Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Jo, Finn Martin Vallersnes, vær så god.

Finn Martin Vallersnes (H) [10:27:00]: Takk, president. Vi sitter langt ute på venstre side, men vi er med!

Det er en enstemmig og kortfattet innstilling til denne saken – likevel et par kommentarer motivert ut fra at jeg for tiden er delegasjonsleder til IPU.

Det er to kryssende hensyn i arbeidet i IPU. Det ene er å være langsiktig representert, som har gitt oss en del muligheter for å ha tunge posisjoner i organisasjonen, ikke minst i forrige periode, men også inn i denne. Det krever at vi har representanter som deltar over en viss tid, og som kan bli akseptert i organisasjonen.

Samtidig ser vi i økende grad behovet for å kunne trekke på et videre spekter av representanter fra de ulike fagkomiteene i vårt eget storting til arbeidet i IPU. Det henger delvis sammen med et reformarbeid som går for IPUs egen drift, og delvis sammen med IPUs ambisjon om å gjøre seg relevant som parlamentarikerforum for FN. Det er et økende samarbeid mellom IPU og FN – et økende antall fellesarrangementer, parlamentarikerhøring i november og tematisk samkjøring i mange sammenhenger. Det betyr at en ser for seg en uvikling hvor IPU i økende grad vil etterspørre representanter for de ulike lands parlamenter som til daglig har arbeid innen de fagområdene som settes på dagsordenen.

Den norske delegasjonen er sammensatt på en litt annen måte enn de fleste andre, og det fungerer – til nå – veldig bra. Vi er fire faste representanter valgt for fire år. Vi har også en pool av vararepresentanter fra ulike komiteer som vi supplerer med, slik at vi er fire pluss to, altså seks, ved den store konferansen om våren. Det gir mulighet for å supplere med folk fra ulike deler av Stortingets arbeid.

Jeg nevner dette nå fordi at dersom IPU lykkes i å videreføre den reformen de har slått inn på, kan dette gjøre det nødvendig å rekruttere enda bredere i Stortinget for å kunne trekke på spesielle kompetanser når ulike saker kommer opp på kortere varsel – ikke slik som i dag, at ting planlegges et halvt år i forveien og er veldig programmatisk.

Presidenten: Da må presidenten bare si at det var ikke meningen å overse noen som sitter på venstresiden.

Flere har ikke bedt om ordet.