Svein Roald Hansen (A) [10:07:03]: (ordfører for saken): Om det er tillatt å starte litt uhøytidelig: Denne saken minner oss om den visjonen som ble forespeilet oss da pc-en overtok for skrivemaskinen og harddisken skulle erstatte arkivskapene: visjonen om det papirløse kontor.

Som vi alle nå vet, synes papirproduksjonen på kontorene å vokse minst i takt med antall pc-er, hurtigheten på nettverkene og økningen i lagringskapasiteten på stadig flere servere.

Trygdeetaten har kanskje ikke bommet fullt så sterkt når det gjelder de fire IT-prosjektene Riksrevisjonen har undersøkt, men avstanden mellom de innsparingene man tegnet opp i prosjektenes start- og beslutningsfase, og dem man har maktet å hente ut, overgår selv skiskytternes prestasjoner i Torino-OL nylig.

Det er bekymringsfullt at beslutninger om omfattende IT-investeringer, som også innebærer nye måter å organisere tjenesten på, baseres på vurderinger som i ettertid viser seg å være så feilaktige når det gjelder den kostnadsmessige effekten av prosjektene.

Nå peker departementet i sine kommentarer på at den samlede nyttevurdering av prosjektene også må omfatte de kvalitative sidene. Det er komiteen enig i. Likevel er det alvorlig at man i vurderingen av de virkningene IT-systemene skal ha på arbeidskraftsbehovet framover, bommer så sterkt som man gjør.

Det er i tre av disse prosjektene snakk om en nedjustering av innsparingsmulighetene, fra 600–700 årsverk til om lag 150. På det fjerde prosjektet, «Ny applikasjon på hjelpemiddelområdet», reiste undersøkelsen spørsmål om jobben ble mer tungvint og tok lenger tid, i tillegg til at en forespeilet økonomisk gevinst som var beregnet til nøyaktig 362 mill. kr, senere ble betraktet som urealistisk.

Nå skal vi ikke undervurdere kompleksiteten når det gjelder å beregne innsparingsmuligheter ved slike prosjekter. Men det gjør det likevel bekymringsfullt at undersøkelsen avdekker store mangler når det gjelder prosjektstyringen og oppfølgingen. Det var ikke utarbeidet planer for å ta ut de forventede gevinstene. Ansvaret for å ta ut gevinstene ble i stor grad overlatt ytre etat, og rapporteringen som er gitt til departementet, nemlig at målene stort sett er nådd, viser seg altså å være uten den nødvendige forbindelse med virkeligheten.

Feil kan man forhåpentligvis lære av. Komiteen har derfor merket seg at departementet presiserer at trygdeetaten framover skal arbeide med konkretisering av gevinstmål, målemetoder og dokumentasjon av faktiske gevinster og klargjøring av ansvarsforholdene.

Det er viktig at både etaten selv og departementet får dette på plass når de nå går inn i gjennomføringen av en av de største forvaltningsreformene på lenge, nemlig sammenslåingen av trygdeetaten og A-etat. Den såkalte NAV-reformen vil kreve mye også på IT-siden. I det arbeidet er det mye å spare på å lære av «ælle feil ifrå i går», dvs. fra de fire prosjektene som Riksrevisjonen nå har undersøkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.