Per-Kristian Foss (H) [10:10:37]: (ordfører for saken): Det er ganske sterk kritikk Riksrevisjonen retter mot helseforetakene i denne rapporten. Det gjelder tre områder: For det første gjelder det at trygdeetaten ikke har tilstrekkelig oppgjørskontroll med refusjonskravene fra private laboratorier og røntgeninstitutter. For det andre gjelder det at helseforetakene ikke har tilstrekkelig oversikt over egne kostnader ved røntgeninstitutter og laboratorier, slik at man kan foreta en vurdering av økonomien ved å kjøpe tjenester fremfor å utføre dem i egen regi. Og for det tredje sier Riksrevisjonen at undersøkelsene viser at de regionale helseforetakene har inngått avtaler uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt.

Jeg skal komme tilbake til det siste. Komiteen har merket seg at departementet sier at det nå er et arbeid på gang med sikte på å skaffe seg bedre oversikt over helseforetakene gjennom det såkalte ISF-systemet, basert på «kostnad per pasient», slik at helseforetakene bedre kan vurdere hensiktsmessigheten i å kjøpe tjenester. Komiteen legger til grunn at det vil føre til bedre økonomistyring og også bedre kontroll med refusjonene i trygdeetaten.

Avslutningsvis pekes det på et problem som jeg tror er mer generelt, at helseforetakene ikke følger god forvaltningspraksis. Det er god forvaltningspraksis å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Det er likeledes god forvaltningspraksis å utlyse stillinger og ikke foreta venneansettelser. Det siste knytter jeg til en konkret sak som har versert i pressen i den senere tid, knyttet til Helse Førde. Jeg registrerer at styret i ettertid har uttalt at de er fornøyd og ikke har noen kritikk å komme med. Jeg så at statsråden for noen dager siden bad om en rapport om det som har skjedd i Helse Førde, både hva gjelder anskaffelser, og hva gjelder utlysning av stillinger eller manglende utlysning av stillinger. Jeg vil gjerne spørre statsråden om også hun er fornøyd med styrets «fornøydhet» med sin administrasjon.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:13:52]: Innledningsvis vil jeg si: Til alt overmål er jeg enig i det som saksordfører her kom med. Det er viktige påpekinger som ble gjort.

Men det er en del andre ting som bekymrer veldig sterkt. Jeg vil rett og slett bruke selve pressemeldingen fra Riksrevisjonen, datert 21. oktober 2005, hvor de skriver følgende med uthevet skrift:

«Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om de samlede ressursene til laboratorie- og røntgentjenester utnyttes effektivt. De regionale helseforetakene har for lite kunnskap om laboratorie- og røntgenvirksomhet i egne foretak til å kunne vurdere om det er bedre økonomi å kjøpe tjenester fra private.»

Dersom man skal vurdere hvorvidt det er lønnsomt å bruke andre produksjonsenheter enn egne, er det i hvert fall veldig greit å vite hva kostnadene knyttet til egen virksomhet er. Fra Riksrevisjonens side ser vi altså at det påpekes at man har for liten oversikt i egne helseforetak om kostnadene knyttet til dette, og da får man også store problemer med å vurdere andre tilbydere.

Jeg tror det er viktig at vi også har for øye at mye av den bedringen som er gjort når det gjelder tilgjengeligheten til laboratorie- og røntgentjenester rundt i Norge, nettopp er skjedd ved bruk av private tilbydere som har kommet som et godt og viktig supplement til det offentliges egne tjenester.

Private tilbydere er også viktig for å kunne ha et korrektiv til egne tjenester. Men da må det kunne forventes at denne rapporten brukes i framtiden til nettopp å få gjort det grunnleggende arbeidet internt i helseforetakene knyttet til kostnadene og tidsbruken i egen virksomhet.

Jeg håper at statsråden kan tilkjennegi i sitt innlegg etterpå at man vil bruke denne undersøkelsen til å ta kostnadene i egen virksomhet på alvor, slik at man vet hva man har å forholde seg til når man skal lyse ut på anbud.

Statsråd Sylvia Brustad [10:16:17]: For det første vil jeg si at vi tar rapporten fra Riksrevisjonen på største alvor.

Og så vil jeg si at diagnostisering utført ved medisinsk laboratorium eller radiologisk poliklinikk er helt nødvendig for at en skal få stilt riktig diagnose, og derved også velge den behandlingsformen som er nødvendig og riktig. Gjennom Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester fra laboratorie- og røntgenvirksomheter er det med utgangspunkt i årene 2002–2004 gjennomført et omfattende arbeid, der et større kildemateriale er innhentet og analysert. Riksrevisjonen uttaler at trygdeetaten ikke har en tilstrekkelig oppgjørskontroll av refusjonskravene fra private laboratorier og røntgeninstitutter, slik flere også har påpekt her i dag. Det framheves at det er nødvendig at Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Rikstrygdeverket snarlig gjennomgår og forbedrer denne kontrollen.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at det er behov for å forbedre informasjonen om produksjon og kostnader i tjenesten. Det er nødvendig for å kunne følge med på utgiftsutviklinga, prise tjenestene riktig, og det kan også bidra til å dempe utgiftsveksten. Informasjon om kostnader vil også være viktig dokumentasjon for hvor den enkelte tjeneste kan produseres mest kostnadseffektivt.

Riksrevisjonen forutsetter at regelverket for offentlige anskaffelser følges når de regionale helseforetakene skal inngå avtaler med private laboratorier og røntgeninstitutter. Det kan jeg forsikre om at departementet og jeg også gjør. Det er selvfølgelig slik at regelverket skal følges.

Høsten 2004 ble Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon etablert. Arbeidet med kontroll og utbetaling av helserefusjoner ble konsentrert til færre enheter og i en egen resultatlinje i trygdeetaten. Det foreligger en detaljert risikovurdering og kontrollstrategi for private og offentlige laboratorier og røntgeninstitutter. Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon har i 2005 arbeidet målrettet for å utvikle oppgaveløsninga. Det er etablert rutiner, og nå verktøy, for dokumentasjon av kontroller med tilhørende resultater.

Trygdeetaten mottok i 2005 i overkant av to millioner enkeltregninger for tjenester utført ved private laboratorie- og røntgenvirksomheter. Trygdeetatens kontrollvirksomhet er følgelig avhengig av automatisert kontroll og elektronisk verktøy. En ny generasjon kontrollverktøy er ferdig utarbeidet og skal tas i bruk ved kontroll av refusjonskrav fra private laboratorier og røntgeninstitutter i løpet av dette året. Det nye kontrollverktøyet bedrer mulighetene for å kontrollere oppgjør manuelt ut fra risikovurderinger.

I begynnelsen av dette året ble det sendt ut en mønsteravtale til alle private refusjonsmottakere. Mønsteravtalen gir retningslinjer for direkte oppgjør med trygden. Nær halvparten av refusjonsmottakerne har så langt signert denne avtalen. Det gjenstår noen avklaringer i forhold til de refusjonsmottakerne som pr. i dag ikke har undertegnet.

I februar 2005 opprettet Rikstrygdeverket et såkalt takstutvalg for fagfeltet radiologi. Utvalget er et rådgivende organ og er sammensatt av anerkjente radiologer fra både privat og offentlig sektor. Takstutvalget ble i 2005 forelagt konkrete problemstillinger knyttet til kodebruk innen offentlig og privat radiologi. Behandlinga i dette utvalget og i trygdeetaten resulterte i en presisering av hva trygdeetaten anser som refusjonsberettiget koding. Dette vil bli fulgt opp i det videre kontrollarbeidet, og dette arbeidet fortsetter i det året vi nå er inne i.

Det er så langt ikke opprettet tilsvarende utvalg innen laboratoriefagene, men på departementets oppdrag er det utviklet et nytt kodeverk for laboratoriefagene. Ved hjelp av dette skal det sikres en entydig og oppdatert beskrivelse av aktiviteten som foregår ved landets medisinske laboratorier, og kodeverket blir pr. dags dato utprøvd i et pilotprosjekt og forventes å kunne tas i bruk i finansieringsøyemed i hvert fall fra 2008.

Refusjonssystemet for poliklinisk radiologi ble evaluert i 2005. Departementet mottok i januar i år en entydig tilråding fra Sosial- og helsedirektoratet for videre utvikling av aktivitetsbasert finansiering innen poliklinisk radiologi, og vil arbeide i tråd med denne.

Utgiftene til laboratorie- og røntgenvirksomhet har, som Stortinget kjenner til, økt kraftig de senere årene. Gjennom behandlinga av St.meld. nr. 5 for 2003-2004 vedtok Stortinget å endre rammebetingelsene for tilskuddet til disse tjenestene. Fra 1. september 2005 er det gjennom lovendring sikret at private virksomheter må ha inngått avtale med regionale helseforetak for at det skal kunne utløses refusjon. Trygdeetaten kontrollerer at det er samsvar mellom avtale og refusjonskrav. Samtidig er nivået på refusjonene halvert, slik at de regionale helseforetakene må drive en mer aktiv medfinansiering enn det de har gjort tidligere. Dette gjelder private så vel som offentlige tjenesteytere. Formålet med endringene har vært at de regionale helseforetakene skal få økt ansvar og bedre muligheter til å planlegge og prioritere det samlede tilbudet om laboratorie- og radiologitjenester innen egen helseregion.

Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at de regionale helseforetakene følger lov om offentlige anskaffelser ved inngåelse av nye avtaler med private laboratorier og røntgeninstitutter. Departementet har fulgt opp regionale helseforetak gjennom foretaksmøtene. I 2004 var det sterkt fokus på helseforetakenes innkjøpspolitikk, og departementet framsatte krav om at de regionale helseforetakene måtte etablere og vektlegge internkontroll av innkjøp.

Det ble også startet opp et arbeid med sikte på å utarbeide norske kostnadsvekster i ISF-systemet basert på «kostnad per pasient». Hensikten var bl.a. å få en sammenlignbar kostnadsinformasjon på ulike nivåer fra enkeltpasienter, deltjenester til pasientgrupper, avdelinger, sjukehus og helseforetak på alle nivåer og nasjonalt. Dette vil også være med på å kunne gi et bedre grunnlag for å sammenlikne kostnadene mellom forskjellige tjenesteytere, f.eks. mellom offentlige og private aktører. De regionale helseforetakene deltar selvsagt aktivt i dette arbeidet.

De laboratorie- og radiologitjenestene som har vært i fokus i Riksrevisjonens undersøkelse, utføres både ved private frittstående institusjoner, ved private «ideelle» sjukehus og ved helseforetakene. De private frittstående institusjonene mottar for en stor del rekvisisjoner og henvisninger fra primærhelsetjenesten. Sjukehusene har i langt større grad et pasienttilfang fra andre deler av spesialisthelsetjenesten, f.eks. andre poliklinikker ved sjukehuset. Selv om det i mange tilfeller er nøyaktig de samme undersøkelsene som utføres ved de forskjellige institusjonene, er det likevel forhold som tilsier at det er naturlig med kostnadsforskjeller. Helseforetakene må ha døgnkontinuerlige vaktordninger og beredskap i tilfelle det skulle oppstå en krisesituasjon. Videre er det naturlig å tenke seg at et sjukehus har pasienter med større grad av kompleksitet, med tilhørende lavere funksjonsevne. Helseforetakene driver også med utstrakt opplæring og undervisning av helsepersonell.

Jeg vil oppsummere det slik: I forhold til beskrivelsen i Riksrevisjonens rapport for perioden 2002–2004 tar vi den på største alvor, og vi skal følge den opp. Det er på flere områder, slik jeg nå har redegjort for, iverksatt tiltak. Departementet vil også sørge for å få den kontroll med og oversikt over privat laboratorie- og røntgenvirksomhet som Riksrevisjonen etterlyser.

Til slutt til spørsmålet fra representanten Foss om situasjonen i Helse Førde. Jeg har uttrykt gjennom Dagbladet, og jeg har ingen problemer med å gjenta det her, at jeg ikke er fornøyd med det jeg har lest om hva som har foregått, verken i forhold til den såkalte e-postsaken, i forhold til innkjøp av møbler eller i forhold til mangel på utlysning av stillinger. Jeg har, som det er redegjort for, bedt om å få en rapport fra Helse Vest på mitt bord i dag, og jeg vil avvente den rapporten før jeg sier noe mer om hva jeg mener om den saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.