100 annet ledd første punktum skal lyde:

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.»

Grunnlovsforslag B var sålydende:

Ǥ 100 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.»

De 129 representantene som stemte for grunnlovsforslaget, var:

Per Rune Henriksen, Gjermund Hagesæter, Ingebrigt S. Sørfonn, Hilde Magnusson Lydvo, Øyvind Halleraker, Ågot Valle, Lars Sponheim, Dag Ole Teigen, Sigrid Brattabø Handegard, Torbjørn Hansen, Laila Dåvøy, Asmund Kristoffersen, Petter Løvik, Lodve Solholm, Svein Gjelseth, Eli Sollied Øveraas, Gunn Berit Gjerde, Geir-Ketil Hansen, Jan Arild Ellingsen, Alf Ivar Samuelsen, Anna Ljunggren, Jan Sahl, Berit Brørby, Thore A. Nistad, Inger S. Enger, Tore Hagebakken, Espen Johnsen, Marit Nybakk, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Jan Bøhler, Ine Marie Eriksen, Britt Hildeng, Marianne Marthinsen, Heidi Sørensen, Inge Lønning, Saera Khan, Trine Skei Grande, Truls Wickholm, Hans Olav Syversen, Bent Høie, Dagfinn Høybråten, Solveig Horne, Eirin Kristin Sund, Ketil Solvik-Olsen, Torfinn Opheim, Magnhild Meltveit Kleppa, Hallgeir H. Langeland, Bjørg Tørresdal, Reidar Sandal, Erling Sande, Åge Starheim, Gunvald Ludvigsen, Sigvald Oppebøen Hansen, Bård Hoksrud, Gunn Olsen, Terje Aasland, Kari Lise Holmberg, Bendiks H. Arnesen, Øyvind Korsberg, Anne Marit Bjørnflaten, Per-Willy Amundsen, Lena Jensen, Tove Karoline Knutsen, Elisabeth Aspaker, Arild Stokkan-Grande, Robert Eriksson, Inge Ryan, André N. Skjelstad, Gunn Karin Gjul, Jorodd Asphjell, Eva Kristin Hansen, Ola Borten Moe, Arne L. Haugen, Ola T. Lånke, Dag Terje Andersen, Per Ove Width, Svein Flåtten, Anders Anundsen, Steinar Gullvåg, Inga Marte Thorkildsen, Signe Øye, Svein Roald Hansen, Jon Jæger Gåsvatn, Martin Engeset, Irene Johansen, Vigdis Giltun, Torbjørn Andersen, Åse Gunhild Woie Duesund, Henning Skumsvoll, Rolf Terje Klungland, Jon Lilletun, Peter Skovholt Gitmark, Åse M. Schmidt, Anniken Huitfeldt, Morten Høglund, Jan Petersen, Sverre Myrli, Hans Frode Kielland Asmyhr, Jan Tore Sanner, Rolf Reikvam, Borghild Tenden, Kari Kjønaas Kjos, Gunvor Eldegard, Marianne Aasen Agdestein, Ib Thomsen, André Oktay Dahl, Dagfinn Sundsbø, Thorbjørn Jagland, Ulf Erik Knudsen, Sigrun Eng, Trond Helleland, Jørund Rytman, Magnar Lund Bergo, Torgeir Micaelsen, Per Olaf Lundteigen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Eva M. Nielsen, Olav Gunnar Ballo, Vera Lysklætt, Anette Trettebergstuen, Eirin Faldet, Per Roar Bredvold, Ivar Skulstad, Trygve Slagsvold Vedum, Thomas Breen, Karin Andersen, Olav Akselsen, Arne Sortevik.

Følgende 40 representanter var fraværende:

Karin S. Woldseth (forf.), Harald T. Nesvik (forf.), May-Helen Molvær Grimstad (forf.), Bjørn Jacobsen (forf.), Hill-Marta Solberg (forf.), Kenneth Svendsen (forf.), Tor-Arne Strøm (forf.), Torny Pedersen (forf.), Ivar Kristiansen (forf.), Torstein Rudihagen (forf.), Olemic Thommessen (forf.), Heikki Holmås (forf.), Odd Einar Dørum (forf.), Siv Jensen (forf.), Christian Tybring-Gjedde (forf.), Øyvind Vaksdal (forf.), Tore Nordtun (forf.), Finn Martin Vallersnes (forf.), Gunnar Kvassheim (forf.), Ingrid Heggø (forf.), Kåre Fostervold (forf), Gerd Janne Kristoffersen (forf.), Lars Peder Brekk (forf.), Per Sandberg (forf.), Børge Brende (forf.), Ingvild Vaggen Malvik (forf.), Tord Lien (forf.), Sonja Mandt-Bartholsen (forf.), Ulf Leirstein (forf.), May Hansen (forf.), Line Henriette Holten Hjemdal (forf.), Freddy de Ruiter (forf.), Inger Løite (forf.), Anne Margrethe Larsen (forf.), Vidar Bjørnstad (forf.), Sonja Irene Sjøli (forf.), Lise Christoffersen (forf.), Jan-Henrik Fredriksen (forf.), Gunnar Gundersen (forf.), Erna Solberg (forf.).