Ingvild Vaggen Malvik (SV) [18:03:20]: Jeg er glad for at Stortinget i dag skal diskutere et tema som jeg har vært opptatt av siden studietiden ved NTNU, nemlig miljøteknologi, bl.a. fordi dette er framtiden for norsk industri og framtidsrettede arbeidsplasser i Norge, men også av en annen grunn.

La meg si som Jan Kjærstad, som starter sin bok Forføreren slik: «La meg fortelle en annen historie.»

Ifølge FNs såkalte milleniumsmål skal verdens fattigdom reduseres med 50 pst. i løpet av ti år. En slik velstandsvekst kan ikke skje uten ved hjelp av en massiv vekst i energiforbruket.

Til sammen er det 2 milliarder mennesker i verden som mangler tilgang til moderne former for energi. Dette innebærer at de verken har tilgang til elektrisk lys eller har muligheten for å operere moderne maskiner. Dette behovet kan ikke dekkes av fossil energi, for det vil ikke klimaet på jorden tåle. Med stigende oljepriser så er det samtidig et stadig mer aktuelt spørsmål om fattige mennesker ville ha råd til en fossilbasert velstandsutvikling.

Utfordringene er formidable. Samtidig har det i Norge vokst fram industrieventyr som kan vise seg å være en del av løsningen. Norsk industri har de siste årene vist stor omstillingsevne. Det som syntes å være solnedgangsnæringer, har gjennom satsing på solenergi vist seg å være – i bokstavelig forstand – soloppgangsnæringer. Gamle industrisamfunn som Glomfjord, Narvik og Herøya tilbyr i dag moderne, framtidsrettede arbeidsplasser.

Ifølge Senter for fornybar energi ved NTNU tilsvarer mengden med solenergi som treffer jorden per år, omtrent 15 000 ganger verdens totale energiforbruk. Dagens solcelleteknologi, med 15 pst. effektivitet, kan forsyne Norge med 120 TWh årlig, tilsvarende dagens elproduksjon, ved å dekke 0,4 pst. av landområdet i Norge med solceller. En tilsvarende verdi gjelder også for USA. Derfor er det mulig å dekke hele vårt elektrisitetsforbruk med solceller.

Enkelt sagt er en vanlig solcelle en tynt skåret skive av krystallisert silisium som er overflatebehandlet og påført et nett av strømførende ledninger som fanger opp elektrisiteten som blir produsert når lyset treffer skiven. Silisium er et av de vanligste grunnstoffene i naturen, og produseres av sand, kvarts og gneis.

Selv om den nye operaen vil få landets største solcellepanel, er markedet for solenergi i Norge begrenset. I hovedsak benyttes solenergi i hytter og i stadig flere fyrlykter og fyrtårn langs norskekysten.

REC er definitivt et av våre største teknologiske fyrtårn. Det er gåtefullt at et land med så lang mørketid og så mye lavt skydekke kan bli verdensledende på solenergi. Men det handler i stor grad om at Norge er blitt verdensledende i produksjon av silisiummetall – råstoffet for solceller.

Selskapet REC ble etablert i det gamle industrisamfunnet Glomfjord av gründerne Alf Bjørseth og Reidar Langmo i 1996. Det startet med produksjon av silisiumskiver for solcellepaneler. Etter hvert har selskapet utvidet spekteret til å omfatte alt fra produksjon av superrent silisium via skiver til ferdige solcellemoduler og -paneler. I dag er selskapet – bokstavelig talt – et lysende eksempel på at det kan satses og skapes nye arbeidsplasser på bakgrunn av miljøteknologi både i Norge og internasjonalt, ikke bare i bedrifter under REC-paraplyen, slik som Scanwafer, men også for alle underleverandører, slik som f.eks. Artech AS på Kalbakken, som ferdigstiller automatiserte produksjonsceller for Scanwafer på Herøya, eller som Orkla Exolon på Orkanger i mitt hjemfylke Sør-Trøndelag, som produserer silisiumkarbid som benyttes til å skjære de tynne skivene av krystallisert silisium. Orkla Exolon har ca. 30 pst. av verdensmarkedet for den silisiumkarbid som brukes i produksjon av solceller og er en av de industribedriftene som kan komme til å lide under mangelen på overføringskapasitet for strøm til Midt-Norge. For selv lysende industrieventyr kan ha sine skyggesider.

Tradisjonelt er solcellesilisium hentet fra avkapp fra elektronikkindustriens silisium. Indirekte er mye av dette norskprodusert silisiummetall. Elkem har 50 pst. av verdensmarkedet for rent silisium til elektronikkindustrien, men det er i ferd med å bli stor knapphet på såpass rent silisium.

Elkem Solar er i ferd med å utvikle en prosess som skal rense silisium fra norske smelteverk for solindustrien. Utviklingen foregår ved et pilotanlegg i Kristiansand. I full skala vil dette innebære at silisiumbærende mineraler fra kvartsittbrudd i bl.a. Finnmark og Nordland kan bli omdannet til det råstoffet som er nødvendig for å lage silisiumskiver i Norge. Elkem Solar spås også en lysende framtid og kan gi ny energi til norske smelteverk.

I dag importerer vi silisium til produksjon av solceller. Vi har store forekomster av kvarts, i tillegg til høy kompetanse på og forutsetninger for selv å produsere rent silisium. Det er i så måte et paradoks at vi importerer råmaterialet når vi bokstavelig talt sitter på et fjell av silisium. En utfordring i forhold til å produsere rent silisium selv er selvfølgelig at det må avdekkes flere drivverdige forekomster. Bransjen etterlyser her en minerallov som har vært varslet i 22 år, men i tillegg er man også svært opptatt av at det utdannes for få geologer her til lands. 95 pst. av ferdigutdannede geologer forsvinner til petroleumssektoren, og nå trues utdanningen av framtidige ressursgeologer av nedleggelse på grunn av manglende nasjonal satsing. Jeg deler bergindustriens bekymring over situasjonen, ikke minst fordi Norge har et enormt potensial for videre satsing på solenergi.

Mitt spørsmål er derfor: Deler næringsministeren min visjon om framtidsrettede industriarbeidsplasser, og hvordan vil han bidra til at norsk solindustri fortsetter å lyse?

Solenergi er langt fra det eneste eksemplet på vellykket satsing på miljøteknologi her til lands. Her er det mange gode eksempler på hvordan miljøteknologi skaper nye og lønnsomme arbeidsplasser. Tomra har markert seg i forhold til returløsninger. Plastec leverer renseløsninger for drikkevann som er svært viktig i nødhjelps- og bistandssammenheng. I den norske aluminiumsindustrien ser vi at framtidsrettede bedrifter erstatter forurensende Søderbergovner med moderne prebakeovner som har mindre utslipp, og som bruker mindre strøm pr. produsert enhet.

Prosessindustrien forsker og utvikler prosesser som vil redusere energiforbruket betraktelig. Vi vet at enøk og gjenvinning i industrien både kan bidra til å sikre lønnsomhet, gi en bedre kraftbalanse i Norge og redusere de globale utslippene gjennom teknologioverføring.

Ved Umoe Mandal er det etablert rundt 40 arbeidsplasser for produksjon av vindmøller på det området der man tidligere produserte minesveipere med den samme typen teknologi som ble utviklet for krigsskipene. Dette er vel det nærmeste eksemplet vi har her til lands på at sverd smis om til plog.

Umoe i Mandal, jernstøperiet i Kristiansand og stålvirksomheten i Mo i Rana er underleverandører til den danske vindkraftindustrien, som er verdensledende. Vestas hadde 60 ansatte i 1987 og 10 618 ansatte 1. januar 2006. Man kan jo spørre seg hvorfor dette skjedde i Danmark og ikke i Norge. Vi har jo mye mer vind.

Det er flere industrisamfunn som har fått nytt liv på grunn av vindmøller. På Verdalsøra utvikler Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk sammen med Hydro et norsk teknologimiljø for produksjon av store vindturbiner, skreddersydd for norsk vær og vind.

Noen lever kanskje i den villfarelse at SV ikke liker vannturbiner. Det stemmer ikke. I SV mener vi at det er størrelsen det kommer an på.

SV har tidligere fremmet forslag om en aktiv satsing på å utnytte energien fra drikkevannet gjennom å erstatte bremseventiler med turbiner. Men ikke nok med det, i SV-styrte Rana kommune åpnes snart landets første avløpskraftverk som skal utnytte energien fra avløpsvannet til Mo Industripark. Her produseres det naturligvis ved hjelp av fallhøyden i vannverket allerede 25 GWh årlig. Vannturbiner er noe vi har solid kompetanse på her til lands, bl.a. ved NLI Sørumsand Verksted, som næringskomiteen besøkte i vinter.

En annen ting vi har mye av her i landet, er bondevarme. Nå er det ikke reaksjonene på landbruksoppgjøret jeg har i tankene. Norske bygder gror igjen av skog og kratt, og generelt er tilveksten større enn avvirkningen. Her popper det opp den ene bedriften etter den andre, for med stigende oljepriser leter folk naturligvis etter alternative oppvarmingskilder. Jeg kunne ha sagt mye om hvorfor bioenergi er lurt, men jeg tror nesten det vil være å undervurdere mine medrepresentanter. Mitt hovedpoeng i denne sammenhengen er å få fram at her har vi et område med stort potensial for å skape arbeidsplasser, spesielt i Distrikts-Norge.

Eksemplene viser at det næringslivet, inkludert norsk industri, trenger, er en omstilling til bærekraft. Dette gir framtidsrettede arbeidsplasser. Vi må ha et perspektiv som fanger helheten, og der man ser verdikjeder i sammenheng. En flertallsregjering gir et godt utgangspunkt for å tenne fyrlyktene og vise vei mot økt bærekraft og langsiktig satsing på framtidsrettede industriarbeidsplasser i Norge – arbeidsplasser som både har et globalt perspektiv, slik som solenergi, og et nasjonalt fokus slik som vind, og et mer lokalt fokus som bioenergi.

Teknologiutvikling og investeringer i enøk og gjenvinning samt miljøforbedringer utover EU-standard rammes ikke av forbudet mot statsstøtte, artikkel 61 i EØS-avtalen. Til tross for EØS-avtalens klamme hånd over norsk industri har vi et stort handlingsrom i å forfordele slike satsinger med mulighet til å øke innsatsen, f. eks. i forhold til investeringsstøtte og bedriftsrettet FoU.

Gjennom Soria Moria-erklæringen er alle regjeringspartiene enige om at vi skal bli en miljønasjon og være i forkant av utviklingen. Mitt spørsmål er derfor: Hva kan næringsministeren gjøre for at Innovasjon Norge skal kunne framstå som mer mottakelig for slike framtidsrettede arbeidsplasser? Kan han garantere at hver fiber i Regjeringen jobber for å oppfylle Soria Moria-erklæringens intensjon om strategiske satsinger for å gjøre Norge ledende på miljø?

Statsråd Odd Eriksen [18:14:16]: Først og fremst vil jeg si takk til interpellanten for at denne debatten blir satt på sakskartet. Som interpellanten også viste til, er det mange gode eksempler, og det er gjort mye. Dette vil Regjeringen bygge videre på.

Norsk økonomi er inne i en svært god periode. Ledigheten går ned, sysselsettingen øker, bedriftene investerer, og det går rimelig godt. Regjeringen vil bidra til at denne positive situasjonen videreføres og forbedres.

Interpellanten trekker fram et teknologiområde, miljøteknologi, som står sentralt i en visjon om å skape et framtidsrettet nærings- og arbeidsliv, i et bærekraftig samspill mellom vekst og vern. Denne visjonen deler vi.

Utvikling av ny teknologi som gir mindre miljøbelastning enn eksisterende teknologi, vil både gi gevinster for miljøet og kunne føre til økonomisk vekst og sysselsetting i Norge. På flere felt ligger Norge langt framme når det gjelder utvikling av ny, miljøvennlig teknologi. Eksempler er utvikling av energieffektive bygg, miljøvennlig skipsteknologi, energiteknologi, avfalls- og returløsninger og mange nyvinninger innenfor olje- og gassvirksomheten.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at Regjeringen vil gjøre norsk næringsliv «ledende innenfor miljøforbedringer». Som følge av en økende internasjonal interesse for miljøteknologi, vil en realisering av denne visjonen innebære betydelige eksportmuligheter for norsk miljøteknologi og ikke minst for norske miljøprodukter. Dette kan bidra til å skape trygge arbeidsplasser i Norge i årene framover.

Norge skal være verdensledende på teknologi for olje- og gassvirksomhet. Regjeringen har derfor iverksatt et ambisiøst opplegg for å realisere en god CO₂-håndtering og skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO₂. Vi arbeider nå med tre delprosjekter: Det ene er knyttet til innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO₂-kjede. Det andre er prosjektering av renseanlegg på Kårstø. Det tredje er juridiske og organisatoriske sider ved et statlig engasjement i CO₂-kjeden.

Regjeringen har dessuten klare ambisjoner om å legge til rette for økt bruk av bioenergi. En slik energiomlegging har et stort potensial i forhold til utslippsreduksjoner og lokal næringsutvikling. Vi gjør mer. For å bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff foreslår Regjeringen å frita hydrogenbiler som kun kan benytte hydrogen som drivstoff, for engangsavgift. Dette skjer med virkning fra 1. juli 2006. Fritaket er midlertidig. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med hydrogenbasert forbrenningsmotor i tillegg til elmotor.

Regjeringen legger dessuten opp til at det gis fritak for CO₂-avgift for andel bioetanol som blandes med bensin, fra 1. januar 2007. Fritaket vil gi styrkede incentiver til valg av miljøvennlig drivstoff. Det foreligger her et CO₂-reduksjonspotensial tilsvarende innblandingsprosenten.

Norge har de beste forutsetninger for å være god på miljøteknologiområdet. For en uke siden hadde jeg besøk av Europakommisjonens visepresident, Günther Verheugen. Vi besøkte Statoils anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Her kombineres norske naturressurser med unik kompetanse og kunnskap. Jeg tør påstå at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten politisk vilje og offentlig engasjement. Det som foregår på Melkøya, er ikke mindre enn et industrieventyr. Teknologien er verdensledende, og den er dristig. Takket være at Norge ligger i front innen miljøteknologi, har utbyggingen ikke ført til forurensende utslipp til havet.

Andre gode eksempler på norske miljøteknologibedrifter som gjør det bra internasjonalt, er Tomra og REC. Tomra leverer maskiner for resirkulering av drikkeflasker. De opererer i mer enn 40 land og har en årlig omsetning på flere milliarder kroner. REC er i dag det eneste selskapet i verden som dekker hele produksjonskjeden knyttet til solenergi. Selskapet, som omfatter datterselskapene ScanWafer og Scancell, gikk nylig på børs og ble da verdsatt til svimlende 57,8 milliarder kr – og det er altså bare 12 år siden de startet opp.

Felles for Snøhvit, Tomra og REC er at de har investert betydelige midler i forskning og utvikling, og at offentlige midler har bidratt til denne satsingen. Offentlige midler har ofte den virkningen at forskningsprosjektene både blir mer dristige og mer langsiktige.

Tomra har mottatt 9,5 mill. kr i støtte fra Norges forskningsråd de siste ti årene. Tilsvarende er utviklingsarbeidet i REC de siste ti årene støttet med hele 49 mill. kr av Norges forskningsråd, mens Innovasjon Norge har bidratt med til sammen 100 mill. kr. Her ser vi klare politiske forskjeller i næringspolitikken. Den forrige regjeringen kuttet drastisk i nettopp disse virkemidlene. Vi satser tungt, og vi satser offensivt.

Vi har tru på at offentlige midler bidrar til å utløse ekstra private midler. Stortinget har etter forslag fra Regjeringen økt bevilgningene til Norges forskningsråd med 170 mill. kr over mitt budsjett. SkatteFUNN-ordningen, som gir skattefradrag for bedriftenes investeringer i forskning og utvikling, kommer i tillegg.

Det gis bevilgninger over mitt budsjett til en rekke ordninger i Forskningsrådet som omfatter forskning på miljøteknologi. Ordningene dekker bl.a. fornybar energiproduksjon og effektive energisystemer, maritim virksomhet og offshoreoperasjoner, logistikk og transport, bygg og anlegg, vareproduksjon og materialforvaltning og prosess- og biomedisinsk industri.

Interpellanten viste til virkemidlene innenfor Innovasjon Norge. Disse er svært viktige. Derfor øker vi tilskuddsbevilgningen til Innovasjon Norge i 2006 med 307 mill. kr. Dette gir rom for økt fokusering på miljø. Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legger vi vekt på en styrking av fokuseringen på miljø og på ny energi i 2006.

Innovasjon Norge har de senere årene bevilget betydelige midler til miljøprosjekter. I 2003 gikk 361 mill. kr til prosjekter som vurderes som miljøtiltak. I 2004 var det tilsvarende beløpet 560 mill. kr, og i 2005 gikk 374 mill. kr til dette området. Det høye beløpet i 2004 skyldes i hovedsak store tilsagn til tidligere omtalte ScanWafer.

ScanWind i Verdal er, som interpellanten nevnte, et annet eksempel på en bedrift som er ledende innenfor sin teknologi, og som Innovasjon Norge har støttet. Bedriften har høy kunnskap om bygging av store vindkraftanlegg. Målsettingen er å bygge store og kostnadseffektive vindturbiner til bruk i nordisk klima og landskap.

Regjeringen har hatt drøftinger med Sverige om et felles elsertifikatmarked. Drøftingene viste at dette ville bli en dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Regjeringen vil på et senere tidspunkt presentere hvilke ordninger som i stedet skal på plass for å fremme ny fornybar energi.

Det kan også nevnes at Regjeringen har besluttet å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er satt til 25 mill. kr. Grønn turisme inngår også som en del av Regjeringens kommende handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder.

Jeg setter stor pris på interpellantens engasjement for miljøvennlig teknologi og muligheten til å skape nye arbeidsplasser på bakgrunn av denne teknologien. Økt satsing på relevante virkemidler er et viktig steg i riktig retning for å fremme norsk miljøteknologi.

Regjeringen vil følge opp Soria Moria-erklæringen når det gjelder strategiske satsinger knyttet til miljøforbedringer. Vi satser allerede betydelig og vil fortsette å gjøre det i framtida.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [18:24:06]: Jeg vil først takke for et grundig og positivt svar fra statsråden.

Jeg er veldig glad for at næringsministeren deler min visjon om framtidsrettede arbeidsplasser. Jeg er også veldig glad for at næringsministeren også er opptatt av og ser betydningen av helhetlige verdikjeder. Det er i denne saken helt tydelig at Regjeringen ønsker å ha et grep på næringspolitikken og få den over i en mer miljøvennlig retning. Men samtidig er jeg også klar over at næringsministeren ikke er den eneste i Regjeringen med ansvar for miljøteknologi, for det er jo sånn at miljøteknologipolitikken utformes i flere departementer. Kunnskapsdepartementet har en rolle gjennom forskning og utdanning, samtidig som Olje- og energidepartementet forvalter flere virkemidler når det gjelder satsing på ny fornybar energi. Finansdepartementet har sin rolle gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Og Landbruksdepartementet er en viktig aktør i forhold til både bioenergi og målsettingen om 15 pst. økologisk produksjon av matvarer innen 2015. Samferdselsdepartementet har sammen med Olje- og energidepartementet jobbet med hydrogen som framtidig energibærer, og Miljøverndepartementet er en viktig premissleverandør for å drive fram miljøteknologien, som vi eksempelvis har sett gjennom strenge miljøkrav ute i Nordsjøen. Fiskeridepartementet gjør tilsvarende gjennom eksempelvis strukturpolitikken. Dette er en rekke eksempler som viser at det er flere departement som er med på å dra lasset. For å bruke et bilde fra musikken er det sånn at næringsministeren ikke bare spiller piano, han drar i gang hele orkesteret når det gjelder å satse på miljøteknologi.

Spørsmålet til statsråden er da: Hvordan vil statsråden som orkesterleder få de andre departementene, i tillegg til Innovasjon Norge og Forskningsrådet, til å samhandle rundt miljø og næring for å fornye eksisterende industri, bevare industriarbeidsplasser i Norge, gi nytt liv til gamle industrisamfunn og skape nye framtidsrettede arbeidsplasser?

Statsråd Odd Eriksen [18:26:41]: Jeg vil gjerne i forlengelsen av både det interpellanten nå tok opp og det jeg sa i mitt eget innlegg, komme litt inn på noen ordninger som Nærings- og handelsdepartementet støtter gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og som er relatert til miljøteknologien.

Det er altså en rekke ordninger i Norges forskningsråd som er finansiert over mitt departements budsjett, som er relatert til nettopp de utfordringene som interpellanten reiser innenfor miljøteknologi. Utviklingen av ny teknologi innenfor fornybar energiproduksjon og mer effektive energisystemer står sentralt i den store satsingen som heter RENERGI. Det fins en rekke prosjekter innenfor dette programmet som har bidratt til viktige nyvinninger innenfor miljøteknologiområdet. 30 mill. kr i økte overføringer til MAROFF-programmet har styrket forskningen på maritim virksomhet og offshore-operasjoner. Dette programmet skal bidra til at norsk sjøtransport skal være et attraktivt transportalternativ med hensyn til effektivitet, økonomi og ikke minst miljøvennlighet.

Vi har også styrket vår satsing på kommersialisering av forskningsresultatene gjennom en øking på 22 mill. kr i bevilgninger til FORNY-programmet, der energi- og miljøprosjekt er godt representert.

Jeg ønsker å understreke at også gjennom Innovasjon Norge har vi en bred tilnærming til miljøteknologien. De senere årene har Innovasjon Norge vært involvert i en rekke investerings- og ikke minst utviklingsprosjekter i bedriftene som i dag er ledende innenfor miljøteknologi internasjonalt. Innovasjon Norge støtter også mange prosjekter der bedriftene tar i bruk nye produkter for å redusere et miljøproblem. Innovasjon Norge samarbeider med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi. Formålet er økt samarbeid og å bidra til innovasjon og forretningsutvikling rettet mot internasjonale markeder.

Når interpellanten spør hvordan jeg som næringsminister skal dra i gang orkesteret, så er det jo mange måter å gjøre det på. Men det jeg tror er aller viktigst, er å ha en kontinuerlig dialog, og påminne alle som er beslutningstakere, om at det er viktig å dra i samme retning.

Omstilling er viktig. Denne regjeringen er ikke motstander av omstilling. Et konkret eksempel er Årdal Metallverk, som for en tid tilbake la ned Søderberg-anleggets produksjon av aluminium. Det var et rent miljøtiltak. Og da er utfordringen å stille opp med andre virkemidler for å få i gang annen produksjon som vil sikre at de menneskene som blir ledige på grunn av omstilling, har en jobb å gå til. Som næringsminister vil jeg bruke min tid til ikke å stanse en omstilling, men å bidra til en konstruktiv omstilling.

Arne L. Haugen (A) [18:30:24]: Interpellanten har satt viktige sider av industripolitikken på dagsordenen her i dag, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med den redegjørelsen nærings- og handelsministeren nettopp har gitt.

Jeg har lyst til å benytte denne debatten til å fokusere noe mer på det som nå skjer i deler av – en må vel kunne si – vår modne industri, smelteverksindustrien. Jeg synes det er behov for, og den fortjener det, en sterkere offentlig og politisk interesse. Denne delen av industrien vår har i årtier skaffet landet valutainntekter og bidratt sterkt til å bygge velferden.

Det er så visst ingen solgangsindustri. Tvert imot – den har utviklet seg, og er i dag teknologisk og kompetansemessig verdensledende. Det har vært en tendens til at denne delen av industrien ikke har vært betraktet som omstillingsdyktig og framtidsrettet. Men det er den.

Jeg har lyst til å bruke et eksempel fra Orkla Exolon i Orkdal kommune, et lysende eksempel på omstilling av et silisiumkarbidverk til nye produkter – produkter som er vesentlige i solcelleproduksjonen, og som går til eksport. Bedriften har de siste årene gjennomført et omfattende energispareprogram i samarbeid med Enova, og i dag gjennomføres en omfattende utbygging av nye lokaler for at selskapet skal kunne realisere et prosjekt for et nytt miljøprodukt som gir 30–40 nye arbeidsplasser ved bedriften i Orkdal. Et moment i det hele er at selskapet er heleid amerikansk. Amerikanerne finner det i hvert fall riktig å investere for framtida i kompetanse- og teknologimiljøet på Orkanger, med nærhet til NTNU- og Sintef-miljøet, for å skape miljøprodukter for det globale markedet.

Jeg blir både inspirert og imponert over hva disse kompetansemiljøene får til, og jeg ser fram til næringskomiteens besøk på bedriften i september. Den store utfordringen vi står overfor som politikere i denne sammenhengen, er å sikre denne og alle andre bedrifter i regionen tilgang på kraft til en akseptabel pris. Det må løses. En eventuell kraftkrise i regionen er egentlig politikerskapt, og den må og skal løses med politiske virkemidler.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:33:45]: Jeg vil også si at interpellanten tar opp et viktig tema i interpellasjonen sin. Jeg var litt usikker på om interpellasjonen skulle ha et ensidig miljøfokus, eller om man også skulle ha et næringslivsperspektiv og et industrielt perspektiv på dette.

Jeg synes nok kanskje at interpellanten kunne hatt et større fokus på det næringsmessige og det industrielle, men det er klart at interpellanten også har kommet med en del gode poenger i sitt innlegg. Jeg tror vi alle kan si at dette med miljøteknologi er fremtidsrettet, og at norsk industri vil bygge mye av sin fremtid på miljøteknologien. Det vil bidra til arbeidsplasser, og det vil bidra til verdiskaping. Norsk industri går rimelig godt om dagen, og det er nettopp også fordi svært mange av de store lokomotivene i norsk industri satser på miljøteknologi som et viktig element i de produktene og tjenestene de utvikler og produserer.

Miljøteknologi er blitt et fortrinn for mange bedrifter, og det er også noe som viser seg på bunnlinjen, ved at det gir en god inntjening. Interpellanten har jo også vist til en rekke av disse bedriftene. Den siste er børskometen REC, som kanskje er det heteste navnet nå om dagen. Felles for alle disse bedriftene er nettopp at de tar i bruk ny teknologi. De er tidlig ute og utvikler ny teknologi, og ikke minst kobler de altså ny teknologi og marked.

Vi må ikke glemme markedet her, for det er markedet som i stor grad utvikler og etterspør den nye teknologien og gjerne også miljøvennlig teknologi. Det er altså teknologien som blir fortrinnet, men man leverer noe som markedet etterspør. Det gjelder også bedrifter som Norsk Hydro, Statoil og Statkraft, altså bedrifter som har et sterkt miljøfokus i det arbeidet de driver med, selv om dette er bedrifter som SV ellers ser på som miljøfiender. Det er bedrifter som er høyt utviklet innen miljøteknologi, og som satser veldig kraftig på dette.

Jeg tror også at bedriftene har merket seg at det er positivt å profilere seg som en bedrift som ivaretar miljøet. Det er noe som svarer seg på markedet, som gir et godt renommé på markedet, og som gjør at også vi som forbrukere eller som innkjøpere i bedrifter velger produktet fremfor noe annet, fordi vi har inntrykk av at produktet ivaretar miljøet i tillegg til at det ivaretar den funksjonen som vi er ute etter, på en god måte. Derfor er mitt poeng at markedet også bidrar til å ivareta miljøet. Markedet er ikke noe miljøfiendtlig udyr, som SV ofte prøver å fokusere på. Det er markedet som etterspør teknologien, som gjør at bedriftene fokuserer på det, og som gjør at inntjening og arbeidsplasser sikres. Det viser seg at bedriftene frivillig satser på miljøteknologi, fordi det lønner seg for bedriften. Det gir godt salg, det gir god inntjening, og det sikrer også bedriftens fremtid.

Vi som offentlige myndigheter kan også bidra, men det vil først og fremst være gjennom forskningsprogrammer som har et teknologifokus og ikke bare et miljøfokus. Norge har også flere ledende forskningsinstitusjoner innenfor dette feltet. I det området hvor jeg kommer fra, er Institutt for energiteknikk på Kjeller, som er et av verdens ledende miljøer. Vi må sikre god og forutsigbar finansiering av slike institutter.

Vi må også være forsiktige med å påføre norsk næringsliv og norske forbrukere særskilte miljøavgifter. Jeg tror ikke at det er det som vil drive miljøteknologien fremover. Det vil heller hindre norsk næringsliv i å utvikle seg.

Petter Løvik (H) [18:38:51]: Det er eit svært viktig tema interpellanten tek opp, og ho gav sjølv mange gode eksempel på korleis norsk industri har klart å utnytte ein del av den miljøteknologien vi kjenner til, og klart å få kommersialisert dette. Der er vi alle einige, og eg kunne vel på vegner av Høgre skrive under på det aller meste av det som interpellanten sa.

Det som blir litt vanskelegare, er når vi kjem over til det som er interpellanten sitt konkrete spørsmål, nemleg: Kva konkret er det vi kan gjere med dette vidare? Altså: Korleis kan vårt bidrag som politikarar på ulike plan, og frå Stortinget spesielt, vere i dette viktige sakskomplekset?

Vi kjem ikkje utanom at forsking, utvikling og nyskaping er noko av det viktigaste vi tek fatt i når det gjeld å få utvikla denne industrien, som kan ha ei stor framtid i Noreg. Då er det litt skuffande – for å bruke det ordet – når den raud-grøne regjeringa allereie ved første korsveg kuttar betydeleg i forhold til det framlegget som låg i Stortinget, på dei viktigaste postane når det gjeld forsking, nyskaping og utvikling.

Det blir sagt at det ikkje kan forventast at ei ny regjering skal forandre så mykje på eit allereie framlagt budsjett, men dei kutta som den nye regjeringa klarte å påføre, var betydelege i høve til det som gjeld forsking, nyskaping og utvikling. Det var eit kutt berre på Forskningsfondet generelt som neste år vil utgjere om lag 800 mill. kr i tapte inntekter for norsk forsking. Det var ein direkte reduksjon i næringsretta forsking, utvikling, Innovasjon Noreg og det verkemiddelapparatet på nesten 100 mill. kr. Dessutan reverserte den nye regjeringa forslaget frå sentrum-høgre om å kutte i avskrivingssatsane, noko som ville ha gjort det lettare å få til utskifting og modernisering av maskinar og utstyr i næringslivet – 1,5–1,6 milliardar kr.

Dette er betydeleg, og eg veit at statsråden ikkje likar å bli mint på dette – dette er jo berre forslag, seier statsråden, det blei ikkje gjennomført. Nei, og det er eit viktig poeng, men innanfor dei same rammene som Regjeringa no la opp til, hadde den førre regjeringa eit betydeleg høgare ambisjonsnivå. Så har Regjeringa nokre månader seinare fått ein ny sjanse – og det skal vi gi ho – i revidert budsjett, men der kom heller ikkje så svært mykje nytt å glede seg over. Det er ein viss auke frå 2005 til 2006, men likevel kutt i forhold til det som den førre regjeringa la opp til. Det synest eg er svært trist.

Så seier interpellanten i eit av innlegga sine at nærings- og handelsministeren bør sørgje for å vere orkesterleiar i det orkesteret som skal skape vekst og utvikling, også for miljøbaserte bedrifter. Ja, det er mogleg, men eg trur ikkje, dersom eg skal vere heilt ærleg – og det skal ein vere også i denne salen – at næringsministeren sjølv er særleg glad for dei kutta som dette orkesteret har påført norsk næringsliv, norsk nyskaping og norsk utvikling. I staden for ein meir aktiv, positiv og byggjande politikk har vi fått ein politikk som satsar mindre akkurat på dei felta som er viktige for å oppnå det som interpellanten etterspør, og det kan eg aldri tru er statsråden sin vilje. Men det viser at det orkesteret som han skal spele saman med, ikkje er like oppteke av desse problemstillingane og prioriterer heilt annleis enn det eg trur både interpellanten og statsråden vil.

Vi skal gjere vårt frå Høgre si side for å bidra til å rette opp igjen litt av dei kutta som Regjeringa no er i gang med. Vi kjem til å fremje forslag vidare på desse områda. Det er aldri for seint å snu, så eg håpar at vi ikkje no får ein vidare tilbakegang i dei tiltaka som skulle skape den veksten og utviklinga også på miljøteknologiområdet som interpellanten etterspør.

Karin Andersen (SV) [18:44:04]: I forhold til utvikling av miljøarbeidsplasser mener SV at det er grunn til å være optimistisk. Dette er jo ikke et problem, slik som f.eks. representanter fra Fremskrittspartiet fremdeles ser ut til å tro med sine forbehold, men dette er faktisk en mulighet. For SV er det viktig å unngå å påføre miljøet og våre etterkommere stor og uopprettelig skade. På samme måte er det viktig å unngå å komme i bakleksa teknologisk, med tap av arbeidsplasser som resultat. Dette har vært SVs politikk så lenge jeg har vært med i SV. Det er jo litt trist at Fremskrittspartiet fremdeles ikke ser ut til å ha fått med seg det.

Det er heller ikke slik at markedet i seg sjøl etterspør slike løsninger. Markedet etterspør det noen må bestemme seg for å etterspørre, eller det noen krever. Jeg har jobbet mye i forhold til HMS i petroleumssektoren, og vet mye om hva de kravene man der har stilt til HMS, har bidratt til av teknologiutvikling på det området. Det bekrefter også selskapene når vi snakker med dem, slik at det man gjør politisk på disse områdene, er svært viktig. I tillegg til det er bevissthet hos forbrukerne sjølsagt viktig. Men det er altså ikke slik at dette er et drawback. Snarere tvert imot bør myndighetene her være frampå med krav i forhold til produkter og produksjon, for det betyr at norske arbeidsplasser og norsk industri vil være i forkant og ikke komme i bakleksa.

Så er det slik at trykket på innovasjon, miljøforskning og tiltak må bli vesentlig større hvis frykten for omstillinger skal bli mindre. I dag føles det veldig utrygt, fordi man ikke ser tydelig nok trykket fra forskningen, som viser at det er nye muligheter på gang. Men på noen områder er det ganske klarlagt hva vi kan gjøre. I Aftenposten stod det den 2. mai 2005:

«Rett utenfor stuedøren svømmer vi i ubrukt energi. Med enkle grep kan trær og kratt gi oss energi tilsvarende minst fem gasskraftverk. Svenskene og finnene storsatser. I Norge er bioenergi forbeholdt festtalene.»

Det siste er kanskje ikke helt riktig, men fremdeles er det altfor lite trykk på dette. Jeg skal heller ikke bruke altfor lang tid på å gå inn i enkelthetene, men bioenergi er altså god næringspolitikk, det er god miljøpolitikk, det er svært distriktsvennlig, det bevarer kulturlandskapet, det gir landbruket flere bein å stå på, det gir svært mange arbeidsplasser i forhold til produsert energi, det er fleksibelt for den som skal bruke det – det enkelte mennesket kommer ut av strømfella og kan bruke forskjellige energibærere når prisene veksler – bioenergi hjelper oss å oppfylle Kyoto-forpliktelsene, det er altså framtidsrettet på alle områder.

Det området av landet som jeg kommer fra, Hedmark, er, for å si det slik, av de store eierne, der de store mulighetene ligger. Dette er faktisk innlandets olje og gass, om jeg kan få si det slik, man eier denne ressursen, den vokser faktisk opp av bakken, og den er CO₂-nøytral. I innlandet har man utarbeidet en strategi på dette, som kalles prosjekt Innland 2010, og som har vært styrt av fylkesmennene i de berørte fylkene. Man har et ambisiøst mål i de planene, som har vært et samarbeid mellom ulike etater og instanser i innlandet, og også et samarbeid med departementet. Man ønsker å heve bioenergibruken i innlandet opp til 30 pst. på stasjonær energibruk – det tilsvarer 3 TWh årlig, noe som langt overstiger den nasjonale målsettingen. Man kan levere biodiesel for mobile energibruk i Norge tilsvarende 30 millioner liter pr. år, altså 2 pst. av årlig avgiftspliktig dieselkonsum i Norge, man kan eksportere biobrensel og bioenergikompetanse i Norge og Norden for øvrig, og man kan skape mellom 300 og 800 nye arbeidsplasser i innlandet som følge av bruk av bioenergi. Det er altså ingen annen enkelt satsingsgrein innenfor næringslivet som vi vet vil kunne skape så mange bærekraftige arbeidsplasser som dette, og da har jeg ikke tatt med hva dette vil bety i forhold til reduksjon av CO₂.

Så på dette området har jeg en oppfordring til statsråden, at her er det bare å sette på fullt trykk. Det blir arbeidsplasser, bedre miljø og distriktsutvikling av dette. Det er et kinderegg for innlandet og for Norge.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:49:41]: Eg vil starta med å rosa representanten Vaggen Malvik for å lyfta fram dette temaet i næringspolitikken. Ingen er vel i tvil om at moderne miljøteknologi har ein stor global marknad. Også i Noreg må me kunna klara å utvikla ein levekraftig industri på dette området.

For oss i Kristeleg Folkeparti er målet om eit berekraftig samfunn i miljømessig forstand eit viktig mål. Det ligg i den kristne forvaltartanken at me skal gje arven vidare til nye generasjonar, og helst i betre stand enn då me overtok sjølve. Dette krev langsiktig tenking, og det krev berekraftige løysingar på dei utfordringane som me møter.

Det er ein samanheng mellom kunnskap, bruk og nye verksemder. Difor vil Kristeleg Folkeparti framleis halda fram trongen for å satsa på grunnleggjande forsking innan miljø og samfunn. Det er viktig. Samstundes vil me støtta forskingsprogram som tek sikte på å utvikla nye tekniske løysingar.

Me treng òg statleg kapital som kan gå inn og finansiera oppstarten av nye verksemder, spesielt gjeld dette såkornkapital. Eg trur òg at me kan få betre rådgjeving i høve til å leia nye verksemder. Det er mogleg å byggja opp industrimiljø som både utviklar og produserer ulike miljøteknologiske produkt, og eg finn grunn til å minna om at me allereie har gode døme på verksemder som har gjort dette, som me har vorte minte om tidlegare i dag. Men det er òg viktig å sjå samanhengen mellom miljøforsking, teknologiutvikling og industrialisering.

Så må det vera samanheng i politikken om me skal lukkast med ei nasjonal satsing på miljøteknologi. Me som politikarar må skapa rammevilkår som tek miljøteknologi i bruk. Difor er me i Kristeleg Folkeparti skuffa over Regjeringa i saka om ein grøn sertifikatmarknad. Ein slik marknad ville ha utløyst utbygging av vindkraft- og småkraftverk i ein heilt annan skala enn me ser i dag, og me kunne faktisk òg fått reist ein norsk industri for vindmøllebygging. Difor må me kunna bruka avgifter til å fremja bruk av miljøvenlege løysingar, t.d. bilar som er drivne av etanol.

Me må òg kunna setja miljøkrav når det gjeld f.eks. gasskraftverk. Difor har det vore rett å setja krav om CO₂-handtering ved nye gasskraftanlegg. Utan strenge miljøkrav tek det lengre tid å utvikla og ta i bruk miljøvennlege løysingar.

Så må me vidare kunna nytta forskings- og utviklingskontraktar når me ønskjer å fremja miljøvennlege løysingar, og både staten og kommunane må vera krevjande kundar når ein skal kjøpa inn utstyr, når ein skal velja løysingar, og når ein vil ha ting gjorde.

Eg er ikkje sikker på om det er mangel på verktøy for å fremja produksjon av miljøteknologi i Noreg. Kanskje dreiar det seg meir om å utnytta det verktøyet som finst i næringsministeren si verktøykasse. Kanskje dreiar det seg meir om målretta tiltak, men det handlar vel så mykje om å tenkja, velja og våga å prioritera miljøvennlege løysingar. Så treng me ein samanhengande politikk for området.

I Kristeleg Folkeparti skulle me ønskt oss ein næringsminister som var endå meir offensiv når det gjeld å kjempa saman med miljøvernministeren, som valde miljøet si side i energipolitikken, og som forsvarte satsing på kunnskap og på forsking.

I Kristeleg Folkeparti håpar me på at næringsministeren vil lyfta fram det rike potensialet som miljøteknologien gjev for mange nye og spennande arbeidsplassar i landet vårt. Det vil dra næringspolitikken i meir miljøvennleg retning, samtidig som det på ein god måte vil medverka til ytterlegare positiv vekst og utvikling.

Trine Skei Grande (V) [18:54:27]:    Interpellanten reiser et tema som Venstre er svært opptatt av, og har vært i mange år, nemlig å bruke den økonomiske politikken og næringspolitikken aktivt i miljøets tjeneste – og omvendt. Det er ingen tvil om at Norge på mange områder ligger i forkant når det gjelder utvikling av miljøvennlig teknologi, og også mange nye arbeidsplasser kan vi skape i framtida nettopp ved å ta utgangspunkt i det som er vår konkurransefordel – en høyt utdannet og relativt sett rimelig arbeidsstyrke.

Derfor må vi legge til rette for at nye bedrifter som etableres, gjør det med utgangspunkt i kompetansebasert, avansert teknologi, helst innenfor miljøteknologi. Da må det satses forpliktende på forskning, og det må gjøres attraktivt å starte nye bedrifter med dette som utgangspunkt.

Jeg er ikke i tvil om at interpellanten har et ekte engasjement når det gjelder å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser basert på miljøteknologi. Jeg er imidlertid mer i tvil om Regjeringa evner å følge opp. Så langt er det ingenting som tyder på det. Utviklinga av moderne teknologi, satsing på forskning og nyskaping henger her sammen, og her har Regjeringa sviktet ved flere anledninger.

I sitt aller første budsjett kuttet Regjeringa 25 milliarder kr til Forskningsfondet. En kuttet 100 mill. kr i næringsrettet forskning og strammet inn i SkatteFUNN for sjølstendig næringsdrivende. Samme linje følges i revidert budsjett. Verken forskning eller satsing på miljøvennlig nyskaping er prioritert. Bare kuttet til Forskningsfondet innebar nesten 1 milliard kr mindre til forskning hvert år – et kutt som må kompenseres med tilsvarende bevilgninger over statsbudsjettet, i konkurranse med kommuneøkonomi, sykehus, samferdsel, barnehager og skole osv., osv. Altså har representanten Vaggen Malvik en formidabel oppgave foran seg dersom hun skal snu disse politiske feilprioriteringene hos Regjeringa.

Interpellanten viser også til det potensialet som ligger i å utnytte bondevarme, dvs. bioenergi. Det er kanskje ikke først og fremst næringsministeren som har det som ansvarsområde, men det er like fullt svært viktig. Det er vel heller ikke på dette område noen grunn til å skryte av Regjeringas handlekraft. Det er bare å vise til en sak som grønne sertifikater, som er veldig aktuelt i dag, hvor Regjeringa har vist en imponerende mangel på vilje til å fremme tiltak som stimulerer til bruk av alternativ energi.

Det er imidlertid ingen tvil om at det er et stort og uutnyttet potensial knyttet til både bioenergi og andre alternative energikilder. Utfordringa, som jeg er sikker på at interpellanten er enig i, er å få til en endring i energipolitikken der ubrukte, fornybare varmeressurser tas i bruk i omfattende skala, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming, kan frigjøres til andre formål. Derfor er det viktig å bedre støtteordningene for bedrifter og private som vil satse på oppvarming for alternative energikilder. Jeg kan love både interpellanten og statsråden Venstres hjertelige støtte dersom Regjeringa tenker i samme bane.

For Venstre er det et viktig prinsipp at i så vel miljøpolitikken som næringspolitikken skal det å ta miljøhensyn være lønnsomt. Derfor vil vi ha en overgang fra røde til grønne skatter. Derfor sier vi nei til et eget kraftregime for industrien, som Regjeringa har lovet. Derfor vil vi bruke avgiftspolitikken aktivt i miljøets tjeneste, og derfor vil vi stimulere til forskning og utvikling av miljøteknologi. I motsetning til Fremskrittspartiet mener vi at en aktiv næringspolitikk og en aktiv miljøpolitikk faktisk kan bringe oss framover.

Orkesterleder, sa interpellanten at statsråden var, men det er ganske mange falske toner i orkesteret. Denne regjeringa kom til dekket bord, som statsråden sa, med både god økonomi, en arbeidsledighet som går ned, og flere arbeidsplasser er aldri blitt skapt. Det betyr at den gamle resepten til den forrige regjeringa var virkningsfull, og nå håper vi at gammelsosialisme og gammel sosialdemokratisk tankegang ikke bringer oss bakover igjen.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:59:24]: Interpellasjonen som blir tatt opp i dag, reflekterer en utålmodighet etter å se Regjeringens satsing på fornybar energi, som har blitt lovet lenge. Det er jo forståelig nok, for hvis Regjeringen hadde hatt fart i sakene på fornybar energi, hadde det ikke vært behov for denne interpellasjonen. Så det er hyggelig å se at selv langt inn i regjeringspartienes korridorer ser en at Regjeringen så langt er på en blindvei.

Så langt er alt utsatt av fornybar satsing. Og det er jo litt interessant å tenke over at den samme personen som nå tar opp en interpellasjon, for to år siden i denne sal stod og skrøt av at det var SV som hadde fått gjennomslag for at det skulle gjennomføres en ordning med grønne sertifikat, og den ordningen burde gjennomføres allerede 1. januar 2005. Og det var ikke måte på hvor grusom den forrige regjeringen, Bondevik II-regjeringen, var, som ikke fikk gjennomført det pr. 1. januar 2005. Så skulle det gjennomføres 1. januar 2006, og da det til slutt ble utsatt til 1. januar 2007 på grunn av at svenskene trengte mer tid, var det fortsatt Bondevik II-regjeringens feil. Nå ser vi at den rød-grønne regjeringen bare bruker knappe fem måneder i regjeringskontorene før de skrinlegger hele greia som representanten Vaggen Malvik her for bare to år siden skrøt av at det var SV som stod bak.

Så er vi blitt lovet i etterkant at det alternativet til de grønne sertifikatene som skal være en garanti for satsing på fornybar energi, er rett rundt hjørnet. I slutten av februar sa energiministeren at det kom om to uker, så sa han at det skulle komme rett før påske, så var det rett etter påske, og så var det før 1. mai, så var det rett etter 1. mai, så var det forrige uke, og så var det denne uken. Nå kan vi gjerne tro at det kanskje kommer før sommeren, men uansett har det nå gått så lang tid at vi vet at Stortinget ikke vil få behandlet noen plan om fornybar energi før sommeren kommer.

Det vi da har sett så langt, er at denne regjeringen har utsatt satsingen på fornybar energi med minst et halvt år. For uten rammevilkår skjer det heller ingen videre utvikling. Det er et paradoks at samme dag som det fremmes en interpellasjon fra SV om fornybar satsing, fremmer SV et Dokument nr. 8-forslag for Stortinget om at en ikke skal gjennomføre videre arbeid med å få til et grønt sertifikatmarked med Sverige. Med dette som renommé etter åtte og en halv måned i regjering forstår jeg godt at interpellanten ønsker svar om Regjeringens arbeid.

Alle i denne sal er positive til fornybar energi, selv om noen prøver å ta enerett på det. Uenigheten står mer om hva slags tidshorisont vi har før teknologiene er modne og kommersialiserbare, og når vi får reell lønnsomhet. Det er jo ikke alt som er tilgjengelig kommersielt i dag, selv om det forskes og utvikles på det. Da er det viktig at vi i framtiden, eller for framtiden, satser videre på realfag, kompetansemiljø, realistisk energipolitikk og ikke minst gode, langsiktige rammevilkår for næringslivet.

Det er litt interessant at interpellanten, som representerer et parti som ønsker å nedlegge børsen, på denne talerstol faktisk framstår som den største børsspekulanten av dem alle. Representanten Vaggen Malvik har inntatt rollen som børshausser. Maken til salgsinnlegg for REC har jeg vel knapt nok hørt. Det samme gjelder dette som går på vindkraft. Nå er vel ikke de børsnotert ennå, men med Vaggen Malvik som patriot på tribunen kan de nok se for seg en positiv børsutvikling.

Men la oss ikke bli helt blendet av gode visjoner. La oss ikke bli helt blendet av at ting faktisk har en framtid. For hvis vi leser Teknisk Ukeblad – og dette går til dem som hausser opp dansk vindkraft som det store – ser vi at danske Vestas, en av Europas ledende produsenter av vindturbiner, får et underskudd på 1,2 milliarder kr for 2005. De forklarer de katastrofalt dårlige tallene med enorme garantikostnader på grunn av havarier av eksisterende installasjoner, og med at hjemmemarkedet i Danmark nesten har falt helt ut. Så det skjer faktisk ting på vindfronten som ikke bare er positive, og det skal vi også ta med oss før vi snakker dette opp i skyene.

Så til slutt et hint til orkesterleder og næringsminister Eriksen fra en utøvende musiker: Det blir ikke mye musikk når instrumentene låses vekk i frykt for å spille svensk musikk. Derfor bør en gjerne revurdere Dokument nr. 8-forslaget fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag om å omgjøre Stortingets vedtak, riktignok feilaktig gjort, om å jobbe for et svensk-norsk sertifikatmarked. Det er den største garantien for satsing på fornybar energi.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [19:04:55]: Det er ikke tilfeldig at de fleste av mine eksempler i denne interpellasjonen har handlet om miljøvennlig energiteknologi. Norge har solid kompetanse på energiteknologi, vi har rikelig tilgang til ressurser, og vi har penger til å satse. Ironisk nok gir ufred i Midtøsten, orkaner i Amerika og opprør i Nigeria drahjelp til satsing på miljøteknologi. For når oljeprisen stiger til over 70 dollar fatet, er det naturligvis stadig flere som ser seg om etter andre energikilder. Høy oljepris drar også med seg gass- og strømprisen, noe som gjør strømsparing stadig mer lønnsomt. Men i motsetning til Fremskrittspartiet vil ikke jeg lene meg tilbake og stole på at markedet løser miljøproblemene og sørger for at hele folket har et arbeid å gå til, spesielt ikke i forhold til gamle industrisamfunn som står overfor omstillingsprosesser.

Det tar tid og det koster penger å utvikle miljøteknologi. Da gjelder det å ha tilstrekkelig med tålmodig kapital i ryggen. Derfor trenger vi bl.a. Innovasjon Norge. Men jeg er samtidig glad for at Fremskrittspartiet nå omsider ser verdien av å satse på fornybar energi. Og når representanten Solvik-Olsen harselerer med at vi nå selger den nye børsraketten, REC, vil jeg minne om at SV i forrige periode fremmet et omfattende Dokument nr. 8-forslag om å utarbeide en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdensledende. Så med all respekt: Dette er ikke noen ny sak for SV, dette er noe vi har jobbet med i årevis. Men det er naturligvis gledelig å se at det er stadig flere her til lands som får troen på norsk solindustri. Og jeg tror at vi står overfor en næring som kan være viktig for Norge også etter at olje- og gasseventyret nærmer seg slutten.

Statsråden har fått nye verktøy i verktøykassa etter regjeringsskiftet, og han har, som jeg har sagt tidligere, flere til å hjelpe seg i regjeringskollegiet. Samtidig er det han som har hovedansvaret for å vise hvordan verktøyene skal brukes, og for at orkesteret skal holde takten.

Jeg er glad for at denne debatten har vist at det er flere enn meg i denne sal som er opptatt av miljøteknologi, og som ser verdien av å satse på miljøteknologi. Og jeg er sikker på at næringsministeren vil gjøre alt han kan for å sikre at Regjeringen jobber videre ut fra en strategi om å få Norge til å være en miljønasjon.

Statsråd Odd Eriksen [19:08:17]: Først takk for en til dels fin debatt – men jeg må jo si at når jeg hører representanter fra Høyre, slutter jeg ikke å forundre meg over at tungsinn varer så lenge. Og det var ikke mye framtidsvisjoner som ble oss andre til del.

Representanten Skei Grande hevdet visstnok – hvis jeg ikke hørte mye feil – at jeg skulle ha kommet i skade for å si at jeg kom til dekket bord. Det er betydelig overdrevet, jeg vil heller si at bordet var særdeles ryddig da jeg kom. Det var ikke mye som lå der.

Regjeringens visjon er likevel at Norge skal ha en internasjonalt ledende rolle i utviklingen og bruken av miljøteknologi. En bevisst satsing på miljøteknologi kan skape nye forretningsmuligheter, også på det internasjonale markedet. Det er ikke slik at det er en motsetning mellom miljøhensyn og lønnsomhet. Regjeringen fører en stabil økonomisk politikk og en aktiv næringspolitikk. Skal vi kunne konkurrere internasjonalt og opprettholde vårt høye velferdsnivå, må vi satse på kunnskap, på forskning og utvikling og på områder der vi har spesielle fortrinn. Bevilgninger til forskning og innovasjon er derfor økt med 0,5 milliarder kr fra 2005 til 2006. Dette kommer også forskning og innovasjon knyttet til miljøteknologi til gode.

Vi må satse på å fremme miljøteknologi på områder der vi har spesielle fortrinn. Norge har f.eks. store uutnyttede bioenergiressurser. Samtidig har vi et stort behov for energi til oppvarming. Selv om ved er den viktigste formen for bioenergi innenfor boligoppvarming, ser vi nå at bruk av pellets og flis øker. Det har vært utfordringer knyttet til både teknologi og kvalitet på brenselet, men vi ser nå at nye aktører som kan avhjelpe denne situasjonen, er etablert. Det er f.eks. etablert en norsk produsent av pelletskaminer, Bio Nordic. Neste generasjon pelletskaminer fra Bio Nordic er støttet av Enova og Forskningsrådet. Jeg håper at dette kan være et bidrag til et gjennombrudd for bruk av foredlede biobrensler, og spesielt av pellets, i husoppvarming.

Interpellanten stilte innledningsvis spørsmål knyttet til mineralloven. Arbeidet med å fremme mineralloven har tatt altfor lang tid. Vi er godt i gang og skal nå føre diskusjon med Sametinget for å få den fram for Stortinget så raskt som mulig, men jeg kan i dag ikke si når det vil være.

Så vil jeg også vise til at nå har Kystvakten vedtatt å bygge et nytt miljøvennlig gassdrevet fartøy, og det vil også være et bidrag til å redusere utslipp i sjøen, og så vil det være et bidrag for å fremme teknologi for gassdrevne fartøyer.

Presidenten: Då er interpellasjonsdebatten i sak nr. 6 slutt.