Thore A. Nistad (FrP) [12:19:44]:(ordfører for saken): Fiskefartøyet «Western» forliste på vei fra Lovund til Myken i Nordland 6. februar 1981. Forliset ble gransket av den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten, som konkluderte med at «Western» hadde forlist som følge av kantring grunnet dårlig stabilitet i kombinasjon med vanskelige bølgeforhold, og at fartøyet deretter hadde sunket i løpet av kort tid.

Stortinget, ved kontroll- og konstitusjonskomiteen, bad i brev av oktober 2004 justisministeren vurdere spørsmålet om ny gransking av forliset av «Western», med utgangspunkt i henvendelser fra pårørende til omkomne og materiale som de hadde framskaffet.

En enstemmig komite viser til at de etterlatte har bedt om at saken tas opp igjen, og komiteen er enig med de etterlatte i at saken skal tas opp på nytt, slik at den kan bli best mulig belyst, og slik at saken kan avsluttes på en verdig måte.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:21:03]: (komiteens leder): Rett før jul behandlet Stortinget erstatningsspørsmålet etter «Utvik Senior»-saken, og i dag vil Stortinget bevilge midler slik at en ny granskning etter «Western»-forliset kan igangsettes. Felles for begge disse sakene er at ulykken har rammet to små samfunn hardt, familier står igjen med store tap, og det berører alle oss som bor langs kysten.

Saksordføreren, Thore A. Nistad, redegjorde for forløpet i denne saken, så det skal jeg ikke komme inn på. Men det som er sikkert, er at konklusjonen til undersøkelseskommisjonen i ettertid har skapt mye strid, og det har vært mange teorier rundt forliset. Særlig for de etterlatte har det vært tungt ikke å vite med sikkerhet hva som skjedde. Derfor har mange enkeltpersoner og ulike organisasjoner, som Fiskarlaget, arbeidet for å få en ny granskning.

Bondevik II-regjeringen vedtok i fjor sommer at det skulle igangsettes en ny granskning. Jeg er glad for at Regjeringen nå har tatt ansvar for å bevilge de nødvendige midlene, slik at granskningen kan komme i gang.

De etterlatte har i mange år levd med spørsmålene etter ulykken. De har også bidratt med å framskaffe materiale og dokumentasjon som gjorde at undersøkelseskommisjonen kom fram til at det burde gjøres nye granskninger. Jeg håper at granskningen kan bidra til at de etterlatte får de svarene de trenger, men granskningen kan også bidra til at vi får mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge og forhindre slike alvorlige ulykker langs kysten. Fiskerinæringen er jo en svært risikoutsatt næring. Derfor har vi et ansvar for at fiskere, deres pårørende og alle som bor langs kysten, skal føle trygghet for at regjering og storting har fokus på sikkerhet og forebygging.

Jeg må si at det var med en viss overraskelse jeg i dag kunne registrere Fremskrittspartiets uttalelser om at dette er noe Regjeringen er blitt presset til. Dette er en sak som har rammet og berørt mange sterkt, og er derfor ikke en sak som skal brukes til å slå billig politisk mynt på. Derfor reagerer jeg sterkt på det jeg oppfatter som et populistisk forsøk fra Fremskrittspartiet på å lage motsetninger i denne saken.

Jeg føler meg rimelig sikker på at et samlet storting støtter at midlene skal bevilges, slik at granskingen av «Western»-forliset kan komme i gang. Og nettopp denne enigheten bidrar til at vi kan få en verdig avslutning på denne saken.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:23:36]: Det står selvfølgelig representanten Bjørnflaten fritt å synes akkurat hva hun vil om Fremskrittspartiets politikk, og det må hun gjerne fortsette med.

Faktum i denne saken, enten Bjørnflaten liker det eller ikke, er at Knut Storberget som statsråd innledningsvis sa at det fantes ikke midler til å starte denne granskingen. Han poengterte at justisminister Dørum ikke hadde lagt dette inn i budsjettet, og at det ikke var mulig å få gjennomført granskingen. Etter et press – som jeg oppfatter var både innad i regjeringspartiene og i opposisjonen på Stortinget – snudde dette seg, og man kom tilbake og la fram et forslag om at man skulle ta tak i det likevel.

Man fremmer i dag et forslag om å bevilge midlene, og det skal jeg gi honnør for. Men det som i alle fall er tilfellet, er at innledningsvis var ikke den sittende regjeringen like positiv som det den er i dag.

Statsråd Knut Storberget [12:24:41]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle ta ordet, men den siste runden foranlediger jo det.

Man kan noen ganger stille seg spørsmålet: Hva er det som gjør at regjeringer tar beslutninger? Vi lever jo ikke i noe vakuum med hensyn til hva vi syns er viktig, og hva vi ikke syns er viktig. Jeg vil sterkt avvise at det har vært noe som helst press som skulle være illegitimt i denne saken – snarere tvert imot. Regjeringen har sett det som særlig viktig at vi får på plass denne granskingen. Når det ikke ligger penger i budsjettene som Stortinget vedtar, må Regjeringen og jeg som statsråd ta ansvaret for å fremme nettopp en slik sak som Stortinget i dag skal behandle. Jeg syns på mange måter det er den ryddigste måten å gjøre det på for å skaffe dekning for dette.

Det er åpenbart at Regjeringen mener at det er viktig at vi får gransket saken. Hvis ikke, hadde vi jo kunnet henvise dette videre til revidert nasjonalbudsjett, til spørsmålet om neste års statsbudsjett osv. Men bakgrunnen for at vi kom med en egen proposisjon, er at vi mente at det var viktig å ta tak i dette, og at vi faktisk fikk levert på dette feltet. I så måte er jeg helt enig i representanten Bjørnflatens betraktninger om denne type saker. Det sitter etterlatte som har klare forventninger om oppklaring av en sak, som også kan ha konsekvenser for øvrige saker. Etter min mening er dette svært lite egnet til å lage særlig partipolitisk strid ut av. Da kunne vi dratt mange resonnementer om hvem som har lagt inn hva i hvilke som helst budsjetter. Det syns jeg er unødvendig, all den tid Stortinget i dag fint ser ut til å kunne samle seg om denne proposisjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.