Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt på kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Heikki Holmås (SV) [12:56:05]: (ordfører for saken):Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet har foreslått å redusere elavgiften i perioder med høye strømpriser, og formålet er formodentlig å senke strømprisene samlet sett i de periodene der strømprisen er høy. Til det er det bare å si én ting: Fremskrittspartiet har medansvar for at strømprisene er høye og svinger mye. Fremskrittspartiet var for å befeste markedsprinsippet på strømområdet – Arbeiderpartiet og SV stemte imot. Fremskrittspartiet er markedsfundamentalister, som mener markedet er best til alt, det er bare å se på hva Siv Jensen hadde av utallige uttalelser om dette på Fremskrittspartiets landsmøte forrige helg. De ville ha mer marked på flere samfunnsområder, i helse- og omsorgssektoren, på skoleområdet. Dette vil føre til større forskjeller, og vil ramme folk med lavest inntekt.

Det burde være unødvendig å belære markedsfundamentalister fra Fremskrittspartiet om hvordan markedet fungerer. Det er altså slik at prisen på strøm i utgangspunktet bestemmes av fire forskjellige forhold: prisen på olje, på annen energi, nedbøren i Norge og prisen på strøm i utlandet. Alle disse tingene sammen med etterspørselen på strøm fører altså til den prisen man fastsetter her i Norge. Avgiften er bare en del av utgiftene og kostnadene til forbrukerne, og det er altså slik at en avgiftslette delvis ville gå til forbrukerne og delvis til produsentene, akkurat som alle avgifter gjør. Og jeg vet at Gjermund Hagesæter har tatt økonomiutdannelse og utmerket godt vet disse tingene. Det er altså slik at en nedgang i avgiften bare delvis vil gå til forbrukerne, men føre til at kraftbransjen vil stikke av med mye større overskudd. Og når vi vet at problemet og utgangspunktet for prisen, og for stigning i prisen, er knapphet på kraft, vet vi også at prisen på kraft ville komme til å gå opp og samlet sett ikke komme forbrukerne i noen særlig grad til gode i det hele tatt.

Forslaget fra Fremskrittspartiet er derfor et dårlig forslag som ikke i nevneverdig grad ville komme forbrukerne til gode i det hele tatt. Høye strømpriser og store svingninger i strømprisene er altså en konsekvens av Fremskrittspartiets politikk, som de nå desperat prøver å bøte på med dårlige virkemidler.

Vi er opptatt av strømprisen fordi den rammer mange folk med dårlig råd. Derfor kommer Regjeringen med en storstilt satsing som kommer til å bli lagt fram av olje- og energiministeren senere i år, en storstilt satsing på å utvikle alternativ energi gjennom økt produksjon av alternativ energi. Det er den ene komponenten. Den andre komponenten er at vi er nødt til å sørge for mer satsing på energiøkonomisering, for på den måten å hjelpe folk med å spare strømutgifter. Det tredje er at vi er nødt for å gjøre en ordentlig jobb med hensyn til å sørge for at husholdningene som i dag bruker strøm til oppvarming, får overgang til andre oppvarmingsformer i husene sine. Det gjelder satsing på varmepumper, det gjelder satsing på bioenergi, og det gjelder satsing på vannbåren varme, som det er en storstilt satsing på i Sverige, men der vi er kommet svært kort i Norge. Dette kommer vi til å gjøre. Det er gode forslag, i motsetning til Fremskrittspartiets dårlige forslag.

Torgeir Micaelsen (A) [13:00:14]: Representanten Holmås har nå på en forbilledlig måte lagt fram flertallet i komiteens syn på dette forslaget. Jeg skal bare knytte noen få ytterligere kommentarer til selve saken.

Den viktigste årsaken til høye strømpriser i Norge pr. dags dato er, slik Heikki Holmås sier, mangel på kraft i markedet. Vi importerer dyrere kraft fra utlandet, fordi vi ikke har nok selv. Her kan jeg bare si at i motsetning til den forrige regjeringen tar denne regjeringen denne saken på ytterste alvor. Det er jo også litt underlig, om man kan si det slik, at Fremskrittspartiet støttet den forrige regjeringen, som ikke løftet en finger og ikke gjorde altfor mye i forrige periode – og nå er vi der vi er i dag.

Arbeiderpartiet er opptatt av kraft og strømpriser, og det er flere virkemidler som er tatt i bruk eller skal tas i bruk for å lempe på den situasjonen vi nå er i. For det første skal eksisterende konsesjoner til gasskraftverk videreføres. I tillegg er det gitt konsesjon på Tjeldbergodden, hvor vi også har sagt at staten skal være med på finansieringen av rensing. Som representanten Holmås var inne på, jobbes det under høytrykk med å få på plass et nytt regime for å øke tilgangen på ny fornybar energi. Men noe som derimot ikke er aktuelt, er å bygge atomkraftverk i Norge, slik vi har hørt andre foreslå tidligere, i forrige uke.

Jeg kan ikke la være å si at jeg på mange måter synes at noen av disse forslagene fra Fremskrittspartiet er noe pussige, enten det handler om et variabelt avgiftsregime på drivstoff, som vi hørte om tidligere i år, eller det handler om elavgiften. De av oss som opererer opp mot den virkelige økonomiske verden, kunne ha innlatt seg på mye polemikk og kommet med mange festlige eksempler på hvordan dette ville slå ut. Men siden det er 17. mai i morgen og folk har lyst til å dra hjem, skal jeg la det ligge i denne omgang.

Jeg er selvsagt bekymret for folk med dårlig råd, som vil slite og sliter når strømprisene blir høye. Men dette må løses på andre måter, bl.a. gjennom de tiltakene som både Heikki Holmås og jeg selv har vært inne på, og ikke gjennom å redusere inntektene til fellesskapet, slik Fremskrittspartiet foreslår, spesielt når vi ikke vet om disse avgiftsreduksjonene vil komme forbrukere i Norge fullt ut til gode.

Jeg tror jeg avslutter med det, og så venter vi spent på å høre hva begrunnelsen er for at dette er et smart forslag i denne omgang.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:02:50]: Eg ønskjer først å knyte nokre kommentarar til innlegget frå sakas ordførar, som svinga seg til dei store høgder i dag og la skylda på Framstegspartiet for at vi har høge straumprisar. Det er sjølvsagt fullstendig feil, og det burde også SV-representanten Heikki Holmås forstå.

Eg meiner at vi har stelt oss utruleg dårleg i dette landet, når kraftnasjonen Noreg har kome i ein slik situasjon at vi i eit normalår er avhengige av å importere straum frå utlandet. Då er det altså ein ting som hjelper, og det er å byggje ut meir kraft i Noreg. Det har Framstegspartiet vore ein pådrivar for, mens SV har streta imot. Då er det altså å snu alt på hovudet når SV, som har vore ein motstandar av å få til kraftutbygging i Noreg, legg skylda på Framstegspartiet, som har prøvd å få i gang nye kraftprosjekt når det gjeld både gass- og vasskraft for å betre kraftbalansen og dermed også få prisen nedover.

No har vi høge straumprisar – spesielt tidlegare i år. I det første kvartalet var straumprisane til forbrukarane 47,1 pst. høgare enn dei var i same periode i fjor. Det har ført til redusert kjøpekraft, og det er først og fremst dei med dårleg og svak økonomi som i forhold til dei andre gruppene brukar den største delen til å kjøpe og konsumere straum for. Samtidig som desse får dårlegare kjøpekraft, har staten håva inn ekstra pengar – 4 milliardar kr har eg sett – både på grunn av skatt og på grunn av eigarskap. Dei fleste kraftselskapa er åtte av det offentlege.

Det et også det som er bakgrunnen for dette forslaget. Når staten håvar inn ekstra pengar samtidig som forbrukarane, spesielt dei som har dårlegast økonomi, må blø, synest vi det er naturleg at vi brukar ein del av dei ekstra kronene som staten får inn på grunn av høg straumpris, til å redusere elavgiftene til forbrukarane, slik at spesielt dei med trongast økonomi ikkje blir sette i ein slik dårleg situasjon. Vi er også overtydde om at ein slik reduksjon hovudsakleg vil kome forbrukarane til gode. Det vi registrerer no, er at dette begynner SV og regjeringspartia å dra i tvil.

Då vil eg berre vise til ein rapport som er utarbeidd av tre forskarar frå SSB, som har gått veldig grundig gjennom dette. Eg vil foreslå at spesielt regjeringspartia les denne rapporten. Det er tydeleg at det ikkje er nokon av dei to første som har hatt ordet her, som har lese rapporten. Men rapporten konkluderer slik:

«Vi konkluderer derfor med at tilnærmet hele avgiftskuttet tilfaller forbrukerne i form av redusert pris på elektrisitet, både på kort og lang sikt.»

Dette er sjølvsagt også logisk. For det er ikkje slik at ei avgiftsendring i eit lite land som Noreg, med 4,6 millionar innbyggjarar, skal kunne påverke prisen i markant grad i heile den nordiske marknaden, som igjen er knytt til Russland, Tyskland og Polen. Derfor er dette forslaget eit godt forslag. Det vil ikkje koste staten noko meir enn det ein rekna med då ein vedtok statsbudsjettet for 2006. Det vil også føre til at forbrukarane får den kjøpekrafta som ein la opp til då statsbudsjettet for 2006 blei vedteke. Ved å bruke desse ekstrainntektene til å redusere elavgifta vil mange, spesielt dei med dårlegast økonomi, få retta opp økonomien sin. Derfor er dette eit veldig godt forslag.

Det skuffar meg sjølvsagt at spesielt dei to som har hatt ordet til no, både Heikki Holmås og Torgeir Micaelsen, ikkje støttar forslaget, og dei ønskjer altså ikkje å rette opp økonomien til dei med svakast økonomi i dette landet. Det er det greit å notere seg.

Til slutt vil eg fremje forslaget frå Framstegspartiet.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har teke opp det forslaget han referere til.

Svein Flåtten (H) [13:08:08]: Høyre er med i flertallet i denne saken.

Jeg har lyst til å gi honnør til sakens ordfører, som på en utmerket måte har gitt oss et lite innblikk i markedsmekanismenes velsignelser, eller jeg vil ikke akkurat si velsignelser når det kommer fra SVs side, men hvordan prisdannelse virker i forhold til tilbud.

Når det er sagt, skal jeg ikke stikke under stol at i stedet for å skyte på Fremskrittspartiet, burde representanten Holmås og SV se mer inn mot seg selv og hva de gjør, og ikke minst ikke gjør, på tilbudssiden. For det er jo utbygging som trengs, det er mer kraft som trengs. Det er helt riktig, som representanten Holmås sier, at med mer vann blir det mer kraft, og prisene vil synke. Det er vårt største problem. Men for øvrig synes jeg at han har en overraskende god innsikt i hvordan markedet fungerer.

Så har jeg bare lyst til å si én ting: Det er noe som kan hjelpe ikke minst de mest vanskeligstilte hvis vi får en alvorlig strømkrise, og det er bostøtte, som er et effektivt og virkningsfullt middel. Jeg viser i den anledning til det som står i en merknad her, fra budsjettinnstillingen fra i fjor høst, at man bør vurdere å bruke bostøtten i en slik situasjon.

For øvrig, som sagt, støtter vi flertallet.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:10:15]: Jeg har bare en kort kommentar, fordi innstillingen og saksordførerens innlegg gjør veldig godt greie for det som også er Regjeringens syn i denne saken. Så jeg har bare noen få merknader til noen momenter som har vært framme i debatten så langt.

For det første er det ikke slik at vi nødvendigvis kan produsere oss ut av en mangel på elektrisk kraft. Det er rett og slett slik at vi må husholdere med den kraften vi har, på et annet vis. Særlig er det veldig mange av oss som bruker elektrisitet, noe av den reneste kraften man kan få, til direkte oppvarming, og det er en veldig lite klok måte å stille seg på. Så vi må gjøre flere ting: Vi må produsere ny fornybar energi. Der har vi i Norge fremdeles en lang vei å gå, men Soria Moria-erklæringen er veldig ambisiøs på dette. Vi må også sørge for å husholdere med elektrisk kraft på en slik måte at vi ikke bruker den til oppvarming, men at vi bruker andre kilder til oppvarming. Da vil vi være i en situasjon hvor vi har en bedre sammensetning av det som er energiforbruket i Norge.

Dette er spørsmål som Regjeringen jobber med. Det er Stortinget kjent med, og vi kommer tilbake så fort vi er klare.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:11:58]: Jeg har et veldig kjapt og enkelt spørsmål til finansministeren.

I brev til komiteen skriver finansministeren at en elavgiftsreduksjon bare vil bli oppveid av en tilsvarende økning i kraftprisene og dermed ikke vil tilfalle forbrukerne noe som helst. Ifølge de tallene jeg har sett, bl.a. fra SSB, har strøm en priselastisitet på minus 0,05. Det betyr at én prosent økning i strømprisen gir en reduksjon i forbruket på 0,05, og motsatt. Det betyr at en endring i elavgiften vil gi en marginal endring i strømforbruket.

Da spør jeg: Hva slags priselastisitet tror finansministeren gjelder for strøm, når hun klarer å påstå at det faktisk vil være en prisjustering som oppveier elavgiftsreduksjonen og gjerne vel så det?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:12:51]: Jeg tror ikke jeg skal legge fram noen regnestykker for representanten her på stående fot.

Men det som henger helt klart sammen, er at hvis man går inn med en prisreduksjon i et marked hvor det er knapphet, og hvor det fremdeles er slik at det er en stor etterspørsel etter denne varen, vil en avgiftsreduksjon i seg selv ikke nødvendigvis komme kunden til gode, men like gjerne bety at overskuddet til de kraftselskapene som tilbyr kraft, går opp.

Det er en enkel logikk, og det er det svaret går ut på. Og det er det veldig vanskelig å regne seg bort fra. Da ville det være slik at en eventuell avgiftsreduksjon og det man bruker på det, mye mer effektivt kan brukes på bostøttetiltak til dem som rammes mest av at strømmen blir dyrere.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:13:58]: Eg synest det er litt underleg at finansministeren ikkje har noko reknestykke knytt til desse påstandane som kjem fram her. Eg synest også det er litt underleg at ein hevdar at ein avgiftsreduksjon i Noreg, med 4,6 millionar innbyggjarar, skal påverke straumprisen i heile den nordiske marknaden omtrent like mykje som avgiftsreduksjonen, og ikkje berre i den nordiske marknaden, men også i Polen, Russland og Tyskland.

Det vil eg ha litt utdjuping av frå finansministeren. Det er absolutt i strid med det desse forskarane frå SSB har rekna seg fram til, og dei har gått grundig gjennom desse problemstillingane. Så eg vil ha ei utdjuping frå finansministeren: Korleis kan du hevde det som du hevda, at ein avgiftsreduksjon i Noreg vil påverke prisen i heile den nordiske marknaden?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:15:00]: Jeg har ikke gått inn og sett på de beregningene fra Statistisk sentralbyrå som representanten her viser til. Men det er slik at prisen på strøm i det nordiske markedet fastsettes i et marked. Norsk strøm går inn i det samme markedet, og selv om vi reduserer avgiften på norsk energi, vil prisfastsettelsen likevel kunne påvirkes, uavhengig av hva en avgiftsreduksjon ville være. Slik er det når man har lagt om energiloven og har et felles nordisk marked.

Hvis representanten har behov for grundigere regnestykker bak dette, vil jeg gjerne komme tilbake til det. Representanten kan bare sende meg et skriftlig spørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:16:18]: Det er med beklagelse jeg nå har sett at vi har en finansminister i landet som ikke engang forstår elementære økonomiske sammenhenger.

Priselastisitet må være grunnleggende når en diskuterer hvordan avgiftsendringer vil påvirke forbruket til folk. Her ser vi at finansministeren ikke har forstått at en lav priselastisitet betyr at etterspørselen ikke blir påvirket i særlig grad, selv om avgiften eller prisnivået endres. Det er en vesentlig og grunnleggende del i hele denne debatten, for selvsagt er det slik at hvis man har en priselastisitet som gjør at forbruket endres betydelig av en marginal endring i avgift eller pris, påvirker det forbruket. Men hvis det er slik, som SSB og Statnett sier, at du har en inelastisk etterspørsel, betyr det at man ikke endrer forbruket selv med relativt store prisendringer. Og det er nettopp det vi ser. Selv da prisene gikk i taket for noen år siden, endret strømforbruket seg bare noen få prosent. Det viser at folk ikke har alternativer på kort sikt. Derfor nytter det heller ikke at flere av regjeringspartienes medlemmer kommer og sier at vi skal få mer fornybar energi, vi skal få varmepumper og enøktiltak. Problemet er at de løsningene ikke kommer på plass før om mange år. Hvordan forsvarer dere dette overfor de som har problem med å betale strømregningene sine i dag? Vi må kunne se forskjell på kortsiktige løsninger som går på de utgiftene folk møter i dag, og det som er langsiktige tiltak for å få en bedre kraftbalanse og for dermed å få orden på strømmarkedet på sikt.

Det er litt interessant når til og med SV framstår som en kraftforkjemper. Men hvor er forslagene? Det snakkes om fornybar energi. Forslaget fra energiministeren om fornybar energi har blitt nevnt i tre måneder, og det skulle være rett rundt hjørnet for tre måneder siden! Om et par uker kommer forslaget til Stortinget, sa Enoksen. Det har det nå gått tre måneder siden han sa, og det er liten grunn til å tro at det, selv om det kommer før sommeren, vil bli behandlet før sommeren, for så uansvarlige kan vi ikke være.

Rammevilkår for gass er det usikkerhet rundt, myndighetsansvar for gass er det usikkerhet rundt og fornybar energi er det usikkerhet rundt. Statnett får ikke engang penger til å kunne bygge ut strømnettet, slik vi trenger. De rød-grønne har rett og slett ikke fremmet et eneste forslag som underbygger løftene om å få orden på kraftbalansen, slik at vi på sikt kan få en strømpris som er til å leve med.

Da Stortinget behandlet Ormen Lange-utbyggingen for tre år siden, var ikke engang de andre partiene opptatt av å nevne kraftbalansen i Møre og Romsdal. Bare SV nevnte det, og det var i frykt for at det skulle bli bygd gasskraftverk. Det var det eneste SV var opptatt av, og ikke at vi skulle få orden på kraftbalansen på noen som helst annen måte. Det nytter ikke nå å komme og snakke om mange storstilte tiltak som skal hjelpe oss 10–15 år fram i tid, når forslagene ikke engang har blitt fremmet på Stortinget.

Vi må få en ordning på strømprisen i dag. Å redusere elavgiften er det beste tiltaket som vi i stortingssalen kan komme med, og da nytter det i hvert fall ikke å ha en finansminister som ikke forstår hva priselastisitet går ut på.

Rolf Terje Klungland (A) [13:19:33]: Jeg hadde tenkt å spare meg for å ta ordet, men jeg fant etter hvert ut at jeg igjen måtte drive med litt voksenopplæring overfor Fremskrittspartiet, som jeg gjorde i hele forrige periode, og forklare dem hva de egentlig driver med.

Det er slik at dette forslaget også er et forslag med én reell hensikt, nemlig å få stemmer for å skape et annet samfunn enn det nordmenn er stolte over, og FN sier er det beste i verden. Men jeg skal konkret gå inn på den problemstillingen som representantene fra Fremskrittspartiet har tatt opp.

Strømmarkedet i Norge er todelt. Det er en nettdel og en produksjonsdel. I 2003 – da Fremskrittspartiet var delaktig i at den forrige regjeringen satte arbeidsfolk på døra i industrien for å selge strømmen til høystbydende, og strømprisen var på over 1 kr pr. kWh – hadde vi en særnorsk høy strømpris, fordi nettet holdt på å falle sammen. Så hadde vi en reduksjon i strømforbruket i Norge på 10 pst. Da blir spørsmålet til Fremskrittspartiet: Hvis Stortinget hadde gått inn og fjernet moms og elavgift, som de da snakket så varmt om, hva hadde konsekvensen vært av det? Jo, kanskje vi hadde fått en økning av prisen på strøm på 10 pst., og da kunne det faktisk blitt mørkt rundt om i Norges land.

Det var Fremskrittspartiet som først og fremst forherliget energiloven da den ble vedtatt i Stortinget. Arbeiderpartiet og SV var sammen om å si at Statkraft må ha en oppdekningsplikt, slik at vi i framtiden sørger for å ha nok strøm. Det ble vi nedstemt på. Det gjorde at SV stemte imot hele energiloven.

Arbeiderpartiet var med på å føre den videre, men vi har hele tiden pekt på at dette vil føre til en underbalanse når det gjelder kraft, mens Fremskrittspartiet i debatten sa at når vi får mer konkurranse på markedet, vil selvfølgelig strømprisen gå ned. Nei, det er ikke slik. Et marked fungerer hvis det er en vare, og det er en kjøper. Hvis det blir for lite varer og for mange kjøpere, går prisen opp. Det er grunnleggende lærdom i økonomi, og det burde Fremskrittspartiet også prøve å sette seg inn i. Men jeg skjønner nå at det kanskje ikke er den store drømmen til Fremskrittspartiet å sette seg inn i den økonomiske virkeligheten, for da hadde de kanskje også måttet ha en annen budsjettbalanse, som vi behandler her i Stortinget. Men det er først og fremst Fremskrittspartiet som har forherliget energiloven. De kan bare lese debatten fra den gangen da loven ble vedtatt her i Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:22:46]: Det er vel ganske erkjent at strømmarkedet fungerer mye dårligere enn det mange teoretikere håpet på da en liberaliserte markedet. Det er en rekke fysiske hindringer som gjør at det er begrensninger når det gjelder å overføre strøm til ulike områder. Det er også slik at en ikke kan starte produksjon av elektrisk kraft uten at en kommer inn under offentlige myndigheter når det gjelder å få tillatelse til det. Det er i det hele tatt svært mange ting som viser at strømmarkedet ikke fungerer etter tilbud og etterspørsel. Når en så har endret strømmarkedet, har en jo gitt dem som har makt i markedet, mulighet til å utnytte sin markedsmakt. Det gjør de også, noe som fører til at en får en dramatisk heving av prisene.

Dette er et faktum som Fremskrittspartiet er fullstendig klar over, håper jeg. De vil da også være klar over at sjøl om en har lav priselastisitet på strøm fordi folk trenger strøm uansett, vil det nødvendigvis føre til at dersom avgiftene blir redusert, vil markedsaktørene gis mulighet til å ta ut en høyere markedspris, som for forbruker ikke vil føre til noen annerledes strømpris enn den som vi ser i dag.

Jeg synes det er ganske frimodig av Fremskrittspartiet i denne saken og i tilliggende saksfelt å holde en så høy fane. En kritiserer Regjeringa for at den ikke får fram mer energi, og spesielt fornybar energi. En kritiserer at det er for store bevilgninger over statsbudsjettet, og en kritiserer at det er for høye priser på strømmen.

Det er slik at dersom en skal få noe gjort, må bl.a. noen betale. Det er ganske opplagt at den situasjonen vi står oppe i, vil innebære at det blir høye strømpriser i tida framover. Det må finansieres på en måte. Det som da blir utfordringen, er å få til et system som kan gjøre at en kan skjerme vesentlige grupper fra den prisøkningen. Derfor er ikke forslaget om en toprisordning på strøm noe mindre aktuelt i dag enn tidligere.

Fremskrittspartiet har et troverdighetsproblem i forhold til den ideologi om tilbud og etterspørsel en forfekter, når en går imot det som er Regjeringas og regjeringspartienes standpunkt i denne saken her i dag.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:25:30]: Det er behov for å oppklare en del åpenbare misforståelser, som spesielt representanten Klungland ynder å framstille.

For eksempel kunne det vært interessant å følge opp debatten om hva Klungland selv sa da han forstod at det ville bli krav om CO₂-rensing på gasskraftverk. Da sa han: Prisene vil gå i taket, industrien vil flytte ut. Det er den politikken Regjeringen nå fører. Den skal ha krav om CO₂-rensing på gasskraftverk.

Når det gjelder kraftmarkedet, er jeg helt enig med Lundteigen. Selvsagt må en ha et marked som fungerer både på etterspørsels- og på tilbudssiden. Problemet er at en har ikke hatt det i det siste. En har ikke hatt det på 15 år. Når det gjelder tillatelse til å øke kraftproduksjonen, har det blitt strupt av politikerne, så man har et fritt marked på etterspørselssiden, men ikke på tilbudssiden. Dermed får en også en kunstig prissetting, som gjør at prisene blir mye høyere enn det en ellers ville hatt. Da viser jeg igjen til representanten Klungland, som selv har stemt imot full utbygging av Sauda, men halvert det, og stemt imot en masse vannkraftprosjekter. Det er blitt avslått minst 5 TWh på vannkraftprosjekt på Stortinget bare de siste ti årene.

I tillegg har vi så urimelige krav for gasskraftverk at det blir ikke bygd. Det nytter ikke å vise til at en skal bidra til CO₂-rensing når alle sier at hvis ikke staten tar 100 pst. av den kostnaden, er det ikke aktuelt å bygge noe som helst. Da blir det en feilslått politikk fra Regjeringens side. Da er det på kort sikt kun elavgiften som kan gjøre noe direkte med strømregningen til folk. Da er det helt legitimt å foreslå å redusere den, i alle fall når priselastisiteten er så lav på det produktet at det ikke vil ha særlig utslag på forbruksetterspørselen, og dermed heller ikke ha noe særlig utslag på priskurven.

Jeg har ennå ikke hørt en eneste fra regjeringspartiene argumentere med at det jeg sier om priselastisitet, er feil. Hvis dere gjør det, skal jeg være med og gå inn i en debatt om det er riktig å redusere elavgiften. Men så lenge dere ikke kan påvise noe annet, får dere slutte med den synsingen, fordi det er irrelevant i debatten. Kom med tall og diskuter tall, og ikke kom med synsing. Når det gjelder økt kraftproduksjon, skal jeg være med og stemme for stort sett alt dere foreslår, men da må dere i alle fall komme med forslag til Stortinget. Det har heller ikke kommet ennå – åtte måneder etter at dere kom til makten.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at talen skal gå via presidenten, at det ikkje skal vere direkte tale.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.