Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

statsråd Åslaug Haga

statsråd Odd Eriksen

statsråd Øystein Djupedal

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H) [10:06:19]: Mitt spørsmål går til næringsminister Odd Eriksen, og temaet er aktiv næringspolitikk og aktiv og mulig profesjonell statlig eierskapspolitikk.

I valgkampen var temaet en gjenganger, og vi ble fra alle hold lovet at en aktiv næringspolitikk ville føre til at flere bransjer og enkeltbedrifter som var i problemer, skulle få hjelp, og vi fikk beskjed om at den passive holdningen til statlig eierskap også skulle bli lagt om.

Enkeltrepresentanter reiste land og strand rundt og lovet at f.eks. Hydros planer skulle bli forrykket. Ja, man gikk til og med så langt at en tidligere statsråd fra Arbeiderpartiet – riktignok ikke lenger, men nå representanten Reidar Sandal – sa at hvis Hydro ikke gjorde i Høyanger som Arbeiderpartiet ville, ville ikke Hydro lenger få konsesjoner i Nordsjøen. Disse uttalelsene setter jeg gjerne en strek over.

Mitt spørsmål er om næringsministeren etter fire måneder nå kan si noe mer konkret: Hvilke nye virkemidler ligger i en aktiv næringspolitikk, og på hvilke områder skal statens eierskapspolitikk legges om?

Jeg gjentar gjerne spørsmålene: På hvilke områder skal statens eierskapspolitikk legges om, og hvilke nye virkemidler fins i næringspolitikken?

Statsråd Odd Eriksen [10:07:55]: En aktiv næringspolitikk tar først og fremst utgangspunkt i bevilgninger over statsbudsjettet og en tett og nær dialog med selskaper hvor staten har eierinteresser. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for i år har vi økt bevilgningene i forhold til i fjor, med 70 mill. kr. Vi har satset sterkt på innovasjon, vi har satset på forskning, og vi har satset på bevilgninger knyttet til nyskaping, gjennom de viktigste virkemiddelapparatene vi har, Innovasjon Norge og SIVA.

Vår innflytelse over de selskapene hvor staten har eierskap, går gjennom valg av styrerepresentanter. Vi deltar aktivt i valgkomitearbeidet. Våre styringssignaler overfor disse selskapene vil i hovedsak gå gjennom generalforsamlingen og gjennom de styrene vi bidrar til å oppnevne.

Vårt statlige eierskap, vårt engasjement og vår aktive næringspolitikk kommer bl.a. til uttrykk gjennom det at vi reduserte utbyttet fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani med 100 mill. kr i forhold til det som var budsjettert, for å bidra til å styrke egenkapitalen og gjøre selskapet bedre i stand til å drive, etter brannen i Svea. Det er ett eksempel på vår aktive eierskapspolitikk.

Per-Kristian Foss (H) [10:09:41]: Jeg takker – og konstaterer at statsråden ikke har presentert ett nytt virkemiddel. Budsjetter har alle regjeringer hatt.

Det faktiske forhold er at i forhold til det foreslåtte budsjettet for 2006 reduserte denne regjeringen bruken av midler til forskning og innovasjon med 95 mill. kr, altså en redusert ambisjon. Hvis det er det eneste virkemiddelet, er den eneste logiske konklusjonen at det skal føres en mindre aktiv næringspolitikk.

Når det gjelder eierskapspolitikken, hørte jeg at eksempelet dreide seg om en bedrift hvor det har vært brann. Det kan vel vanskelig alminneliggjøres, akkurat det eksempelet – det håper jeg ikke.

Og da gjenstår det at man skal gi signaler til generalforsamlingen. Men hvorfor må man skifte ut styremedlemmer, hvis poenget er å gi signaler til generalforsamlingen? Og signalene må jo komme fra en regjering som vet hva den vil. I løpet av én uke har to statsråder i den sittende regjeringen, hvorav iallfall én står her, gitt helt ulike signaler om hva Telenor skal gjøre i forhold til datterselskaper. Hvordan man kan la generalforsamlingen forholde seg til uklare signaler, er for meg en gåte – og jeg registrerer at det også er det for andre.

Statsråd Odd Eriksen [10:10:55]: Den dialogen jeg har ført med næringslivet fra Regjeringen tiltrådte, har vært udelt positiv. Tilbakemeldinger fra viktige næringslivsaktører har også vært positive i denne perioden.

Det er helt naturlig at det foretas utskiftinger i styrene fra tid til annen. De utskiftingene som vil komme, vil ta utgangspunkt i det å ivareta eiers interesse, kombinert med det å ivareta selskapets samlede interesser. Da er det viktig at vi tilfører selskapet den nødvendige kompetanse som skal til for å drive virksomheten godt også i framtiden. Det kompetansebehovet som til enhver tid ligger i styret, må tilpasses den virkeligheten og de utfordringene selskapet står overfor. Med bakgrunn i det ser jeg ikke bort fra at det i forbindelse med de prosessene vi skal igjennom i løpet av våren, vil komme utskiftinger, men det vil ta utgangspunkt i å ivareta eiers interesse og tilføre styrene tilstrekkelig og nødvendig kompetanse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kåre Fostervold.

Kåre Fostervold (FrP) [10:12:14]: Statsråden reiser land og strand rundt og lover et nytt kraftregime for industrien. Og det er viktig å få på plass klare målsettinger og tidsrammer for når man kan levere kraft til priser som ligner de prisene som mye av industrien har i dag gjennom konsesjonskraftavtaler – som er i ferd med å gå ut.

Det som for meg er et stort spørsmål, er hvordan Regjeringen skal klare dette, når landet har et stort underskudd på energi og mangler overføringskapasitet i deler av landet, og det er et faktum at alle forsøk på utbygging av vår energikapasitet blir torpedert av Regjeringen. Hvordan skal Regjeringen sørge for at energinasjonen Norge igjen skal bli selvforsynt med energi, slik at vi kan ha mulighet til å tilby vår kraftkrevende industri rimeligere energi innenfor rimelig tid?

Presidenten: Presidenten vil minne om at oppfølgingsspørsmål helst bør dreie seg om hovedspørsmålet. Men det er selvfølgelig opp til statsråden om han vil svare.

Statsråd Odd Eriksen [10:13:11]: De problemstillingene og de utfordringene som reises her, ligger i veldig stor grad under olje- og energiministerens område.

Jeg vil bare kort si at når det gjelder industrikraftregimet, jobber Olje- og energidepartementet aktivt for å realisere de behov som også det forrige storting la til grunn da de behandlet saken i fjor vår.

Når det gjelder kraftbalansen, ligger de tre konsesjonene som er gitt til gasskraftverk, fast, og det jobbes aktivt med det. Arbeidet med gasskraftverket på Kårstø er også kommet i gang.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:14:02]: Hovudspørsmålet utfordra i høve til ein aktiv næringspolitikk. Mange av oss er nysgjerrige på innhaldet i næringsministeren si verktøykasse.

I Stavanger Aftenblad laurdag kunne me lesa at ministeren hadde vore på besøk hos Hydro Aluminium på Karmøy og lovt eit nytt industrikraftregime – for så vidt i tråd med det som det vart spurt om i førre oppfølgingsspørsmål. Dette er positivt nytt, for Stoltenberg I konkluderte med at eit nytt industrikraftregime ikkje var mogleg innanfor EØS-avtalen. Så no vert nok flagga klårgjorde både på Karmøy i Rogaland, på Husnes i Hordaland og andre stader. Dette er godt nytt. Men på bakgrunn av utsegna i Stavanger Aftenblad er eg litt spent og nysgjerrig: Kva tid kan saka om nytt industrikraftregime koma til Stortinget? Og kva er hovudelementa i det nye industrikraftregimet som statsråden lovde under sitt besøk på Karmøy?

Statsråd Odd Eriksen [10:15:02]: Som jeg sa i det forrige svaret, er det en sak som nå ligger til behandling i Olje- og energidepartementet. Jeg har ikke i dag noe klart svar på når vi får det industrikraftregimet på plass. Jeg vet at det arbeides aktivt med det. Det skal være etablert innenfor rammen av EØS-avtalen. Det er det som er utgangspunktet, og som vi har lagt til grunn gjennom vår politiske plattform utformet på Soria Moria.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:15:35]: «Aktiv næringspolitikk» var av de store ord som ble brukt, og et mantra for dagens regjeringspartier i valgkampen. Nå var kanskje ikke statsråd Eriksen blant de mest profilerte da, men ikke minst hans to medstatsråder på dagens benk brukte dette begrepet mange ganger i mange sammenhenger.

Nå kan vi begynne å gjøre en viss oppsummering. De fleste av oss oppfatter en aktiv næringspolitikk som noe som skal være positivt for bedriftene. Det vi har sett så langt, er at Regjeringen har definert en aktiv næringspolitikk ved å være veldig aktiv i å sende ulike, forvirrende og til dels negative signaler til norsk næringsliv. Senest da budsjettproposisjonen ble lagt fram, måtte sågar statsråd Eriksen selv direkte i TV 2 innrømme at det ble mindre verktøy i verktøykassa og ikke mer, som en konsekvens av det budsjettet som ble lagt fram.

Da er det naturlig å spørre: Er det nå – etter godt over 100 dager – noe verktøy som statsråden savner? Og har statsråden tilegnet seg viktig kunnskap på disse litt over 100 dagene som han nå prøver å bibringe sine kollegaer i Regjeringen og i flertallsfraksjonen i Stortinget?

Statsråd Odd Eriksen [10:16:46]: Som jeg også gav uttrykk for i det første svaret til representanten Per-Kristian Foss, er bevilgningene over Næringsdepartementets budsjett økt med 70 mill. kr i forhold til fjorårets budsjett.

Det er viktig å bruke de verktøyene man har til rådighet. Noen av de viktigste verktøyene vi har lagt på bordet, er en ytterligere styrking av refusjonsordningen for sjøfolk med 165 mill. kr og en aktiv dialog med næringslivet. Næringslivet har også gitt veldig positive tilbakemeldinger når det gjelder måten vi kommuniserer på, og hvordan vi tar de utfordringene som reises av næringslivet.

Et eksempel på en aktiv næringspolitikk er også at vi har kjøpt oss opp til 50 pst. i selskapet Nammo – fra 45 pst. – for å beholde det kompetansemiljøet som finnes på Raufoss, og for å beholde hovedkontorfunksjonen i Norge. I tillegg har vi det børsnoterte selskapet Cermaq, der vi bidrar til at selskapet får kapital og en langsiktig eier som også vil satse i tiden framover.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:18:08]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Et av Norges viktigste utdanningspolitiske mål er at vi skal være blant verdens ledende kunnskapsnasjoner. I Dagbladet i går ble det presentert en Civita-rapport som heter «Skal alle få forsøke seg?», av professor Kai A. Olsen, som mener at Norge taper den internasjonale kunnskapskonkurransen. Han mener til og med at norske studenter er de dårligste noensinne; kvaliteten på norske studenter har aldri vært dårligere. Han sier til og med at en del av utdanningsinstitusjonene nå reduserer karakterkravene for å tilpasse seg den dårlige kompetansen til elevene. Han sier at Norge utdanner tapere, og at vi lurer studenter. Dette er en meget alvorlig politisk situasjon, og det trengs et høyt politisk fokus hvis vi skal komme ut av denne kunnskapsgrøften. Den løsningen som professor Olsen skisserer i Civita-rapporten, er at vi skal stille strengere krav til grunnlagskunnskapene til den enkelte elev. Et av forslagene er at gjennomsnittskarakteren fra videregående opplæring bør være på 3,5 for å få generell studiekompetanse.

I Soria Moria-erklæringen leser vi at den sittende regjering vil gi alle som har fullført et videregående løp, generell studiekompetanse. Da blir spørsmålet til statsråden: Hva er det statsråden og Regjeringen vet og forstår, som professor Olsen og svært mange andre i fagmiljøet ikke forstår?

Statsråd Øystein Djupedal [10:19:51]: Rapporten fra Olsen er et interessant innspill i debatten om høyere utdanning. Dette er ikke en forskningsbasert rapport, men et synspunkt fra en forsker. Jeg synes det er godt at det akademiske Norge går ut i det offentlige rom og diskuterer både sin egen institusjon, norsk forskning og norsk høyere utdannings framtid, og ikke minst hvordan man ønsker den innrettet. I så måte er dette et innspill som vi tar med oss, samtidig som vi nå evaluerer Kvalitetsreformen.

Jeg må også si at denne rapporten oppleves som en skarp kritikk av min forgjenger, siden det er Kvalitetsreformen som her får gjennomgå. Jeg har ikke gjort det til noen stor øvelse å kritisere min forgjenger. Det betyr at jeg tar dette som et innspill, samtidig som vi nå også evaluerer Kvalitetsreformen. Den første delrapporten har kommet på mitt bord, og det vil komme flere delrapporter fortløpende. Vi vil også legge fram en melding for Stortinget om evaluering av hele Kvalitetsreformen, slik som Stortinget også har ønsket, nettopp for at vi skal få en bred politisk debatt om hvilket grunnlag vi skal ha for vår høyere utdanning.

Vi har i Soria Moria-erklæringen, som spørreren helt riktig påpekte, sagt at vi ønsker å åpne for at mennesker som ikke har valgt et løp som gir studiekompetanse, skal ha muligheten til å kunne få det. Her bygger vi på bred erfaring fra særlig to forhold som har vist seg å være en stor suksess innenfor norsk høyere utdanning. Det ene er realkompetansereformen, som nå har gitt mange kvinner som før var assistenter i barnehager, mulighet til å bli førskolelærere, og hjelpepleiere har hatt mulighet til å bli sykepleiere. De har altså kommet inn i høyere utdanning fordi de har vist at de har kvalitet. Det er hele nøkkelen. Man må vise at man har kunnskap og kvalitet for å kvalifisere seg til høyere utdanning.

Vi har nå satt i gang en omfattende utredning i samarbeid med høyskolene, universitetene, høyskolerådene og andre kompetente organer. Det er interessant å se at brede deler av norsk høyere utdanning er enig i Regjeringens tilnærming. Vi skal bare finne en praktisk måte å gjøre dette på – på samme måte som vi gjorde med realkompetansereformen, og på samme måte som vi har gjort det i Telemark, der man med elektrofagbrev kan komme inn på et elektroingeniørstudium når man har vist seg kvalifisert. Vi ber ungdom om å ta valg tidlig i livet. Det betyr at vi også må gi ungdom mulighet til nye valg, hvis de ønsker det.

Anders Anundsen (FrP) [10:22:06]: Dette var en meget interessant fordypning av det som står i Soria Moria-erklæringen, for der står det at alle som har videregående utdanning, automatisk skal få generell studiekompetanse. Jeg tolker statsrådens svar her slik at det er sterkt modifisert, altså at det skal foreligge særskilte krav for at alle skal kunne få generell studiekompetanse, men det skal være uavhengig av utdanningsløp. Ser statsråden for seg at man eksempelvis skal ha egne opptaksprøver eller andre typer kvalifiserende tiltak for elever som ikke har allmenn studiekompetanse, men som har valgt en yrkesfaglig studieretning? Hva er i så tilfelle den egentlige forskjellen mellom dagens praksis og den praksis som statsråden nå gir uttrykk for at han ønsker?

Statsråd Øystein Djupedal [10:22:52]: Det er mulig at Fremskrittspartiet ikke ser slik på det spørsmålet, men det er klart at politikk er prosess. Politikk er prosesser der du involverer mennesker rundt deg for å få innspill til å lage gode og praktiske løsninger på det du ønsker som en politisk målsetting.

Vår politiske målsetting er at vi skal gi ungdom som har valgt et yrkesfaglig studieløp, mulighet til å gå videre til et høyere utdanningsløp hvis de ønsker det på et senere tidspunkt. Så det er riktig at en innenfor dagens system har mulighet til dette ved å ta påbygging. Men det er ikke sikkert at alle har denne muligheten, og det er godt mulig at også andre, som ikke er inne i utdanningsløpet akkurat nå, ønsker det. Det betyr at det vi gir, er en større mulighet for ungdom til å foreta nye valg, men selvfølgelig under en helt uttrykkelig forutsetning, nemlig at kvaliteten selvfølgelig skal opprettholdes. Erfaringer fra realkompetansereformen er at vi gir tusenvis, særlig voksne kvinner, mulighet til å komme inn i høyere utdanning, til å få en utdanning, til å gjøre en viktig innsats for samfunnet og seg selv. På den måten har vi beriket høyere utdanning. Vi har også beriket enkeltmenneskets mulighet til nye valg.

Dette er en videreføring av det vi nå gjør, men vi vil selvfølgelig gjøre det i tett samarbeid med de berørte fagmiljøene. De ser på dette med stor interesse, og det er en glede å se at de har en mye mer – skal vi si – dynamisk tilnærming til dette enn f.eks. representanten fra Fremskrittspartiet har.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ola T. Lånke.

Ola T. Lånke (KrF) [10:24:19]: Det er en veldig interessant problemstilling som nå dras opp, og jeg synes det er grunn til å spørre hva som er de overordnede målene til Regjeringen med utdanningspolitikken, for jeg synes det spriker litt i flere retninger; man skal ha undersøkelser om veldig mange ting – og det er vel og bra.

Nå er det jo en sympatisk tanke, naturligvis, det som står i Soria Moria-erklæringen, at alle skal få anledning til å studere. Jeg synes det høres veldig greit ut å ha den muligheten. Men jeg vil spørre om statsråden har tenkt over hva det medfører for en ungdom å havne på feil hylle i livet, det å på en måte komme inn på et studium som man overhodet ikke matcher. Det er flere enn Kai A. Olsen som har tatt til orde for adgangsbegrensninger. NTNU i Trondheim har også gått inn for å lukke alle studieprogrammene, og jeg går ut fra at det skjer i samråd med departementet og statsråden. Jeg får ikke dette helt til å gå opp i forhold til Soria Moria-erklæringen, som sier at alle skal få komme til.

Så mitt spørsmål er: Hva er det overordnede målet for studiepolitikken, for utdanningen, og hvor vil egentlig Regjeringen med dette?

Statsråd Øystein Djupedal [10:25:37]: Det finnes en lang historie i norsk og europeisk utdanningspolitikk, som bygger på to forhold. Det ene er bredde, og det andre er spiss. Det betyr at det finnes en lang tradisjon i norsk utdanning for at folk skal ha mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning, gjennom at man har studiekompetanse. Det betyr at mange som i utgangspunktet har dårlige karakterer fra videregående skole, har kommet inn på studier, og mange gjør det også svært bra, for man motiveres gjennom studiet. I tillegg har vi mange spisser innenfor norsk høyere utdanning – universitetene spesielt, men også mange høyskoler – og det er mange forskningsmiljøer som også internasjonalt er meget anerkjent. Denne kombinasjonen av bredde og spiss har det vært bred konsensus om i norsk utdanningspolitikk. Også den foregående regjering hadde dette som en premiss. Man hadde også da åpne studier, at ungdom var kvalifisert i utgangspunktet når de hadde studiekompetanse. Så er det noen krav som stilles til helt spesielle studier. Det har vi heller ingen planer om å endre på.

Denne tilnærmingen er fornuftig for et land, for det betyr at man har mulighet til å bruke landets intellektuelle kapital best mulig, gi mennesker mulighet. Så er det mange, som kan ta valg som er feil. Det er et valg hver enkelt elev har (presidenten klubber), men vi håper jo at det gjennom Kvalitetsreformen og rettledning og veiledning (presidenten klubber igjen) skal bli lettere for ungdom å foreta valg som er riktige.

Presidenten: Statsråd Djupedal har en god evne til å gå utover taletiden. Det kan gi gode karakterer i akkurat det faget, men det gir dessverre trekk i andre fag.

Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Gundersen (H) [10:27:10]: Ja, det er stor bekymring ute med hensyn til kvaliteten på den norske skolen. Det kommer ganske mange signaler, både fra høyskolerektorer og fra næringsliv, om det.

Så vil jeg kanskje arrestere statsråden litt. Kvalitetsreformen var, så vidt jeg vet, initiert av Trond Giske, og det var et bredt storting som stod bak den. Så utviklingen i skolen er et resultat av en langsiktig utvikling.

Men det er jo litt merkelig at kunnskapsministeren nesten er den eneste som står for å avdramatisere og bagatellisere situasjonen i skolen. Nå oppfattet jeg at han i svaret sitt gjorde en liten retrett, ved å si at det var de som var kvalifisert, som kunne gå videre. Hvorfor kan ikke kunnskapsministeren gå enda lenger og klart si hvilke krav som skal til for at man har innfridd studiekompetanse?

Statsråd Øystein Djupedal [10:28:04]: Det er ingen grunn til generell bekymring over nivået i norsk høyere utdanning. Hvis det var det, ville det jo vært dramatisk.

Kai Olsens innspill er et innspill på linje med mange. Vi tar dette alvorlig, og denne debatten skal vi ta. Derfor sier jeg også at vi skal komme tilbake til Stortinget med det, fordi vi tar det alvorlig. Men det er klart at hvis situasjonen hadde vært så dramatisk, og hvis vi skulle lagt opp til en så elitistisk utdanningspolitikk som Olsen gjør, ville det vært et brudd med de lange linjer i norsk utdanningspolitikk, noe vår regjering ikke står bak.

Prosessene knyttet til hvordan vi skal gi mennesker mulighet til nye valg, har vi startet. Vi konkluderer ikke, for disse prosessene er fra vår side reelle. Men vi ønsker å gi ungdom som er kvalifisert, nye muligheter. Hvis man har et fagbrev, skal det være mulig å gå videre hvis man ønsker det, og hvis man er kvalifisert for det. Men disse prosessene tar nødvendigvis noe tid, og det betyr at det hele tiden fra vår regjerings side har vært en forutsetning at vi gjør dette i nært samarbeid med Utdannings-Norge. En viktig del for vår regjering er nemlig å få til nye prosesser og ny åpenhet. Det er det vi også gjør i dette spørsmålet.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:29:10]: Jeg vil først gi statsråden ros for å korrigere Soria Moria-kartet når det gjelder alminnelig studiekompetanse, mot terrenget og virkeligheten og gå i prosesser som fører til praktiske løsninger. Så vil jeg, akkurat som statsråden, velge å ta professorrapporten som et varsku om å ta f.eks. realfag på alvor. I den sammenheng er jeg og Venstre opptatt av at vi tidlig må ha gode nok lærere, som har fag i fokus, og som har respekt for kunnskap. Jeg tror det er helt avgjørende at vi får en grunnleggende lærerreform, hvor lærernes fokusering kommer tilbake på faget og formidlingen, og at vi også i alle former for etter- og videreutdanning får lagt vekt på at det er faget og videreformidlingen som er avgjørende, og ikke veldig mye annet som vi ofte kan putte inn i den type programmer.

Så er mitt spørsmål til statsråden: Når vil han komme tilbake med forslag om en grunnleggende reform av allmennlærerutdanningen i Norge, slik at den gir elever det de har krav på for å stå oppreist og være gode i møte med et samfunn hvor en skal være stolt av fag, og stolt av kunnskap?

Statsråd Øystein Djupedal [10:30:11]: La meg si at jeg er veldig enig i den tilnærmingen representanten Dørum har til lærerens rolle. Læreren er, i tillegg til eleven, selvfølgelig, det viktigste i skolen. Det betyr at å ha lærere som har autoritet, men som ikke er autoritære, å ha lærere som kan formidle kunnskap, og som er kunnskapsrike, er det viktigste. Noe av det aller viktigste i vårt utdanningssystem, er at vi har lærere som har kompetanse.

Det er foretatt mange endringer av lærerutdanningen over år, endringer som vi viderefører. Det er f.eks. gledelig å se nå at det viktigste fordypningsfaget i lærerutdanningen er matematikk, og naturfag er på tredje plass. Det betyr at vi har håp om at realfagskompetansen hos norske lærere vil øke.

Men som representanten Dørum godt vet, er utdanning lange prosesser. Det betyr at det som initieres ett år, ikke får noen effekt året etter; det kan ta mange år. Det betyr at vi ikke ser for oss omfattende endringer i lærerutdanningen som sådan – det er gjort store endringer – men vi vil forsterke fokuseringen av kvalitet og kunnskap i lærerutdanningen. Lærerne skal være stolte av sitt yrke. De utfører en uendelig viktig oppgave i vårt samfunn, for våre barn og for samfunnet som helhet. Jeg er glad for at Dørum støtter Regjeringen i den tilnærmingen til læreryrket.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:31:30]: Jeg har også et spørsmål til kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Pleie- og omsorgssektoren er kjennetegnet av et forholdsvis lavt formelt utdanningsnivå. Samtidig får disse tjenestene for hvert år som går, stadig flere kompliserte og faglig krevende oppgaver å løse. Å styrke den faglige kompetansen er derfor etter Kristelig Folkepartis oppfatning en av de viktigste strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet.

Kristelig Folkeparti har tatt initiativ til en ny eldreplan, med fokus på innhold og kvalitet i eldreomsorgen. Dette er blitt godt mottatt av andre partier, og også av Regjeringen. Men slik jeg ser det, er det et stort paradoks at regjeringen Stoltenberg i sitt tillegg til statsbudsjettet for 2006 foretok en samlet reduksjon i tilskuddet til private høyskoler med 14,6 mill. kr.

Høyskolene bekrefter at dette har konsekvenser for aktiviteten. Blant annet Lovisenberg diakonale høgskole må trolig kutte sin videreutdanning i eldreomsorg på grunn av dette. Vi mener det er uheldig i en situasjon der pleie- og omsorgstjenesten skriker etter kompetent personell. Vi kunne òg lese i Stavanger Aftenblad i går at kommunene trenger 80 000 omsorgsarbeidere de neste fire årene. Dette er det KS som har beregnet.

Både statsministeren og helse- og omsorgsministeren har bekreftet at kompetanse er et viktig satsingsområde. Mitt spørsmål blir: Hvilke planer har statsråden for å skaffe nok utdanningsplasser og kompetansepersonell til pleie- og omsorgssektoren?

Statsråd Øystein Djupedal [10:33:25]: La meg først si at jeg synes det er et godt initiativ Kristelig Folkeparti har kommet med når det gjelder eldreomsorgen. Statsministeren har også bekreftet at dette er noe Regjeringen jobber med. Det litt overraskende er nok at dette kommer når man er kommet i opposisjon, at man ikke gjorde dette når man var i posisjon bare få måneder tilbake. Men la det ligge.

Vi er helt avhengig av å ha en offentlig sektor som har kvalitet, både i eldreomsorgen, i barnehager, i skoler og hva det måtte være. Det betyr at å ruste opp kompetansen innenfor våre høyskoler for å utlære flere, er viktig. I så måte er det interessant å se at det den forrige spørreren spurte om, er en viktig del av dette, nemlig realkompetansereformen. Den gir særlig voksne kvinner mulighet til etter- og videreutdanning for å kunne bli sykepleier hvis man har vært hjelpepleier, eller førskolelærer hvis man har vært assistent, og er en viktig del for å få mer kompetanse inn i disse sektorene.

Vi vil styrke antall studieplasser innenfor disse fagene. Vi styrket dem ved budsjettet sist, med 500 plasser innenfor særlig lærer- og førskolelærerutdanningen. Noen institusjoner har opplevd budsjett-tilpasning, som man må foreta i en krevende budsjettprosess. Disse institusjonene hadde ingen kutt i studieplassene, men en liten reduksjon i basisbevilgningene.

Det betyr at vi har langsiktige planer for å prøve å få nok kvalifiserte hender både i eldreomsorgen, i barnehagesektoren og i skolesektoren. Det er klart at det er krevende, for vi har store ambisjoner. Men vi skal lykkes med dette.

Laila Dåvøy (KrF) [10:34:53]: Det er faktisk en realitet at noen av disse høyskolene som har fått kutt, står i fare for å måtte redusere utdanningskapasiteten på spesialkompetent personell. Lovisenberg diakonale høgskole var den første skolen som startet sykepleierutdanning i Norge. Den var også den første, så langt jeg vet, som startet videreutdanning i eldreomsorg, i aldersdemens og i palliasjon. Skolen har med andre ord fra første stund tatt et stort samfunnsansvar for framveksten av velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Nå er dette den skolen som faktisk er hardest rammet av kuttene til regjeringen Stoltenberg.

Kan vi forvente flere kutt i virksomheten til ideelle frivillige organisasjoner som faktisk har vært pionerer i helse- og omsorgssektoren?

Mitt spørsmål er òg: Vil Regjeringen reversere disse radikale kuttene i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Øystein Djupedal [10:35:47]: Som en tidligere statsråd – som Dåvøy har vært – vet, kommer ingen statsråd med lekkasjer om hva man har tenkt å gjøre framover. Høyere utdanning er viktig for vår regjering. De private høyskolene utgjør et viktig supplement til den offentlige utdanningen, og utdanner veldig mange som vi har bruk for i velferdsstaten, ikke minst – som spørreren er inne på – både sykepleiere og annet helsepersonell. Det er vår regjering opptatt av, og det vil vi styrke. Vi er opptatt av at vi skal utlære nok til dette på alle de institusjonene vi har, både de private og de offentlige.

Vi vil legge langsiktige planer for hvor vi skal klare å fase inn så mange nye studieplasser som dette er. Det vil vi måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng. Men vi er oppmerksomme på at det kreves et stort løft i eldreomsorgen, i skolesektoren og innenfor førskoleutdanningen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ine Marie Eriksen.

Ine Marie Eriksen (H) [10:36:51]: Jeg registrerer at verden har kommet et langt skritt videre, når SVs representanter begynner å omtale kutt som budsjett-tilpasninger. Men jeg har nå tenkt å kalle det for det det er.

Det første som slo oss da vi fikk tilleggsproposisjonen fra Regjeringa i fjor høst, var særlig to saker. Den ene var store kutt i forskningsbevilgningene, den andre var at de åpenbart hadde brukt funksjonen «avansert søk» og tastet inn «privat» pluss «kvalitet», og så trykket «slett». 14,6 mill. kr i kutt på private høyskoler som særlig rammet institusjoner som drev med opplæring innenfor sykepleierutdanning og lærerutdanning, merkes godt. Det gikk faktisk så langt at statsrådens egne kollegaer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var nødt til å redde bl.a. Høgskolen i Rogaland, som drev med vernepleierutdanning, og som ellers ville blitt nedlagt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når statsråden nå ser hvordan det går for de høyskolene som rammes av kuttene, angrer statsråden på at de kuttene ble foretatt?

Statsråd Øystein Djupedal [10:37:54]: La meg først korrigere spørreren på ett punkt. Vår regjering har fått vedtatt det mest ambisiøse budsjettet for forskning som noen regjering noensinne har gjort – 1,3 milliarder kr over det det forrige statsbudsjettet viste. Det betyr at det man gjorde knyttet til Forskningsfondet som sådant, var en finte som enhver regjering har lov til å legge igjen etter at den vet at den skal gå av. Men dette vil vi komme tilbake til. Jeg er glad for at Høyre, nå når de er i opposisjon, så sterkt understreker ønsket om å satse på forskning, for alle de budsjettene de leverte, var ikke akkurat preget av omfattende satsing på dette viktige feltet.

Når det gjelder hvordan vi går videre knyttet til de private høyskolene, er det klart at de private høyskolene utgjør en viktig del av vår høyere utdanning. Det betyr at vi har disse med i planene framover, og at det selvfølgelig er en del av det vi vil komme tilbake til Stortinget med. Men jeg må få lov til å korrigere spørreren på følgende: Det er Stortinget som har gjort vedtak om dette. Regjeringen og departementet foreslår for Stortinget, som gjør sine vedtak i neste runde.

Erna Solberg (H) (fra salen): Jeg ber om ordet i henhold til regelverket, til en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Erna Solberg får ordet.

Erna Solberg (H) [10:39:12]: Det må være en åpenbar misforståelse hvis statsråd Djupedal mener at Bondevik II-regjeringen ikke var regjering i Norge frem til 17. oktober. Den regjeringen la frem et budsjett som inneholdt høyere satser på forskning enn det budsjettet som den regjeringen som nå sitter, hadde.

Presidenten: Da er det neste oppfølgingsspørsmål – Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:39:38]: Jeg reagerer på at statsråden karakteriserer 900 mill. kr til forskningen i 2007 som «en finte» fra den forrige regjeringen. Det dreier seg om konkrete kroner i statsbudsjettet fra den forrige regjeringen.

Nå står vi i en litt underlig og beklagelig situasjon, fordi statsråden sier at han vil komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan man skal løse kapasitetsutfordringen innenfor utdanningssektoren. Vi vet at denne regjeringen kuttet i friskolebevilgningene, og derunder også bevilgningene til de private fagskolene, som er en viktig utdanningskrets i forhold til sykepleiere og helsepersonell. Derfor kan det være betimelig å høre med statsråden om det ikke er nødvendig å rette opp feilene fra det den sittende regjering la fram, allerede i revidert nasjonalbudsjett, slik at man kan få denne utdanningen på plass igjen så raskt som overhodet mulig og vi ikke kommer i en situasjon hvor vi innenfor pleie- og omsorgssektoren får kompetanseutfordringer i ganske nær framtid.

Statsråd Øystein Djupedal [10:40:42]: Jeg vil bare korrigere spørreren på følgende: Det at man gjør feil, er én ting, og det at representanten kan være uenig i det Regjeringen gjør, er noe annet. Vi gjør det vi mener er riktig, og det står enhver regjering fritt.

La meg også korrigere representanten på følgende: Vi har ikke foretatt kutt når det gjelder privatskolene. Det vi har gjort, er i forhold til kapasiteten, hvor det var stipulert en sum penger som skulle gå til privatskolene. Det viste seg at det var behov for færre plasser, fordi færre elever startet. Det betyr at da gjør en regjering det enhver regjering gjør, nemlig at man går til Stortinget og korrigerer summen. Det har ikke vært regelendringer knyttet til bevilgningene til privatskolene fra vår regjering. Det er riktig at vi har lagt fram et høringsutkast om dette, og vi vil komme tilbake til Stortinget med en endring av friskoleloven, men heller ikke den har i seg endring av tilskuddssatsene som sådanne. Det blir opp til Stortinget å diskutere denne loven, først den midlertidige loven og senere en permanent endring av friskoleloven fra vår regjering.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:41:45]: Et kutt i et forskningsfond på 25 milliarder kr er et kutt.

Mitt tilleggspørsmål går til statsråd Eriksen. Den sittende regjeringen har store ambisjoner om å skaffe arbeidskraft til offentlig sektor – lærere og sykepleiere, slik det har framgått i dag. Samtidig kommer det meldinger om at vi mangler folk, og at det er kuttet i utdanningene, slik at vi har en virkelig prekær situasjon. Men jeg tar regjeringen på alvor: Her vil den sørge for at det kommer mange flere til offentlig sektor.

Hvilke tanker har statsråd Eriksen om å sikre tilgang til arbeidskraft til det private næringslivet her i landet? For det går jo bra, det ble etterlatt i god forfatning av Bondevik II-regjeringen, slik at det går så det suser – nye bedriftsdannelser, og jobber skapes. Men det trengs ledige hender for å fylle disse jobbene. Min undring er hvordan nærings- og handelsministeren vil sørge for at vi har tilgang til nok arbeidskraft. Jeg undrer meg på om han ikke trenger noen ekstra tusen polakker for å klare denne innsatsen, når Regjeringen har så sterke ambisjoner som den har, og putter den ledige arbeidskraften som vi har, inn i offentlig sektor. Istedenfor f.eks. å satse på kvaliteten på lærere er man mye mer opptatt av å sørge for kvantiteten.

Statsråd Odd Eriksen [10:42:51]: Det er en viktig utfordring representanten Dørum tar opp. Det som er overordentlig viktig i forhold til næringslivet, er at vi først og fremst sørger for å utdanne i forhold til det som er næringslivets framtidige behov for utdanning. Da er det et samspill mellom offentlig sektor og næringslivet i forhold til å definere framtidige behov. Vi har i utgangspunktet den arbeidskraften vi har i dette landet. Det er en utfordring å sørge for at det private næringslivet får tilstrekkelig arbeidskapasitet og arbeidskraft for å ivareta det verdiskapingspotensialet og de verdiskapingsutfordringer som er. Men dette må selvsagt tilpasses til at også det offentlige har behov for arbeidskraft, som må fylles i forhold til den kompetansen som det til enhver tid er behov for.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:44:03]: Spørsmålet mitt går til statsråd Eriksen.

Staten eig aksjar for om lag 560 milliardar kr – meir enn 35 pst. av verdiane. I desse selskapa er det òg mange private eigarar, og for Venstre er det viktig at desse verdiane vert forvalta på ein måte som gjev tillit, langsiktigheit og best mogleg verdiskaping. Staten som eigar og private aksjonærar må ha tillit til kvarandre og vite at alle har same agenda. Agendaen må vere til beste for selskapet dei eig i lag, i samsvar med dei måla og strategiane som er valde.

Sentrale personar frå regjeringspartia har gitt signal som skaper veldig stor usikkerheit kring forvaltinga av staten sine eigarskap. Leiaren i Oslo Arbeidarparti, stortingsrepresentanten Jan Bøhler, ønskjer at staten skal kjøpe seg opp i Norske Skog for å kunne påverke styret i ei bestemt lei. Og SV nyttar eigarskapen i Telenor til å stoppe vedtak om sal av Opplysningen. Andre har teke til orde for å velje nye styremedlemer som skal ha politisk agenda i desse styra, kanskje på tvers av det som tener verdiskapinga i selskapet. Statsministeren på si side har sagt at det ikkje er aktuelt å detaljstyre selskap der staten er stor aksjonær.

Vil statsråd Odd Eriksen no rydde opp i den usikkerheita som er skapt, og slå fast at AS der staten har store eigardelar, også skal styrast etter prinsipp som gjeld i aksjeselskap?

Statsråd Odd Eriksen [10:45:50]: Jeg kan bekrefte at de aksjeselskapene hvor staten er eier, skal styres etter de samme lovene som gjelder for andre aksjeselskaper. Det betyr at staten som eier – på samme måte som privateiere – har en legitim rett til å utøve sitt eierskap. Det eierskapet skal utøves profesjonelt, det skal utøves med langsiktighet, og det skal utøves for å ivareta eiers og virksomhetens interesser. Staten har ikke representanter i styret. Vi utøver vår innflytelse ved utnevning av styre gjennom vår deltakelse i valgkomiteen, og da er det styrets samlede kompetanse og mangfold som skal legges til grunn, i forhold til eiers interesser og virksomhetens samlede interesser.

Staten har pr. i dag ingen konkrete planer om å kjøpe seg opp i noe selskap. Jeg viser til et tidligere spørsmål: Staten har kjøpt seg opp i Nammo, og vi har solgt oss ned i Cermaq. Det vil være situasjonsbetinget hvorvidt staten endrer sitt eierskap i de ulike selskapene. Jeg har heller ikke til hensikt å detaljstyre selskap i enkeltavgjørelser. Det er oppgaver som tilligger styret og den til enhver tid sittende ledelse.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:47:16]: Eg tolkar dette no slik som statsråden seier, at han slår fast at dei børsnoterte selskapa der staten er medeigar, skal styrast etter vanlege aksjeselskapsprinsipp.

Eg kan då ikkje forstå anna enn at han legg dødt og makteslaust alt det som Jan Bøhler og andre sentrale personar i regjeringspartia har sagt om korleis dei skal inn og påverke desse selskapa i politisk lei.

Korleis vil no statsråden gå ut og offentleg opplyse om dette som no er sagt, slik at den usikkerheita som har vorte skapt tidlegare, vert lagd heilt vekk og folk kan føle seg trygge på at her skal det styrast etter vanlege prinsipp, ut frå langsiktige mål og strategiar?

Statsråd Odd Eriksen [10:48:02]: Statens verdi av aksjene på børsen har fra 17. oktober 2005 til 31. januar 2006 steget med 100 milliarder kr, fra 394 milliarder kr til 494 milliarder kr. Det er ingenting i markedet som tyder på at den debatten som har vært om statens aktive eierskap, har påvirket utviklingen av statens verdier på en negativ måte.

Staten vil, som jeg sa tidligere, utøve sitt eierskap på en profesjonell måte, men samtidig ivareta statens interesser som eier, kombinert med å ivareta virksomhetens interesser og virksomhetens utvikling. Det er ordentlig viktig at også statlige virksomheter styres med tanke på å være lønnsomme og forutsigbare. Det vil være statens måte å styre og påvirke selskapene på.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hans Frode Kielland Asmyhr.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:49:04]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på det spørsmålet som ble stilt av den forrige spørreren. Som den forrige spørreren presiserte, kommer det stadig såkalte direktiver fra en del av denne regjeringens frittgående parlamentariske grunnlag her i Stortinget, som representantene Ingvild Vaggen Malvik og Jan Bøhler, som er veldig aktive når det gjelder å detaljstyre og komme med signaler til styrene i statlig eide selskaper.

Da er spørsmålet: Hvem er det som er å anse som majoritetseier i disse selskapene? Er det statsråden, eller er de enkeltstående representanter her i Stortinget? Og så er spørsmålet: Kan disse statlig eide selskapene nå se helt bort fra de utspill som kommer fra enkeltrepresentanter i regjeringspartiene her i Stortinget når det gjelder hvilke linjer de skal legge seg på?

Statsråd Odd Eriksen [10:50:17]: Som jeg sa tidligere: Statens eierskap skal håndteres på en profesjonell og forutsigbar måte, etter allment aksepterte styringsprinsipper, som også Stortinget har vært med og lagt til rette for. Og så gjelder aksjelovens bestemmelser for selskaper hvor staten har eierandel, så vel som for selskaper hvor staten ikke har eierandel.

Det vil hele tiden være opp til staten og den til enhver tid sittende statsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for eierskapet, å utøve eierskapet på den måte som jeg har vist til.

Selskaper hvor staten har eierandeler, skal holde høye standarder på en rekke områder, innenfor miljø, etikk og andre områder som er viktige for samfunnsutviklingen i Norge. Det vil være min oppgave i de selskaper hvor jeg utøver eierskapet, å påvirke i den retning.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:51:28]: Haugesunds Avis beskriver i dag statsrådens såkalte aktive næringspolitikk som «tåkeprat». De skriver på lederplass:

«Vi har ikke hørt så mye tåkeprat på lenge.»

Jeg synes vel det er en ganske god karakteristikk, også av statsrådens opptreden her i salen, hvor det ikke besvares et eneste spørsmål. Det har vært et hovedelement i den såkalte aktive næringspolitikken at man skal bytte ut styrerepresentanter. Statsråden sier at det er for å ivareta eiers interesser, og jeg legger til grunn at man da mener statens interesser, og ikke LOs interesser. Men jeg antar også at når det legges så stor vekt på å bytte ut styrerepresentanter, er det fordi man ikke er fornøyd med dagens styrerepresentanter, som sitter der på statens vegne.

Da er mitt spørsmål: Hva er det statsråden er misfornøyd med når det gjelder dem som representerer staten i de selskapene hvor staten har interesser?

Statsråd Odd Eriksen [10:52:35]: Utskifting av styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierinteresser, vil foregå på vanlig måte. Den forrige regjeringen foretok ved anledning utskifte av styrerepresentanter. Denne regjeringen vil gjøre nøyaktig det samme. Men det er en samlet vurdering av hva som gagner selskap og eier, som vil ligge til grunn for når og hvordan det skjer, og hvem som blir utskiftet. Jeg vil ikke i dag stå her og fortelle hvem som eventuelt kan bli skiftet ut, men jeg kan garantere at det vil skje skiftinger i styresammensetninger i den perioden denne regjeringen sitter.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:53:25]: Det skapte betydeleg usikkerheit om staten si rolle som eigar, anten som stor eigar eller som eineeigar, og det er for så vidt lett å uttala seg om vage problemstillingar.

Eg har lyst til å dra dette ned på eit konkret plan, for statsråden sa i eit svar tidlegare at staten vil halda høge standardar når det gjeld etikk. Då har eg eit konkret spørsmål knytt til eit heileigd statsselskap, Entra. Det kjem bekymringsfulle meldingar om sal av store eigedomar utan utlysing. Og då vert mitt konkrete spørsmål: Kva har statsråden gjort for å sikra at dette heileigde selskapet hans driv innanfor god forretningsskikk og innanfor dei lovar og reglar som gjeld?

Statsråd Odd Eriksen [10:54:19]: Jeg har merket meg de påstandene som er kommet knyttet til Entra Eiendom AS. Jeg har bedt om å få en redegjørelse fra styrets leder om situasjonen, og jeg er kjent med at styret i Entra Eiendom AS har engasjert en uavhengig aktør som skal gå gjennom de påstandene som er fremmet mot selskapet. Når denne rapporten er ferdig – og det vil skje rimelig raskt – vil jeg vurdere om det er grunnlag for å gå videre med saken.

Jeg er også kjent med at Riksrevisjonen har engasjert seg i denne saken, og det synes jeg er veldig positivt.

Det er det jeg føler at jeg kan si i dag om denne situasjonen knyttet til Entra.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Hans Fredrik Kielland Asmyhr – Hans Frode Kielland Asmyhr, unnskyld.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:55:18]: Jeg takker presidenten for den raske dåpen.

Jeg ønsker å stille et spørsmål til nærings- og handelsministeren.

Da Stortinget i forrige periode behandlet skipsfartsmeldingen, var Arbeiderpartiet svært offensivt og ønsket et løft for skipsfarten. Det var og er Fremskrittspartiet enig i. Skipsfart og Norge er så nært knyttet sammen at det er nesten umulig å tenke seg et Norge som står uten denne viktige og stolte næringen.

Da skipsfartsmeldingen ble behandlet, var vi verdens tredje største skipsfartsnasjon, og nå viser undersøkelser at vi er den sjette største. Liten vilje fra myndighetene til å følge opp intensjonene i skipsfartsmeldingen er noe av årsaken til dette, men også en særnorsk beskatning av rederier og eiere bidrar til at landets rederier finner det riktig å flytte helt eller delvis utenlands.

I VG på mandag refser skipsreder John Fredriksen norske myndigheter for manglende vilje til å se hvilken viktig rolle skipsfarten har og har hatt for Norge. Han viser til at myndighetene i andre europeiske land gjør hva de kan for å sikre seg at denne attraktive næringen lokaliserer seg til landet, mens Norge er svært passivt.

Har Regjeringen gitt opp at Norge skal være en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, eller vil statsråden i disse OL-tider bidra til at Norge igjen tar en klar pallplassering som skipsfartsnasjon?

Statsråd Odd Eriksen [10:57:01]: Det er en ambisjon for Regjeringen, som det også framgår av Soria Moria-erklæringen, at vi fortsatt skal være en betydelig maritim nasjon. Maritim sektor er viktig i forhold til rederinæringen, men også i forhold til leverandørindustrien og øvrige deler av maritim sektor. Derfor var det også viktig for Regjeringen å få på plass nettolønnsordningen for sjøfolk i budsjettet, og den trer i kraft fra 1. juli i år. Det var et element for å legge rammene på plass for en framtidig betydelig maritim sektor.

Vi har også en ambisjon om å gå inn og se på ordninger som ivaretar hensynet til fornying av kystfrakteflåten, som har et absolutt behov for nettopp det.

Det er også slik at Rederiskatteutvalget nå jobber for å se på skatteregimet. De vil legge fram sin innstilling 1. mars, og den vil bli overlevert Finansdepartementet ved finansministeren. Regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen forpliktet seg til å følge opp utvalgets innstilling, for derigjennom å legge til rette for rederinæring i Norge.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:58:19]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg forstår at statsråden ønsker å være offensiv, men det er lite i svaret hans som tyder på det. Vi må ha klare ambisjoner om å være en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og her er det kun en plassering på pallen som teller, og helst gull.

Stadig flere rederier varsler at de vurderer å flytte sin virksomhet ut av landet. Spesielt yngre som skal overta virksomheter, vurderer dette. Dette får ikke bare følger for rederiene, men for hele den maritime clusteren som er svært viktig for Norge. To av Norges mest suksessrike forretningsmenn, John Fredriksen og Kjell Inge Røkke, har bygd opp sine virksomheter i denne clusteren. Dette viser at Norge har store muligheter innen skipsfart, skipsindustri og tilknyttede næringer.

Vil statsråden nå sette seg ned med hele den maritime clusteren for å legge en slagplan for gjennomføring av en aktiv næringspolitikk for det maritime Norge?

Statsråd Odd Eriksen [10:59:26]: Min ambisjon er at Norge fortsatt skal være en betydelig skipsfartsnasjon. Jeg har brukt mye tid på å reise ut og snakke med næringen. Jeg har vært på Møre og snakket med den maritime clusteren der, vært i Kristiansand og snakket med næringen der, hatt møter og gode kontakter med Rederiforbundet, og også med enkeltaktører i næringen. Tilbakemeldingene er at de ser på denne regjeringen som veldig offensiv. Det indikerer også det at vi fikk på plass nettolønnsordningen fra 1. juli i år. Det er en betydelig satsing, og bare den økningen over statsbudsjettet i år utgjorde 165 mill. kr av en total bevilgning på 1,225 milliarder. Det at denne regjeringen ikke er ambisiøs i forhold til dette, vil jeg sterkt tilbakevise.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [11:00:31]: Skipsfartspolitikk er langt mer enn lønnssubsidier til sjøfolk, og det tror jeg Regjeringen snart må ta innover seg. Skal maritime bedrifter som er mobile og globale, fortsatt være i Norge, må de også ha skattebetingelser som er konkurransedyktige. Det går ikke an å stille til langrenn på 15 km med vesentlig dårligere skismurning enn konkurrentene. Situasjonen er at norske maritime bedrifter flagger ut. Vi har gått fra å være den tredje største til å bli den femte, sjette største maritime nasjonen i verden. Hovedårsaken til det er de skattemessige betingelsene, både i forhold til rederiskatteordningen og i forhold til den særnorske formuesskatten.

Statsråden sa i sitt svar at man vil gjennomgå rederiskatteordningen og følge opp Schjelderup-utvalget i forhold til det som kommer i mars. Det synes jeg er relativt vagt.

Ser ikke statsråden at de skattemessige betingelsene i Norge åpenbart er for svake for rederinæringen? Og kan statsråden her og nå bekrefte at vi vil få et konkurransedyktig rederiskattesystem i Norge?

Statsråd Odd Eriksen [11:01:37]: Det er viktig, uavhengig av næring, at man har rammebetingelser som gjør at man er konkurransedyktig i forhold til de næringer man skal konkurrere med i et globalt perspektiv. Det gjelder også rederinæringen. Men det er altså slik at det at Regjeringen nå fikk på plass nettolønnsordningen for sjøfolk, har blitt udelt positivt mottatt i næringen, og tilbakemeldingene er også det.

Det er også fra næringen gitt klart uttrykk for at man har forståelse for at Regjeringen må håndtere de skattepolitiske spørsmål i tilknytning til oppfølgingen av Rederiskatteutvalgets innstilling, som jeg sa vil bli lagt fram for finansministeren 1. mars.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:02:27]: Dette er ei kjempeviktig sak, og eg er glad for at statsråden seier at han vil følgja opp utvalet si innstilling. I VG på måndag kunne me òg lesa skipsreiar John Fredriksen sin refs til Regjeringa, og at næringsministeren ville vurdera reiarlagsskatteordninga. Reiarlagsskatteutvalet si innstilling kjem, som statsråden sa, 1. mars. Men eg fekk ikkje heilt med meg kva som skal gjerast. Statsråden nemnde nettolønsordninga, men ho ligg litt på sida, for så vidt. Reiarlagsskatteordning, tonnasjeskatt og ein del andre ting opptek næringa sterkt. Me veit at ein del land i vår nærleik har ei form for samfunnskontrakt der reiarlaga nærast kan inngå ein kontrakt med myndigheitene for å få stabile rammevilkår.

Mitt spørsmål er konkret: Kan statsråden røpa kva han ser som dei to–tre viktigaste verkemidla for å halda oppe ei livskraftig og framtidsretta reiarlagsnæring i Noreg?

Statsråd Odd Eriksen [11:03:31]: Det vil være mulig å liste opp ulike tiltak som er viktige. Fra næringens side er det pekt på at det var viktig å få på plass nettolønnsordningen. Så sier næringen også at det er viktig å få på plass et skatteregime som gjør at de kan være konkurransedyktige i forhold til øvrige land. Det er en sak som håndteres i lys av Rederiskatteutvalgets innstilling, som vil bli lagt fram for finansministeren. Jeg har ikke mulighet til i dag å gå inn i enkelthetene i en utvalgsinnstilling som ennå ikke er lagt fram.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [11:04:15]: Jeg registrerer at statsråden reiser mye rundt omkring i landet. Jeg tror det er farlig om han forveksler det forhold at han møter høflige og dannede mennesker, med at det er aktiv støtte til Regjeringens næringspolitikk. Heldigvis har vi dannede og hyggelige mennesker rundt omkring i norsk næringsliv, og det kan være at de har lest regnskapet sitt og ikke Regjeringens næringspolitikk før de møter statsråden.

Når statsråden holder sine taler, særlig i utlandet, vet vi at det er en standard som går igjen fra embetsverket i Næringsdepartementet – og det er veldig bra – og det er at Norge har 1 promille av verdens befolkning, 1 pst. av verdenshandelen, men eier 10 pst. av verdensflåten, og statsråden er veldig stolt. Men det er ikke en tilstand som bør vedvare. Det at det er norske borgere som tør ta risikoen og satse og eie norsk flåte, må vi slåss for hele tiden. Det er kun én skatt som påvirker viljen til å være norske eiere, og det er formuesskatten. Regjeringen vil øke formuesskatten, den forrige regjeringen ville trappe ned og fjerne den.

Hvis statsråden isolert ser på formuesskatten, og ikke på andre forhold som det er mulig å argumentere for, er han da enig i at formuesskatten representerer en trussel mot det store norske eierskap av norsk flåte?

Statsråd Odd Eriksen [11:05:19]: Det å gå inn i enkelthetene i skatteutfordringen for næringen føler jeg er lite hensiktsmessig all den tid at bredden i rederiskatteordningen skal håndteres på et senere tidspunkt i lys av Rederiskatteutvalgets innstilling.

Jeg er vel kjent med hva næringen gir uttrykk for i forhold til ulike elementer i skattesystemet. Når jeg er ute og møter næringen, er dette viktig. Jeg har stor tillit til at næringen er i stand til å komme med det bidraget og de innspillene som de anser er viktige utover det å være høflig.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Bent Høie (H) [11:06:14]: Mitt spørsmål går til nærings- og handelsministeren.

I svaret på spørsmålet fra representanten Dørum sa ministeren at vi har den arbeidskraften vi har i dette landet. Det var et meget oppklarende svar. Utfordringen er jo at Kommune-Norge gir uttrykk for at de trenger 20 000 nye medarbeidere i helse- og omsorgssektoren hvert år framover. Den samlede tilgangen på arbeidskraft de neste ti årene er 15 000 pr. år. Misforholdet i forhold til behovet i offentlig sektor og de interessene som statsråden åpenbart må ha som oppgave å representere internt i Regjeringen, nemlig forholdet til konkurranseutsatt industri, må være en utfordring som en i Regjeringen har diskutert, og ikke minst diskutert så nøye at en har en klar oppfatning av hvordan en i de neste årene skal møte. Men ut fra statsrådens svar til representanten Dørum kan det nesten virke som om dette spørsmålet kom overraskende.

Jeg vil derfor gjenta spørsmålet: Hvilken plan har Regjeringen for å balansere hensynet til behovet for arbeidskraft mellom offentlig sektor og privat sektor?

Statsråd Odd Eriksen [11:07:36]: Det er en utfordring å ivareta behovet for arbeidskraft i tiden framover. Det viser alle framskrevne tall når det gjelder befolkningsutviklingen. Det som imidlertid er viktig, er at vi sørger for å ha tilgang på den arbeidskraften det vil være behov for, også i konkurranseutsatt sektor. Men det er åpenbart at det kan være grunn til å se nærmere på måten å håndtere tilgangen på arbeidskraft på. Jeg tror det vil være en utfordring å se på arbeidskraftbehovet i Norge isolert sett. Vi har nå et felles arbeidsmarked gjennom vår tilknytning til det indre marked og EØS-avtalen, men de ulike arbeidskraftbehov i de ulike næringene må i utgangspunktet håndteres av næringen selv. Det var det som lå i mitt innledende svar i forhold til spørsmålsstillingen. Vi har den befolkningen vi har, vi må sørge for å optimalisere bruken av arbeidskraft og gi arbeidskraften den kompetansen det er behov for, og som man etterspør, i arbeidslivet. Det gjelder i privat næringsliv, eksportrettet næringsliv, så vel som i offentlig sektor.

Bent Høie (H) [11:09:04]: Mitt neste spørsmål går til kommunal- og regionalministeren, for dette er jo et åpenbart tegn på at Regjeringen ser at her ligger det en utfordring, men ikke har startet arbeidet med noen konkrete virkemidler for å møte den utfordringen. Og når næringsministeren sier at det vil være opp til næringen selv å konkurrere med kommunal sektor om arbeidskraften, tyder jo det på at kanskje kommunal- og regionalministeren har en idé om hvordan kommunal sektor skal klare å utføre de tjenestene de er pålagt i forhold til de begrensningene i tilgang på arbeidskraft som det er, og de tiltak kommunal- og regionalministeren har for å begrense behovet for byråkratisk arbeidskraft i offentlig sektor, slik at en bruker den arbeidskraften en har i offentlig sektor, til å møte brukerne, til å produsere tjenester.

Statsråd Åslaug Haga [11:09:57]: Det er store og viktige problemstillinger som her blir tatt opp, og Regjeringa har en offensiv tilnærming til hvordan vi skal greie å sikre den arbeidskrafta som vi har behov for i Norge, både når det gjelder privat sektor og offentlig sektor. Det foregår et stort og vidt arbeid for å sikre at folk kan stå lenger i arbeid, at vi greier å skape et arbeidsliv som gjør det mulig for folk å holde på lenger, holde ut lenger, og det er jo ikke minst viktig sett i forhold til kommunal sektor og omsorgsoppgavene, som er svære, og hvor vi definitivt trenger folk som står lenger. Vi har dessverre altfor mange mennesker som ikke er en del av arbeidsmarkedet, og det å greie å utnytte også den restarbeidsevnen som folk har, er en utfordring; det jobber vi med. Det er en rekke tiltak vi kan sette i verk for å sikre at den arbeidsstokken vi har, kan brukes på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Vi arbeider systematisk med å redusere byråkratiet i kommunal sektor, slik at vi får flere hender til omsorg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Laila Dåvøy.

Laila Dåvøy (KrF) [11:11:21]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kunnskapsministeren.

Jeg konstaterer, og jeg er faktisk dypt bekymret for, at Regjeringen ikke har en plan for å møte arbeidskraftbehovene verken i næringslivet eller i helse- og omsorgssektoren. Samtidig kuttes altså bevilgningene til private høyskoler som utdanner kompetansepersonell som vi har et skrikende behov for.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren blir: Når kan vi her i Stortinget forvente at det foreligger en plan for hvordan man skal løse dette kompetansebehovet i pleie- og omsorgssektoren?

Statsråd Øystein Djupedal [11:12:10]: Vi er selvfølgelig oppmerksom på at mange sektorer i Norge har bruk for mer arbeidskraft, og vi arbeider systematisk med dette. Både offentlig sektor og privat sektor har bruk for flere hender. Det betyr at det som kommunalministeren var inne på, å få den arbeidskraften vi har, til å stå lenger i arbeid, er en viktig del av dette. Det er en av de aller viktigste arbeidskraftressursene vi har, og som vi da også målbevisst arbeider for. Vi ønsker å ha flere studieplasser innenfor høyskolesystemet og universitetene våre som vil bidra til ny kompetent arbeidskraft. Det betyr at vi nå arbeider målbevisst og offensivt for at vi skal klare å møte dette. Det er ikke gjort over natten å lage en så omfattende plan, men det er klart at både videre utdanning og kompetansepåbygging er viktige elementer i dette. Så er det vel også viktig å understreke at ingen nødvendigvis er offentlig ansatt et helt liv eller privat ansatt et helt liv. Det finnes en viss mobilitet i arbeidsmarkedet, heldigvis, og det betyr at det også er mobilitet knyttet til hvor det er presstendenser, for der er det ofte attraktivt også å jobbe. Det betyr at arbeidsmarkedet og utdanningssystemet er dynamisk, og det vil det til enhver tid også være.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [11:13:21]: Jeg vender tilbake til mitt spørsmål til nærings- og handelsministeren.

Nærings- og handelsministeren sa i sitt svar på mitt spørsmål tidligere at vi har den arbeidskraften vi har. Det er vi helt enige om. Jeg synes det er klart dokumentert gjennom denne runden i spontanspørretimen at vi trenger mer arbeidskraft. Vi vet at Regjeringen har gjort det helt klart og tydelig på forskjellige måter at vi trenger mer arbeidskraft innenfor offentlig sektor. Da regner jeg med at statsråden vil være enig med meg i at for å få den arbeidskraften vi trenger, er vi nødt til å øke arbeidsinnvandringen, spesielt fra de nye EU-landene i øst –vi må ønske dem velkommen. Det fins jo ikke noe annet svar hvis vi skal dekke behovet i et næringsliv som er i en dynamisk utvikling, en positiv utvikling hvor det skapes jobber, og Regjeringen samtidig har en så sterk prioritet som de har i forhold til offentlig sektor, og, jeg må tilføye, når Regjeringen samtidig har så liten vilje som de har, til å reformere og effektivisere offentlig sektor. Vi er nødt til å skaffe oss mer arbeidskraft, og derfor håper jeg å få statsrådens bekreftelse på at arbeidsinnvandring fra nye EU-stater i øst er hjertelig velkommen til Norge, og at de trengs.

Statsråd Odd Eriksen [11:14:33]: Det at vi har arbeidsinnvandring i Norge, er jo ikke noe nytt. Vi har allerede i dag en betydelig arbeidsinnvandring. Det som er viktig i så måte, er å legge til rette for at de arbeidstakerne som kommer til Norge, får arbeids- og lønnsvilkår som er på linje med dem vi har i Norge. Det er jo en utfordring som Regjeringen arbeider med hver dag. Det gjelder også de tiltakene som kommunal- og regionalministeren viste til, det å se på at folk skal stå lenger i jobb, og det å sørge for at restarbeidskraften blir godt nok ivaretatt. Så innsatsen settes inn på en rekke områder for å ivareta framtidige behov for arbeidskraft, som i seg selv er en utfordring, noe også representanten så helt riktig pekte på.

Presidenten: Per-Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:15:36]: Norge er et av de landene i verden som har høyest andel offentlig sektor i forhold til brutto nasjonalprodukt og høyest andel sysselsetting i offentlig sektor. Det er jo et faktum at disse arbeidsplassene, dette konsumet, legger beslag på økonomien og på arbeidskraften, som igjen gjør at det blir mindre tilbake til verdiskaping og dermed også mindre økonomisk vekst. Det er en forutsetning hvis man skal ha høyere økonomisk vekst, at mer arbeidskraft tilføres privat sektor og mindre tilføres offentlig sektor.

Spørsmålet går til næringsministeren: Ser statsråden denne problemstillingen, og vil han bidra til å redusere offentlig sektors omfang?

Statsråd Odd Eriksen [11:16:34]: Det å tro at offentlig sektor ikke bidrar vesentlig til velferdsutvikling i dette landet, må være et feil spor å gå etter. De menneskene som jobber i offentlig sektor, utøver hver dag en betydelig og viktig jobb for vårt velferdsnivå og for at vi år etter år blir kåret til verdens beste land å bo i.

Så er det også slik at ansatte i offentlig sektor jobber innenfor skole, de bidrar til at våre barn får den utdanningen som er nødvendig for å møte morgendagens arbeidsliv, og de deltar i arbeidet med omsorg og pleie av syke og eldre. Det er et viktig arbeid som også utøves i offentlig sektor.

Så det å framstille offentlig sektor som en ulempe for velferdsutviklingen og det private næringslivet i Norge tar jeg strekt avstand fra.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.