Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 10 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:52:20]: (ordfører for saken): Det er et tverrpolitisk mål at petroleumsvirksomheten skal være ledende innen helse, miljø og sikkerhet. Et høyt HMS-nivå virker forebyggende og er derfor viktig både for næringen og for samfunnet.

For at vi skal nå målet om at norsk oljenæring skal være ledende på HMS, er det nødvendig med en kontinuerlig forbedring av HMS-nivået. I denne forbindelse er det ikke minst viktig at petroleumsnæringen raskt operasjonaliserer ny kunnskap i forbedrede arbeidsmetoder. Det er også viktig at det tilrettelegges for åpenhet og ærlighet, og at de som varsler om skader, avvik, nestenulykker og ulykker, møtes på en imøtekommende måte.

Ansatte i petroleumsnæringen har fortalt mediene om flere tilfeller av underrapportering av personskader og uheldige hendelser. Underrapporteringen skal forekomme fordi dette er hensiktsmessig for selskapets renommé, og fordi ansatte frykter konsekvensene av å melde fra om avvik. I St. meld. nr. 12 for 2005-2006 konkluderes det med at det er

«grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader».

I Kristelig Folkeparti er vi usikre på om myndighetene fanger opp alle skader og avvik som forekommer i petroleumsnæringen. Vi mener at det er behov for en myndighetskontroll som er mer grundig enn det dagens praksis tilsier. Kontrollen bør etter vår, Høyres og Venstres oppfatning også inkludere anonyme intervju med underordnede arbeidstakere, og vi ber i innstillingen om at departementet legger til rette for dette.

For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at varslerne får et bedre rettsvern, og at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere anses som ugyldige med mindre det kan bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen. Vi har i innstillingen fremmet forslag i tråd med dette. Jeg registrerer at Regjeringen i stor grad har fulgt dette opp i odelstingsproposisjonen om varsling som ble levert Stortinget sist fredag, og det er jeg selvsagt glad for.

En forutsetning for et høyt HMS-nviå er grundig opplæring av de ansatte. En samlet komite presiserer i innstillingen at all opplæring i HMS må ta hensyn til at de ansattes språkforståelse og lese- og skriveferdigheter kan variere. Det er derfor viktig at oljeselskapene tilpasser opplæringen i det enkelte tilfellet.

Den samlede ulykkesrisikoen på sokkelen har de siste årene ikke blitt redusert. Det er behov for å snu denne utviklingen. Det er også behov for å øke innsatsen for å redusere antallet arbeidsbetingede sykdomstilfeller. I innstillingen ber derfor komiteen Regjeringen om raskt å iverksette mer dyptgående utredninger som kan forklare årsaken til at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nåværende og tidligere ansatte på sokkelen er høyere enn i den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Vi forutsetter også at man fra myndighetenes side har oppmerksomhet mot HMS-utfordringene knyttet til fjerning av installasjoner på sokkelen og mot det demonteringsarbeidet som foregår på land.

Tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile for ansatte på alle nivåer, også ledere, er grunnleggende viktig for å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker. Hovedregelen er derfor at alle ansatte i petroleumsnæringen skal sove uforstyrret og alene. Nattarbeid bør også begrenses til et minimum. Et flertall bestående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ber i innstillingen om hyppige kontroller for å motvirke brudd på arbeidstidsregelverket.

Bruken av overtid og utvidet oppholdsperiode må vurderes i forhold til omfang og mulige konsekvenser med hensyn til økt risiko for feilhandlinger og skader. Dette bør etter flertallets syn bare tillates når det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Nattarbeid har dokumenterte negative effekter for sikkerheten og må begrenses til oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å opprettholde forsvarlig virksomhet. Det er i denne forbindelse viktig å minne om at arbeidsmiljølovgivningens generelle forsvarlighetskrav også gjelder i petroleumsnæringen.

Gjennomsnittsalderen på ansatte i oljenæringen er økende. Dette må anses som et uttrykk for at mange trives i yrket. Det er likevel ingen tvil om at næringen har utfordringer knyttet til utstøting og arbeidsbetinget sykdom.

Det er igangsatt flere tiltak for å innhente mer kunnskap om arbeidsrelatert sykdom og skade hos nåværende og tidligere ansatte i petroleumssektoren. Det er viktig at den kunnskapen som de iverksatte tiltakene frambringer, publiseres raskt, slik at erfaringene kan tas hensyn til i næringens forebyggende HMS-strategi.

I innstillingen påpeker komiteen at det særlig er behov for økt kunnskap om konsekvenser av kjemikalieeksponering, og vi ber om at forskning vedrørende dette prioriteres. Vi ber også om at årsakene til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering som var kjent på 1980-tallet, men som ikke synes å være tatt hensyn til i HMS-sammenheng før det var gått relativt lang tid, søkes avdekket gjennom forskning. Dette er ikke minst viktig for de oljearbeiderne som i dag sliter med store helseproblemer som en konsekvens av kjemikalieeksponering i tidligere år.

Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker, med litt ulik ordlyd, at man skal utrede muligheten for å gi de oljearbeiderne som har blitt skadet som følge av kjemikalieeksponering, en rimelighetsbasert erstatning. Dette forslaget går imidlertid regjeringspartiene imot. De går også imot et forslag om at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper.

Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke ønsker å stille opp for tidligere oljearbeidere som har fått helsen ødelagt fordi de har utført arbeid de ble satt til på oljeplattformene. Etter Kristelig Folkepartis mening er det uforståelig at man ikke en gang kan stille seg bak en merknad om å utarbeide rutiner og systemer for å sikre at de enkelte NAV-kontorene møter brukere med særlige behov på en god måte.

Selv om det fortsatt er behov for økt HMS-innsats i oljenæringen, skjer det flere positive ting. Jeg vil særlig framheve det positive ved at prosjektet «Risikonivå på norsk sokkel» nå skal utvides til også å omfatte landanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Det er også bra at det arbeides for å utvikle bedre parametere for sammenligning av HMS-nivået på norsk og andre lands sokkel.

HMS-arbeidet i petroleumsnæringen videreutvikles i stor grad i et samarbeid mellom Petroleumstilsynet og arbeidslivets parter. Denne arbeidsformen bidrar i stor grad til konsensus om sikkerhetsnivå og tiltak. Jeg vil oppfordre til fortsatt kontinuerlig arbeid for å redusere antallet helseskader og arbeidsbetinget sykdom blant ansatte i oljenæringen.

Ulykker i oljenæringen kan medføre dramatiske skader – både for enkeltpersoner og for samfunnet. Derfor er det svært viktig med internasjonalt samarbeid for å heve HMS-standarden både på norsk og andre lands sokkel. Det er i særdeleshet behov for å samarbeide med Russland for å sikre en god ivaretakelse av HMS-utfordringene ved oljeutvinning i de særlig sårbare nordområdene.

Virkeligheten for entreprenøransatte og ansatte hos underentreprenører skiller seg sterkt fra den hverdagen de operatøransatte opplever. Det er viktig at næringens HMS-arbeid reflekterer dette. Det er besluttet å videreutvikle og intensivere tilsynet med og rådgivningen overfor entreprenørene i petroleumsnæringen. Etter komiteens mening er det bra at dette prioriteres.

I perioden 1996 til 2004 er det registrert over 271 større hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel. Fire til fem av lekkasjene var av samme størrelse som den som startet «Piper Alpha»-ulykken. Slike lekkasjer har potensial i seg til å forårsake store ulykker. I innstillingen understreker komiteen derfor sterkt behovet for tiltak som reduserer ulykkesrisikoen. Det samme gjelder også innsynking av havbunnen. Den må begrenses mest mulig.

Vi trenger gode rutiner for samarbeid og ansvarsdeling mellom Forsvaret og politiet dersom en krisesituasjon skulle oppstå som følge av en terrorhandling mot et norsk oljeanlegg. Det er derfor også viktig at arbeidet for å øke terrorberedskapen på norsk sokkel og i den landbaserte delen av oljenæringen fortsetter.

Presidenten: Ønsker representanten Woie Duesund å ta opp forslag?

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:03:03]: Ja, jeg beregnet ikke tiden riktig. Jeg tar opp de forslag som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Duesund har da tatt opp de forslag som hun refererte til.

Per Rune Henriksen (A) [13:03:16]: Petroleumssektoren er i et HMS-perspektiv en spesiell bransje. Potensialet for storulykker med enorme konsekvenser for mennesker og miljø er absolutt til stede. Arbeidets art og organisering byr også på spesielle utfordringer på arbeidsmiljøområdet. Virksomheten er derfor omgitt av et omfattende regelverk og tilsyn som skal sikre at vi har en høy HMS-standard. I regjeringspartienes Soria Moria-erklæring setter vi som målsetting at norsk petroleumssektor skal være «verdensledende» på helse, miljø og sikkerhet.

Den høye HMS-standarden skal sikres gjennom et strengt regelverk for virksomheten, aktivt tilsyn fra myndighetenes side og ikke minst et godt samarbeid mellom partene, hvor arbeidstakere, selskapene og myndighetene arbeider sammen for å finne gode løsninger på de utfordringer som finnes.

Første prioritet i alt HMS-arbeid må være å fjerne risiko der det er mulig gjennom endringer i organisering av virksomheten og strenge tekniske krav til innretninger og utstyr. I tillegg er det viktig at de ansatte får god og relevant sikkerhetsopplæring.

Meldingen foreslår ingen regelverksforandringer. Tiltakene som omtales, forutsettes oppfylt innenfor etablerte fora for partssamarbeid.

Det er bred politisk enighet om målsettinger og virkemidler i HMS-arbeidet. Dette bærer komiteens innstilling preg av. I noen enkeltsaker er der likevel politisk uenighet.

Flertallet er restriktivt til overtid, nattarbeid og utvidet oppholdsperiode. Arbeidstidsordningene som praktiseres på sokkelen i dag, er spesielle. Tolv timers arbeidsdag i fjorten dagers oppholdsperioder er en utfordring i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv. Selskapene har lang erfaring med å styre sikkerhet i denne skiftordningen, og partene er i stor grad enige om at dette er en hensiktsmessig skiftordning. Med denne organiseringen av arbeidstiden skal overtid og utvidet oppholdsperiode bare tillates når det kan dokumenteres at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er videre klart dokumentert at nattarbeid har negative effekter for sikkerheten. Vi mener derfor at dette skal begrenses til oppgaver og funksjoner som er nødvendig for å opprettholde forsvarlig virksomhet. Av den grunn vil flertallet gå mot forslaget fra Fremskrittspartiet om at arbeidsmiljølovens regler for nattarbeid skal gjøres gjeldende for sokkelen.

Arbeid av ledende art og lignende som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-12, er ikke omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Undersøkelser viser at 22 pst. av lederne på sokkelen har jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn på sokkelen, videre at overtidsbruken er omfattende i denne gruppen. Mange sier at de ikke føler seg tilstrekkelig uthvilt når de er på jobb. Dette er alvorlig sett i sammenheng med de oppgaver dette personellet har i kritiske situasjoner, hvor det stilles høye krav til dømmekraft og reaksjonsevne. Komiteens flertall viser til Innst. O. nr. 18 for 2005-2006 som omhandler endringer i arbeidsmiljøloven, herunder unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for dem med særlig uavhengig stilling. Her presiseres de avgrensinger som gjelder når det skal defineres hvem som omfattes av unntaket.

Det er en enstemmig komite som presiserer at hovedregelen er at ansatte i petroleumsvirksomheten skal sove utforstyrret og alene.

Problemer med overtid, nattarbeid og samsoving inntrer gjerne ved revisjonsstans og andre høyaktive perioder på innretningene. Dette betyr at entreprenøransatte og ansatte hos underentreprenører i stor grad eksponeres for disse problemene. Dette er bakgrunnen for at en enstemmig komite påpeker at virkeligheten for disse gruppene skiller seg fra operatøransattes, og at det er viktig at man i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet tar innover seg dette. Flertallet forventer at operatørselskapene utarbeider konsekvensanalyser for alle ledd i verdikjeden ved igangsettelser av endringsprosesser og omorganiseringer, og forventer videre at RNNS-prosjektets indikatorer og metoder gjenspeiler de forskjellige virkelighetene for operatøransatte, entreprenøransatte og underentreprenørers ansatte.

Mange har blitt skadet av kjemikalieeksponering i petroleumsvirksomhet. I perioden 1966 til ca. 1980 var det mangelfulle kunnskaper om risiko ved kjemikaliebruk og eksponering. Dette har siden blitt forbedret, og risikoen for helseskader er betydelig mindre i dag. Det er likevel slik at skader har oppstått. Flertallet legger til grunn at de som har pådratt seg yrkesskade i petroleumsvirksomheten, fanges opp av yrkesskadeforsikring og trygderettigheter, i tillegg til at de får oppfølging av helsevesenet.

Høsten 2005 tok departementet initiativ til en partssammensatt gruppe som fikk i oppdrag å gi en oversikt over tidligere og nåværende eksponering og helserisiko som følger. Gruppen skulle også skissere behov for oppfølging og kunnskaps- og forskningsbehov. Flertallet peker på at denne gruppens anbefalinger må følges opp. Opposisjonspartiene fremmer to forskjellige forslag om økonomiske ytelser til oljearbeidere som har blitt skadet som følge av kjemikalieksponering. Fremskrittspartiet vil gi erstatning, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha en vurdering av billighetserstatning for disse.

Problemstillingen er delikat. Vi har dem som har pådratt seg skader som følge av kjemikalieeksponering i petroleumssektoren, men vi har også mange som har blitt utsatt for tilsvarende eksponering med derpå følgende skader i landbasert virksomhet. I Arbeiderpartiet er vi av den oppfatning at vi ikke kan lage spesialordninger som skiller mellom ansatte i petroleumssektoren og andre arbeidstakere som har samme skader. Vi forutsetter at konsekvensene av kjemikalieeksponering blir utredet nærmere, og at ny kunnskap kommer til anvendelse i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller som ikke fanges opp av de eksisterende ordningene, må det vurderes særskilte løsninger for disse.

Dykkerne er en annen arbeidstakergruppe som har blitt eksponert for stor risiko i petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. I dag synes arbeidssituasjonen for denne gruppen forsvarlig. Det har vært en positiv utvikling med hensyn til ulykker siden 1990-tallet, og komiteen ønsker å styrke denne utviklingen. Et bedret utdanningstilbud vil bedre dykkernes arbeidssituasjon og ikke minst deres mulighet til retrettstillinger etter en karriere som aktiv dykker.

Flertallet i komiteen legger derfor til grunn at arbeidet som pågår med å få på plass et godt utdanningstilbud for metningsdykkere ved Høgskolen i Bergen, fortsetter. Her har Stortinget bevilget penger til innkjøp av utstyr i samarbeid med Hydro og Statoil. Selskapenes engasjement, som nå forvaltes gjennom Norsk Undervanns Intervensjon, er et viktig bidrag for å få utdanningstilbudet på plass.

Mindretallet fremmer i innstillingen forslag om at det skal utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper. Når det gjelder dykkere, framgår det av meldingen at departementet allerede har bedt Petroleumstilsynet vurdere en anbefaling fra en partssammensatt gruppe om å etablere et system for bedre langtidshelseoppfølging av den enkelte dykker. Det framgår også av meldingen at myndighetene vil undersøke mulighetene for en bedret samordning mellom de forskjellige bedriftshelsetjenestene og fastleger som en arbeidstaker blir undersøkt og diagnostisert av.

Kristelig Folkeparti ber også Regjeringen fremme forslag om bedre beskyttelse av varslere. I våre merknader viser vi til den varslede proposisjon fra Regjeringen, som bl.a. tar opp styrket vern for varslerne. Denne proposisjonen ble lagt fram på fredag i forrige uke.

Robert Eriksson (FrP) [13:11:07]: Stortingsmeldingen gir en god virkelighetsbeskrivelse av helse-, miljø- og sikkerhetssituasjonen i petroleumsvirksomheten. Meldingen peker dessuten på flere viktige utfordringer og tilhørende forslag til tiltak, som Fremskrittspartiet i hovedsak støtter. Jeg vil likevel kommentere noen forhold som også representanten fra Arbeiderpartiet før meg var inne på.

Petroleumssektoren er en døgnkontinuerlig virksomhet som krever tilstedeværelse og oppfølging 24 timer i døgnet. Derfor er Fremskrittspartiet imot de signalene som medfører økt forskjellsbehandling av offshoreindustrien i forhold til landbasert industri med hensyn til arbeidsmiljøforhold og spesielt med hensyn til nattarbeid. Det er helt avgjørende at arbeidstidsbestemmelsene må være forutsigbare. Eventuelle endringer i arbeidstidsbestemmelsene må foretas gjennom endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom innstramning i tilsynsmyndighetens praksis.

Fremskrittspartiet tror iverksettelsen av de signalene som blir gitt i meldingen hva gjelder regulering av arbeidstid, kan få følgende konsekvenser:

• Ytterligere begrensninger av nattarbeid vil føre til produksjonstap med betydelig økonomisk tap for samfunnet og selskapene. Nattarbeid må etter vårt skjønn være tillatt for å kunne gjenopprette produksjonen.

• En fortetting av arbeidet på dagtid vil være en sikkerhetsmessig utfordring, slik Fremskrittspartiet ser det, og derfor er det også en del av hovedbegrunnelsen for at vi fremmer det forslaget som vi gjør.

Eventuelle begrensninger i bruk av overtid og nattarbeid og utvidet skift må baseres på erfaringer og relevant forskning. Jeg har derfor lagt merke til næringens syn om at det i dag verken foreligger forskning eller erfaringer som tilsier strengere krav på dette området.

I meldingen tar Regjeringen til orde for at norsk sokkel skal være verdensledende når det gjelder HMS. Jeg er ikke uenig i en slik målsetting, men jeg registrerer at det enda ikke er utviklet et måleverktøy som kan måle HMS-nivået på norsk sokkel sammenlignet med andre sokler. Jeg forventer derfor at Regjeringen bidrar til at det utvikles nødvendige og sammenlignbare måleverktøy som gjør det mulig å sammenligne HMS-utviklingen på de ulike lands sokler.

Fremskrittspartiet mener videre at det må være en klar målsetting å sikre en mer konsistent og kostnadseffektiv praktisering av regelverket, i tråd med det funksjonelle regelverks intensjon. Jeg har derfor en viss forventning til at Petroleumstilsynet, i samarbeid med næringen, går igjennom sine prosedyrer for informasjon og oppfølging av regelverket.

Fremskrittspartiet er videre skeptisk til den midlertidige forskriften når det gjelder landbaserte anlegg, hvor nettselskapene har ansvar for nettjenestene. Vi må huske på at hele forsyningsnettet henger sammen. Derfor er det en viss fare for at den midlertidige forskriften kan medføre dobbeltregulering og vanskelig grensesnitt mellom to regelverk. Det å forholde seg til to ulike tilsyn på elsiden vil også kunne skape unødvendig byråkrati og kostnader. Derfor forventer jeg at Regjeringen på en rask og effektiv måte følger opp det en enstemmig komite har uttalt, nemlig at forsyningsnettet for elektrisitet fra gasskraftverkene og ut til brukerne er det fortsatt DSB som skal ha ansvaret for. Jeg forventer også at Regjeringen følger opp, slik at man får et klart grensesnitt mellom tilsynene.

Saksordføreren var inne på det i sitt hovedinnlegg: En del oljearbeidere har gjennom årenes løp blitt skadet som følge av kjemikalieeksponering. Mange av disse har fått livet sitt ødelagt og har etter mitt skjønn opplevd å komme i en uverdig hverdagssituasjon. Jeg synes derfor det er trist at ikke regjeringspartiene på en aktiv og synlig måte kunne ha støttet opp om Fremskrittspartiets forslag om å be Regjeringen utrede behovet for en egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som har blitt skadet som følge av kjemikalieeksponering.

Jeg registrerer riktignok at regjeringspartiene i innstillingen uttaler at i de tilfeller som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger, må det vurderes «særskilte løsninger». Det hadde vært interessant å få vite hva regjeringspartiene legger i begrepet «særskilte løsninger». Tar man i betraktning den holdningen regjeringspartiene viste i forrige uke, da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets forslag når det gjaldt alle dem som var blitt smittet av hepatitt C, er det vel liten sjanse for at denne gruppen jeg snakker om nå, vil få noen form for erstatningsordning.

Jeg vil også påpeke at når det gjelder storulykker, tror jeg hele komiteen og alle i denne salen er enig i at man skal ha et høyt HMS-nivå på norsk sokkel for å fjerne risikoen for ulykker. Det kunne også ha vært hensiktsmessig å se på hvordan man skal granske eventuelle ulykker eller tilløp til ulykker. Fremskrittspartiet mener at det ville ha vært mer hensiktsmessig, istedenfor at Petroleumstilsynet gransker det, at man hadde hatt en uavhengig granskingskommisjon, slik som man kjenner til fra samferdselssektoren.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ta opp forslag nr. 1 i innstillingen, og jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta opp forslagene nr. 2 og 3 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Martin Engeset (H) [13:17:38]: Petroleumssektoren er en betydelig næring i Norge, med vidtrekkende ringvirkninger på mange områder. Gjennom ca. 40 års erfaring fra letevirksomhet, boring og drift har vi opparbeidet oss en betydelig kompetanse når det gjelder både bruk av ny teknologi og ikke minst hvordan en betydelig oljevirksomhet kan drives med utgangspunkt i strenge krav til helse, miljø og sikkerhet.

Det er et felles politisk mål at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Det er en rimelig ambisjon med tanke på at vi snakker om en virksomhet der det kan få svært store og alvorlige konsekvenser, for mennesker og miljø, svært alvorlige og dramatiske konsekvenser dersom det først går virkelig galt. De fleste husker vel med gru den tragiske Alexander Kielland-ulykken.

Det er gledelig å kunne konstatere at omfanget av personskader meldt til Petroleumstilsynet i perioden 2001–2005 har sunket betraktelig, fra 736 i 2001 til 377 i 2005. Omfanget av alvorlige personskader er også blitt redusert i samme periode, fra 64 til 44. I løpet av 2005 tyder imidlertid mye på at denne positive utviklingen har snudd. Dette viser viktigheten av å holde kontinuerlig og sterk oppmerksomhet mot dette.

I forberedelsene til behandlingen av denne saken hadde arbeids- og sosialkomiteen gleden av å besøke Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Sleipner A-plattformen. Vi fikk her en god gjennomgang av hvordan næringen og forvaltningen arbeider for å tilfredsstille kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Et tema som har stått sentralt i debatten, er omfanget av nattarbeid. Hvilke regler skal gjelde for dette, og hvilke begrensninger skal det være? Enhver begrensning må ha et utgangspunkt. I dag er det ikke spesifikke lovfestede eller forskriftsfestede regler som setter grenser for hva som er tillatt nattarbeid på sokkelen. Tilsynsmyndighetene setter grenser basert på veiledningstekst, brev og avgjørelser fra sak til sak. Etter vårt skjønn åpner dette for vilkårlighet og mangel på forutsigbarhet om hva som er lovlig nattarbeid i de enkelte tilfeller. Høyre mener derfor at eventuelle endringer i nattarbeidsbestemmelser må foretas gjennom endringer i lover og forskrifter og ikke gjennom innstramning i tilsynsmyndighetens praktisering.

For å ivareta behovet for forsvarlig virksomhet, forutsigbarhet, produksjonssikkerhet samt ivaretakelse av behov for likebehandling mener vi det bør utredes om arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid kan gjøres gjeldende for sokkelen. Jeg har merket meg med interesse at komiteens flertall i sine merknader skriver at stortingsmeldingen

«antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om et felles arbeidstidsregelverk for land- og sokkelbasert petroleumsvirksomhet».

Et annet tema som vi også fikk studert nærmere under vår reise til Sleipner A-plattformen, var det som er knyttet til samsoving. Her fikk vi se hvordan lugarer beregnet på to eller fire ble ombygget til små sovelugarer for den enkelte. En enstemmig komite er opptatt av dette problemet og understreker at det er viktig at den enkelte sikres tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile. Ikke minst er dette viktig med tanke på å forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker.

Denne saken viser at det på dette området er meget bred politisk enighet. På noen få områder er det imidlertid et flertall og et mindretall som utkrystalliserer seg i forhold til de forslag som er tatt opp i innstillingen. Jeg viser til de forslag som Høyre er med på, nemlig forslagene nr. 1 og nr. 4, som for øvrig er begrunnet fra forslagsstillerne også på vegne av oss.

Karin Andersen (SV) [13:22:45]: (komiteens leder): I Dokument nr. 8:90 for 1999-2000 tok jeg og noen andre stortingsrepresentanter fra SV initiativet til at vi skulle få en helse-, miljø- og sikkerhetsmelding for petroleumssektoren, og det er den andre meldingen vi behandler i dag.

Det er høye ambisjoner for sikkerhetsnivået i petroleumssektoren i Norge, og det er bra. Det er bra fordi det fører til færre skader og ulykker, og det er bra fordi høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet fører til teknologiutvikling og utvikling ellers i bransjen som bransjen har stor nytte av, både fordi den kan være i forkant, og fordi det får overslag til andre næringer som får nytte av teknologiutvikling som følger av høye krav til bransjen. Men det er også riktig å ha et veldig ambisiøst mål for sikkerhetsnivået på sokkelen, fordi dette er en bransje der risikoen må være minimal, fordi farligheten er så uendelig stor hvis det går galt. Derfor er det også rett å ha et ønske om at man skal være verdensledende på dette området, og også at man i prinsippet har en nullfilosofi for ulykker.

Flere av de foregående talerne har vært inne på at det kan være ulike virkeligheter som ulike ansatte i petroleumssektoren opplever. Det tror jeg er noe av det viktigste som komiteen denne gangen har tatt fatt i. Hvordan det gjennomsnittlig utvikler seg med f.eks. samsoving, kan vise at problemet med samsoving – at man ikke får sove om natten fordi romkameraten snorker, noe som går ut over sikkerheten – kan bli mindre for flertallet, men for noen grupper kan faktisk problemet være økende. Derfor er det viktig at det utvikles måleverktøyer, og at man ser på virkeligheten for de ulike arbeidstakergruppene, slik at man når målsettingen for alle. Noen av de gruppene som i dag kanskje er eksponert mest for dette, utfører også svært viktige arbeidsoperasjoner som må utføres korrekt, og sikkerhetsnivået må være like høyt som det er under drift. Dette skjer spesielt ved nedstenging og vedlikehold på plattformene. Komiteen har vært klar på at man må sikre at det fungerer godt for alle grupper.

Så har komiteens flertall, og også hele komiteen, vært opptatt av problemet nattarbeid, men med litt ulik vektlegging av det. Men det er slik at nattarbeid medfører ekstra risiko, og at nattarbeid må begrenses til det som er høyst nødvendig. Det begrenser også sikkerhetsrisikoen.

Så til ett av de temaene som har vært sentralt under debatten også her i dag, og det er knyttet til kjemikalieskadde i petroleumssektoren. Noen av oss har vært med i lang tid og har fulgt dykkersaken, som har klare paralleller til de kjemikalieskadde i dag. Det er slik at det er ulike syn blant partiene på Stortinget på hvordan eventuelle erstatninger/kompensasjonsordninger skulle innrettes i forhold til dykkersaken.

Når det gjelder de kjemikalieskadde, har det vært nedsatt et utvalg, og flertallet mener at man skal følge opp det som kom ut av dette utvalgets arbeid. Det er svært viktig at man nå får kartlagt de medisinske konsekvensene av kjemikalieskader. Den kartleggingen og den medisinske gjennomgangen vil danne grunnlag for hva slags eventuelle erstatninger som kommer på tale. Det er slik i denne saken, som i alle andre saker, at de ordningene som eksisterer, sjølsagt skal benyttes først. Men i en del tilfeller er det slik at disse ordningene ikke fanger opp skader som har oppstått. SV mener at vi er nødt til å ta stilling til hva slags regime vi skal ha, når vi har fått kartlagt hvilke medisinske skader det er, og hvilke som ikke blir fanget opp av eksisterende ordninger. I tillegg er det rimelig å anta at man i tilknytning til en slik sak må gjøre noe av det man gjorde i nordsjødykkersaken, nemlig å få utredet det konkrete ansvaret for partene som var arbeidsgivere, og hvilket ansvar staten eventuelt måtte ha.

Dette er et følsomt tema, og jeg må si at jeg er uenig i den beskrivelsen som saksordføreren hadde av regjeringspartienes posisjon i denne saken. Da Kristelig Folkeparti satt i den forrige regjeringen, mente de at nordsjødykkerne skulle ha en kompensasjon og ikke erstatning. Det er en stor forskjell i denne salen på hvordan de to begrepene behandles. Derfor er det med litt forundring jeg ser at man nå henviser til Billighetserstatningsutvalget. Da er det enklere å forstå Fremskrittspartiets forslag, som følger opp det man mente den gangen, at man ønsker en erstatningsordning. Men fra SVs side mener vi altså at det er for tidlig å konkludere på dette i dag, for man trenger faktagrunnlaget både når det gjelder skadene, og når det gjelder en avklaring på hvilket ansvar som foreligger, og hva slags erstatningsordninger som kan dekke de eventuelle skadene man måtte finne.

Så finner jeg grunn til å minne om at det i meldingen står at man må øke sikkerheten og beredskapen i nordområdene ettersom oljevirksomheten og petroleumsvirksomheten beveger seg nordover. Det er svært viktig at det blir fulgt opp på en god måte, også i forhold til helse-, miljø- og sikkerhetsutfordringen som ligger der.

Petroleumstilsynet er svært viktig for at næringen skal kunne fungere i henhold til de høye målsettinger som blir satt for den. I meldingen påpekes det en rekke områder der man forventer at Petroleumstilsynet skal prioritere tilsynet høyere enn i dag, eller prioritere det særlig fordi det er vesentlig for å oppnå den høye standarden på helse, miljø og sikkerhet som man har satt seg. Derfor har flertallet også sagt at man må komme tilbake med en vurdering av behovet for ressurser i tilsynet fordi det er pålagt mange nye oppgaver. Senest fikk det noen nye oppgaver i forbindelse med handlingsplanen mot sosial dumping. Det er grunn til å se til at tilsynet er utstyrt med ressurser som står i forhold til de oppgavene det er pålagt.

Til slutt vil jeg understreke fra SVs side at vi er svært glad for at Regjeringen i meldingen understreker så sterkt at den sikkerhetsfilosofien som skal legges til grunn for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i petroleumssektoren, skal være en risikobasert filosofi og ikke en atferdsbasert filosofi. Det er svært viktig fordi en atferdsbasert sikkerhetsfilosofi vil legge mer av ansvaret på den enkelte og være en mye svakere pådriver for at man får fram teknologi, rutiner og arbeidsredskaper som gjør at man i seg sjøl reduserer risiko. Dette er viktig, men man må også få fram det næringspolitiske utviklingspotensialet som ligger i en slik sikkerhetsfilosofi. Vi er veldig glad for at meldingen slår det så entydig fast, slik at man ikke opplever at det er den enkelte arbeidstaker som blir gjort ansvarlig for at ulykker skjer, eller at arbeidsprosesser skal foregå uten at skader oppstår.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:32:49]: Olje- og gassutvinning, og indstriutviklingen knyttet til dette, er landets største næring og avgjørende for vår velstand. Klondike-stemningen som var knyttet til oljeindustrien, er over. Nå er dette etablert virksomhet med profesjonelle aktører vi har lov til å stille høye krav til også når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Ingen andre næringer har de samme økonomiske forutsetninger for å holde et høyt nivå på sitt HMS-arbeid. Men få næringer har større utfordringer fordi olje- og gassrelatert virksomhet er risikoutsatt. Små feil kan gi dramatiske utslag både for miljøet og for arbeidstakernes helse.

Også denne meldingen handler om en risikoutsatt næring med store utfordringer i å sikre et tilfredsstillende nivå i sitt HMS-arbeid. Meldingen og innspillene vi har fått til den i høringen som arbeids- og sosialkomiteen har gjennomført, viser at petroleumssektoren har vært gjennom en lærende prosess som er brukt til å etablere et generelt sett høyt nivå i HMS-arbeidet. Det er all grunn til å tro at Stortingets engasjement i HMS-arbeidet i sektoren har virket positivt og bidratt til at dagens konfliktnivå er vesentlig lavere enn det som var situasjonen før Stortingets behandling av den første meldingen.

Det har også skjedd styringsmessige endringer som virker vellykket. Etableringen av Petroleumstilsynet som egen virksomhet er en av disse, og må kunne betegnes som et vellykket grep for å styrke HMS-arbeidet i petroleumssektoren. Stortingets kontinuerlige oppmerksomhet på forholdene i sektoren gjennom vedtaket om at HMS-tilstanden i petroleumssektoren skal forelegges Stortinget hvert fjerde år, har i seg selv en positiv effekt. Men det er liten grunn til hvile. Den samlede ulykkesrisikoen har ikke vært synkende de siste årene. Det er behov for økt innsats for å redusere både lekkasjer, som i verste fall kan føre til storulykker, og arbeidsrelaterte skader.

Komiteen har, som flere av de foregående talere har gitt uttrykk for, spesielt sett på behovet for økt kunnskap om konsekvenser ved kjemikalieeksponering. Det er grunn til å være kritisk til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering, som var kjent allerede på 1980-tallet, ikke synes tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. Komiteen peker i ulike særmerknader på dette forholdet og uttrykker behov for tiltak både for å forebygge gjennom bruk av eksisterende kunnskap, og for å iverksette tiltak for å bistå dem som er utsatt for yrkesskade.

Jeg merket meg at saksordføreren syntes det var trist at flertallet ikke støttet hennes syn. Jeg merket meg også representanten Erikssons utsagn om at man knapt kunne stole på at flertallet mente noe alvorlig med sine særmerknader. Jeg tror vi sender feil signaler fra hva en enstemmig komite, faktisk, har vært opptatt av når man sier slikt. Vi bruker formuleringene særskilte løsninger, billighetserstatning, erstatningsordning, men alle i komiteen har vært sterkt opptatt av at dette er et tungt og vanskelig saksområde, hvor storsamfunnet har et ansvar for å gjøre opp for seg om det viser seg nødvendig. Derfor tror jeg det er et uheldig signal å gi uttrykk for at disse forskjellige begrepene betyr vesensforskjellige løsninger når det kommer til stykket.

Forholdene for pionerdykkerne i Nordsjøen har lært oss alle noe om betydningen av HMS-arbeidet innenfor områder hvor en er usikker på hvilke konsekvenser en virksomhet har. Komiteen har merket seg at dagens arbeidssituasjon for dykkere i petroleumssektoren synes forsvarlig, men understreker betydningen av fortsatt fokus på langtidsoppfølging av dykkere rundt Nordsjøen. I denne meldingen er utdanningstilbudet til dykkere fokusert. Komiteens flertall legger til grunn at arbeidet med å få på plass et utdanningstilbud ved Høgskolen i Bergen fortsetter. Utdanningen må også legge til rette for at dykkere får mulighet til å gå over i retrettstillinger når den aktive dykkerperioden er over. Det er utsatte arbeidsgrupper i Nordsjøen. Komiteen har vist et bredt engasjement i å peke på tiltak for disse gruppene. Vi har valgt litt ulike ord i måten vi uttrykker det på. Jeg synes det er viktig at man ikke gjør det til en større distanse enn det er.

Ansatte i oljeindustrien har i mediene framstått med historier om underrapportering av personskader og uheldige hendelser i næringen. Selv om det i meldingen heter at det er «grunn til å anta at registrering av personskader på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfanget av skader», vil det være behov for å understreke at rapportering av skader og hendelser som kunne ha ført til ulykker, er en meget viktig del av det skadeforebyggende arbeidet. Man må vite for å forbedre! Jeg er derfor glad for at beskyttelse av varslere nå kommer opp som egen sak, som allerede er lagt fram for Stortinget, og vi må henvise til denne når vi understreker at beskyttelse av varslere også er viktig i forhold til rapporteringer fra det som skjer i Nordsjøen.

Et av de utviklingstrekk som behandles spesielt i denne meldingen, er den økende grad av integrering av virksomheten på sokkelen og på land. Dette stiller krav til utvikling av et HMS-regelverk som er tilpasset faktisk virksomhet og endringer i arbeidsforhold som følge av nye driftsformer.

Et annet sentralt element i framtidig sikkerhetsarbeid er det faktum at vi er kommet inn i en fase hvor nedrigging av anlegg blir en like viktig del av virksomheten offshore som etablering av nyanlegg. Kravene om sikkerhet og arbeidsmiljø må selvsagt håndheves like tydelig i denne virksomheten som ved oppbygging av ny. Det er òg grunn til å være nervøs for at de entreprenører som kommer og går på sokkelen og jobber med nedrigging av anlegg, vil være fanget opp av det samme langvarige arbeid med å sikre arbeidsmiljøet i Nordsjøen. I den forbindelse kan man kanskje se for seg at det vil være store saker å ta opp også i den HMS-melding som skal komme om fire år.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) [13:40:22]: Etter å ha arbeidet med denne stortingsmeldingen har jeg sett at HMS i petroleumsvirksomheten ikke er helt det samme som i en del andre virksomheter. Petroleumsnæringen er kompleks, noe som medfører at en rekke ulike elementer, som f.eks. politiske målsettinger og internasjonale og nasjonale forpliktelser, legger føringer for hvordan regelverket skal utformes og håndheves.

Rammeverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten legger til grunn at det skal være et forsvarlig HMS-nivå, og dette må til enhver tid framstå som mest mulig hensiktsmessig for næringen og for myndighetenes tilsyn. Hovedmålsettingen er at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på HMS.

For å kunne nå våre målsettinger er det viktig at man har en kontinuerlig forbedring av HMS-nivået, for å forebygge ulykker som kan ramme næringen, samfunnet og de ansatte. En kontinuerlig forbedring og en forutsetning for et høyt HMS-nivå er avhengig av god opplæring av de ansatte. Denne opplæringen må, og jeg understreker må, tilpasses hver enkelt, for ikke alle har de samme evner og forutsetninger for å motta læring.

HMS-tiltakene i petroleumsvirksomheten har i stor grad vært rettet mot virksomheten på offshore og på land. Som en konsekvens av at den land- og offshorebaserte virksomheten er blitt mer integrert, vil et nytt helhetlig regelverk som skal gjelde for både sokkel og land, være ferdigstilt innen utgangen av 2006. Det nye regelverket vil og bør da bære preg av en internasjonal harmonisering, slik at forskjellen mellom norske og internasjonale HMS-krav blir mindre, noe det helt klart er et behov for.

Petroleumstilsynet har hovedansvaret for å påse at HMS-kravene blir fulgt. I stortingsmeldingen står det at Petroleumstilsynet skal bruke ressurser for å kunne følge og forstå utviklingen i næringen på en helhetlig måte. Petroleumstilsynet har de siste årene fått en rekke nye oppgaver, og man kan sette spørsmålstegn ved om tilsynet faktisk er i stand til å utføre det de er satt til. Med en frisk million kroner i revidert nasjonalbudsjett kan det synes som om tilsynet ikke er blant de mest prioriterte – på tross av at Regjeringen pålegger dem flere og flere oppgaver.

Under høringen komiteen hadde i forbindelse med arbeidet med denne stortingsmeldingen, fikk jeg inntrykk av at både fagforeningenes og bedriftenes interesseorganisasjoner var enig i meldingens hovedbudskap: Norges petroleumsvirksomhet skal være verdensledende. Uenigheten mellom partene gikk i stor grad på hvor mye natt- og overtidsarbeid det skal være, samtidig som man ivaretar behovet for en god natts søvn. Slik en samlet komite påpeker, framgår det av regelverket at alle skal kunne sove uforstyrret og at alle skal sikres tilstrekkelig hvile, noe vi også fikk høre da vi var på befaring på Sleipner i vår.

Når det gjelder nattarbeid, mener Venstre sammen med Høyre at det bør utredes om arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid kan overføres til offshorevirksomheten – dette for å sikre forutsigbarhet og ivareta behovet for forsvarlig virksomhet, sikkerhet og likebehandling.

Å arbeide i petroleumsvirksomheten medfører ofte hardt fysisk arbeid og arbeid med kjemiske stoffer. På 1980-tallet ble en rekke mennesker som jobbet i virksomheten, utsatt for kjemikalieeksponering, med uførhet som følge. Som både representanten Engeset fra Høyre og representanten Woie Duesund fra Kristelig Folkeparti tidligere har nevnt, har disse medlemmene sammen med Venstre fremmet forslag om hvordan billighetserstatningsordningen bør praktiseres overfor de oljearbeiderne som er blitt skadet som følge av eksponering av kjemikalier. Men for å kunne forhindre flere ulykker ved kjemikalieeksponering er det viktig at vi finner ut hvorfor disse ble syke. Det er derfor gledelig at det er en samlet komite som mener dette.

Dykkere er en annen gruppe som har vært utsatt for ulykker og senskader på grunn av dykkingen de har utført. Venstre mener derfor at det er et klart behov for langtidsoppfølging av dykkere i petroleumsnæringen, der man får tilbud om helseoppfølging og hjelp til fortsatt yrkesliv på land. Dette oppfølgingsarbeidet kan NAV-kontorene organisere, og Venstre har derfor sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om dette.

Et annet viktig moment i denne meldingen er storulykkesrisikoen ved petroleumsvirksomheter. En ulykke ved Kårstø eller ved Sleipner kan føre til enorme ødeleggelser. For å forhindre dette må tiltak som reduserer ulykkesrisikoen, være høyt prioritert, f.eks. ved samarbeid med engelsk virksomhet, som etter «Piper Alpha»-ulykken arbeidet mye med å redusere hydrokarbonlekkasjer.

Venstre vil påpeke at for Norge som olje- og gassnasjon er samarbeid og deltakelse i internasjonale organer en viktig og preventiv del av vår terrorberedskap. I tillegg må sikkerheten ved anleggene ha høy prioritet. Med den store aktiviteten i nord er det også viktig at man har klar en beredskap som er i stand til å håndtere en eventuell ulykke. Det er også et større behov for å styrke tilsynsvirksomheten.

Gode helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i petroleumsvirksomheten er avgjørende for at vi fortsatt skal opprettholde vår store aktivitet.

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:46:13]: Stortinget behandler i dag St.meld. nr. 12 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Med denne meldingen ønsker Regjeringen å fokusere på de sentrale utviklingstrekkene og utfordringene innenfor petroleumsvirksomheten på sokkelen og på de landanleggene Petroleumstilsynet har ansvaret for å følge opp. Petroleumsvirksomheten er landets største næring. Det er Regjeringens mål at petroleumssektoren skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet og en foregangsnæring med hensyn til styring av bl.a. storulykkesrisiko.

Dagens petroleumsvirksomhet holder et generelt høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Uønskede hendelser de senere årene har likevel vist at virksomheten kan innebære storulykkesrisiko, fare for personskader og arbeidsbetinget sykdom og miljøforurensning. Denne sektoren har også stor betydning for norsk økonomi og samfunnslivet for øvrig. Regjeringen mener derfor det er riktig og viktig med en sterk fokusering på virksomhetens HMS-nivå. Komiteen støtter også denne målsettingen i sin innstilling.

Storulykker i petroleumsvirksomheten har et potensial for å kunne ha betydelige negative konsekvenser og medføre kostnader både av menneskelig og sosial, miljømessig og økonomisk karakter. Forebygging av storulykker i petroleumsvirksomheten handler først og fremst om å verne liv, men er også en sentral forutsetning for å åpne miljøsårbare områder for virksomhet og å opprettholde Norges omdømme med hensyn til leveransesikkerhet. Dette ansvarsområdet omfatter derfor både arbeidsmiljøforhold og teknisk og operasjonell sikkerhet i en høyteknologisk næring.

Den første stortingsmeldingen om HMS i petroleumsvirksomheten ble lagt fram i 2001. Stortinget bad i den forbindelse om at en slik melding legges fram hver fjerde år. I tiden som har gått siden den forrige stortingsmeldingen, har vi dessverre ikke sett en vedvarende positiv utvikling i form av redusert storulykkesrisiko. Det er allikevel grunn til å framheve at redusert risiko på enkeltområder ser ut til å ha en klar sammenheng med felles fokus fra industrien og myndighetene. Dette er viktig lærdom, og Regjeringen ønsker at meldingen skal være en rettesnor for på hvilke områder innsatsen bør gjøres de nærmeste årene.

Jeg vil understreke betydningen av det gode og brede partssamarbeid som er etablert innenfor petroleumssektoren. Noen av de positive endringene i HMS-tilstanden de siste årene viser at en god dialog og samarbeid mellom partene og myndighetene er viktige forutsetninger for å bedre HMS-nivået og sikre fortsatt verdiskaping.

I meldingen setter vi også søkelyset på at de menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av hendelser, arbeidsbetinget sykdom og skade i petroleumsvirksomheten er betydelige. Vi ser nærmere på de enkelte sider ved en arbeidsplass i petroleumsvirksomheten og peker særlig på risiko forbundet med arbeidstidsordninger og kjemikalieeksponering. Regjeringen vil følge opp rapportene fra de partssammensatte gruppene som har sett på dykking i petroleumsvirksomheten og bruk av kjemikalier gjennom tidene i petroleumsvirksomheten, og vi er opptatt av at de oljearbeiderne som ikke har kunnskap om hva de er eksponert for, skal få svar. Det er positivt at komiteen også understreker betydningen av disse temaene. Jeg vil imidlertid understreke at Norge har et godt utbygd helse- og velferdssystem. Regjeringen ønsker ikke å etablere særordninger for arbeidstakere på sokkelen, og arbeidstakere i petroleumsvirksomheten må i utgangspunktet omfattes av de samme ordningene som resten av arbeidslivet.

Petroleumsnæringen må ha kontinuerlig oppmerksomhet på å hindre at arbeidstakere utsettes for arbeidsforhold og belastninger som fører til tidlig utstøting. En partssammensatt arbeidsgruppe har sett særskilt på forhold av betydning for utstøting fra arbeidet på sokkelen, og har kommet med forslag til oppfølgingstiltak. Både myndigheter og næringen må fokusere på å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppen.

Samtidig er det nødvendig, både for myndighetene og partene, å skaffe mer kunnskap om de enkelte risikofaktorer. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere forskningsinnsats på HMS i petroleumsvirksomheten. Vi vil ha økt oppmerksomhet på bl.a. arbeidstidsordninger og kjemikalieeksponering. Det er allerede igangsatt egne prosjekter for å identifisere og prioritere FoU-behov ved tidligere og nåværende eksponering av kjemikalier og i forhold til de spesielle arbeidstidsordningene som finnes på sokkelen. Risikostyring, omfang og årsaker til sykefravær, effekter av dagens arbeidstidsordninger og sammenhengen mellom eksponering for kjemikalier og arbeidsbetinget sykdom er blant de tema det er behov for mer kunnskap om.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 47 for 2002-2003 om pionerdykkerne bad Stortinget Regjeringen om å komme tilbake med en gjennomgang av hvordan dykkingen i petroleumsvirksomheten foregår i dag. Dette temaet er gjennomgått i samarbeid med partene og presenteres i meldingen. Vi har også sett nærmere på innaskjærs dykking innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. Dette har vært en nyttig og riktig øvelse. Fagfolkene og partene konkluderer med at dykking slik den foregår i petroleumsvirksomheten på sokkelen i dag, er å anse som forsvarlig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Engeset (H) [13:51:43]: Et av temaene i debatten har vært om arbeidsmiljølovens regler også kan gjøres gjeldende på sokkelen. Det er vel slik at Fremskrittspartiet har foreslått at dette bør skje, mens Høyre og Venstre har foreslått at dette bør utredes. Så har jeg merket meg at komiteens flertall skriver følgende på side 10:

«Flertallet har merket seg at meldingen antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om et felles arbeidstidsregelverk for land- og sokkelbasert petroleumsvirksomhet, og vil ta stilling til dette når det eventuelt fremlegges.»

Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden til å begrunne litt nærmere hvilke tanker han har omkring behovet for et felles regelverk, og i tilfelle anslagsvis på hvilket tidspunkt han kan tenke seg å fremme et slikt forslag.

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:52:43]: Det er ingen tvil om at arbeid på sokkelen er et krevende arbeid, hvor hensynet til å ivareta sikkerhet og miljø for arbeidstakere skal settes i høysetet. Det er spesielt debatten knyttet til nattarbeid som også har vært tema i komiteens innstilling, og jeg vil understreke betydningen av å begrense denne aktiviteten til det som er nødvendig av hensyn til drift av disse anleggene, og at man ikke i større omfang enn det som er nødvendig, åpner for slikt arbeid.

Når det så gjelder eventuelle framtidige tilpasninger av arbeidstidsbestemmelser på sokkelen og arbeidstidsbestemmelser på land, vil jeg ikke gå nærmere inn på det i dag. Om Regjeringen skulle vurdere det nærmere en gang i framtiden, får vi heller komme tilbake til det. Jeg vil ikke gå inn på det i dag – verken behovet for det eller et eventuelt tidspunkt for å se på det – men understreke det som flertallsinnstillingen sier, og det som ligger til grunn i meldingen, at vi vil begrense spesielt nattarbeid til et minimum.

Robert Eriksson (FrP) [13:54:19]: La meg få lov til å følge opp foregående spørsmål.

Når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, har næringen selv uttalt at en ytterligere begrensning når det gjelder nattarbeid og en overføring av mer arbeid på dagtid kan føre til en fortetting av arbeidet på dagtid. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Ser statsråden også de sikkerhetsmessige utfordringene man står overfor hvis man i for stor grad fortetter arbeidet på dagtid, slik også næringen selv har påpekt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:55:07]: Det er utvilsomt slik at en svært stor andel av det arbeidet som foregår offshore, er det knyttet sikkerhetsmessig risiko til. Vi vet, og erfaringene tilsier, at arbeid som foregår på nattetid, er det også knyttet større risiko til enn arbeid som foregår på dagtid. Det har vi dokumentert og har kjennskap til gjennom de erfaringene som vi har høstet med denne typen arbeid. Det blir derfor en avveining mellom hva som gir størst risiko: økt arbeid på natt eller en større fortetting på dag. Erfaringene så langt tilsier at det er fornuftig å begrense arbeidet på natt. Så langt har vi få erfaringer for at økt aktivitet på dagtid har medført en sikkerhetsrisiko utover det som er akseptabelt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:56:12]: Det kan synes som om oljeselskapene på 1980-tallet hadde betydelig kunnskap om hvilken kjemikalierisiko de utsatte mange av sine ansatte for. Det ble likevel ikke iverksatt vernetiltak før et stykke inn på 1990-tallet.

Jeg har møtt flere oljearbeidere som i dag er arbeidsuføre, og de er sterkt preget av at de over år ble utsatt for farlige kjemikalier under arbeid i oljeindustrien. Dette er møter som gjør sterkt inntrykk. Inntrykkene er sterke fordi disse menneskene har fått sin helse ødelagt etter å ha stolt på at oljeselskapene satte dem til ufarlig arbeid. Jeg er svært glad for at en samlet komite stiller seg bak kravet om at årsaken til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig kjemikalieeksponering som var kjent på 1980-tallet, ikke ble tatt hensyn til før det var gått relativt lang tid, søkes avdekket gjennom forskning. Når tar Regjeringen sikte på å iverksette en slik forskning, eller skal vi kalle det et granskingsprosjekt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:57:21]: Det er et viktig tema som blir tatt opp her. Det er dessverre slik at både arbeidstakere på sokkelen og til dels også arbeidstakergrupper på land i tidligere tider ble eksponert for kjemikaliebruk som vi den gang hadde for liten kunnskap om konsekvensene av. En arbeidsgruppe som har bestått av parter fra både industrien og myndighetene, har konkludert med at det kjemiske arbeidsmiljøet på sokkelen i dag synes forsvarlig. Samtidig peker man på, som representanten sier, at det er eksponering fra kjemikalier i tidligere tider som vi ikke vet nok om. Dette skal vi nå i samarbeid med næringen og forskningsmiljøene ta tak i, for det er, som det ble sagt, viktig at arbeidstakergrupper som har vært utsatt for dette, og som frykter for konsekvensene av tidligere kjemisk eksponering, får et best mulig svar på hva de har vært utsatt for og mulige konsekvenser av dette, og at det skjer så raskt som mulig. Nøyaktig tidspunkt kan jeg ikke gi, men dette vil være prioritert arbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:58:45]: Jeg hadde så mye på hjertet at jeg ikke fikk fullført det jeg hadde tenkt å si.

Nå som vi står overfor store utvinninger i nord, synes jeg det er viktig å presisere at en samlet komite har understreket at beredskapen i nordområdene må styrkes i takt med økt leting og utbygging. Komiteen understreker også behovet for beredskap i forhold til storulykker, personskader og medisinsk beredskap. Dette innebærer krav til næringen og det offentliges forpliktelser og ansvar.

Jeg merket meg at Senterpartiets representant tydelig sa at de vil gi støtte til dem som har vært eksponert for kjemikalier, dersom det er behov. Det synes jeg er positivt. Etter å ha møtt dem som har fått sin helse ødelagt, og som frykter for framtiden, er det viktig for meg og for Kristelig Folkeparti at en starter nå. Derfor forslaget i dag. Behovet er der alt, etter vår mening.

I forbindelse med at Regjeringen fredag la fram et eget forslag om varslere, heter det i en pressemelding:

«Hvis arbeidstakeren blir sagt opp eller straffet på andre måter, er det arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at dette ikke var begrunnet i varslingen.»

Dette er i tråd med Kristelig Folkepartis intensjon i forslag nr. 5, og jeg ber derfor om at det blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om St. meld. nr. 12 og takke for en konstruktiv debatt. Jeg mener at det er et godt utgangspunkt for at Petroleumstilsynet skal lykkes i å være ledende når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.