Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til saksordfører, inntil 5 minutter på hver av de øvrige partienes hovedtalere samt inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per-Kristian Foss (H) [19:41:47]: (ordfører for saken): Det er et bredt politisk flertall som mener at det er riktig at staten skal ha en aktiv rolle i omstillingen i Årdal; det er ikke det denne saken dreier seg om. Det denne saken derimot dreier seg om, er valget av omstillingsprosjekt og behandlingen av denne saken.

Det har sin bakgrunn, som kjent, i Innovasjon Norges vedtak om å støtte etablering av en dørfabrikk i Årdal. Vedtaket i Innovasjon Norge ble fattet den 1. februar i år. Komiteen henvendte seg for første gang i brev av 28. mars til nærings- og handelsministeren og bad om å få oversendt de relevante dokumenter i saken, deriblant markedsanalysen, som statsråden tidligere hadde uttalt at han forutsatte at Innovasjon Norge hadde gjennomført. Komiteen mottok først en klippet versjon av saksdokumentene. Først etter nye brevrunder mellom komiteen og statsråden fikk komiteen innsyn i de deler av dokumentasjonen som av Innovasjon Norge var klippet av hensyn til forretningshemmeligheter. Dette burde egentlig vært en unødvendig øvelse. Representantene har i henhold til forretningsordenens § 60 taushetsplikt for behandling av slike saker i komiteen, og statsråden kunne og burde følgelig ha formidlet all relevant dokumentasjon ved første henvendelse. Saken har også en praksis i tidligere saker i kontrollkomiteen.

Komiteen har i denne saken vært opptatt av å belyse tre forhold.

• 1. Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge og i forhold til SIVAs rolle

• 2. styret i Innovasjon Norges begrunnelse for hvorfor de har endret mening mellom førstegangs og annengangs behandling av søknaden fra Dooria AS

• 3. markedet for den type produkter og mulige uheldige virkninger av statens rolle i saken, altså uheldige virkninger for andre virksomheter innenfor samme bransje

I innstillingen har et flertall bestående av regjeringspartiene ikke sett noen grunn til å stille kritiske spørsmål ved noen sider av saken. Jeg regner med at flertallet selv vil redegjøre for sine synspunkter.

Et mindretall bestående av de øvrige partiene representert i komiteen har funnet grunn til å stille spørsmål ved Innovasjon Norges saksbehandling i denne saken og deres valg av omstillingsprosjektet i Årdal.

Det springende spørsmål i denne saken er knyttet til prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Innovasjon Norge sier selv at et prosjekt som har som mål å ta markedsandeler fra dagens aktører, sjelden vil kunne defineres som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det hersker ikke tvil om at en ny dørfabrikk i Norge – i Årdal – vil ta markedsandeler, sannsynligvis betydelige, fra de eksisterende aktørene. Videre er det ingen som benekter det faktum at denne bransjen ikke har noe vekstpotensial av betydning, samt at aktørenes marginer er svært beskjedne. Innovasjon Norge betegner selv bransjen som moden. Likevel mener de at Dooria Årdal-prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Innovasjon Norges argumentasjon for hvorfor dette er tilfellet, hviler på to viktige forutsetninger, for det første at bransjen er under omstrukturering, og at det i fremtiden kun vil være plass til to–tre store internordiske aktører, og for det andre at Dooria er eneste norske alternativ som vil kunne hevde seg. At bransjen er under omstrukturering, er noe også aktørene i bransjen har bekreftet. Det er akkurat derfor flere av dem har investert betydelige summer i ny teknologi og ekspansjon.

Norges største dørprodusent i dag, Nordic Dørfabrikk AS i Lyngdal, som er lokalt eid og har 140 ansatte, har etablert seg i Sverige og Danmark og gjennomført kostnadskrevende investeringer i Lyngdal nettopp for å møte fremtiden. Dette er en hjørnesteinsbedrift i en kommune med 7 500 innbyggere om lag.

Under kontrollhøringen redegjorde Bindalsbruket AS for at også de har gjennomført investeringer for å møte denne omstruktureringen. Bindalsbruket sysselsetter 120 mennesker i en kommune med bare 1 750 innbyggere. Det er enkelt å forstå at det vil være en katastrofe for dette lokalsamfunnet hvis Bindalsbruket skulle gå over ende.

Dette er eksempler på aktører som er vel befestet i dagens marked, og som bestrider Innovasjon Norges forutsetning om at Dooria er det eneste norske alternativet.

Det er på sin plass å minne om at staten har et særdeles frynsete rykte når det gjelder å intervenere i dørbransjen for å styrke norsk næringsliv. Da Innovasjon Norges forløper ville restrukturere markedet på 1970-tallet, gikk staten inn med 100 mill. kr i etablering i en bedrift i Nome i Telemark. Resultatet etter noen år med dårlig lønnsomhet var salg til Sverige, nedleggelse og tap av norske markedsandeler. Bindalsbruket var også den gangen en av dem som i tillegg til å møte den normale konkurransen i markedet, møtte staten som konkurrent.

Som kjent var det først ved andre gangs behandling i styret i Innovasjon Norge at de fant å kunne støtte Dooria Årdal-prosjektet. Det er vanskelig å se hvilken ny informasjon av betydning som har tilkommet saken mellom første og andre gangs behandling, og som kan forklare styrets kuvending. Vekstraten for de aktuelle produktene i det nordiske markedet er begrenset, og det er mer enn nok kapasitet i bransjen i dag.

Ut fra dette fremstår det som åpenbart at en ny og moderne dørfabrikk med en særdeles gunstig finansieringspakke vil gi negative strukturelle konsekvenser for andre norske aktører i bransjen. Det er fristende å spekulere i at man mener at målet helliger midlet i denne saken, at en mener det er nødvendig å støtte Dooria Årdal-prosjektet, selv om dette kan gå på bekostning av andre lokalsamfunn. Dette var iallfall ikke Stortingets intensjon da det ble bevilget midler til omstillingen i Årdal.

Dørbransjen er, som også Innovasjon Norge sier, en moden bransje. Marginene er små, og aktørene konkurrerer i et velfungerende marked. Det er derfor gode grunner rent intuitivt til å stille spørsmål ved om Dooria Årdal-prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette spørsmål kunne ha vært overflødig hvis behandlingen av saken i Innovasjon Norge hadde vært grundigere og i større grad etterprøvbar. Det mindretallet i komiteen spesifikt peker på, er mangelen på innhenting av uavhengige, eksterne konsekvensutredninger eller markedsanalyser. Innovasjon Norges avgjørelse kan bety liv eller død for bedrifter, ikke bare de direkte involverte, men også for tredjepartsbedrifter. Da holder det ikke bare å basere beslutningsgrunnlaget på en telefon fra en saksbehandler til Bransjeforbundet.

Mindretallet i komiteen har derfor funnet saksbehandlingen i Innovasjon Norge kritikkverdig i denne saken. I den grad statsråden er fullt ut komfortabel med den måten Innovasjon Norge har håndtert saken på, er dette også å lese som en kritikk av ham.

Denne saken har vist at det er behov for prøvbare markedsanalyser og konsekvensutredninger. Mindretallet i komiteen foreslår derfor:

«Stortinget ber Regjeringen om å gå gjennom regelverket for behandling av saker i Innovasjon Norge, med sikte på å sikre at systemet på en tilfredsstillende måte ivaretar behovet for overvåking og etterprøvbarhet av beslutninger og beslutningsgrunnlag i Innovasjon Norge.»

Jeg tar med dette opp forslaget fra mindretallet i innstillingen.

Statsråden signaliserte under høringen at han ville se på de rutinene og den måten det jobbes på, slik at en kan unngå lignende situasjoner eller lignende tilfeller i fremtiden. I lys av dette finner jeg det noe overraskende at ikke engang hans eget parti er med på å støtte forslaget fra mindretallet. Uavhengig av regjeringspartienes stemmegivning i denne saken må det forutsettes at statsråden har til hensikt å følge opp sin egen erklæring overfor komiteen. Jeg bare forutsetter at Stortinget blir involvert i dette arbeidet.

Presidenten: Representanten Per-Kristian Foss har tatt opp det forslaget han refererte.

Ivar Skulstad (A) [19:50:06]: La meg først også i denne saken få takke saksordføreren for en godt gjennomført høring, og også komitelederen for det samme.

Saksordføreren har med sitt utgangspunkt gjort rede for mindretallets syn vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal. Komiteens flertall har imidlertid et annet utgangspunkt. Sogn og Fjordane fylkeskommune ble i revidert nasjonalbudsjett for 2004 og i statsbudsjettet for 2005 tildelt skjønnsmidler til omstilling som følge av den planlagte nedtrappingen i aluminiumsproduksjonen bl.a. i Årdal. Det er Innovasjon Norge som på vegne av fylkeskommunen behandler, kvalitetssikrer og tar beslutning om søknader fra bedriftsrettede prosjekter. Ved siden av tilgangen på kraft er Årdals viktigste naturgitte fortrinn for næringsvirksomhet det industrielle miljøet i kommunen. Få steder i Norge verdsettes yrket industriarbeider like høyt som i Årdal.

Årdal-samfunnet har en stor utfordring i å snu negative trender i forhold til befolkningsutvikling og sysselsetting. Derfor fortjener Årdal selvfølgelig sin status som omstillingskommune, noe jeg er glad for at hele komiteen mener.

Men det er også viktig å merke seg at hele Årdal sitter ikke med hendene i fanget og venter på at denne statusen skal løse alle utfordringene for dem. Nei, de tar selv strategiske og aktive grep, så vel som å være kreative i et krevende utviklingsarbeid for små og mellomstore bedrifter og i videreutvikling av Årdals øvrige næringsliv.

Komiteen har ønsket å belyse tre hovedproblemstillinger gjennom høringen. En viktig problemstilling har vært Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge. Når det gjelder departementets befatning med saken, fjernet høringen all den tvil noen måtte ha hatt om at departementet gjennom hele prosessen har behandlet saken og forholdt seg til Innovasjon Norge AS på vanlig og korrekt måte. Normal prosedyre innebærer at departementet holdes orientert om aktuelle prosjekter, men uten at departementet går inn og vurderer de enkelte prosjekter.

Den åpne høringen etterlot seg heller ingen tvil om at statsrådenes håndtering av saken har skjedd i henhold til gjeldende praksis og uten forsøk på å påvirke styrets beslutning. Dette burde ikke komme som noen overraskelse, med bakgrunn i de opplysninger som var og ble gjort kjent på forhånd. I så måte var, etter min mening, bruk av høringsinstituttet i denne saken nærmest unødvendig.

Det som gjenstår som resultat av høringen, er et mindretallsforslag om å gjennomgå regelverket for behandling av saker i Innovasjon Norge. Dette forslaget finner flertallet det unødvendig å gi sin støtte til, i og med at statsråden selv bemerket under høringen at han ville se nærmere på behovet for en slik gjennomgang. Det er også vanskelig å forestille seg hva en slik overvåkning som forslaget legger opp til, skulle innebære, og hvem som i realiteten skulle ha ansvar for dette. Enhver praksis i forvaltningen skal det være mulig å etterprøve og kontrollere som følge av vanlig forvaltningsskikk og av Riksrevisjonens arbeid.

Når det gjelder spørsmålet om styret i Innovasjon Norges ulike konklusjoner i de to rundene med behandling av søknad fra Dooria AS, viser flertallet til at styret etter at endringer og ytterligere opplysninger forelå, fant å ville støtte prosjektet. Dette er en helt legitim beslutning og innen rammen av styrets fullmakter. Innovasjon Norge har bred erfaring ved tildeling av næringsstøtte, og selskapets uavhengige stilling gjør sitt til at flertallet ikke ser grunnlag for å stille spørsmål ved de faglige vurderingene styret har foretatt.

Som kjent konkurrerer Dooria AS på et internasjonalt marked, med hovedvekt på Norden. Høringen bekreftet at det ville ha blitt etablert en ny dørfabrikk uansett statlige støtteordninger til Årdal, enten i Sverige eller i Finland, og med bedre støtte enn det man får i Norge. Hadde det skjedd, ville Norge ha gått glipp av enda flere industriarbeidsplasser, uten at det hadde hatt noen positive utslag for noen av de resterende fabrikkene i Norge.

Jan Sahl (KrF) [19:55:40]: Kristelig Folkeparti står for en aktiv og helhetlig næringspolitikk. Vi må bruke brede økonomiske virkemidler for å sikre gode rammevilkår. Gjør vi ikke det, tvinges konkurranseutsatte arbeidsplasser ut av landet.

Samtidig vil vi bruke særlige tiltak overfor bransjer, virksomheter og regioner som sliter. Ensidige industrisamfunn som må gjennom store endringsprosesser, er i en slik utsatt posisjon. Derfor støttet også Kristelig Folkeparti bevilgninger på til sammen 100 mill. kr til Årdal og Høyanger i 2004 og 2005. Målet var å bidra i omstillingsprosessen og skape ny virksomhet og et bredere næringsgrunnlag.

Kristelig Folkeparti er altså ikke imot å støtte Årdal-samfunnet. Tvert imot, det er vi for. Men det er grunn til å stille spørsmål ved prosessen rundt støtten til etablering av Dooria dørfabrikk. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det er lagt tilstrekkelig vekt på betydningen en slik etablering vil få for andre sårbare lokalsamfunn.

Søknaden til Dooria ble behandlet på Innovasjon Norges styremøte den 15. desember 2005. Her ble den avslått. Noen uker senere, den 1. februar 2006, ble saken tatt opp til ny styrebehandling. Da kom en til stikk motsatt konklusjon. Det var ingen endringer i markedet i løpet av disse ukene. Samtidig vet vi at det var et sterkt press fra Regjeringen, som hadde gått høyt på banen for å komme opp med en løsning for Årdal. Høringen gir ikke grunnlag for å hevde at departementet har instruert Innovasjon Norge i denne saken. Men fortsatt sitter nok mange med følelsen av at om ikke styret var underlagt instruksjon, fikk de i alle fall sterk inspirasjon fra regjeringshold til å endre sitt tidligere vedtak.

Nordic Dørfabrikker på Kvavik i Lyngdal bidrar med 140 arbeidsplasser. Det betyr mye for en kommune med 7 500 innbyggere. I Bindal kommune i Nordland vil en nedleggelse av Bindalsbruket medføre en arbeidsledighet på over 18 pst. Bindal kommunes utsatte posisjon skulle i alle fall være kjent for statsråden fra Helgeland. Det er ille dersom massiv statlig subsidiering av en nyetablering i en konkurranseutsatt og moden bransje skal bety kroken på døren for allerede etablerte produsenter som har stor betydning for sine lokalsamfunn.

Høringen gir etter Kristelig Folkepartis mening grunn til å stille spørsmål ved om undersøkelsene av de samfunnsøkonomiske konsekvensene har vært gode nok i denne saken. Andre norske dørfabrikanter har foretatt omfattende investeringer for å møte konkurransen i markedet, med lite eller ingen offentlig støtte. Produsenter som Nordic i Lyngdal og Bindalsbruket mener de vil klare seg, men det forutsetter at de får konkurrere på like vilkår og med langsiktige, forutsigbare rammebetingelser. Det bidrar ikke statens særskilte subsidiering av Dooria til. Det er grunn til å spørre om det ikke var mulig å finne andre og bedre løsninger for Årdal-samfunnet.

Vi må passe oss for en medieskapt næringspolitikk. Den statlige næringspolitikken må være opptatt av rammevilkår og skape forutsigbarhet for langsiktige investeringer.

Kristelig Folkeparti har merket seg følgende uttalelse fra statsråd Odd Eriksen under høringen:

«Beslutningen til Innovasjon Norge bygger på en totalvurdering, og i den vurderingen ligger det ikke en forutsetning om at dørfabrikker i Norge skal legges ned på grunn av en mulig etablering av en dørfabrikk i Årdal.»

Denne uttalelsen skaper stor fallhøyde, og det hviler nå et stort ansvar på næringsministeren. Regjeringen risikerer virkelig å møte seg selv i døren dersom den senere må inn med betydelige offentlige midler til omstilling i andre kommuner på grunn av gjennomføringen av dette prosjektet i Årdal.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Gunn Berit Gjerde (V) [20:00:19]: Venstre har ikkje medlem i kontrollkomiteen, og vi har såleis ikkje vore med og behandla Dooria-saka. Men vi vil likevel signalisere at vi støttar Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti i framlegget om ein gjennomgang av regelverket for behandling av saker i Innovasjon Norge, med sikte på å sikre at systemet verkar slik det skal når det vert teke avgjerd om tilskot og lån.

Det er litt merkeleg at styret ombestemte seg og gav tilskot til dørfabrikken Dooria utan at det låg føre nemnande nye opplysningar, og at det ikkje vart gjort marknadsundersøkingar i ei sak der Innovasjon Norge var i så sterk tvil som dei var i denne saka.

Venstre meiner det er heilt naudsynt å satse på utvikling i Årdal, og vi støttar sjølvsagt at det vart avsett midlar til dette i Innovasjon Norge. Men vi er usamde i val av det prosjektet som skal skape nye arbeidsplassar i dette lokalsamfunnet, som har hatt ein einsidig industri – og såleis har vore svært sårbart. Satsing på dørfabrikken kan verte eit nytt nederlag for Årdal. Å satse på ei så moden næring med eit så lågt inntektspotensial, så sårbar for konkurranse og utan noko nytt og originalt i seg, er eit stort risikoprosjekt – i tillegg til at det kan skape problem for andre lokalsamfunn som får sterkare konkurranse enn dei allereie har i denne marknaden.

Det er derfor synd at næringsministeren ikkje hadde med seg eit heilt nytt og spennande næringsprosjekt i lomma då han vitja Årdal, etter at regjeringspartia hadde gått høgt på bana om Årdal-samfunnet i valkampen. Problema med å skaffe ny næring i Årdal og i andre bygder som har vore i liknande situasjonar, viser kor viktig det er at Noreg satsar på forsking og utvikling for å skape nye og framtidsretta næringsplassar. Det vil vere synd om også Dooria-fabrikken, trass i store investeringar og tilskot frå staten, får problem i Årdal. Då har dei statlege ordningane berre vore med og kasta blår i augo på folk som bur og vil ha arbeidsplassen sin der.

Eg trur Dooria-saka er ei sak som må tene som eksempel på at Innovasjon Norge og styresmaktene ikkje må gripe til uheldige naudløysingar. Vi må kome dit at vi heller legg eit grunnlag for at bedrifter som har berekraft og utvikling i seg, kan etablerast.

Det har i heile industrihistoria i Noreg, som i andre land, vore slik at bedrifter har gått inn, og nye har vore starta opp. Venstre har ikkje tru på å drive med kunstig andedrag. Vi har meir tru på å bruke pengar på å gje liv til framtidsretta næring.

Statsråd Odd Eriksen [20:03:44]: Jeg oppfatter innstillingen slik at komiteen støtter opp under omstillingsarbeidet i Årdal. Det er jeg glad for. Regjeringen har lenge vært opptatt av situasjonen i Årdal. Jeg har gjennom møter med berørte parter fått innblikk i arbeidet som gjøres av lokalsamfunnet, næringslivet, kommunen og Hydro for å skape nye arbeidsplasser i Årdal.

Arbeiderpartiet har lang tradisjon for å mene at nasjonale myndigheter må ta ansvar når større omstillinger er nødvendig. Vi sørget derfor, sammen med de tre daværende regjeringspartiene, for en bevilgning på 100 mill. kr til omstillingen i Årdal og i Høyanger. Intensjonen med midlene var å sikre næringsvirksomhet og et bredere næringsgrunnlag. Stortinget forutsatte at Innovasjon Norge og SIVA skulle delta aktivt i omstillingsarbeidet. Det gjør de på en konstruktiv måte.

Den klare arbeidsdelingen mellom myndighetene og Innovasjon Norge vil ligge til grunn også for det videre arbeidet. Departementet vil gi overordnede politiske føringer for hvordan Innovasjon Norge skal forvalte midlene Stortinget bevilger. Innovasjon Norge vil på bakgrunn av dette ta beslutninger om å gi støtte til enkeltbedrifter. Beslutningene vil være basert på uavhengige, faglige vurderinger. Styret i Innovasjon Norge sikrer at dette skjer.

Departementets kontroll av Innovasjon Norge bør fortsatt skje gjennom krav til rapportering og jevnlige evalueringer av deler av virksomheten, og ikke overprøvinger i enkeltsaker. Det er nødvendig med klare bestemmelser på dette området. Komiteen har selv vært opptatt av nettopp dette skillet mellom departementet som politisk organ og Innovasjon Norge som behandler av enkeltsaker. Dette er de samme styringsprinsippene som ble foreslått av Bondevik-regjeringen i stortingsdokumentene som lå til grunn for etableringen av Innovasjon Norge, og som Stortinget sluttet seg til.

I formålsparagrafen til Innovasjon Norge står det at selskapet skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. De skal altså satse på bedrifter som vil bidra til verdiskaping i lang tid framover. Det krever at man gjør seg opp en mening om framtidsutsiktene til bedriften og de markedene den opererer i.

Jeg har forståelse for at denne type vurderinger kan være omdiskuterte. Det er en viktig debatt hvor omfattende støtte som bør gis, og hvorvidt dette kan gjøres uten at markedet påvirkes i uheldig retning. Statsstøtteregelverket gir ytre rammer til hjelp i denne debatten.

I sin avslutningsmerknad uttaler mindretallet i komiteen på generelt grunnlag at de ikke er kritiske til støtten som er gitt til Årdal-samfunnet. Det er jeg glad for. Jeg tar det som et tegn på at det er bred politisk enighet om å arbeide for et mer variert næringsliv i Årdal. Det gir et godt grunnlag for et videre omstillingssamarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, næringslivet, Innovasjon Norge og SIVA.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [20:07:34]: I valgkampen så vi sentrale representanter for dagens regjeringspartier som brukte sin mulighet i valgkampen til å snakke om et nytt kraftregime, om redning av arbeidsplasser både i Skien og i Årdal, om en aktiv eierskapspolitikk og bedrede avskrivningsregler, for å si noe. Dette var den aktive næringspolitikken – i valgkampen. Den aktive næringspolitikken har nå vist seg i praktiske resultater.

Jeg vil samtidig si at det er ingen på Stortinget som bestrider at Årdal-samfunnet skal ha omstillingsstatus. Det er et samlet storting som også støtter opp om støtten som er gitt til Årdal. Når Hydro fjerner over 100 arbeidsplasser, er det nødvendig å gi omstilling, men spørsmålet som blir stående her, er: hvorfor dørfabrikk? Årdal har i dag svært liten ledighet, faktisk 1 pst., eller 34 personer.

Når en går inn i saksgangen til Innovasjon Norge, som leder fram til at man finner ut at Doorias dørprosjekt er det rette, er det åpenbart feil og mangler. Innovasjon Norge søker informasjon fra bransjeforeningen for trearbeidende industri i april i år. Det var over to måneder etter at styret hadde gitt sitt ja for bl.a. statlige midler til ny dørfabrikk. Burde det ikke vært slik ved god forvaltningsskikk at når man har plikt til å gjennomføre en markedsanalyse, foretas også den markedsanalysen faktisk eksternt og blant de menneskene og organisasjonene som sitter med kunnskap om markedet, ikke kun de lokale?

Jeg har selv – for redelighetens skyld – den største dørfabrikken, Nordic, i min egen valgkrets. Det er teknologisk absolutt den dørfabrikken som er lengst fremme. Den vant også anbudet på Ahus, Norges nye store sykehus. Dooria falt ut, og Nordic ble vurdert som best nettopp i teknologisk henseende, og ut fra at den er allerede den største dørfabrikken i Norge.

Likevel hevdes det fra Innovasjon Norge at Dooria er eneste alternativet for framtiden. Man bestrider for så vidt ikke at Nordic er den dørfabrikken som er kommet lengst teknologisk. Jeg bestrider at skattebetalerpenger, betalt inn bl.a. i Lyngdal, skal gå med til å bygge opp konkurrerende virksomhet i Årdal, som på sikt vil kunne gå ut over lokale arbeidsplasser i Lyngdal. Det er en svært uheldig situasjon at Innovasjon Norge er med på å bygge opp alternativ industri som vi allerede har i dag, i et marked hvor konkurransen er hard.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.