Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegget av statsråden.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Dette er vedteke.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:12:10]: (ordførar for saka): Lat meg starta med å takka komiteen for samarbeidet i saka om Finnfast, og takka for samarbeidet med lokale og regionale myndigheiter, representerte ved fylkesordføraren spesielt, men eg vil òg takka ordføraren og varaordføraren for Finnøy, som eg ser er på plass for å høyra på saka.

Etter mange utsetjingar er endeleg Finnfast no klar for bygging. No kjem Finnfast, og Finnøy og Talgje blir ferjefritt. Det blir ønskt velkomme av alle partia.

Det har vore ein viss turbulens omkring denne saka. Den førre regjeringa lovde fleire gonger å leggja fram saka, men ho blei stadig vekk utsett. I valkampen sa til og med Bondevik II-partia, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre, at Finnfast-saka var heilt klar, men ho blei ikkje lagd fram. Så kom regjeringsskiftet, og me fekk ei ny, offensiv, raud-grøn regjering. Vi sette i gong arbeidet med å få denne saka fram. Då fekk me klagar frå dei tidlegare regjeringspartia om at det gjekk for seint – medan dei sjølve hadde somla i fleire år! Men likevel klarer altså denne regjeringa i løpet av fire månader å få denne saka fram og opp til vedtak i dag, den 28. februar. Kvifor Bondevik II-partia somla, veit ikkje eg.

Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre ber i innstillinga om at ein vurderer gjennom ulike tiltak å bidra med meir pengar til prosjektet. Det fortel meg som saksordførar at saka ikkje var så klar som den førre regjeringa meinte ho var, i og med at dei sjølve ikkje hadde nokon slike forslag om Finnfast i forslaget til statsbudsjett for 2006. Det fortel òg at partia no har komme i opposisjon og tydelegvis har meir pengar.

Men det skal dei ha: Bondevik II-partia fremmar ikkje noko alternativt forslag til vedtak. Det er ryddig. Då blir det opplegget som Stortinget vedtok i 2002, og som ikkje blei realisert av den førre regjeringa i den lange perioden dei sat, no realisert etter fire månader av ei ny, raud-grøn regjering.

Turbulens nummer to i saka går på dette med infrastrukturstorleiken og protestar mot denne. Fleirtalet i komiteen er likevel einige om at «finnøyværingene har bidratt til finansieringen av Rennfast med sikte på den helheten Finnfast inngår i».

Me i fleirtalet reknar altså Finnfast som ein del av ein større infrastruktur. Samtidig må alle i Stortinget som vil, erkjenna at finnøyværingane har bidrege betydeleg til Rennfast sitt første trinn. Nokre vil då kanskje seia at dei av Rennesøys befolkning som demonstrerer, gjev uttrykk for manglande dugnadsånd eller manglande solidaritet. Det er lov å meina det. Men komiteen har faktisk lytta til dei protestane som har komme, og har bedt om oppfølging frå Regjeringa og bruselskapet på to punkt. Det eine er å få redusert renta på låna. Det skulle det no vera gode moglegheiter for. Det andre er at ein ber Regjeringa om å vurdera ei raskare utbetaling av ferjeavløysingsmidlar. Som saksordførar ber eg derfor om at dei som har protestert, merkar seg den positive viljen som har vore frå stortingsfleirtalet si side til nettopp å lytta til dei protestane som har vore, og at resultatet av det kan føra til at Stortinget bidreg til at bompengeperioden blir noko redusert.

Eg er glad for dette, og nok ein gong vil eg gratulera Finnøy og Rogaland med eit nytt prosjekt. No er ventetida over – Finnfast blir bygt.

Svein Gjelseth (A) [14:17:20]: Dette sambandet vil gje innbyggjarane på øyane Finnøy og Talgje fast vegsamband med Rennesøy og vidare med fastlandet. Tiltaket er eit ferjeavløysingsprosjekt, og finansieringa av Finnfast er i all hovudsak basert på bompengar og alternativ bruk av ferjetilskottet.

Bompengeselskapet og lokale styresmakter har i samarbeid med Statens vegvesen arbeidd fram ei finansieringsløysing som krev svært små statlege løyvingar. Dette gjer det mogleg å få til ei raskare realisering av prosjektet enn det som elles ville ha vore tilfellet.

Finnfast inngår som eit element i «Ryfylkepakken», som er ein samla strategi for å løyse transportutfordringane i Ryfylkeregionen.

Konsekvensutgreiinga for prosjektet vart godkjend i 2001, og reguleringsplanen vart godkjend i 2003 i Finnøy kommune og i 2004 i Rennesøy kommune. Prosjektet vil gje ein større bu- og arbeidsmarknad, noko som spesielt vil kome næringslivet til gode. Styringsramma for prosjektet er på 530 mill. 2006-kr. Dette gjev eit samla finansieringsbehov inklusiv finanskostnader på 747 mill. kr. Bompengeandelen utgjer 80 pst. av kostnadene. Dei ordinære statlege midlane utgjer ca. 3 pst. Desse 22 statlege millionane i prosjektet er midlar som Rogaland fylkeskommune har prioritert til prosjektet i handlingsprogrammet for andre riksvegmidlar i Rogaland. Prosjektet er ikkje nemnt i Nasjonal transportplan, fordi det kjem innunder budsjettområdet andre riksvegmidlar, som vert fordelte av fylka.

Det er stor lokal og regional oppslutning om prosjektet. Dei tek sjølve størstedelen av kostnadene. Dette kom spesielt fram under høyring i komiteen, der bl.a. fylkesordførar Bergsaker gjorde greie for sambandet. I finansieringsplanen er det lagt opp til forlenging av innkrevjinga ved Sokn bomstasjon i sju–åtte månader. Rennesøy kommune har protestert mot denne forlenginga.

Etter ei samla vurdering, der det bl.a. er lagt vekt på at innbyggjarane i Finnøy kommune har bidrege til finansieringa av Rennefastprosjektet sidan opninga av sambandet i 1992, i tillegg til at dei mista det direkte ferjesambandet sitt til Stavanger, har Vegdirektoratet tilrådd at forlenginga av bompengeperioden ved Sokn bomstasjon skal gje eit finansieringsbidrag på 65 mill. kr. Samferdselsdepartementet er samd i dette. I komiteen har vi også slutta oss til det. Det er i denne samanhengen også viktig å streke under at det trass i alt er innbyggjarane på Finnøy som betaler mesteparten av kostnadene, 512 mill. kr, gjennom ein ny og ubemanna bomstasjon. Her skal vi også merke oss at ein har gått ut frå tovegs innkrevjing ved denne bommen. Det er vidare lagt til grunn forskottsinnkrevjing i ferjesambandet i omtrent tre år frå prosjektet er godkjent i Stortinget.

Det vert lagt opp til etterskottsinnkrevjing/bompengar i 20 år. Dette er fem år lenger enn ein vanleg bompengeperiode. Men alternativet er ferje i all framtid, så valet her burde vere enkelt, slik eg ser det.

Eg kjem sjølv frå ein øykommune og veit kor viktig det er for lokalbefolkninga generelt og for næringslivet spesielt å få utvida bu- og arbeidsmarknaden. Eg har også sett og opplevd korleis slike samfunn får ny giv og nye utviklingsmoglegheiter med nye kommunikasjonar.

Eg vil rose fylkeskommunen og kommunane som står bak dette prosjektet. Dei tek eit ansvar for kommunikasjonar som det står respekt av. Med eit positivt vedtak her i dag har vi som folkevalde levert det vi lova i valkampen, og det er eg stolt av.

Per Sandberg (FrP) [14:22:04]: (komiteens leder):Dette har vært en hastesak i komiteen. Det forteller ikke minst hvor viktig det er for flertallet i komiteen å få banket gjennom bompengeprosjekter.

Fremskrittspartiet synes dette et godt prosjekt – ett av mange gode prosjekter. Her vil jeg tillate meg å berømme statsråden som endelig har fått gjort noe med kalkulasjonsrenten. Dette er et prosjekt som faktisk viser at kalkulasjonsrenten har påvirkning på kost-nytte-prinsippet. Her er det et prosjekt som går fra minus til pluss i forhold til kost-nytte, og det er veldig interessant.

Fremskrittspartiet har også her alternative forslag om at staten i større grad går inn og finansierer den type prosjekt i stedet for å avkreve brukerne større kostnader gjennom bompenger.

Det som imidlertid har tatt litt av oppmerksomheten i denne debatten, er det nye prinsippet som Stortinget nå vedtar. Det er et interessant prinsipp, faktisk. Jeg merket meg det som ble sagt av forrige taler, at alternativet til bompenger på Finnfast var ferje i all framtid. Det forteller hvordan flertallet ser på hvordan en skal finansiere infrastruktur i Norge. Det finnes ikke alternativer, sies det fra flertallet, til å bruke bompenger. Det er interessant, for hvis det skal følge oss videre når det gjelder finansieringen av infrastruktur, vet vi hva vi har i vente.

Dette nye prinsippet synes jeg er interessant. Vi kan gå tilbake til forrige sak, der et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreket at innkreving skal opphøre og bomstasjonen skal nedlegges når prosjektet er nedbetalt. Dette prinsippet slås altså fast av flertallet i forrige sak.

Så er det interessant å merke seg tidligere statsråd Terje Moe Gustavsen som i 2001 uttalte seg om bompengeoverskridelser i transportdebatten. Moe Gustavsen sa på det tidspunktet:

«Vi skal i høyeste grad være oss bevisst at når vi håndterer disse spørsmålene, håndterer vi bokstavelig talt befolkningens penger. De må håndteres på en slik måte at man har trygghet for at de blir brukt til prosjektet, at innkrevingsperioden overholdes, at man i det hele tatt er sikker på å få den varen man betaler for.»

Daværende statsråd Terje Moe Gustavsen sa på samme tidspunkt at det er «uaktuelt å finansiere Finnfast med Rennfast» – Rennfast skal ikke betales med Finnfast. Det finnes massevis av den type uttalelser på det tidspunktet.

Da blir spørsmålet mitt: Er det så merkelig at folk har mistet tilliten til politikerne? Man ser først og fremst at man får en hastesak i Stortinget, der komiteen nærmest ikke får behandlet saken. Fordi man vet at Rennfast er nedbetalt 1. mars, skal man trumfe igjennom dette. Når det er usikkerhet i forhold til lovligheten ved vedtaket, skal man fortsatt trumfe det igjennom. Jeg stiller igjen spørsmålet: Er det rart at folk flest mister tilliten til politikerne? En sak som i tillegg skaper konflikt mellom lokalsamfunn, skal man altså trumfe igjennom.

Jeg synes denne saken hadde fortjent å få en bedre behandling. Her er det tross alt utover det som er bompenger, snakk om en minimal innsats fra staten for å fjerne seg fra å innføre denne typen nye prinsipper. Det er en minimal innsats fra staten for å ta bort den lokalkonflikten som er på gang. Flertallet vil fortsatt trumfe det igjennom raskest mulig for å skape mest mulig konflikt.

Jeg registrerer at det er krefter på gang for å få denne saken inn for ESA. Det skal Fremskrittspartiet følge med argusøyne. Men jeg må få lov til å si også at det er et interessant prinsipp som slås fast her i dag, når det sies at fordi folk fra Finnøy har kjørt gjennom den Rennfastbomstasjonen, så skal Rennfast nå være med på å finansiere fastlandsforbindelsen for Finnøy. Det er interessant, for da vet jeg at når jeg skal fremme et forslag i Stortinget den dagen bomringen rundt Oslo blir fjernet, vil jeg si at det er masse trøndere som har kjørt gjennom denne bomringen her, så jeg ønsker å videreføre den slik at jeg får bygd noen veier i Trøndelag! Det er akkurat det samme prinsippet som legges fast her nå. Det synes jeg er meget interessant.

Jeg tar opp de forslagene som ligger i innstillingen.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [14:27:42]: Dette er en gledens dag også for folk på Finnøy. Finnfast er en del av en større helhet for å knytte øyene i Ryfylke bedre sammen. En transportplan som omhandlet dette, ble godkjent for snart 20 år siden. Ryfylke består som kjent av mange øyer med båt- og ferjebasert kommunikasjon.

Rennesøy kommune med Rennfast kom først. I dag er det Finnøy kommune og noen av øyene i denne kommunen sin tur. På tide, vil mange si. Det blir en milepæl for samfunnsutviklingen i en kommune som til de grader har vært basert på båtforbindelser til og fra omverdenen. Mange mennesker i sentrale strøk kan ikke forestille seg helt at man ikke skal kunne reise når man selv ønsker det, at man ikke har alternativer, eller at man er utestengt fra omverdenen fra ti–elleve-tiden om kvelden til neste morgen. I helgene slutter ferjene å gå enda tidligere. Derfor er det en milepæl i regionen og i oppfyllelsen av den gamle drømmen transportplanen for Ryfylke representerer.

I bompengesaker legger Høyre stor vekt på lokale og regionale vedtak og ønsker. Finnøy kommune ønsker sterkt dette prosjektet og opplegget bak det. Det samme gjør Rogaland fylkeskommune. Hovedprinsippet bak bompengeprosjekter i Norge er at de er ønsket lokalt. Det er også tilfellet i dette prosjektet. Nabokommunen Rennesøy er også positiv til prosjektet, men ønsker ikke forlenging av innkrevingen på Rennfastsambandet, som for øvrig snart er nedbetalt – lenge før tiden. Denne motstanden har vi merket oss og har vi forståelse for. Det er imidlertid ingen tvil om at bompengeperioden for Rennfast hadde vart enda et år om ikke finnøybuens ferje fra Judaberg til Stavanger hadde blitt lagt ned i forbindelse med etableringen av Rennfast i sin tid.

Dette blir derfor på mange måter en rimelighetsavveining, hvor vi i Høyre har falt ned på departementets konklusjon i vurderingen av dette samlet sett. Dagpendlerne fra Rennesøy skal jo også skjermes i disse månedene, og da blir det bl.a. vi andre som reiser på E39, som blir belastet. Og vi har bl.a. finnøybuen å takke for den raske nedbetalingstiden.

Høyre har sluttet seg til flertallsmerknaden om å optimalisere rentebelastningen på låneporteføljen. Dagens gunstige renter kan gi betydelig nedkorting på ekstrainnkrevingstiden for Rennfast.

Vi har sammen med komiteflertallet også pekt på at en annen og riktigere struktur på utbetaling av fergeavløsningsmidlene kan korte ytterligere ned på denne perioden.

Høyre har også pekt på det urimelige i at statens lån til Rennfast ikke kan videreføres, all den tid Rennfastprosjektet legges inn som en forutsetning for Finnfast. Staten opptrer her som en utidig kremmer og ikke som en samarbeidspartner for en befolkning som påtar seg et stort økonomisk løft. Høyre stiller seg uforstående til at departementet ikke stoler på sin egen etat, Statens vegvesen, i dets trafikkvurderinger, men velger å legge til grunn en ekstern konsulents anslag for trafikken. Alle disse elementene gir samlet sett en langt mindre forlenging av innkrevingsperioden for Rennfast, om noen i det hele tatt.

Men alt i alt har vi tillit til at departementet ser nærmere på alle disse forholdene og gjør Finnfast til den gledelige begivenhet den er, også for naboene.

Så vil jeg bare fra denne talerstol gjøre oppmerksom på at Høyre ønsker å stemme for Fremskrittspartiets forslag nr. 3.

Jan Sahl (KrF) [14:32:40]: La meg innledningsvis slå fast at Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Stortinget i dag vedtar utbygging av fastlandssambandet for Finnøy. Det er ingen av oss som er i tvil om at dette er et viktig skritt for lokalsamfunnet på Finnøy, og også for hele regionen og for landet. Enhver øykommune er avhengig av god kommunikasjon med fastlandet. Med dette prosjektet får også Finnøy og Talgje ferjefritt og døgnåpent samband med fastlandet via Rennesøysambandet. Det vil gi god tilrettelegging for alle som bor på øyene, og pendlerne vil få kortere reisetid og et utvidet arbeidsmarked. Hensikten er også at prosjektet skal bidra til økt konkurranseevne for næringslivet i området. Spesielt havbruksnæringen framhever at prosjektet er viktig. Vi ser altså at prosjektet framstår som et godt distriktspolitisk virkemiddel: Det legger til rette for fortsatt spredt bosetting langs kysten.

Finnfast inngår i Ryfylkepakken som er en samlet strategi for å løse transportutfordringene i Ryfylkeregionen. Prosjektet har en lang historie, og det er etterlengtet.

Når det gjelder finansieringsopplegget for Finnfastprosjektet, er det fastsatt i et bredt politisk forlik på fylkesnivå. Bompengeselskapet og lokale styresmakter har i samarbeid med Statens vegvesen arbeidet fram en finansieringsløsning med små ordinære statlige bevilgninger. Dette gjør det mulig å få til en raskere realisering av prosjektet enn det som ellers ville ha vært tilfellet. Mange ønsker nok at staten hadde bidratt med en større andel, og det har jeg selvfølgelig i utgangspunktet full forståelse for. De fleste av oss innser imidlertid at vi må forholde oss til virkeligheten. Vi ser at prosjektet ikke ville kunne gjennomføres dersom statlig fullfinansiering skulle legges til grunn – i hvert fall ikke innen rimelig tid. Dette gjelder ikke bare Finnfastprosjektet, tematikken går igjen i nær sagt de fleste samferdselsdebatter. Men den helhetlige debatten skal vi ta på nytt når revideringen av Nasjonal transportplan skjer i 2009.

Det er kun Fremskrittspartiet som tilsynelatende kan operere med «dobbelt bokføring». De var med i flertallet som vedtok Nasjonal transportplan for inneværende stortingsperiode, samtidig som de innstiller i alle samferdselssaker som om de vedtatte rammer ikke finnes. Lederen i Dagbladet søndag den 26. februar tar etter mitt skjønn partiet på kornet. Jeg siterer:

«Frp er den eneste forfører igjen på banen. Fra opposisjon kan partiet dyrke sin spesialøvelse med å sektorisere politikken. De kan velge det populære standpunkt og gå mot det upopulære, uten å måtte forsvare helheten i sin politikk. (…) Selv om det ikke går i hop, rent økonomisk, er det virkningsfullt.»

Det kan være betimelig å stille Fremskrittspartiet følgende spørsmål: Når ville Finnøy ha fått sin fastlandsforbindelse hvis de skulle vente på statlig fullfinansiering etter de flertallsrammer i NTP som Fremskrittspartiet har vært med på å stemme for her i Stortinget?

Finansieringen av Finnfast er altså basert på bompenger, alternativ bruk av ferjetilskudd og statlige midler. Bompenger og alternativ bruk av ferjetilskudd utgjør det alt vesentlige av finansieringen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at opplegget bygger på lokale og regionale vedtak. Det har bred politisk oppslutning på fylkesnivå, men vi vet samtidig at deler av finansieringsplanen er omstridt. Det er spesielt Rennesøy kommune som har problemer med at bomringen på Sokn skal videreføres i åtte måneder for å bidra til å finansiere Finnfastprosjektet.

Nå er det imidlertid slik at man allerede har fått til en rente som er 1 pst. lavere enn det som er lagt til grunn i proposisjonen. Det betyr at man allerede er kommet et stykke på veg når det gjelder å få ned bruken av bompenger på Sokn. Kristelig Folkeparti har sammen med Høyre og Venstre i en merknad i innstillingen bedt om at departementet også vurderer andre muligheter for å komme ytterligere ned. Kanskje kan man til slutt ende opp med at man slipper å videreføre bompengeinnkrevingen på Sokn. I så fall ville det være en gledens dag også for rennesøybuen.

Til slutt vil jeg si at også Kristelig Folkeparti støtter mindretallsforslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet i innstillingen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:37:38]: Dette er ein historisk dag for Finnøy kommune, for Ryfylke og for Rogaland. Innbyggjarane på øyane Finnøy og Talgje får etter vedtaket i dag fastlandssamband. Det betyr ei heilt ny tid for folk i kommunen. Det gir heilt andre og nye høve for ungdom som har teke utdanning og vurderer å flytta heim til Finnøy. Finnfast gir optimisme til landbruk og grøntsektor, til havbruk, reiseliv og ein livskraftig vidaregåande skule. Prosjektet gir òg andre som måtte ha lyst til å busetja seg meir landleg, høve til å pendla frå tomatøya på ein heilt annan måte enn før. Slik sett kan òg Finnfast bety betre plass på eit pressa Nord-Jæren.

Finnfast er eit ekstraordinært prosjekt. Kostnadene for brukarane blir ekstraordinært høge. Trafikktalet er usikkert. Bompengane for finnøybuen kan koma til å vara ekstraordinært lenge, minst 20 år i staden for 15 år. Prosjektet er lokalt og regionalt initiert. Det er ein del av Transportplan for Ryfylke, vedteken i fylkestinget i Rogaland så langt tilbake som i 1987.

Finansieringa har vore ei vanskeleg sak og har etter kvart laga usemje to nabokommunar imellom. Hovudspørsmålet er om ein kan krevja inn bompengar til Finnfast frå Rennfast. Senterpartiet meiner ja. Eit breitt fleirtal i fylkestinget i Rogaland har lagt dette prinsippet til grunn. Regjeringa har følgt opp.

For min del galdt det fyrste spørsmålet mitt i Stortingets spørjetime finansieringa av Rennfast. Det var i november 1993. Regjeringa hadde nyleg sagt nei til fylkeskommunal garanti for lån til Tungenes ferjeterminal. Eg meinte det var urimeleg. Ein slik garanti ville ha gitt billegare lån og dermed kortare nedbetalingstid. Dåverande kommunalminister, Gunnar Berge, lova ny vurdering og følgde kort tid etter opp med eit ja.

Føresetnadene i Stortinget si innstilling frå 8. desember 1988 om fastlandssamband for Rennesøy er endra i favør av Rennesøy fleire gonger undervegs. Stortinget la til grunn 7 pst. årleg auke i takstane og bompengar ut 2008. Når 54 kr i 1987 har vorte til 90 kr i 2006, når passasjerane har passert gratis i fleire år no, når Rennfast er betalt ned nær to år før forventa tid, og når dei bompengane finnøybuen netto så langt har betalt til Rennfast, er rekna til om lag 90 mill. kr, kan det forsvarast at bommen på Sokn står nokre månader til for å krevja inn 65 mill. kr til delfinansiering av Finnfast. Men lat meg gjera det heilt klart: Senterpartiet føreset at bommen skal vekk straks dei 65 mill. kr er kravde inn!

Senterpartiet meiner elles at staten skal ta ein større del av ansvaret for infrastrukturen i dette landet. Rogaland er eit godt døme på korleis innbyggjarane tek ein urimeleg høg eigenkostnad. 80 pst. av vegprosjekta blir no bompengefinansierte – ein uhøyrt høg eigendel. Alternativet ville likevel vore full stopp.

Senterpartiet har engasjert seg sterkt for meir statlege midlar til samferdsel. Vi er svært nøgde med Soria Moria, som varslar ein gjennomgang av dagens budsjettering for eit mogleg skilje mellom drift og langsiktige investeringar. Vi ser òg fram til at varsla prosjektfinansiering blir sett i verk. I framtidige prosjekt unngår ein då meiningslause ekstrakostnader i form av fordyrande låneopptak. Eg minner elles om at dagens regjering alt i det fyrste budsjettet sitt la inn 460 mill. kr meir enn Bondevik II. Det er stort, særleg sett i forhold til at Framstegspartiet gjennom tre budsjettforlik dei siste fire åra har fått til berre 5 mill. kr meir.

Som då Rennfast vart vedteken for 18 år sidan, er det rom for betring i det finansieringsopplegget som i dag blir vedteke. Eg ber statsråden sjå ekstra nøye på oppmodinga om raskare utbetaling av ferjeavløysingsmidlane. Ei positiv vurdering i løpet av våren betyr å lytta både til Rennesøy og til transportkomiteen. Det vil gi ein redusert bompengeperiode i Rennfast.

Gunnar Kvassheim (V) [14:42:55]: Dette er en viktig og gledelig dag for Finnøy, og det er en viktig og gledelig dag for Rogaland. Dette er et stort prosjekt som gir ferjefri fastlandsforbindelse for store deler av en mulighetenes kommune med relativt lavt folketall. På Finnøy bor en halv promille av landets befolkning. Trekvart prosent av Rogalands folketall er på Finnøy. Likevel er dette et verdifullt prosjekt og et nyttig prosjekt som vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunens grenser, og som til fulle forsvarer de midlene som nå skal brukes på dette prosjektet.

Finnfast vil bidra til å binde Rogaland tettere sammen. Det vil gi større fleksibilitet for dem som bor på Finnøy, og for dem som besøker Finnøy. Det vil gjøre hverdagen lettere for pendlerne og utvide deres arbeidsmarked. Ikke minst vil næringslivet på Finnøy bli mer konkurransedyktig når Finnfast står ferdig.

Finnfast er en del av Ryfylkepakken, som er en samlet strategi for å løse transportutfordringene i Ryfylke. Det er viktig å understreke på en dag som dette at nye viktige prosjekt står for tur.

Rogaland er et fylke med sterk vekst. I et slikt fylke kan det lett bli ubalanse mellom de ulike delene av fylket. Det er behov for en aktiv politikk for å unngå at det blir slik. Samferdsel og infrastruktur er nøkkelen i så måte. Det er bakgrunnen for at Venstre helhjertet støtter Finnfast, både lokalt, regionalt og sentralt. Lokalt har vi vært med på den finansieringsplanen som har fått bred tilslutning i fylkestinget. Det har vært nødvendig å være kreativ og gå utradisjonelle veier for å realisere dette prosjektet.

Alternativet som Fremskrittspartiet har, ville innebåret at Finnfast ikke hadde blitt realisert. Det er den dårligste av alle løsninger.

Sentralt har vi også presset på for å få fram dette prosjektet. Med Venstre i ledelsen i Samferdselsdepartementet kunne vi være et bindeledd mellom dem som var engasjert lokalt og dem som var premissleverandører sentralt. Venstre har vært med på å få på plass flere viktige forutsetninger for den løsningen vi har i dag, bl.a. det å kunne bruke ferjeavløsningsmidler. Det var en sak som det hadde vært arbeidet med i mange år og under flere regjeringer, og som ble løst mens Torild Skogsholm var samferdselsminister. Det var en av nøklene til at Finnfast-prosjektet kunne gå videre.

Vi har også vært med på å åpne for forlengelse av bompengeinnkrevingen på Rennesøy. Det har vært en forutsetning for å kunne jobbe videre med dette prosjektet. Men det har hele veien vært et mål for Venstre å bidra til å minimalisere den forlengelsen. Jeg viser i den forbindelse til innstillingen, hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen søke å begrense innkrevingen ved å vurdere ulike alternative måter som kan bidra til dette.

Et bredt flertall ber i innstillingen Regjeringen vurdere raskere utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Her er det rom for en kraftig nedkorting som kan minimalisere den ekstra bompengeperioden. Det er viktig å slå fast etter at man har hatt en periode hvor enkelte har sagt at bommen aldri vil forsvinne, at det kommer den til å gjøre. Den vil forsvinne. Den vil forsvinne om kort tid.

Jeg forstår misnøyen på Rennesøy, og jeg er derfor opptatt av at det blir en rask avklaring på den anmodningen som går til Regjeringen. Jeg håper at statsråden i dag kan bidra til en slik avklaring og klargjøre om hun stiller seg bak den tenkningen som antydes, nemlig en raskere utbetaling av ferjeavløsningsmidler.

I dag har statsråden en artikkel i Stavanger Aftenblad, hvor hun skriver «Endeleg Finnfast.» Der ofres ikke dette momentet ett eneste ord, og det er en nøkkel for å komme videre og finne en løsning på det som er omstridt lokalt.

Støyen er forståelig, men den skal ikke forstyrre det som er hovedpoenget i dag. Dette er en gledens dag, Finnfast skal realiseres. Det er viktig for Finnøy, og det er viktig for Rogaland.

Venstre kommer også til å støtte Fremskrittspartiets forslag nr. 3.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:47:49]: Stortinget er i dag invitert til å gjere eit avgjerande viktig vedtak for Finnøy og for heile Ryfylke i ei sak som har vore i prosess i lang tid.

Det har vore arbeidd med planar om eit fast vegsamband mellom Finnøy og Rennesøy sidan 1980-talet, spesielt i samband med arbeidet med Transportplan for Ryfylke, som vart godkjend i 1987. Transportplanen inneheldt eit nett av bruer og tunnelar som skulle knyte fleire av øyane i Finnøy kommune til Rennesøy og vidare til fastlandet gjennom fastlandssambandet til Rennesøy, som blei opna for trafikk i 1992.

No er det altså Finnfast som står for tur. Prosjektet vil gje innbyggjarane på øyane Finnøy og Talgje ferjefritt vegsamband med Rennesøy og vidare med fastlandet. Finnfast vil gje pendlarar kortare reisetid og ein utvida arbeidsmarknad. For næringslivet i området vil prosjektet medverke til auka konkurranseevne, og spesielt havbruksnæringa framhevar at prosjektet er viktig.

Prosjektet er sterkt ynskt lokalt, og eg veit eg har mange med meg når eg uttrykkjer glede over at komiteen har slutta seg til Regjeringa sitt forslag om å realisere Finnfast-prosjektet.

Styringsramma er rekna til 530 mill. kr. Inkludert kapitalkostnader ved forskotteringa er det samla finansieringsbehovet om lag 747 mill. kr. Finansieringa er basert på bompengar, alternativ bruk av ferjetilskot – både statleg og fylkeskommunal del – og statlege midlar. Bompengar og alternativ bruk av ferjetilskot utgjer det alt vesentlege av finansieringa.

Bompengeperioden er totalt rekna til vel 20 år med etterskotsinnkrevjing. I tillegg kjem ein periode på om lag tre år med forskotsinnkrevjing i Søndre Finnøysamband. I tillegg er det lagt inn midlar til planlegging frå ei tidlegare forskotsinnkrevjing i same samband. Hovudregelen ved bompengeinnkrevjing er at perioden med etterskotsinnkrevjing skal vere maksimalt 15 år. For ferjeavløysingsprosjekt er alternativet i realiteten å betale bompengar i form av ferjebillett så lenge sambandet blir oppretthalde. Det har her vore eit sterkt ynske lokalt om å erstatte denne «evigvarande» betalinga på ferja med ei tidsavgrensa bompengebetaling. Regjeringa meiner difor at forlengd innkrevjingsperiode kan aksepterast for Finnfast. Eg er glad for at komiteen også sluttar seg til dette.

Finansieringsplanen for Finnfast inneber at innkrevjinga ved Sokn bomstasjon held fram sju til åtte månader lenger enn føresett. Eg kjenner godt til at dette har vekt oppsikt lokalt, og at det er stilt spørsmål ved om dette er lovleg.

Det har vore ein langsiktig og heilskapleg strategi å etablere eit infrastrukturnett med ferjefrie samband til ei rekkje øyar i Ryfylke. Finnfast er ein del av dette nettet, og innkrevjinga ved Sokn bomstasjon er knytt direkte til finansieringa av dette samanhengande nettet. Vidare har Regjeringa lagt vekt på at innbyggjarane i Finnøy kommune mot sin vilje fekk nedlagt ferjesambandet Judaberg-Stavanger og dermed har bidrege til finansieringa av Rennfast i ein storleiksorden som langt overstig inntektene frå Sokn bomstasjon, og vidare at det berre er tale om ein kort periode. Innkrevjinga vil uansett opphøyre mykje tidlegare enn det som opphavleg låg til grunn ved Stortinget si handsaming av Rennfastprosjektet i 1988.

Eg har merka meg at komiteen ber Regjeringa vurdere raskare utbetaling av ferjeavløysingsmidlane for å oppnå ein redusert bompengeperiode for Rennfast. Dette er eit prinsipielt spørsmål som eg skal vurdere i samband med saka om prinsipp for bompengefinansiering, og eg skal kome tilbake med det til Stortinget seinare.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:51:54]: Det er en stor og viktig dag for regionen som her er berørt. Jeg vil starte med å gi honnør til Regjeringen for å ha lagt denne saken raskt og ryddig fram for Stortinget og lagt til rette for en god og rask gjennomføring. Kristelig Folkeparti er opptatt av å følge opp de lokale vedtakene på nasjonalt nivå. Vi er tilfreds med at Regjeringen har fremmet proposisjonen, slik at vi i dag kan få det stortingsvedtaket om utbygging og finansiering av Finnfast som vi trenger for å komme videre.

Nå var statsråden relativt knapp i sitt innlegg når det gjaldt spørsmålet om finansieringsløsningen som er tatt opp i komiteinnstillingen. Sammen med Høyre og Venstre har vi i Kristelig Folkeparti satt oss ned for å finne fram til eventuelle forbedringer i den finansieringsplanen som Regjeringen har fremmet. Vi har i innstillingen foreslått noen løsninger, og det ser også ut til at det er gode muligheter for at vi kan unngå at bompengeperioden på Rennesøy utvides med åtte måneder hvis Regjeringen følger den anmodningen som ligger i innstillingen, og også de ytterligere muligheter som er påpekt fra de tidligere regjeringspartiene. Vi setter vår lit til at statsråden følger opp dette, og håper hun lykkes med å få på plass alle mulige forbedringer. Vi ønsker at vi skal få fastlandsforbindelsen til Finnøy realisert så raskt som mulig, på en måte som gjør at flest mulige ser seg tjent med den løsningen som kommer.

Jeg kan ikke unnlate å bemerke at mindretallet her i dag fremmer forslag om statlig fullfinansiering av Finnfast. Det høres vel og bra ut – det lyder forlokkende med 100 pst. statlig finansiering – men hvis vi alle hadde lagt oss på den linjen i slike prosjekter, ville det tatt mange år før Finnfast og andre lignende prosjekter ble realisert. I så måte synes jeg at Stavanger Aftenblad hadde en treffende overskrift i fredagens utgave av sin avis om at dette faktisk ville gitt full veistopp.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:54:26]: Det er mange her som synes dette er en stor dag. Man gleder seg over at vi får grønt lys til å iverksette et viktig samferdselsprosjekt, og vi overgår hverandre i rosende omtale av arbeidet som er nedlagt i forkant.

For meg blir det en litt tung glede å gi gaver som mottaker selv må betale. Finnfast-prosjektet er dessverre nok et eksempel på at staten ikke vil ta sitt ansvar med å fullfinansiere infrastrukturutbygging i dette landet, og det er uforståelig, uansett hva representanten Høybråten sier, at det ikke kan være et statlig ansvar i en situasjon der landet har 1 400 milliarder kr investert i utenlandsk næringsliv. Jeg unner innbyggerne på Finnøy at Finnfast gjennomføres, men jeg er sterkt kritisk til den maktarrogante måten stortingsflertallet og Regjeringen gjennomfører dette på. Det er et åpenbart løftebrudd fra myndighetene når brukerne av Rennfast fortsatt må betale bompenger etter at Rennfast-prosjektet er nedbetalt. Innbyggerne på Rennesøy har all grunn til å være forbannet når de opplever at Regjeringen og stortingsflertallet bryter inngåtte avtaler, og at innbyggerne derfor fortsatt må betale bompenger for noe som skulle vært gratis.

Saksordføreren sier at Finnøy-buen har betalt for å kjøre gjennom Rennfast, og at det derfor er rett og rimelig at Rennesøy-buen må betale for at Finnfast skal gjennomføres. Det er i mine øyne like logisk som å si at fordi jeg kjører gjennom bompengeringen i Oslo, så skal Oslo-folk være med og betale for veiprosjekt på Jæren. Saksordføreren vil skyve fra seg sånne innvendinger ved å vise til at Finnfast og Rennfast er en del av det samme samferdselsprosjektet, men det vet Stortinget, og det vet Regjeringen, at det er stor strid om.

Det er sjelden at en kommune vurderer å gå til søksmål mot staten på grunn av et bompengeprosjekt, og det hører også til sjeldenhetene at et fulltallig kommunestyre går imot at dette skal skje. Det er altså ingen av partiene i denne sal som har støtte fra sine lokale representanter i denne saken. En ansvarlig behandling i Stortinget ville tilsagt at sånne usikkerhetsmomenter ble avklart, men framfor å gjøre nødvendige avklaringer velger Regjeringen å bruke rå makt. Saken tvinges igjennom uten at man tar de juridiske innsigelsene innover seg. Nå prøver noen å skape inntrykk av at en prøver å komme innsigelsene i møte ved å forkorte forlengelsen av bompengeperioden. Men de prinsipielle problemstillingene rundt dette, nemlig at staten bryter en avtale om å fjerne en bomstasjon, og at det er høyst diskutabelt om det er lovlig å fortsette bompengedriften, ja, dem hopper de bukk over, og til sitt forsvar så stempler samferdselsministeren alle bompengemotstanderne i Rogaland som usolidariske, slik hun gjorde under et besøk i Rogaland i forrige uke. Det er en ordbruk som er hån og provokasjon og ikke minst misbruk av ordet solidaritet. Bompengestasjonen på Sokn er allerede tenkt vernet, selv om den fortsatt skal være i drift. Dermed vil den stå til evig tid som et symbol – et symbol på politisk svik: inngåtte avtaler som brytes, valgkampløfter som brytes, og ikke minst statens uansvarlighet i finansieringen av veiinvesteringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.