Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Kvassheim (V) [13:00:36]: (komiteens leder og ordfører for saken): Flertallet i komiteen går inn for at forslaget om konsekvensutredning av vern/utbygging av Vefsna samt om folkeavstemning om vern av Vefsna ikke bifalles. Det er flere grunner til at flertallet i komiteen konkluderer slik, og det er mulig at de ulike argumentene vektlegges litt ulikt av de forskjellige partiene. Det vil eventuelt framgå av debatten.

Saken om vern av Vefsna er nå på høring hos lokale myndigheter, med en høringsfrist som, slik jeg har forstått det, er satt til mars. Jeg legger til grunn at mange års behandling av og debatt om denne saken, den pågående høringen og stortingsproposisjonen som skal legges fram, på en god måte vil belyse saken. Derfor er det, slik flertallet ser det, ikke behov for ytterligere konsekvensutredning.

Så til spørsmålet om folkeavstemning. Venstre ser positivt på bruk av folkeavstemning, men det finnes eksempler på saker der det ikke er velegnet. Det dreier seg bl.a. om saker som allerede er avgjort. Til tross for denne ukens Vefsna-debatt legger jeg til grunn at spørsmålet om vern av Vefsna er avgjort. Den forrige regjeringen sa i forbindelse med behandlingen av «Supplering av Verneplan for vassdrag» klart fra om at den ville komme tilbake med et forslag, en egen sak, om vern av Vefsna. Regjeringspartiene i dag har i Soria Moria-erklæringen og ved en del andre anledninger slått fast at de er bestemt på at Vefsna skal vernes.

Det framgår av brev fra Olje- og energidepartementet til energi- og miljøkomiteen at Stortinget vil få seg forelagt en sak om dette neste halvår, som vil danne grunnlag for et vernevedtak med bred tilslutning i denne sal. Det betyr at et bredt flertall står ved det som mange partier har gitt uttrykk for, at tiden for de store vannkraftutbyggingene er over. Det betyr videre at det ville være helt unaturlig å invitere til en folkeavstemning om en sak som er avgjort. Jeg synes også det ville være unaturlig at Stortinget eller Regjeringen fattet vedtak om at det skulle være en folkeavstemning i en eller flere kommuner. Dersom spørsmålet i realiteten hadde vært åpent, hadde en hatt mulighet til å fatte et slikt vedtak lokalt, men det ville vært unaturlig at Stortinget hadde initiert at det skulle være en folkeavstemning.

La meg avslutningsvis si at jeg håper statsråden benytter anledningen til å avklare at Regjeringen til våren vil komme med et forslag om fullverdig vern av Vefsna, og ikke et sterkt redusert vern, som jublende ordførere gav uttrykk for etter å ha vært i møte med statsministeren og andre representanter for Regjeringen.

Jeg registrerte at statsråden i «Kveldsnytt» forleden sa at alle muligheter var åpne i denne saken. Jeg likte bedre den varianten som ble sendt i går, der statsråden var klokkeklar på at det skulle legges fram en sak om fullverdig vern, der en kun ville akseptere de inngrep som det var åpnet for gjennom stortingsbehandlingen av Verneplan for vassdrag. Jeg legger til grunn at det blir resultatet.

Med dette har jeg redegjort for hvorfor komiteen ikke ønsker å støtte det framlagte forslag.

Carl I. Hagen hadde her overtatt presidentplassen.

Torny Pedersen (A) [13:04:45]: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har ikke brukt mange ordene på merknader i innstillingen til denne saken. Det har heller ikke Kristelig Folkeparti og Venstre gjort. Vi viser til brev fra olje- og energiministeren datert 10. oktober 2006, der det redegjøres for Regjeringens planlagte framdrift angående vern av Vefsna. Alle kjenner jo grunnen til at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke har noen trang til å skrive mange ord i denne saken. Vi har Soria Moria-erklæringen å forholde oss til, og den har vi tenkt å følge.

Saken om vern av Vefsna er nå ute på høring. Fristen var satt til årsskiftet, men er nå forlenget, til mars 2007. Dette skjedde etter et møte som kommunene Vefsn, Grane, Hemnes og Hattfjelldal hadde med statsministeren sist tirsdag. Jeg kommer litt tilbake til det.

Under behandlingen av St.prp. nr. 75 for 2003-2004, Supplering av Verneplan for vassdrag, ble ikke Vefsna tatt med i verneplanen. Dette var Arbeiderpartiet enig i. På grunn av det sterke lokale engasjementet ønsket vi at det skulle gis anledning til å utrede og konsekvensvurdere Vefsna, med ulike alternativer.

Det har i mange år vært et utrolig sterkt engasjement hos de nevnte kommunene. De har fulgt spillereglene, med åpne møter, seminarer, god informasjon til innbyggerne osv. Så kom høsten 2005, og de rød-grønne partiene hadde vunnet valget. Regjeringen utformet Soria Moria-erklæringen. Der står det at Regjeringen vil «verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag».

Og videre:

«Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.»

De fire berørte kommunene hadde, som nevnt, et møte med statsministeren tirsdag i denne uken om kompensasjon i form av næringsfond, men det var like mye et møte om hvordan vernet skal skje. Som de selv sier: Hvor omfattende skal vernet være? Hva skal legges til grunn når det gjelder fastsetting av kompensasjon? Hva skal kompensasjonen være?

Det som blir viktig i dette avgjørende arbeidet, blir å komme fram til en løsning som er i samsvar med Soria Moria-erklæringen, der en også sørger for at de berørte kommunene ikke rammes for sterkt økonomisk.

I de fire kommunene er det stor interesse for å åpne for at sidevassdrag kan bygges ut på ulike vis. De mener det er riktig å diskutere dette i forbindelse med forhandlingene om næringsfond. Dette vil de berørte kommuner og fylkeskommunen jobbe videre med i forbindelse med høringsrunden. Vi vet at vannkraftutbyggingen «Muligheter Helgeland» ville gitt kommunene og fylkeskommunen ca. 50 mill. kr pr. år i nye inntekter til evig tid, og samfunnet hadde fått 1,5 TWh kraft. Slik blir det ikke. Da er det viktig hvilken størrelsesorden dette næringsfondet får, og kanskje man kan diskutere andre kompensasjoner i tillegg til fondet.

Regjeringen vil legge til rette for at Vefsna skal reingjøres for Gyrodactilus salaris. Dette vil medvirke til at Vefsna igjen blir en attraktiv lakseelv, og man kan bygge opp næringer i forhold til turisme dersom det blir lagt til rette med gode rammebetingelser. En annen mulighet er å legge nye statlige arbeidsplasser til denne regionen som en kompensasjon.

I Dokument nr. 8-forslaget er det også satt fram forslag om folkeavstemning. Jeg ser ingen grunn til at kommunene skal bli pålagt av staten å iverksette folkeavstemninger. Det må kommunene bestemme selv, etter eget ønske. Dette har ingen av kommunene ytret ønske om, så vidt jeg vet.

Vefsna kommer nok til å bli vernet. Så får vi politikere gjøre vår jobb for at inntektstapet fra ikke-kraftutbygging i disse kommunene ikke fører til ytterligere nedleggelser av næringsvirksomhet, med påfølgende fraflytting.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:10:11]: I valgkampen kom de rød-grønne partiene med mange løfter om at en flertallsregjering ville gi forutsigbarhet, at en rød-grønn flertallsregjering ville sikre lokaldemokrati, og at en rød-grønn flertallsregjering ville sikre energiforsyningen.

Så langt har vi sett at det har vært svik på alle disse tre punktene. Innlegget til foregående taler illustrerer egentlig at de rød-grønne partiene er fullstendig klar over dette selv, siden halve innlegget dreide seg om at de skal kjøpe seg fri fra sin dårlige samvittighet gjennom en rekke kompensasjoner. En trenger jo ikke kompensere for noe som helst hvis en ikke har gjort noen urett mot noen. Så det er godt at regjeringspartiene innser den urett de nå har gjort.

Jeg tok opp tre punkter innledningsvis – først forutsigbarhet: I denne saken har vi sett at det har vært manglende forutsigbarhet rundt Vefsna. Avhengig av hvilken dag en lyttet til NRK, fikk en ulike inntrykk av hva Regjeringen egentlig mente med hensyn til Vefsna. Skulle de verne, slik de hadde sagt i regjeringserklæringen, eller skulle de ta fornuften i bruk og velge en løsning i tråd med det en ønsker lokalt? Jeg tolker signalene fra energiministeren positivt. Jeg tror at energiministeren har sett at det prosjektet som er i Vefsna, «Muligheter Helgeland», er et godt prosjekt, at det er et kostnadseffektivt prosjekt, et prosjekt som medfører små miljøinngrep, og at det på ingen måte er som de prosjektene en advarer mot når en advarer mot store vannkraftutbygginger. Men jeg ser at energiministeren har blitt kneblet av sine medspillere i Regjeringen, og ikke minst av miljøvernlenkegjengen fra SV, noe som gjør at en må gjennomføre vernet uansett om det er godt eller dårlig. Det er beklagelig.

Lokaldemokrati er svik nr. 2: Vi vet at i alle de fire kommunene som blir berørt av Vefsna-utbyggingen, er det et massivt ønske om å bygge ut Vefsna i henhold til prosjektet «Muligheter Helgeland».

Det er sjelden jeg får telefoner fra arbeiderpartiordførere som trygler og ber om at Fremskrittspartiet skal kjempe for deres sak, men i forbindelse med denne saken har jeg faktisk fått det. Derfor har Fremskrittspartiet bedt om en folkeavstemning. Det er ikke fordi ordførerne lokalt trenger å vite hva folk mener, for det er stort sett samstemt i disse kommunene at en ønsker prosjektene, men fordi Regjeringen skal få et tydelig signal om at dette er det ikke bare deres egne politikere som ønsker. Befolkningen i kommunene synes at dette er gode prosjekter. Derfor blir jeg veldig betenkt når Regjeringen jobber for å verne Vefsna uten å foreta grundige utredninger, noe de forlanger i alle andre saker. Ta f.eks. gassrør til Grenland. Det utredes på sjuende året, og det blir sannsynligvis ikke trukket noen konklusjon i år heller. Men når det gjelder Vefsna, skal en altså verne uten å ha gjort det nødvendige forarbeidet. Det mener jeg er brudd på forutsetningene som ble lagt til grunn da Stortinget behandlet Verneplan for vassdrag.

Så til punktet om forsyningssikkerhet. Alle er enige om at det er en vanskelig kraftbalanse. Alle sier at en leter etter tiltak. De rød-grønne partiene har vært offensivt ute i media og kritisert kraftbransjen for ikke å komme med prosjekter. De refser bransjen, og de refser spesielt Statkraft. Blant annet har parlamentarisk leder i SV, Inge Ryan, vært ute etter Statkraft og sagt at han kan skjønne at de kan ta ut 98 pst. i utbytte, for det selskapet kommer jo aldri med prosjekter. Representanten Ola Borten Moe har vært ute i stort sett alle media og sagt at det viktigste nå er å evaluere energiloven, slik at vi får nye kraftprosjekt på banen. Så får vi altså et av de beste vannkraftprosjektene i landet noen gang, som gir oss billig strøm, ingen nye inngrep i vernede områder og 1,5 TWh strøm – altså halve Kårstø-prosjektet – og det første Regjeringen sier, er: Nei, det prosjektet kan vi ikke ha.

Problemet er ikke det som de rød-grønne har etterlyst, nemlig handling fra Statkraft eller ny energilov, problemet er dem som sitter i denne salen, og spesielt de rød-grønne politikerne som bedriver en politikk som ikke er i tråd med det de går ut og lover.

Se på Statkraft: 98 pst. i utbytte! De har kommet med et av de beste kraftprosjektene i landet, for Statkraft står bak prosjektet «Muligheter Helgeland». Jeg skal like å se dem som våger å gå ut i media etter dette og si at Statkraft ikke kommer med prosjekter. De har i så fall en veldig dårlig hukommelse, men jeg regner med at det vil skje.

I dag følger vi altså opp den rød-grønne passiviteten. Jeg merker meg at selv om representanten Rolf Terje Klungland var ute i VG for noen måneder siden og beklaget at mindretallet på Stortinget kneblet stortingsflertallet i energipolitikken, er det ingen – knapt nok Klungland, tipper jeg – som vil bruke dagen i dag til et opprør for å få gjennomslag for det stortingsflertallet ønsker, og det sannsynligvis energiministeren egentlig ønsker. Så snakket han om at Regjeringen har en offensiv politikk på mange områder. Fire sider om fornybar energi i energimeldingen er noe av det pinligste, men det er i hvert fall mer enn fire linjer i denne saken om Vefsna.

Presidenten: Presidenten var noe i tvil når det gjaldt uttrykket «miljøvernlenkegjengen fra SV», som representanten benyttet. Men presidenten fant ikke å ville klubbe, da de som eventuelt ble gjenstand for dette, ser på det som positivt og som en kompliment.

Ivar Kristiansen (H) [13:15:56]: Saksordføreren slår fast i dagens debatt at tiden for de store vannkraftutbygginger i Norge er forbi, og har tydeligvis fått støtte for dette fra dagens tre regjeringspartier.

Sett på bakgrunn av hva representanter fra dagens regjeringspartier klart gav uttrykk for før siste valg, tror jeg at norske strømkunder og ikke minst norsk industri i dag kanskje er mer opptatt av å få klar beskjed om hva det er regjeringspartiene og saksordførerens parti er for når det gjelder mulighet for å fremskaffe forslag til hva som kan forsyne markedet med ny fornybar energi, som kan bidra til å skape balanse i energimarkedet i dag, enn av fortsatt å henge i trærne og markere høyt med fanen alt hva man er imot.

Når representanter for de rød-grønne partiene i Helgelandsregionen som sitter i ordførerstolene i Industri-Helgeland, som har underdekning, men som har foreliggende industriplaner en masse, hører representanten for Arbeiderpartiet i dag henvise til at Arbeiderpartiet vant valget, at de rød-grønne vant valget, tror jeg ikke de kan sitte og glede seg over det. For man vant valget, men man kom i en situasjon hvor de tapte den største og viktigste saken som kunne ha bidratt til å skaffe ny energi, som kunne ha bidratt til å skaffe ny industri, og som kanskje kunne ha bidratt til å snu en befolkningsutvikling som går tilbake i hele denne regionen.

Derfor er det nedslående i dag å høre at representanter fra Arbeiderpartiet vil stemme imot dette prosjektet, og det er nedslående å registrere at representanter som sitter som medlemmer av Fellesforbundet, vil gjøre det samme. Det er også nedslående i dag å registrere at representanten Lundteigen, som i forrige debatt sa at vi trenger en kraftig satsing på fornybar energi i Norge i dag, vil møte opp til voteringen og stemme imot det som kunne ha vært et jafs som kunne ha skaffet landet 1,5 TWh ny fornybar energi – uten brutale naturinngrep, uten store oppdemninger, med fornying av 50 år gamle turbiner, med underjordiske tunneler osv. Dette skånsomme, varsomme prosjekt, som mellom permer er definert som «Muligheter Helgeland», skal de som stiller seg opp og skal være talskvinner og -menn for fornybar energi, for norsk industri i særdeleshet, stemme imot. Og de stemmer imot med åpne øyne.

Jeg hadde også trodd – med den situasjonen vi faktisk har i dag, med den debatten vi har om energispørsmål, om prisspørsmål, om underbalanse – at man hadde vært villig til å se på denne saken med nye øyne og med en annen form for tilnærming. Jeg hadde i det minste trodd at man kunne åpnet for en konsekvensutredning, slik at man hadde hatt en bakgrunn, en kunnskap, som kunne gitt svar på de kompliserte spørsmålene. Men man lukker igjen øynene, og så sier man nei også til en utredning. Og da å snakke om at vi for denne delen av Norge, som har en av de få gjenværende industricluster innenfor prosessindustri og innenfor skogsindustrinæringen, må trå til med en slags omstillingskommunestatus, med kompenserende tiltak, kan jeg neppe tenke meg vil imponere særlig mange i denne regionen. Denne regionen er først og fremst ledet av sentrale arbeiderpartifolk som har full støtte fra Fylkesrådet i Nordland i sin aktivitet for i det minste å få frem en konsekvensutredning. Jeg tror mange av disse fikk et lite håp forleden dag etter at disse ordførerne hadde vært i møte med statsministeren, energiministeren, næringsministeren og miljøvernministeren, som sa at siste ord ikke var sagt. Det ble tent et nytt håp når det gjelder begrepet «Muligheter Helgeland», inntil vi i går registrerte – kanskje ikke veldig uventet – at statsråd Enoksen på nytt snur i en høyst sentral energisak og på nytt må ut og dementere.

Det som var håpet om «Muligheter Helgeland» er nå snudd. Det er faktisk understreket at dette blir de tapte muligheter for Helgeland. Det er de tapte muligheter for dem som går med tunge industriplaner på Helgeland for å kunne få på plass en storsatsing som kunne ha skapt håp for denne delen av regionen, som har en underdekning. Jeg tror norske industriarbeidere og strømabonnenter i denne regionen bør merke seg dagen i dag.

Heidi Sørensen (SV) [13:21:27]: Jeg viser til saksordførerens innledning og støtter de vurderinger som der er gjort med hensyn til hvorfor vi avviser det forslaget til vedtak som vi i dag behandler.

La meg bare kort si at Vefsnavassdraget er det siste, store gjenværende vassdraget som renner urørt fra fjell til fjord som ikke allerede er enten vernet eller utbygd. Det å få vernet Vefsna vil være en verdig avrunding på den vassdragsepoken vi har hatt i norsk historie.

Noen har beskrevet planene om utbygging av Vefsna som en liten vannkraftutbygging i dag. Det er en vannkraftutbygging på over 1 TWh, og det er en vannkraftutbygging som ville ha flyttet vann tilsvarende 1 TWh vekk fra et av de villeste og vakreste vassdragene vi har i Norge. Det å få vernet det har vært viktig for oss i lang tid.

Det var viktig for oss da vi behandlet Verneplan IV på begynnelsen av nittitallet. Det var viktig for oss da vi behandlet suppleringa av Verneplan IV i forrige stortingsperiode. I og med Soria Moria-erklæringa er det nå klart at Vefsna-vassdraget skal vernes.

La meg også få si at vi har hørt to tidligere regjeringssamarbeidspartnere fra Venstre og Høyre holde diametralt motsatte innlegg i debatten her i dag – et innlegg for å verne Vefsna, et innlegg mot. Det viser vel at den avklaringa som ble gjort da vi behandlet suppleringa, var en svært skjør avklaring. La meg også slå fast at når det står at Vefsna-vassdraget skal vernes, menes det at hele nedbørsfeltet til Vefsna-vassdraget skal vernes.

Det er noen som sier at statsråden har vært ute og dementert. Jeg har ikke hørt at statsråden har sagt noe som skulle gi grunn for tvil. Statsråden har tidligere referert til et faktum som ble vedtatt ved suppleringa av Verneplan IV i forrige stortingsperiode, nemlig at det åpnes for mini- og mikrokraftverk i alle vernede vassdrag. Det er de generelle vernebestemmelsene for alle vernede vassdrag. Det ble vel klart i løpet av gårsdagen at det ikke var så mange i presselosjen – ettersom presselosjen ikke er til stede, kan jeg si dette – som hadde fått med seg at det var mulig, og de klarte å koke suppe på en meget tynn spiker. Den tvil som måtte være på grunn av den uvitenheten som vi registrerte i enkelte kretser i går, skulle også nå være fjernet.

Til slutt: La meg si at det finnes fellestrekk mellom Sem-erklæringa, som den forrige regjeringa bygde sin politikk på, og Soria Moria-erklæringa, som denne regjeringa bygger sin politikk på. En av de setningene som er felles, er at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Det er en setning som vi står inne for, og som den forrige regjeringen stod inne for, og som burde ha dannet et bredt flertall for hvordan vi skal gå videre i denne debatten.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:25:10]: For Kristelig Folkeparti er bevaring av natur viktig, både av hensyn til det biologiske mangfoldet og for naturopplevelsene til kommende generasjoner. Dette er en viktig del av forvalteransvaret. Dagens sak dreier seg om konsekvensutredning av og folkeavstemning om vern av Vefsna. Da Stortinget behandlet supplering av verneplanen for vassdrag, ble ikke Vefsna-vassdraget foreslått vernet. Men det ble varslet av Bondevik II-regjeringen at den ville komme tilbake med en egen sak om dette når det var vurdert om verneverdiene kunne kombineres med mindre utbyggingsalternativer. Å legge denne saken ut for folkeavstemning nå, slik dagens forslag tar til orde for, synes ikke Kristelig Folkeparti er noen god idé.

En flott oktoberdag i 2005 ble mange miljøseire proklamert for omverdenen. Soria Moria-gjengen delte med oss andre deres nyslåtte felles politikk. Et av punktene som ble trukket fram denne oktoberdagen, har tilknytning til det vi i dag diskuterer, nemlig vern av Vefsna. La meg sitere fra Soria Moria-erklæringen, til og med fra første punkt, under kapitlet som heter «Vassdrag» – få ting er vel tilfeldige i en regjeringserklæring, og sikkert ikke at dette er første punkt:

«Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.»

Av dette punktet ser vi at det har vært kjøpslåing. Det er greit, for slik er det ofte i politikken. Men på den bakgrunn var tirsdagens oppslag på Kveldsnytt i NRK nokså overraskende. Der så og hørte vi en energiminister som ikke kunne eller ville forskuttere saken eller dens innretning. Dette er oppsiktsvekkende all den tid regjeringserklæringen er så klar. Men i går kom tilbaketoget. Ja, jeg må få lov til å spørre om ikke dette nyhetsoppslaget avslører de indre motsetninger mellom regjeringspartiene også her. Jeg skjønner at alle som får møte landets statsminister og i tillegg flere statsråder, blir begeistret. Men møter skaper ofte forventninger. Det ser vi skjedde også hos ordføreren fra Hemnes, som sier til Nationen:

«(…) regjeringen åpner for dialog med oss, slik at vi skal diskutere de forskjellige vernealternativene og hvilke konsekvenser det får for oss.»

Jeg tror alle liker å vite hva en skal forholde seg til. Jeg ber om at også Stortinget får denne avklaringen fra energiministeren om hva Regjeringens politikk er i forhold til vern av Vefsna. For Kristelig Folkeparti er en full utbygging av Vefsna uaktuell, både på grunn av naturinngrepene og også fordi vi trenger å bruke vår politiske energi på å få fram nye fornybare energikilder.

Ola Borten Moe (Sp) [13:29:09]: Det forslaget som her er lagt fram for oss, reiser en del prinsipielle problemstillinger som jeg håper debatten kan bringe klarhet i før den avsluttes. Det ene er forholdet til folkeavstemninga – kanskje først og fremst det. Det foreslås her at staten skal arrangere en lokal folkeavstemning i de fire berørte kommunene. Det sies ingenting om hvorvidt det skal være en rådgivende folkeavstemming, eller hvordan et eventuelt resultat skal veie i den videre prosessen.

Jeg kunne tenkt meg å spørre Fremskrittspartiet om dette er et forsøk på å åpne for en ny forvaltningspraksis, der man åpner for å legge ut spørsmål som har nasjonal betydning, til lokal folkeavstemning initiert av staten. Det ville i så fall vært et veldig spesielt forvaltningsregime man la opp til i en lang rekke spørsmål, gitt at man da kunne ha delegert den type makt og den type beslutningsmyndighet ut til statlig arrangerte folkeavstemninger lokalt, for man må jo forutsette at dette i så fall ikke bare skulle gjelde spørsmål om vern eller utbygging av Vefsna, men at det i så fall skulle gjelde flere ting.

Det reiser òg et spørsmål om hvem det er som skal bestemme om dette er noe som skal avgjøres lokalt gjennom en folkeavstemning, selv om det er snakk om nasjonale spørsmål, eller om det er det ordinære systemet gjennom konsekvensutredning, regjeringsbehandling og til slutt stortingsbehandling som skal ligge i bunnen.

Jeg har òg lyst til å spørre forslagsstillerne om hva det er man egentlig mener, for tidlig i dokumentet slår man fast at

«Vern av Vefsna mot fremtidig kraftutbygging er etter disse medlemmers mening en understrekning av mangel på norsk kraftpolitikk.»

Man sier altså helt klart at her må det bygges ut. Og så varsler man senere:

«Disse medlemmer mener at endelig beslutning om skånsom utbygging eller vern av Vefsna må fattes av Stortinget etter vanlig prosedyre for saksbehandling av slike saker.»

Spørsmålet mitt blir: Er man i stand til å kvittere ut at man utvetydig er for en utbygging her i dag? Eller er man etter konsekvensutredningen, en prosessen som den forrige regjeringen satte i gang, fremdeles åpen for å se for seg et mer eller mindre stort vern av Vefsna?

Så er det flere som har vært inne på terskelen for vannkraftutbygging. Det synes jeg er relevant, for dette gjelder ikke bare vannkraft. Når det gjelder all energiproduksjon, har samfunnets terskel for å påta seg ulemper vært veldig høy. Statsforvaltningen har, etter mitt syn, blitt sektoriell i sin tilnærming til disse spørsmålene. De utbyggingene fylkesmannen ikke stopper, kan fort Direktoratet for naturforvaltning eller Riksantikvaren komme til å stoppe, fordi de har innsigelsesmyndighet på sine felt. Det må etter hvert gå an å stille noen spørsmål knyttet til hvem det er som har det overordnede ansvaret for at vi har en energipolitikk som sørger for at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel på det norske elmarkedet. Der synes jeg det forslaget som Kristelig Folkeparti reiste innledningsvis i dag, er svært interessant og kan danne grunnlaget for en veldig spennende debatt i tiden som kommer.

I Trondheim bygges det nå et nytt kraftverk i Nedre Leirfoss. Det erstatter to kraftverk som er nesten hundre år gamle. Man slår sammen Øvre og Nedre Leirfoss til en ny kraftstasjon 60 meter under et boligfelt. Det er en investering på 250 mill. kr og tilfører 50 GWh ekstra energi. Det som er spesielt med denne saken, er jo at istedenfor jublende tilrop for god miljøpolitikk og effektiv ressursutnyttelse fokuserer man i lokalsamfunnet på at det er noen som har hørt boring i fjellet om kveldene, og at det er kjellergulv som har sprukket i et bolighus. Det sier jo noe. Kanskje vi som sitter i denne salen, er nødt til å gå foran ved noen anledninger og si at vi fortsatt er nødt til å akseptere en del ulemper knyttet til energiproduksjon i dette landet, for de kilowattene vi ikke får her, er vi utvilsomt nødt til å erstatte på annet vis, og det er ikke sikkert at den løsningen kommer til å bli mindre smertefull.

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:34:37]: I Dokument nr. 8:101 for 2005-2006 fremmer representanter for Fremskrittspartiet forslag om at Regjeringen gjennomfører konsekvensutredning av effektene både ved vern av Vefsna og gjennomføring av en utbygging som «Muligheter Helgeland» skisserer.

Videre foreslås det at det gjennomføres en folkeavstemning om vern eller utbygging av Vefsna i kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes etter at konsekvensutredningen er ferdigstilt.

I innstillingen fra komiteen har også representantene fra Høyre sluttet seg til forslaget om konsekvensutredning, men de har ikke stilt seg bak forslaget om folkeavstemning.

Siden de to partienes representanter foreslår nye utredninger, er det kanskje på sin plass å peke på hvilken saksgang spørsmålet om vern av Vefsna allerede har vært gjennom. I St.prp. nr. 75 for 2003-2004, Supplering av Verneplan for vassdrag, framlagt av den forrige Bondevik-regjeringen, hvor altså Høyre, som nå ber om konsekvensutredning, var det største partiet, ble spørsmålet om vern av Vefsna utredet, på samme måte som alle andre vassdrag som ble vurdert for vern. Det er et betydelig stykke arbeid som gjøres i slike saker. I forbindelse med supplering av Verneplanen ble det nedsatt en styringsgruppe fra NVE og Direktoratet for naturforvaltning, en rådgivende gruppe bestående av representanter fra kommuner, fylkeskommuner og statlige etater, og bransje- og interesseorganisasjoner ble tilknyttet styringsgruppen. Styringsgruppens forslag til vern og ikke vern av de ulike vassdragene ble sendt på en bred høring til lokale og regionale myndigheter, statlige og regionale forvaltningsetater, utbyggere, interesseorganisasjoner og grunneier- og næringsorganisasjoner, som gav til kjenne sine synspunkter. På bakgrunn av styringsgruppens forslag og de innkomne høringsuttalelsene utarbeidet NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet. Også NVEs innstilling ble sendt på bred høring fra departementet, og høringsinnspillene er oppsummert i suppleringsproposisjonen.

Etter min mening gir dette et godt beslutningsgrunnlag. Det har Regjeringen tatt konsekvensen av ved at det i regjeringsplattformen er slått fast at Regjeringen går inn for å verne Vefsna. Vefsna-vassdraget er et av de få gjenværende store vassdrag med få inngrep. Det har stor variasjon i landskap, naturtype og biologi – fra høyfjell til fjord.

Allikevel: For å belyse enkelte sider av saken ytterligere sendte jeg vernespørsmålet på høring til fylkeskommunen og berørte kommuner i september, med høringsfrist 2. januar. Imidlertid har fylkeskommunen, som ikke har fylkestingssamling før i slutten av februar, bedt om en forlenget høringsfrist. Det har jeg akseptert og forlenget høringsfristen til 1. mars. Man har altså god tid til å få uttalt seg om denne saken, også i neste omgang.

Spørsmålet om vern av vassdrag er av vesentlig nasjonal betydning. Vedtak om vern treffes derfor av Stortinget på bakgrunn av grundige faglige vurderinger og omfattende og demokratiske høringsprosesser, der distriktets medvirkning vil stå sentralt.

Det er prøvd å så tvil om hva som egentlig er Regjeringens holdning i denne saken. Det er slått uttrykkelig fast i Soria Moria-erklæringen at Vefsna-vassdraget skal vernes. Slik kan det bli når en kort del av et innslag blir sendt i Kveldsnytt. Jeg har sagt – som helt riktig er – at Regjeringen selvfølgelig ikke har behandlet dette spørsmålet ennå. Det skal vi gjøre etter at høringsfristen er gått ut. Det er en rekke temaer som skal behandles, bl.a. saken omkring næringsfond. Men det betyr ikke det samme som at ikke Regjeringen har tenkt å gjøre det som står i Soria Moria-erklæringen, nemlig gjennomføre vern av Vefsna. La meg derfor uttrykkelig slå det fast. Høringsprosessen er reell. Vi skal ha dialog med partene. Det tar vi sikte på å gjøre ikke bare i denne saken, men også i alle andre saker vi har til behandling. Vi prøver å ha en dialog med de berørte parter, ikke minst om den kompensasjon som skal gis gjennom næringsfondet. Det er ikke noe annet enn det jeg har svart på.

Når det gjelder vern av Vefsna, er det slått fast i Soria Moria, og det vil bli lagt til grunn for Regjeringens arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:38:51]: Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor Regjeringen er så negativ til en konsekvensutredning av Vefsna. Listen over hva som bør konsekvensutredes, er lang – bl.a. inntektsbortfallet for regionen på ca. 50 mill. kr årlig, betydningen for næringslivet og nye arbeidsplasser i en region hvor vi vet at innbyggertallet er på vei ned, og ikke minst tapet av kanskje inntil 1,5 TWh fornybar energiproduksjon, og det i en situasjon der Norge nå balanserer på kanten av en kraftkrise.

Vi har absolutt fått innsyn i at de regionale og lokale politiske forvaltningsnivåer er meget sterke i sitt syn på at de vil ha en konsekvensutredning. Og da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor tar ikke Regjeringen mer hensyn til uttalelser fra regionale og lokale forvaltningsnivåer, som så sterkt har gitt signaler om at de ønsker en konsekvensutredning nettopp av Vefsna?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:40:03]: Som jeg brukte mesteparten av mitt hovedinnlegg på å si, gjorde den forrige regjeringen en meget grundig jobb med hensyn til de utredningene som skal gjøres. Man fulgte en helt vanlig prosedyre, hadde dette ute på en omfattende høringsrunde og involverte de berørte parter. Og som jeg sa i mitt innlegg: Vi anser at det arbeidet som ble gjort av den forrige regjeringen, er fullt ut tilfredsstillende for å ta stilling i denne saken. På det grunnlaget har også regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen slått fast at Vefsna-vassdraget skal vernes.

Ivar Kristiansen (H) [13:40:49]: Det er sådd tvil om denne saken, uttaler statsråd Enoksen. Det jeg er i tvil om, er om utfallet har endt opp med at representanten Heidi Sørensen på bakgrunn av statsrådens egne uttalelser har truet med å ta seg en ny tur nordover, kanskje medbrakt gamle lenker.

Den tvil som er skapt om denne saken, er det faktisk statsråden selv som har bidratt til å skape på bakgrunn av dette kjente og omtalte ordførermøtet med statsminister og tre andre statsråder. Jeg mener å sitere statsråden rett når utsagnet var: Ingenting er avklart, og vi vil ikke forskuttere saken. Da er mitt spørsmål til statsråd Enoksen: Hva har egentlig skjedd i den rød-grønne garderoben, hvor uavklarte, kompliserte saker ikke var avklart forleden dag, for igjen å ha blitt krystallklare med et nei-standpunkt på plass dagen etter?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:41:57]: Det er overhodet ingen endringer i denne saken. Det eneste som er forskjellig på de to dagene, er at jeg har prøvd å bringe litt mer helhet i mitt utsagn. Det innslaget som ble sendt på NRK Kveldsnytt forleden dag, var en liten del av et langt utsagn jeg kom med. Jeg forstår for så vidt at det var vanskelig for NRK å få plass til hele utsagnet i en nyhetssending, men i utsagnet slo jeg uttrykkelig fast at Soria Moria-erklæringen ligger til grunn, og at den blir fulgt i Regjeringens arbeid med denne saken.

Vi har også sendt saken ut på høring og forlenget høringsfristen. Jeg vil få inn høringsinnspillene og skal behandle disse i Regjeringen når de foreligger.

Så må jeg også få lov til å si – med tanke på Ivar Kristiansens innlegg i hoveddebatten tidligere i dag – at når man hører på Ivar Kristiansens forundring over at Regjeringen tar det standpunktet den gjør, er det jo litt oppsiktsvekkende å legge merke til at Gunnar Kvassheim uttrykker at den forrige regjeringen ville ha lagt fram et forslag om vern av Vefsna for Stortinget. Dersom de gamle regjeringspartiene hadde vunnet valget, ville altså også Ivar Kristiansen ha gått inn for vern av Vefsna.

Gunnar Kvassheim (V) [13:43:10]: Jeg vil takke statsråden for avklaringen. Det blir vern av Vefsna-vassdraget, og det blir ikke andre inngrep enn dem som Stortinget har åpnet for under tidligere behandlinger. Det betyr verk inntil 1 MW. Det er bra, og det var viktig å få den avklaringen.

Men statsråden må forstå at den siste tids begivenheter har skapt uklarhet. Den framstilling som ble gitt på Kveldsnytt for et par dager siden – da ingenting var avklart – kunne ikke forstås på annen måte enn at det var et større handlingsrom enn det som en tidligere hadde lagt til grunn. Hvis det er slik at de signalene som ble gitt av Regjeringens representanter på møtet med ordførerne, bare var de signalene som var kjent fra før, hva var da grunnen til at ordførerne reiste hjem og var så jublende fornøyd med å ha fått et nytt handlingsrom og nye muligheter? Er det ordførerne som har misforstått de signalene de fikk i møtet med statsministeren og ulike statsråder?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:44:19]: Jeg går ut fra at det som gjorde at ordførerne var fornøyd, var bl.a. det representanten Holten Hjemdal refererte til – at Regjeringen i det møtet uttrykkelig har gitt uttrykk for at den er innstilt på å ha en dialog med dem, ikke minst når det gjelder etablering av næringsfond, de konsekvenser som vern av Vefsna får, de implikasjoner dette får for næringsfond, og også forlengelsen av høringsfristen, slik at man får rikelig tid til å uttale seg om disse forholdene.

Jeg synes gjerne ordførerne kunne være fornøyd med de signalene de fikk på det møtet. Men det er altså ikke gitt noen signaler om endring i forhold til vern. Etter min oppfatning burde det overhodet ikke være noen grunn til at man skulle ha skapt uklarhet i denne saken. Men jeg forstår jo opposisjonens behov for å ta tak i en flik som dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:45:23]: Jeg tror jeg skal starte mitt innlegg med å referere til hva en tidligere kommunestyrekollega av meg fra Arbeiderpartiet ved navn Gunnar Nordås brukte å si: Det skal ikke renne vann i havet før det har vært i rør. I noen sammenhenger vil jeg faktisk vært enig meg ham, og jeg tror Arbeiderpartiet ville vært tjent med å ha flere slike, som kunne gjort noe med både kraftsituasjonen og med andre forhold i dette landet.

Det vi nå opplever, er forholdsvis defensivt, for å si det mildt. Jeg tror det gjør at mange blir skuffet, spesielt i de kommunene som er berørt i denne saken.

Videre må jeg si at jeg er overrasket over saksordfører og komiteleders innledning. Det er mulig at jeg fortolker ham feil, men jeg oppfattet at han sa at denne saken var det ikke vits i å gå noe videre med, fordi den var bestemt. Hvis det er forutsetningen, er Stortinget bortimot arbeidsledig etter mitt skjønn, for det meste er faktisk bestemt. Jeg kan selvfølgelig legge godviljen til og si at det var ting som jeg ikke oppfattet i representanten Kvassheims innlegg, men hvis det var dette han sa og mente, er jeg bekymret. Det synes jeg er et dårlig utgangspunkt.

Når det så gjelder det som er tema i dag, Vefsna, er det altså korrekt at Fremskrittspartiet først ber om en videre utredning og så en folkeavstemning, ikke det omvendte. Jeg tror at en av de viktigste grunnene til at man må gjøre dette, er et ønske om å få fram hva ordførerne egentlig vil. Jeg er også av dem som har fått telefoner fra arbeiderpartiordførere på Helgeland, og som, iallfall til undertegnede, har kommet med et helt annet budskap enn det statsråden står her og prater om i dag: at de er godt fornøyd. Jeg hadde senest i går en telefon fra en av dem, som sa at man overhodet ikke var interessert i noen kompensasjon. De ønsker en utbygging.

Et annet moment som iallfall bør berøre Senterpartiet og kanskje SV: Hva med det lokale selvstyret? De som er de store, jublende tilhengerne av lokalt selvstyre, hvor står de i denne saken? Er det kun når det passer dem som sitter i dette huset, at vi skal ha det? Eller er det slik at det er tidvis bra og tidvis dårlig, og at man altså ikke har noen prinsipiell tilnærming til det? Det synes jeg er dårlig, og jeg synes det er en mangel på respekt overfor det lokale selvstyret som disse partiene selvfølgelig må stå inne for selv.

Så er det en annen ting som ikke har vært nevnt: Det er slik at Vefsn kommune har en stor industriarbeidsplass med navn Elkem. Elkem har sett fram til denne utbyggingen, bl.a. fordi de har store planer om videre industriutvikling. Men da forutsetter de tilgang til strøm. De ville ønsket dette hjertelig velkommen. Det får de ikke. Leveringsdyktigheten i denne saken står vel i stil med det vi har sett så langt når det gjelder et nytt industrikraftregime fra statsråden. Det har vi hørt om flere ganger, men har vi sett det? Nei. Det var også et moment som dagens regjeringsparti hadde en rimelig høy sigarføring rundt under valget, men som de så langt overhodet ikke har levert. Noen av oss ser med stor interesse og stor spenning fram til at så skal skje.

Helt til slutt tror jeg at jeg skal være så frimodig å si at hvis det – det ville kanskje være rart, men likevel – skulle ende opp med å bli et nytt flertall etter neste valg, skal iallfall jeg stå inne for at Fremskrittspartiet skal sette denne saken på dagsordenen på nytt, og da med et annet utgangspunkt og resultat.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:48:41]: Fremskrittspartiet er forbauset over å måtte konstatere at i innstillingen til forslaget om en konsekvensutredning av Vefsna, begrenser regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre seg til kun å skrive tre og en halv linje om dette viktige forslaget.

Fremskrittspartiet har videre merket seg at Indre Helgeland Regionråd beklager verneforslaget på det sterkeste, og man ber Regjeringen vurdere dette på nytt. Det er også verdt å merke seg at prosjektet «Muligheter Helgeland» først og fremst er et opprustnings- og utvidelsesprosjekt av allerede eksisterende vannkraftanlegg, og det representerer således ingen nye, store naturinngrep. Prosjektet «Muligheter Helgeland» representerer en skånsom og miljøvennlig bruk av vannkraftressursene i Vefsna. «Muligheter Helgeland» er et godt prosjekt, som er blitt positivt mottatt regionalt og lokalt, og som vil gi et ekstra energibidrag som landet nå absolutt trenger. Likevel avviser altså regjeringspartiene samt Kristelig Folkeparti og Venstre å foreta en konsekvensutredning av Vefsna. Dette er høyst merkelig, for hadde en konsekvensutredning vist at prosjektet «Muligheter Helgeland» ikke ville blitt slik prosjektbeskrivelsen tilsier, ja så kunne man bare sagt nei til utbygging uten nødvendigvis å verne hele vassdraget, fordi et vern også vil legge begrensninger på annen virksomhet i hele nedslagsfeltet, noe som vil gi store negative konsekvenser.

Fremskrittspartiet er av den bestemte oppfatning at både regjering og storting burde vært såpass lydhøre overfor regionale og lokale forvaltningsnivåer at man i det minste hadde kostet på seg å utrede konsekvensene av et eventuelt vern før man hadde fremmet forslag om vernesak for Vefsna for Stortinget.

Et hastevedtak fra Regjeringens side om vern av Vefsna, uten en på forhånd grundig belysning av de positive og eventuelt negative samfunnsmessige konsekvensene, er etter Fremskrittspartiets synspunkt ille. Enda verre blir det hele når man ikke vil ta de nødvendige hensyn til regionale og lokale uttalelser. Det er etter Fremskrittspartiets syn både uklokt og – jeg vil også si – maktarrogant, nedlatende og en oppvisning i en skremmende mangel på demokratisk skjønn fra Regjeringens og stortingsflertallets side når man overhodet ikke er villig til å lytte til regionale og lokale uttalelser i denne sak.

Vern av Vefsna er etter Fremskrittspartiets synspunkt ikke tilrådelig. Det ville gitt et energibidrag på inntil 1,5 TWh, som det er sagt tidligere, og dette er et energibidrag som Norge sårt trenger i en situasjon der vi har et underskudd på elektrisk energi.

Gunnar Kvassheim (V) [13:52:02]: Representanten Ellingsen hadde en undring som fortjener en respons. Han lurte på om en av begrunnelsene for å gå imot folkeavstemning var at denne saken var avgjort. Ja, saken er avgjort. Vefsna blir vernet. Det slo forrige regjering fast, og det slår dagens regjering fast. Da vil det gi dem som skal gå til folkeavstemning, falske forventninger og et feil inntrykk hvis man inviterer dem til å gi uttrykk for sin mening i en sak hvor en kjenner utfallet. Jeg synes tvert imot det er slik at det er viktig for politikerne å vise at de er til å stole på, og det er nemlig nettopp ved å gjøre det en har sagt en skal gjøre. Så den begrunnelsen for å gå imot folkeavstemning synes jeg er god.

Under debatten er det noen som har vært inne på at Venstre og Høyre har hatt ulike syn, slik det er kommet til uttrykk her i dag. Det er rett, men i regjering kom vi fram til et felles syn. Det kom til uttrykk i suppleringen av verneplanen, hvor en la opp til vern av 50 nye vassdrag og bebudet en innstilling med en egen vernesak om Vefsna.

Så registrerte jeg at Arbeiderpartiets representant Torny Pedersen avsluttet sitt innlegg med det en nærmest må kalle et siste hjertesukk, der hun sa at Vefsna blir nok vernet. Jeg kunne nok ha foretrukket at ordet «nok» var tatt ut, men i lys av de klare forsikringer som er kommet fra statsråden, regner jeg med at vi i denne debatten har fått den nødvendige avklaring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.