Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:42:40]: (ordfører for saken): Jeg håper at vi i denne saken skal holde oss til det som er temaet, og ikke, som i forrige sak, til hvem som har dårligst miljøpolitikk av de partiene som entret talerstolen til slutt.

Denne saken har et klart skille mellom de ulike partiene og grupperingene, og jeg antar at de forskjellige partiene vil redegjøre for sitt syn i saken. Derfor skal jeg som saksordfører i hovedsak ta for meg Fremskrittspartiets utgangspunkt i saken.

Vi mener at det bør være full etableringsfrihet i oppdrettsnæringen, og at eventuelle begrensninger kun skal være som følge av forurensning og av veterinærhensyn. Det er viktig å gi næringen gode rammevilkår, og det er viktig at man er forutsigbar overfor næringen. Her gjøres det store investeringer i ganske lange tidsvinduer, og det gir også store muligheter for næringen. Da er det viktig at man legger forholdene til rette for vekst, og ikke tildeler konsesjoner ut fra distriktspolitikk. Det har man tidligere gjort fra sosialistiske regjeringers side når det gjelder fiskeripolitikken, og det har ført galt av sted hver eneste gang. Derfor er det viktig at man tar hensyn til dette.

Videre har Regjeringen tatt til orde for at det skal være en bindingstid på ti år, og det er jo en reversering i forhold til flytteforskriftene. Jeg undrer meg over hvorfor man sier ti år – hvorfor man i det hele tatt har ti år. Hva er årsaken til at man har landet akkurat på ti år? Det er for meg ingen forklaring i proposisjonen, og jeg regner med at statsråden i sitt innlegg kommer inn på hvorfor man har landet nettopp på ti år.

Nå er det slik at disse Finnmark-konsesjonene får dårligere rammevilkår enn det som er vanlig i landet for øvrig. Det vil medføre en svekket konkurranseevne for oppdrettsnæringen i Finnmark, også opp mot landet for øvrig og mot produsenter i andre land. Man vet også at Finnmark er det mest kapitalfattige området i landet og den delen av landet som sliter mest med nyetablering. Da burde man ha lagt forholdene til rette på en helt annet måte for å sørge for at det blir vekst. Jeg registrerer at næringen selv heller ikke i denne saken er tatt med på råd om hvilken politikk som skal utformes.

Fremskrittspartiet har også tidligere vært imot å sette en pris på oppdrettskonsesjonene. Vi registrerer bare at det hittil heller ikke har ført fram. Derfor er det viktig for oss at man i framtiden sørger for at det blir like konkurransevilkår mellom dem som vil starte oppdrettsnæring. Når man setter en pris, om det er i en lukket eller åpen budrunde, vil man være med og ekskludere en del nyetableringer og en del gründere som ville hatt en mulighet til å komme inn på arenaen. Det synes vi er uheldig, og det er også en dårlig distriktspolitikk.

Fremskrittspartiet er opptatt av å få et mangfold i næringen. Derfor fremmer vi et forslag i denne saken, forslag nr. 1 i innstillingen. Jeg antar at de andre partiene vil redegjøre for sine forslag.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Steinar Gullvåg (A) [14:46:57]: Fiskerikapittelet i Soria Moria-erklæringen innledes på følgende vis:

Regjeringen «vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri og havbruksnæringen».

Med et slikt utgangspunkt er det lett å gi sin tilslutning til at Fiskeridepartementet nå kan utlyse ti nye oppdrettskonsesjoner i Finnmark. Utlysningen og utlysningskriteriene representerer et brudd med en politikk som har gjort havbruksnæringen til en arena for kapitalsterke investorer, senest representert ved en norsk skatteflyktning med kypriotisk statsborgerskap. Fjerdedelen av laksenæringen her til lands er med andre ord på utenlandske hender, og tilsvarende eierskap i andre land gir denne investoren dominerende innflytelse på verdensmarkedet for oppdrettslaks. Jeg er langt fra sikker på om dette eierskapet i lengden vil bidra til å sikre verdiskaping og bosetting langs kysten vår – dette sagt uten et fnugg av kritikk mot en regjering som prisverdig nok har senket eierskapstaket til 25 pst.

Bondevik-regjeringen gjorde oppdrettskonsesjonene til en handelsvare med en inngangsbillett på hele 4 mill. kr pr. konsesjon. Kapitalsterke investorer kan lett betale en slik pris, i tillegg til øvrige investeringer i en for tiden meget lønnsom næring. Men også oppdrettsnæringen har hatt sine nedturer. Den er følsom for svingninger i markedet. Vi har også det siste året hatt eksempel på at regulære handelshindringer kan ramme hardt.

Tross tre utlysningsforsøk lyktes det ikke Bondevik-regjeringen å bli av med de ti oppdrettskonsesjonene i Finnmark. Markedet har åpenbart ikke vært villig til å betale en så høy pris i vårt nordligste fylke, der vilkårene for oppdrett unektelig er annerledes enn i andre deler av landet. Derfor er det nødvendig å minne om formålet med disse konsesjonene, nemlig at de skal bidra til nye arbeidsplasser og ny næringsutvikling i kystområdene i Finnmark med vekt på lokalt eierskap. Jeg er derfor tilfreds med at Regjeringen nå forsøker en annen utlysningsmetode, altså et lukket tilbud på bestemte vilkår. Det er å håpe at Finnmark relativt raskt kan få nyte godt av veksten i oppdrettsnæringen. Jeg er også tilfreds med at konsesjonene fordeles mellom Øst- og Vest-Finnmark, og at konsesjonærene må binde seg til etableringskommunen i en tiårsperiode.

Jeg ber samtidig om at statsråden merker seg at flertallet i komiteen ønsker en helhetlig gjennomgang av konsesjonspolitikken og i den forbindelse ber departementet vurdere utleie eller bortfeste av konsesjoner. Dette er vanlig i utlandet, og vil kunne skape et helt annet konsesjonsregime og et mer differensiert eierskap i havbruksnæringen. Jeg viser for øvrig til Soria Moria-erklæringen, der Regjeringen sier at målet med utlysning av nye konsesjoner bør være å styrke små og mellomstore aktører. Her er det også aktuelt å flytte fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner til regionalt folkevalgt nivå. I den forbindelse skal det også vurderes om konsesjonsavgiften bør tilfalle kommuner som stiller arealer til disposisjon for nye konsesjoner.

Mens flertallet i komiteen ønsker mer styring og differensiert eierskap, mener Fremskrittspartiet, Høyre – og Venstre, oppsiktsvekkende nok – at det bør innføres fri etableringsrett i oppdrettsnæringen. Nå kan man naturligvis undres over at de ikke gjorde det i forrige stortingsperiode, da de hadde makt til å gjøre det. Men jeg konstaterer at de tre partiene nå tar enda et skritt til høyre i markedsliberalistisk retning. Og vi som trodde at grensen faktisk var nådd med Ludvigsen!

Torbjørn Hansen (H) [14:51:58]: Når det gjelder disse oppdrettskonsesjonene i Finnmark, mener Høyre at det er positivt at disse nå blir tildelt basert på en markedsmessig prismekanisme som gjør det lettere å etablere seg i næringen.

Jeg tror det er viktig å ha med seg historien her. Oppdrettsnæringen er en meget konjunkturavhengig bransje, og verdiene på oppdrettskonsesjoner har variert mye over tid. I 2000 og 2001 da staten starten med å ta vederlag for konsesjonene, var det enkeltkonsesjoner på Vestlandet som ble omsatt i markedet for nærmere 40 mill. kr. Konsesjonene var den gang nærmest å betrakte som et verdipapir, og utdeling av et begrenset antall konsesjoner ble en kilde til økonomisk gevinst, både for samfunnet ved staten og for den enkelte oppdretter som fikk konsesjon.

Finnmark har derimot et svakere næringsmessig og biologisk grunnlag for oppdrettsvirksomhet. Dette var også bakgrunnen for at disse konsesjonene skulle tildeles mot et lavere vederlag. Resultatet ble imidlertid at ingen av konsesjonene ble tatt i bruk.

I den sammenheng er det viktig å ha med seg at oppstartsinvesteringene i oppdrett er betydelig høyere enn selve kjøpesummen for en konsesjon.

Uten at jeg har regnet nøye gjennom det, vil jeg anta at de totale utgifter til infrastruktur, anlegg, smolt og oppfôring ligger på mellom 15 og 20 mill. kr for en nystartet oppdrettsvirksomhet med én konsesjon, før man får inntekter fra salg av laks. Og risikoen er høy, fordi man på det tidspunkt man starter opp med investeringene som kjent ikke vet hvilken pris laksen har 1 1/2 år fram i tid.

Under nedgangskonjunkturen i oppdrettsnæringen som kom i 2000–2003, var det derfor krevende å få finansiert denne type virksomhet uavhengig av eventuelle kjøp av konsesjoner, og det er all grunn til å anta at dette problemet var ekstra stort i Finnmark. Derfor vil jeg ikke helt uten videre legge til grunn at manglende bruk av de aktuelle konsesjonene fra 2002 nødvendigvis var en konsekvens av størrelsen på vederlaget for konsesjonen.

Nå i 2006 er det ikke utenkelig at konsesjoner også i Finnmark har en betydelig økonomisk verdi. Men siden disse ti konsesjonene har ligget i flere år uten å bli utdelt, og fordi det er viktig at man kommer i gang i Finnmark, støtter Høyre Regjeringens forslag om utdeling av disse ved en lukket budrunde.

Jeg merker meg at representanten Gullvåg kritiserer at dette ikke er blitt gjort før. Det er jo en noe underlig kritikk så lenge regjeringen Stoltenberg II opprettholdt vederlaget på 40 mill. kr for disse ti konsesjonene i sitt budsjettforslag. Heller ikke i denne saken tar Regjeringen ut vederlaget på 40 mill. kr. Man har derimot laget en markedsmessig mekanisme som pr. i dag vil gi et ukjent beløp i vederlag for disse konsesjonene, så her bør representanten Gullvåg eventuelt rette kritikken mot egne rekker.

For øvrig mener Høyre at det bør være fri etableringsrett i oppdrettsnæringen innenfor de begrensninger som følger av biologiske forhold. Oppdrettsnæringen er lite regulert, og markedet styrer. Det er også grunn til å se på om det er behov for en produksjonsregulering som ligger i begrensningen av antall konsesjoner, når vi uansett vil ha en betydelig regulering av denne virksomheten gjennom miljømessige restriksjoner. Det er en større sak som vi vil komme tilbake til senere.

Vi er også negative til at de konsesjonene som nå deles ut, skal pålegges bindingstid til den enkelte kommune i ti år framover. Dette er å legge ytterligere byrder i sekken til dem som skal etablere seg i bransjen i Finnmark, og det kan det bli vanskelig å leve med dersom konjunkturene snur.

I lys av at begrunnelsen i saken var å få i gang oppdrettsaktiviteter i Finnmark, synes jeg dette er en underlig mekanisme å påføre dem som søker konsesjon.

Jeg vil på denne bakgrunn ta opp forslaget fra Høyre og Venstre i innstillingen:

«Stortinget ber Regjeringen tildele konsesjonene uten ti års kommunebinding og ellers med samme vilkår som for konsesjoner andre steder i landet.»

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har dermed tatt opp det forslaget han refererte.

Den reglementsmessige tid er snart omme, og presidenten vil foreslå at møtet fortsetter utover reglementsmessig tid til sak nr. 5 er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:55:55]: I Kristeleg Folkeparti legg me vekt på at oppdrettsnæringa skal vera til stades langs heile kysten vår. Derfor har me òg støtta tildelinga av laksekonsesjonar i Finnmark. Det har, som denne saka viser, vore vanskeleg å få dei ti siste konsesjonane i drift i Finnmark trass i at laksenæringa har hatt god økonomi det siste året.

Me er i Kristeleg Folkeparti einige i at dei naturlege føresetnadene for oppdrett er noko annleis i dei nordlegaste kystområda, og det er rimeleg at det òg vert spegla av i vilkåra for nye løyve.

På bakgrunn av dette støttar Kristeleg Folkeparti dette forslaget om ei litt ny tilnærming for å nå det felles målet om etablering av oppdrettskonsesjonar i Finnmark. For å sikra langsiktig tenking, og på grunn av dei spesielle forholda som me har i Finnmark, støttar òg Kristeleg Folkeparti premissen om ti års kommunebinding til den kommunen der løyvet er etablert.

Slik me ser det i Kristeleg Folkeparti, dreiar dette seg eigentleg om å finna verkemiddel for å oppnå eit mål som det er brei einigheit om. Det er brei politisk einigheit om at det skal etablerast lakseoppdrett òg i Finnmark, og for å nå dette målet er altså Kristeleg Folkeparti villig til å vera med og prøva litt endra verkemiddel.

Lars Peder Brekk (Sp) [14:57:43]:(komiteens leder): Senterpartiet mener at oppdrettsnæringen, også i Finnmark, har store muligheter for økt verdiskaping og eksport forutsatt at man beholder lokalt og nasjonalt eierskap, initiativ i forhold til markedsadgang og – jeg vil også ta med – mulighet til oppdrett på nye arter og større grad av videreforedling. Vi er opptatt av å videreutvikle en voksende og lønnsom oppdrettsnæring som produserer høykvalitetssjømat.

Da er det også viktig å sikre næringen tilstrekkelig med egnede arealer til å drive oppdrett, samtidig som kravene til en miljøvennlig oppdrettsvirksomhet må stå fast. For at produksjonen skal skje på en best mulig miljømessig måte, er det nødvendig at havbruksnæringen er spredd langs hele kysten.

Utdelingen av de ti konsesjonene i Finnmark er ikke en ny konsesjonsrunde, som også flere har vært inne på, la oss slå det fast. Målet er å bli ferdig med tidligere konsesjonsrunder. Forutsetningen for Regjeringens forslag om å endre premissene, eller vederlaget, for tildeling av konsesjoner i Finnmark er å sikre og styrke laksenæringen i Finnmark. Det har vært nevnt bl.a. sterkere kommunebinding, fordeling av konsesjoner mellom Øst- og Vest-Finnmark og, som en engangsordning, et variabelt vederlag for konsesjoner gjennom lukkede bud for å unngå en åpen auksjon der en driver prisene opp unødvendig. Denne tilpasningen av vederlagsordningen, som avviker vesentlig fra prinsippene i tidligere konsesjonsrunder, er i realiteten en arv fra forrige regjering, bl.a. for å unngå klage fra ESA, samtidig som en ønsker å sikre konsesjonene til en realistisk pris i Finnmark. Den forrige regjeringen krevde et fast vederlag på 4 mill. kr for konsesjoner i Finnmark, uten at det resulterte i en styrking av næringen i fylket.

Fra Senterpartiets side har vi programfestet at nye konsesjoner og nye konsesjonsrunder bør være vederlagsfrie fra statens side, men vi mener at kommunene som stiller arealer til disposisjon for oppdrettsnæringen, bør kunne ta en rimelig leieavgift for konsesjonsarealet. Det betinger at konsesjonene blir vederlagsfrie fra statens side. Vi har også påpekt tidligere at eventuelle nye konsesjonsrunder primært bør ha som mål å styrke små og mellomstore aktører.

Dette er også bakgrunnen for at vi er med i flertallsmerknaden der det påpekes at markedsmessig omsetning av konsesjoner har resultert i en betydelig konsentrasjon av eierskap i oppdrettsnæringen. Vi – flertallet – mener at flere bør få anledning til å delta i oppdrettsnæringen. Departementet må derfor i forbindelse med en helhetlig gjennomgang av konsesjonspolitikken vurdere utleie eller bortfeste av konsesjoner, og i Senterpartiet vil vi arbeide for at disse leieinntektene blir kanalisert til kommuner som stiller areal til disposisjon. Det er kommunene som har kostnader i forbindelse med planlegging, tilrettelegging av areal i sjøen, infrastruktur mv., og det er folk rundt i kommunene som har eventuelle miljøulemper som følge av oppdrettsnæringen.

Statsråd Helga Pedersen [15:01:26]: Tillatelsene til akvakultur av laks og ørret i Finnmark har vært utlyst tre ganger uten at de har blitt tildelt. Dette viser at tillatelsene trolig er blitt priset for høyt.

For at også Finnmark skal få ta del i den veksten og utviklingen som laksenæringen nå er inne i, må vi finne løsninger som kan bidra til en rask styrking av oppdrettsnæringen i Finnmark. Et verktøy vi kan ta i bruk, er tildeling av tillatelser gjennom variabelt vederlag. Ved at vi her foreslår å benytte en lukket budrunde, vil vi øke sannsynligheten for at tillatelsene blir tildelt, samtidig som vi unngår beskyldninger om subsidiering.

Komiteens flertall ønsker at mulighetene for utleie og bortfeste av tillatelser til laks og ørret skal vurderes. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med gjennomgangen av havbruksnæringens konkurransekraft, der arbeidet nylig er igangsatt i departementet.

Det er viktig at en ved tildelingen av tillatelsene ivaretar hensynet til næringsutvikling i både Øst- og Vest-Finnmark. Situasjonen i dag er at det er langt mindre akvakulturvirksomhet øst i Finnmark enn i vest. Derfor bør tillatelsene fordeles mellom Øst- og Vest-Finnmark slik at fylket som helhet drar nytte av de ti Finnmarkskonsesjonene. Fiskeri- og kystdepartementet vil avklare den nærmere fordelingen av konsesjonene i tett dialog med Finnmark fylkeskommune.

Så er det fra talerstolen satt spørsmålstegn ved kommunebinding. Representanten Korsberg var opptatt av forutsigbarhet for næringen. Det er viktig. Denne regjeringen er også opptatt av forutsigbarhet for de kommunene som investerer i infrastruktur i tilknytning til næringsvirksomheten. Derfor har vi her foreslått en kommunebinding på ti år. Når vi har foreslått ti år, er det fordi vi innser at verden kan forandre seg. Derfor har vi satt en tidsbegrensning.

Så vil jeg også si at jeg tror ikke man oppnår forutsigbarhet verken for næring eller for lokalsamfunn ved å slippe konsesjonene fri. Det vil uansett være mekanismer som regulerer hvor mye oppdrettsvirksomhet vi kan ha i Norge. Denne regjeringen mener at det skal samfunnet gjennom de folkevalgte ha styring med – ikke gjennom markedskreftenes frie spill.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:04:13]: Jeg merket meg i statsrådens innlegg at det er en naturlig ideologisk forskjell mellom Fremskrittspartiet og statsråden – men jeg skal ikke bruke så mye tid på det.

Jeg har bare lyst til å høre om statsråden har hatt dialog med oppdrettsnæringen i denne saken når det gjelder bindingstid. Statsråden var opptatt av at kommunene må ha forutsigbare rammebetingelser når det gjelder bindingstiden. Det er også oppdrettsnæringen, for det er jo faktisk den som investerer de største beløpene i så måte.

Et annet område jeg vil utfordre statsråden på, er: Hvorfor kan man ikke dele ut disse konsesjonene vederlagsfritt? Det kunne faktisk sikre at også lokalt eierskap ville få en mye bedre anledning til å komme inn. Og som jeg nevnte i mitt innlegg, har Finnmark mangel på kapital. I så måte vil også lokale gründere ha lettere for å slippe til i denne næringen.

Statsråd Helga Pedersen [15:05:22]: Jeg har ikke konsultert oppdrettsnæringen i denne saken. Men nå er det slik at vi lyser ut konsesjonene, inviterer næringen og interesserte aktører til å komme med bud, med de vilkårene som ligger her. Det er som sagt en invitasjon, og jeg har god tro på at oppdrettsnæringen slår til på den.

Når det gjelder temaet om konsesjonene skal være vederlagsfrie eller ikke, har vi her valgt å videreføre vederlag, bl.a. med bakgrunn i at vi vil unngå subsidieanklager. Samtidig synes jeg jo at det er bemerkelsesverdig å registrere Fremskrittspartiets snuoperasjon her, for da Fremskrittspartiet gjorde opp statsbudsjettet for 2003 sammen med den forrige regjeringen, tok man inn 5 mill. kr pr. konsesjon på 50 konsesjoner. Da hadde man faktisk muligheten til å dele dem ut gratis, men det var en mulighet som Fremskrittspartiet da valgte å ikke benytte seg av.

Torbjørn Hansen (H) [15:06:29]: Jeg vil gjerne ta opp spørsmålet om vederlag for konsesjoner med statsråden, og høre hennes prinsipielle standpunkter i forhold til det.

Her er det jo forslag om at man skal kreve inn et variabelt vederlag basert på en lukket budrunde, dvs. at det blir markedet som bestemmer prisen. Her kan jo markedet, hvis man lyser ut konsesjoner på denne måten i andre deler av landet, bestemme en mye høyere pris enn det som har vært prisen tidligere, nemlig 5 mill. kr. Samtidig var representanten Lars Peder Brekks standpunkt at han ønsker en gratis tildeling av konsesjoner i Norge, og representanten Gullvåg tok avstand fra å bruke markedet i denne type sammenhenger.

Hva er Regjeringens prinsipielle syn når det gjelder utdeling av oppdrettskonsesjoner i Norge – skal det kreves et vederlag, eller skal man helst dele dem ut gratis? Vil denne type auksjonsmekanismer bli brukt andre steder i landet ved framtidig utdeling av konsesjoner?

Statsråd Helga Pedersen [15:07:21]: Jeg vil for det første understreke at en lukket budrunde er noe annet enn en åpen auksjon der man driver prisen i været. I denne runden vil budene komme inn i en lukket konvolutt, og man vil ikke bli kjent med budene til de andre før budrunden er avsluttet. Så er det sånn at både flertallet i komiteen og Soria Moria-erklæringen anviser en rekke ting som skal vurderes ved framtidige budrunder, bl.a. dette med bortfeste og arealavgift til kommunene. Prinsippene for nye konsesjonsrunder skal vi ta stilling til når de kommer.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:08:28]: I det forrige svaret fra statsråden viste hun til at Fremskrittspartiet hadde gjort opp budsjettet med Bondevik II-regjeringen, og at det lå en pris inne på konsesjonene. Jeg må bare minne statsråden om at det var en subsidiær stemmegivning. Det var ikke primært vårt forslag.

Men jeg vil gjerne utfordre statsråden på hvorfor hun ikke legger forholdene til rette slik at lokale tilbydere, eller de som ønsker å gå inn i oppdrettsnæringen, får en mulighet, og da tenker jeg spesielt på dette med økonomi, fordi det blant lokalpolitikere/regionalpolitikere i Finnmark flere ganger har vært tatt til orde for at terskelen for å komme inn i oppdrettsnæringen må være så lav som overhodet mulig. Hvorfor lytter ikke statsråden til politikerkollegaer fra Finnmark og Troms som nettopp hevder at man må ha en mulighet til å komme inn i oppdrettsnæringen, og at det ikke bare er de kapitalsterke som skal få anledningen?

Statsråd Helga Pedersen [15:09:31]: Jeg har lyttet meget nøye til mine politikerkolleger i Finnmark, og bl.a. med bakgrunn i det benytter vi nå en lukket budrunde for å få konsesjonene tildelt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og nytt møte blir satt kl. 18.