Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar etter innlegget frå statsråden innafor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Lise Christoffersen (A) [11:05:27]: (ordfører for saken): Saken om pleiepenger til foreldre med alvorlig syke barn er et eksempel på at tilsynelatende små saker kan ha desto større betydning for dem som er berørt. Saken gjelder samfunnets støtte til dem som har omsorg for et alvorlig sykt barn og/eller barn som er innlagt i helseinstitusjon. Vanligvis er det foreldre. Vi snakker med andre ord om mennesker som befinner seg i en av de mest sårbare situasjonene en kan oppleve i livet.

Samtidig er saken et eksempel på at til tross for lovgivers gode intensjoner, greier en ikke alltid å fange inn alle som har behov for støtte. Saken er også et eksempel på at virkeligheten kan forandre seg, slik at deler av målgruppa faller utenfor. Derfor handler saken også om vår evne til å være ombud for dem som har valgt oss. Det er viktig at vi som politikere har evne til å lytte og være villige til å finne løsninger. Jeg vil derfor gi honnør til forslagsstillerne i denne saken.

I trygdesystemet gjelder prinsippet om rettferdig behandling. Like tilfeller skal behandles likt, ordninger skal være forutsigbare. Når det gjelder pleiepenger, er dette spesielt viktig. Foreldre som har mer enn nok med å takle en situasjon der barnet – eller barna, som vi også har sett eksempler på – er alvorlig sykt, og de kanskje ikke engang vet hvordan utfallet vil bli, skal slippe å bruke tid og krefter på å forholde seg til et regelverk som er uklart, slippe å bruke tid og krefter på å få de rettighetene som andre foreldre har fått, bare fordi de var bosatt et annet sted. Det oppleves spesielt urettferdig i situasjoner der foreldre fra ulike deler av landet møter hverandre på samme sykehus og opplever at de behandles ulikt.

Regelverket for pleiepenger har vært endret flere ganger, senest med virkning fra januar i år, da regelen om graderte pleiepenger ble innført. Av statsrådens første brev til komiteen går det også fram at retningslinjene for praktisering av regelverket er utarbeidet i samarbeid med Rikshospitalets barneklinikk og de fremste ekspertene vi har. For tidlig fødte barn er særskilt nevnt i disse retningslinjene. Tilsynelatende er alt vel og bra.

Men når komiteen gjennomfører høring om saken, med de samme ekspertene til stede, sammen med berørte i Prematurforeningen og representanter for Barnelegeforeningen, får vi tegnet et annet bilde. Det var særlig tre forhold som ble framhevet: Definisjonen av «alvorlig sykdom» i § 9-11 ble oppfattet som problematisk. Sammenstillingen «livstruende eller alvorlig sykdom» gjorde at begrepet «alvorlig sykdom» ofte ble tolket for strengt. Dermed falt noen utenfor. Vilkåret for innleggelse i helseinstitusjon i § 9-10 ble også vurdert som for strengt når utviklingen ellers går i retning av mindre hyppig bruk av slike behandlingsmåter. Et tredje tema var at pleiepenger etter § 9-10 ikke kan gis til begge foreldre på en gang, samtidig som samfunnet har et generelt ønske om at fedre skal ta en større del av omsorgsansvaret.

Det mest alvorlige som framkom, var at regelverket blir praktisert svært ulikt fra helseforetak til helseforetak, fra trygdekontor til trygdekontor, og i noen tilfeller også innen samme trygdekontor og samme helseforetak. Barnelegeforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse ved alle barneavdelinger i Norge og påvist store praksisforskjeller og stor frustrasjon blant personalet. Da kan vi bare forestille oss frustrasjonen blant de berørte foreldrene.

På vegne av komiteen vil jeg derfor også berømme statsråden for rask og positiv tilbakemelding. Rikstrygdeverket skal gjennomgå retningslinjene på ny, i samarbeid med aktuelle fagmiljøer. En interdepartemental arbeidsgruppe skal se på saken i sammenheng med annet regelverk og flere tiltak for å lette situasjonen for dem som må kombinere yrkesdeltakelse og tyngre omsorgsoppgaver. Dette er et felt som alltid må inneholde elementer av skjønn og medisinske vurderinger. Noe annet vil bli for rigid og gi grunnlag for nye frustrasjoner, men det er viktig å fjerne unødig usikkerhet. At flere enn i dag vil kunne få rettigheter med ny praksis, kan gi økte utgifter, men ikke nødvendigvis. Gjennom høringen fikk vi også tegnet et bilde av hvordan man i noen tilfeller benyttet sykmelding etter kapittel 8 for å bistå fortvilte foreldre, men også dette var gjenstand for ulik praksis. Så samlet sett, for både samfunnet og den enkelte, vil det beste være å forme en praksis som på en god måte tar vare på dem som har behov for det.

På bakgrunn av statsrådens tilbakemelding ber komiteen Regjeringen snarest mulig melde tilbake til Stortinget det som blir resultatet av den interdepartementale gruppens arbeid. Flertallet anbefaler derfor at Dokument nr. 8:20 vedlegges protokollen. Vi mener det er fornuftig å gå nærmere inn i problemstillingene, slik at vi ikke nok en gang opplever at gode intensjoner om rettferdig behandling undergraves av et nytt, uoversiktlig regelverk.

Mindretallet har fremmet forslag til konkrete vedtak her i dag. Det er opposisjonens privilegium, og jeg skjønner også forslagsstillernes ønske om å beholde initiativet i sin egen sak. Vi ville sikkert gjort det samme om vi var i opposisjon og i mindretall. Men i sak er vi enige.

Flertallet anbefaler derfor komiteens innstilling og ser fram til statsrådens tilbakemelding.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:10:48]: Stortinget behandler ofte store saker som er viktige for folk flest. Denne saken angår heldigvis ikke så mange, men er desto viktigere for dem det gjelder.

Noe av det verste folk kan bli utsatt for, er angsten, sorgen, fortvilelsen og maktesløsheten som preger deg når ditt barn blir alvorlig sykt. Dette er følelser som jeg kan underskrive på, da jeg selv for mange år siden havnet i en slik situasjon. Det er det desidert verste jeg noen gang har vært med på.

Av hensyn til begge foreldrenes mulighet og behov for å være til stede, både for at de skal kunne støtte hverandre, støtte det syke barnet og ikke minst av hensyn til eventuelle søsken, er det viktig at vi gir foreldrene denne muligheten, på lik linje, uansett hvor de bor i landet.

Komiteen er blitt gjort oppmerksom på at det er store forskjeller og usikkerhet rundt lovverket og kriteriene fra sykehus til sykehus, og fra trygdekontor til trygdekontor. Undersøkelser foretatt ved 12 nyfødtavdelinger viser at det er behov for presiseringer og endringer i lovverket for å oppnå lik praksis i hele Norge. Dette medfører i mange tilfeller stor utrygghet og frustrasjon for foreldrene, en utrygghet og frustrasjon jeg mener er helt unødvendig i tillegg til de bekymringer og den redsel foreldrene allerede sliter med.

Det er også svært viktig å merke seg at det ofte er søsken med i bildet, søsken som kanskje verken går i barnehage eller på skole, men som daglig er hjemme sammen med mamma eller pappa. Dette er søsken som blir satt i en svært sårbar situasjon.

Fremskrittspartiet er derfor glad for at Regjeringen nå vil sørge for en gjennomgang av retningslinjene og lovverket. Vi er svært opptatt av å få til et regelverk som tar hensyn til hele familien, når den opplever det å få et for tidlig født barn eller et alvorlig sykt eller skadet barn. Både foreldrene, barnet og eventuelle søsken fortjener dette. Fremskrittspartiet vil i likhet med Høyre derfor presisere viktigheten av at uttrykket «svært alvorlig sykdom eller skade» defineres likt ved alle sykehus, og at pleiepenger skal kunne tilstås begge foreldre.

Presidenten: Presidenten lurer på om representanten skal ta opp eit forslag.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:13:20]: Jeg lar Høyre få den æren.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:13:39]: Innledningsvis vil jeg takke saksordføreren for en god redegjørelse, for en grundig behandling av saken i komiteen og ikke minst for det positive resultatet komiteen kom fram til. Det var ingen selvfølge. Arbeids- og inkluderingsministeren var i utgangspunktet negativ til forslaget fra Høyre og mente at ordningen med pleiepenger fungerte godt nok. Men i møte med virkeligheten har han innsett at det ikke er tilfellet, og har valgt å snu. Og det er som kjent aldri for sent. Det er bra!

Det er en god dag for foreldre som får for tidlig fødte og syke barn. Og det er en god dag for fagfolk, både leger og sykepleiere. De har kjempet en kamp mot et rigid regelverk og mot byråkrater og trygdekontor.

Jeg vil i dag gi en spesiell honnør til en spesiell far, Boye Kristenstuen, for at han hadde overskudd til å sette ord på sine opplevelser og erfaringer. Han tok opp kampen for å sikre gode ordninger og pleiepenger for andre fedre og familier som i framtiden vil komme til å oppleve en slik situasjon. Og jeg vil også gi honnør til barnelegene og sykepleierne ved Akershus universitetssykehus, som har støttet foreldrenes krav.

Det er bare vel et halvt år siden jeg ble kjent med disse problemstillingene gjennom et oppslag i Romerikes Blad. Jeg var ikke klar over at regelverket er så rigid og vanskelig å tolke og praktisere. På bakgrunn av foreldrenes og fagfolks erfaringer så jeg helt klart behov for endringer og presiseringer i lovverket for å sikre like rettigheter for begge foreldrene ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn. Dette er bakgrunnen for Høyres forslag.

Lovverket er vanskelig å tolke og praktisere på en enhetlig måte. Praktiseringen er også ulik ved de ulike barneavdelinger og lokale trygdekontor. Informasjon om praktiseringen viser at bestemmelsene til dels praktiseres strengere enn det som i utgangspunktet var lovens intensjon. Derfor er det helt nødvendig med endringer som sikrer et tydelig og enhetlig lovverk, slik at det ikke er tvil om hvordan det skal praktiseres. Det vil gi trygghet og forutsigbarhet for alle parter, ikke minst for foreldrene.

Mange fedre har ikke fått pleiepenger eller annen økonomisk støtte i denne situasjonen. De har måttet ta ut ferie, bruke sykedager for tilsyn av syke barn, egenmelding eller blitt sykmeldt hos egen lege for å få mulighet til å være sammen med sitt for tidlig fødte eller syke barn – og mor. De har opplevd det som svært problematisk å måtte omgå regelverket på denne måten, men det har vært deres eneste mulighet.

Det kan være en stor psykisk belastning for en familie å få et for tidlig født og sykt barn. Barna trenger ofte ekstra behandling og oppfølging over lang tid, ja kanskje flere måneder, og mange familier har små barn hjemme som også trenger omsorg. Derfor må det nå legges til rette for at foreldrene kan være sammen, at de kan støtte hverandre og dele ansvaret i en slik periode. De må slippe å leve med tilleggsbelastninger på grunn av et rigid regelverk.

Høyre mener det er viktig å få en god, fleksibel ordning og muligheter for graderte pleiepenger, slik at det blir like rettigheter for mor og far. Høyre fremmer derfor et forslag, sammen med Fremskrittspartiet. Vi ber Regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket for pleiepenger, som for det første sikrer at folketrygdens utrykk «svært alvorlig sykdom eller skade» defineres likt ved sykehus over hele landet. Det bør også vurderes om dagens sykdomsdefinisjon er for streng. For det andre ber vi Regjeringen sikre en reell mulighet for tilståelse av pleiepenger til begge foreldre etter folketrygdloven § 9-11, også når barnet er innlagt på sykehus. Og for det tredje: sikre en reell mulighet til graderte pleiepenger for begge foreldrene.

Selv om regjeringspartiene ikke støtter forslaget, slik også saksordføreren var inne på, tolker jeg merknadene slik at de er enig i forslaget, og at det gis klar beskjed til Regjeringen om hva som er oppdraget fra et samlet storting. Det er viktig for meg å presisere dette fordi statsråden i utgangspunket var negativ til endringene.

De endringer som er foreslått når det gjelder ordningen med pleiepenger, er god familiepolitikk, og det er god likestillingspolitikk. Jeg ser fram til å få saken tilbake til Stortinget så raskt som mulig, slik at vi kan foreta de nødvendige endringer.

Jeg tar avslutningsvis opp det forslaget som er fremmet i innstillingen, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har teke opp det forslaget ho refererte til.

Karin Andersen (SV) [11:18:34]: Først vil jeg også gi honnør til forslagsstillerne, til saksordføreren og til statsråden. Jeg synes at denne saken er en godt eksempel på hvor viktig det er å være åpen og lytte. Jeg skal ikke gå inn i sakens detaljer, det har saksordføreren og forslagsstilleren gjort grundig, men jeg vil bare påpeke at for de familiene dette gjelder, kan gode ordninger på dette området være det som gjør at familien henger sammen – og det er viktig.

Jeg har lyst til å gå inn på hvordan en slik sak kan komme opp. Forslagsstilleren sa at saken kom opp på grunn av et oppslag i avisen. Det bekymrer meg litt at veldig mange saker kommer opp på dette grunnlaget. Vi har jobbet med denne saken, og tilbakemeldingene vi har fått fra embetsverket, viser at man ikke har registrert mange som har klagd på denne ordningen – og derfor tror man at den fungerer. Men realiteten er jo at de fleste som har hatt behov for denne ordningen, men ikke fått benyttet seg av den, har fått en sykemelding – altså omgått reglene og greid seg. I en slik situasjon setter man seg ikke ned og skriver klagebrev, da konsentrerer man seg om det som er viktigst i livet – og forsøker å få det til å henge sammen. Derfor registrerer man heller ingen klager. Men når man spør fagfolkene, får man høre at dette ikke fungerer godt nok.

Det bekymrer meg at vi ikke har et system som kan fange opp slike feil, og at det må dukke opp enkeltsaker i avisene for at de skal bli registrert i systemet. Det er en utfordring for forvaltningen. Og jeg tror ikke det gjelder bare på dette området, men jeg tror det er slik på veldig mange områder. Vi er nødt til å få en forvaltning som sjøl greier å finne ut om ting faktisk fungerer slik som alle mener at det skal fungere, som registrerer forandringer og kommer med forslag til endringer når det er nødvendig.

Det andre temaet som har vært tatt opp i denne saken, som det også er enighet om at man må se på, gjelder endringer i behandlingsmetoden for en del alvorlig syke barn, der foreldrene også har rett til pleiepenger. Det viser seg at kravet om innleggelse kanskje ikke er det mest relevante lenger. Før var kravet innleggelse i åtte dager. Så endret behandlingsmetodene seg slik at man lå inne kortere tid. Og nå har kravet blitt sykehusinnleggelse. Det viser seg at når det gjelder en del alvorlig syke barn – og den medisinske situasjonen er ikke forandret – gis den medisinske behandlingen poliklinisk, ikke ved innleggelse. Men behovet for omsorg og pleie fra foreldrene er like mye til stede. Derfor er det viktig at vi også ser på endringer i den medisinske utviklingen knyttet til slike velferdsordninger, slik at man faktisk fanger opp dem som har behov for dette. Det er en utfordring. Det er sjølsagt vanskelig å få en forvaltning – og hele systemet – til å fungere slik, men jeg tror at det er helt nødvendig at vi har systemer som sjøl fanger opp ting som ikke fungerer lenger, eller som ikke fungerer etter hensikten.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:22:22]: Representantene fra Høyre tar opp et viktig tema for familier som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Det er en stor belastning for en familie å få et for tidlig født barn, og sykt barn, som trenger ekstra behandling og oppfølging over lang tid.

Representanten for Prematurforeningen sa på høringen at følelsene går i berg-og-dal-bane i takt med hva som skjer med den nyfødte. Det kan svinge raskt – fra håp og glede til store komplikasjoner. Også moren til den premature kan bli syk, og da er det ekstra viktig at far er til stede og kan følge med. Dette er en situasjon der det uansett er viktig at begge foreldrene gjør de samme erfaringene og deler de samme opplevelsene. I en slik situasjon er det ikke riktig at far må ta ut ferie for å kunne være til stede på sykehuset.

Kristelig Folkeparti er glad for at en samlet komite så klart understreker at pleiepenger kan gis til begge foreldrene, etter folketrygdloven § 9–11. Vi mener også at det er riktig at det foretas en individuell vurdering basert på medisinsk skjønn.

Saksordføreren har lagt fram saken på en ryddig måte, som Kristelig Folkeparti støtter.

Jeg synes også det er grunn til å berømme statsråden for å ha snudd i saken, etter at vi hadde den på høring. Det er urimelig at det skal være ulik praksis fra helseforetak til helseforetak og fra trygdekontor til trygdekontor når en skal fortolke dagens regelverk.

Etter folketrygdloven § 9–11 gis det rett til pleiepenger når barn under 18 år har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Begrepet «livstruende» er blitt brukt strengere enn det som var lovens intensjon. Det er positivt at en nå vil gå gjennom retningslinjene i samarbeid med det aktuelle fagmiljøet, slik at en nå får mer lik praksis.

Ettersom en nå har bruk for færre og kortere innleggelser, er det viktig at en også ser på vilkåret i § 9–10, om innleggelse, slik arbeids- og sosialministeren skriver i sitt brev av 24. mars i år.

Selv om dagens Dokument nr. 8-forslag tar opp situasjonen for begge foreldrene med hensyn til pleiepenger når en har for tidlig fødte eller syke barn, vil jeg minne om at begge foreldrene også har rett til omsorgspenger. Fra 1. juli 2005 fikk foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn rett til ytterligere ti stønadsdager pr. forelder for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Dette kan være en god hjelp dersom en trenger å være noe hjemme etter sykehusoppholdet. Familier med store sykdomsbelastninger skal også gis prioritet ved tildeling av barnehageplass.

Kristelig Folkeparti ser fram til resultatet av arbeidet til den interdepartementale arbeidsgruppen som skal vurdere strategier og tiltak for at familier skal kunne kombinere yrkesdeltakelse med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:25:53]: Det er gjort et godt stykke arbeid i denne saken, både fra forslagsstillerne, fra saksordføreren og fra arbeids- og sosialministeren. Dette gjør at denne saken kommer positivt ut, og det skal vi være glade for.

Så lenge bestemmelsene om rett til pleiepenger for foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn er hjemlet i vårt lovverk, må vi også forvente at lovverket blir praktisert likt ved sykehus over hele landet. Slik har det altså ikke vært.

Vi opplever ofte at praktiseringen av statlig lov- og regelverk preges sterkt av sektorfaglig myndighet. Statlig styring av sykehusene har nok tydeligvis heller ikke på dette saksområdet gitt mer lik praksis for hvordan pasient- og pårørenderettigheter håndheves. Fars rett til å ta del i omsorgen for sitt syke barn er ikke et spørsmål som egner seg for skjønnsmessige vurderinger ut fra ulike forhold rundt om i landet. Her er det snakk om å få på plass en praktisering av lovverket som er slik vi, lovgiverne, har tenkt oss det. Like tilfeller skal behandles mest mulig likt, uavhengig av familiens bosted.

Jeg er glad for at arbeids- og inkluderingsministeren i sitt svarbrev til komiteen sier at Rikstrygdeverket er gitt i oppdrag å gå gjennom reglene for tildeling av pleiepenger etter folketrygdloven, slik at praktiseringen blir mer i samsvar med lovens intensjon og reglene så tydelige at vi unngår forskjellsbehandling i ellers like tilfeller. Det er riktig som statsråden sier, at det fortsatt må utøves medisinsk skjønn i praktiseringen av lovverket, men målet er at like tilfeller skal behandles likt, og at dette må ivaretas på en bedre måte.

Det er også grunn til å se på vilkårene om innleggelse i sykehus for å kunne motta pleiepenger. Ny teknologi kombinert med press for å få en så rask utskriving av pasienter som mulig, gjør at barn ofte vil trenge omfattende tilsyn og pleie i hjemmet. Det er viktig at lovverket knyttet til foreldrenes rett til pleiepenger ikke skjerpes, fordi forholdene i helsevesenet har endret seg over tid. Reglene må tilpasses dagens realiteter. Statsråden varsler en vurdering av behovet for en lovendring. Lovendringen må komme dersom det er nødvendig for ikke å forringe begge foreldres mulighet til å ta del i omsorgen av sine syke barn.

Selv om det er framsatt et mindretallsforslag i denne saken, opplever jeg at dette er en sak hvor komiteen og også Regjeringen er enige. Det er det viktige.

André N. Skjelstad (V) [11:28:52]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de belyser et problem som oppleves som meningsløst og urettferdig for foreldre som har behov for pleiepenger.

Når en familie har et sykt og for tidlig født barn, medfører dette stor belastning for familien. Intensjonen med pleiepenger er å skulle hjelpe familier i en vanskelig situasjon. Dette Dokument nr. 8-forslaget viser at regelverket for å motta pleiepenger kan tolkes, og dermed praktiseres, ulikt mellom landets sykehus.

En rekke interesseorganisasjoner og helseinstitusjoner har gjort komiteen oppmerksom på at det nåværende regelverket er vanskelig å tolke, og derfor har man fått en ulik praksis.

Venstre mener at det er veldig viktig at far og mor likestilles når man kommer i en situasjon hvor man må benytte seg av tilbudet om pleiepenger. At pengene i stor grad har tilfalt mor, gir signaler til far om at han ikke i like stor grad anses som likeverdig i forhold til omsorg av barnet. Slike signaler må vi ikke gi. I tillegg ligger det et tillitsaspekt overfor helse- og trygdevesenet her som vi ikke kommer unna. Å ha tillit til systemet som skal hjelpe barnet og familien i en slik situasjon, er viktig. Men når en må slåss mot systemet for å få pleiepenger for å ta vare på sitt syke barn og resten av familien, mister en mye av tilliten, og situasjonen blir mye vanskeligere å håndtere.

Under komiteens behandling av saken har vi fått positive tilbakemeldinger fra Regjeringen om at den vil be Rikstrygdeverket om å gå igjennom dagens retningslinjer for å foreta forbedringer, slik at både far og mor tilgodeses med pleiepenger – for så å komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer av regelverket, hvis det er nødvendig.

Venstre håper at Regjeringen i samråd med Rikstrygdeverket kommer fram til en løsning så raskt som mulig, slik at en får utarbeidet klare retningslinjer som gir familier med for tidlig fødte og syke barn rett til pleiepenger.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:31:02]: I denne saken er det etter min mening ingen reell politisk uenighet. Alle er enige om og opptatt av at rettighetene til foreldre med for tidlig fødte og syke barn skal ivaretas. Som det framgår av mitt brev til arbeids- og sosialkomiteen av 22. februar i år, dekkes endringene i det private lovforslaget allerede av dagens lovverk.

Problemene som enkelte opplever i slike situasjoner, har først og fremst sammenheng med praktiseringen av retningslinjene, som altså kan variere – viser det seg – fra sykehus til sykehus. Departementet har derfor bedt Rikstrygdeverket i brev av 11. april om å gjennomgå retningslinjene i samråd med aktuelle fagmiljøer. Jeg er orientert om at Rikstrygdeverket allerede har startet forberedelsene til en slik gjennomgang.

Når det gjelder kravet om innleggelse i helseinstitusjon for å få pleiepenger etter § 9-10, er jeg kjent med at dette oppleves som et urimelig vilkår, siden det ofte vil bero på tilfeldigheter hvorvidt barnet har hatt status som innlagt eller ikke. Jeg har derfor stor forståelse for foreldrenes situasjon og vil vurdere en eventuell endring. Jeg vil imidlertid presisere at denne regelen ikke er omtalt i lovforslaget eller i innstillingen. Problemstillingen er kommet fram i forbindelse med høringen og er nevnt i komiteens brev av 20. mars 2006.

For øvrig vil jeg vise til mitt brev til komiteen av 24. mars 2006, hvor det er opplyst om at en interdepartemental arbeidsgruppe vurderer strategier og tiltak for å kombinere yrkesdeltakelse med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Arbeidsgruppen vil gjennomgå folketrygdloven kapittel 9.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:33:12]: Innleggelse av barn på sykehus oppleves ofte som en belastning både for barn og for foreldre – nesten uansett sykdomsbilde. Foreldrenes tilstedeværelse er svært viktig. Spesielt gjelder dette når undersøkelser skal gjennomføres og prøver skal tas. Foreldrenes tilstedeværelse betyr dessuten en nødvendig avlastning for sykehuspersonellet. I tillegg vil barnet ofte bli utskrevet før det er helt friskt, og det kan være viktig at foreldrene har god innsikt i sykdomsbildet og i de opplevelser som barnet har hatt underveis.

Er statsråden enig i at foreldrenes tilstedeværelse er viktig og nødvendig for alle parter, nesten uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, og vil han ta dette i betraktning når saken skal vurderes?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:34:04]: Jeg synes dette er vel krevende – å stå her og si at begge foreldrenes tilstedeværelse er nødvendig, helt uavhengig av hva sykdommen handler om. Jeg tror det finnes eksempler der barn blir innlagt på sykehus en natt eller to, og der det må kunne kalles akseptabelt om samfunnet bidrar med ordninger som gjør at minst en av foreldrene kan være til stede og støtte barnet i den situasjonen det er i.

Jeg vil ikke nå – i et replikkordskifte – si at vi skal legge opp ordningene etter folketrygdloven § 9 på en slik måte at uansett hva som er utgangspunktet for sykehusinnleggelsen, skal det legges til rette for at begge foreldrene kan være til stede.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:35:09]: Jeg er glad for at statsråden er positiv til å gjøre de endringer som er nødvendige for å ivareta det som er intensjonen: å møte familienes behov.

Det er etter hvert blitt enighet om at dagens ordning med pleiepenger ikke tar hensyn til hele familien. I praksis er det mor som får pleiepenger. Som jeg var inne på i mitt innlegg, må far bruke andre muligheter for å kunne være sammen med mor og barn. Det er en uholdbar situasjon at de må omgå regelverket.

Som både representanten Karin Andersen og jeg var inne på, er det ikke holdbart at det først er når saker kommer opp i pressen, at vi politikere ofte får innblikk i at et regelverk ikke fungerer godt nok.

Mitt spørsmål er følgende: Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at regelverk blir etterprøvd og evaluert, slik at vi kan forsikre oss om at de lover og regler som blir vedtatt her i Stortinget, fungerer etter intensjonen og, som i dette tilfellet, at foreldre og barn får den omsorg de har behov for?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:36:26]: La meg først få si at det gleder meg at jeg skal få lov til å være den statsråden som rydder opp i noe som kunne ha vært ryddet opp i for lenge siden – men bedre sent enn aldri.

Dette skal vi nå ta tak i. Situasjonen med usikkerhet rundt pleiepenger er jo ikke noe som har oppstått etter regjeringsskiftet, men vi tar nå tak i det og skal rydde opp i det.

For det andre vil jeg si at det ikke er noen tvil om at det representanten her påpeker, er viktig. Det er viktig at vi fra departementet – og Rikstrygdeverket – er lydhøre med hensyn til hvordan regelverket vårt praktiseres. Men jeg tror at vi nærmest uansett vil være i den situasjonen at vi på en eller annen måte får avdekket enkeltsaker, og at vi da får sannhetens øyeblikk for lov og regelverk.

Jeg tror vi må prøve å jobbe på alternative måter, men vi må også være veldig lydhøre for disse eksemplene når de først kommer opp.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:37:36]: Folketrygden gir pleiepenger til den som har omsorg for barn innlagt i institusjon. Pleiepengene ytes tidligst fra 8. dag, regnet fra innleggelsen. Dagens medisinske og teknologiske utvikling fører til at sykehusoppholdene blir stadig kortere, og det blir dermed større behov for oppfølging hjemme. Dette fører til at mange ikke oppfyller retten til pleiepenger.

Med bakgrunn i ny erfaring vil jeg spørre statsråden om han mener det kan være grunn til å se på disse reglene på nytt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:38:15]: Svaret på det er ja. Så vidt jeg husker, var dette blant de temaene vi også jobbet med i forrige fireårsperiode, da jeg hadde gleden av å sitte i sosialkomiteen sammen med representanten Woie Duesund.

Som jeg også sa i mitt innlegg fra talerstolen her nå, har jeg vært klar over, og er klar over, at dette er en problemstilling. Vi ser en medisinsk utvikling som går i retning av at stadig større og kompliserte inngrep foregår poliklinisk. Ofte er det ikke snakk om en innleggelse i det hele tatt. Det skaper en ny situasjon, som vi er nødt til å gjennomgå. Men jeg er nødt til å si det slik: Det er ingen ting av det vi her gjør, som ikke koster noe. Vi må derfor se det i en sammenheng. Det er ikke uten grunn den forrige regjeringen landet på at regelverket skal være slik som det er på dette området. Men vi skal gjennomgå det, se på det. Og så føler jeg meg trygg på at det vil bli etterspurt handling fra Stortinget, og det skal jeg legge opp til.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.