Thore A. Nistad (FrP) [10:51:10]: (ordfører for saken): Formålet med konvensjonen mot korrupsjon er å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon. FN-konvensjonen mot korrupsjon er det første globale instrumentet rettet mot korrupsjon. Konvensjonen innebærer en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk kriminalitet og kommer i tillegg til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet som Norge tidligere har ratifisert.

En enstemmig komite vil understreke viktigheten av å bygge globale instrumenter som fremmer internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Økonomisk vinning er en av de viktigste drivkreftene for all organisert kriminell virksomhet, og det er etter komiteens syn av avgjørende betydning å gå etter pengene som finansierer og driver virksomheten fram.

Komiteen er enig i at korrupsjon i en del land utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet, og at den er til hinder for økonomisk utvikling.

Komiteen mener at en ratifikasjon av FN-konvensjonen er et viktig ledd i den viktige kampen mot korrupsjon både nasjonalt og internasjonalt og viser at Norge fortsatt vil være en pådriver i dette arbeidet.

Komiteen vil på denne bakgrunn tilrå at Norge ratifiserer FN-konvensjonen mot korrupsjon.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:52:30]: Svært få av de anmeldelser politiet behandler, dreier seg om økonomisk kriminalitet. Det anslås av Politiets Fellesforbund at Norge har en svart økonomi på over 40 milliarder kr.

Unndragelse av slike beløp svekker velferdssamfunnets fundament. Økonomisk kriminalitet unndrar fellesskapet for store beløp knyttet til skatt, konkurs, hvitvasking, korrupsjon eller innsidehandel.

Det er viktig at vi holder fokus på forbrytere med betydelige økonomiske og menneskelige ressurser i stedet for å ha fokus på å jage de narkomane opp og ned Karl Johans gate i Oslo. Vi trenger en dreining av politifokus fra løsgjenger til hvitsnipp. Mye av den økonomiske kriminaliteten er dessuten en forutsetning for annen type nasjonal og internasjonal kriminalitet, som menneskesmugling, narkotikakriminalitet, prostitusjon og terror.

Regjeringen ønsker å levere resultater, og bekjempelse av økonomisk kriminalitet har fått økt prioritet i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Bemanningen i Økokrim styrkes i år med totalt 11 årsverk og 6,2 mill. kr. Sammen med utviklingen av nytt datasystem i Økokrim og forslaget om å styrke skatteetaten med 10 mill. kr til intensivert innsats mot skatteunndragelser vil dette innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Dette er et spørsmål om politisk prioritering, og om å gi lokale politidistrikter og Økokrim de ressurser de trenger for skritt for skritt å gjøre jobben for å avdekke konkurskriminalitet, kriminalitet knyttet til pyramidevirksomhet og hvitvasking.

Når hvitvaskingsmeldinger ikke etterforskes, svekkes tilliten til at slike saker straffeforfølges hos bank- og finansansatte som tar samfunnsansvar og melder fra.

Regjeringen har med økt satsing på Økokrim og politidistriktene satt disse bedre i stand til å håndtere flere saker, og tilpassede og tidsriktige verktøy for deres arbeid er stilt til disposisjon.

Nettopp derfor er FNs konvensjon om et samarbeid for å bekjempe korrupsjon globalt så viktig, for dette er et problem som rekker lenger enn til det enkelte land.

Stortingets ratifikasjon av konvensjonen er en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk kriminalitet og angriper livsnerven til internasjonale kriminelle nettverk.

Økonomisk kriminalitet unndrar årlig store inntekter fra velferdsstaten. Arbeiderpartiet ønsker å styrke det forvaltningsmessige samarbeidet for å avdekke svart økonomi, og vi vil styrke kompetansen hos lokale politimyndigheter.

Økokrim må styrkes i arbeidet for å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser for å skjule sin kriminalitet.

Kriminalitetsbekjempelse lønner seg. Det lønner seg økonomisk. Det lønner seg samfunnsmessig. God kriminalpolitikk er god velferdspolitikk.

Statsråd Knut Storberget [10:55:38]: Regjeringa er glad for at Stortinget samtykker til ratifikasjonen av FN-konvensjonen mot korrupsjon.

FN-konvensjonen mot korrupsjon representerer en nyvinning som det første globale instrumentet rettet mot korrupsjon. Den er på mange punkter mer omfattende og går lenger enn de allerede eksisterende regionale konvensjoner på området. FN-konvensjonen representerer en universell standard for antikorrupsjonsarbeidet. Formålet med konvensjonen mot korrupsjon er å styrke statenes lovverk og å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon.

Norge deltok aktivt under alle syv forhandlingssesjonene, og undertegnet konvensjonen straks den ble åpnet for undertegning i Mexico 9. desember 2003. Konvensjonen trådte i kraft 14. desember 2005 etter at 30 land hadde ratifisert denne.

Det er viktig at Norge ratifiserer konvensjonen nå, for å sikre vår troverdighet som pådriver i kampen mot korrupsjon. Ratifikasjon sikrer Norge rettigheter som konvensjonspart på den første statspartskonferansen for konvensjonen, som finner sted i desember 2006. Som part i konvensjonen vil vi ha større mulighet til å påvirke det internasjonale samfunnets videre bekjempelse av korrupsjon.

Korrupsjon er dessuten, som flere talere allerede har vært inne på, et stort problem både nasjonalt og ikke minst globalt. Korrupsjon er skadelig for alle land, men skadevirkningene er særlig store i de fattigste landene med den mest sårbare befolkningen. Konvensjonen inneholder bestemmelser om teknisk bistand til utviklingslandene for å sette dem i stand til å gjennomføre konvensjonen. Reglene om tilbakeføring av utbytte av korrupsjonshandlinger vil bidra til at også de fattigste land får mulighet til å hente hjem utbytte som har gått ut av landet.

FN-konvensjonens betydning og gjennomslagskraft vil avhenge av at både industrialiserte land og utviklingsland ratifiserer og gjennomfører konvensjonen. Norsk ratifikasjon vil bidra til å skape bedre balanse mellom utviklingsland og industrialiserte land.

De lovendringene som er nødvendige for å ratifisere konvensjonen, vil bli behandlet i Odelstinget senere i dag. Vi vil da ha mulighet til å komme tilbake nærmere til de helt konkrete lovhjemlene i forhold til Norges situasjon.

Jeg vil også bemerke at det er viktig at vi både får vedtatt lovhjemler og får ratifisert konvensjonen, men i dette arbeidet, som også representanten Lydvo var inne på, ligger det også store arbeidsoppgaver foran politimyndighetene og Økokrim og andre, nettopp for å bidra til at disse lovhjemlene får den kraften som de skal ha. Blir disse lovhjemlene og en slik ratifikasjon en hvilepute, både internasjonalt og nasjonalt, så er det all grunn til å være bekymret. Dette fordrer økt innsats, noe Regjeringa også legger opp til, noe vi også viste i vår tilleggsproposisjon før jul.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.