Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2006 kl. 10

Dato: 01.06.2006

Dokumenter: (Innst. S. nr. 165 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:52(2005-2006))

Sak nr. 1

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A) [10:04:16]: (ordfører for saken): Kraftkrisen i Midt-Norge kan i verste fall inntreffe allerede i 2007 om ikke vannmagasinene i regionen fylles mer enn det som er dagens situasjon. Vi er også i ferd med å gå inn i en situasjon med uakseptabel høy pris på kraften vi bruker. Regningen som i disse dager sendes husholdningene, viser at prisen har passert 1 kr pr. kWh i deler av området. Jeg nevner dette fordi vi ikke kan stelle oss slik at vi både mangler kraft og dernest påfører husholdninger og næringsliv store strømregninger. Det tåles ikke!

Problemet er at det produseres for lite kraft i området. Til nå har gapet mellom forbruk og produksjon vært dekket gjennom overføring av kraft fra andre landsdeler. Men nå er kapasiteten i nettet i det alt vesentlige fullt utnyttet. Kraftig økning i kraftforbruket i årene som kommer, vil gi oss store utfordringer og trolig problem.

Mange peker på at det er Regjeringens ansvar å sørge for en sikker kraftforsyning i framtiden. Det er et ansvar enhver regjering har, men dagens regjering er satt i en alvorlig klemme fordi nye overføringslinjer eller ny produksjon ikke kan komme på plass så å si over natten. Men i dag nytter det ikke å skylde på tidligere regjeringers forsømmelser.

Nå står vi overfor to hovedutfordringer: løsning på den kortsiktige og mer akutte situasjonen og løsning på den mer langsiktige.

Statnett har anslått at gapet mellom produksjon og forbruk i et år med normal nedbør kan bli på 9 TWh i 2010. Møre og Romsdal kan alene komme til å stå for 6 TWh av denne underdekningen. Årsaken er veksten i det alminnelige forbruket og et voksende industrieventyr med store lokomotiver som Hydro Aluminium i Sunndal, Hustadmarmor og Ormen Lange – i tillegg kommer et blomstrende næringsliv for øvrig.

Uansett hvilke sparetiltak som måtte settes i gang, er det ikke mulig å dekke behovet for ny kraft i området. Og vi kan ikke lenger sitte og se på at det ikke er nok kraft. De tre forannevnte bedrifter er rene eksportbedrifter, noe som betyr at det er skjebnesvangert hvis ikke produksjonen går for fullt i alle døgnets timer i alle årets dager. Vi må sikre nok kraft, og vi må sikre kraft til en pris på linje med landet for øvrig, slik en enstemmig komite uttrykker det.

Det langsiktige behovet må dekkes gjennom produksjon innenfor regionen etter tre hovedlinjer. For det første må behovet løses gjennom bygging av gasskraftverk. Den nåværende regjering har beredt grunnen for dette gjennom å fornye konsesjonen for gasskraftverket på Skogn og å gi en ny konsesjon til gasskraftverk på Tjeldbergodden med krav om CO2-håndtering. Statoil og Shells prosjekt med fangst, transport og injeksjon av CO2 i oljefeltene er i denne sammenheng meget spennende. Regjeringen har varslet at den vil bidra til CO2-håndteringen både her og ved andre verk. Dernest er det forhåndsmeldt en spennende søknad fra Industrikraft Møre om bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering i tilknytning til virksomheten ved Hustadmarmor AS.

For det andre har Regjeringen varslet en storstilt satsing på miljøvennlig og ny fornybar energi. Jeg forventer at statens redskap, Enova, de nærmeste årene har sterk oppmerksomhet på satsing i Midt-Norge. Jeg forventer òg at Statnett gjør det som er mulig for å forbedre nettkapasiteten.

Den aller største utfordringen er å sikre tilgang på kraft i perioden inntil gasskraft og mer ny fornybar energi er på plass. Vi må selvsagt sette inn alle virkemidler for raskt å få til gode enøktiltak, produksjon av miljøvennlig kraft m.m. Og så må vi definitivt være forberedt på å sette inn tilleggskraft produsert i området når det ikke er mulig å overføre nok kraft fra områdene utenfor Midt-Norge. Så langt ser det ut til at vi må være beredt på å ta i bruk mobile gasskraftverk, eventuelt også mindre moduler av permanente gasskraftverk. Det er selvsagt et miljømessig mål at disse mobile gasskraftverkene skal gå minst mulig. Og viktig: De ekstra kostnadene ved slik produksjon må dekkes over sentralnettet, slik en samlet komite har uttrykt det i innstillingen.

La meg til slutt understreke at det ikke blir forstått eller akseptert at strømkundene i Midt-Norge skal påføres høyere strømpriser enn strømkundene i landet for øvrig.

Tord Lien (FrP) [10:09:44]: Situasjonen i Midt-Norge er og blir svært alvorlig. Kraftkrisen landsdelen står overfor, kan gi private forbrukere og bedrifter i landsdelen uakseptabelt høye strømpriser. Det vil ikke bare ramme den enkeltes privatøkonomi, det vil også kunne medføre at industrien må innstille sin produksjon. En utkobling vil industrien kanskje kunne leve med i noen dager, kanskje vil noen av bedriftene klare noen uker, men ingen av industribedriftene i Midt-Norge vil kunne klare utkobling i måneder og år. Resultatet kan bli at verdiskaping og arbeidsplasser i Midt-Norge går tapt fordi arbeidsplassene flyttes ut av landet, til f.eks. Dubai og Kina.

Det kan se ut som om denne virkelighetsbeskrivelsen deles av samtlige medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomite. Spesielt gledelig må det være for befolkningen i Midt-Norge å se at en samlet komite slår fast at det å innføre et eget prisområde i regionen ikke er aktuelt. Dette er helt i tråd med en uttalelse Fremskrittspartiets landsmøte kom med i mai i år. Et eget prisområde med betydelig høyere priser enn i resten av landet vil være helt uakseptabelt. Like uakseptabelt vil jeg mene at det er med en langvarig utkobling av kraft til industrien. Kortvarig utkobling må utelukkende aksepteres i korte intervaller og utelukkende dersom det inngås frivillige avtaler med industrien om dette.

Debatten om kraftkrisen kan noen ganger gi inntrykk av at det er statsråd Enoksens skyld at vi har kraftkrise i Midt-Norge. Det er det altså ikke. Krisen er et resultat av forbruksvekst drevet fram av en nærmest eventyrlig vekst i industrien i Midt-Norge, særlig på Nordmøre. Fremskrittspartiet var en av de to partiene som allerede i forrige periode advarte mot å etablere Ormen Lange som det eneste onshore oljeprosjektet som ikke er selvforsynt med elektrisk kraft. SV var det andre partiet. De pekte på at man helst ikke burde bygge ut Ormen Lange fordi det ville kunne tvinge fram konvensjonell gasskraft i regionen.

Samtidig som man i hele forrige periode så en stor vekst i forbruket og nye industriprosjekter man visste ville ha behov for mer kraft, gjorde man lite, ja nesten ingenting, for å skaffe til veie ny kraft i volumer som ville monne. Fremskrittspartiet fremmet mange forslag, men ingen av dem samlet flertallets støtte i denne sal. Regjeringen Bondevik bygget riktignok ut litt ny kraft, men ikke på langt nær så mye som forbruksveksten tilsa.

Dagens regjeringspartier viste heller ikke særlig vilje i siste periode til å bidra til å øke kraftproduksjonen. Men et forslag og én kampsak hadde særlig Arbeiderpartiet, men også Senterpartiet og SV, i siste periode. Det var de fellesnordiske grønne kraftsertifikatene som skulle sørge for massiv innmating av fornybar kraft i det norske kraftmarkedet. Da er det jo desto mer skuffende å se at regjeringen Stoltenberg har klart å legge bort dette tiltaket også.

Men uansett hvem som har skylden, må det handles nå. Da er jeg veldig glad for å se at selv om Inge Ryan fra Nord-Trøndelag uttalte til NRK i april at SV ikke vil være med på at mobile gasskraftverk skal være en del av løsningen for å motvirke strømkrisen i Midt-Norge, har SV nå akseptert at dette tiltaket, som både er meget dyrt og meget miljøfiendtlig, skal benyttes som tiltak for å redusere konsekvensene av en kraftkrise i regionen.

Staten og Regjeringen har to myndighetsorgan med ansvar for kraftforsyningen i Midt-Norge. Det er NVE og Statnett. Begge er krystallklare i sin tale og viser til at det kun er konvensjonelle gasskraft som kan redde landsdelen ut av krisen på kort og mellomlang sikt. De tiltakene som hele komiteen har stilt seg bak, er alle kjempeflotte tiltak som om fra seks til tjue år kan bidra til å sikre kraftforsyningen ikke bare i Midt-Norge, men i hele landet. Men ingen av tiltakene som flertallet står bak, kan avhjelpe krisen som kommer om halvannet år – og som gradvis vil stige tre–fire år framover.

I dette tidsintervallet mener Regjeringen det er bedre med sterkt forurensende mobile gasskraftverk som produserer den dyreste kraften man kan tenke seg – en kraft som er mer enn dobbelt så dyr som f.eks. vindkraft. Fremskrittspartiet, i likhet med NVE og Statnett, er av den sterke oppfatning at det er gasskraftverk som må være den primære løsningen på krisen.

Representanter fra dagens regjeringspartier reiste land og strand rundt i valgkampen og lovet ny kurs og handlekraft. Statsminister Stoltenberg sa i 1. mai-talen sin i Nord-Trøndelag at det bare var å stikke spaden i jorda. Ingenting har skjedd. Investeringsbeslutninger er ikke tatt. De grønne sertifikatene er lagt på is og har ikke bidratt til en eneste ny investeringsbeslutning for ny kraftproduksjon i regionen, og heller ingen andre plasser i landet.

Vi har ikke fått noen ny handlekraftig regjering og noen ny kurs. Vi har fått et stort og handlingslammet seminar som så langt ikke har bidratt til å løse kraftkrisen i Midt-Norge overhodet, men som i dag legger fram det jeg vil karakterisere – og jeg vil gå så langt – som noen lykkeønskninger til befolkningen og industrien i Midt-Norge. Man er ikke villig til å ta i bruk det eneste virkemidlet som kan redde landsdelen fra krisen, nemlig gasskraftverk. Dette viser bare at Soria Moria-erklæringen er et veikart mot kraftkrise.

Børge Brende (H) [10:15:19]: Da vi fra Høyres side fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget, sa jeg at det var en invitasjon til et samarbeid både i komiteen og i Stortinget om hvordan man skal kunne unngå en strømkrise i Midt-Norge. For det er faktisk ikke slik at vi har noen strømkrise i Midt-Norge i dag. Det man står overfor, er etter min mening en beslutningskrise, en beslutningskrise når det gjelder å sette i gang med økt produksjon innenfor et område hvor man ikke har mulighet for å bygge ut tilstrekkelig overføringskapasitet før tidligst i 2012.

I komiteen har vi hatt en diskusjon rundt de forslagene som Høyre har fremmet. Ikke minst har jeg invitert til at man bør kunne forsere gjennomføringen av et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Det er faktisk det eneste realistiske virkemidlet for å kunne unngå en strømkrise.

Her har det vært ulike signaler fra Regjeringen. NVE har etter energiloven gitt konsesjon til Statoil for å bygge ut et gasskraftverk på Tjeldbergodden som vil innebære 7 TWh. Samme dag gikk miljøvernministeren ut og sa at det er helt uaktuelt at det ikke stilles rensekrav fra første dag ved Tjeldbergodden, men skal det gjøres, vil ikke gasskraftverket kunne stå ferdig før i 2011–2012. Vi har sett ved Kårstø at det er mulig å realisere et gasskraftverk i løpet av to til tre år. Man kan da stå ferdig med et gasskraftverk på Tjeldbergodden sent i 2008/tidlig i 2009, hvis Regjeringen handler nå. I løpet av debatten håper jeg at vi kan få fastslått hva som er Regjeringens syn når det gjelder gasskraftverk på Tjeldbergodden og kravet om rensing. Olje- og energiministeren har vært ute og sagt at han kan tenke seg en rensefri periode i noen år, slik at man får gasskraftverket på plass, og så kan man stille de samme kravene ved Tjeldbergodden som ved Kårstø, nemlig at man kan rense senere. Jeg håper det er mulig å få et svar fra Regjeringen i dag om det er slik at man fortsatt vurderer å si ja til Statoils konvensjonelle gasskraftverk med en rensefri periode, som statsråden har vært inne på. Det er i alle fall ett tiltak.

Et annet tiltak, som virkelig ville ha hjulpet, var at de grønne sertifikatene hadde kommet i havn. De skulle jo ved ett alternativ komme før påske, så skulle de komme etter påske, og riktignok var påsken sen i år, men nå er vi altså i juni, og foreløpig har det ikke vært noe konkret som har kommet på bordet fra Regjeringen. Det ryktene sier, er at det kan komme noen hundre millioner kroner ekstra til Enova, gjennom at man da skal legge på tariffen for folk flest. Dette vil ikke være sammenlignbart med hva de grønne sertifikatene innebar.

Her har vi altså en regjering hvor man står overfor en beslutningskrise i Midt-Norge. Man har mulighet til å unngå denne strømkrisen. Vi er villige til å samarbeide, vi er villige til å ta de takene som er nødvendige for at dette skal unngås – og bare Nord-Trøndelag E-verk har gryteklare fornybare prosjekter som kan gjennomføres for å unngå strømkrise, på over 3 TWh. Tilsvarende sju–åtte Alta-kraftverk er gryteklare. Med et gasskraftverk på Tjeldbergodden på 7 TWh og fornybare prosjekter i Nord-Trøndelag E-verk på 3 TWh er man godt over det man da eventuelt vil mangle av strøm innenfor den regionen i 2008–2009.

Så fins det sikkert mange unnskyldninger: Det blir vanskelig å få gasskraftverket ferdig, det er vanskelig å innfri dette med en rensefri periode, det har vært vanskelig med de grønne sertifikatene, og det er krevende for Regjeringen, fordi olje- og energiministeren ikke er enig med Statsministerens kontor og Finansdepartementet om hvordan dette skal utformes. Men det vi står overfor, er faktisk en situasjon hvor man kan få strømpriser i Midt-Norge som ikke er akseptable, og hvor man kan stå overfor utkobling. Da må man handle og vise lederskap, og statsråden har en unik mulighet til å vise det i dag.

For øvrig benytter jeg anledningen til å fremme to forslag. Det ene går på det som også er komiteens henstilling, som jeg ønsker å gjøre om til et forslag knyttet til at «Stortinget henstiller Regjeringen om at de ekstra kostnadene ved regulering av produksjonen, ved en eventuell strømkrise i Midt-Norge, må dekkes over sentralnettet».

Jeg forutsetter at alle som da har sluttet seg til en flertallsmerknad, også slutter seg til å votere for dette forslaget i salen. Det tar jeg som en selvfølge. Da er det jo konstitusjonelt bindende også.

Presidenten: Representanten Børge Brende har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Sørensen (SV) [10:21:09]: La meg helt innledningsvis si at jeg er enig med siste taler på ett punkt, og det er at situasjonen i Midt-Norge krever at vi handler raskt. Det smarteste vi kan gjøre, er at vi så raskt som mulig får på plass alle de langsiktige fornuftige tiltakene som vi kan få glede av raskt, i Midt-Norge. De som tror at det bare handler om én ting, de som tror at det bare handler om den gamle drømmen om å få lov til å bygge forurensende gasskraftverk, de har en dårlig løsning på det spørsmålet. Det handler om å gjøre mange ting. Det handler om å ta alle de grepene vi kan for energisparing gjennom Enova i Midt-Norge. Det handler om å ta alle de grepene vi kan i forhold til bioenergi, gjennom alle de grepene vi kan i forhold til nettforsterking, og alt vi kan på området annen fornybar energi, som f.eks. vindkraft, som alene har et stort potensial i Midt-Norge til å være med på å bidra, og som kan realiseres raskt.

Det er slik at når man er i en situasjon som beskrives som en krise, kan man fort komme i en situasjon at man fatter beslutninger som får langsiktige negative konsekvenser, beslutninger som man ikke ville ha fattet i en normalsituasjon. Det må vi unngå. Men vi skal selvfølgelig være med og vurdere alle tiltak for å unngå at vi havner i en slik situasjon. Det viktigste er: Gjør de fornuftige tingene raskt!

Det er ikke noe rart at Fremskrittspartiets medlemmer ivrer for de forurensende gasskraftverkene, for de mener jo at vi ikke har noen klimaproblemer. De mener jo at klimatrusselen ikke er reell. Om vi tar i bruk mobile forurensende gasskraftverk eller vanlige forurensende gasskraftverk, så spiller ikke det noen rolle for dem, for det er jo ikke noe problem at man slipper ut CO2. Fremskrittspartiets medlemmer står i en særstilling i denne debatten.

Vi som er opptatt av at vi også har et globalt miljøansvar som vi skal leve opp til, vi som mener at vi faktisk har et ansvar for å ta vare på miljøet også for dem som kommer etter oss, vi har det litt vanskeligere: Det er ikke alle løsninger som går an dersom de fører til kraftig økning i forurensningen.

La meg også ta en liten visitt innom representanten Tord Lien, som refererte til – prisverdig nok – at SV var blant de partiene som tok opp kraftsituasjonen i Midt-Norge da vi behandlet saken om utbygging av Ormen Lange. Vi skrev den gangen i merknadene:

«Det er også grunn til å peike på at utbygging av Ormen Lange vil auke kraftforbruket med omtrent 2–2,6 TWh – i eit område som allereie har stor underdekking av kraft, og der det frå før av er ein monaleg trussel om rasjonering i tørrår.»

Medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti ønsket derfor at man skulle utrede konsekvensene av kraftforsyningen «før vedtak om Ormen Lange (...) blir fatta».

SVs forslag om dette falt i salen, og vi stemte for utbygging av Ormen Lange. Det gjorde vi fordi vi syntes det var et riktig prosjekt.

Her er jeg tilbake til det jeg sa i innledningen om det å handle raskt. Vi trodde ikke at det bare var vi som hadde fått med oss at Statnett den 22. desember 2003 uttalte at det gikk mot en kraftkrise i Midt-Norge. Vi trodde faktisk det var noe som både daværende næringsminister og olje- og energiminister den gangen hadde fått med seg. Når det gjelder den handlingsplanen for Midt-Norge som nå skal legges fram, ville vi ha stått overfor langt bedre handlingsalternativer hvis planen hadde blitt lagt fram som en konsekvens av det som faktisk ble sagt allerede i desember 2003. Hadde denne handlingsplanen blitt lagt fram sommeren 2004 istedenfor sommeren 2006, ville den til enhver tid sittende regjering ha hatt en langt enklere jobb enn det den sittende regjering har i dag når det gjelder denne saken.

Når jeg i denne saken hører på noen representanter for Høyre fra Midt-Norge, hender det at jeg får en assosiasjon om elefanter: Det minner meg om elefanter som tramper rundt i et glasshus, og det klirrer ganske heftig, slik som man uttaler seg. Men la nå det ligge. Jeg skal ikke bruke mer tid på det.

Vi skal sette i gang alle de fornuftige tiltakene og få dem raskt på plass.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:26:24]: Flere år med forbruksvekst og begrenset utbygging av kraft har ført til at Norge nå er en nettoimportør av kraft i et år med normalnedbør. Prognosene tilsier en voksende underbalanse i årene som kommer.

Situasjonen i Midt-Norge er spesielt krevende, fordi muligheten til å importere kraft til området er begrenset. Importmulighetene forverres etter hvert som kraftbalansen blir stadig mer anstrengt. Forsyningssikkerheten for Midt-Norge er derfor ikke tilfredsstillende med tanke på de nærmeste fem årene. Situasjonen er alvorlig. Vi trenger både kortsiktige løsninger og langsiktige løsninger.

Kristelig Folkeparti legger vekt på at energiforsyningen skal være sikker. Energi må framskaffes på en effektiv og miljøvennlig måte. Videre er det viktig å satse på et mangfold av løsninger. Ett enkelttiltak vil ikke være nok. Vi trenger permanente og langsiktige tiltak i regionen. Vi må redusere lite effektiv bruk av elektrisitet. Ved å sette inn tiltak for å redusere og effektivisere energibruken vil vi få større miljøgevinster på permanent basis.

Det er mulig å spare energi ved å installere varmepumpe. Husholdninger kan da, uavhengig av type varmepumpe, spare 20–60 pst. av elektrisiteten som brukes til oppvarming av bolig og av vann. For Midt-Norge vil dette gi en besparelse på 1,1 TWh. Det er derfor viktig å styrke innsatsen når det gjelder miljøvennlig omlegging av energibruk og av -produksjon. Man må satse videre på bioenergi og på spillvarme.

I Norge har vi et stort potensial når det gjelder vindkraft. I Midt-Norge har vi bygget ut tre store anlegg, ved Hitra, på Smøla og i Ytre Namdal. Flere prosjekter er det gitt konsesjon for, og flere har søkt. Det finnes prosjekter som ut fra en totalvurdering ikke bør bygges ut, men det finnes også prosjekter som en bør kunne bygge ut. Det er også viktig at Energifondet og Enova fortsatt bidrar til en miljøvennlig omlegging.

Videre mener vi at vi også må styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon ved å modernisere og ruste opp vannkraftanlegg og bygge ut mikroanlegg, minianlegg og småkraftanlegg. Alle disse tiltakene innebærer en satsing på ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti var derfor svært skuffet over at Regjeringen ikke valgte å inngå samarbeid med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Dette ville ha betydd mye for kraftsituasjonen i Norge – og i Midt-Norge nå spesielt. Vi har lenge vært lovet en alternativ satsing. Den lar vente på seg. Sommel eller handlingslammelse fra Regjeringens side hindrer utbygging og satsing på ny fornybar energi i disse månedene.

For å styrke tilgangen på kraft må vi også ta i bruk mer av naturgassen innenlands og satse på gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverk med CO2-rensing kan erstatte ulike former for energiproduksjon med høyt utslipp av klimagasser. Bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering på Tjeldbergodden og i Skogn vil kunne bidra til store mengder kraft til Midt-Norge.

Dette er ikke lett. Det er en stor helhet som vi som politikere må være villige til å se på. ZERO sier i sine beregninger at det er lønnsomt å bygge ut gasskraftverk med CO2-verdikjede.

Det er også viktig å se på avfall som en energiressurs. Norsk Industri mener at potensialet for energiutnyttelse fra avfall er ca. 4 TWh i Norge. SFT støtter disse utregningene. Det er derfor viktig at vi har en god avfallspolitikk, som også er en god energipolitikk.

Det siste tiltaket jeg vil nevne i dag, er at jeg tror vi også trenger en liten gjennomgang av energiloven i forhold til at dagens kraftregime gir de ansvarlige for lite spillerom når krisen bygger seg opp.

Om disse ulike tiltakene blir iverksatt og benyttet fullt ut, mener vi at vi kan unngå andre, dårligere løsninger. For Kristelig Folkeparti er det helt uakseptabelt – og vi mener også det er svært uheldig – om vi får ulike prisjusteringer, satsing på sterkt forurensende gasskraftverk eller satsing på kjernekraft.

Når det gjelder de såkalte mobile gasskraftverkene, er de svært ineffektive og forurensende. Vi må fokusere på de miljøvennlige løsningene som vil ha permanente positive virkninger på kraftsituasjonen, og som ikke vil ha noen svært negative miljøvirkninger.

Ola Borten Moe (Sp) [10:31:46]: Den situasjonen som det har vært fokusert på i den senere tid i Midt-Norge, er på mange måter en krisesituasjon som burde ha vært oppdaget langt tidligere enn det som er tilfellet. Den kommer som en konsekvens av det jeg oppfatter som en udelt positiv utvikling. Vi har etablert et av Europas største, mest miljøvennlige og effektive aluminiumsverk på Sunndalsøra. Det er udelt positivt at man viderefører norske industritradisjoner i tiår framover med den type investeringer. Ormen Lange representerer et teknologisk sjumilssteg som også er svært viktig for dette landet og ikke minst for gassforsyningen, en miljøvennlig gass- og energiforsyning til Storbritannia.

Men det bør stilles noen spørsmål når man i etterkant av den type industrietableringer, som til sammen koster mellom 60 og 70 milliarder kr, oppdager at man ikke har nok strøm. Vi lever jo i et land der en er nødt til å bruke atskillig tid på å fylle ut søknader og kjøre prosesser for å sette opp en garasje i et boligfelt, men når vi snakker om denne type store samfunnsgjennomgripende industrietableringer og vital infrastruktur, er det åpenbart at det er noe vitalt som har sviktet.

Jeg synes at vi skal bruke noe tid på å forsikre oss om at slike ting ikke skjer igjen. Jeg tror det er god grunn til å gå gjennom de mekanismene, de kvalitetssikringsmekanismene, som vi har, for å tilse at fagmyndighetene tar det ansvaret som er deres, at dette ikke skyves på, og ikke minst at det, når krisen er et faktum, iverksettes tiltak og forslag til vedtak som effektivt kan hindre og bøte på utviklingen. For det er jo også slik at selv om dette nå har vært kjent en stund, har ikke fagetatene kommet opp med spesielt imponerende forslag om hvordan man skal møte disse utfordringene. Det pekes på den nye overføringslinjen nedover til Sogn. For min egen del vil jeg si at det er mulig den er nødvendig, men jeg synes i hvert fall den er problematisk. Og jeg tror at det anslaget man har, at denne skal være ferdig i 2011, i beste fall er optimistisk.

Vi sliter faktisk med energitransporten nord–sør i landet også. Det er en flaskehals lenger nord, og man kunne kanskje med fordel også sett litt nærmere på overføringen nordover. Der er det betydelig energi å hente, i tillegg til at man kunne fått med seg ukontroversielle vindkraftprosjekt langs trøndelagskysten, spesielt på Fosen. Det er det ene hovedpoenget mitt.

Det andre som det er viktig å få sagt, er at et samlet storting i dag fastslår to ting. Det ene er at det er uaktuelt for Statnett å ta i bruk et eget prisområde for Trøndelag som slår slik ut at man skal sette opp prisene så mye at man presser forbruket ned. Vi skal ha en tilnærmet lik strømpris i hele landet, og det er det et samlet storting som her stiller seg bak. Den andre viktige avklaringen er at forsyningssikkerheten i Trøndelag, Midt-Norge og Møre og Romsdal skal være like god som i resten av landet. Tord Lien har helt rett når han sier at midtnorsk industri ikke kan tåle utkoblinger som varer over lengre tid. Det har skjedd tidligere at man har koblet ut i noen uker, i noen måneder, for å komme seg over vårkneika. Det trenger ikke være dramatisk, men er dette situasjoner som vedvarer, vet vi at en nedstenging av en industribedrift i et halvår eller lenger i realiteten medfører en nedlegging, fordi markedet flyttes. En av disse bedriftene er for øvrig Orkla Exolon – som det var en interpellasjon om i Stortinget for bare noen dager siden – som produserer 30 pst. av råstoffet til solcellepanelene.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at dette er en situasjon som krever handling både på kort og på lang sikt. Jeg er ikke fryktelig redd for tiltakene på lang sikt. Dette tror jeg vi skal klare å løse. På kort sikt er jeg glad for at vi slår fast at det er en tilnærmet lik pris og en god forsyningssikkerhet som gjelder. Og så har Regjeringen en stor grad av handlefrihet til å komme tilbake med de tiltakene som den mener er nødvendige for å oppnå de målene.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:37:11]: Dette er ein viktig debatt for folk både i Møre og Romsdal og i Trøndelag. For det første vil eg seie at Venstre ser ingen vits i å vere med på diskusjonen om kven som er skuldig i eller ikkje skuldig i kraftkrisa vi er komne opp i i Midt-Noreg. Både dei borgarlege og dei sosialistiske partia har ønskt ei industrisatsing i dette området, og alle må nok vere med på å ta skulda for at det ikkje samstundes har vore satsa nok på å sikre krafttilførselen.

Det viktige no er at ein får konkret handling som kan minske risikoen for at det blir halvt eller heilt svart både i bedriftene og i heimane i dette området i 2010, eller enda før, viss vi skulle få eit tørrår. Difor ønskjer Venstre å støtte forslaget frå Høgre om snarast å utarbeide ein handlingsplan med veldig konkrete tiltak for å unngå ei forsyningskrise i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Sjølv om komitemedlemer frå regjeringspartia ikkje ville vere med på å be Regjeringa kome med ein slik handlingsplan no – noko eg ikkje heilt kan forstå – trur eg vi er samde i sak. Men det må skje raskt, kraftforsyning vert ikkje skapt på flekken. Det tek ofte år frå planlegging til produksjon, og vi er allereie langt på etterskot.

Eg må først få seie at eg er glad for at ein samla komite meiner at næringslivet og folk flest i Midt-Noreg ikkje skal lide økonomisk gjennom høgre prisar enn i resten av landet for å få ned forbruket. Eg reknar med at dei som har foreslått dette, no har forstått at det ikkje vil bli akseptert, og at eit realitetsforslag om dette aldri kjem på bordet. Å straffe folk i Midt-Noreg for at ein kraftkrevjande – og for staten ein inntektsbringande – industri er plassert der, ville vere eit skikkeleg bomskot.

Venstre ønskjer å få ein handlingsplan som utnyttar det kraftpotensialet Noreg har. Vi må ha minst tre tankar i hovudet når han skal lagast. Det må verte nok kraft på kort og på langt sikt, og ein må bruke kreativitet og stimuleringsmiddel, slik at Noreg får mange kraftbein å stå på. Og til sist, men ikkje minst: Omsynet til miljøet må stå i sentrum. Når det er krise – eller sterk mangel på kraft – er det veldig lett å akseptere det raskaste løysingane, sjølv om det vil føre til forureining. Eg vil i denne samanhengen håpe at den flørtinga vi har sett med atomkraft frå Framstegspartiet si side, vert kvelt i fødselen. Med det same vil eg minne Høgre om at dei må snakke med leiinga i desse bedriftene som skal produsere gasskrafta. Dei seier faktisk at det ikkje eingong er lønsamt å byggje rensinga etterpå.

Eg er sikker på at med innsatsvilje, kreativitet og evne til å ta forsking og ny teknologi i bruk, kan Midt-Noreg – og Noreg – ikkje berre verte sjølvforsynt med kraft, men også verte ein kraftleverandør ut av landet, utan å skade miljøet.

Vi må berre erkjenne at Noreg har vore dårlig til å utvikle og ta i bruk nye energiformer. I forhold til nabolanda våre er vi på mange måtar eit kraft-u-land. Vi eksporterer gass i mengdevis til utlandet, men sjølve har vi ikkje bygd ein infrastruktur som gjer industriell bruk av gass mogleg. Vi har ikkje utnytta bioenergien som finst både i trevirke og i søppel, i staden let vi det gro igjen rundt oss. Nabolanda våre opererer med fleire TWh i bioenergiproduksjon. Ikkje snakkar vi om energisparing lenger, det har nesten vorte eit fyord. På same måten er det med vindkraftutbygginga, som nesten har stoppa opp, både på stader der det er fornuftig at det vert stoppa, og på stader der ei utbygging kan tolast for at vi skal verte sjølvforsynte med energi. Ikkje har vi kome særleg langt i forsking og utprøving av nye energikjelder heller, som tidevasskraft eller bølgjekraft.

Vi ser forresten litt tilløp til kraft- og miljøinnovasjon no etter at krisestemninga har kome krypande inn over oss. Eg synest det er positivt det som skjer innanfor miljøteknologien når det gjeld gasskraft, både utnytting av CO2 til trykkstøtte for meir oljeproduksjon på oljefelta og det siste eg såg no om forskingsmiljøet på Kjeller, som har funne ein metode for å binde CO2 ved å bruke olivin og vatn. Då kan det faktisk vere flaks at den største olivinkjelda i Noreg nettopp ligg i dette området der vi no har fått to gasskraft-konsesjonar og har den største krisa. (Presidenten klubbar.) Kanskje kan dette verte ei lukkeleg løysing på kraftkrisa. Eg trur det skal verte veldig vanskeleg å vere politikar (presidenten klubbar) den dagen lysa vert slegne av og ingenting er gjort.

Presidenten: Taletiden er omme!

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:42:46]: Flere år med forbruksvekst kombinert med begrenset utbygging av kraft gjør at vi i Norge i dag er nettoimportør av kraft i et år med normal nedbør. Som følge av dette har kraftsystemet blitt mer sårbart overfor situasjoner med svikt i nedbøren.

Utsiktene til fortsatt forbruksvekst og vissheten om at det i årene framover vil komme perioder med nedbørssvikt, krever at vi fortsetter å fokusere i stor grad på å sikre en akseptabel kraftbalanse, både nasjonalt og regionalt. Det er viktig å arbeide for å unngå at slike situasjoner gir alvorlige negative konsekvenser for norsk økonomi og norske husholdninger.

Midt-Norge har hatt en svært rask forbruksvekst knyttet til industriutvikling, bl.a. gjennom utvidelsen av Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Midt-Norge er derfor i dag det området i Norge som har de største utfordringene i forhold til forsyningssikkerhet på strøm. Det vil ytterligere bli betydelig vekst i årene framover, bl.a. knyttet til Ormen Lange-utbyggingen.

Regjeringen har siden den dagen den tiltrådte gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyningen. Vi har og har hatt et spesielt fokus på situasjonen i Midt-Norge. Det er nødvendig å se på et bredt spekter av tiltak for å bedre kraftbalansen i dette området. Vi må ha verktøy for å avhjelpe både den kortsiktige situasjonen og den langsiktige utfordringen vi står overfor.

Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge – med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på høsten. En viktig del av det arbeidet som nå gjøres, er å få utført grundige analyser av situasjonen i regionen framover, som kan gi et best mulig grunnlag for å vurdere nødvendigheten og omfanget av de tiltak som må settes inn. Olje- og energidepartementet har gitt NVE og Statnett i oppdrag å arbeide med dette, og en del andre analyser som er utført, vil bli vurdert i denne sammenheng.

Statnett og NVE vil legge fram det grunnlaget som er helt nødvendig for å legge fram denne handlingsplanen i løpet av kort tid, og er i ferd med å ferdigstille det arbeidet. I tillegg til arbeidet med analysene er det også nødvendig å se på tiltak både når det gjelder produksjon, overføringsnett og forbruk. Statnett har en viktig rolle i arbeidet som nå gjøres. Statnett foretar flere større nettinvesteringer i området, konkret knyttet til utvidelsen på Sunndalsøra og Ormen Lange-utbyggingen. Statnett er også i ferd med å forberede og gjennomføre ytterligere investeringsprosjekter i regionen, men det tar tid å få realisert nye ledninger.

Økt overføringskapasitet mellom Norge og Sverige skal etter planen være på plass i 2009, mens eventuelle nye overføringsforbindelser – som det også har vært sagt tidligere i debatten – som kan dekke det økte forbruket, kan være på plass rundt 2012, altså betydelige år fram i tid.

Det er også nødvendig med ny kraftproduksjon for å styrke forsyningssikkerheten i Midt-Norge, men utbygging i kraftsektoren tar tid. Det er derfor viktig at vi vurderer hvilke muligheter som finnes til å forsere ny produksjonskapasitet i Midt-Norge.

Det finnes også grunnlag for å få på plass mer fornybar energiproduksjon og igangsette energieffektiviseringstiltak. Fornybar energi og energieffektivisering er de mest miljøvennlige tiltakene vi har tilgjengelig, og disse vil Regjeringen prioritere høyt. Det er også flere aktuelle gasskraftprosjekter i området som kan gi et viktig bidrag til å bedre forsyningssikkerheten.

I arbeidet som nå gjøres, vil vi fokusere på tiltak som gir en varig løsning på kraftsituasjonen i området. Inntil mer varige løsninger er på plass, er det påkrevd med midlertidige tiltak, ikke minst dersom vi kommer i en situasjon der vannkraftproduksjonen svikter på grunn av lite nedbør.

Jeg ser ingen grunn til å gå inn på mer konkrete tiltak. De konkrete tiltakene vil komme i handlingsplanen som kommer tidlig på høsten. Parallelt med at det jobbes med en handlingsplan, jobbes det også med å få framskyndet og igangsatt flest mulig konkrete prosjekter som kan avhjelpe situasjonen. Dette gjør vi i motsetning til den forrige regjeringen, som verken jobbet med en handlingsplan eller med konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen i dette området.

Jeg må på linje med tidligere talere si at jeg blir litt opprørt når jeg hører representanter fra de tidligere regjeringspartiene uttale seg. Representanten fra Kristelig Folkeparti sier at man kan bygge gasskraftverk med CO2-håndtering, og sier sågar at det kan bli lønnsomt hvis man etablerer en verdikjede. Hvorfor i all verden satte man ikke i gang med det i forrige periode, hvis det var lønnsomt? Man løftet ikke en finger for å få til CO2-håndtering på gasskraftverk. Høyre krever en handlingsplan nå. Statoil fremmet sin søknad om gasskraftverk på Tjeldbergodden i juli 2004. Da burde man også ha igangsatt et arbeid med en handlingsplan. Det ble ikke gjort. Hvorfor i all verden satt man stille og så på at denne kraftkrisen nærmet seg – uten å gjøre noen ting, uten å framskynde behandlingen når det gjaldt konsesjon for gasskraftverk på Tjeldbergodden?

Vi er i gang med dette arbeidet. Vi skal ha det på plass med det aller første, for nå kreves det handling. Den handlingen er denne regjeringen i gang med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [10:48:14]: Statsrådens egne myndighetsorganer, NVE og Statnett, sier klokkeklart at det er konvensjonelle gasskraftverk som kan redde kraftkrisen på den mest fornuftige måten. Alle fagmiljøer sier at CO2-rensing og deponering av CO2 vil forsinke disse prosjektene med flere år. Det blir mer og mer klart at alternativet til å bygge konvensjonelle gasskraftverk er sterkt forurensende mobile gasskraftverk.

Derfor spør jeg: Vil statsråden sørge for at Regjeringen gir tillatelse til nye konvensjonelle gasskraftkonsesjoner uten CO2-håndtering fra første dag, dersom det kan føre til at man unngår en kraftkrise i Midt-Norge og bruk av sterkt forurensende mobile gasskraftverk?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:49:15]: Regjeringen ser på alle tiltak som kan avhjelpe situasjonen i Midt-Norge, og vil presentere en handlingsplan tidlig på høsten. I mellomtiden jobber vi med å få fram alle mulige prosjekter, og vi er i tett dialog med de utbyggerne som har søkt om å få iverksette ulike tiltak i dette området.

Statoil søkte om en konsesjon for gasskraftverk på Tjeldbergodden i 2004. Nå har man også presentert et nytt prosjekt, som er et helt annet prosjekt, på Tjeldbergodden. Vi er allikevel i dialog med dem for å se om det finnes noen muligheter til å gjøre justeringer i det opplegget.

Vi har forlenget gasskraftkonsesjonen på Skogn, og vi er i dialog med Industrikraft Midt-Norge for å se om det kan realiseres og hvordan Regjeringen kan bidra til CO2-håndtering. Det er nemlig ikke slik at framtiden vil være konvensjonelle gasskraftverk uten CO2-håndtering. Framtiden er gasskraftverk med CO2-håndtering. Det gjøres et intensivt arbeid fra Regjeringens side for å få dette på plass. Det jobbes samtidig med midlertidige tiltak som kan bli nødvendige. Jeg understreker: Det kan bli nødvendig å bruke dette området.

Jeg vil ikke gå inn på verken når det blir nødvendig å sette inn de ulike tiltakene, eller på hvilken måte vi gjør det, for det vil komme en ny handlingsplan vi vil presentere til høsten.

Børge Brende (H) [10:50:45]: Først må jeg si at det har kommet noe positivt ut av denne debatten og dette forslaget, nemlig det som olje- og energiministeren slo fast, at Regjeringen nå skal fremlegge en handlingsplan for hvordan man skal møte en fremtidig kraftkrise i Midt-Norge. Det er jo det forslaget mitt også går ut på. Slik sett er det litt overraskende at regjeringspartiene velger å stemme mot det når det kommer opp i Stortinget, når det likevel skal fremlegges en handlingsplan – men det er nå så. Det viktigste er at det blir fremlagt en handlingsplan. Problemet er at vi har hørt før påske og etter påske, og nå er det tidlig til høsten – tidlig til høsten skal det fremlegges en handlingsplan. Poenget er at når Enoksen hever stemmen og sier at det burde vært gjort mer før, blir det litt merkelig med tanke på at det statsråden virkelig kunne ha bidratt med, var at de grønne sertifikatene hadde kommet på plass.

Når kommer et alternativt opplegg for grønne sertifikater, slik at mange TWh med fornybar energi kan realiseres også i Midt-Norge?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:51:53]: Undertegnede har aldri sagt at det skal komme en handlingsplan eller en plan for tiltak i Midt-Norge før påske. Det vi har sagt, er at vi trodde vi skulle ha et opplegg for satsing på alternativ energi på plass før påske. Det lyktes imidlertid ikke. Det har tatt noe lenger tid enn vi hadde trodd.

Jeg registrerer at representanten Brende nå prøver å dreie spørsmålet bort fra det det egentlig gjelder, kraftkrisen i Midt-Norge. Undertegnede er vel ikke den eneste som har hevet røsten i denne debatten. Det begynner det faktisk å bli ganske god grunn til når jeg til stadighet får høre fra opposisjonspartiene at det er en beslutningskrise i Regjeringen som gjør at vi ikke er kommet lenger enn vi er. Det er faktisk ikke slik. Det har fra dag én vært jobbet med å få på plass en løsning i Midt-Norge. Det haster med å få på plass en løsning i Midt-Norge, og derfor har det også prioritet én i mitt arbeid. Det burde ha hatt det før, det burde ha vært jobbet med en handlingsplan, og det burde ha vært jobbet med konkrete tiltak for å få på plass ting i dette området, for det tar nemlig tid å få på plass ny kraftproduksjon. Statoil søkte som sagt i juli 2004. Det har gått et og et halvt år, og den konsesjonen ble ikke ferdigbehandlet av den forrige regjeringen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:53:16]: I debatten om kraftkrise opereres det med ulike tall i forhold til hvordan situasjonen egentlig ser ut. Statnett sier 9 TWh i 2010, og Møre og Romsdal vil stå på 6 TWh. ECON opererer med helt andre tall.

Debatten går på tiltak, både kortsiktige og langsiktige – jeg er i hvert fall glad for at statsråden og Kristelig Folkeparti er enige om det. Men vi hører også at statsråden har jobbet med dette fra dag én. Jeg skal ikke telle hvor mange dager det er, men fortsatt finnes det ingen offisielle tall på hva denne krisen innebærer. Før vi har de offisielle tallene på hvor stor denne krisen er, er det vanskelig å finne tiltak. Det er Regjeringens ansvar å komme med tiltak, og jeg er glad for at det kommer en handlingsplan tidlig på høsten. Men det hjelper ikke bare å snakke – så hva er de offisielle tallene, og når kommer grønne sertifikater?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:54:13]: De offisielle tallene er ikke helt klare. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er Statnett og NVE i sluttfasen med å presentere det grunnlagsmaterialet som er nødvendig for å sette inn både kortsiktige og langsiktige tiltak i dette området. Statnett og NVE ble fra min side tidlig bedt om å komme med det grunnlagsmaterialet.

Jeg forstår godt at representanten ikke vil telle de dagene undertegnede har hatt til disposisjon fra oktober i fjor til begynnelsen av juni i år. Det er faktisk langt færre dager enn den forrige regjeringen hadde fra beslutningen om å bygge Ormen Lange ble tatt, og fra Statoil søkte om konsesjon på Tjeldbergodden, til regjeringsskiftet i oktober. Jeg tror faktisk vi skal klare å presentere en handlingsplan som skal imøtekomme den vanskelige situasjonen i Midt-Norge langt raskere enn det den forrige regjeringen la opp til.

Dette er på en måte en debatt hvor man kunne ha unngått å skylde på hverandre, for situasjonen i Midt-Norge er alvorlig. Forslaget fra opposisjonspartiene om å fremme en handlingsplan er et fornuftig forslag (presidenten klubber). Det vil ikke være mulig å gjøre det i løpet av vårsesjonen, og det skyldes rett og slett at det (presidenten klubber) ikke var mulig å få fram det grunnlagsmaterialet vi trenger fra NVE og Statnett, innen den tid. Jeg er innstilt på å samarbeide til tross for det jeg sier i debatten her i dag. (Presidenten klubber.) Det kreves samarbeid, og det kreves tiltak i Midt-Norge.

Presidenten: Tidsrammen for replikker er 1 minutt.

Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Akselsen (A) [10:55:56]: Det hender eg lurer på om det finst grenser for frekkheit i det politiske livet, men etter å ha følgt Høgre, og særleg Børge Brende, sin innsats i denne saka, må eg berre konstatera at dessverre, det gjer det ikkje.

Dette er historia om ei varsla krise. Alle veit at for å få fram ny, permanent energi, tek det minst fire–fem år. Når ein då lèt som om dette er eit nytt problem, og at den nye regjeringa burde løyst dette problemet i løpet av nokre månader, blir det alt anna enn truverdig, særleg når me veit at den førre regjeringa ikkje har noko tiltak å visa til i denne saka. Tvert imot veit me at dei gjorde ein aktiv innsats for å hindra at f.eks. gjevne gasskraftkonsesjonar blei tekne i bruk.

Eg ser av innstillinga at dei tidlegare regjeringspartia prøver å dela ansvaret med delar av den dåverande opposisjonen ved å visa til behandlinga av saka om Ormen Lange. Det er sikkert mange som må dela dette ansvaret. Spørsmålet er likevel om Stortinget den gongen fekk nok opplysningar om kva som var situasjonen i Midt-Noreg, og ikkje minst kva som ville bli konsekvensen av utbygginga.

Ser ein derimot Noreg under eitt, har det ikkje mangla på åtvaringar. Eg vil minna om at det var for å unngå denne situasjonen at Arbeidarpartiet gjekk inn for å byggja gasskraft då me behandla energimeldinga våren 2000. I dag må me dessverre konstatera at både premissane og åtvaringane frå den gongen har slått til.

Eg trur at den neste store miljøkampen i Noreg vil vera knytt til framføringa av høgspentlinjer. Slike linjer, førde fram gjennom sårbare område, er store naturinngrep, og eg trur at det gryande opprøret ein ser mot planane, berre er byrjinga på ein ny situasjon. Sjølv om ny overføringskapasitet kan hjelpa i ein heilt akutt situasjon, hjelper det ikkje å ha overføring frå eitt område med underskot til eit anna område med underskot, som er situasjonen i dag.

Den situasjonen me har i Midt-Noreg i dag, er me no også i ferd med å få i Hordaland, der me ser at nye kompressorar til Trollfeltet vil tyna ut det eksisterande straumnettet. Situasjonen i Midt-Noreg, i Hordaland – og i Noreg – er eigentleg den same, nemleg at me over fleire år har bygd opp eit underskot utan å ta utviklinga på alvor. Ny produksjonskapasitet trengst.

Eg trur det er viktig med politisk handling, og eg trur det er viktig med eit politisk press. Men når dette kjem frå personar som nett har sete i regjering, og som totalt fråskriv seg ansvaret, er ikkje dette populisme, men eit opplegg for å skapa politikarforakt i Noreg.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:59:26]: I denne debatten tror jeg de aller fleste er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Det kommer også fram i innstillingen fra komiteen. Vi er også enige om at det er behov for vesentlige tiltak for å unngå en krise, men det knirker når det kommer til handlekraft.

Representanten Sørensen fra SV illustrerer det utmerket. CO2-frykten hun illustrerer, gjør at gass som en løsning på problemet treneres lengst mulig. Alle andre steiner skal snus først. I innstillingen fra komiteen er det en lang liste med veldig gode forslag, men problemet er at veldig mange av dem er langsiktige. Vi mangler altså de kortsiktige løsningene som skal gjøre at krisen ikke oppstår. Det er vel og bra at vi er enige i Stortinget om at en ikke ønsker at innbyggerne i Møre og Romsdal og i Midt-Norge skal måtte betale prisen for politisk handlingslammelse, men det beste måtte jo være om vi fikk løsninger på plass som gjorde at krisen ble unngått.

Så nevnes fornybar energi. Ja, vel og bra, vel og bra, men så langt har Regjeringen ikke klart å avklare rammebetingelsene for fornybar energi.

Så snakkes det om oppgradering og opprustning av kraftverk. Ja, vel og bra, vel og bra, men potensialet utnyttes ikke. Det er jo Verma kraftverk i Møre og Romsdal et eksempel på. De fikk blankt nei fra NVE om å foreta en opprustning og oppgradering, fordi de ligger i et vernet område. Dette blir bare ord – når vi står og snakker om det og ikke får gjort noe. Problemet blir jo da at volum og tidshorisont ignoreres fullstendig av Regjeringen. Mens steiner snus, går tiden. For hver dag og for hver måned som går, blir det én dag og én måned mindre til å bruke på å få på plass et gasskraftverk. Når alt kommer til alt, blir dette et spørsmål om vi er villige til å ta i bruk gass for å unngå en krise. Rådet fra NVE, fra Statnett, fra fylkesutvalget i Møre og Romsdal, fra alle fylkesordførerne til Arbeiderpartiet i regionen og fra veldig mange av senterpartiordførerne i regionen er at vi trenger gasskraftverk, rett og slett fordi de ser at det eneste som gir tilstrekkelig volum ny kraft, og som gjør at en unngår en krise, er gasskraftverk. Alt annet, uansett hvor godt det er, blir bare et supplement. Ta fagfolk seriøst!

Energiministeren sier at framtiden er for gasskraftverk med CO2-rensing. Problemet er at utfordringen er nå. Aksepterer vi en kraftkrise fordi vi skal vente på at framtiden skal bringe fram en løsning? Fremskrittspartiets løsning er veldig klar. Vi ønsker å framskynde bygging av fullskala gasskraftverk. Der er flere potensielle prosjekter i regionen. Det må gå an å gjøre noe med rammebetingelsene for dette. Vi har Tjeldbergodden, vi har Skogn, og så har vi også Fræna, der Industrikraft Møre kan bygge et gasskraftverk ferdig i begynnelsen av 2008. Da burde vi ha sett på hvordan vi skal få disse til å stikke spaden i jorda nå, og ikke hele veien snu andre steiner fordi en er redd for at det skal være ett eller to år uten CO2-rensing fra dag én. Alternativet er mobile gasskraftverk, og i valget mellom mobile gasskraftverk og et konvensjonelt gasskraftverk er i hvert fall min miljøanbefaling veldig klar. Da vil jeg ha et konvensjonelt anlegg.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Petter Løvik (H) [11:03:00]: Eg er glad for at statsråden i dag signaliserer at han vil leggje fram ein handlingsplan, slik Høgre har bedt om, sjølv om han ikkje klarer det no i vår. Det hastar med å kome i gang med ein del konkrete, kortsiktige tiltak her.

Men det viktigaste signalet vi kan gi no i dag, er signalet om at vi er innstilte på å finne langsiktige løysingar som kan dekkje opp dei problema vi har i Møre og Romsdal og i Trøndelag, og også i andre delar av landet. Vi har ei moglegheit til å få auka overføringskapasitet inn til vårt område. Det er ikkje kurant, og det tek også tid. Det er sjølvsagt også mogleg å seie at vi skal vente med gasskraftproduksjon til vi får fullstendig CO2-handtering. Ja, her er det lagt fram ei svært spennande skisse for eit industrielt opplegg, men det er langt fram til det blir teke avgjerder om dette, og det vil vere farleg å vente så lenge at vi kanskje hiv alle egga i ei korg, og så står vi der utan ei løysing om to år.

Ei tilslutning i dag til Høgre sitt forslag nr. 3, om at vi tillèt bygging av gasskraftverk med dagens moderne teknologi og utset den fullstendige reinsinga, er kanskje det viktigaste signalet vi kan sende framover.

Så til det andre området som opptek næringsliv og befolkning i region Midt-Noreg og Møre og Romsdal svært sterkt. Det er dette med det urimelege i at det er det området, som skal forsyne store delar av Vest-Europa med gass i framtida, som skal måtte betale ekstra høge prisar. Det bør vere klart for alle i denne sal, og også elles, kva Høgre meiner om den saka. Med dei signala som er komne så langt, håpar eg at det vil vere tilslutning også til vårt forslag nr. 2, som går på at vi avviser at folk i dette området skal betale høgare prisar enn resten av landet i ein periode for å få ned produksjonen. Verken næringsliv eller innbyggjarar er tente med dette, og med dei signala som er komne, håpar eg at vi får tilslag på iallfall det forslaget.

Eg anbefaler varmt også forslag nr. 3, som vil vere eit viktig signal om at Stortinget er innstilt på å finne ei endelig løysing på problema med kraftforsyning i Midt-Noreg.

Ola Borten Moe (Sp) [11:06:08]: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg er glad for den politiske enigheten som Stortinget utviser, når man i hvert fall slår fast at man skal ha tilnærmet lik strømpris, og man fastslår at man skal ha en forsyningssikkerhet i Midt-Norge på linje med resten av landet. Men det er slik, som olje- og energiministeren flere ganger har sagt, at i denne saken har man brukt store ord, spesielt representanter fra den forrige regjeringen. Man snakker om handlingslammelse og underslår lett det faktum at lite eller ingenting ble gjort av den forrige regjeringen. Man peker også på det å gi konsesjon til Tjeldbergodden uten CO2-rensing som et slags grep, og så er problemet løst. Slik er det selvsagt ikke.

Jeg har lyst til å peke på at det ble gitt konsesjon til Skogn, uten rensing. Det er en konsesjon som står ved lag, og som ble fornyet i vinter. Hadde det vært slik at det hadde lønt seg å bygge et konvensjonelt gasskraftverk uten rensing, har man jo muligheten til å gjøre det i Trøndelag.

Jeg har også lyst til å tilføre at de som er Brendes regjeringspartnere, eller mulige regjeringspartnere, har finpusset miljøprofilen sin etter at de gikk ut av den forrige regjeringen. Både Venstre og Kristelig Folkeparti framstår jo i dag som store motstandere av alle former for forurensende gasskraftverk. Med hvilken troverdighet kan representanten Brende, som, både som næringsminister og miljøvernminister i den forrige regjeringen, unnlot å gjøre noen ting, og som samtidig skal gå inngå i et eventuelt regjeringssamarbeid med partier som nekter å gå inn på det sporet som Brende foreslår, si at Tjeldbergodden representerer den eneste løsningen? Det framstår for meg som en gåte.

Jeg har også lyst til å si at nettopp den konsesjonen som er gitt på Skogn, bør være et viktig fortrinn for Skogn. Denne regjeringen har sagt at man ønsker å legge til rette for Skogn. Man ønsker å bidra til at man ikke bare får bygd gasskraftverket, men at man får på plass dette gasskraftverket med rensing. Det vil kunne løse utfordringene og kraftkrisen i Midt-Norge, samtidig som en hel region får tilgang på gass, og vil kunne føre til betydelig næringsutvikling i hele Midt-Norge og i områdene rundt Trondheimsfjorden.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:09:00]: Det er nødvendig med ei satsing på fornybar energi. Kristeleg Folkeparti har arbeidd for ein grøn sertifikatmarknad for å styrkje satsinga på fornybar energi. Vi er svært skuffa over at Regjeringa valde å ikkje inngå eit samarbeid med Sverige om ein grøn sertifikatmarknad. Det ville ha hatt mykje å seie for kraftsituasjonen i Noreg, og i Midt-Noreg spesielt.

Regjeringa har lenge lova ei alternativ satsing. Ho lèt vente på seg. Det har vore, kanskje, handlingslamming frå Regjeringa som no hindrar utbygging og satsing på fornybar energi. For å styrkje tilgangen på kraft må vi ta i bruk meir av naturgass innanlands og satse på gasskraftverk med CO2-handtering. Gasskraftverk med CO2-reinsing kan erstatte energiformer med høgare utslepp av klimagassar. Bygging av gasskraftverk med CO2-handtering på Tjeldbergodden og i Skogn vil kunne bidra med store mengder kraft til Midt-Noreg.

Skal vi lette på den vanskelege situasjonen i Midt-Noreg, må linjenettet også oppjusterast. Forbruksutviklinga har medført at overkapasiteten i overleiingsnett og kraftproduksjonen har blitt redusert, og behovet for nyinvesteringar har dermed auka. Nettinvestering og vedlikehald har dei siste åra vore låge, og lite nytt har vore bygt. Fordi linjenettet er så dårleg oppgradert, har vi eit overføringstap på mellom 10 og 12 pst., og heilt opp til 30 pst. i kalde vintrar. Fleire linjenett vil gjere situasjonen mindre sårbar. Med eit nytt stamlinjenett vil ein også kunne få utløyst vindkraftpotensialet.

Det er viktig å sikre ein effektiv konkurranse i kraftmarknaden. Prisauken må ikkje bli høgare enn nødvendig, og forbrukarane sine interesser må tryggjast. Eitt prisområde er viktig, og det er ikkje akseptabelt at f.eks. forbrukarane i Møre og Romsdal skal betale meir for sin straum enn dei betaler andre stader i landet. Vi må betre utnytte avfall som energiressurs. Norsk industri meiner at potensialet for energiutnytting frå avfall er ca. 4 TWh i Noreg. Energiutnytting må derfor vere ein viktig og nødvendig del av vår avfallspolitikk og energipolitikk.

I innstillinga som vi behandlar i dag, har komiteens medlemer, med unntak av medlemene frå regjeringspartia, skrive i ein merknad at ein har registrert at det så langt ikkje har kome forslag om eit einaste tiltak som kan bidra til å førebyggje ei kraftkrise. Det einaste Regjeringa så langt har gjort, er å kritisere forgjengaren, men det blir det som kjent ikkje mykje auka kraftproduksjon av. Derfor har ein understreka at så langt har vi inga kraftkrise, men ei avgjerdskrise i Regjeringa. Derfor er det viktig at vi får ein tiltaksplan for å hindre ei forsyningskrise i kraftforsyninga til Trøndelag og Møre og Romsdal.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:12:10]: Som medlem av næringskomiteen synes jeg denne debatten er særdeles viktig og særdeles interessant. Jeg er svært opptatt av de utfordringene industrien og næringslivet i Midt-Norge har i forbindelse med kraftproblematikken, eller mangelen på kraft, som kan komme i framtiden. Det er særdeles store utfordringer for industrien, både i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, som vi nå snakker om. Jeg har lyst til å forsterke det som representanten Ola Borten Moe nevnte, at det er helt uakseptabelt at en utbygging av ønsket og moderne ny industri i Møre og Romsdal når det gjelder Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor og Ormen Lange-anlegget, skal bli truet av mangel på kraft. Jeg har også lyst til å si at da må alle som har vært med på beslutningsprosessene i tidligere regjeringer og fram til nå, være med og ta ansvar. Vi må ta med oss at det også har vært manglende forutseenhet i de tidligere regjeringenes behandling av saken når det gjelder kraftproduksjon i Midt-Norge.

Det er store utfordringer også i Sør- og Nord-Trøndelag, først og fremst for eksisterende eller tradisjonell kraftkrevende industri. Vi har i Nord-Trøndelag Norske Skog på Skogn. Vi har Sødra Cell på Follafoss – vi har allerede mistet Elkem i Meråker. Det er klart at det er kjempeviktig for oss også å ivareta de utfordringene som her ligger for de bedriftene, på samme vis som vi må trygge forsyningssikkerhet for f.eks. Orkla Exolon og Elkem Tamshavn i Sør-Trøndelag. Det er altså i hele dette store området store utfordringer som må løses. Jeg har også lyst til å understreke at i den situasjonen er det heller ikke akseptabelt at vi skal oppleve at denne industrien eller husholdningene i området får andre prissettingssystemer enn landet for øvrig. Det er uaktuelt med et eget prisområde, slik jeg forstår komiteen, og det er jeg glad for.

Jeg er opptatt av at vi skal komme i gang med nye tiltak fort. Vi har muligheter i Ytre Namdal og Fosen med vindkraft. Vi har muligheter med gasskraft både på Skogn, som ble nevnt av Ola Borten Moe, og på Tjeldbergodden. Jeg har lyst til å understreke at det ikke bør være umulig å få til en gasskraftutbygging både på Tjeldbergodden og på Skogn. Det bør være mulig å få til et godt samarbeid mellom de ulike aktørene som er interessert, og eierne.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at vi kan ikke unngå å gjennomføre kortsiktige tiltak dersom en krise vil oppstå. Da blir kanskje mobile gasskraftverk nødvendige. Jeg har lyst til å vise til Aftenposten i dag, der det påpekes at det er mulig med mobile gasskraftverk som er miljøvennlige.

Inge Ryan (SV) [11:16:00]: Jeg tror det er veldig viktig for Midt-Norge at vi har denne debatten i stortingssalen i dag. Grunnen til at det er viktig, er at det har spredd seg en betydelig frykt og usikkerhet både blant privatpersoner og i næringslivet. Man lurer faktisk på om det om noen år blir mørkt i husene, og om alle maskinene stopper opp. Derfor er det bra at man får brakt denne saken inn i stortingssalen og får en skikkelig debatt om den, og at man også får olje- og energiministeren på banen.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over at opposisjonen virkelig tør å snakke om handlingslammelse, når man vet hvor lite som skjedde i den forrige stortingsperioden – til tross for de advarslene som bl.a. SV gav i denne saken. Det er en type frekkhet som jeg må si at jeg ikke hadde trodd jeg skulle få høre i salen. Derimot har vår olje- og energiminister, Odd Roger Enoksen, fra første dag i stolen tatt tak i denne saken, begynt å jobbe systematisk med den for å få opp en del tiltak som skal gjøre at man unngår å komme i denne situasjonen. Som parlamentarisk leder i SV har jeg vært orientert av ministeren helt fra første dag om at dette hadde topp prioritet i Regjeringa og i Olje- og energidepartementet.

Derfor tror jeg at når man snakker om handlingslammelse, må det bygge på misforståelser. Jeg syns den grundigheten som olje- og energiministeren legger til grunn, er viktig, at man ikke hopper på lettvinte løsninger, men lager en handlingsplan som også har framtid i seg. Vi vet at Norge som energiland har store muligheter hvis vi tar de rette grepene. Bare i min befatning med Midt-Norge vet jeg at det er en rekke planer på gang for å kunne produsere en mengde TWh, både innenfor bioenergi, innenfor søppel, innenfor energisparing, innenfor vind, osv. Så jeg tror at når vi får presentert handlingsplanen fra departementet, vil vi kunne løse den kraftkrisen som eventuelt kunne ha oppstått.

Jeg tror vi skal være nøye med at vi ikke hopper på lettvinte løsninger, men at vi tar veivalg som er bra for miljøet, og som har en langsiktighet over seg.

Gunn Berit Gjerde (V) [11:18:48]: Sidan olje- og energiministeren no er her, vil eg nytte høvet til å peike på to punkt. Det fyrste har både Ola Borten Moe og Olav Akselsen vore inne på tidlegare. Det gjeld overføringslinjene, som har vore ei av løysingane for å rette på kraftkrisa i Midt-Noreg, og som ein også har kravd andre plassar. Den planlagde linja som skal gå frå Sogn, gjennom flott og urørd natur og gjennom bygder, har skapt stor motstand alle plassar der ho skal forbi.

Det forstår eg i grunnen ganske godt. Desse kraftlinjene gjer ganske store inngrep, både i naturen og i bygdene. Det er breie gater som synest veldig tydeleg i terrenget, og som også ofte skaper frykt. Derfor synest eg det er på tide at Noreg tek ein skikkeleg diskusjon om vi heller skal sjå oss råd til å leggje desse kraftlinjene i sjøkabel, om vi skal lage eit nett, slik at vi får ei god kraftforsyning, men kable desse. Eg er fullstendig klar over at det er veldig dyrt, men vi bør ta ein diskusjon om det.

I tillegg, som punkt 2, synest eg det er spanande når det kjem opp nye løysingar. Dei som har gode løysingar rundt om i landet vårt på korleis ein både kan spare kraft og produsere alternativ kraft, meiner eg bør verte inviterte til ein dugnad. Eg veit om fleire oppfinnarar som har prosjekt på gang som dei ikkje klarer å få utløyst, fordi dei ikkje får gehør hos offentlege styresmakter til å utvikle dei. Vi bør invitere til ein kraftdugnad i dette landet.

Robert Eriksson (FrP) [11:21:02]: Det har vært interessant å lytte til debatten. Som representant fra Midt-Norge er jeg også glad for at man har en unison oppfatning av at kraftkrisen i Midt-Norge er svært alvorlig på kort sikt.

Det var interessant å lese Trønder-Avisa i starten av januar, som slo opp en del tiltak som Statnett kunne ha tenkt seg å iversette. Der ble det bl.a. pekt på et eget prisområde. Det ble pekt på gasskraftverk, og det ble pekt på at man måtte inngå avtaler med industrien for å redusere produksjonen.

Jeg er også glad for at Stortinget ikke ønsker å innføre et eget prisområde i Midt-Norge, men jeg kunne godt ha tenkt meg at regjeringspartiene hadde vært mer tydelig på – og i denne debatten også kunne ha avkreftet – at det ikke vil bli iverksatt tiltak mot industrien som gjør at de må redusere sin produksjon. Blir det slik at det blir ett av tiltakene, er jeg redd for at Midt-Norge opplever økt arbeidsledighet, og at man også vil få en økt fraflytting. På dette området har Regjeringen, etter mitt skjønn, vært altfor vag og lite framtidsrettet når det gjelder å komme med tiltak.

Statsminister Stoltenberg var i min hjemkommune Verdal den 1. mai, der han sa at nå var det bare å sette spaden i jorden. Det er vel, med respekt å melde, en sannhet med visse modifikasjoner. Det er dessverre slik at den sittende regjering ikke har klart å komme med kortsiktige, konkrete tiltak for å løse den kraftkrisen vi står overfor.

Jeg stilte statsråd Enoksen et spørsmål i spørretimen for kort tid tilbake, der jeg også var inne på dette med grønne sertifikater og om de ordningene som Regjeringen har bebudet, vil være like gode som de grønne sertifikatene ville ha vært. Da svarte statsråden klart ja. Det kunne også ha vært greit å få noen signaler fra statsråden om hva de nye tiltakene konkret innebærer.

Man har også vært inne på gass. Etter mitt skjønn er det ikke snakk om enten Tjeldbergodden eller gasskraftverket ved Norske Skog i Skogn. Det er snakk om begge deler. Vi har bruk for begge to. Da synes jeg det er litt underlig, når man ser på Tjeldbergodden, at det er gitt konsesjon, men ingen utslippstillatelse. Når vil Regjeringen rydde opp i de forholdene, og når vil Regjeringen komme med en klar utslippstillatelse også for Tjeldbergodden? Det vil være utrolig viktig for å få på plass gode og kortsiktige tiltak for å hindre en kommende kraftkrise.

Børge Brende (H) [11:24:19]: Først vil jeg gå til det litt uvanlige skritt å gi to gode råd til regjeringspartiene.

Det første er at hvis man hadde brukt like mye tid og krefter på å løse en mulig strømkrise i Midt-Norge som på det å skylde på forgjengerne, tror jeg man kunne ha kommet mye lenger når det gjelder å unngå denne strømkrisen. Det er en beslutningskrise i dag. Den kan unngås hvis man fatter de riktige vedtakene. Strømkrisen kan komme i 2008–2009, og det hjelper ikke å skylde på Kjell Magne Bondevik i 2008 og 2009. Det er et godt råd.

For det andre ville jeg også ha tatt imot den invitasjonen til samarbeid for å unngå en strømkrise, en invitasjon vi har kommet med gjennom dette Dokument nr. 8-forslaget. Vi ser at det er vanskelig, men vi ser også to konkrete løsninger som bør kunne gjennomføres.

Ellers må jeg si at jeg er litt overrasket over at de som var mest bombastiske når det gjaldt hva som skulle skje med en ny rød-grønn regjering på det energipolitiske området, har såpass høy flaggføring i dag. Det var noen som mente at bare det ble en rød-grønn regjering, skulle Industrikraft Midt-Norges prosjekt være klart. Det er ikke noe mer klart med et gasskraftverk i Skogn enn tidligere. Det var noen som mente at man til og med skulle sette seg ned og snakke med Statoil. Hva har skjedd? Tjeldbergodden skulle også gjennomføres. Sågar skulle det være et industrikraftregime, slik at strømprisene skulle bli mye lavere til industrien. Hva har skjedd i den saken? Det er bare en øredøvende taushet.

Man hadde en veldig høy flaggføring på at ting skulle gjøres. Det er ikke noe overraskende at man var kritisk til den forrige regjeringens energipolitikk. Det hørte vi hver dag i fire år. Men bare man kom i regjering, skulle man ordne opp i denne energipolitikken. Nå er det helt taust om det. Man snakker fortsatt om den forrige regjeringen. Jeg tror man fortsatt bør ha et engasjement, men man må ha et engasjement inn mot sin egen regjering, slik at man får levert det som er nødvendig for at man skal unngå en strømkrise, ikke bare i Midt-Norge, men også i landet for øvrig.

Det er to saker dette egentlig dreier seg om, to helt konkrete saker. For det første har det at man har «skrapet» de grønne sertifikatene, forsinket løsninger. De mulige alternativene, f.eks. et øre ekstra på nettariffen, som ville innebære 200–300 mill. kr ekstra til Enova, er ingen god erstatning. Så jeg håper olje- og energiministeren kommer med noe annet enn det når det først kommer. For det andre kan man si ja til Tjeldbergodden i dag. Man kan si at de skal sette i gang med et gasskraftverk som kan stå ferdig i løpet av to år, og som kan renses senere.

Så vil jeg si: For hver dag som nå går, hvor man skylder på den forrige regjeringen, går det en dag ekstra før man får realisert fornybar energi som er gryteklar, og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Det bør kanskje regjeringspartiene tenke gjennom.

Asmund Kristoffersen (A) [11:27:36]: Fremskrittspartiets Tord Lien antydet i sitt innlegg at det kunne være mulig å se for seg utkobling av deler av industrien i en kort periode, men jeg oppfattet det slik at det ikke var noe første ønske. Jeg vil bare kort kommentere det: Det kan ikke være akseptabelt å koble ut industri i Møre og Romsdal og i Midt-Norge uten at det er etter en klar avtale med den typen bedrifter som tåler dette. Om en ser for seg en utkobling av f.eks. Hydro Aluminium, Europas største aluminiumsverk, ville det ruinere konkurransekraften deres og påføre dem svære kostnader. Jeg tror vi skal være meget varsomme med den teknikken.

Så til grønne sertifikater: Ja, det hadde vært ønskelig å få det på plass, definitivt. Men forhandlingene med svenskene viste at de ville ha påført norske forbrukere såpass mye på strømregningen at det ikke var akseptabelt for oss å gå inn på det. Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg at strømprisen for kundene i deler av Midt-Norge nå har passert 1 kr. En skulle kanskje tro at det var nok for de fleste.

Børge Brende sier at det ikke er en strømkrise, men en beslutningskrise. Det er kommentert før, men jeg har lyst til å kommentere det. Når Børge Brende mener at det er en beslutningskrise, må jeg nesten spørre: Burde ikke de beslutningene som skal legges til grunn for å sikre at vi ikke får en kraftkrise i de kommende år, ha vært tatt nettopp midt i den perioden da representanten Børge Brende satt i regjering? En skal verken være ingeniør eller økonom for å forstå at det å bygge ut kraft tar tid. Jeg er i grunnen noe forundret over at spesielt representanten Børge Brende kaster ansvaret for den situasjonen, den klemma, som vi er i nå, over på en regjering som har sittet i sju måneder. Vi har ikke tenkt å lene oss tilbake og vente i fire år før vi handler. Jeg viser her til det som statsråd Enoksen redegjorde for i sitt hovedinnlegg. Det er tatt tak i utfordringene fra dag én, og så er det grunn til å håpe på resultater, slik som det er uttrykt fra statsråden da han henviste til den handlingsplanen som dette forslaget etterspør. Slik sett er denne debatten veldig bra, ved at vi setter søkelyset på situasjonen i Midt-Norge, som ikke er til å leve med.

Bare kort om de forslagene som er reist … (Presidenten klubber.)

Vil presidenten at jeg skal ta stemmeforklaringen i forbindelse med avstemningen, så gjør jeg det.

Presidenten: Presidenten tillèt at representanten tek ho no.

Asmund Kristoffersen (A) [11:30:51]: Når det gjelder forslag nr. 2, fra representanten Børge Brende på vegne av Høyre, har man plukket ut en formulering fra en enstemmig komite. Jeg synes det er veldig uheldig hvis dette fremmes som et forslag i den hensikt å splitte en forsamling som nå er samlet om et grep. Vi har derfor til hensikt å stemme mot det forslaget, og viser til at det er en samlet komite som står bak at kostnadene ved regulering av produksjonen ved en eventuell strømkrise i Midt-Norge skal dekkes over sentralnettet.

Når det så gjelder forslag nr. 3, var også statsråd Enoksen veldig tydelig på at en handlingsplan blir lagt fram tidlig på høsten 2006.

Ola T. Lånke (KrF) [11:31:42]: Det synes å være med den framtidige kraftsituasjonen i Midt-Norge som med været, alle snakker om det, men ingen gjør noe med det. Dette har pågått for lenge. Det er mange som må dele ansvaret for den situasjonen som har oppstått, industrien, Statnett, NVE og ikke minst tidligere regjeringer og storting. Nåværende regjering har heller ikke kommet opp med en løsning som kan gi håp.

Det var synd at man gav opp å få til de grønne sertifikatene, som også de rød-grønne talte varmt for tidligere. Det var synd fordi mange aktører stod klare med prosjekter som kunne ha vært realisert. Selv om heller ikke dette alene ville ha løst den varslede krisen, ville det i det minst ha gitt tro på at det nytter å planlegge. Når vi nå ikke får de grønne sertifikatene, må vi vente på en rød-grønn erstatningsordning som ingen vet hva går ut på.

Uansett, som mange har pekt på, handler det ikke om å ta et enkelt grep for å løse krisen – det handler om å ta i bruk mange. Gasskraftverk er selvsagt høyaktuelt, men på grunn av debatten om bruk av gass de senere årene, vil det være svært uheldig og et stort nederlag om slike verk skulle bli bygd uten CO2 -håndtering. Det samme gjelder bruk av mobile gasskraftverk, som vil være å gå i helt feil retning i en situasjon hvor alle krefter må settes inn for å redde klimaet.

Situasjonen påkaller en nasjonal dugnadsinnsats for å møte det alvoret som truer oss. Derfor blir det litt feil når det fokuseres ensidig på Midt-Norge. Dette er et nasjonalt ansvar. Et godt eksempel på det er Norsk Hydros utbygging i Sunndal, som er en av de viktigste årsakene til at problemet vil oppstå. Men Hydro på Sunndalsøra er heller ikke et lokalt anliggende. Hydro selv toer sine hender og hevder at de har sikret energiforsyningen for sin del ved å bygge ut i Finnmark og på Kårstø. Men problemet er jo at den kraften ikke kan overføres til Sunndal.

Problemet og ansvaret for å løse dette ligger således ikke bare i Midt-Norge, det er nasjonalt. Et forsøk på å løse det ved å legge større byrder på forbrukerne i Midt-Norge i form av høyere priser, må derfor også avvises.

Det er bra at energiministeren vil legge fram en handlingsplan. Den ser vi virkelig fram til. Så får vi alle slutte å skylde på hverandre – det gjelder begge sider. Vi må legge fortiden bak oss, og det hørte jeg vel også statsråd Enoksen si. Vi må få i gang dugnaden! Det må skje ved å stimulere til utbygging av småkraftverk og opprustning av gamle, utbedring og forsterking av overføringskapasiteten, utbygging av vindkraft og tilrettelegging for bruk av bioenergi i langt større utstrekning enn hittil, og ved en gjennomgang av lovverket.

Det nytter ikke lenger å gjøre som med været. Nei, det handler nå om å gjøre noe med det!

Ivar Kristiansen (H) [11:34:51]: Jeg hadde egentlig forventet og håpet at regjeringspartiene i dagens debatt hadde benyttet seg av anledningen til å avklare litt hvordan man velger å tenke fremover for å løse en krise som blir større og større for hver dag som går. Men det er bare å ta til etterretning etter at alle hovedtalspersoner har vært her oppe, at man fortsatt har ryggen vendt mot Midt-Norge og blikket festet bakover til den forrige regjeringen. Jeg kan aldri tenke meg at industrien, befolkningen eller kunder i enhver forstand i Midt-Norge har noen grunn til å føle seg beroliget etter å ha lyttet på dagens debatt. Dagens debatt startet egentlig ganske oppløftende med at saksordføreren klart slo fast at vi ikke kan sitte og se på at det er for lite kraft – jeg tror jeg siterer saksordføreren ganske korrekt – vi må løse dette gjennom bygging av gasskraftverk. Det er bare å slutte seg til saksordførers utsagn. At han også kommer med den tilleggspåstand at vi må være beredt til å ta i bruk mobile gasskraftverk, illustrerer bare hva slags hjørne den nye regjeringen har valgt å male seg inn i.

At man samtidig velger massivt å vende blikket bakover og kritiserer den forrige regjeringen, får vi bare ta til etterretning. Men jeg tror at de som hadde grunn til å senke skuldrene litt, bør vende tilbake i full beredskap igjen når det nå gjøres helt klart at selv forslaget som fremmes i dag fra representanten Brende, hvor man «henstiller til Regjeringen om at de ekstra kostnadene ved regulering av produksjonen, ved en eventuell strømkrise i Midt-Norge, må dekkes over sentralnettet», velger regjeringspartiene å stemme imot i dag. Da er det ingen som har spesielt stor grunn til å føle seg beroliget.

Bare sagt i en innskutt bisetning her: Man sier nei til en gasskraftløsning som kunne møtt de utfordringene man står foran gjennom å si ja til Tjeldbergodden. Selv grønn sertifikatordning, altså fornybar energiløsning, har man heller ikke vært i stand til å få på plass etter syv måneder. For ordens skyld er det all grunn til også å slå fast at selv Vefsna, som vi tok ut av verneplanen, puttet man øyeblikkelig inn igjen.

Så til utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen, som lurer på om det finnes grenser for frekkhet i det politiske liv. Man skal selvfølgelig lytte til fagfolk, men jeg tror det må være litt flaut for Arbeiderpartiets hovedtalskvinner og -menn som reiste land og strand rundt og på mange måter vant de nødvendige stemmers overvekt ved å love industrien billig kraft. Det var så enkelt: Med den vilje de rød-grønne partiene hadde i dette spørsmålet, ville saken bli løst i løpet av en ettermiddagsstund. Nå har det gått sju måneder, og jeg tror man må vende blikket og fronten mot Midt-Norge og ikke bakover mot den forrige regjeringen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:38:44]: Etter å ha prøvd å følge med litt i den debatten som har gått her i dag, har jeg dessverre følgende melding å gi hjem til Midt-Norge: Det er ingen grunn til å tro at man foreløpig er i stand til å signalisere tiltak som vil løse de problemer som vil oppstå.

Det har vært en debatt som har vært veldig underlig, ved at representanter for den forrige regjeringen viser til den nåværende regjerings handlingslammelse, mens representanter for den nåværende regjeringen viser til at den forrige regjeringen burde løst alt på forhånd, slik at de kunne ha kommet til dekket bord.

Jeg tror det er på tide at begge parter tar innover seg at her har man et felles ansvar. Kraftkrisen vi går mot i Midt-Norge, er politikerskapt. Det er en handlingslammelse i denne sal som gjør at innbyggerne og industrien i Midt-Norge vil kunne få problemer i tiden som kommer. Her burde man heller grepet den muligheten som er her, til å gå inn i et samarbeid og sørge for at tiltakene er der. Det viktigste tiltaket for Midt-Norge er at man har sagt ja til et konvensjonelt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Man må ikke la seg blende, som både denne og den forrige regjeringen har gjort, av framtidige muligheter for CO2-rensing. Man kan faktisk ikke sette seg ned og vente til 2010–2012, mens strømmen forsvinner for industrien og for innbyggerne, og si at ja, det kommer snart CO2-rensing, så da kan det hende vi skal løse problemene deres.

Hvem i all verden er det som tror at man vil få mer industrisatsing i Midt-Norge i årene som kommer, når man ser mot Stortinget og den handlingslammelse som denne sal viser når det gjelder å sørge for å løse kraftkrisen? Den kan komme mye raskere enn det man tidligere har trodd, ja, den kan faktisk komme allerede i 2007. Det er nok å se på nedbørsrapportene for Midt-Norge allerede for inneværende år. De er skremmende, nedbørsmengden ligger langt under normalen. Kan hende det er på tide at vi tar innover oss at det haster.

Så til forrige periode. De rød-grønne partiene fremmet ikke et eneste forslag i forrige periode som kunne medført at denne strømkrisen kunne vært avverget – ikke ett forslag! Da er det faktisk ganske underlig at man ikke også stiller andre enn Bondevik-regjeringen til ansvar når det gjelder manglende løsninger.

I tillegg ser jeg en problemstilling til. Vi går nok mot at vi må koble til mobile gasskraftverk. Det er på tide at man legger til rette for at man ikke bare på Tjeldbergodden har denne muligheten, men også på Aukra. Slik situasjonen er i dag, er det i Midt-Norge – eller i hvert fall i Møre og Romsdal – kun på Tjeldbergodden at man kan koble til mobile gasskraftverk. Det bør det også legges til rette for på Aukra, og det er viktig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:42:03]: Jeg vil først få tilkjennegi at Fremskrittspartiet kommer til å støtte Høyres forslag. Vi ser av erfaring at løfter om å få et fornybart marked på plass etter at grønne sertifikater ble skrotet av den rød-grønne regjeringen, har tatt så lang tid at det er ingen grunn til å stole på at merknader er nok til at Regjeringen tar signaler fra Stortinget.

Vi kommer til å støtte forslag nr. 3 også, selv om vi skulle ønsket at teksten der var generell, slik at alle som ønsket å få konsesjon, skulle få det uten krav om CO2-rensing. I forslaget står det bare Tjeldbergodden. Det er litt smalt, men det kommer også et forslag i saken vi skal debattere etterpå, som vi føler ivaretar det. Men for å vise vår intensjon vil vi støtte Høyre.

Så ble jeg litt provosert av innlegget til representanten Ryan. Han var oppe og sa at det er flott med debatt, slik at vi får belyst problemstillingen. Jeg er blitt angrepet av representanten Nordtun, energipolitisk talsmann for de rød-grønne partiene, som sier at nå er det slutt på prat, nå må vi vise handlekraft, mens SV står her og sier at det er flott med debatt. Han sier også at handlingslammelsen som enkelte påstår at Regjeringen viser, er misforstått. Det har altså gått åtte og en halv måned siden de rød-grønne fikk flertall på Stortinget, selv om de har mindretall i folket. Det har gått ca. 20 måneder siden de rød-grønne la fram en 155-punktsplan om alt de var enige om. En skulle tro at også energikrisen i Midt-Norge var avklart der, for det er tross alt et spørsmål som har vært kjent veldig lenge. Til tross for det er det altså ingen konkrete tiltak som er framlagt. Det er ingen rammevilkår som er avklart for de viktige områdene som fornybar energi og gasskraftverk.

Vi kan godt anklage Bondevik II-regjeringen for ikke å ha gjort nok. Det gjorde Fremskrittspartiet i hele forrige periode. Vi fremmet et trettitalls forslag som ble nedstemt av alle de andre partiene. Men hvilke tiltak har de rød-grønne partiene å vise til fra forrige periode som ville gjort at dagens situasjon var annerledes? Jeg kommer ikke på noen, bortsett fra ett, og det var forslaget om å innføre et grønt sertifikatmarked fra 1. 1. 2004. Vi ser hvordan det gikk. Den handlekraft som de rød-grønne etterlyser fra Bondevik II, klarer de ikke å vise til selv. Det er nok å vise til gasskraftverk – det er ikke kommet nye investeringsbeslutninger. Det er ikke avklart noe om rensekrav. Gassrør til Grenland kommer tidligst i 2011 – sannsynligvis senere. Grønne sertifikater er avlyst, og industrikraftregimet klarer man ikke å si når kommer. Statnett får ikke bevilgninger. Det eneste som det er rimelig enighet om, er at det skal innføres naturgassavgift. Det er ikke mye til handlekraft!

Så til Ormen Lange: SV gir seg selv mye kreditt for det. Jeg har lest innstillingen. Det som er hovedsaken der, er at hvis Ormen Lange medfører krav om bygging av gasskraftverk, ønsker de ikke det. Det er ikke veldig mye annet om at man skal motvirke en kraftkrise i denne regionen. Der tror jeg SV skal lese sine egne merknader en gang til.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:45:20]: Jeg er glad for slutten av statsrådens siste replikk til meg, om at man skal samarbeide konstruktivt med opposisjonen. Kristelig Folkeparti har sagt det før, og vi gjentar at vi gjerne vil være med på det.

Det er også viktig at vi bruker tilgjengelig teknologi og setter den sammen. Vi vet at vi har mye restavfall i forhold til skogsvirke. Dette kan vi lage varme av. Vi kan lage strøm av det, og vi kan lage etanol av det. Vi kan vinne mye ved å sette dette sammen. Det er gjort forstudier, kostnadene er klarlagt, og det kan bygges på 18 måneder. Det kan til og med legges i Midt-Norge. e-konsult har utredet dette, så her har statsråden et konkret tiltak til handlingsplanen sin.

Jeg er også glad for at framtidens gasskraftverk er med CO2-håndtering, slik statsråden uttrykte det i sitt innlegg i dag. Det er jo for framtiden vi lager politikk. Det vi gjør i dag, er for morgendagens samfunn.

Statsråden hadde også en liten hilsen til undertegnede i innlegget sitt, og jeg tror at hvis han tenker seg litt om, så vet han at det ikke er helt sant det han sa om at man ikke hadde løftet en finger. Men la nå det ligge.

Jeg ønsker å fokusere litt på saksordførerens innlegg i forhold til det han sa om at vi må være forberedt på å ta i bruk mobile gasskraftverk. Jeg synes det var trist å høre at vi skal forberede oss på å ta i bruk sterkt forurensende gasskraftverk som vil slippe ut mer CO2 pr. nyttiggjort energienhet enn de danske kullkraftverkene. Det vil også bli store NOX-utslipp. Det er det ikke noen tvil om, heller ikke at den lokale forurensningen da vil stige.

Vi vet også at Statnett i forrige søknad sa at dette ville bli dyrt. Da lå prisen på 60–70 øre pr. kWh. I dag er markedsprisen på strøm på ca. 42 øre pr. kWh.

I mitt hovedinnlegg gjorde jeg vel klart hva som er Kristelig Folkepartis fokus, og jeg gjentar det gjerne: Vi må fokusere på miljøvennlige løsninger som har permanente positive virkninger på kraftsituasjonen, og ikke på de svært negative miljøvirkningene som mobile gasskraftverk vil ha.

Vi må klare å tenke langsiktig og kortsiktig. Vi har alle et ansvar for denne situasjonen vi nå står overfor, for Midt-Norge, men også for Norge som energinasjon – en ledende energinasjon, en nasjon som lenge har satset på ren teknologi i forhold til at vi har brukt mye vannkraft.

Terje Aasland (A) [11:48:29]: Man har gjennom debatten belyst saken som utvilsomt alvorlig. Det er et faktum, og den krever en seriøs behandling. Statsråden har vist til handlingsplanen for Midt-Norge som han kommer til å legge fram. Den skal belyse akkurat de temaene som nå berøres, og ikke minst klargjøre en del usikkerhetsmomenter i det faktagrunnlaget som vi har pr. dato. Handlingsplanen kommer tidlig i høst, og jeg tror da, med respekt å melde for den debatten som nå pågår, at det kanskje er grunn til å avvente denne før man tar i bruk de altfor sterke ordene. Det fortjener Midt-Norge, og det fortjener den alvorlige situasjonen. Derfor er jeg litt forundret over at opposisjonen nå velger å framstå nærmest som bedrevitere, og når de også bruker ord som at det ikke er forsyningskrise, men beslutningskrise, så blir det med respekt å melde useriøst.

Som et eksempel: Den foregående regjeringen klarte på fire år å øke vannkraftproduksjonen i Norge med 1 TWh – ikke akkurat mye å skryte av. Fram til i fjor høst ble det ikke gjort noe for å bedre situasjonen, men nå skal det gjøres noe, og handlingsplanen kommer.

Jeg ble også litt forundret over Kristelig Folkepartis skyts mot situasjonen dersom man i ytterste konsekvens måtte velge å bruke mobile gasskraftverk. Det var faktisk daværende olje- og energiminister Steensnæs som i forrige periode brakte det alternativet på banen. Derfor synes jeg også at Kristelig Folkeparti burde ha en litt edruelig holdning til akkurat den problemstillingen dersom den dukker opp.

Noen peker også på ordningen med grønne sertifikater, som om det skulle være et betydelig bidrag til den situasjonen som er i Midt-Norge. Det er med respekt å melde også å sette perspektivene i situasjonen litt på siden av virkeligheten.

Jeg har stor tiltro til den handlingsplanen som energiministeren skal legge fram når det gjelder Midt-Norge, og jeg tror og håper på en konstruktiv opposisjon, som på en måte har fått brukt tiden fram til handlingsplanen kommer, til å ta de populistiske utspillene sine, og at de da er ferdige med det.

Presidenten: Representanten Ola Borten Moe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ola Borten Moe (Sp) [11:51:14]: Jeg har merket meg at mange fra den gamle regjeringen er forskrekket over at samarbeidsinvitten er blitt mottatt dårlig. Det var altså representanten Børge Brende som startet ballet her i dag med å slå fast at dette var en beslutningskrise, det var ikke en energikrise.

Han følger opp med å si at det eneste som hjelper, er å si ja til Tjeldbergodden, slik at utbyggingen dermed kan starte og komme i gang. Jeg var ikke engang klar over at det var slik at bare vi sa ja til Tjeldbergodden, ville utbyggingen automatisk starte.

Så fremmes det et forslag som det er enighet om i hele Stortinget, og så framprovoserer man en uenighet ved voteringen som ikke eksisterer – altså ikke akkurat en invitt til samarbeid, men mer en konstruksjon av uenighet.

Når det så gjelder mobile gasskraftverk som representanten Holten Hjemdal var så redd for, vil jeg si at hadde man jo gjort jobben sin i forrige periode, hadde jo ikke det vært nødvendig. Nå har vi ikke tid. Og som representanten Solvik-Olsen var inne på, så har vi ikke tid til å velge mellom mobile gasskraftverk og de konvensjonelle – de kommer!

Presidenten: Neste talar er Heidi Sørensen. Representanten Sørensen er førebels siste talar som har bede om ordet. – Nei, Petter Løvik har teikna seg.

Heidi Sørensen (SV) [11:52:42]: Det var for godt til å være sant at jeg skulle være siste inntegnede taler.

Jeg har registrert at flere representanter fra Høyre har vært bekymret for at vi fra regjeringsfraksjonen har brukt for mye energi på den forrige regjeringen. Da skal jeg bare forsikre dem om at siden vi tok over, har jeg ikke brukt én kilokalori verken på representanten Brende eller på noen andre fra den forrige regjeringen i forbindelse med denne saken. Men jeg må bare si at jeg har valgt å bruke to minutter av mitt innlegg i dag til å si at jeg opplever representanter fra Høyre som elefanter i glasshus – og det var utrolig godt å få sagt det! Jeg lover at jeg framover ikke skal bruke noen flere kilokalorier på å tenke på dette, men bruke det jeg har av krefter og energi til å få på plass de gode løsningene for Midt-Norge.

Så registrerer jeg at representanten fra Fremskrittspartiet har litt vanskelig for å lese innstillingen om Ormen Lange, og kanskje har litt vanskelig for å akseptere at vi forstod situasjonen i Midt-Norge allerede for to år siden. Det gjorde vi. Slik er det. At Fremskrittspartiet ikke klarer å ta det innover seg, er deres problem.

Så er det også slik at de tiltakene som skal settes i verk, også handler om å hjelpe folk, ikke bare i Midt-Norge, men nå er det først og fremst her, ut av den strømfella man har havnet i. Vi fremmet i hele forrige periode forslag på forslag om tiltak for å hjelpe folk ut av strømfella. Vi ønsker å få til en støtteordning for husholdningene allerede fra høsten, slik at folk kan unngå å være så ensidig avhengig av strøm til oppvarming som man er i dag. Det er fornuftige tiltak på lang sikt, og på kort sikt er det tiltak som konkret kan hjelpe folk i dag.

Jeg registrerer også at Aftenposten i dag har et oppslag knyttet til mobile biokraftanlegg. Og jeg registrerer med glede at Statnett er ivrig etter å se på om det vil være mulig å kunne ta i bruk dette. Det ville være en atskillig bedre løsning enn de skrekkscenariene vi har hørt om tidligere i dag, om verk som er langt mer forurensende. Fra et miljøsynspunkt: Det beste med mobile gasskraftverk er at de er svindyre. Det betyr at alternativene man eventuelt må komme opp med i forhold til mobile biokraftanlegg, også har en ganske god prismargin å gå på. La oss håpe at vi kan finne mer miljøvennlige løsninger enn mobile gasskraftverk.

Så helt til slutt: Jeg registrerer at det er fremmet forslag fra Høyre som går ut på å klippe ut en komitemerknad og gjøre den om til et forslag. La meg være helt klar: Vi har ingen behov for å instruere egen regjering og på den måten nærmest si at vi ikke har tillit til at de gjennomfører det som står i komitemerknader. Den tilliten har vi. Derfor stemmer vi imot slike demonstrasjonsforslag.

Presidenten: Neste talar er Petter Løvik. Representanten Løvik er førebels siste talar som har bede om ordet.

Petter Løvik (H) [11:56:04]: Det har vore interessant å følgje debatten. Eg trur alvoret i situasjonen har gått opp for dei fleste. Eg er glad for at vi frå Høgre som er forslagsstillarar, iallfall får gjennomslag for at vi får ein konkret handlingsplan, sjølv om det ikkje blir før til hausten.

Det som likevel har skuffa meg mest, er dei stadige påstandane frå dei noverande regjeringspartia, både frå statsråden og andre sentrale personar i dei tre partia, som gong etter gong bruker det meste av tida til å skulde på den førre regjeringa. Men det var no, i denne perioden, vi skulle ta stilling til grøne sertifikat. Men i dag igjen kjem påstandane om at dette vil bli så dyrt for forbrukarane – 15 øre pr. kWh, sa Stoltenberg. Eg har aldri sett dokumentasjon på desse tala. Sanninga er at dei raud-grøne partia er imot den ordninga som eit fleirtal på Stortinget tidlegare har gått inn for. Det var i denne perioden vi politisk skulle ta stilling til om vi skulle kunne byggje gasskraftverk, f.eks. på Tjeldbergodden, med dagens moderne teknologi og etter dei krava som blir stilte i resten av Europa. Det er ikkje den førre regjeringa og det førre stortingsfleirtalet som skal seie ja eller nei til dette. Det er det noverande stortingsfleirtalet. Høgre har fremma eit forslag i dag. Det er signalisert at vi vil få motstand også mot det. Så det er ikkje den førre regjeringa, men det er den noverande regjeringa og stortingsfleirtalet som går imot dette. Det var no vi skulle ta stilling og frå Stortingets side seie klårt frå om at vi ikkje kunne akseptere eit eige prisområde, altså spesielt høge prisar, for Midt-Noreg. Alle dei tre regjeringspartia seier at det er unødvendig med eit eige forslag fordi dette står i ein merknad. Men dei fleste av oss har erfaring for at eit vedtak får ei heilt anna tyngd enn ein merknad. Eg blir svært skuffa dersom ikkje eit samrøystes storting er for det forslaget, men det er signalisert at ein dessverre ikkje er det.

Med forslaget vårt om ein handlingsplan la vi ikkje opp til konfrontasjon, men til eit samarbeid i Stortinget for å finne ei løysing på problem som vil kunne bli svært prekære i åra framover. Det viktigaste signalet vi kan gi i dag, er at vi vil satse på langsiktige realistiske løysingar – så skal vi alltids klare mellomperioden på ein eller annan måte.

Presidenten: Neste talar er Asmund Kristoffersen – deretter Line Henriette Holten Hjemdal.

Asmund Kristoffersen (A) [11:59:13]: Jeg trodde kanskje jeg skulle være siste taler.

Det er blitt reist påstander her om at regjeringspartiene har brukt denne debatten til å kaste skylden over på den forrige regjeringen. Jeg prøvde i mitt innlegg som saksordfører å unngå det, og prøvde først og fremst å beskrive situasjonen og dernest tiltak for å komme ut av den klemma som alle vi som sitter i denne salen, faktisk befinner oss i.

Jeg har lyst til å presisere at når det gjelder de kortsiktige tiltakene, kan vi ikke utelukke, slik som det går fram av det som er sagt i dag, og for så vidt også av innstillingen, at tilleggskraft gjennom mobile gasskraftverk kan være noe vi må ty til. Vi kan jo ikke risikere at det blir mørkt i hus og hjem og i bedriftene i Midt-Norge. Det ansvaret har vi som nasjonale politikere, ikke bare vi som er valgt inn fra Møre og Romsdal. Derfor er det også positivt at Stortinget setter søkelyset på denne problemstillingen.

Så er det et meget spennende alternativ under utvikling, som representanten Heidi Sørensen nevnte. Jeg mener at vi alle sammen plikter å tilstrebe de mest miljøvennlige energikilder som vi kan ha på plass i tide, men jeg understreker det som jeg startet mitt innlegg med: Det kan være tegn som tyder på at vi allerede i 2007 kommer i en situasjon der vi må inn med ekstraordinære tiltak, og kanskje kraft fra mobile gasskraftverk må på plass. Vi må være forberedt på en slik situasjon, derfor må dette nevnes som et alternativ. Og det er et ansvar som vi må ta.

Så er det slik at det forslaget som har vært omtalt her, om å fordele disse ekstra kostnadene ved en eventuell ekstra produksjon på sentralnettet – ja, det er vi jo enige om i komiteen! Det er jo det som Høyre har plukket ut av den merknaden som vi – også de rød-grønne partiene – har lagt inn nettopp for å fange opp den situasjonen. Da må det være akseptabelt også for dem som nå ønsker å stå på dette forslaget. De må forstå at dette er et standpunkt som Stortinget har som samlet storting, og ikke prøve å dra det ut i en tolkning som det ikke er dekning for. Så jeg håper virkelig at en kunne trekke det forslaget.

Så har jeg lyst til å uttrykke at det går ikke an at Stortinget, og slett ikke vi fra de rød-grønne partiene, her skal reise mistillit til at Regjeringen gjennomfører det som er Stortingets uttrykkelig uttrykte ønske. Derfor setter vi ikke pris på den type litt «triksi» forslag som det som er fremmet i dag. Jeg har sett det noen ganger før, men jeg hadde ikke ønsket å oppleve det igjen.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:02:29]: Denne debatten har kommet med to nyheter.

Vi skal få en handlingsplan tidlig til høsten, og den ser vi fra Kristelig Folkeparti fram til.

Men det har også kommet en annen nyhet, kanskje en lekkasje, fra representanten Ola Borten Moe. Jeg ønsker egentlig ikke å få ta del i denne lekkasjen. Han sa i forhold til mobile gasskraftverk at de kommer. Dette tiltaket hadde jeg håpet ikke stod på handlingsplanen, og jeg utfordrer statsråden til å tenke nøye gjennom det i det videre arbeidet. Det er selvsagt også for Kristelig Folkeparti at alle skal ha lys i huset. Vi skal sikre lys i husene på en effektiv måte, på en langsiktig måte og på en miljøvennlig måte.

Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Børge Brende (H) [12:03:39]: Jeg har en kommentar til representanten Asmund Kristoffersens innlegg knyttet til vårt forslag, nr. 2:

«Stortinget henstiller Regjeringen om at de ekstra kostnadene ved regulering av produksjonen, ved en eventuell strømkrise i Midt-Norge, må dekkes over sentralnettet.»

Jeg synes det er positivt at det er en samlet komite som sier dette. Men vi vet også at merknader fra Stortinget, selv om det er komitemerknader, ikke er konstitusjonelt bindende for Regjeringen. Vi har sett det i tidligere eksempler. Blant annet var det slik at man ønsket et grønt sertifikat-marked. Det ble «skrapet» av Regjeringen, og man ventet veldig lenge med å komme med noe. Vi har gjennom å stemme for dette forslaget fra vår side en garanti for at Regjeringen må om Stortinget, hvis den ønsker å ha høyere strømspriser i Midt-Norge enn ellers.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.

(Votering, se side 2524)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Børge Brende, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Børge Brende, på vegne av Høyre

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget henstiller Regjeringen om at de ekstra kostnadene ved regulering av produksjonen, ved en eventuell strømkrise i Midt-Norge, må dekkes over sentralnettet.»

Dette forslaget får støtte fra Kristelig Folkeparti.

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 67 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.42.51)

Presidenten: Det voteres så over Forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gi en tidsbegrenset utslippstillatelse for utslipp av CO2 fra et gasskraftverk på Tjeldbergodden bygget med dagens beste kommersielt tilgjengelige teknologi.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 73 mot 34 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.43.23)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal, og legge denne frem for Stortinget i vårsesjonen 2006.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 58 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.43.48)Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:52 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.