Anette Trettebergstuen (A) [10:52:26]: (ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, omhandler et tema som på mange måter er for viktig til å få så lite oppmerksomhet som det det gjør. Vi samtykker i dag til ratifikasjon av den tredje internasjonale avtalen om tropisk tømmer. Avtalens formål er å fremme internasjonal handel med tropisk tømmer fra skoger med bærekraftig forvaltning og lovlig avvirkning og å fremme bærekraftig forvaltning av tømmerproduserende tropiske skoger.

Avtalen inneholder en rekke nye tiltak som skal legges til grunn for å oppnå de nevnte mål med avtalen, men inneholder ikke bestemmelser som forbyr internasjonal handel med tømmer som ikke oppfyller kriteriene.

Først litt om behovet for avtaler som regulerer handel med tropisk tømmer og bakteppet for hvorfor dette temaet er så viktig.

Hvert eneste år ødelegges over 150 000 km² med tropisk skog. Det tilsvarer omtrent halve Norges areal. I løpet av 1990-tallet forsvant 8 pst. av de tropiske skogområdene i verden. Avskogingen er størst i Asia, der nesten 20 pst. av den tropiske skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2000. Det var en periode veldig populært å oppgi avskogingstakt i antall fotballbaner som ble borte pr. minutt. Dette er en framstillingsform som gir et godt bilde på det dramatiske tempoet som regnskogen forsvinner i. Globalt regner en med at det fortsatt ødelegges regnskog tilsvarende to fotballbaner pr. sekund.

I Asia er store deler av den opprinnelige regnskogen allerede ødelagt for alltid. Store regnskogområder finnes imidlertid bevart på øyene i Sørøst-Asia, men også her trues en rekke plante- og dyrearter av avskogingen. Et aktuelt eksempel er at orangutangen finnes utelukkende i dette området, og dersom skogen på Sumatra og Borneo ødelegges, vil den snart bli utryddet. Anerkjente forskere antar at det dør ut 137 arter i regnskogen hver eneste dag, eller omtrent 50 000 hvert eneste år.

Det meste av importen av tropisk trevirke til Norge kommer fra nettopp dette området. Mange produkter som finnes på markedet i Norge, lages av truet regnskog. Størst forbruk av tropisk trevirke finnes i byggevaresektoren. Parkett og kryssfiner er de dominerende enkeltvarene som lages av regnskogtømmer.

Den tropiske regnskogen er et langt mer komplisert økosystem enn norsk skog. Den har mange flere arter og individer. Mens vi i regnskogen regner med at det finnes godt over 50 000 forskjellige treslag, er tallet for Norge under 30.

Når trærne i regnskogen forsvinner, vaskes jorda ned i bekker og elver og fører til forurensing av drikkevannskilder. Tropesola tørker ut jorda og skaper ørkentilstander. Avskoging av regnskogen forandrer de klimatiske forholdene lokalt, regionalt og globalt.

Over halvparten av nedbøren som faller over regnskogen, fordamper direkte og skaper ny nedbør. I avskogede områder reduseres resirkuleringen av vann og damp, og områdene blir tørrere. Luftstrømmer som frakter varm luft og vann fra ekvator, blir også påvirket.

Som jeg var innom, lever over halvparten av jordas arter i regnskogene. Dette enorme mangfoldet har både egenverdi og nytteverdi, for når plante- og dyrearter utryddes som følge av tap av regnskog, går mulighetene for å finne medisinske komponenter, matplanter og materialer tapt for all framtid. Eksempler på vanlige produkter som vi bruker i hverdagen, og som har sin opprinnelse i regnskogen, er mange. Kaffe, kakao, vanilje, ingefær, bananer, ananas, gummi, pepper og kokos er noen eksempler.

Medisiner som er avgjørende for å behandle bl.a. kreft, malaria, hjertesykdommer, bronkitt, dysenteri og tuberkulose, er alle utviklet på basis av kjemikalier fra planter og dyr som har sitt levested i tropene. I tillegg er det mange apotekprodukter som inneholder stoffer med opprinnelse i regnskogene. Vår overlevelse avhenger kort sagt av at jordas økosystemer er intakte og velfungerende.

Regnskogen spiller en veldig viktig rolle for atmosfæren, fordi den lagrer karbon i vegetasjonen. Når regnskogene hogges eller brennes, frigjøres karbon til atmosfæren som karbondioksid, altså CO₂. Dette er faktisk den nest største årsaken til økt drivhuseffekt. Bevaring og bærekraftig bruk av skog er derfor en forutsetning for å klare å møte klimautfordringen. Behovet for dette understrekes også i FNs klimakonvensjon og Kyoto-avtalen.

Når regnskogen først ødelegges, er den borte for alltid. Uttaket av tropisk tømmer er i dag jevnt over på et nivå som er langt utover det forsvarlige. Det må derfor være et klart mål å redusere forbruket av tropisk trevirke. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og mye av hogsten er altså ulovlig.

Ødeleggelsen av regnskogene tar livsgrunnlaget fra millioner av mennesker, ofte verdens fattigste. Beskyttelse av regnskogen er også derfor en langsiktig sikring av ressursgrunnlaget til disse menneskene, og det er avgjørende for å vinne kampen mot fattigdom. Dette er også helt i tråd med de anbefalinger som over 1 300 eksperter og forskere kommer med i en FN-rapport som ble presentert i år.

Problemene knyttet til import av tropisk trevirke er så store at det er legitimt å stille krav til tømmeret som importeres. Hogsten ødelegger uerstattelige naturverdier og tar livsgrunnlaget fra millioner av mennesker. I all hovedsak gis hogsttillatelsene til selskaper med nære forbindelser til eliten i landene, og få eller ingen hensyn tas til lokalbefolkningen.

Mangel på markeder og lav etterspørsel har vært et problem for dem som faktisk forsøker å drive forsvarlig skogdrift i tropiske områder, særlig fordi det har vært en altfor stor tilgang på uforsvarlig og ulovlig hogd trevirke til en altfor lav pris. Ved å stille krav om sertifisering økes incentivene for en overgang til en bærekraftig skogsforvaltning.

Men det finnes i dag ingen tilstrekkelig pålitelig internasjonal sertifiseringsordning som kan garantere at trevirket oppfyller tilfredsstillende miljømessige og sosiale kriterier. Det er derfor viktig at Norge arbeider internasjonalt for å sikre at dette kan bli en realitet. Avtalen vi samtykker til i dag, oppfordrer også medlemslandene til å jobbe videre med slike sertifiseringsordninger.

Jeg synes det er positivt at Regjeringen har sagt i sin regjeringserklæring at den skal vurdere å utrede et midlertidig importforbud av tropisk tømmer inntil vi ser at vi har slike troverdige sertifiseringsordninger på plass. Det er mange problemer knyttet til et slikt mulig nasjonalt importforbud, men mange andre land og mange andre regjeringer har vurdert det, og vurderer det nå, og jeg synes det er flott at vi har en regjering som evner å handle og i det minste se på mulighetene for å gjøre mest mulig aktivt for å bidra til at mer regnskog bevares._.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:00:21]: I likhet med saksordføreren vil også jeg nevne at dette er en viktig sak, selv om den kanskje ikke får de store oppslagene i de nærmeste dagene.

Dette handler om store miljøutfordringer som kun kan løses gjennom et krevende internasjonalt samarbeid. Vi må altså ta utfordringen – tenke globalt og handle lokalt. Det som er viktig her, er at denne avtalen ble vedtatt, og at Norge har ratifisert den. Men samtidig må vi innse at det er et langt stykke igjen før vi kan stoppe den avskogingen som skjer i verden. Tapet av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling for urfolksgrupper og lokalbefolkninger som lever i urskogene, er en skikkelig utfordring.

Dessverre er det et faktum at graden av avskoging er like høy som før. Det meste av tømmerhogsten foregår i regnskogene, noe som bidrar til alvorlige miljøødeleggelser, som saksordføreren var inne på. I tillegg kommer en skikkelig utfordring: Dette er lokale ressurser som lokalbefolkningen er avhengig av. Vi ser eksempler på at sterke økonomiske krefter settes inn, og det blir foretatt skogshogst – uten at lokalbefolkningen er med i det hele tatt, uten at det økonomisk kommer noe tilbake til urbefolkningen. Det har vi sett eksempler på i Afrika. Vi ser også eksempler på at vi i Europa fokuserer på bioenergi, som er mindre forurensende, og prioriterer denne typen energi. Og så står vi overfor det faktum som kanskje ikke er like godt kjent, at mye av den biomassen som brukes til å skape bioenergi i Europa, faktisk kommer fra truede områder i tropene.

Det er grunn til å fokusere på Regjeringens Soria Moria-erklæring, der den sier at den vil

«utrede et forbud mot import av tropisk tømmer og trevirke, inntil et troverdig sertifiseringssystem for tømmer kan garantere for at trevirket stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak».

Det er viktig å ha dette med seg videre. Vi må derfor jobbe for å stanse tapet av verdens regnskoger. Vi må jobbe for at det uvurderlige tapet av biologisk mangfold stopper. Vi må sikre at lokalsamfunn får delta i en langsiktig, bærekraftig forvaltning av de ressursene som finnes i regnskogene. Vi må komme tilbake med sterkere og nyere tiltak enn dem som ligger i avtalen, i ITTA. Derfor kan verken Stortinget eller Regjeringen si seg ferdig med jobben etter denne ratifiseringen. Vi må fortsette med mange tiltak som innebærer både gulrot og pisk, og herunder utrede et forbud mot importen. Det er viktig at Norge fremmer dette arbeidet og bærer det videre i alle relevante internasjonale fora.

Anne Margrethe Larsen (V) [11:05:08]: Jeg synes det er gledelig at den nye internasjonale avtalen om tropisk tømmer representerer en forbedring i forhold til gjeldende avtale på vesentlige punkter. Jeg vil først og fremst peke på at miljøperspektivet er styrket, noe som også gjelder omtalen av bærekraftig skogsdrift.

Ett siktemål med avtalen er å fremme bedre forståelse av betydningen av ikke-tømmerbaserte skogsprodukter og miljøtjenester. Dette gjelder bl.a. produksjon av oksygen og reduksjon av CO₂-mengden i atmosfæren, balanse i vannhusholdningen og bevaring av artsmangfold. Videre understrekes betydningen av styrket skogsforvaltning for å sikre at handel med tropiske tømmerprodukter kommer fra bærekraftig skogsdrift.

Et annet viktig aspekt ved avtalen er at den framhever betydningen av at produktene er høstet og handlet på legalt vis. Det oppfordres derfor til økt bruk av frivillige mekanismer for handel med tropisk tømmer, herunder sertifisering.

Venstre ser det videre som et framskritt at avtalen tar mer hensyn til menneskelige forhold, herunder sosiale aspekter. Den har således intensjoner om å bidra til fattigdomsbekjempelse, med et spesielt søkelys på skogsavhengige innfødte folkegrupper og urfolk. Avtalen framhever dessuten behovet for bedre levestandard og arbeidsbetingelser for skogsarbeiderne.

Alle disse tiltakene understøttes av en bedre og mer langsiktig finansieringsmekanisme. Viktige moment her er at konsumentlandenes finansielle bidrag skal økes, og at det åpnes for frivillige bidrag. Dette vil legge forholdene til rette for økte ressurser til kompetansebygging og opplæring for å fremme en bærekraftig skogsdrift og bekjempe ulovlig hogst.

Sett i lys av dette mener jeg at den nye avtalen vil være et viktig instrument for å fremme internasjonalt samarbeid om bærekraftig forvaltning av tropisk skog og handel med tropisk tømmer.

Formuleringene i avtalen er på flere av de nevnte områdene noe mindre forpliktende enn hva man kunne ønske. Likevel må avtalen totalt sett karakteriseres som god, og vesentlig bedre enn den forrige – ITTA 1994.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett. – Det anses vedtatt.