Se også behandlingen av sakene 1-3 på formiddagsmøtet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:00:45]: Fyrst ein visitt i all vennskapelegheit til Kristeleg Folkeparti: Dei har i dag brukt meg og mi meining om skulen i Mali frå i sommar som argument for forslaget sitt.

Det er rett at eg meinte at departementet, i lys av unntaksføresegna i lova og det Stortinget uttalte i vår om Kenya og Etiopia, kunne ha funne ei løysing for Mali. Eg har likevel vore nøye med å understreka at Senterpartiet tek departementet si avgjerd til etterretning og vil arbeida for ei permanent lov som sikrar ein skule etter norsk lov for barn av misjons- og bistandsarbeidarar. Eg viser til statsråden si presisering i dag nettopp når det gjeld Mali. Eg er elles overraska over Kristeleg Folkeparti si framstilling av at alternativet for desse elevane er Noreg eller Etiopia. Det Norske Misjonsselskap prøver vitterleg å driva skulen i inneverande år.

Så har Kristeleg Folkeparti òg i dag kritisert Regjeringa for manglande oppfølging av frivillig sektor. Verken 58 millionar kr til studieforbunda, meir midlar til Frifond eller fleire frivilligsentralar synest å falla inn under Kristeleg Folkeparti sin definisjon av frivilligheit. Det gjer derimot tilskottet til frikyrkjebygg. I Senterpartiet vart vi overraska då det tilskottet vart fjerna i budsjettet for 2006. Fleire av oss kjende til lokale foreiningar og kyrkjelydar som hadde bygg under oppføring med statstilskott som ein del av finansieringa. Vi bestemte oss for å gjera det vi kunne for å snu det vedtaket, og er svært fornøgde med at tilskottet på 9,4 mill. kr for inneverande år blir kvittert ut i nysalderinga. Etter samspel med Kristeleg Folkeparti blir tilskottet vidareført for 2007 og er eitt av fleire element som gjer at me kan seia at eit godt frivilligbudsjett er vorte betre.

Innan grunnskule og vidaregåande skule er det to viktige og avgjerande forskjellar på dagens regjering og den førre regjeringa: For det fyrste er det friskulelova. I Senterpartiet ser vi fram til at Regjeringa får på plass ei privatskulelov i pakt med Bondevik I, med rom for skular baserte på livssyn og alternativ pedagogikk. For det andre er det kommuneøkonomien: Den raud-grøne regjeringa sørgjer for heilt andre moglegheiter til ein skule tilpassa det enkelte lokalsamfunn og den enkelte elev. 13 milliardar kr meir i frie inntekter over to år skal riktignok brukast til fleire oppgåver, men vi får likevel gladmeldingar frå heile landet.

Alle sorger er ikkje sløkte. Kommunane har framleis store utfordringar, men det er ei heilt anna og større satsing på fellesskap, på framtida, på våre barn og unge.

Elisabeth Aspaker (H) [18:04:07]:Når jeg hører kunnskapsministeren her i dag, er det opplagt at han og Regjeringen har valgt som strategi at angrep er det beste forsvar.

Det er ikke Høyre, men Regjeringen selv som latterliggjør seg når man innleder satsingen på nordområdene med titalls millioner i kutt til universitet og høyskoler i Nord-Norge. Statsråd Djupedal kan heller ikke rømme unna de rød-grønne partienes løfter fra valgkampen og at Regjeringen nå ikke innfrir.

Regjeringens resultater i nordområdene må ses i et generasjonsperspektiv, ble det sagt i Tromsø under presentasjonen. Men som alle i denne sal vet: Ingen norsk regjering regjerer i generasjoner – selv om man kunne drømme om det – og arbeidsplassene i nord trengs nå, og før enda flere ungdommer forlater Nord-Norge.

Kampen om arbeidskraften tilspisser seg, og jeg har ingen tro på at ungdom fra sørlige deler av Norge i stort antall vil bestille flyttebil og flytte nordover. Derimot har jeg stor tro på at landsdelens egen ungdom vil satse om det legges til rette for det, og da er det jobbmulighetene i dag og i morgen som vil være avgjørende, og ikke de mulighetene Regjeringen snakker om i et generasjonsperspektiv, om kanskje 20–30 år.

Dette har Høyre tatt konsekvensen av i sitt alternative budsjett og viderefører bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren i nord på et høyt nivå. I tillegg følger vi opp opptrappingsplanen for stipendiatstillinger, og vi øker forskningsbevilgningene vesentlig.

Representanten Ole-Anton Teigen prøvde i sitt innlegg å snakke seg bort fra sakens realiteter da han uttrykte skuffelse over at Høyre i denne debatten har påpekt den betydelige avstanden det faktisk er mellom ord og handling i nordområdene.

Jeg kan love at jeg vil fortsette å skuffe representanten Teigen og andre som prøver å bagatellisere at midlene til nordområdesatsingen ikke er kommet på plass.

Da budsjettet ble framlagt den 6. oktober, unnskyldte de nordnorske rød-grønne representantene seg med at de foreslåtte kuttene og de lave forskningsbevilgningene kom fordi det ikke fantes konkrete prosjekter i nord. Med respekt å melde: Dette er galt, og det vet representanten Teigen også godt. Uansett hva fagstatsråden og representanter for de rød-grønne regjeringspartiene måtte mene, så er det et faktum at Regjeringen er tatt med buksene nede. Mange har talt og skrevet seg varme om mulighetene i nord, men Regjeringen svikter i oppfølgingens time. Det er en utbredt oppfatning i Nord-Norge at Regjeringen har lovet langt mer enn den har vært i stand til å levere. Kutt er ikke og blir ikke satsing, uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg vil derfor gjenta mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Hvorfor skjermer ikke Regjeringen nordnorske kunnskapsinstitusjoner for kutt i 2007, når kunnskap er selve bærebjelken i nordområdesatsingen?

Og det bør kanskje vekke en smule ettertanke at Regjeringens nesegruse beundring av seg selv når det gjelder nordområdene, ikke på langt nær deles av alle.

Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.

Anders Anundsen (FrP) [18:07:26]: Det som gjør det nødvendig å ta ordet på nytt, er Freddy de Ruiters undring over Fremskrittspartiets skolebokpolitikk. Han var forundret og trakk Fremskrittspartiets motiver i tvil etter at Fremskrittspartiets landsmøte hadde gått inn for fritt skolemateriell i videregående opplæring. Jeg hadde trodd at de Ruiter og andre i Arbeiderpartiet ville vært fornøyd med at Fremskrittspartiet var enig i at det skulle være fritt og gratis skolemateriell i videregående opplæring. Men som de Ruiter selv sa i sitt innlegg, er det vanlig at når noen gjør noe bra, prøver man å få fokus bort fra det, og det var vel kanskje det representanten de Ruiter gjorde et forsøk på.

Ellers synes jeg fortsatt det er underlig at representanten Huitfeldt står på denne talerstol og holder enkelte udefinerte kilder høyere enn norske forskningsrapporter om friskolenes innvirkning på den offentlige skolen. At hun i tillegg representerer et parti som er en del av en regjering som har stanset opp et forskningsprosjekt som kunne gitt de svarene Anniken Huitfeldt på forhånd hevder at hun har, er meget underlig.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.

Odd Einar Dørum (V) [18:08:52]: På slutten av debatten synes jeg det er greit å gjøre det klart at innenfor rammen av et realistisk budsjett mener Venstre at det hadde vært fullt mulig å unngå kutt i høyere utdanning og fullt mulig å satse på både grunnforskning, anvendt forskning og næringsrettet forskning. Venstres budsjett illustrerer det. Når de tre regjeringspartiene har valgt ikke å gjøre det, er det fordi de ikke har hatt vilje og evne til å prioritere verken høyere utdanning eller forskning. Det foreligger etter min mening som en helt klar valgsituasjon, og jeg finner ikke noe uredelig i det. Det viser bare at politikk handler om å ville noe, det handler om å prioritere, og det handler om å velge. Venstres valg står da i kontrast til regjeringspartienes valg.

Av og til må man sette punktum for et eller annet, og dette var et lite bidrag!

Presidenten: Presidenten hadde ikke noe imot det!

Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.

Gunnar Gundersen (H) [18:09:55]: Vi har jo vært inne på at det går an å omprioritere!

Det som gjorde at jeg tok ordet for en kort kommentar, var representanten Huitfeldts omtale av friskoler. For det må jo gå an å forholde seg til norsk forskning, som det har blitt sagt her i noen sammenhenger, og ikke bare dansk og svensk. Vi leser i de rapportene som er kommet, og også et oppslag i Dagsavisen den 24. november, at det ikke er tegn på segregering, og at friskolene faktisk virker positivt inn også på den offentlige skolen. Nå sa også statssekretær Rugtvedt i den samme Dagsavisen at man skulle lære av friskolene. Da blir spørsmålet: Hvorfor tar man livet av det man har tenkt å prøve å lære litt av? Og hvorfor stopper man forskning om hvilke utslag dette faktisk gir? Jeg kunne tenkt meg å spørre dem som gir så sterkt uttrykk for å være de som er mest opptatt av at den offentlige skolen skal bli god: Hvorfor ikke uttrykke tillit til både lærerapparatet og skolens evne til å klare seg opp mot friskoler? Da ville man virkelig vise dem den tillit som trengs for å være en god offentlig skole.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:11:15]: Representanten Gunnar Gundersen gav uttrykk for at det ville bli for tøft for noen sykepleierutdanninger å innfri kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse, og at disse måtte fritas for kravet. De skulle til gjengjeld spisse seg mot praksisveiledning.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva representanten Gundersen sier, men for meg høres det ut som om det da blir to typer høyskoleutdanning for sykepleiere, og det kan han vel ikke mene. Utdanningen har flere typer undervisning. Blant annet er veiledet praksis et viktig element. Men den typen veiledet praksis skal også være like forskningsbasert som annen undervisning.

Sykepleiere har hatt en kronglete vei mot førstekompetansen, det kan vi være enige om. Vi kan også si at det vil koste å innfri kravene fra NOKUT. Men å stille andre krav til sykepleierutdanningene enn til andre høyskoleutdanninger er jo meningsløst.

For øvrig har jeg nå et håp om at veien mot førstekompetanse skal bli enklere ved at videreutdanningene i sykepleie har kommet inn under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Det kan gjøre det lettere å få godkjent disse på masternivå og vil nok gjøre sitt til at flere spesialsykepleiere vil gå inn i undervisning etter hvert. Da er veien mot førstekompetanse enklere enn om en må starte helt fra grunnen av med en helt ny utdanning for å kunne undervise ved sykepleierutdanningene. I tillegg ville utdanningen få lærere med relevant praksis, noe praksisveiledningen ville tjene stort på.

Til slutt vil jeg gjenta det jeg tidligere sa om at det er et stort udekket behov for forsknings- og utviklingsarbeid i omsorgssektoren. I St.meld. nr. 25 for 2005-2006 Mestring, muligheter og mening – om framtidens omsorgsutfordringer – diskuteres utdanningskapasitet og kompetanse. Det er en offensiv melding der en nettopp legger opp til mer forskning og utviklingsarbeid i sektoren. Der spiller sykepleierutdanningene sammen med andre helsefagutdanninger en av nøkkelrollene. Da kan vi vel ikke fra denne salen si at det blir for tøft for noen av sykepleierutdanningene å tilfredsstille NOKUTs krav om 20 pst. førstestillingskompetanse.

Presidenten: Dagrun Eriksen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.

Dagrun Eriksen (KrF) [18:13:44]: Etter den hyggelige visitten fra Senterpartiet om frivillighetsprofilen har jeg også lyst til å si noen ord om skolen i Mopti, Mali.

Jeg er glad for signalet om at man ikke har noe imot at skolen skal forsøke på nytt, og det skal absolutt videreformidles. Men etter å ha hørt i dag den rørende fortellingen om Teigens barnebarn, stod det for meg en norsk familie i Mali med fire gutter på fem, seks, åtte og ti år, som flertallet vel må ønske skal sendes tvers over Afrika for å kunne gå på skole. Misjonen ordner dette selv, det er helt klart. Men det er flertallet i denne sal som gir det som alternativ hvis den norske stat skal være med og betale skolegang for disse fire guttene.

Jeg har også lyst til å si nå på tampen av debatten at det er underlig når man hører de rød-grønne snakke om den offentlige skolen, og særlig grunnskolen, at det nok en gang blir avgrensninger i forhold til friskolene. Jeg synes det er trist at det blir hovedfokus. Det gjelder noen få prosent, og vi trenger sammen å jobbe for å få en god, sterk offentlig skole.

Inge Lønning (H) [18:15:18]: Tre korte merknader til tre gjennomgangstemaer i denne budsjettdebatten:

Først en kommentar til friskoledebatten. Det er forbausende å høre talspersoner for regjeringspartiene, særlig representanten Huitfeldt, argumentere for at det er best å ta standpunkt til denne saken uten å bry seg om forskningsbasert kunnskap. Det må jo bety at man prinsipielt mener at på dette området bør lovgivning baseres på noe annet enn forskningsbasert kunnskap, nemlig forutfattede meninger. Det er egentlig bare å ta til etterretning, og det er ikke overraskende, for dette har vært et ideologisk betinget standpunkt i alle år, kampen mot friskolene.

Jeg hørte kunnskapsministeren i formiddagsmøtet uttale at for universiteter og høyskoler i dette land var det ikke noe nirvana under den forrige regjeringen heller. Det vil jeg tro at universiteter og høyskoler skal være glad for, for nirvana betyr utslukning, altså et evigvarende hvileskjær. Jeg tror universiteter og høyskoler satte pris på at det ikke var slik under den forrige regjeringen, men jeg tror det ville vært en fordel om statsråden hadde bestemt seg for ett av to, enten å følge opp sin egen metafor, hvileskjæret – og da er ikke dette budsjettet noe å forsvare, og enda mindre noe å skryte av – eller å forsøke å bilegge denne metaforen og skryte av et budsjett som i realiteten betyr en betydelig nedskjæring, mens alle andre sektorer i statsbudsjettet har vekst.

Så til sist en liten bemerkning til kirkeministerens innlegg når det gjelder forvaltningen av fondsmidlene i Opplysningsvesenets fond. Kirkeministeren forsvarer at man vil ta verdistigningen av den delen av kapitalen som er investert i aksjer. Det må være tillatt å si at det er en høyst uvanlig måte å forvalte offentlige fondsverdier på. Logikken tilsier, tatt i betraktning at aksjeinvesteringer er risikoinvesteringer, at hvis man for fremtiden akter å legge seg på den linjen at man vil hente ut mulig verdistigning, burde jo også statsråden ta mål av seg til å dekke opp det motsatte, nemlig hvis det skulle bli et verdifall på aksjekapitalen. Det nevnte han ikke ett ord om, og det forteller vel egentlig hva dette dreier seg om, nemlig at man har behov for å hente midler for å dekke opp det som er lovpålagte oppgaver for staten å dekke.

Torfinn Opheim (A) [18:18:35]: Jeg er i grunnen litt forundret over at Den norske kirke har fått en for så vidt liten plass i dagens debatt, men jeg velger å tolke dette positivt, fordi det stort sett er positive endringer i budsjettet, som nesten hele Stortinget stiller seg bak. Og det er jo slik at når Kirkens rammer blir utvidet, får dette automatisk positive følger for andre tros- og livssynssamfunn. Der det er en liten forskjell mellom partiene, er på bevilgningsforslagene til prestestillinger – men alle utvider rammen – og på Tilskudd til private kirkebygg, hvor det, så langt jeg kan se, kun er Høyre og Venstre som ikke foreslår en økning.

Jeg vil tillate meg å bruke samme bildet som andre har brukt tidligere i dag, nemlig at enkelte poster er forsvinnende små i den store sammenhengen, men isolert sett betyr de mye for dem det gjelder. Her tenker jeg på de spørsmålene som jeg stilte til Fremskrittspartiets representant tidligere i dag, men som jeg ikke fikk svar på. Vi ynder å kalle oss et raust og inkluderende samfunn, og for all del, det må være sentralt i vår politikk. Men da blir jeg litt forundret over Fremskrittspartiet når de foreslår å legge ned Sametinget, de foreslår å kutte i tilskudd til opplæring for språklige minoriteter, foreslår å kutte i tilskudd til opplæring i finsk og kvensk. Vi snakker her altså om minoriteter og urfolk. Videre foreslår Fremskrittspartiet å kutte i tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler og å kutte i tilskudd til Nordland kunst- og filmskole.

Helt til slutt sier Fremskrittspartiet at de vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitikk. Hvordan henger dette sammen med at Fremskrittspartiets representant Gåsvatn gir uttrykk for bekymring for grendeskolen? Jeg er glad for at vi har rom i budsjettet for både distriktspolitikk og minoriteter. Eller er det slik, som Fremskrittspartiet skriver i sine merknader, at «likestillingen er fullendt» også på dette området?

Presidenten: Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [18:21:01]: Jeg har lyst til å gjenta historien om gratis læremidler i skolen. Den kan ikke fortelles nok ganger. Her har Fremskrittspartiet konsekvent vært imot og torpedert enhver mulighet til å få det på plass, også etter at vi innførte det sist gang. «Politikk er å ville,» ble det sagt i salen her tidligere, av en annen representant. Det er det, men politikk er ikke bare å ville, men å ville prioritere i tillegg. Når en ser at Fremskrittspartiet for neste års budsjett går utover rammene med 23 milliarder kr, og plusser det på de representantforslagene som har vært i inneværende år, kan en begynne å lure på realismen. Jeg er nok stygt redd for at når virkeligheten innhenter Fremskrittspartiet, og de eventuelt må forhandle med andre partier, vil nok gratis læremidler komme langt ned på lista. Det viser historien.

Presidenten: Anniken Huitfeldt har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anniken Huitfeldt (A) [18:22:13]: Det forundrer meg at representanten Lønning ikke har bedre kjennskap til ordningen med følgeforskning for å følge opp de skolereformene som blir vedtatt. Det var jo derfor den forrige regjering igangsatte følgeforskning, det var for å følge gjennomføringen av den nye friskoleloven. Det er bra. Men da vi så reverserte loven, hadde ikke vi behov for å sette i gang forskning om en lov som var stoppet. Vi ønsker kunnskap, men den forskningen som opposisjonen snakker om nå, handler om kunnskap omkring en annen type privatskolelov.

Anundsen sier at jeg kommer med obskure forskningsrapporter. Ja, jeg referer bl.a. til Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut: Det blir store sosiale forskjeller av privatskoler. Når høyresiden nekter å innrømme det, skyldes det at de ikke er opptatt av å redusere de sosiale forskjellene i skolen.

Statsråd Øystein Djupedal [18:23:29]: La meg svare på noen av de utfordringene som representantene har kommet med.

Først til representanten Gundersen, som mente at vi skulle følge opp evalueringen av sykepleierutdanningen med ikke å tillate førstekompetanse ved alle høyskoler. Det ville i så fall være et eklatant brudd med det som er universitets- og høgskoleloven, og ville ført til et A-lag og et B-lag innenfor høyskolesystemet. Jeg antar at Høyre ikke mener at vi skal ha noen undervisningsbaserte høyskoler og noen forskningsbaserte høyskoler. Det var muligens en «slip of the tongue», men uansett er det i hvert fall ikke Regjeringens politikk. Vi skal ha høyskoler med kvalitet og forskningsbasert undervisning overalt. Derfor har vi også lagt inn 11,9 mill. kr i revidert for å gi denne muligheten til å få førstekompetanse hos sykepleierutdanningene ved de høyskolene som da skulle jobbe for et slikt mål.

Flere har vært inne på dette med privatskoler. La meg bare si at forskningen på privatskoler ikke er entydig. De forskningsrapportene som nylig er offentliggjort, viser ikke noe entydig bilde. De offentlige skolene skårer best for 4. klasse, men når det gjelder de som går ut av grunnskolen, skårer privatskolene i noen tilfeller noe bedre. Gjennomgående gir ikke forskningen på dette noe entydig bilde i noen retning. Det er selvfølgelig i stor grad også politiske spørsmål, så man skal ikke unndra seg, når man står i stortingssalen, at politikk er politikk. Politikk er ideologi, og veivalg gjør man fordi man i det lange løp tror at det man gjør, er riktig. Det gjelder heldigvis alle partier i denne salen. Man vurderer dette ut fra politisk grunnholdning, og også selvfølgelig ut fra empiri og kunnskap for øvrig.

Det som ellers er å si om den forskningen som foretas knyttet til den gamle friskoleloven, er at den nye loven nå er på høring. De forskningsmidlene som står igjen, skal vi nå bruke på følgeforskning av en ny lov. Vi vil selvfølgelig også bruke mer penger til forskning på dette, for det er helt riktig som flere har vært inne på, at vi har bruk for forskning både på den offentlige skolen og på privatskolen. Vi har bruk for forskning både på resultater og på andre sider av dette. Det er simpelthen kunnskap som vi har bruk for som regjering, ikke minst for å ta med oss hvordan skolen stadig vekk skal bli bedre.

La meg bare avslutningsvis nok en gang nevne dette med skolen i Mali. Den loven som Stortinget har vedtatt, gav oss ikke anledning til å gi dispensasjon fra loven. Men jeg oppfordrer skolen til å søke på nytt. Denne loven er nå på høring, og den vil komme tilbake til Stortinget i løpet av våren. Hvis Stortinget da gjør sine vedtak før sommeren, kan vi få en ganske rask saksbehandling av dette, i tråd med det parlamentarisk leder for Senterpartiet, Meltveit Kleppa, uttrykte. Det er et syn som Regjeringen fullt ut deler. Men vi kan altså ikke, når det ikke finnes lovhjemmel for dette, gi dispensasjon. Men som jeg absolutt sa i mitt innlegg: Vi fant en løsning for Etiopia og Kenya, fordi det eksplisitt er nevnt i innstillingen fra komiteen. På den måten gikk vi rundt loven og gav en ekstrabevilgning som gjorde det mulig for disse to skolene å gå videre.

La meg også helt avslutningsvis si til representanten Lønning, som var inne på dette med bevilgninger til høyere utdanning under vår regjering, at hvis han sammenlikner den bevilgningen som det f.eks. er på forskning, vil han jo se at det den forrige regjeringen gjorde, var å foreta nedskjæringer i forskningsbevilgningene på 2,3 pst. i det siste budsjettet de la fram og hadde ansvaret for å gjennomføre i Stortinget. Det var altså en reell nedskjæring på 2,3 pst. Det betyr at de forskningsbevilgningene vår regjering har levert, gjennomgående er bedre enn alle forskningsbevilgninger den forrige regjering gjorde i hele sin periode. Så at disse vrangforestillingene kan leve videre, at dette er dårlig for høyere utdanning, har jeg litt tungt for å ta alvorlig.

Inge Lønning (H) [18:27:13]: Til det siste: Hva jeg forsøkte å anbefale kunnskapsministeren, var egentlig bare å treffe et valg mellom to opsjoner, enten å fastholde at det budsjett han har lagt frem for høyere utdanning og forskning, er et hvileskjær – og det synes jeg er en meget god metafor, treffende på alle punkter – eller å forsøke å argumentere for at det er det beste budsjett som noensinne er fremlagt. Han kan ikke velge begge opsjoner samtidig.

Så til friskolesaken. Det er riktig som kunnskapsministeren sier, at de to norske forskningsrapportene som er kommet, ikke er entydige. Det er sjelden forskningsresultater. Men de er entydige på ett punkt. De viser at de klisjéoppfatningene som representanten Huitfeldt fortsetter å kolportere, ikke har noe hold i empiriske forhold. De er rene dogmatiske oppfatninger. Når man står på denne talerstol og sier at det blir store sosiale forskjeller med private skoler, som en kategorisk påstand uten forbehold av noe slag, er det en ganske imponerende dristighet i forhold til den kunnskap som faktisk foreligger. Det hjelper lite å riste på hodet i den anledning. Det blir ikke mer inni av den grunn.

La meg understreke at det finnes ingen forskning som dokumenterer at det i Norge er klare forskjeller i sosial rekruttering til friskoler, sammenlignet med den offentlige skolen. Det disse to forskningsrapportene dokumenterer, er nettopp at det ikke foreligger slike påvisbare forskjeller. Det må man nesten ta til etterretning, hvis man ellers aksepterer vanlige vitenskapelige metoder.

Politikk er politikk, og forskning er forskning. Ja, heldigvis. Og det er helt greit at det er ulike politiske oppfatninger om hvorledes skolesystemet best kan organiseres. Men når det gjelder påstander om faktiske forhold, som faktisk er empirisk kontrollerbare, er det en fordel om slike påstander er i nærheten av virkeligheten.

Åse M. Schmidt (FrP) [18:30:01]:Jeg skal være kort.

Når en sitter og hører en del ting, er det på noen områder at man kan tenke at det kan jeg være enig i, men jeg skal ikke ta ordet av den grunn. Men det er én ting som blir gjentatt og gjentatt, spesielt fra representanten Huitfeldt. Det gjelder de sosiale forskjellene om en velger sånn eller sånn skole, for det er noe galt, når en ser at det faktisk er politikken til Arbeiderpartiet og dets partnere som vil skape den sosiale forskjellen. I dag er det sånn at de som har penger, kan gå og kjøpe den plassen de ønsker for sine barn, om det er i innland eller i utland. Hadde en muligheten til en friskole som staten var med og finansierte, ville også lille Per kunne velge det som passet ham og hans foreldre best. Sånn som det nå legges opp til, blir det nettopp foreldre med tykk pengepung som kan få den utdannelsen for sine barn. Hvem er da taperen, og hvem lager sosiale forskjeller? Jeg bare spør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3.