Se også behandlingen av sak nr. 2 og 3 på formiddagsmøtet.

Berit Brørby (A) [18:01:13]: Først vil jeg takke for et godt samarbeid med samarbeidsministeren gjennom det året som har gått, men også med utenriksministeren.

Nordens fellesskap er et fellesskap i verdier. Det er en samfunnsmodell, eller visjon, som vi prøver å virkeliggjøre i våre nordiske land. Derfor blir det også først og fremst gjennom hverdagens arbeid og det tålmodige – noen ganger langsomme – arbeidet at vi profilerer Norden og gir samarbeidet innhold.

Nordisk samarbeid har også fått en internasjonal dimensjon etter Berlinmurens fall. Samarbeidet med balterne og russerne har økt betydelig. Samtidig har vi Norges og Islands behov for å ha kanaler inn i EU-systemet, som også til tider preger arbeidet. Det er viktig for oss å ha god kontakt med EU og Europaparlamentet. Vi får ikke til gode resultater og politisk fokusering på nordområdene, på det arktiske samarbeidet og på Barentssamarbeidet uten at vi har hele Norden og EU med oss.

Den nordlige dimensjonen i EU gir et felles grunnlag for å fremme politisk dialog og konkret samarbeid. Forholdet mellom EU og Russland preges av stor aktivitet, men mindre av konkrete resultater. Det er opprettet samarbeidsområder innen økonomi, indre og ytre sikkerhet samt vitenskap, utdanning og kultur. Innen økonomien arbeides det med å etablere et åpent og integrert marked mellom EU og Russland. Det er en stor utfordring. EU er sterkt avhengig av energileveranser fra Russland og er følgelig sårbar for endringer i russiske holdninger. Avtalen mellom Russland og Tyskland om en gassrørledning bidrar til dette.

Norges og Europas forhold til Russland vil ha stor betydning for den videre utviklingen i vår del av verden. Utfordringene framover blir hvorledes vi gjennom Nordisk Råd skal videreutvikle dialogen og det konkrete samarbeidet med de nordlige områdene, Arktisk Råd og Barentsrådet, og bidra til at Norden fortsatt blir en drivkraft i det regionale samarbeidet i nordområdene.

Det nordiske budsjettet utgjør vel 800 mill. danske kroner. Det er for småpenger å regne. Investering i samarbeid mellom land og å løse saker til innbyggernes beste i fred og fordragelighet skal koste noe. Jeg har ledet budsjettgruppens arbeid noen år, og fortsatt har vi noen utfordringer i selve utformingen av budsjettdokumentet. Innholdet er som sagt gjenstand for debatt hvert eneste år. Budsjettdokumentet er for lite gjennomsiktig. Det er nesten umulig å skaffe seg oversikt over hvor mye penger som egentlig går til de ulike prosjekter. Det flyttes penger rundt omkring i budsjettet. Ett år står de på én budsjettpost, et annet år ikke, men dersom en leter godt, kan en kanskje finne at det er status quo på en rekke poster. For eksempel finnes de pengene som representanten Fredriksen etterlyser, på en annen post, og har om lag samme bevilgningsnivå som forrige år. Det er ikke lett å forstå.

Et annet forhold som jeg synes statsråden må stresse, er at fagministrene må få et større eierskap til det nordiske budsjettet, og de må følge pengene de får bevilget, helt inn i utvalgene i Nordisk Råd. Inntrykket nå er at dette ordner embetsmennene. Det er vel og bra at vi har dem, men skal det bli mer synlig hvordan nordiske penger brukes, må rutinene legges om: eierskapet til budsjettet må økes.

Ulike departement må også bli mer på hugget når det gjelder å bistå NGO-er som ønsker å få ut midler fra den nordiske potten. En rekke NGO-er har prosjekter i forhold til Russland. Det kan virke som om det er blitt trangere vilkår for NGO-er for å operere i Russland. Det må også være med som en av de viktige sakene i dialogen med Russland framover.

Den nordlige dimensjon er et begrep som vi har et ansvar for å fylle med innhold. Europaparlamentet skal i disse dager behandle en rapport om den nordlige dimensjon, og det er dessverre slik at Europaparlamentets medlemmer ikke er sjenerende opptatt av hva som er utfordringene i nordområdene.

Ifølge Diane Wallis, som har jobbet med den nordlige dimensjon i EU, stopper interessen midt i Østersjøen. Derfor må det endelige sluttdokumentet om den nordlige dimensjon som EU, Russland, Norge og Island nå skal sluttføre og undertegne i november, inneholde klare prosjekter innenfor nordområdene, som forplikter også økonomisk. Alt annet blir bare flotte planer, nye og mye ord og få resultater.

Jeg er enig med både Inge Ryan og Dagfinn Høybråten når de tar til orde for at det nordiske samarbeidet kan spisses mer. Derfor mener jeg også at det viktigste på dagsordenen framover for det norske formannskapet i rådet må være nordområdene i vid forstand: praktiske resultater og å fjerne grensehindringer som finnes mellom våre land. Ombudsmann for grensehinderarbeidet er nå til drøfting i Nordisk Råds organer etter forslag fra nåværende president, Ole Stavad. Det er bra at det kan bli politisk enighet om dette, og utfordringen blir om Ministerrådet vil støtte dette og dermed også finansiere en slik ordning.

Ivar Kristiansen nevnte i sitt innlegg en opinionsundersøkelse som nå er foretatt i de nordiske land, og som blir framlagt denne uken. Der er hovedbudskapet at innbyggerne i Norden ønsker et nordisk samarbeid, og at åtte av ti kjenner til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. En klar majoritet av innbyggerne – velgerne – mener dessuten at samarbeidet skal utbygges. Særlig har innbyggerne forventninger til samarbeid om miljøbeskyttelse og kriminalitetsbekjempelse.

Det er også et interessant resultat at på spørsmål om hvilket land ditt land skal samarbeide med på lang sikt, så prioriterer innbyggerne i hvert av de nordiske land et samarbeid med de øvrige nordiske land, og deretter med EU. Tallene er høyest for begge kategorier i Danmark og Norge, dvs. det land som har vært lengst med i EU av de nordiske land, og utenforlandet Norge. Det viser at et europeisk samarbeid ikke står i noe motsetningsforhold til det nordiske samarbeidet.

Det er et tankekors at interessen for Nordisk Råd og nordisk samarbeid er større i andre hjørner av verden enn her hjemme. Det er også noe som reflekteres i media. Det nordiske samarbeidet er vel forankret hos grasrota, og de nordiske land scorer høyt på alle internasjonale statistikker over levekår og økonomiske størrelser. En oppfordring til media blir derfor å følge mer med på det politiske verksted som Nordisk Råds sesjon er, men også på det arbeidet som gjøres gjennom året.

Jeg håper på et framtidig nordisk samarbeid som har med seg den nordlige dimensjon, og som gjør at vi om ett år kan stå her og fortelle om flere resultater.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:09:14]: Jeg synes representanten Brørby hadde et på mange måter interessant innlegg. Spesielt interessant var det hun sa om nordområdene og om viktigheten av at de nordiske land har en fokusering på og et samarbeid mot Russland. Dette er et høyst aktuelt og viktig område for de nordiske land.

Vi ser at de nordiske land bidrar med betydelige summer til forskjellige prosjekter i Russland. Noe blir gjort, og andre ting blir ikke utført, selv om pengene er satt av. Rensingen av nikkelverket i Nikel ved norskegrensa i Russland er jo et eksempel på dette. Vi har satt av betydelige summer – ca. 300 mill. kr – samtidig som nikkelverket går så det suser. Også Russland går så det suser. Samtidig ser vi at det er vanskelig for norske selskaper å slippe til i Russland.

Er representanten Brørby enig i at vi må tenke nytt om måten vi arbeider mot Russland på, for å få gjennomslag for det som vi i de nordiske land mener er riktig?

Berit Brørby (A) [18:10:36]: Jeg kan svare veldig kort på det. Jeg svarer ja.

Jeg tror at vi er nødt til å tilnærme oss samarbeidet med Russland fra flere innfallsvinkler. Jeg tror vi har om ikke gått i ring, så i hvert fall prøvd på mange måter å få til en bedre dialog, og det har vi da også oppnådd. Men jeg tror kanskje at Putin fester grepet litt nå, særlig i forhold til NGO-ene, i Russland, og at vi har en utfordring der når det gjelder i fellesskap å få åpnet litt opp for dem, for å få gjennomslag for at det er viktig at dette grasrotsamarbeidet og ikke minst mann-til-mann- og kvinne-til-kvinne-samarbeidet i Russland kan få ny fart.

Så svaret er ja, men det er flere måter å gjøre det på. Når det gjelder Nikel, tror jeg det nordiske budsjettet er rimelig beskjedent i forhold til utfordringene der. Det er landenes bidrag som har bidratt til den utviklingen som har skjedd i området der. Spørsmålet er om man skal videreføre den bevilgningen i forhold til at de nå tjener penger som bare det. Det er vel en sak for Stortinget i neste runde, tror jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Asmund Kristoffersen (A) [18:11:53]: Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for 2006 gikk til professor og forfatter Bogi Hansen fra Færøyene for et langvarig og høyt respektert faglig arbeid innenfor klimaforskning. Han har bl.a. samlet data om endringer i havstrømmer som i dag er enestående for å forstå klimaendringenes innvirkning på sirkulasjonen i havet. Dette betyr bl.a. forskning omkring havstrømmene og risikoen for endringer i Golfstrømmen.

Under forståelsen av at havstrømmene i de store havdypene er en meget viktig faktor for klimasystemet, er det oppsiktsvekkende og trolig skremmende at Bogi Hansen har avdekket at strømmen av dypt, kaldt vann fra de arktiske strøk og inn i Atlanteren og dermed inn i verdenshavene er redusert med ca. 20 pst. de siste 50 år. Dette er en utvikling som har akselerert de siste årene! Med dette som bakteppe er det derfor svært gledelig at det i det internasjonale polaråret, som starter på vårparten i 2007, skal satses 300 mill. kr på forskning over tre år, bl.a. for å se på koblingen av polhav og golfstrøm. Dette er et arbeid som både jeg og Nordisk Råd er sterkt opptatt av, og som vi har fokusering på.

De aller fleste store miljøutfordringer kan bare løses i et tett samspill mellom nasjoner. Det unike nordiske samarbeidet er et meget viktig redskap i miljøarbeidet. Derfor er det meget viktig og gledelig at Nordisk Ministerråd gjennom miljøhandlingsprogrammet for 2005–2008 har satt sterkt søkelys på det å spre kunnskap om virkningene av klimaendringer på havmiljø, og på betydningen disse har for natur- og kulturmiljø i Norden. Miljø- og naturressursutvalget har tatt initiativ til at vi i samfunnsplanleggingen allerede nå må ta høyde for at klima i framtiden kan skape problemer for utbygging av veier, boligområder, havner osv. En slik sak har vi fremmet for sesjonen i København i neste uke.

Nordisk Råd, Arktisk Råd og Barentsrådets sterke fokus på Arktis er meget viktig. Det har mange talere vært inne på i dag.

Områdene i Arktis gjennomlever nå en av de aller mest omfattende klimaendringer på jorda. Dette har selvsagt i første omgang størst betydning for befolkning og natur rundt de arktiske områdene. Men ACIA-rapporten fra Arktisk råd dokumenterer på en omfattende måte hvordan et varmere klima i Arktis vil påvirke det globale klima, bl.a. gjennom høyere havnivå, endrede havstrømmer, som det er fare for, og frigjøring av drivhusgasser gjennom temperaturstigning i vann.

Nordisk Råd engasjerer seg også sterkt i våre nærområder. Gjennom samarbeidsprogrammet med Nordvest-Russland, som også er omtalt i dag, og oppfølging av den nordlige dimensjon i EU har vi et rammeverk for politisk kontakt og samarbeid.

Utvalget jeg leder i Nordisk Råd, miljø- og naturressursutvalget, har nylig vært på en omfattende reise i Nord-Russland. Da får en på en kraftfull måte oppleve hvor viktig det er med nordiske penger i sikringsarbeidet for å hindre forurensning fra f.eks. Kola atomkraftverk, som utgjør den største forurensningsfaren. Det gjelder også deltakelse i oppryddingen av ufattelige mengder og meget farlig atomavfall på Kola, meget nær de nordiske lands grenser. Nordiske penger brukes også på en rekke andre områder, og jeg viser til det replikkordskiftet som var for et øyeblikk siden.

Nordisk Råds tette samarbeid med de baltiske land har hatt stor betydning for disse lands utvikling. Tett samarbeid om miljøet i Østersjøen de siste årene har også en viktig effekt for et havområde i krise, for det er faktisk Østersjøen. Jeg skal ikke gå mer inn på det nå.

På samme måte har vi hatt et vedvarende og meget sterkt engasjement når det gjelder de meget uheldige forhold ved Sellafield-anlegget i Storbritannia.

Vi har også tatt initiativ til en sterkere felles nordisk satsing på biodrivstoff i bilene for å redusere utslipp av skadelige klimagasser, men også for å sikre at vi kan krysse de nordiske lands grenser med våre biodrevne biler uten å risikere at det ikke finnes fyllestasjoner på andre siden av grensen.

Og som et apropos til den norske kraftsituasjonen: Det foregår i Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds regi et godt samarbeid for å utvikle det nordiske elmarkedet, for å få like konkurransevilkår, en høyere grad av forsyningssikkerhet, miljøvennlighet og god utveksling over landegrensene.

Generelt og til slutt: Det er, slik mange har nevnt før i dag, i Nordisk Råd-arbeidet et sterkt behov for hele tiden å ha et klart blikk på hva som gir nytte og effekt for innbyggerne i Norden og i våre nærområder. Det er en påminning som vi alle trenger å ta innover oss i vårt arbeid i Nordisk Råd. Men resultatene fra Nordisk Råd-arbeidet er overveldende, uansett hvilken region i verden vi måtte sammenligne oss med.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ib Thomsen (FrP) [18:19:15]: Nordisk samarbeid kan være så mangt. Er den politiske viljen til stede i det enkelte lands parlament, kan Nordisk Råd være en interessant arena. Men vi vet også at det meget fort kan bli byråkratisk og sendrektig, og ingen bindinger i forhold til hva som blir vedtatt i Nordisk Råd, og oppfølging i de ulike parlamenter.

For Fremskrittspartiet er det viktig at nordisk samarbeid fungerer. Siden Norge sist hadde formannskapet, i 2002, har man gjennom det nordiske regjeringssamarbeid visstnok systematisk prøvd å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land. Nordisk formannskap har gjort dette arbeidet til et sentralt innsatsområde, uten at jeg tror at Norges befolkning har merket noen nevneverdig store forandringer i handelshindringene. Her opplever jeg Norge som en bremsekloss, men vi skal nå ha en pådriverrolle i dette spørsmålet, ifølge statsråden.

Det er ikke heldig for arbeidet i Nordisk Råd at man stadig vekk får supperådstempel. Det har den til enhver tid sittende regjering ansvaret for, og nå bør Regjeringen fungere som en døråpner for et godt samarbeid i Norden for å unngå et slikt stempel i framtiden.

På side 74 i stortingsmeldingen står det:

«Norske styresmakter har utvikla eit godt samarbeid med russiske grensestyresmakter om alle grensespørsmål i nord.»

Det stemmer ikke med hvordan folk flest opplever grensepassering og kontroll i hverdagen, noe som flere talere her har vært inne på. Næringslivet og folk flest opplever det som en rigid og byråkratisk ordning med altfor mange restriksjoner, en ordning som hindrer handel og samkvem i nordområdene. Enklere og smidigere grensepassering til og fra Russland må komme på plass skal nordområdesatsingen bli noe mer enn retorikk. Den selvrosende stortingsmeldingen står i skarp kontrast til den virkelige verden.

Jeg har observert at et felles kraftmarked i Norden – som et eksempel – fungerer meget godt, og kan ikke forstå at man ikke kan lære av denne modellen på andre områder. Dette fungerer, det ser vi alle sammen, ved at man samordner politikken over landegrensene og ser hva som fungerer i de andre nordiske land. Vi ser også at f.eks. politi- og redningssamarbeid fungerer meget godt.

Fritt arbeidsmarked i Norden er en illusjon. Jeg har fått henvendelse fra en fortvilt nordmann som jobber i et firma i Malmö med hele verden som ansvarsområde. Han har en svensk firmabil som han bruker i hele Europa, ja sågar i hele verden. Men når han skal besøke sine norske kunder, har han ikke lov til å bruke den svenskregistrerte firmabilen. Han må parkere den på Svinesund og leie en bil videre.

Et annet punkt er den innsatsen som norske politikere har gjort i Nordisk Råd overfor Barentsregionen og Russland ved at man er forslagsstillere og pådrivere på viktige punkter, som i arbeidet med å bekjempe spredningen av hiv og aids og multiresistent tuberkulose. Dette håper jeg er et arbeid som vi kan fortsette videre med. Der ser vi også at vi kan gjøre en god jobb.

Fremskrittspartiet mener at det er naturlig at man også ser på effektivisering, rasjonalisering av arbeidet og de ressurser som blir brukt i Nordisk Råd i forhold til det norske borgere får tilbake.

Som nytt medlem fra Fremskrittspartiet i Nordisk Råd må jeg si at jeg er noe forundret over at gruppen som utgjør 25 pst. av Norges delegasjon, effektivt blir ekskludert fra alle steder som har beslutnings- eller avgjørelseskraft, ofte på grunn av et avleggs regelverk, men også fordi ulike partier ønsker det. Det er viktig også her å ha demokratiske prosesser og respektere dem. Skal man snakke om nordisk forbrødring, og det tror jeg de fleste her har vært innom, ja da må man også inkludere Fremskrittspartiet i det nordiske samarbeidet og ikke sette 25 pst. av den norske delegasjonen på gangen. Man kan ikke bare stå her og snakke pent om forbrødring i Norden, men må faktisk også starte med forbrødringen i stortingssalen.

Eva M. Nielsen (A) [18:24:38]: I slutterklæringen fra Arktisk Råds konferanse i Kiruna i august ble det satt fokus på et nordisk initiativ for å fremme den sosiale og menneskelige dimensjonen i det arktiske samarbeidet. Flere av innlederne på konferansen pekte på hvordan klimaendringer og miljøendringer vil påvirke menneskenes levevilkår i de nordlige områdene.

Vi vet at nomadiske stammer i øst, i Russland, lever i frykt for at klimatiske forandringer skal påvirke deres levesett slik at det blir vanskelig å opprettholde en tradisjonell nomadisk levemåte.

Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har lenge påpekt at klimaendringer først vil gjøre seg gjeldende i nordområdene. Arktis og Svalbard er særlig eksponert. Samtidig påpeker forskerne at de nordlige områdene blir berørt lenge før klimaendringer får radikal betydning for levemåte i sørlige nordiske områder.

Det er viktig å ha både politisk og forskningsmessig søkelys på disse utfordringene, nettopp fordi mange mennesker i nord lever av et naturbasert økonomisk grunnlag. Jeg har med interesse lyttet til representanter for de russiske nenetsene når de beskriver sitt folks avhengighet av det naturen på tundraen kan gi, samtidig som disse representantene beskriver et godt og konstruktivt samarbeid mellom olje- og gasselskapene og de lokale myndighetene, et samarbeid som på Barentskonferansen i vår ble omtalt som et avtaleregime der både lokalbefolkning og industriinteressene i fellesskap har kommet fram til gode løsninger. Det var det som ble sagt, og jeg lyttet meget nøye.

Det internasjonale polaråret 2007–2008 gir oss en unik mulighet til på nasjonalt nivå å gå inn med både forskningsmidler og midler til generell informasjon om sosiale utviklingstrekk i Arktis. Isolert sett kan man si at Norge som en tradisjonsrik polarnasjon må bruke polaråret til å løfte den polare arven fram i lyset, gi vår ungdom kunnskap om polarheltenes arbeid og forskningsresultater og på generelt grunnlag heve det norske folks viten om polare strøk og polare ekspedisjoner. Skal Norge opprettholde sin status som ledende polarnasjon, og det bør vi, må vi fortsette arbeidet på forskningssiden, et arbeid som for øvrig nyter stor anerkjennelse internasjonalt.

Våre forskningsstasjoner på Svalbard er spennende. Vi må bruke også disse for å skape nysgjerrighet og interesse hos de unge for å bruke polområdene til vær- og klimaforskning og gi de unge lyst til å være med og avdekke polområdenes geologiske hemmeligheter. Her er det mye å hente i et nordisk samarbeid, og det er positivt at Nordisk Råd har satt opp ungdomssatsing som et prioritert område for Barentsrådet og i regionrådet.

Sett fra mitt ståsted synes det som om Nordisk Råd har lyktes best i de tilfeller der man har valgt ut spesielle satsingsområder for samarbeidet, i stedet for å spre det over hele fjøla. Dette tror jeg er veien å gå også i framtida. En slik spisset satsing har gjort enkeltområder mer synlig og skapt forståelse både blant folk flest og i media for at nordisk samarbeid er en vinnersak for alle deltakende parter. Og når det gjelder nordområdene, er vår store nabo i øst den viktigste samarbeidspartneren å ha med på laget. Det er nok å nevne stikkord som marin ressursutnyttelse, olje og gass og miljøutfordringene.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:29:19]: Når Stortinget i dag drøfter det nordiske samarbeidet, vil jeg benytte anledningen til å gi en anerkjennelse til dette samarbeidet. Jeg synes ikke at det nordiske samarbeidet får den anerkjennelsen det burde få. Sågar har det vel vært reist spørsmål ved om dette formaliserte samarbeidet bør videreføres.

Jeg vil betegne det nordiske samarbeidet som meget viktig og ganske enestående i internasjonal sammenheng. Jeg kan ikke se så mange andre områder i verden der det har lyktes å skape en slik samhørighet mellom nasjoner og naboer som det vi har klart i Norden gjennom det nordiske samarbeidet. Dette er det viktig å ta vare på også i tiden som kommer.

I det nordiske samarbeidet er det mange viktige saker på dagsordenen, som også angår land utenfor vårt geografiske område, men som i høyeste grad berører oss i Norden. Selv sitter jeg i medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk Råd. Her har vi et sterkt fokus på bl.a. organisert kriminalitet og menneskehandel. Dette temaet er nesten kontinuerlig på dagsordenen, og regjeringene i Norden tar på en meget konstruktiv måte del i debatten om de løsningene som utvalget skisserer. Dette viser hvor viktig det nordiske samarbeidet er som en viktig arena for å ta opp saker som berører både nordiske innbyggere og mennesker andre steder i verden, og dette tror jeg folk i de nordiske land er klar over, slik også representanten Brørby var inne på.

Vi vet også at samarbeidet på samferdsels- og miljøområdet, om nedbygging av grensehinder, om kulturoppgaver osv. har gitt konkrete resultater, og jeg minner om at utenriksministeren i dag sa at det nå er inngått en visumavtale med Russland. Dette viser at det gir resultat. Jeg har merket meg at unge mennesker i de nordiske land har et stort engasjement i forhold til nordisk samarbeid. Dette lover svært godt og er noe vi må ta vare på og utvikle videre. Det er jo de unge som skal føre dette arbeidet videre, og deres engasjement er av største verdi.

Derfor vil jeg advare de som ønsker å bagatellisere betydningen av det nordiske samarbeidet. De nordiske land har så avgjort bruk for et slikt samarbeid, uansett hvor mange samarbeidsgrupperinger vi ellers måtte delta i. Jeg er glad for at nordområdene og det de har å si for Norden og Europa, har fått bred plass i det nordiske samarbeidet. I nordområdene har vi store muligheter til vekst og utvikling, men vi har også utfordringer som må løses. Vi har fortsatt et stort velferdsgap mellom Norden og Russland. Her vil jeg spesielt nevne den særlig vanskelige situasjonen for urfolk på russisk side. Dette er forhold som jeg har fått anledning til å se på nært hold, og som ingen kan lukke øynene for. Her må mye mer gjøres for å bedre menneskenes velferd og muligheter til arbeid og egen inntekt. Barentssamarbeidet og Arktisk Råd er en viktig del av samkvemmet, og jeg er glad for at komiteen så klart presiserer dette i innstillingen.

La meg til slutt nevne Foreningen Norden, som er en sterk bidragsyter til å styrke nordisk identitet og samarbeid ved å formidle kunnskap, opplevelser og løsninger. Jeg var i august på Foreningen Nordens nordkalottkonferanse i Bodø. Dette var en stor nordisk konferanse. Her var det mye folk fra hele Norden, og det var et stort engasjement om viktige nordiske saker. Her var både næringslivsfolk, forskere, lokalpolitikere og ikke minst representanter for lokale lag av Foreningen Norden. Vi var ikke så mange parlamentarikere til stede, men jeg vil for egen del si at jeg hadde et veldig stort utbytte av å møte så mange engasjerte nordiske venner. Jeg tror det er viktig at vi i framtiden viser en større interesse for det viktige arbeidet som Foreningen Norden gjør, spesielt i en tid med så mye fokus på det som skjer i nord.

Anne Margrethe Larsen (V) [18:34:45]: Det er gledelig at alle partiene på Stortinget stiller seg bak merknadene til denne meldingen, og det viser at det arbeidet som Nordisk Råd gjør, er av stor betydning. Jeg har lyst til spesielt å takke representantene fra Fremskrittspartiet for konstruktiv dialog i denne saken. Det tjener saken.

Jeg har lyst til helt til slutt å si at det er ingen tvil om at vi sammen skal fortsette arbeidet i Nordisk Råd. Utfordringene i nordområdene og arktisk samarbeid gjør det svært viktig med en helhetlig forvaltningsplan for hele området, med alle de temaene som har vært oppe i dag. For det andre – arbeidet med grensehindringer der enkeltmennesker trenger hjelp, og der næringslivet trenger hjelp til å komme videre i smidige prosesser. Det arbeidet må også intensiveres, gjerne med en nordisk ombudsmann. Til sist – det nordiske samarbeidet er et viktig instrument for europapolitikken. Nordisk Råd kan faktisk være en pådriver for enkeltmennesker og for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter i våre nærområder. Vi har snakket om Russland og Hviterussland i dag.

Nordisk Råd skal fortsatt være en pådriver for samarbeid i Europa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.