Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdanings- og forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Inger S. Enger (Sp) [18:02:11]: (ordfører for saken):Som sakens ordfører vil jeg først takke komiteen for ryddig arbeid i denne saken om fritt skolevalg i videregående skole. Jeg kan ikke i denne debatten stå fram og vise til en samla enighet i hele komiteen. Det er greit nok, for vi skal leve med forskjellige politiske meninger. Men jeg er glad for at et klart flertall nok en gang står fast på at dagens ordning skal opprettholdes. Jeg skal si litt mer om det.

Retten til videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven, og i henhold til lovens § 13-3 har fylkeskommunen plikt til å gi alle som er bosatt i fylket, et tilbud om videregående opplæring. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter loven rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 og til to års videregående utdanning innenfor utdanningsprogrammet.

Det er den enkelte fylkeskommune som ansvarlig opplæringsmyndighet og skoleeier som organiserer, planlegger og dimensjonerer de ulike opplæringstilbuda. Dette gjelder også reglene for inntak. Det er viktig å understreke at fylkeskommunene har full frihet til å innføre karakterbasert inntak dersom det anses som et egna virkemiddel for organiseringa av opplæringstilbudet. Så friheten ligger der, og det er altså en del av det lokale sjølstyret. Det burde vi hegne om.

I saken framholder forslagsstillerne – som kjent er de fra Fremskrittspartiet – at rettighetsaspektet er et argument for å pålegge fylkeskommunene lik praksis ved inntak til videregående opplæring. Men det skal bemerkes at det å pålegge alle fylkeskommuner å innføre såkalt fritt skolevalg, vil kunne medføre uheldige konsekvenser. Det vil i praksis kunne begrense den enkelte elevs valgfrihet.

Geografi, skolestruktur og organisering av skoleskyss er viktige stikkord her. Dette er faktorer som påvirker den enkelte fylkeskommunes mulighet til å imøtekomme enkeltelevers primære skoleønske.

Dersom kun elevenes karakterer skal være utslagsgivende ved konkurranse om elevplasser, vil det kunne føre til at noen elever kan bli påført forskjellige ulemper. Her kan nevnes lengre skolevei, som igjen vil føre til lange bussturer og en unødvendig og slitsom lang skole- og arbeidsdag. Naturligvis vil det også resultere i at noen vil være avhengige av å flytte på hybel. Det er dyrt, og i tillegg snakker vi jo her om svært unge elever.

Konsekvensene av å tvinge fylkeskommunen til å innføre karakterbaserte inntak vil i enkelte tilfeller være fordyrende, både for elever og for fylkeskommunen. Fylkeskommunen fratas også muligheten til en fornuftig fordeling av opplæringstilbudet, og den kan altså påføres store skyssutgifter.

Til sist kan det være grunn til å understreke at enkelte elever i en slik situasjon vil tvinges til å velge et annet tilbud enn det de primært ønsker. For disse elevene vil altså ikke fritt skolevalg være en realitet. Det kan også knyttes en bekymring til at et karakterbasert inntakssystem vil kunne resultere i en segregert skole. Flertallet mener at det på denne bakgrunn ikke er formålstjenlig å lovfeste en praksis med såkalt fritt skolevalg. Beslutningen om inntaksregler bør opprettholdes. Flertallet er i denne sammenheng Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Vi mener altså at ansvar for skolevalg fortsatt bør være et fylkeskommunalt anliggende. Det følger helt naturlig av at fylkeskommunen allerede har ansvar både som skoleeier og som opplæringsmyndighet.

Anders Anundsen (FrP) [18:06:51]: Det er enkelte verdier og rettigheter som alle bør ta del i, uavhengig av bostedsadresse. Det gjelder også innenfor utdanningssektoren, der alle f.eks. skal være sikret lik rett til utdanning og en gitt kvalitet på den utdanningen som gis.

På alle viktige samfunnsområder mener Fremskrittspartiet at det er viktig å finne ordninger som sikrer den enkelte bruker valgfrihet. I dagliglivet har vi en rekke valgmuligheter. Vi foretar en rekke viktige valg uten at staten blander seg inn – det være seg om man tanker diesel på Statoil eller Shell, handler på Rimi, Rema eller Coop for den saks skyld, eller om vi ringer med Telenor, Tele2 eller Netcom.

Alle disse valgene foretas uten at vi i det hele tatt tenker over hvor viktig denne valgfriheten egentlig er. Det er nok ikke mange som ser for seg at Statoil skal ha enerett på salg av diesel, eller at Telenor skal få tilbake telemonopolet.

Valgfriheten sikrer kvaliteten på den tjenesten som tilbys, fordi vi som kunder blir sett på som noe positivt og viktig. Konkurransen mellom tilbyderne øker vår verdi for tilbyderen.

Når elever skal velge utdanning, blir imidlertid valgfriheten snevrere – ikke bare fordi den offentlige skolen nesten ikke har konkurrenter rundt omkring i landet, men også fordi det da er politikerne som skal bestemme ved hvilken skole elevene skal ta sin utdanning. Det hjelper ikke om eleven selv protesterer og lenker seg fast til sengestolpen og mener seg berettiget til å ha innflytelse på sin egen skolehverdag, og berettiget til å bestemme selv hvor han skal ta utdanningen sin. Neida, politikerne sier stopp – hvis du bor i feil fylke da.

Dersom du bor i et av de fem fylkene som gir null valgfrihet til eleven, må du gjøre som politikerne har bestemt, uansett. Og det er verdt å merke seg at det bare er fem fylker som ikke gir noen form for valgfrihet for eleven. Dersom du bor i ett av de åtte fylkene med fritt skolevalg, da har du anledning til selv å bestemme hvor du vil gå på skole. Erfaringene fra disse fylkene er jo positive. Elevene mener at det er en viktig frihet. I Vestfold fylkeskommune, som styres av et rød-grønt flertall med RV inkludert, er det fritt skolevalg. Det fungerer utmerket og har gjort det i mange år. Der er det et flertall av politikere som er modige nok til å la eleven ha valgfrihet.

Fremskrittspartiet mener at den friheten faktisk bør være universell, og at fylkespolitikerne ikke skulle hatt lov til å sette en barriere for en valgfrihet som nesten halvparten av fylkene innser at eleven bør ha. Det er ikke et tilstrekkelig argument, det som saksordføreren fremførte her i dag, å si at det er opp til fylkene å avgjøre om eleven skal få valgfrihet, bare fordi fylkene har forvaltningsansvaret for videregående opplæring. Skal det da være opp til fylkene å avgjøre om de vil følge læreplanen i fagene, om de vil gjennomføre fagprøver, eller om de vil droppe ut av hele opplæringsplikten? På disse områdene vil alle svare at det er viktig med nasjonale føringer i form av lovbestemmelser, men når det er snakk om elevrettigheter, da er det ikke like viktig med nasjonale føringer. Hvorfor er det slik at fylkene og fylkespolitikerne skal gis frihet på bekostning av den enkelte elev?

Fylkenes plikt som ansvarlig forvaltningsnivå er å følge opp de nasjonale retningslinjene for tilbudet til elever i videregående opplæring. Derfor bør vi i dag vedta at prinsippet om fritt skolevalg skal gjelde alle elever i den videregående skolen, uavhengig av hvilket fylke de tilfeldigvis skulle være bosatt i.

Jeg tar med dette opp det forslag som er fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [18:11:02]: Høyre mener at fritt skolevalg skal lovfestes for den videregående opplæringen, og vil støtte Fremskrittspartiets forslag. Men vi vil understreke at den praktiske utformingen av rett til fritt skolevalg kan ha flere former. De økonomiske og administrative konsekvensene av forskjellige løsninger må derfor utredes nærmere. Vi vil også understreke at finansieringsansvaret for den videregående opplæring vil ligge hos fylkeskommunen også etter at eventuelt fritt skolevalg er innført.

Vi mener at fritt skolevalg vil øke motivasjonen hos elevene og kan motvirke utvikling av sosial segregering etter bosted. Vi skjønner derfor ikke helt argumentasjonen hos flertallet. Det må tenkes nytt rundt norsk skole: hvordan man skal stimulere motivasjonen, og hvordan man skal stimulere til resultater hos elevene. Bevisbyrden for de negative konsekvensene ved fritt skolevalg burde derfor ligge hos flertallet – at man i hvert fall gikk inn i en prosess for å undersøke hvordan man eventuelt kunne få det til. Her er det viktig ikke å male fanden på veggen før man har fått noe å forholde seg til.

Vi merker oss også at flertallet blander karakterbasert opptak inn i denne diskusjonen. Det er i beste fall en dårlig unnskyldning for ikke å ville gå inn i realitetene rundt fritt skolevalg.

Det er synd at flertallet ikke vil gå inn i en prosess. Dette dreier seg om politisk vilje. Det dreier seg om elevers like muligheter og rettigheter, uavhengig av bosted. Vi registrerer liten vilje til å imøtekomme innholdet i forslaget og til å imøtekomme ønsket om å sikre elevenes interesser. Det er synd for norsk skole, og det er synd for elevene.

Lena Jensen (SV) [18:13:23]: Om Fremskrittspartiet var underlagt markedsføringsloven, ville forslaget fra Fremskrittspartiet om lovfesting av retten til fritt skolevalg bli dømt som villedende og dermed ulovlig markedsføring.

Uttrykket «fritt skolevalg» holder ikke det det lover. Det er nemlig ikke elevenes valgfrihet som foreslås, men opptak til skoler basert på karakterer og sortering, og det skal innføres med tvang.

For det første er innholdet i forslaget tvilsomt og ikke egnet til å skape en bedre skole for elevene – tvert om.

For det andre mener Fremskrittspartiet at staten skal tvinge fylkeskommunene, lokale folkevalgte organer til å innføre Fremskrittspartiets ideologi – enten de vil det eller ikke.

Fremskrittspartiet er ikke for folk flest. De prioriterer eliten. De elever som har best karakterer, skal få lov til å velge fremst i køen: hvor de vil gå på skole, og hva slags skole de ønsker å gå på. Fremskrittspartiet har ikke mye respekt for kommunene og vil åpenbart avvikle det lokale folkestyret, unntatt i strandsonesaker og når det gjelder snøscooterkjøring.

Det ene er spørsmålet om Stortinget skal overstyre skoleeieren – fylkeskommuner og kommuner – i denne saken: overkjøring av de lokale folkevalgte.

Det andre er konsekvensen av å tvinge eieren av de videregående skolene til å innføre karakterbasert opptak. Det er sikkert en meget god høyrepolitikk, men det er ikke bra for elever flest, og det er trussel mot satsing på den offentlige fellesskolen.

Dette er ikke nytt. Fremskrittspartiet hadde et likelydende forslag i 2004. Da stod de alene. Nå har de Høyre med på laget. Høyre har snudd.

Jeg vil gjerne sitere Høyre fra debatten for to år siden:

«For Høyre er det kommunale selvstyret så viktig at rikspolitikerne skal være forsiktige med å detaljstyre når det gjelder lokale initiativ og ulike lokale løsninger.»

Og:

«Det er mange som ikke er beredt til å akseptere at folk og kommuner velger forskjellig. Heldigvis er vi i Høyre det.»

Og videre:

«Vi må godta at de velger forskjellig. Det er kanskje det som er Fremskrittspartiets problem, at ikke alle vil som dem, og at de da ikke bør få velge.»

Da stod Fremskrittspartiet alene, nå har de fått Høyre med seg. Høyresiden står sammen om tvangen, på sidelinjen, heldigvis.

På Høyres landsmøte i 2006, for bare litt over en uke siden, sa partileder Erna Solberg følgende i sin avslutningstale:

«Høyres formål er å skape muligheter for alle, og (…) vi skal virkeliggjøre dette gjennom å jobbe for fem klare mål for Norge.»

Det første punktet var en «kunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter». Erna Solberg la vekt på at Høyre fra nå av skulle snakke mer om og fokusere mer på de aller svakeste i skolen. Det varte ikke lenge – nøyaktig fram til 22. mai.

Et bredt flertall på Stortinget, fra sentrum til venstresiden, mener at de lokale folkevalgte fortsatt skal bestemme i dette spørsmålet. Det er lokaldemokrati. I tillegg er det brede flertallet enige om at skoleinntak basert på karakterer har mange svært uheldige konsekvenser. Det forsterker sosiale forskjeller, og det innebærer vanvittig mye unødvendig transport, der elevene må bruke mye tid til å komme seg til og fra skolen. Det er dårlig for miljøet, og det er dårlig for økonomien. SV vil bruke penger på å utvikle skolen, satse på kvalitet i skolen, ruste den opp og ikke på å frakte elever over store avstander. Denne frakten fører også til segregering, og i distriktene truer den eksisterende skoler.

SV mener at det heller må være en rettighet for 16-åringer å kunne gå på sin nærmiljøskole i størst mulig grad. Denne rettigheten vil Fremskrittspartiet og Høyre ta fra 16-åringer gjennom tvangstiltak og ved lov. Heldigvis vil flertallet på Stortinget noe annet.

Odd Einar Dørum (V) [18:17:33]: Jeg hadde egentlig tenkt å holde et veldig lavmælt og stille innlegg. Det vil jeg fortsatt gjøre, men etter å ha hørt de ideologiske stormdrag fylke seg her, skal jeg innlede med å vise til historikeren Leiv Mjeldheims skildring av Venstres posisjon i norsk politikk, boken «Den gylne mellomvegen».

Jeg skal ikke gå videre annet enn å utdype hva det betyr. Det betyr at jeg på vegne av mitt parti er for fritt skolevalg, men jeg synes det skal avgjøres lokalt, og jeg ønsker ikke ved lov i Stortinget å begrense det lokale selvstyret.

Så blir det veldig vanskelig for meg når jeg skal lytte til de stormfulle innlegg, enten det kommer fra den ytterste høyre fløy, representert ved Fremskrittspartiet, eller fra Lena Jensen, fra den ytterste venstre fløy. Men jeg tenker at de vanskelighetene er det fullt ut mulig for kloke folk lokalt å finne ut av. For å illustrere alle mellomposisjonene: Jeg har f.eks. lest komiteinnstillingen, og ser at når Fremskrittspartiet og Høyre står sammen og stemmer likt, så er det åpenbart ikke slik at de nødvendigvis tenker likt. Disse nyansene får vi tåle. Det er jo ikke verre enn at Norge er et veldig sammensatt land, det er ulike forhold i dette landet. Vi får tro at det vettet som skal vurdere dette lokalt, er i stand til å gjøre det. Det er mitt utgangspunkt, og det er derfor jeg ikke vil stemme for et forslag som gjør at vi lovfester det nasjonalt. Jeg vil hvor jeg er til stede, kjempe for et slikt fritt skolevalg. Jeg har gjort det i den byen som jeg representerer på Stortinget, og har da markert det standpunktet.

Det er ikke slik at vi i dag diskuterer hvordan det skal utformes, hva det skal bety. Det er faktisk ikke tema. Det er et prinsipp som er tema, men det får komme til uttrykk under selve voteringen. Her stemmer folk både for og imot med litt ulike premisser. Jeg stemmer imot forslaget fra Fremskrittspartiet, som støttes av Høyre, med det premiss at jeg er for det frie skolevalg, men jeg vil ikke diktere det lokale selvstyret. Det er Venstres grunnlag, og siden det var mange ideologiske vinder til å begynne med her, får jeg kalle det «den gylne mellomvei».

Statsråd Øystein Djupedal [18:19:48]: Fylkeskommunene har etter opplæringsloven plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylket. Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på – det som tidligere het grunnkurs – og deretter rett til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Utgangspunktet er at søkerne må foreta sine valg innenfor det samlede tilbudet av programområder i vedkommendes bostedsfylke. Som komiteens flertall også viser til i innstillingen, er det den enkelte fylkeskommune – som ansvarlig opplæringsmyndighet og skoleeier – som skal organisere, planlegge og dimensjonere de ulike opplæringstilbudene. Det er også fylkeskommunen som avgjør på hvilken skole elevene skal få sitt opplæringstilbud.

De 19 fylkeskommunene er svært ulike i forhold til geografi, antall innbyggere, bosettingsmønster, kommunikasjonsmuligheter, skolestruktur, antall søkere til yrkesfag, osv. Og de har ulik praksis i forhold til såkalt fritt skolevalg i videregående opplæring. I mitt svar til Stortinget 13. mars 2006 viser jeg til at fylkeskommunene står helt fritt til å innføre fritt skolevalg dersom de mener dette er et egnet virkemiddel for f.eks. bedre gjennomføring. Jeg mener at en slik beslutning bør være et fylkeskommunalt ansvar, og at spørsmålet om ved hvilken skole opplæringstilbudet skal gis, fortsatt bør ligge innenfor det som er fylkeskommunenes handlingsrom. Den enkelte fylkeskommune er nærmest til å avveie ulike hensyn og sikre at ressursene blir utnyttet best mulig.

Når det gjelder elevers muligheter til eventuelt å få tilbud i andre fylker enn hjemfylket, er dette ivaretatt bl.a. ved at fylkeskommunene kjøper og selger elevplasser til hverandre på en rekke tilbud. Det foregår bl.a. et omfattende samarbeid i grenseområdene mellom fylkene og når det gjelder tilbud som bare gis enkelte steder. I tillegg finnes det landslinjer og landsdekkende tilbud. I forslaget om å innføre fritt skolevalg viser forslagsstillerne til situasjonen i videregående skole, hvor frafallet av elever underveis i opplæringen er stort, og de mener at det er sannsynlig at fritt skolevalg kan føre til at flere elever gjennomfører et fullt utdanningsløp. Jeg er enig i at det er bekymringsfullt at frafallet i videregående opplæring er stort – f.eks. er frafallet for gutter på yrkesfag på hele 44 pst. Men vi vet også at forklaringen på frafallet er sammensatt.

Jeg har satt ned en bredt sammensatt og hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av årsakene til at elever og lærlinger dropper ut av skolen og fagopplæringen. Gruppen skal se på både strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer som påvirker elevenes og lærlingenes atferd, og foreslå tiltak som kan føre til mindre frafall. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet 1. juli i år. Dette vil gi Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene et grunnlag for å iverksette ulike tiltak som kan bedre gjennomføringen i videregående opplæring.

Jeg vil for øvrig også vise til den nye strukturen for videregående opplæring som innføres fra høsten. Da vil dagens 15 studieretninger bli redusert til 12 utdanningsprogrammer, og dagens 102 VK 1-kurs vil bli redusert til 53 programområder. Dette vil legge til rette for at enda flere elever enn i dag kan få oppfylt sine primære ønsker om videregående utdanning.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [18:23:29]: Aristoteles gav oss prinsippet og ideen om at individer er den primære enhet. Samfunnet er således ikke en enhet, men kun en sammenslutning av individer. Individet har sine rettigheter i kraft av sin natur, ikke som et resultat av politiske beslutninger, og staten er individets tjener, ikke menneskets herre.

På grunnskolenivå har utviklingen de siste årene gått i retning av at foreldre har fått langt større innflytelse over valg av skole for sine barn. På videregående nivå er det imidlertid slik at en rekke elever kun kan velge skoler som ligger innenfor en viss avstand av der de bor.

I Kommunal- og regionaldepartementets veileder om brukervalg i skolen heter det at fritt skolevalg kan bidra til å møte utfordringen i kunnskapssamfunnet. Det vil styrke og profilere skolens rolle og oppgaver i samfunnsutviklingen. Det kan gi elever og foresatte større mulighet til å dekke individuelle ønsker og behov, og det vil medvirke til å utvikle og styrke kontakten og samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Det kan gi positiv konkurranse mellom kommunens skoler, og det kan være et redskap for skoleutvikling og profilering av den enkelte skole og bidra til å møte utfordringen fra private skolealternativer.

Etter min oppfatning er dette så positive og viktige elementer at Stortinget burde sikre at alle norske elever fikk denne muligheten. Isteden vil vi i dag oppleve at flertallet skyver muligheten fra seg og overlater til det «fylkeskommunale sjølstyret» å treffe avgjørelser om elevene skal få anledning til fritt skolevalg, fullt innforstått med at deres fylkeskommunale partifeller trolig vil gå imot fritt skolevalg av ideologiske grunner.

Hva er så galt med at elevene selv får velge skole? Etter videregående skole er det fritt universitetsvalg i hele verden, selv om du kan få samme faget på nærmeste universitet. Det er ingen som protesterer på det. Hvorfor skal elever i videregående skole tillegges mindre medbestemmelse over egen utdanning når de er 16 år, enn når de er 18? Det er ikke slik at alt blir bedre dersom elevene går på nærmeste geografiske skole, enn dersom de selv prioriterer hvilken skole de skal gå på.

Et av de viktigste formålene med norsk skole er å skape «gagns menneske». Det er et høyt mål. Én ting er sikkert: Man blir ikke «gagns menneske» uten at man får forsøke å lære å ta egne valg. Jeg tror det bidrar til motivasjon og til forståelse av at valg har betydning, og at innsats har betydning.

Sosialistene vil beordre elevene til nærmeste skole. Hva synes så elevene om det? I den eneste profesjonelle undersøkelse som er foretatt, og som er gyldig etter kriteriet for publisering av vitenskapelige undersøkelser, svarer faktisk ni av ti elever at de ønsker en ordning med fritt skolevalg. De ønsker altså ikke den modellen sosialistene vil tvinge på dem. De vil velge selv.

Det er et paradoks at det er langt større politisk motstand mot fritt skolevalg enn det er blant dem vi er satt til å være ombudsmenn for. Er det slik at enkelte politikere ønsker å være individets herrer og mener de vet bedre enn de de er satt til å tjene?

Anders Anundsen (FrP) [18:26:28]: Representanten Lena Jensen gjorde et poeng av at Fremskrittspartiets forslag ville komme inn under reklameforbudet i markedsføringsloven hvis politikk kom derunder. Nå er jeg litt usikker på om det er Lena Jensens innlegg her som vil falle inn under den kategorien, eller om det er Fremskrittspartiets forslag. Jeg heller nok til det første.

Representanten Jensen sa at fritt skolevalg vil ikke føre til en bedre skole, det vil prioritere eliten, og det er ikke bra for elever flest. Nå hørte vi nettopp representanten Gåsvatn redegjøre for hva elevenes oppfatning av dette er. Men til tross for dette kommer altså Lena Jensen ikke med noen faglige argumenter fra denne talerstolen. Det er et politisk prinsipp Lena Jensen gir uttrykk for, ikke noen faglig argumentasjon.

Jeg nevnte i mitt innlegg at Vestfold har hatt fritt skolevalg i mange år. De har også hatt et rødt flertall, ispedd litt gult, i to år. Ikke én gang har det frie skolevalget blitt utfordret – ikke én gang. Jeg er glad for at Vestfold SV ikke har lyttet til Lena Jensens innlegg fra talerstolen i dag.

Lena Jensen sier at hun vil ikke overkjøre lokale folkevalgte. Jeg forstår at det er SVs vinkling på det. Vi mener at lokale folkevalgte ikke skal få kjøre over den enkelte elevs rettigheter, og det er nok mye av forskjellen på Fremskrittspartiets og SVs politikk.

Og for ikke å forsvinne helt fra Vestfold, så får altså nesten 90 pst. av elevene i Vestfold oppfylt sitt førstevalg både når det gjelder skole og linje. Det er høyt i nasjonal sammenheng. Det er ikke slik, som representanten Jensen forsøker å fremstille det som, at det er en rett for alle å gå på nærskolen. Det er ikke sånn. Det er karakterbasert opptak til nærskolen også, selv der det ikke er fritt skolevalg. Bare da gjelder karakterbasert opptak linjene.

Ellers vil jeg bemerke at det er veldig positivt at statsråden gir uttrykk for at han vil komme tilbake til Stortinget med en generell gjennomgang av drop out-situasjonen i videregående skole. Den er dramatisk. Vi vil da også kunne komme nærmere tilbake til om det er en sammenheng mellom fritt skolevalg eller ikke og drop out-prosenten i det enkelte fylket. Så jeg ser frem til den gjennomgangen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.