Per Roar Bredvold (FrP) [20:26:24]: (ordfører for saken): Dokument nr. 5 for 2005–2006, Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning, føyer seg inn i rekken av tidligere innberetninger og skiller seg ikke så mye ut i forhold til tidligere. Vi kan lese at nemnda har hatt fem møter samt en rekke befaringer.

Komiteen har merket seg at det i 2005 ble behandlet 106 klagesaker, og at en medholdsandel på i overkant av en tredjedel er omtrent som gjennomsnittet i de senere år. Komiteen har i likhet med nemnda merket seg at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende antall skriftlige klagesaker.

På den annen side registrerer komiteen at det ved Ombudsmannsnemndas befaringer i enkelte avdelinger er blitt framført at de økonomiske ressursene ikke dekker oppgavene som skal løses, og videre at det er en generell misnøye med horisontal samhandling. I tillegg er det blitt framført at det i omstillingen av Forsvaret er et for stort fokus på antall hoder og for lite fokus på arbeidsoppgavene som skal løses. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en åpen og god dialog med Forsvarets personell i den videre omstillingen av Forsvaret.

Komiteen har merket seg at de økonomiske/regnskapsmessige prosedyrene i Forsvaret synes å fungere tilfredsstillende i 2005, og at det kun er én klagesak innen dette temaet. Komiteen er fornøyd med at Forsvaret synes å ha fått kontroll på sine rutiner og sin opplæring på dette felt.

Komiteen har også merket seg at problemer med tilgang på leger ved en del avdelinger er løst eller står foran en løsning. Vi er opptatt av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud under tjenesten. Vi er enig i at tilgang på egne leger i avdelingene gir den raskeste behandlingen, og dermed også den mest effektive tjenesten.

Komiteen er opptatt av at tillitsmannsordningsapparatet får god oppfølging, og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres.

Komiteen er positiv til at temaet senskader etter internasjonale operasjoner også i 2005 har stått sentralt i nemndas arbeid. Videre er komiteen fornøyd med at nemnda vil følge utviklingen nøye i 2006, spesielt med tanke på økonomiske ressurser og tilgang på fagpersonell. Komiteen mener i likhet med nemnda at veteranadministrasjonen i tillegg til etablering av en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk, sammen med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i likhet med nemnda likevel peke på at det fortsatt er mangel på sanitetsressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner. Dette har klart negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet. Her har Arbeiderpartiet og SV en noe annerledes tolkning.

Ellers er komiteen enig om at rapporteringen om disiplinærsituasjonen i 2005 har vært urovekkende.

For øvrig er det noen særmerknader, og i den grad de enkelte partier føler for det, vil de sikkert kommentere dette selv.

Det er også en merknad fra flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, hvor man sier man er bekymret over at hver sjette dimitterte soldat endte i arbeidsledighet. Det er også Fremskrittspartiet – det skulle bare mangle. Men dette kan ikke være Forsvarets problem, det er samfunnet som bør ha et ansvar for å fange opp dette og hjelpe soldatene når de dimitterer. Man er ikke i Forsvaret bare for å gå på kurs.

Komiteen har merket seg at det ved innkallingen til førstegangstjeneste med frammøte i januar 2006 viste seg vanskeligere enn tidligere for studenter å få innvilget utsettelse av førstegangstjenesten. Komiteen mener det er viktig at Forsvaret viser den nødvendige fleksibilitet i forhold til innkalling av og utsettelse for studenter. Komiteen merker seg at nemnda anfører at erfaringene som er gjort i forbindelse med januarkontingenten i 2006, vil komme til nytte når januarkontingenten 2007 skal innkalles, og at nemnda vil følge utviklingen på dette området.

Komiteen har også merket seg at Forsvaret har økt sitt rusforebyggende arbeid noe i forhold til 2004, og at dette har gitt seg utslag i økt bevissthet og kompetanse innen området.

Fremskrittspartiet tar til etterretning at FSAN, Forsvarets sanitet, er bekymret for at en konsekvens av dette blir at insidensen av psykiske problemer vil stige mot de tall som amerikanerne har erfart. Fremskrittspartiet registrerer at FSAN er av den oppfatning at for å hindre en slik utvikling må f.eks. Hæren ha minst fem bataljoner for å sikre restitusjon mellom oppdragene og ivareta personellets familiære og sosiale nettverk.

Fremskrittspartiet mener i likhet med nemnda at veteranadministrasjonen i tillegg til etablering av en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer. Fremskrittspartiet vil i likhet med nemnda likevel peke på at det fortsatt er en mangel på sanitærressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner. Dette har klart negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Fremskrittspartiet registrerer at norske politikere og forsvarsledelsen i de senere år i større grad enn tidligere har ønsket å bidra med rene kampavdelinger til bruk i «skarpe» operasjoner. Vi er bekymret over at nedskjæringer derfor kan bety flere oppdrag og gjenbruk av personell, hvilket betyr større belastninger for personellet og deres familier.

Fremskrittspartiet ser med bekymring på at de økonomiske ressursene for de fleste avdelinger ikke dekker oppgavene som skal løses. Dette viser at det ikke er samsvar mellom de oppgaver som pålegges avdelingene, og de rammer Forsvarets ledelse er pålagt å følge. Det er etter Fremskrittspartiets syn en uheldig situasjon, og det må forventes at avdelingene ikke pålegges oppgaver det ikke er ressurser til å gjennomføre. Det er etter Fremskrittspartiets mening slik at den øverste ledelse i Forsvaret har ansvar for å tilpasse oppgaver som gis til avdelingene ut fra de ressursrammer som er gitt av Stortinget. Dersom den øverste ledelse i Forsvaret ikke makter å løse de oppgaver de er pålagt gjennom de gjeldende budsjetter, må Forsvarets ledelse gå tjenestevei til Stortinget og framlegge de kasus som gjenspeiler de manglende ressurser, slik at Stortinget kan vurdere om det skal bevilges ytterligere midler til formålet, eller om oppgavene skal omprioriteres. Det er ikke opp til Forsvarets ledelse å gå utover sine fullmakter og bevilgninger for å få gjennomført oppgaver de vurderer som viktige, all den tid de ikke makter å prioritere innenfor de gitte bevilgninger. Fremskrittspartiet forventer at Forsvarsdepartementet gjennomgår sine rutiner på dette området.

Fremskrittspartiet ser med bekymring på at en mulig generell usikkerhet om framtiden i organisasjonen har medført at personell med høy kompetanse slutter. Vi ser på personellet som den viktigste ressursen i Forsvaret og er derfor svært opptatt av at personellsituasjonen i Forsvaret bedres, og at organisasjonens størrelse må reflektere de pålagte oppgaver.

Fremskrittspartiet registrerer at det synes å være en generell misnøye med oppleggene med horisontal samhandling. Vi forventer at dette vil bli gjennomgått i organisasjonen, og at det vil bli gjennomgått i senere saker i Stortinget.

Vi har videre merket oss at mange avdelinger har vakante stillinger som ikke blir besatt. Dette synliggjør etter Fremskrittspartiets mening at avdelingene i Forsvaret velger å omprioritere sine ressurser for å løse sine pålagte oppgaver på bekostning av å opprettholde en organisasjon med nødvendig antall personell i forhold til strukturplanen. Det er derfor også bekymringsfullt at reduksjonen i årsverk gjør organisasjonen sårbar i forhold til vernebestemmelsene Helse – Miljø – Sikkerhet.

Med dette legger jeg fram komiteens tilråding.

Signe Øye (A) [20:34:49]: Arbeiderpartiet er godt fornøyd med det arbeidet som Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har lagt ned i sin innberetning om virksomheten for 2005. Innberetningen er interessant lesning og forteller mye om det som skjer i Forsvaret, både om det som fungerer bra, og på områder der det er utfordringer. Innberetningen bør derfor leses som en helhet med sine påpekninger og anbefalinger. Jeg ønsker likevel å trekke fram fire punkter fra innberetningen.

For det første: Arbeiderpartiet er tilfreds med at den tøffe omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført noen særlig økning i antall klagesaker. På den annen side registrerer vi at det ved Ombudsmannsnemndas befaringer i enkelte avdelinger er blitt framført at de økonomiske ressursene ikke dekker oppgavene som skal løses, videre at det er en generell misnøye med horisontal samhandling, og i tillegg er det blitt framført at det i omstillingen av Forsvaret er et for stort fokus på antall hoder og for lite fokus på arbeidsoppgavene som skal løses. En samlet komite understreker derfor viktigheten av å ha en åpen og god dialog med Forsvarets personell i den videre omstillingen av Forsvaret.

Jeg vil understreke at den nye regjeringen legger vekt på et godt samarbeid med de ansatte, og at vi i Soria Moria-erklæringen har varslet at vi vil gå igjennom erfaringene med nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandling. Dette drøftet vi bl.a. også under gårsdagens behandling av økonomistyringen i Forsvaret.

For det andre: Ombudsmannsnemnda tar opp temaet senskader etter internasjonale operasjoner, og peker på at det er mangel på sanitetsressurser og medisinsk personell med den tilstrekkelige kompetanse ved internasjonale operasjoner. Arbeiderpartiet er derfor tilfreds med at en samlet komite i likhet med nemnda understreker viktigheten av at problematikken rundt senskader etter internasjonale operasjoner blir gitt en grundig vurdering, og at konklusjonene resulterer i nødvendige tiltak og tilgang på ressurser. Jeg vil også berømme Forsvaret for at de 1. februar i år opprettet en egen veteranadministrasjon for å følge opp personell som har deltatt i internasjonale operasjoner.

For det tredje: Det er bekymringsfullt at hver sjette dimitterte soldat endte i arbeidsledighet i 2005. I en tid der en stadig mindre andel av et årskull gjennomfører førstegangstjeneste, er det viktig at Voksenopplæringen i Forsvaret holdes på et nivå som sikrer at vernepliktige mannskaper gis et tilbud om kompetansegivende kurs som kan kvalifisere og hjelpe dem i overgangen til arbeidslivet etter gjennomført førstegangstjeneste.

For det fjerde og til slutt: Ved innkallingen til førstegangstjeneste med frammøte i januar 2006 viste det seg vanskeligere for studenter å få innvilget utsettelse av førstegangstjenesten. Jeg er derfor glad for at en samlet komite peker på viktigheten av at Forsvaret viser den nødvendige fleksibilitet i forhold til innkalling av og utsettelse for studenter. Arbeiderpartiet vil likevel understreke at dette ikke betyr et generelt fritak for gjennomføring av førstegangstjeneste for studenter. Forsvaret må gjennom de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste, søke å avspeile samfunnet og befolkningen for øvrig.

Jan Sahl (KrF) [20:38:44]: Ombudsmannsnemndas innberetning tar en gjennomgang av områder som er viktige for Forsvaret, og jeg vil benytte anledningen til å si litt om enkelte tema.

Forsvaret har ansvar for at personell med fysiske eller psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner får den nødvendige oppfølging i det sivile helsevesen etter hjemkomst til Norge. Kristelig Folkeparti er enig med nemnda i at det er viktig å sette søkelyset på hva som skjer både på kort og lang sikt, når soldatene kommer tilbake. Mange trenger hjelp etter endt tjeneste.

Den nye veteranadministrasjonen som skal følge opp personell som trenger hjelp etter å ha deltatt i skarpe operasjoner utenlands, er et viktig og positivt tiltak. Veteranadministrasjonen skal gi oppfølging på områder som jus, sosiale saker og medisinske saker. Forsvaret skal også opprette et eget nettsted der relevante opplysninger for veteranene blir samlet.

Nemnda mener altså at veteranadministrasjonen i tillegg til en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer. Nemnda påpeker imidlertid også mangel på sanitetsressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved internasjonale operasjoner, noe som har klart negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Kristelig Folkeparti støtter komiteens understreking av viktigheten av at problematikken rundt senskader etter internasjonale operasjoner blir gitt en grundig vurdering, og at konklusjonene resulterer i nødvendige tiltak og tilgang på ressurser.

Avslutningsvis vil jeg si litt om Voksenopplæringen i Forsvaret. Det er viktig at den fortsatt oppleves som en reell kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes, samt som et statushevende tiltak. Det faktum at antallet ledige etter dimisjon er økende, er bekymringsfullt, og det er svært viktig at Voksenopplæringen faktisk kan gi vernepliktige mannskaper tilbud om kompetansegivende kurs som kan kvalifisere og hjelpe dem i overgangen til arbeidslivet etter endt førstegangstjeneste.

I tillegg til å øremerke midler til Voksenopplæringen bør det også settes opp en prioriteringsliste der de vernepliktige fortsatt har førsteprioritet, for å sikre at deres behov for utdanning blir ivaretatt.

Jan Petersen (H) [20:41:35]: (komiteens leder): Jeg har for så vidt ikke behov for å legge til så mye, egentlig bare en ganske liten randbemerkning om det tema som Sahl og andre har vært opptatt av, nemlig internasjonale operasjoner og senskader.

Jeg vil i grunnen bare understreke tre poenger. Det ene er at dette er noe komiteen og Stortinget er svært opptatt av, og som vi kommer til å følge nøye. Det andre er at når man leser innstillingen, vil man jo se at vi splitter oss i litt forskjellige bemerkninger. Jeg tror på den annen side at dette kunne vi også ha skrevet oss sammen på, i den forstand at det er en felles oppfatning at her er det en del viktige utfordringer som må møtes. Mitt tredje poeng er at jeg tror Fremskrittspartiet er inne på et viktig poeng når de i sin merknad understreker sammenhengen mellom størrelsen på vårt forsvar her hjemme og hvor mye vi kan gjøre ute, og at det er et forhold mellom dette som også må ha føringer for hva vi skal gjøre her hjemme. Jo mindre forsvar som er satt opp her hjemme, jo færre vil vi ofte kunne rekruttere, og det er viktig for oss både i denne og i andre sammenhenger å ha bevissthet om denne problemstillingen.

Bjørn Jacobsen (SV) [20:43:11]: Eg vil på slutten av debatten berre knyte ein kommentar til seinskadar. Der vi har størst erfaring med dette på verdsbasis, er Sovjetunionen si krigføring i Afghanistan og USA si krigføring i Vietnam. Mykje kunne ha vore sagt om dei to krigane, men først og fremst hadde soldatane ikkje støtte heime i eiga befolkning. Dei kom heim, og trudde kanskje – iallfall nokre av dei – at dei var heltar. Men det var dei ikkje, dei var nærmast delvis vanæra i sitt eige heimland, og det forsterka alle moglege seinskadar som dei måtte ha etter opplevingane ute. Det viser at framtidige internasjonale operasjonar må vere legitimert på alle moglege måtar, og ikkje minst må ein ha støtte i det folket som ein er send ut frå.

Så kva er det folk blir sjuke av ute? Det er først og fremst av å oppleve ting som dei ikkje har fått god nok trening i. Det som er direkte irregulært, det som skjer i strid med folkeretten, det som skjer i strid med Genèvetraktaten, er sjølvsagt dei verste tinga folk opplever. Det som gjer denne opplevinga endå verre, er dersom ein prøver å rapportere vidare og dei hendingane ein har opplevd, ikkje blir tekne på alvor. Dette har delvis kome fram etter det norske soldatar opplevde i Libanon. Dette er òg ein gjengangar blant mange soldatar som er ute. Dei rapporterer vidare, sit med minne og opplevingar som dei har hatt, men det blir ikkje teke alvorleg nok.

Her må vi forbetre dette arbeidet i endå større grad. Men som sagt: Legitimering av oppdrag slik at oppdraga blir oppfatta som viktige, både i det landet ein er i og i det landet ein kjem frå, er kanskje det viktigste ein kan gjere i forhold til å unngå seinskadar.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.