Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Sørensen (SV) [12:46:08]: (ordfører for saken):Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag hvor de ber Regjeringen åpne for at alle landets kommuner kan søke om deltakelse i forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark inntil ny lovhjemmel er trådt i kraft.

Komiteen har behandlet denne saken på følgende måte: Vi viser til at motorferdselsforsøket i utgangspunktet omfattet åtte kommuner og ble igangsatt i 2000. Forsøket er avsluttet, og Norsk institutt for naturforskning har framlagt sin evalueringsrapport. Komiteen viser til at de erfaringene som er gjort fra forsøket, vil bli dratt med videre inn i prosjektet motorferdsel og samfunn.

Komiteens flertall, dvs. alle sammen utenom Fremskrittspartiet, mener det ikke er nødvendig å trekke inn flere kommuner i forsøksordningen for å få et godt nok faglig grunnlag for å vurdere om og hvorvidt en ny forvaltningsmodell skal velges for motorferdselspolitikken.

Flertallet viser for øvrig til brevet som er vedlagt innstillingen fra miljøvernministeren, hvor Miljøverndepartementet understreker at forslaget fra Fremskrittspartiet dessuten har preg av en generell dispensasjon fra motorferdselsloven. Etter departementets vurdering fremmer dette ikke forvaltningsutvikling og antas derfor å ligge utenfor formålet med forsøksloven, jf. forsøksloven § 1. Det eventuelle forsøket må dessuten få pågå over tilstrekkelig tid. En effekt kan være at pågående lovarbeid forsinkes, da resultatene av forsøket bør evalueres og legges til grunn for lovarbeidet. Dette er ikke ønskelig. Sett i lys av dette er det etter departementets vurdering ikke aktuelt å utvide gjeldende forsøksordning til å omfatte alle landets kommuner. Derfor har et flertall, bestående av alle utenom Fremskrittspartiet, innstilt på å avvise forslaget.

Torny Pedersen (A) [12:48:29]: Egentlig er dette Dokument nr. 8-forslaget, fra i alt ni representanter fra Fremskrittspartiet, noe merkelig. Det er vel ytterst sjelden at en forsøksordning foregår samtidig i alle landets kommuner, noe som Fremskrittspartiet foreslår i Dokument nr. 8:57 for 2005-2006. Det kan virke som om det er ønskelig med en forbigåelse av dagens regelverk til å gjelde full dispensasjon fra motorferdselsloven. En slik framgangsmåte skaper ikke god forvaltning.

I mitt hjemfylke er det mye snøscooterkjøring. Selvfølgelig er det det, ut fra geografi, en lang vinter og mange hytteeiere i fjellheimen. Av de åtte kommunene som i utgangspunktet var med i forsøksordningen, er to kommuner hjemmehørende i Nordland. Det er Fauske og Hattfjelldal. Forsøket startet i 2000 og skulle vare i tre år. Det er avsluttet på overtid, men forsøket fortsetter mens arbeidet i MoSa, motorferdsel og samfunn, pågår, fram til høsten 2006.

Forsøket i de to nordlandskommunene har for det meste vært positivt. Det har skapt næring og nye arbeidsplasser, og begge disse kommunene har fått et godt forhold til nabolandet Sverige når det gjelder motorferdsel over grensen.

I Distrikts-Norge er det viktig at vi kan ta i bruk de mulighetene som man har, også når det gjelder de naturgitte forutsetningene, på en miljøvennlig måte. Turisme vinterstid med snøscooter er mange steder blitt meget populært.

Jeg tror de fleste som kjenner til bruken av snøscooter, mener at dagens regelverk om motorferdsel i utmark er avleggs og må endres opp mot behovet i hver enkelt kommune. Vi mangler et forutsigbart og konfliktløst regelverk. Vi må få et lovverk som er så forståelig at vi slipper misforståelser og i verste fall anmeldelser. Kommunene bør i tillegg gjennom snøscooterklubbene drive holdningsskapende arbeid.

Kommunene er ulike, og en måte å gjøre om lovverket på, er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag slik at forvaltningen knyttes til kommuneplan etter plan- og bygningsloven. Jeg vil anta at motorferdselsloven med det vil oppfylles bedre, og at vi kan få en mer helhetlig motorferdselspolitikk, i og med at kommunene får større myndighet etter motorferdselsloven.

Etter mitt syn haster det å få på plass en bedre motorferdselspolitikk. Salget av snøscootere og andre motorkjøretøy til bruk i utmark øker hvert eneste år. Det er faktisk solgt 55 000 snøscootere i Norge, og da er det lite tjenlig at vi er på etterskudd med et tilpasset lovverk. Da tenker jeg ikke mest på snøscootere som er i bruk på vinterføre, men på de terrenggående motorkjøretøyene som brukes på barmark. Disse kjøretøyene setter spor i naturen for mange tiår framover. Spesielt er myrlendt terreng utsatt der sommeren er for kort til å lege sårene i naturen. Her må kommunene være seg sitt naturansvar bevisst.

Soria Moria-erklæringen sier at vi skal føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark, med tiltak for å redusere omfanget av barmarkskjøring, og at forsøkene skal evalueres før en gjør endringer i lovverket. Ut fra det mener jeg det er riktig å avvise dette Dokument nr. 8-forslaget, da MoSa-arbeidet avsluttes, som jeg har forstått, i september i år, og resultatene av dette og evalueringen av forsøket skal danne grunnlaget for det videre arbeidet i departementet. Mange kommuner venter spent på hva departementet kommer fram til, så dette arbeidet haster det med.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:53:06]: Fremskrittspartiet fremmer, som nevnt, i Dokument nr. 8:57 for 2005-2006 forslag om at alle kommuner som ønsker det, kan søke om deltakelse i forsøksordningen for en ny forvaltningsordning for motorisert ferdsel i utmark, da inntil MoSa-prosjektet er ferdigstilt i 2007 eller 2008 og inntil ny lovhjemmel er trådt i kraft.

Både i respekt for det lokale selvstyret og ikke minst i respekt for sakens realiteter hadde det vært ønskelig at Stortinget vedtok Fremskrittspartiets forslag, noe man dessverre ikke gjør. Fremskrittspartiet finner det underlig at flertallet motsetter seg å trekke inn flere kommuner i prosessen med å utforme en ny forvaltningsordning for motorisert ferdsel i utmark. Fremskrittspartiet har merket seg at flertallet mener det er tilstrekkelig at bare litt over 1 pst. av landets kommuner – altså syv av 431 kommuner – skal få benytte ordningen inntil videre.

Jeg vil få be statsråden om i sitt innlegg å redegjøre for hvorfor i all verden det er slik at Norge skal ha et så mye strengere regelverk for motorisert ferdsel i utmark enn f.eks. Sverige og Finland når det gjelder snøscooter. Fremskrittspartiet finner dette faktum helt urimelig, og vi har derfor i en årrekke kjempet for at norske kommuner selv skal kunne bestemme hvorvidt man vil opprette løypenett for snøscooterkjøring i rekreasjonsøyemed i egen kommune, slik det var inntil 1988.

På linje med i saker som har med arealforvaltning i strandsonen å gjøre, vil altså Fremskrittspartiet også overlate til det lokale selvstyret å avgjøre hvordan man vil forvalte bestemmelsene om motorisert ferdsel i utmark. Fremskrittspartiet finner en slik forvaltningsmodell helt rimelig. Vi er også av den bestemte oppfatning at enhver kommune uten innblanding fra fylkesmannen skal kunne gi tillatelse til f.eks. opprettelse av et løypenett for snøscootere, et nett av rekreasjons- og turistløyper.

Dagens restriktive regelverk for snøscooterkjøring i Norge er aldeles utgått på dato, og gjeldende forvaltningsmodell er distriktsfiendtlig. Den umyndiggjør lokale myndigheter. Det hersker i dag enkelte steder såkalt ville tilstander på dette området. Stadig flere overser gjeldende regelverk, nettopp fordi de oppfatter regelverket som svært urimelig. Behovet for et nytt regelverk som man vil respektere, er nå derfor stort. Respekten for lov og rett på dette området er smuldret mer og mer bort, i takt med at folk oppdager de positive mulighetene som faktisk ligger i økt næringsmessig og rekreasjonsmessig bruk av snøscootere. Denne realiteten må det politiske flertall nå snart vise en større forståelse for, for stadig flere kjøper seg og kjører snøscooter i Norge. I 1975 var det registrert ca. 6 000 slike kjøretøyer i Norge. I 1987 var det 30 000. I 2002 var det økt til 49 000, og i dag – som det ble nevnt – er det ca. 55 000. Det er altså nær en tidobling av antallet siden 1975. I tillegg til dette antallet kommer et betydelig antall uregistrerte snøscootere. Antallet snøscootere, og snøscooterentusiaster ikke minst, har med andre ord nærmest eksplodert i Norge de siste årene. Så behovet for en mer oppdatert politikk på motorisert ferdsel i utmark er nå følgelig stort, og sentrale myndigheter må innse at den rådende politikken er mer og mer i utakt med utviklingen.

Fremskrittspartiet finner det derfor svært underlig at Norge, med store utmarksarealer og unike muligheter for rekreasjonskjøring med snøscooter, skal ha Nordens strengeste regelverk på dette området. Det er nærmest en parodi på en misforstått miljø- og distriktspolitikk. Fremskrittspartiet tar derfor til orde for en mer fleksibel holdning til snøscooterbruk, der lokalforvaltningen skal tillegges betydelig mer ansvar for praktisering av det gjeldende regelverket. Både reiseliv, næringsliv og bosetting er tjent med en ny forvaltningsmodell for motorisert ferdsel i utmark basert på økt lokalt ansvar og myndighet. Løsningen er ikke strengere nasjonale retningslinjer eller nye forbud og restriksjoner, men en pragmatisk og en mer distriktsvennlig tilnærming til den rådende utvikling. Reformer på dette området presser seg nå derfor fram av seg selv, og vi kan ikke lenger sitte rolig med hendene i fanget. Jeg fremmer derfor med dette Fremskrittspartiets forslag i innstillingen samt det forslaget der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller. Dette er et helt nødvendig ledd i en prosess for å oppmyke dagens byråkratiske og utdaterte regelverk på dette området.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:58:36]: Forsøket med utvidet selvstyre hva angår motorisert ferdsel i utmark, som omfatter åtte kommuner, ble igangsatt i år 2000. Forsøket er avsluttet, og forsøket er evaluert. På den bakgrunn finner ikke Høyre det spesielt hensiktsmessig med nye, nærmest evigvarende, videre forsøk, hvor alle landets kommuner inviteres til å være med i en ordning som vil bære preg av stor midlertidighet.

Fra Høyres side vil vi bort fra disse forsøksordningene og over i en mer permanent politikk. Vi vil nå ha erfaringene fra forsøksordningene på bordet, og gjerne på den måten at det som underlag for det såkalte miljø- og samfunnsprosjektet kan være et underlag for en sak som nødvendigvis må fremlegges for Stortinget. Det er derfor vi, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer forslag nr. 1, hvor vi ber om at saken, med evaluering av forsøksprosjektet, fremmes for Stortinget snarest og senest våren 2007. Behovet vårt er nå å komme over i en mer permanent fase. Det må være den politiske målsettingen, og at vi sammen kan få en avklaring på de mest kontroversielle områdene. Vi må få en definert politikk på dette området som i større grad klart kan fortelle hvor – og hvordan – vi kan utvikle motorisert ferdsel i Norge, for dette har, som andre talere har vært inne på tidligere, stor betydning for utviklingen av eksempelvis reiselivsnæringen og vinterturismen i deler av Norge. I det hele tatt er den store utfordringen hvordan vi fra Stortingets side kan bidra til å utvikle Bygde-Norge.

Det er Høyres syn at vi nå må ta til etterretning at forsøket er avsluttet og evaluert. Derfor slutter jeg meg til Arbeiderpartiets talskvinne på dette området, Torny Pedersen, som sier at det haster med å få frem en sak for Stortinget. Vi anmoder om at det settes kraft bak dette, og at Stortinget senest våren 2007 kan få den store saken til behandling.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:01:58]: Uberørt og uforstyrret natur er noe av det mest særpregede vi har i Norge i dag. Denne er det viktig å ta vare på. Da er det viktig å styre påvirkningen når det gjelder motorisert kjøretøy. Vi trenger et godt regelverk for kjøring i utmark.

Motoriserte framkostmidler i utmark og vassdrag tjener i mange tilfeller åpenbare gode nytteformål, som i landbruk og anleggsvirksomhet. Samtidig kan motorferdsel i utmark føre til en rekke ulemper og skader som støy, terrengskader, slitasje på vegetasjon, forstyrrelse av dyreliv og konflikter med friluftsliv. Vi har en urovekkende økning i barmarkskjøring i dag i mange deler av landet. Barmarkskjøring er i ferd med å bli et større miljøproblem.

Motorferdselsloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, med mindre noe annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven. Det følger av loven at kjøring på barmark er tillatt for politi, ambulanse- og redningstjeneste, og, videre, når det gjelder oppsyns- og tilsynstjeneste, post- og teletjenester, Forsvarets øvelser og transporter, anlegg og drift av veier og rutetransport.

Motorferdsel i utmark er i dag også tillatt for en rekke nytteformål. Det gjelder f.eks. nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæringen. Da kan kjøringen skje uten spesiell tillatelse. Man kan også søke om dispensasjon til kjøring. I Finnmark og Nord-Troms er det innført en ordning med særskilte løyper for snøscooterkjøring som kan benyttes uten hensyn til formålet med kjøringen, såkalte rekreasjonsløyper. I Finnmark er det hele 5 000 km med slike løyper. I tillegg er det mulig å opprette isfiskeløyper, hvilket vil si snøscooterløyper til viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet vei.

En rekke nyttekjøringer er tillatt. Det gjelder f.eks. fastboende som påtar seg ervervmessig kjøring, såkalt leiekjøring. Alt dette er pr. i dag tillatt. Det er derfor ikke slik som Fremskrittspartiet skriver i sitt forslag, at verdiskaping og rekreasjon rundt motorisert ferdsel ikke er særlig ivaretatt. Det er heller slik at det er en fleksibel holdning til snøscooterbruk i Norge.

Jeg vil understreke at det er ikke nødvendigvis ett enkelt motorisert kjøretøy som isolert sett medfører vesentlige skader eller ulemper. Det er summen av de mange kjøretøy som vil være belastende for naturen. Derfor må man vurdere kjøringen i et helhetsperspektiv.

Det er kommunene som skal oppfylle formålet med motorferdselsloven: å verne om naturmiljøet og fremme trivsel. All behandling av motorferdsel i kommunale planer skal være i samsvar med lov og nasjonale forskrifter. Det er en utfordring for kommunene å skape forståelse for regelverket og bidra til å nå det overordnede målet i motorferdselsloven. Det bør også sikres lik forståelse og praktisering av regelverket, uavhengig av landsdel og ulike ferdselsformer på land og på sjøen.

Motorferdselsforsøket ble igangsatt i åtte kommuner, og Norsk institutt for naturforskning har lagt fram sin evalueringsrapport. Erfaringene fra forsøket vil bli tatt med i det videre prosjektet «Motorferdsel og Samfunn», det såkalte MoSa-prosjektet. Disse erfaringene vil danne grunnlaget for om dagens regelverk skal endres. Dette er en viktig sak, og Kristelig Folkeparti ber derfor Regjeringen legge fram for Stortinget ferdigstillelsen av MoSa-prosjektet, inkludert evalueringen av forsøksprosjektet i de åtte kommunene som deltok i det.

Statsråd Helen Bjørnøy [13:07:30]: Med sikte på å verne om naturmiljøet, spesielt med hensyn til å unngå barmarkskjøring og for å fremme trivselen, vil Regjeringen føre en restriktiv politikk i forhold til motorferdsel i utmark. I lys av denne politikken pågår det en gjennomgang av eksisterende regelverk.

Forsøket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark er avsluttet. Ved avslutningen av forsøksordningen gav Miljøverndepartementet de deltakende kommuner anledning til å videreføre forsøksregelverket i inntil to år. Begrunnelsen for dette var å unngå unødvendig merarbeid for forsøkskommunene i tiden fram til en eventuell regelverksendring, og for å høste ytterligere erfaring med denne måten å regulere ferdselen på.

Jeg viser til komiteens flertall som mener det ikke er nødvendig å trekke inn flere kommuner i en forsøksordning for å få et godt nok faglig grunnlag for å vurdere om en ny forvaltningsmodell skal velges. Mindretallets forslag bærer preg av å være en generell dispensasjon fra motorferdselsloven. Det er derfor ikke aktuelt å starte nye forsøk nå.

Jeg avventer nå rapporten fra prosjektet «Motorferdsel og Samfunn» – MoSa. Dette prosjektet tar for seg det som finnes av kunnskap og erfaringsmateriale om motorferdsel i vid forstand. Ved hjelp av en rådgivende gruppe forsøker man å drøfte seg fram til et mest mulig felles ståsted for framtidig motorferdselspolitikk. Prosjektet er i avslutningsfasen, og jeg er nylig blitt informert om at det dessverre er blitt noe forsinket i framdriften. Rapporten vil derfor ikke foreligge før til høsten.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har bedt Regjeringen om å fremme en sak om ferdigstillelsen av MoSa senest våren 2007.

Evalueringen av forsøket og prosjektet vil utgjøre grunnlagsmaterialet for eventuelle forslag til regelverksendringer. Eventuelle forslag til regelverksendringer vil, som tidligere signalisert til Stortinget, tidligst fremmes i vårsesjonen 2007.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:10:31]: Statsråden sa i sitt innlegg at Regjeringen vil føre en restriktiv politikk på dette området. Jeg vil vise til evalueringsrapporten for Hattfjelldal, der det bl.a. står at løypenettet har liten eller ingen påvirkning på sårbar natur og på miljøet.

For mange innlandskommuner er snøscooteren nesten å sammenlikne med fritidsbåten for kystbefolkningen enkelte steder i Norge. Vi vet også at mange distriktskommuner sliter med fraflytting, og at både Sverige og Finland har langt mer liberale regler for snøscooterbruk i forbindelse med turisme og lokal næringsutvikling.

Ser ikke statsråden at enkelte kommuner når det gjelder forvaltning, vil ha en klar fordel av å få bestemme mer av hvordan man vil legge opp snøscooterpolitikken, hvor man vil legge løyper for rekreasjonskjøring og turisme og for å utvikle næringslivet? Ser ikke statsråden ganske klart at mange distriktskommuner som sliter med å utvikle næringsliv, som sliter med fraflytting, vil ha fordel av å få bestemme over dette regelverket selv? Og til slutt: Hva skjer med de syv–åtte kommunene som har vært med i forsøket, etter at forsøket avsluttes for godt?

Statsråd Helen Bjørnøy [13:12:12]: Det er evalueringen av forsøket og prosjektet som vil danne grunnlaget for forslag til eventuelle endringer, så det er for tidlig å si noe om hvilke konklusjoner vi vil trekke.

Jeg tror det er viktig å holde fram prosjektets intensjon. Prosjektet skal bl.a. gi en oversikt over og en samlet presentasjon av den kunnskapen vi har om hvilke konsekvenser denne type ferdsel har for naturen og for omgivelsene, også innbefattet rekreasjon og trivsel. Det er noe av det man nå evaluerer. I tillegg er det klart at prosjektet også skal vurdere de ulike interessekonflikter som vi vet vi har med å gjøre når det gjelder motorferdsel i utmark. Alt dette skal man altså evaluere og trekke konklusjoner av, og så skal vi komme tilbake til Stortinget.

Tord Lien (FrP) [13:13:45]: Representanten Torny Pedersen var i sitt innlegg tidligere i debatten klokkeklar på at en ny lov er nødvendig, og at vi må ha på plass en lov som er mer liberal, og som i større grad ivaretar ønsket som framkommer i Soria Moria-erklæringen, om mer makt til lokale politikere – en problemstilling vi også diskuterte i forhold til debatten om ulv, altså lokale politikeres rett til å påvirke sin egen hverdag.

I statsrådens innlegg nå synes jeg hun var mindre klar på om vi har bruk for en ny, en mer liberal, lov. Jeg kunne tenke meg at statsråden klargjorde om Torny Pedersen har rett, som jeg mener, eller om statsråden er i tvil om hvorvidt vi trenger en mer liberal lovgivning.

Statsråd Helen Bjørnøy [13:14:47]: Jeg er helt enig i at vi trenger å få et nytt regelverk på plass, og at det haster med å få gjort det arbeidet. Derfor vil det bli fremmet eventuelle forslag i vårsesjonen 2007.

Jeg har lyst til å si at for meg er det ganske avgjørende hvilke konklusjoner en trekker i evalueringen av prosjektet og den forsøksordningen som vi nå har hatt. Det er rett og slett for tidlig å si noe om de konkrete konklusjonene som skal trekkes.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:15:49]: Vi som kommer fra distriktene, har et nært og sterkt bånd til naturen vi lever i. Nærhet til naturen er et av våre sterkeste fortrinn. Men byråkrater og folk i Oslo – og også i denne salen – har lagt en rekke begrensninger for muligheten til å ta i bruk og nyttiggjøre seg denne naturen.

Regjeringen vil at folk skal kunne bo der de selv ønsker. Skal det være mulig, er to faktorer spesielt viktige. Det ene er arbeid, og det andre er trivsel.

Bruk av snøscooter egner seg godt som et eksempel for å beskrive dette. Namsskogan og Røyrvik er to små, næringsfattige kommuner i Indre Namdal i Nord-Trøndelag med negativ befolkningsutvikling. Begge kommunene har store utmarksområder. De satte i gang sitt scooterprosjekt på samme tid som det nasjonale forsøksprosjektet vedrørende motorferselsloven ble igangsatt. De har i flere år jobbet for å opprette en snøscootertrasé for rekreasjonskjøring. Tiltaket ses der på som en av de viktigste enkeltfaktorene for et levedyktig helårs næringsliv i kommunene. Samtidig opplever de en sterk konkurranse fra Sverige.

Aktørene ønsker ikke her et frislipp av motorisert ferdsel i utmark, og ønsket om lovhjemmel etter plan- og bygningsloven kan vel heller ikke akkurat betegnes som noe frislipp. Løypa går langs skogsbilveier og vanlige bilveier, noe som både øker sikkerheten og reduserer naturinngrepene. Det berører dermed heller ikke områder definert som villmark.

Dette er tiltak som også er viktige i forhold til den andre faktoren, nemlig trivsel og bolyst. Et tilbud om rekreasjonskjøring med snøscooter ses på som en viktig trivselsfaktor og et argument for bosetting i alle aldersgrupper. Også eldre folk ser på dette som en mulighet til å komme seg ut i naturen og nyte opplevelsene den kan gi. Og funksjonshemmede kan føle seg tryggere ved at de får kjøre på ferdig preparerte løyper.

Vi i distriktene har forståelse for at en slik endring må vurderes grundig, og at prosjektet må gjennomføres i tilstrekkelig tid. Samtidig må ikke slike prosjekter forsinkes for mye. Jeg mener at forslaget fra Fremskrittspartiet er fullstendig bortkastet, da man egentlig allerede vet nok. Et slikt vedtak kan faktisk være med på å forsinke hele prosessen. Det som er viktig nå, er at de ansvarlige får opp farten, og at Regjeringen er rask på avtrekkeren når rapporten forelegges.

Gunnar Gundersen (H) [13:18:40]: Motorisert ferdsel i utmark vekker ganske stor interesse ute i Distrikts-Norge, som siste taler var inne på. Det er ganske mye ulovlighet rundt dette, så det er viktig å få litt fart i en ny gjennomgang av loven.

Jeg kan vise til en sak fra Åmot kommune som er ganske interessant. Åmot kommune i Hedmark er kanskje forsvarskommune nr. 1. Der har man anlagt et skytefelt som påvirker miljøet i Åmot ganske sterkt. Her er det også en grunneier, med grunn som ligger helt inntil skytefeltet, som ønsker å etablere et offroadsenter for offroadkjøring med biler. Det er en del av en reguleringsplan, og det er en del av hele næringssatsingen i Åmot kommune. Senteret er nå drevet på dispens. Denne saken har nå versert mellom fylkeskommune og grunneier/kommune i tre–fire år, og saksbunken er – i henhold til grunneier – blitt 45 cm høy.

Dette er et eksempel på hvor vanskelig det er å få til næringsutvikling i Distrikts-Norge, og det er et eksempel på hvor mye konflikt man kan skape ut av en slik sak. I nærheten av dette skytefeltet tror jeg ingen vil påstå at man noen gang vil kunne komme til å selge ro og fred som et produkt. Her burde alt ligge til rette for at man kunne lage nettopp et slikt profesjonelt offroadsenter. Saken står her nå: Kommunen står på sitt – den står sammen med grunneieren – og ønsker utvikling, mens Fylkesmannen og Miljøverndepartementet, så vidt jeg vet, står like hardt på sitt. Her viser man nettopp at lokale politikere vet å ta sitt ansvar. De har utformet en reguleringsplan. De har satt dette i et næringsmessig perspektiv i kommunen og ønsker en utvikling – og stoppes således.

Nå forstod jeg statsråden slik at det vil bli framlagt en konklusjon rundt disse forsøkskommunene i løpet av 2007. Min henstilling er at man går for forslag nr. 1, som framsettes av mindretallet. Da får man en evaluering raskt, og man får muligens en positiv utvikling i form av å få utviklet motorisert ferdsel i utmark.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:21:17]: Denne saken har mye til felles med sak nr. 1 tidligere i dag. Dette handler om distriktspolitikk, og det handler om livskvalitet – men livskvalitet under ansvar.

I mange kommuner som driver med turisme, landbruk og anleggstrafikk, er det god bruk for snøscooter. Spesielt for turistnæringen vil en utvidet tillatelse til snøscooterkjøring være et stort pluss. I dag reiser mange til Sverige og kjører der. De leier seg inn, kjøper tjenester av forskjellig slag og legger igjen mye penger. Dette merker bl.a. Trysil i Hedmark, der etterspørselen er stor, men der tilbud ikke finnes. Da reiser man noen kilometer inn i Sverige. Dette betyr at vi taper arbeidsplasser og inntekter. Det vanskeliggjør en god distriktspolitikk med allsidige tilbud – for dermed å kunne øke skatteinntektene. Slik sett skulle man tro at andre partier ville støtte forslaget – Senterpartiet er kanskje det partiet som burde støttet det mest.

Det kan synes som om dette Dokument nr. 8-forslaget ikke får flertall i Stortinget. Det kan se ut som om alt som durer, er fy.

Alt dette med motorsport og motorferdsel er for mange en stor hobby. Jeg kan nevne at arrangementet Gatebil, i Våler i Solør, i helgen samlet ca. 17 000 tilskuere. Man må lete lenge etter andre arrangement som ute i distriktene samler så mye folk. Tilbake til forslaget: Et ja til dette vil stimulere de forskjellige aktiviteter, som igjen vil føre til god distriktspolitikk og god livskvalitet.

Avslutningsvis har enkelte av talerne nevnt barmarkskjøring. Det er ikke det det handler om. Det er ikke noe stort ønske om friere bruk av denne type kjøring. Her er det vinter/snøscooterkjøring det handler om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Stortinget går da til votering.

Hvis representantene setter seg, er det lettere å holde styr på hvor de er.