Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 35 minutter, og at den fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [14:10:13]: (ordfører for saken):Vi behandler i dag en viktig sak, en tilleggsbevilgning for å dekke kostnadene ved å gjøre ytterligere og helt nødvendige undersøkelser av vraket av ubåten «U-864» utenfor Fedje, slik at vraket kan fjernes.

Det arbeidet som ble gjennomført i forprosjektet høsten 2005, har gitt bedre kunnskap om tilstanden til vraket og om forurensingssituasjonen. Det er foretatt kartlegging av vrakdeler, havbunn, strømforhold, forurensing i vann og i sedimenter samt kvikksølvnivå i fisk og i skalldyr.

Totalt ble 107 vrakdeler lokalisert. Det ble også funnet en beholder med kvikksølv. Kvikksølvbeholderen var hel og i relativt god forfatning. Funnet av den bekrefter at «U-864» hadde en last med kvikksølv, men bekrefter ikke antallet beholdere eller tilstanden til beholdere som ligger inne i vraket. Funnet av kvikksølvflaska bekrefter imidlertid at det er kvikksølvbeholdere i og ved vraket. Ut fra de opplysninger som foreligger, må det legges til grunn at «U-864» hadde en last på ca. 65 tonn kvikksølv.

Det er derfor gledelig at det er tverrpolitisk enighet om tilleggsbevilgningen på 28 mill. kr. Utslippene fra «U-864» utenfor Fedje er alvorlige, og det er helt avgjørende at vi har så god kunnskap som mulig.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 79 for 2004-2005 ble det gitt en bevilgning på 14,7 mill. kr, slik at Kystdirektoratet kunne gjennomføre et forprosjekt som gikk ut på å kartlegge «hvordan faren for forurensning fra vraket av «U 864» kan fjernes». Som tidligere nevnt har forprosjektet som ble gjennomført høsten 2005, vist sterkt forurensende områder rundt vraket. Funnene bekrefter at ubåten var lastet med kvikksølv. Situasjonen er bekymringsfull. Kystdirektoratet vurderer faren for ytterligere forurensing som stor, og tilrår at det settes i gang tiltak for å fjerne denne forurensingsfaren. Kystverket sier imidlertid at de mangler viktig kunnskap for å kunne gi en faglig forsvarlig anbefaling om hvordan forurensingsfaren knyttet til vraket og lasten bør fjernes. Derfor er den bevilgningen som Stortinget i dag vil slutte seg til, helt nødvendig for ytterligere kartlegging.

Jeg anbefaler komiteens tilråding i Innst. S. nr. 155.

Bård Hoksrud (FrP) [14:13:06]: Dette er en svært stor og viktig sak. I første omgang vil den få store konsekvenser for de menneskene som bor på Fedje, og for området rundt dersom man skulle oppleve å få et utslipp av kvikksølv til sjø.

Norsk institutt for vannforskning har beregnet at det kan lekke ut ca. 4 kilo kvikksølv fra sedimenter til vann ved vraket. Dette alene tilsvarer ca. 10 pst. av det totale utslippet av kvikksølv til vann i Norge. Når man antar at det i og ved vraket kan være så mye som 65–70 tonn kvikksølv, sier dette noe om hvilke proporsjoner det dreier seg om, og om hvilke enorme konsekvenser et stort utslipp vil kunne få for dyre- og plantelivet både i og langs store deler av kysten vår.

Fremskrittspartiet er derfor svært opptatt av at arbeidet med å få fjernet kvikksølvet må få høy prioritet, og at myndighetene så snart som mulig sørger for å få fjernet giften, både for å sikre et godt og rent miljø – uten frykt – for de menneskene som lever med både faren og frykten for store utslipp av kvikksølv. I tillegg handler dette også om Norges evne og vilje til å rydde opp i et stort miljøproblem som kan sette både norske myndigheters og norsk fiskeri- og havnærings troverdighet på spill ute i resten av verden.

Vi synes også det er et paradoks at man i dette området har mye industri og mye næringsvirksomhet som man stiller store og strenge krav til når det gjelder beredskapen for deres virksomhet og aktivitet i området, samtidig som man også har en tikkende miljøbombe som Regjeringen og Stortinget har ansvaret for, og som vi ser at det går veldig sent med å få gjort noe med. Jeg synes derfor – og Fremskrittspartiet skulle gjerne sett det – at man kunne hatt en langt tøffere og mer offensiv aktivitet for å få bort kvikksølvet så fort som overhodet mulig. Men det er klart det er vanskelig å så tvil om de vurderingene som kommer fra faglig hold. Jeg synes allikevel det er viktig å påpeke overfor statsråden at det er viktig å ha et høyt tempo i saken og prøve å komme i gang så fort som overhodet mulig. Vi synes det er viktig å sette i gang oppryddingsarbeidet så snart som mulig, og håper at statsråden sørger for dette uten unødvendig opphold.

Fremskrittspartiet synes også det er litt trist at komiteens flertall ikke ville støtte opp om den ene merknaden vår – nettopp fordi vi mener at dette er en så viktig sak – om at det også er viktig at Stortinget blir holdt orientert om framdriften i saken underveis. Vi hadde håpet at et flertall i komiteen ville være enig om å be Regjeringen orientere «Stortinget på egnet måte om fremdriften i saken». Vi kan allikevel tenke oss at statsråden ser at det er viktig at Stortinget blir holdt orientert om en så viktig sak for både miljøet og norsk troverdighet når det gjelder miljøspørsmål. Jeg er spent på om – men regner med det – statsråden vil si noe mer om det og kanskje også imøtekomme oss ved å si at også hun ser viktigheten av å orientere Stortinget om saken, og om hvor den står etter hvert som utredningene går videre sommeren 2006.

Øyvind Halleraker (H) [14:16:44]: «U-864» er betegnelsen på den tyske ubåten som ble senket 9. februar 1945. Siden har ubåten ligget utenfor Fedje til den ble oppdaget og funnet på 150 meters dyp i 2003. Det er selvsagt ubåtens farlige og miljøskadelige last på 65 tonn kvikksølv som gir grunn til stor bekymring.

Etter en kartleggings- og en utredningsperiode bad Bondevik II-regjeringen Stortinget om en løyving på 14,7 mill. kr. Dette har avdekket behov for nye og mer omfattende undersøkelser. Det er derfor positivt at Regjeringen nå følger opp Bondevik II-regjeringen, og at vi nå får mer grundige undersøkelser som kan gi grunnlag for videre aksjon. Det har jo også hele komiteen sluttet seg til. – Så langt, så godt.

Men jeg må få knytte noen få miljøpolitiske betraktninger til saken. Fedje kommune, fiskeriinteressene og andre har uttrykt sterk bekymring ikke bare for renommeet til virksomhet rundt Fedje, men også til fiskeriinteressene og fiskerinasjonen Norge generelt. Vi blir fulgt med argusøyne av andre nasjoner og miljøorganisasjoner i denne saken. Jeg tror man her forventer at det ryddes opp. Grunnen er bl.a. vårt sterke engasjement i forhold til utslippene av technetium-99 fra Sellafield-anleggene og bekymringen for hele miljøet i havet i nordsjøbassenget. Vår rolle der var tydelig, og vi hadde klare forventninger til utslippskildenes ansvarlige.

Ren mat fra havet har vi tatt som en selvfølge i mange, mange år. I denne saken har Norges Fiskarlag uttrykt stor bekymring, så Høyre vil slutte seg til at her står det om miljønasjonen Norges renommé. Det må være rimelig å forvente at Regjeringen senest innen budsjettet for 2007 kommer, kommer med et forslag til løsning når disse nye undersøkelsene har kartlagt hva som må gjøres.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:19:51]: Det er bra at den nye raud-grøne regjeringa no grip fatt i denne saka på ein skikkeleg måte. Det er veldig interessant, synest eg, å høyra representantar frå det noverande opposisjonspartiet Høgre snakka om miljø. Det forstod eg var eit fyord på landsmøtet – det blei visstnok ikkje nemnt – men det er bra at det blir teke fram her i Stortinget.

Det same gjeld Framstegspartiet. Det er interessant at òg Framstegspartiet no kan bruka ordet «miljø» og engasjera seg i ei miljøpolitisk sak. Det set eg pris på. Så det er ein brei allianse for miljø i Stortinget i dag.

Eg har alltid vore i opposisjon, men eg trudde liksom at når ein kom i posisjon, skulle ein prøva å gjera noko med ting. Og det er me jo i gang med. Me prøver å gjera noko med denne saka, medan dei største kritikarane her er dei som har sete og har kunna gjera noko for miljønasjonen – som Halleraker og andre som har sete i regjering i fire år – berre har somla i denne saka. Allereie i 2003, den 20. desember, sa ein Høgre-ordførar, Walderhaug, at ein no måtte fjerna dette vraket, altså for to og eit halvt år sidan. Så vidt eg veit, var ikkje denne regjeringa etablert då. Det var den førre regjeringa som ikkje greip fatt i dette.

Det er òg eit relativt breitt fagleg aspekt ved dette. Når ein veit at òg Frederic Hauge og andre miljøvernarar for to og eit halvt år sidan ønskte å gjera noko med denne saka, er det på ein måte slik at eg har lyst til å gje beskjed om at ein kanskje bør gjera noko når ein er i posisjon, slik som me frå vår regjering si side prøver på.

Eg er einig i det som både Framstegspartiet og dei tidlegare regjeringspartia, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, skriv i sine merknader, at «det ikke er noe tid å miste», og: «krever rask avklaring og handling». Det er nettopp det denne regjeringa viser. Når me kjem i posisjon, er det slik at me faktisk føretek dei heilt nødvendige undersøkingane for å få til ei rask handling, medan det verkar som om dei partia som no har vore åtte månader ute av posisjon, har gløymt at dei faktisk kunne ha gjort noko medan dei hadde makt.

Mitt råd til dei partia som no er i opposisjon, er at dei når dei er i posisjon neste gong – dersom dei nokon gong kjem dit – handlar medan dei har makt, og ikkje ventar til dei har tapt ho.

Jan Sahl (KrF) [14:22:50]: Jeg synes det er interessant å høre på representanten Langeland og hans enorme ambisjoner overfor den rød-grønne regjering. Det er helt tydelig at det har skapt helt nye visjoner for SV å komme i regjering. Samtidig må jeg minne Langeland om at nettopp denne saken har sin fortid i den forrige regjering. Det var der det hele startet opp, og for Kristelig Folkeparti er det nå viktig at denne saken videreføres.

Det er en lang historie som ligger bak den saken som vi har til behandling i dag. Sjøl om vi har visst om vraket av den tyske ubåten «U 864» i bare tre år, har det faktisk ligget der det ligger i dag i over 60 år, og funnene fra forundersøkelsene som ble utført høsten 2005, bekrefter altså at ubåten var lastet med kvikksølv. Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene som finnes, og utgjør en trussel mot miljøet og mot mennesker.

Dette ubåtvraket utgjør altså en svær trussel mot miljøet, og mot norsk sjømatproduksjon. Sjømatprodusenter er bekymret for at situasjonen her kan bidra til å svekke det internasjonale omdømmet til norske sjømatprodukter som ren og trygg mat. Her er det nok å vise til den russiske boikotten av norsk oppdrettslaks på grunn av påstått forurensning, og de følger det har fått for laksenæringen på kort sikt.

Som saksordføreren allerede har gjort rede for, har Stortinget etter forslag fra regjeringen Bondevik II allerede bevilget 14,7 mill. kr til undersøkelser ved vraket, og Kristelig Folkeparti støtter i dag at det bevilges ytterligere 28 mill. kr for å videreføre undersøkelsene. Når Kystdirektoratet sier at de mangler viktig kunnskap for å kunne gi en faglig og forsvarlig anbefaling til hvordan forurensingsfaren knyttet til vraket og lasten bør fjernes, samtidig som de gir uttrykk for at de vurderer faren for ytterligere forurensing som stor og tilrår igangsetting av opprensing, er det ingen tvil om at det vedtaket vi nå gjør om bevilgning er absolutt nødvendig. Her er det ingen tid å miste.

Vi må gjøre alt vi kan for å minimere eventuelle skader kvikksølvet kan forårsake, og vi forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med orientering om den videre utvikling, og med forslag til løsning så raskt som overhodet mulig.

Borghild Tenden (V) [14:25:34]: Etter Venstres mening er dette en veldig viktig sak. Ubåten utenfor Fedje representerer en betydelig miljøtrussel, slik alle har vært inne på her i dag. Både miljøbevegelsen, fiskeriinteressene og lokalbefolkningen er sterkt engasjert i miljøtrusselen fra ubåtvraket utenfor Fedje.

Først av alt har jeg lyst til å sette denne saken litt i perspektiv. Det er fort gjort å bagatellisere et vrak fra krigen og ignorere det faktum at vraket er en alvorlig miljøtrussel. Ifølge Statistisk sentralbyrå er de totale norske utslippene av kvikksølv i luft og vann pr. i dag om lag 1 tonn pr. år. Dette er naturligvis for høyt i utgangspunktet, men det gir også en viktig illustrasjon av situasjonen. Ubåten utenfor Fedje inneholder omtrent 65 tonn kvikksølv, dvs. omtrent 65 ganger Norges årlige utslipp av dette giftige stoffet.

Kvikksølvubåten representerer derfor en betydelig miljøtrussel, lokalt, men også nasjonalt. Kvikksølv er svært giftig, det akkumulerer i organismen og oppkonsentreres og transporteres i næringskjeden. Et større utslipp av kvikksølv i havet ville finne veien til fisk, skalldyr og til slutt til oss mennesker. Kvikksølvubåten representerer også en betydelig trussel for norsk sjømat og norsk sjømatnæring. Venstre er derfor svært bekymret for at det er funnet sterkt forurensede masser omkring ubåten inneholdende høye verdier av kvikksølv.

Nå er det viktig at det blir foretatt grundig kartlegging av og utredning om hvordan ubåten best kan håndteres. I og med at båten er skadet og gammel, og vi ikke kjenner dens tilstand fullt og helt, må Fiskeri- og kystdepartementet få tilstrekkelige ressurser til å foreta grundige analyser og vurderinger. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget etter forslag fra regjeringen Bondevik II, som representanten Sahl sa her i sted, bevilget 14,7 mill. kr til undersøkelser av ubåtvraket. Venstre støtter naturligvis at det bevilges 28 mill. kr ekstra for å gjøre ytterligere undersøkelser.

Jeg vil imidlertid understreke at tiden er knapp, og at Venstre i likhet med flere andre partier gjerne hadde sett en raskere framdrift i arbeidet med undersøkelsene. Jeg forventer derfor at Regjeringen senest i forbindelse med budsjettet for 2007 kommer til Stortinget med et forslag til løsning på miljøtrusselen fra ubåtvraket.

Statsråd Helga Pedersen [14:28:07]: Det er en samlet komite som har sluttet seg til forslaget til tilleggsbevilgning på Kystverkets budsjett, slik at det kan gjennomføres ytterligere undersøkelser av vraket av ubåten «U 864» utenfor Fedje. Dette viser tverrpolitisk enighet om viktigheten av denne saken. Det er jeg sjølsagt veldig glad for.

Kystdirektoratet anser at de undersøkelsene som ble gjennomført i forprosjektet høsten 2005, entydig peker i retning av at det må iverksettes tiltak for å fjerne faren for kvikksølvforurensing fra vraket. Målsettingen for forprosjektet var å klarlegge hvordan dette kan gjøres. Forprosjektet har gitt bedre kunnskap om en rekke forhold ved vraket. Dette er viktig informasjon for det videre arbeidet.

Det hadde sjølsagt vært ønskelig at vi allerede nå hadde svaret på hvordan vi skal håndtere forurensingsfaren. Kystdirektoratet anser imidlertid at man fremdeles mangler viktig kunnskap for å kunne gi en faglig forsvarlig anbefaling om hvordan forurensingsfaren bør fjernes. Det vil være uforsvarlig ikke å gjøre grundige vurderinger i forkant av denne saken, og god kunnskap om tilstanden til vraket og lasten er avgjørende i denne sammenhengen. Vi kan ikke tillate oss å trekke forhastede konklusjoner, med fare for ytterligere forurensning som resultat. Jeg merker meg at en samlet komite slutter seg til Regjeringens vurdering på dette punktet.

Til representanten Hoksruds innlegg vil jeg bemerke at beredskapen under krigen mot forurensing kanskje ikke var av den standard som vi har i dag. I dag har beredskapen mot forurensning og oljeforurensning blitt atskillig bedre, og det gjør at vi forhåpentligvis slipper flere forurensningsbomber av denne typen langs norskekysten.

La meg understreke at Regjeringen tar situasjonen rundt vraket av «U 864» på største alvor, og vi ønsker så snart som mulig å legge fram forslag til løsning på hvordan forurensningsfaren skal fjernes. Men først må vi ta oss den nødvendige tiden til undersøkelsene og gi Kystdirektoratet anledning til å foreta en skikkelig, faglig forsvarlig vurdering i samråd med andre relevante myndigheter. Vi kommer tilbake til Stortinget så fort vi kan.

Jeg vil også understreke at et veldig viktig aspekt her er at undersøkelsene må foregå sommerstid under tilfredsstillende værforhold. Vi må altså jobbe på lag med naturen og årstidene, og ikke imot.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:31:12]: Representanten her er også klar over at det er litt forskjell på beredskapen under krigen og den beredskapen man har i dag, men det betyr ikke at man har noe mindre ansvar for å rydde opp i de problemene man har i dag. Jeg synes det er viktig å fokusere på det, og at man bør sørge for å gjøre noe med dette.

Jeg har lyst til å stille et spørsmål til statsråden – jeg synes det var en veldig fin redegjørelse fra statsråden – om det jeg utfordret henne på i stad, og som hun ikke svarte på, nemlig å orientere Stortinget. Ser statsråden at det er behov for å orientere Stortinget underveis, mens saken pågår og man utreder dette? Ser statsråden at det kan være viktig?

Statsråd Helga Pedersen [14:31:56]: Så snart vi har noe å melde tilbake, skal vi gi komiteen all den informasjonen den ønsker.

Øyvind Halleraker (H) [14:32:16]: Jeg vil også takke statsråden for det hun sa i innlegget sitt i dag, og også for så vidt for at hun har lagt fram en sak om dette.

Men jeg fikk ikke noen respons på dette: Når undersøkelsene er foretatt i sommer – det er helt riktig som det blir sagt, det må gjøres i sommer – kan vi forvente et opplegg for aksjon allerede i budsjettet for 2007? Jeg går ut fra at statsråden er enig med meg i at det her står om Norges renommé som fiskerinasjon.

Statsråd Helga Pedersen [14:32:53]: Jeg er helt enig i de vurderingene som gjøres rundt forurensningsfaren og i at et kvikksølvutslipp er skadelig, ikke bare for miljøet, men også for Norges renommé både som miljønasjon og sjømatnasjon. Som jeg også sa i innlegget mitt, vil vi komme tilbake til Stortinget så fort vi har gjort de faglige vurderingene og har et opplegg for videre håndtering av forurensningsfaren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Halleraker (H) [14:33:45]: Dette er vel kanskje ikke saken for mange «treminuttere», men siden representanten Langeland er skikkelig i slag i dag, må jeg få knytte noen bemerkninger til hans innlegg. Han har jo både i denne saken og i den forrige svingt seg opp til de store høyder om hva man gjør når man er i posisjon, og hva man gjør når man er i opposisjon. Nå var jo representanten Sahl raskt ute og minnet representanten Langeland om at det nettopp var Bondevik II-regjeringen som tok fatt i denne saken, og at utredningene deretter har pekt på at vi må gå videre. Så jeg syns det er liten grunn til å gjøre det til politikk og polemikk her i salen i dag.

Jeg vil også minne representanten Langeland om Sellafield-saken, som fikk stor oppmerksomhet under den forrige regjering og under nettopp en Høyre-statsråd, Børge Brende. Derfor er det liten grunn til å betvile Høyres miljøengasjement i store og viktige miljøsaker.

Så nevner representanten Langeland Høyres landsmøte, som han tydeligvis har inngående kjennskap til. Jeg kan ikke si at jeg la merke til representanten Langeland på det møtet – jeg tror jeg ville gjort det. Til Langeland vil jeg si at jo da, det er faktisk slik at miljøsaken fortsatt er svært viktig for et verdikonservativt parti. Derfor skjedde det faktisk også mer innenfor miljøområdet under den forrige regjering enn det hadde skjedd på mange år. Jeg minner f.eks. om Sellafield-saken, hvor representanten Langelands regjeringspartner Arbeiderpartiet ikke foretok seg særlig mye som gav resultater, iallfall. Vi samarbeidet til og med med SV når de ikke ble altfor urealistiske i sin politikk. Det er jo nettopp det som er noe av SVs problem, og som vi nok skal få se oftere og oftere framover, at de også må forholde seg til en realistisk hverdag.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:36:24]: Nei, eg var ikkje til stades på Høgre sitt landsmøte. Eg var ikkje invitert, og då stiller eg ikkje opp. Eg stiller sjølvsagt gjerne opp for å skolera Høgre i miljøpolitikk på neste landsmøte om dei skulle ønskja det, for dei har ein betydeleg veg å gå, har eg registrert.

Det som var mitt poeng i innlegget, var rett og slett at eg ventar at ein gjer noko når ein er i posisjon. Det var mitt hovudpoeng. Eg synest det er ei etterpåklokskapsholdning ein får frå Høgre om igjen og om igjen, anten det gjeld kraftkrisa i Møre og Romsdal, satsing på biodrivstoff, opprydding her og kvikksølvopprydding der, som me har i dag – svært viktige og alvorlege miljøpolitiske problemstillingar. Eg registrerer at til og med då ein fekk råd frå Høgre-ordføraren i området, i Fedje, allereie for to og eit halvt år sidan, føretok ein seg ikkje noko før rett før ein skulle gå av. Og så kan ein gå vidare med å kjefta på den eksisterande regjeringa og seia at no har ein lita tid, som det står i merknadene frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, og at dei krev rask avklaring og handling. Eg sa meg einig i det. Spørsmålet mitt var korfor Høgre ikkje utnytta sin posisjon når ein faktisk sat i posisjon, men venta til ein kom i opposisjon med å peika på kva som er god miljøpolitikk.

Eg ser fram til at Høgre no skal spela ei konstruktiv rolle i opposisjon, og håper at dei fleire gonger engasjerer seg i miljøsaka. Mange kommentatorar frå Høgre sitt landsmøte var opptekne av at dette så veldig mørkt ut for miljøsida, og at det var ei gløymd sak. Men no kjem eg framover til å følgja med på Høgre, og Øyvind Halleraker spesielt, og eg håper at eit engasjement for miljøsaka blir synleg frå Høgre si side.

Rolf Terje Klungland (A) [14:38:40]: Grunnen til at jeg måtte ta ordet, var at jeg hørte på innlegget til Høyres representant som her snakket om det Høyre hadde gjort i forhold til det Arbeiderpartiet hadde gjort. Jeg følte derfor en viss trang til å drive litt historieforklaring overfor representanten.

Hvis en ser på Sellafield-problematikken, som han tok opp her, er det slik at den forrige regjeringen faktisk kom til dekket bord. Dersom en ser på Norges miljøpolitikk, har de borgerlige regjeringene som har vært så heldige å sitte noen få år, kommet til dekket bord. Det er altså Arbeiderpartiet en kan takke f.eks. når det gjelder nasjonalparker, når det gjelder Sellafield, når det gjelder verneplan for vassdrag, og når det gjelder å sette miljøkrav til industrien slik at Norge har blitt en miljønasjon.

Nå har vi fått en ny regjering som er basert på et flertall, som kan fatte de vedtakene som virkelig er nødvendige, og som ikke trenger å være avhengig av Fremskrittspartiets humør – om de skal få flertall eller ikke. Og så varsler vi at vi vil at Norge skal bli en miljønasjon. Ja, vi er svært takknemlige hvis Høyre vil støtte opp om det, på lik linje med den støtten opposisjonspartiene SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gav Høyre i forrige periode, da de kom med sine små miljøtiltak. Ja, jeg vil faktisk hevde at opposisjonen i forrige periode var pådriver overfor Høyre når det gjaldt miljøpolitikken. Derfor blir det fullstendig gal historiebeskriving når en hører representanten Halleraker her si at det er verdikonservatisme som skaper god miljøpolitikk. All historie viser altså at det er det ikke! Det at en tar hensyn til en bærekraftig utvikling for alle, også for Høyre-folk, er sosialdemokratisk politikk. Det gjør at vi har fått det samfunnet vi har i dag, og at vi faktisk er en miljønasjon. Hvis Øyvind Halleraker ikke tror det, bør han bare tenke tilbake på da han var i Nigeria og så hva markedskreftene hadde gjort i det landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.