Presidenten: Etter forslag frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Presidenten ser det som vedteke.

Arne Sortevik (FrP) [20:19:38]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder innlemming i EØS-avtalen av fire rettsakter i en lovgivningspakke som gjelder opprettelsen av et felles europeisk luftrom.

«Et felles europeisk luftrom»-pakken etablerer Fellesskapskompetanse på et viktig saksområde innenfor luftfarten. Det kan bli en fordobling av flytrafikken i Europa innen 2020. Initiativet fra EU til denne lovgivningspakken har som mål å forebygge omfattende forsinkelser i flytrafikken i årene fremover. Det hevdes at det derfor må åpnes for en mer dynamisk forvaltning av luftrommet, særlig for den øvre del av luftrommet som benyttes ved overflyginger. Det innebærer bl.a. felles sivil og militær planlegging av bruken av luftrommet.

Frem til i dag har hver stat i Europa opprettholdt sin organisering av lufttrafikkstyringen på ren nasjonal basis. Bare i liten grad har det i Europa vært mellomstatlig samarbeid når det gjelder organisering av lufttrafikktjenester med grenseoverskridende ansvar.

De nasjonale trafikksentralene opererer på basis av forskjellige systemer og etter ulike regler, og det hevdes at prosedyrene for kommunikasjon og overføring av ansvaret for flygingene ikke er optimale.

Komiteen er delt i sitt syn på denne saken. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet gir sitt fulle samtykke til innlemmelse. Fremskrittspartiet har avvikende forslag, og jeg skal begrunne det nærmere.

Fremskrittspartiet deler selvsagt ønsket om å forebygge forsinkelser i lufttrafikken både nasjonalt og internasjonalt, og ser behov for tiltak som også omfatter internasjonalt samarbeid. Men EØS-avtalen fører til en stadig sterkere EU-tilpasning på stadig flere områder. At slike saker ofte behandles som ekspedisjonssaker gjennom såkalte samtykkeproposisjoner, slik denne proposisjonen er, mener Fremskrittspartiet er en uheldig utvikling.

Vårt inntrykk er at Norge gjennom overfladisk saksbehandling og rask innføring først i ettertid ofte blir tilstrekkelig oppmerksom på uheldige konsekvenser for Norge av rådsforordninger og direktiv fra EU. Som et ferskt eksempel kan jeg vise til bestemmelser vedrørende norske vogntog som har medført en del praktiske problemer og redusert trafikksikkerhet.

Fremskrittspartiet mener Stortinget bør ta seg bedre tid til behandling av slike saker, og at Stortingets rolle i saksbehandlingen bør styrkes betydelig. Om og når det gjøres fort og overfladisk, blir klaging etterpå som sutring i drengestua over at Stortinget opptrer som EUs ekspedisjonskontor.

Gjennom EØS-avtalen blir EUs lover og direktiv norsk innenrikspolitikk. Det er derfor grunn til å behandle slike saker med grundighet og årvåkenhet – og også med langt større åpenhet – i landets nasjonalforsamling.

Saker som kan antas å berøre Norges suverenitet, bør behandles særlig grundig.

Fremskrittspartiet har merket seg departementets vurdering av forholdet til Grunnloven, der departementet konkluderer med:

«Tilslutning til samarbeidet om et felles europeisk luftrom innebærer ingen avståelse av suverenitet over det norske luftrommet.»

I konklusjonen i proposisjonen vurderes forholdet til Grunnloven en gang til, og der heter det:

«Alt i alt antas det at tilslutningen til rettsaktene i felles europeisk luftrom-pakken, slik de nå er utformet, ikke reiser suverenitetsspørsmål som er problematiske i forhold til Grunnlovens § 1 og § 93.»

Det antas, president!

Fremskrittspartiet ønsker seg en grundigere vurdering av og om hvordan gjennomføring av et felles europeisk luftrom påvirker norsk suverenitet.

I saken omtales systemet med kryssubsidiering innen tårntjenesten i Avinor. Departementet viser til brev fra EU-kommisjonen, der det angivelig bekreftes at det vil være mulig å videreføre dagens kryssubsidiering. Det er underlig at kopi av omtalte brev ikke er vedlagt, når dette gjelder et så viktig forhold innenfor norsk luftfartspolitikk. Dokumenter som gjelder saken bør være tilgjengelige, på norsk, og de bør følge saken som vedlegg.

Denne saken handler verken om å si opp EØS-avtalen eller om å nedlegge veto. Det kan eventuelt dukke opp der slike problemstillinger kommer senere. Denne saken handler, etter Fremskrittspartiets mening, om åpen og grundig saksbehandling – også av EØS-saker, der vi inviteres til å tilpasse norske lover og norske forskrifter til EUs lover og forskrifter. Vi ønsker derfor å sende saken tilbake, for en nærmere og grundigere utredning.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke opp det forslaget han sjølv refererte til.

Truls Wickholm (A) [20:24:43]: Arbeiderpartiet og flertallet har sluttet seg til Innst. S nr. 46 for 2006-2007, som vil gi oss et felles europeisk luftrom. Vi står overfor betydelige utfordringer når anslag om flytrafikken i 2020 viser at vi går mot en økning på 50 pst. av dagens flytrafikk. Dette er foruroligende på mange måter, ikke minst for miljøet med tanke på de store CO₂-utslippene som flytrafikken representerer. Men det er andre utfordringer denne innlemmelsen vil være med på å løse. Jeg mener allikevel at vi også bør benytte anledningen til å ta dette som et signal til oss alle om at vi må ta miljøutfordringene på alvor og begynne å tenke annerledes rundt de reisene som i dag utføres innenfor passasjerflytrafikken.

Dagens sak dreier seg imidlertid aller mest om å få på plass et system som vil sikre samordning mellom de europeiske landene, selv om effektiviseringen av overflyginger gjennom mer direkte ruter vil kunne dempe veksten i utslippene noe. Hovedgrepene i forordningen er at det innføres et skille mellom øvre og nedre luftrom, og at det gjør at medlemslandene forpliktes til å omstrukturere luftrommet.

Forordningen forutsetter opprettelse av funksjonelle luftromsblokker, altså større områder som ligger under en felles kontroll, og som i øvre flynivå vil kunne ha en bedre gjennomflyging. Oppdelingen skal være uavhengig av landegrensene for å sikre mest mulig effektiv avvikling av flytrafikken, og dermed være med på å avhjelpe de store kapasitetsproblemene som er med på å skape forsinkelser for vanlige passasjerer rundt om i Europa hver dag.

Det kan virke som om Fremskrittspartiet i sine merknader ikke har fått med seg Regjeringens nye og aktive EØS-politikk, der man gjør nettopp det som beskrives i merknaden fra Fremskrittspartiet, nemlig at man er tidlig inne i prosessene for å påvirke og sikre norske interesser. Jeg er usikker på hva som egentlig menes med å «utrede nærmere konsekvensene» i Fremskrittspartiets forslag. Slik jeg ser det, har vi fått oss forelagt en meget grundig gjennomgang av alle sider ved disse forordningene som kan påvirke Norge og norske interesser.

Det sentrale i denne sammenheng er at etableringen av disse grenseoverskridende luftromsblokkene ikke direkte følger av rettsaktene om det felleseuropeiske luftrommet. Det går f.eks. fram at EU ikke kan framtvinge etableringen av grenseoverskridende luftromsblokker, og at det ikke fastsettes noen tidsramme for oppdeling av luftrommet i funksjonelle blokker. Imidlertid har kommisjonen sagt at de vil se nærmere på det dersom det ikke har skjedd en utvikling i løpet av fem år, på uformell basis.

Jeg tror det er viktig at vi nå ser framover og gjør det som er Regjeringens politikk, nemlig å gå tidlig inn i sakene. Jeg tror dette er spesielt viktig når det gjelder å inngå bilaterale avtaler om luftromsblokker der norsk luftrom inngår.

Jeg merker meg med glede Fremskrittspartiets nyfunne engasjement for å jobbe med EØS-avtalen. I saken om enerett for Posten Norge på brevpost på under 50 gram, ville Fremskrittspartiet f.eks. kaste Norge ut i fri konkurranse allerede før vedtakene var fattet i EU. Dette ville de til tross for at det under dette spørsmålet var reist sterke innsigelser fra flere parter om konsekvensene av forslaget.

Rettsaktene berører imidlertid ikke nasjonal kontroll over luftrommet, og den faktiske kontrollen kan sikres gjennom utformingen av eventuelle blokkavtaler. Reell kompetanse hos norske myndigheter til å styre og avvikle flytrafikken over norsk territorium sikres gjennom krav i norsk gjennomføringsregelverk.

Til slutt kan jeg nevne et eksempel på at vi fortsatt har kontroll: Det er fortsatt slik at forordningen vil gi Regjeringen anledning til å utvikle Meteorologisk institutt som eneleverandør av flyværtjenester i framtiden, og dermed også være med på å kunne sikre videreføringen av en viktig norsk kompetanse.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:29:01]: Lat meg slutta meg til dei punkta som representanten Wickholm hadde når det galdt veksten i flytrafikken i Noreg, som er enorm, og som fører til at me får større og større problem knytte opp mot våre internasjonale klimaforpliktingar. Det er ikkje akkurat det Framstegspartiet har vore mest oppteke av. Då er det litt kjekt å kunna nemna at Regjeringa i denne samanhengen faktisk jobbar med ei utgreiing om eit høgfartstog som kan gjera noko med det problemet òg. Det er ikkje måte på kva denne Regjeringa grip fatt i.

Dei prinsipielle innvendingane som Framstegspartiet kjem med, synest eg er interessante, for dei går på kor aktive me er i høve til vår politikk knytt til EU, i alle fall no i denne saka. Det er ikkje alle saker som er interessante for Framstegspartiet å gripa fatt i når det gjeld EØS-direktiv, det har eg erfart gjennom mange år. Interessa har vore liten tidlegare, men det kan vera at representanten Sortevik har varsla ei ny linje for Framstegspartiet. Det er i tilfelle bra. Problemstillinga, om ein gjev frå seg suverenitet til EU-systemet gjennom EØS-avtalen, er noko ein skal vera veldig bevisst på – og det er Regjeringa. Sjølv har eg i åtte år jobba med denne problemstillinga. Eg er einig med representanten Sortevik i at tidlegare regjeringar veldig ofte har sete her og – for å seia det med mine ord – gapt og svelgt unna ulike direktiv utan å gå kritisk inn i dei, sjølv om mange av oss har prøvd å få det til. Eg kan nemna veterinæravtalen, gassmarknadsdirektivet, barnematdirektivet – ei rekkje direktiv som ikkje Stortinget har hatt skikkeleg behandling av. Framstegspartiet har òg vore passive i forhold til dette. Så dersom dette er ei ny linje, er det bra.

Det som er openbert med Regjeringa, er at me faktisk allereie har begynt å ta nokre grep. Me har sagt at me ikkje finn oss i problemstillingane knytte opp mot heimfall i EØS. Me har sagt at me skal bruka seks månader på tenestedirektivet, for å sjå på konsekvensane for Noreg. På eit par område gjer me allereie det som er representanten Sortevik sitt poeng, og det er bra. Det er heilt nødvendig at me ikkje no gjer det som andre regjeringar har gjort, nemleg berre passivt tek imot direktiv, men at me både når me jobbar med direktiva i Brussel og når dei kjem hit, brukar tid på å sjå at me ikkje gjev frå oss suverenitet.

Med dette bakteppet synest eg forslaget frå Framstegspartiet er forståeleg, men eg ventar at dei har den same haldninga til fleire direktiv som måtte kome, sjølv om dei er einige i innhaldet – men det tvilar eg på kjem til å skje. Eg synest vår nye raud-grøne regjering viser at ho tek aktive grep i europapolitikken og fører ein meir aktiv politikk i forhold til EØS-avtalen og korleis han verkar på Noreg. I denne saka er det heilt tydeleg, som det òg står, at det ikkje er noka suverenitetsavståing – dette er ikkje i konflikt med Grunnlova. Det tek eg no for gitt. Skulle det koma nokre saker seinare som vil vera i konflikt med Grunnlova, reknar eg med at Stortinget får dei til behandling.

Eg sluttar opp om Regjeringa sin politikk òg på dette området.

Trond Helleland (H) [20:33:17]: Det begynner å bli sent på kvelden, og en skulle tro at det var utenriksdebatten som fortsatte. Med utgangspunkt i de innleggene som nå har vært holdt, vil jeg heller anbefale at de blir holdt i forbindelse med behandlingen av europameldinga, som antakelig blir avgitt over jul en gang. Der har bl.a. Høyre tatt til orde for en mer åpen behandling av EØS-sakene, og det tror jeg er nødvendig.

Det er jo litt all right å kunne si hva denne saken egentlig dreier seg om – det er jo en fantastisk gladnyhet for norske forbrukere og norske passasjerer som er ute og reiser. Takket være EU setter de europeiske nasjonene seg endelig sammen, lager et felles europeisk luftrom og begynner å organisere dette på en bedre måte. Representanten Wickholm var opptatt av miljøproblemene knyttet til flyging – det er vi også. Derfor har Høyre tatt initiativ til å få utredet en høyfartsbane som Regjeringen forhåpentligvis følger opp på en god måte – det virker slik.

Jeg vil si at å få samordnet luftrommet er et positivt initiativ fra EU. Det vil føre til kortere reisetider, mindre forsinkelser og mindre bruk av drivstoff. Det er dét denne saken handler om, og så kan vi ta EØS-debatten når den kommer.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:34:50]: Regjeringa har bedt om samtykke frå Stortinget til godkjenning av EØS-komiteen sitt vedtak om å ta rettsakta «eit felles europeisk luftrom» inn i EØS-avtalen. Årsaka til at Regjeringa har lagt fram saka for Stortinget, er primært at dette vil ha administrative og økonomiske konsekvensar, slik me har gjort greie for i proposisjonen.

Regjeringa har ynskt å orientere Stortinget om denne saka på ein grundigare måte enn det som skjer ved gjennomgang av saker i EØS-utvalet i Stortinget. Som me har gjort greie for, etablerer denne lovgjevingspakka ei ramme for den framtidige utviklinga av viktige delar av europeisk luftfart, som Stortinget bør få høve til å uttale seg om. Slik sett er eg samd med dei som vil hevde at mange EØS-saker under tidlegare regime har fått for dårleg handsaming, og regjeringspartia – kanskje spesielt eg og representanten Langeland, som var oppe her – har ved mange høve teke det opp utan å få støtte av Framstegspartiet.

Regjeringa har gått gjennom alle sider ved denne pakka med andre departement og instansar som dette gjeld. Lovgjevingspakka inneber ikkje avståing av suverenitet over det norske luftrommet. Me omtaler dette spørsmålet av di dei aktuelle regelverkstekstane er omfattande og kompliserte. For ordens skuld understrekar eg at alle avgjerder som gjeld kontrollen over norsk luftrom, framleis skal fattast av norske styresmakter. Til dømes spørsmålet om å dele inn luftrommet i ansvarsområde – som går på tvers av landegrensene – og spørsmålet om å overdra ansvaret for å drive lufttrafikkteneste i slike ulike luftromsblokker er og vert noko som norske styresmakter avgjer.

Som sagt medfører gjennomføringa av eit felles europeisk luftrom i Noreg nokre administrative og økonomiske konsekvensar som det er gjort greie for i proposisjonen. Samstundes viser me til at lovgjevingspakka legg grunnlaget for effektivisering av luftfartssektoren i framtida og sikrar eit høgt og harmonisert sikkerheitsnivå. Det gjev òg grunnlag for eit tett og omfattande samarbeid med nabolanda. At me sluttar oss til eit felles europeisk luftrom, gjev oss opning for deltaking i eit stort program for teknologiutvikling på dette saksområdet, SESAR, slik me har nemnt i proposisjonen. Dette vil Regjeringa kome attende til.

Eit element som Regjeringa har lagt særleg vekt på i vurderinga si, er at den noverande ordninga med kryssubsidiering mellom lufthamnene til Avinor – i dette tilfellet den såkalla tårntenesta – kan halde fram. Dette er utruleg viktig for finansieringa av slike tenester ved dei regionale lufthamnene i Noreg. Det er derfor med undring eg registrerer at mindretalet i komiteen, representert ved Framstegspartiet, uttaler at dei ynskjer ei justert form for kryssubsidiering og reiser tvil om påstanden om at den noverande ordninga kan halde fram, samstundes som dei i sitt alternative budsjett ynskjer å organisere Avinor utan overskot. Eg minner om at dei interne subsidiane i Avinor i 2006 er venta å verte om lag 1,1 milliardar kr for å halde oppe ulønsame lufthamner i heile landet – frå Haugesund og Molde til Kirkenes og Tromsø.

Når det gjeld den praktiske gjennomføringa av dei aktuelle regelverka i Noreg, vil Avinor verte gjeve oppgåva med å utføre lufttrafikktenester i same omfang som selskapet gjer i dag. Me legg opp til at slik utpeiking av Avinor formelt sett vert tidsavgrensa, slik at opplegget kan vurderast i lys av erfaringane etter nokre år.

Til slutt nokre ord om oppgåva med å utføre det som vert kalla flyvêrtenester. Dette er tenester som Avinor og Forsvaret i dag kjøper frå Meteorologisk institutt på grunnlag av ei avtale med desse instansane. Regjeringa vil seinare ta stilling til om det er føremålstenleg å peike ut Meteorologisk institutt som formell eineleverandør av slike tenester i Noreg.

Som det går fram av proposisjonen, meiner Regjeringa at norske interesser vert varetekne på ein god måte med det EØS-komitevedtaket som er lagt fram, og ber om at Stortinget sluttar seg til dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [20:39:41]: Selv om det begynner å bli sent, skal jeg likevel ta en replikk på statsråden. Jeg vil minne om at budsjettdebatten kommer i neste uke. Da får vi sikkert anledning til å snakke om Avinor.

Vi har forsøkt å ta denne saken for hva den er, innholdsmessig og utredningsmessig, og pekt på at konklusjonen når det gjelder spørsmål knyttet til suverenitet og Grunnlovens paragrafer, kanskje er litt overfladisk og lite «grundig» behandlet – alt i alt, en formulering vi faktisk har hengt oss opp i.

Vi har også merket oss at det i forbindelse med tårntjenesten refereres til et brev som ikke ligger ved. Vi undres jo litt over at spesielt denne statsråden, som ikke minst partimessig bør være tilhenger av offentliggjøring av saksdokumenter, helst også på norsk, i forbindelse med EØS-avtalen, ikke har sørget for at vi har fått det.

Vil det bli slik fremover? Eller kan vi regne med at statsråden også vil sørge for at det kommer nødvendig dokumentasjon i saker som dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:40:45]: Statsråden og Regjeringa elles er opptekne av at me skal ha opne og gode prosessar.

Me er òg opptekne av sakshandsamingsreglar, som me held oss til. Me meiner at når Regjeringa legg fram eit dokument der det vert vist til eit brev, må det vere tillit i Stortinget til at ein refererer det innhaldet på rett måte, utan at ein får kopi av brevet. Så pass tillit håpar eg Stortinget har til denne statsråden, at det som vart referert i proposisjonen, er i samsvar med det som er innhaldet i brevet.

Eg held meg til det som har vore regelverket på dette området. Utover det er eg oppteken av å ha opne, gode og tillitsfulle prosessar mellom regjering og storting, ikkje minst i EØS-saker.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.