Vidar Bjørnstad (A) [10:10:06]: (ordfører for sakene): Innstillingen om Europarådets virksomhet og den parlamentariske aktiviteten i 2005 er enstemmig og uten kontroverser.

Jeg vil ved denne anledning allikevel benytte muligheten fra Stortingets talerstol til å understreke Europarådets betydning som dialog- og samarbeidsforum for en demokratisk utvikling i hele Europa basert på grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper.

Europarådet er en sentral del av den europeiske samarbeidsstrukturen. Det er positivt å registrere Regjeringens vurdering, at Europarådet har styrket sin rolle som garantist for et felles rettslig grunnlag.

Fora for fremme av forståelse og dialog mellom kulturer og religioner er det et økende behov for i en utvikling der samfunn får større multikulturelle innslag og i en verden som blir mindre, grunnet kommunikasjon og teknologi. Europarådet styrker sitt arbeid på dette området.

Europarådet skal først og fremst påse at de menneskerettslige forpliktelsene blir overholdt av medlemsstatene, og bistå i oppfølgingen av disse. Mye av aktiviteten i Europarådet blir oppfattet som knyttet til menneskerettighetsovervåkning og utvikling i nye demokratier, som f.eks. de selvstendige statene etter Sovjetunionens oppløsning og sentrale konfliktområder som – for å gå videre geografisk – Midtøsten. Men Europarådet og det europeiske menneskerettighetssystemet er og skal være en troverdig overvåker av demokrati og menneskerettigheter i alle medlemsland, også i de etablerte demokratiske landene i Europa, selv om problemstillingene vil være ulike.

Den europeiske torturkomiteens arbeid berører også Norge. Et stort antall klager til domstolen kommer fra land i EU.

Ivaretakelse av menneskerettighetsforpliktelser i kampen mot terror gjelder alle medlemslandene. Jeg viser her til drøftingene i Europarådet om Konvensjonen om forebygging av terrorisme, hvor menneskerettighetsforpliktelsene må ivaretas.

Det er nødvendig at det er en felles standard for menneskerettighetene i Europa, basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Europarådet må derfor samarbeide og avklare rollefordeling med andre strukturer der man arbeider med demokratibygging og rettsstatsutvikling i Europa. Det er derfor positivt at det nå er etablert en samarbeidsavtale med OSSE.

Videre har jeg forhåpninger til den forsterkede kontakten mellom Europarådet og EU, der man også sikter mot en samarbeidsavtale. Jeg ber Regjeringen om å følge dette arbeidet. Her vil jeg peke på nødvendigheten av den parlamentariske medvirkningen i drøftingene. Formålet må være å unngå overlapping av arbeidsoppgaver og unngå ulike menneskerettighetsstandarder. Jeg tenker her spesielt på situasjonen ved opprettelsen av EUs «Fundamental Rights Agency».

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en bærebjelke i forvaltningen av menneskerettighetene i Europa. Det er nødvendig at domstolen sikres større ressurser til å ivareta sine oppgaver, uten at dette skal gå vesentlig ut over Europarådets øvrige aktiviteter. Men også Europarådet må evaluere sin virksomhet, prioritere og sikre best mulig bruk av tilgjengelige ressurser. Det skal imidlertid legges til at Europarådet de siste årene har hatt null realvekst i sine budsjetter. Komiteen støtter Regjeringens syn om at Norge skal være en pådriver når det gjelder reformer for å effektivisere domstolens arbeid, for å unngå en voksende bunke av ubehandlede saker – slik det er i dag – samt sikre fullbyrdelse av domstolens avgjørelser. Vi må sikre flaggskipet i det europeiske menneskerettighetssystemet.

Europarådet må sammen med medlemslandene forsterke innsatsen for å forebygge menneskerettighetsbrudd i medlemslandene som gir grunnlag for klager til domstolen.

Til slutt: Europarådet har en sentral rolle i å sikre og utvikle demokrati og sikre menneskerettigheter på hele det europeiske kontinent. Det krever aktiv oppfølging fra både regjeringer og parlamenter.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:14:45]: Dei hovudprioriteringane som ligg føre i forhold til Regjeringas arbeid i Europarådet, synest eg er veldig gode. Eg skal ikkje referere til dei. Men det har vore ei sak i vinter som har dreidd seg om dette med fangefly og fangebehandling. Vi veit at dette er ei sak som etter at det atlantiske forholdet begynte å betre seg, etter Irak-krigen, rett og slett har kjølna – når menneskerettigheiter blei sette på spel, og når ein er ueinige om kva som har føregått. Eg skal ikkje gå inn på detaljane i det, men berre registrere her at vi har fått brev frå Europarådet, vi har svart, vi får truleg fleire brev.

Grunnen til at eg tek opp dette, er at grunnlaget for det som går føre seg i Europarådets parlamentarikarforsamling, er at vi heile tida stiller krav, at vi heile tida prøver å utauke det som finst av menneskerettigheiter. Dette vil i mange tilfelle bety at Noreg er blant dei landa som heile tida spør andre land: Kva har de gjort med det? Korleis føregjekk det valet?

Den første gongen eg var på møte i Europarådets parlamentarikarforsamling, gjekk den første saka ut på å stille spørsmål ved om Aserbajdsjan sine valde representantar til Europarådets parlamentarikarforsamling skulle bli akkrediterte, nettopp fordi vi stilte spørsmål ved gjennomføringa av det valet dei hadde hatt i Aserbajdsjan. Heile tida blir det stilt spørsmål til land som byggjer demokrati, men når vi, som kanskje i mange tilfelle meiner vi er ferdige med demokratibygginga, får spørsmål retta til oss, skal vi ta dette på største alvor. For dette har litt med ære å gjere. Dette har litt med det å gjere at når vi, dei såkalla vestlege demokratia, får spørsmål tilbake, må vi ta dette på største alvor. Så eg vil be Regjeringa om at ein tek dei førespurnadene ein får frå Europarådet, svært alvorleg, for det vi ventar av mange av dei medlemslanda som òg er på veg til å byggje demokrati, er at dei skal høyre på dei meiningane og dei innspela vi har i forhold til deira måte å byggje demokrati på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.