Kåre Fostervold (Frp) [15:12:56]: (ordfører for saken): Det er en glede å legge fram en enstemmig innstilling fra næringskomiteen som vil innebære en økt norsk deltakelse i europeiske romfartsprogrammer administrert gjennom ESA. Norge har lange tradisjoner innen romvirksomhet, og har hatt stor nytte av den rombaserte infrastrukturen som er tatt i bruk innen telekommunikasjon, kringkasting, navigasjon, jordobservasjon og redningstjeneste. Dette har vist seg spesielt nyttig gitt vår geografiske beliggenhet, med store hav- og landområder, stor marin sektor og det norske engasjementet innen klimaforskning. Samtidig har Norge søkt å utnytte sine geografiske fortrinn og sin kompetanse til å drive ledende forskning på internasjonalt nivå og levere tjenester til andre lands forskere eller satellittoperatører.

Norges deltakelse i ESAs programmer gir norske forsknings- og kompetansemiljøer muligheter til å delta i prosjekter sammen med andre europeiske forskningsmiljøer, og på den måten er det norske engasjementet i disse programmene også med på å utvikle norske miljøer med spisskompetanse innen innovative og fremtidsrettede teknologiske løsninger. Samtidig tror jeg den norske satsingen innen romfartsvirksomheten kan bidra til å vitalisere interessen for realfagsstudier. Jeg vil her vise til Norsk Romsenters og NAROMs utstrakte samarbeid med undervisningssektoren.

Selv om denne satsingen det her legges opp til, innebærer store økonomiske forpliktelser, vil regelen om garantert industriretur gi norsk industri utviklingsoppdrag i ESA krone for krone. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men undersøkelser blant norske bedrifter viser at hver krone vi har gått inn med i disse prosjektene, har gitt norske industrikontrakter for over det firedobbelte tilbake. Så ser man på avkastningen utover det faglige og kompetansemessige løftet disse kontraktene gir, er den god.

Til slutt vil jeg bare understreke at den satsingen det her legges opp til, er nødvendig hvis vi ønsker å være med på den utviklingen som skjer innen internasjonal romvirksomhet, og som igjen vil bidra til å styrke norske kompetanse- og teknologimiljøer.

Steinar Gullvåg (A) [15:15:30]: Selskapet Nera har nylig lansert en ny bærbar terminal for satellittbredbånd. Terminalen er liten og lett og antas å gi Nera et forsprang på konkurrenter i dette markedet. Telenor og Norspace er leverandører til systemet for satellittbredbånd. Denne suksessen er et resultat av en langsiktig satsing på romfartsteknologi, både fra myndigheter og fra næringsliv.

Egentlig er det et eventyr – og mot alle odds – at lille Norge satser på romvirksomhet. Men vi gjør det, og vi hevder oss. Ta f.eks. bedriften Norspace i Horten, en bedrift som i over 20 år har levert komponenter og utstyr til romindustrien. Jeg synes egentlig det er litt forunderlig og rart at 110 av de satellittene som i øyeblikket kretser rundt jordkloden, har deler som kommer fra Horten.

Vi har kommet langt siden den første raketten ble skutt opp fra Andøya i 1962. Den gangen var det først og fremst forskere som interesserte seg for rommet. Naturlig nok var forskerne den gangen interessert i nordlys, og de første oppskytningene skulle gi mer innsikt i dette fenomenet. Dette er fortsatt et viktig område for virksomheten på Andøya. Det er altså ikke tilfeldig at norske forskere i dag er i verdenstoppen når det gjelder studier av nordlys.

Regjeringen har som mål at forskning og utvikling skal utgjøre 3 pst. av brutto nasjonalprodukt. Norske rombedrifter og forskningsmiljø vil være viktige for å nå disse målene. Regjeringen ser også at romvirksomheten er veldig viktig for utviklingen av nordområdene. Det er spesielt viktig å ivareta brukernes behov for navigasjon, værvarsling og overvåking i de store havområdene nord i landet. Derfor er Norges deltakelse i programmene til den europeiske romfartsorganisasjonen European Space Agency svært viktig.

Norsk romsenter foretar hvert år en undersøkelse blant de bedriftene som mottar ESA-kontrakter. Undersøkelsene viser at hver krone Norge bidrar med, utløser industrikontrakter på over 4 kr i det kommersielle markedet. Romindustrien omsatte for 5,4 milliarder kr i 2004 og hadde en eksportandel på over 80 pst.

Norge har et stort territorium og en spredt bosetting, noe som krever effektive infrastrukturløsninger for kommunikasjon, navigasjon og informasjonsinnhenting. Satellittbaserte løsninger er ofte mer kostnadseffektive og inneholder flere muligheter enn bakkebaserte alternativ. Miljøovervåking, ressursforvaltning, værvarsling, navigasjon, kringkasting, telekommunikasjon og nødvarsling er eksempler på bruksområdet til satellittene. Derfor er det bidraget som Norge yter til ESAs programmer, meget vel anvendte penger.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:19:31]: Denne saka, om auka løyving til den norske kontingenten til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA osv., vart varsla i budsjettet for 2006. Sjølve løyvinga er det veldig lett for Kristeleg Folkeparti å slutta seg til, for dette er ei rett satsing. Me er i Kristeleg Folkeparti glade for at det er tverrpolitisk einigheit om at Noreg skal delta aktivt i romforsking i Europa. Me var likevel litt overraska over at Regjeringa reduserte løyvingane i statsbudsjettet til internasjonale teknologiprogram med 15 mill. kr. Denne reduksjonen har gjort det litt vanskelegare for norsk romindustri å konkurrera internasjonalt i den kommersielle marknaden.

Romforskinga gjev oss ei rekkje nye løysingar innan f.eks. telekommunikasjon, kringkasting, navigasjon osv., og ikkje minst redningsteneste. Noreg har òg bygd opp anlegg, f.eks. på Andøya og på Svalbard, som kan hjelpa romforskinga vidare. Noreg kan posisjonera seg som ein tenesteleverandør til romforsking.

Det å delta i dette samarbeidet er viktig for norsk forsking, men det er òg viktig fordi det kan gje attraktive og høgteknologiske arbeidsplassar i distrikta. Dette er grunn god nok i seg sjølv. Kristeleg Folkeparti trur òg at denne forskinga hjelper oss til å forvalta og overvaka viktige område, som hav, klima og miljø. Òg når det gjeld bruk av nye materiale, hjelper romforskinga oss. Så i det heile er det lett å finna gode argument for denne løyvinga som me er inviterte til å gjera i dag.

Gunn Berit Gjerde (V) [15:21:27]: Venstre meiner at satsing på romfart er framtidsretta, både for Noreg som ein moderne teknologinasjon og for teknologiarbeidsplassar i distrikta. Venstre har derfor velsigna forslaget frå Nærings- og handelsdepartementet om auka løyvingar til Noreg si deltaking i programma i den europeiske romorganisasjonen ESA, og også forslaget om å auke kontingenten til ESA. Det siste er ein auke som følgjer av den gode økonomiske utviklinga i Noreg, då kontingenten vert fastsett etter eit lands bereevne.

Norske forskings- og teknologimiljø har vore flinke til å utnytte dei moglegheitene medlemskapen i ESA har gjeve. Og som det tidlegare er vist til her, viser utrekningar som Norsk Romsenter har gjort, at norske bedrifter sel varer for over fire gonger den summen som staten investerer i romverksemd. Det å vere med i dei programma som blir sette i gang i Europa, gjev Noreg eit godt høve til å vere med på å utvikle spissteknologi, noko som ville vere for stort og for vanskeleg for Noreg åleine.

Noreg har også spesielt god nytte av romverksemda i overvakinga av dei store havområda våre. Også innan fartøyovervaking og klimaovervaking har vi ein stor fordel av å vere med og utvikle teknologi knytt til dette.

Sjølv om vi no sluttar oss til løyvinga og er glade for auken som kjem, på til saman knappe 24 mill. kr – mesteparten då til auking av kontingenten – vil også Venstre vise til reduksjonen i posten Internasjonale teknologiprogram på 15 mill. kr, som Regjeringa skar vekk på budsjettet i forhold til Bondevik-regjeringa sitt budsjett for 2006. Dei er framleis vekk, og det reduserer då sjølvsagt norsk romindustri si konkurranseevne i same grad som pengane er vekk.

Venstre har alltid vore oppteke av forsking, teknologisk utvikling og utvikling av spissteknologi som kan gje oss nye, framtidsretta og interessante arbeidsplassar. Vi meiner også at Noreg må satse økonomisk på slik utvikling no når vi har anledning til det, no når olja gjev oss inntekter og gjev oss moglegheiter til å byggje eit næringsgrunnlag for framtida.

Vi ser at romverksemd, spesielt det som er knytt til hav, til miljø og til dei spesielle nordområda våre, er ei slik moglegheit for framtidssatsing for landet vårt.

Petter Løvik (H) [15:24:21]: Det er gledeleg at det er brei einigheit i komiteen og i Stortinget om satsinga på norsk romverksemd og utvikling av denne. Men det er eitt spørsmål som det er litt diskusjon om, og som vi drøfta i komiteen. Det gjeld dei såkalla følgjeprogramma. For at vi skal få full utnytting av den norske medlemskapen i European Space Agency, er det heilt nødvendig at vi også har ein del midlar som vi kan følgje opp med nasjonalt.

Det som diskusjonen har gått på i komiteen, er det mindretalet, opposisjonen, har lagt inn ein merknad om der vi ber om at desse ikkje blir reduserte, fordi vi føler at dette kanskje er, iallfall slik bransjen sjølv har nemnt det, noko av det viktigaste for å kunne få full utnytting av ressursane våre. Eg vil gjerne at statsråden kommenterer litt korleis Regjeringa ser føre seg dette framover, sidan stortingsfleirtalet, regjeringspartia, ikkje har gått saman med oss andre om å påpeike viktigheita av dette så sterkt at vi går imot å redusere desse framover. Det er ein heilt avgjerande del for å få full utnytting av den positive innsatsen som skjer i ESA.

Statsråd Odd Eriksen [15:26:06]: La meg først si at jeg er veldig glad for at Regjeringen får bred tilslutning til satsingen på romvirksomhet. Innstillingen viser politisk enighet om at romvirksomheten har, og fortsatt skal ha, stor betydning for Norge.

På ministerrådsmøtet i Berlin i desember 2005 gikk medlemslandene i den europeiske romorganisasjonen ESA inn for en betydelig økning av aktiviteten. Jeg mener dette er et tydelig signal om at romvirksomhet nå blir prioritert i Europa.

Med den satsingen Regjeringen har lagt opp til, blir Norge et viktig land i ESA-sammenheng. Det norske bidraget ble lagt merke til av de andre medlemslandene. Vi kan regne med å få en sterkere posisjon i ESA i årene framover.

Norge prioriterer deltakelse i europeiske romprogrammer rettet mot nasjonale brukerbehov. Et sentralt eksempel er nordområdene. Nordområdene er denne regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Vi har store muligheter, men også utfordringer i dette området. Regionen har store land- og havområder som bl.a. er rike på naturressurser.

Jeg mener at rombaserte tjenester er et viktig bidrag for å takle de utfordringene som følger av et tøft klima og et stort areal. Satellittdata til værvarsling, miljøovervåking og fiskeriforvaltning er eksempler på hvordan norske brukere kan dra nytte av romvirksomheten.

I tillegg til å dekke sentrale samfunnsmessige behov gir ESA-deltakelsen viktige utviklingskontrakter for norsk høyteknologisk industri. I vår satsing på romvirksomheten har jeg lagt stor vekt på nettopp de industrielle gevinstene vi høster i ESA-samarbeidet, og som også er framhevet tidligere i debatten. Telekommunikasjon er et viktig felt. Dette er også et av de områdene innenfor romvirksomheten som jeg vil satse på i årene framover.

De rombaserte tjenestene innen kommunikasjon og navigasjon blir stadig viktigere. Bredbåndstjenester via satellitt er en realitet. Man kan nå logge seg på Internett hvor som helst i verden. Norske telekombedrifter er blant de fremste i dette markedet. Dette hadde ikke skjedd uten offentlige midler gjennom deltakelsen i ESA.

Satellittnavigasjon er også i ferd med å bli en del av folks hverdag – antall brukere vil fortsette å øke. Satellittnavigasjonssystemet Galileo er under utvikling i Europa. Jeg har prioritert å delta i programmet for utvikling av systemet. Ikke bare er systemet viktig for norske brukere, men vår deltakelse gir også norske bedrifter muligheten til å delta i utviklingen av et bredt tjenestespekter. Hvis norske bedrifter posisjonerer seg riktig, vil de få tilgang til et stort marked for høyteknologiske produkter.

I tillegg gir romvirksomheten også et solid bidrag til grunnforskning. Norske forskere får tilgang til viktige data og muligheten til å delta i ESAs vitenskapelige prosjekter. Norge er avhengig av samarbeid med andre land for å kunne gjennomføre den type satsinger som vi her snakker om. Vi deler på regningen, og får full tilgang til resultatene.

Vår satsing på romvirksomhet er av stor verdi for utviklingen av høyteknologisk og kunnskapsintensivt næringsliv i Norge. Vår ESA-deltakelse dekker mer enn våre nasjonale brukerbehov. Den er også et ledd i en aktiv næringspolitikk.

Vårt samfunn vil i framtiden bli stadig mer avhengig av romvirksomheten. Den vil være en viktig del av framtidens infrastruktur. Dette er en viktig grunn til at Regjeringen nå satser sterkere på europeiske romprogrammer enn noensinne tidligere. Med denne proposisjonen ønsker Regjeringen å styrke satsingen på romvirksomheten og har derfor bedt om Stortingets tilslutning til dette. Vi er glad for at vi har fått den.

Så er det stilt spørsmål ved og kommentert at Regjeringen reduserte bevilgningene med 15 mill. kr. Det går an å vie dette oppmerksomhet, men man må ikke glemme resten av historien, nemlig at vi også forpliktet oss til ESA-programmet på 947 mill. kr på ministerrådsmøtet i desember.

Vi ønsker å bruke pengene der vi tror de gir mest effekt. Programmene i ESA er målrettede innenfor spesifikke høyteknologiske områder. Vi er også sikret at de statlige bevilgningene til programmene gir norske bedrifter kontrakter for omtrent det samme beløpet. Når vi fokuserer på de 15 millionene, må vi samtidig ha med oss de 947 millionene som viser at vi faktisk ønsker å delta.

Representanten Løvik stilte spørsmål om følgemidler knyttet til disse programmene. Dette vil vi komme tilbake til etter hver som programmene utvikler seg. Vi forutsetter at vi skal gjennomføre bevilgningene i tråd med de lovnader og forventninger vi har skapt gjennom ministerrådsmøtet i Berlin i desember. Så dette vil Stortinget få komme tilbake til når de aktuelle programmene har den framdriften som tilsier at vi må gjennomføre bevilgningene i revidert.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:32:00]: Satsing på romfartsvirksomhet er utvilsomt positivt. Det er positivt for forskning, positivt for utvikling og positivt for næringsliv. I proposisjonens tekst står det:

«De statlige bevilgningene til romvirksomheten er begrunnet i nytteverdi for samfunnet på flere områder. Romvirksomheten er kjennetegnet ved at teknologiutvikling, brukerinteresser og strategiske hensyn inngår i nær sagt alle prosjekter, og at ringvirkningene av virksomheten ofte viser seg på flere områder, både innenfor og utenfor romvirksomheten.»

Det er helt korrekt. Det som er synd, er at denne regjeringen ikke evner å se sammenhengen mellom forsvarsindustrien og romfartsindustrien. Det vi snakker om nå, er akkurat de samme bedriftene. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å utfordre næringsministeren til faktisk å bruke Forsvarets anskaffelsesvirksomhet og Forsvarets gjenkjøpsavtaler effektivt og aktivt også når det gjelder romfartsvirksomheten.

Det er et paradoks at nær sagt samtlige globale romfartsvirksomheter er bannlyst fra Statens pensjonsfond – Utlands investeringsunivers. Der er regelen krystallklar og utelukker bedrifter som Northrod-Grumman, Lockheed Martin, Raythron og alle de store, også de europeiske store bedriftene som EADS. Men de oppfordrer norske bedrifter til å samarbeide med de samme bedriftene de selv har bannlyst på investeringsuniverset. Her er det et paradoks. Jeg vil utfordre og oppfordre næringsministeren til å ta kontakt med finansministeren, slik at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland, kan bli revidert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.