Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvart parti og 5 minutt til statsråden.

Vidare føreslår presidenten at det blir gjeve høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.

Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:03:32]:(ordfører for saken): Vi skal i dag behandle innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til godkjennelse av beslutning i EØS-komiteen nr. 93/2006 av 7. juli 2006 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere. Det bør også nevnes at saken har vært innom utenrikskomiteen, som har sluttet seg til sakens hovedinnhold og vist til de enkelte partiers merknader.

Direktivets formål er å innføre et forbud mot urimelig handelspraksis og å sikre en mest mulig presis og samordnet oppfatning og tolkning av hva begrepet innebærer. Direktivet omfatter bare markedsføring og handelspraksis som er egnet til å påvirke forbrukernes økonomiske interesser. Regler om reklame som anses uetisk, smakløs eller uanstendig, faller utenfor direktivet.

Direktivet er også avgrenset mot regler basert på helse- og sikkerhetsmessige hensyn, og får bare anvendelse for forhold næringsdrivende imellom.

Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, dvs. at alle EU/EØS-stater må ha samme regler.

Medlemsstatene i EU/EØS skal vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme direktivet, innen 12. juni i år, og de skal settes i verk senest i desember.

Urimelig handelspraksis er i dag regulert i markedsføringsloven. Loven skal sikre at næringsdrivende opptrer redelig overfor hverandre og forbrukerne, og forbyr generelt handlinger som er urimelige eller villedende. Direktivets sentrale bestemmelse har klare likhetstrekk med forbudet mot urimelige markedsføringstiltak i vår lovgivning, men det er også ulikheter, som innebærer at det er behov for lovendringer.

Som eksempel på behov for lovendringer kan nevnes at direktivets bestemmelser om aggressiv handelspraksis ikke har parallell i markedsføringsloven. Selv om Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis med hensyn til å anvende urimelighetskriterier overfor aggressiv markedsføring må antas å ligge nær direktivets standard, må en bestemmelse om aggressiv handelspraksis trolig tas inn i markedsføringsloven.

Det knytter seg en del usikkerhet til hvordan direktivets bestemmelser vil bli tolket, hvilket nivå felles standarder etter hvert vil legge seg på, og om dette vil føre til en mindre restriktiv tolkningspraksis enn den som er etablert i Norge. Dette gjelder særlig mulighetene til å ta hensyn til sårbare grupper, spesielt barn og unge.

Det er klar praksis etter markedsføringsloven for strengere tolkning av loven når markedsføringen retter seg mot barn og unge, og det er uklart om direktivet gir grunnlag for en oppfølging av norsk praksis. Alle partier er derfor enige om å be departementet jobbe videre med å opprettholde den restriktive praksisen når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge, herunder et fortsatt forbud mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger.

For å konkludere: Det er behov for å endre våre lover og forskrifter, men alle partier er enige med departementet i at direktivet vil bidra til å sikre en felles europeisk standard for urimelig handelspraksis og i det vesentlige er i samsvar med norske interesser. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag om å gi samtykke til godkjenning.

For øvrig antar jeg at Kristelig Folkeparti og Venstre vil redegjøre for sine særmerknader i saken.

May Hansen (SV) [10:07:53]: Vi behandler i dag direktivet om urimelig handelspraksis. Hovedformålet med regler om foretaks urimelige handelspraksis er å beskytte forbrukernes interesser, ved å hindre at markedsføringen er villedende eller urimelig. Direktivet viderefører og utvikler forbrukerbeskyttelsen i direktiv 84/450/EØF om villedende og sammenlignende reklame.

Regler om reklame som anses uestetisk, smakløs eller uanstendig, faller utenfor direktivet. Direktivet er også avgrenset mot regler basert på helse- og sikkerhetsmessige hensyn, og får bare anvendelse for forhold næringsdrivende imellom. Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, dvs. at alle EU/EØS-stater må ha samme regler.

Særlig markedsføringstiltak som er villedende eller aggressive, skal anses som urimelige, og nærmere kriterier for dette gis i egne bestemmelser.

Tiltak mot urimelig handelspraksis er i dag regulert i markedsføringsloven. Loven skal sikre at næringsdrivende opptrer redelig overfor hverandre og forbrukerne, og forbyr generelt handlinger som er urimelige eller villedende.

Hele komiteen er enig med departementet i at direktivet i store trekk antas å være tilfredsstillende i oppbygging og innhold. Det knytter seg likevel usikkerhet til hvordan direktivets bestemmelser vil bli tolket, hvilket nivå felles standarder etter hvert vil legge seg på, og om dette kan føre til en mindre restriktiv tolkningspraksis enn den som er etablert i Norge. Dette gjelder særlig mulighetene til å ta hensyn til sårbare grupper, spesielt barn og unge. Det er klar praksis etter markedsføringsloven for strengere tolkning av loven når markedsføringen retter seg mot barn, unge og andre utsatte grupper, og det er uklart om direktivet gir noe grunnlag for en oppfølging av norsk praksis i alle henseender.

Barn og unge er en gruppe som er utsatt for et stort kommersielt press. Nyere undersøkelser – men også eldre undersøkelser – viser at barn i stor grad blir påvirket av reklame. Det har vært oppslag i norsk presse i den siste tida om at barn blir fetere på grunn av reklame osv. Dette er alvorlig. Barn og unge må beskyttes i større grad, og SV vil understreke – og forventer – at departementet må jobbe videre med å opprettholde den restriktive praksisen vi har i Norge når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge, herunder et fortsatt forbud mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger. Vi vil fra SVs side følge nøye med i utviklingen i etterkant av at direktivet er gjort gjeldende, og vi vil også henvise til det forslaget vi nettopp behandlet her i salen, om reklamefri barnekino, som SV ønsker. Vi vil følge dette nøye og håper at departementet følger opp.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:11:33]:(leiar i komiteen) : Hovudformålet med dei reglane vi vedtek i dag, er å beskytte forbrukarane sine interesser ved å hindre at marknadsføringa er villeiande eller urimeleg. Tiltak mot urimeleg handelspraksis er likevel allereie i dag regulert. Marknadsføringslova skal sikre at næringsdrivande opptrer reieleg overfor kvarandre og forbrukarane, og forbyr generelt handlingar som er urimelege eller villeiande.

Det knyter seg usikkerheit til korleis direktivets føresegner vil bli tolka, på kva nivå felles standardar etter kvart vil liggje, og om dette vil føre til ein mindre restriktiv tolkingspraksis enn den som er etablert i Noreg. Dette gjeld særlig moglegheitene til å ta omsyn til sårbare grupper, spesielt barn og unge. Det er klar praksis etter marknadsføringslova for strengare tolking av lova når marknadsføringa rettar seg mot barn, unge og andre utsette grupper, men det er uklart om direktivet gir grunnlag for ei oppfølging av norsk praksis.

Det er også usikkert kva betydning direktivet om urimeleg handelspraksis får for det norske forbodet mot reklame retta mot barn i norske TV-sendingar. Dette blir bekrefta i svar frå statsråden til komiteen. Kristeleg Folkeparti meiner at vi må halde oppe den restriktive praksisen når det gjeld marknadsføring retta mot barn og unge, under dette eit vidare forbod mot reklame retta mot barn i norske TV-sendingar. Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at heile komiteen med unntak av Framstegspartiet deler våre synspunkt i denne saka, sjølv om berre Venstre støttar forslaget vårt.

Barn og unge blir utsette for eit sterkt kommersielt press allereie i dag. Då er det viktig å kunne regulere media gjennom lovgjeving for å avgrense dette presset. Barn og unge treng reklamefrie soner, der dei får leike og lære utan å bli pressa inn i rolla som forbrukar. Kristeleg Folkeparti fremjar derfor forslag, saman med Venstre, der vi ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte dersom direktivet ikkje gir grunnlag for å halde oppe eit vidare forbod mot reklame retta mot barn i norske TV-sendingar.

Reklame retta mot barn aukar kjøpepresset og forsterkar tradisjonelle kjønnsroller. Derfor er det inga overrasking at USA, som har eit liberalt medieregelverk, er eit av dei minst likestilte landa i den vestlege verda. Kristeleg Folkeparti meiner at vi også i framtida må sikre at barn og unge som ser på TV, blir tekne vare på som barn og unge, ikkje berre som forbrukarar.

Kristeleg Folkeparti har ut frå ei heilskapsvurdering valt å gi si støtte til Regjeringas forslag om å gi samtykke til godkjenning av direktivet. Harmoniseringa av reglar for forbrukarvern vil styrkje forbrukarvernet i ei rekkje land som har hatt mindre strenge reglar, noko som vil vere positivt også for norske forbrukarar ved marknadsføring over landegrensene. Det styrkjande samarbeidet om handheving av forbrukarregelverket vil også gjere det lettare å få stansa ulovleg marknadsføring frå andre EØS-land. Dette er positive effektar av direktivet.

Etter at direktivet blei vedteke, har kommisjonen ved fleire høve gitt uttrykk for at direktivet avgrensar staten sin rett til å halde oppe nasjonale avgjersler om opplysningsplikt. Grunngjevinga er at direktivet sine føresegner om handelspraksis som er urimeleg fordi han utelèt informasjon av vesentleg tyding for forbrukarane sine val, er uttømmande når det gjeld kva informasjon forbrukarane skal få. Det betyr at direktivet vil avgrense nasjonale avgjersler om opplysningsplikt.

Vi må sikre norske forbrukarar rett til tilstrekkeleg informasjon, slik at dei kan ta godt grunngjevne val. Eg håper Regjeringa vil følgje utviklinga i denne saka nøye.

Presidenten: Presidenten går ut frå at representanten skal ta opp forslag.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:15:46]: Eg vil då på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre ta opp det forslaget som står i innstillinga.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:16:07]: Innstillingen i denne saken viser at det er bred enighet om at vi har behov for strenge regler som beskytter forbrukernes interesser, ved å hindre at markedsføringen er villedende eller urimelig. Det er derfor naturlig at et forslag til felles internasjonale regler som har nettopp dette som overskrift, må hilses velkommen, også når dette innebærer at norske lover og regelverk må endres uten at noe ønske om dette er kommet fra norske myndigheter eller organer som representerer norske forbrukerinteresser.

Så viser det seg, ved nærmere studium av proposisjonen om innlemmelse av direktivet om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere på det indre marked, at senere tolking av direktivets bestemmelser kan medføre at vårt lovverk blir mindre restriktivt på sentrale områder enn det det er i dag. De nye felles regler mot urimelig handelspraksis kan faktisk innebære at vår praksis med strengere tolking av loven når markedsføringen retter seg mot barn, unge og andre sårbare grupper, kan bli kjent ulovlig. Det kan i tilfelle innebære at forbudet mot reklame rettet mot barn i norske tv-sendinger, må oppheves. Dette er det så langt fra flertall for i Stortinget. Alle – unntatt Fremskrittspartiet – understreker i innstillingen at det fortsatt må finnes mulighet gjennom lov til å sikre reklamefrie soner for å minske det kommersielle presset som barn og unge utsettes for.

Det er en klar forutsetning for Senterpartiets støtte til å innlemme dette direktivet at vår mulighet til å opprettholde dagens strenge praksis når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge, videreføres.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet og Høyre vil nøye seg med at det kreves en overgangsperiode på seks år dersom direktivet i praksis vil medføre at reklameforbudet oppheves. Men barn og unge er jo like sårbare om seks år som de er i dag, og jeg synes det er viktig at vi tar et ansvar også over tid.

Proposisjonen nevner også at dagens regler om nasjonale opplysningspliktbestemmelser vil måtte begrenses uten at de praktiske konsekvenser av dette er klarlagt.

Jeg mener denne saken på en god måte belyser at de overordnede bestemmelser for å fremme EUs indre marked, overstyrer demokratiske prosesser også i et EØS-land. Det finnes ingen støtte i det norske folk for at vi skal oppgi reklameforbudet for norske barne-tv-program. Tvert imot – det er mitt sterke inntrykk.

Jeg er glad for at vi nå har en regjering som med kraft vil arbeide for at våre nasjonale interesser skal bli ivaretatt i denne saken. På den måten kan vi beholde vårt forbud mot reklame rettet mot barn, slik at vi slipper at det motsatte blir en konsekvens av dette direktivet.

Olemic Thommessen (H) [10:19:12]: Det har vært pekt på reklamepress overfor barn og unge. Høyre er helt enig i at det er viktig å ha en demper på reklamepresset på denne gruppen. Spørsmålet er bare: Hvordan oppnår vi det, og hvordan får vi det til? Jeg synes denne saken på en ganske god måte illustrerer at verden handler om mer enn Norge. Verden er ganske stor. I alle fall omfatter den EU-området, og enda større er den når det gjelder barn. Det er mulig å ta inn barnekanaler fra andre verdensdeler på svært mange menneskers tv-apparater, og blader eller bøker med reklame kommer fra andre deler av verden inn til oss.

Så det er ikke så enkelt som noen kanskje tenker seg, at hvis vi hadde strenge regler i vår lille, nasjonale andedam, var saken løst. Hvis vi skal greie å få noe til, må vi faktisk jobbe inn i større fora og inn i større sammenhenger. Sånn sett hadde ikke EU vært det verste stedet å begynne.

EU er en mastodont vegg i vegg med oss. Det er et kulturområde som produserer for barn, og vi må regne med at våre barn ser mye på dette, fordi det ligner på vårt område. Det er et område som er tungt internasjonalt med hensyn til å styre hva slags regler som gjelder i internasjonal medievirkelighet. Det er som helhet en virkelig motkraft mot USA, med de reklameregler som gjelder der. Ja, kanskje er det faktisk slik at vår innflytelse inn mot EU er en av de viktigste kanalene – kanskje enda viktigere enn vår nasjonale – for å demme opp for reklamepresset mot barn. Det bør være til ettertanke først og fremst for dem som mener vi skal isolere oss helt i forholdet til EU, men kanskje også litt til ettertanke for dem som synes at den husmannskontrakten vi lever på i dag, nemlig EØS-avtalen, er tilstrekkelig.

Jeg mener at det må være riktig at Regjeringen i sitt arbeid mot reklame rettet mot barn, har et aktivt forhold inn i EUs organer. Heldigvis har vi vel – i alle fall et stykke på vei – rom for det. Selv om vi ikke sitter ved bordet når de reglene vi nå skal implementere, faktisk vedtas, har vi mulighet til å reise disse spørsmålene i en god del av underorganene. Jeg er ganske sikker på at dette vil være problemstillinger som vil vinne gehør i mange EU-land. Det er ikke spesielt originalt å synes at man bør skåne barn for pågang fra reklamekreftene.

Jeg lurer også litt på hva som menes når man sier at man vil følge nøye med, og når man ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte hvis dette ikke går som man tenker seg. I rettferdighetens navn: Hva tenker man seg da at Regjeringen skal gjøre? Regjeringen kan selvfølgelig tenke seg andre tiltak enn akkurat det som har med reklamereglene å gjøre, for liksom å bøte på dette, men det er oppriktig talt litt unfair overfor Regjeringen å vente at den skal kunne komme seg ut av et EU-direktiv uten at man også gir en slags anvisning om hvordan det skal gjøres. Altså: Ja, jeg er enig med dem som sier at vi skal bruke det tolkningsrom som finnes for å holde en restriktiv posisjon, men vi må også stikke fingeren i jorden og si at det er slik avtalesystemet er når det gjelder EU. Tolkningsrommet er kanskje begrenset, og da må vi finne overgangsordninger som er til å leve med. Derfor har vi sluttet oss til denne seksårsperioden som er signalisert i proposisjonen, og som antakelig også ligger innenfor det som er mulig i denne sammenhengen. Men det kunne vært interessant, når statsråden nå skal ha ordet, å høre hvordan hun tenker seg dette. Det kan godt tenkes at det er noe her som jeg ikke vet om hva som er det faktiske rom for å komme tilbake til Stortinget.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:24:28]: Det er viktig at vi som forbrukere kan stole på det som blir sagt i reklame og markedsføring, og at de som skal selge oss varer og tjenester, opptrer på en redelig og skikkelig måte. Markedsføringsloven er den loven som skal sikre at spillereglene følges av næringsdrivende, slik at markedet fungerer på en best mulig måte.

Direktivet om urimelig handelspraksis er EUs svar på markedsføringsloven. Direktivet skal sikre at næringsdrivende opptrer i tråd med god skikk, slik at forbrukerne ikke villedes, lures eller presses inn i en kjøps- eller avtalesituasjon. At forbrukerne i hele EØS-området i framtiden vil nyte godt av denne type regler, vil være en positiv konsekvens av direktivet.

Forslaget til ny markedsføringslov, der direktivet er innarbeidet, har nylig vært på høring. I høringsnotatet ble forholdet mellom gjeldende praksis og direktivets regler gjennomgått, og ingen av høringsinstansene har vært uenig i denne vurderingen. Akkurat hvor grensene vil trekkes opp etter det nye regelverket, er det selvsagt vanskelig å si, særlig fordi det er tale om europeiske regelverk som etter hvert skal brukes i hele EØS-området. Det er imidlertid vår vurdering at direktivet i hovedsak tilsvarer reglene i dagens markedsføringslov. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gi samtykke til at direktivet innlemmes i EØS-avtalen.

Jeg merker meg at komiteen i sin innstilling er særlig opptatt av konsekvensene direktivet kan få for de nåværende reglene om reklame rettet mot norske barn og unge. Det er også noe som opptar Regjeringen sterkt. Markedsføringsloven tolkes i dag strengere når barn er målgruppen for markedsføringen. Bakgrunnen for dette er at barn ikke har den samme kunnskapen og erfaringen som voksne, noe de næringsdrivende ikke må utnytte. Samtidig ser vi at våre barn og unge stadig er en mer attraktiv målgruppe. Direktivet åpner også for at det tas særlige hensyn til barn når markedsføring rettes mot denne gruppen.

I forslaget til ny markedsføringslov var ett av departementets forslag spesielt å synliggjøre barnas behov i loven. Det ble foreslått å skrive gjeldende praksis på dette området inn i loven, og jeg er glad for at høringsinstansene er enige i at det skal tas særlige hensyn til barn. Jeg kan forsikre komiteen om at vi vil jobbe videre for å sikre et best mulig vern for barn og unge i den nye markedsføringsloven, noe komiteen også ber om.

Når det gjelder det norske forbudet mot tv-reklame særlig rettet mot barn, har jeg informert komiteen om den usikkerheten som råder. Jeg vil understreke at både Barne- og likestillingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet arbeider for at dagens regelverk kan videreføres. Jeg har for øvrig som målsetting å legge fram forslag til ny markedsføringslov for Stortinget i løpet av året.

Så har jeg lyst til å si, helt på slutten av mitt innlegg, at jeg ser veldig nøye på de merknadene som Kristelig Folkeparti og Venstre har. Jeg er veldig enig i at det er viktig at Regjeringen nøye følger opp arbeidet med å sikre forbrukerne rett til tilstrekkelig informasjon, noe som vil gjøre at vi som forbrukere kan ta velbegrunnede valg.

Jeg har også lyst til å si at når Stortinget vedtar å tilslutte seg et EØS-direktiv, er det klart at det får konsekvenser. Når det gjelder det punktet som jeg føler opposisjonen og hele Stortinget er opptatt av, nemlig beskyttelsen av våre barn og unge, kan jeg garantere at vi vil gjøre vårt ytterste for å påse at vi kan få til gode reguleringer. Men det er som representanten Olemic Thommessen sier: Vi lever i en tid som er stadig mer internasjonal, og våre barn og unge står nå overfor en helt ny utvikling der det er vanskelig å bruke nasjonalstatens rammer til å regulere på den måten som vi kanskje skulle ønske. Derfor er det positivt med et sterkt internasjonalt samarbeid på dette feltet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:29:28]: I innleggene fra statsrådens regjeringspartnere, SV og Senterpartiet, går man relativt langt i å gå løs på dette direktivet. Også Senterpartiets talsmann i saken går, slik jeg oppfatter det, kraftig løs på EØS-avtalen generelt. Dersom det er slik at det norske forbudet mot reklame overfor barn og ungdom ikke kan opprettholdes med dette direktivet, er det da slik å forstå at Regjeringen har planer om å bruke en vetorett eller bryte EØS-avtalen i forbindelse med denne saken? I så fall vil jo denne saken eskalere til å bli en relativt alvorlig og omfattende sak, hvis man skal tolke Senterpartiets innlegg i saken – Senterpartiet som jo er en regjeringspartner i denne regjeringen.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:30:29]:Jeg forstår veldig godt det spørsmålet som representanten Knudsen tar opp. Samtidig har jeg lyst til å understreke at dette blir litt snakk om hypoteser, men at Regjeringen er nødt til å komme tilbake til dette hvis det skulle vise seg å bli en realitet.

Jeg vil vise til det innlegget jeg nettopp holdt, om hvordan Regjeringen vektlegger det Stortinget påpeker som viktig, nemlig å ha en god beskyttelse for våre barn og unge. Hvis vi skulle komme i en slik aktuell situasjon, må Regjeringen gå helt konkret inn i den og vurdere den. Da vil jeg komme tilbake til det på det tidspunkt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:31:14]: Eg vil gi ros til statsråden for at ho lyttar til det som kjem frå fleirtalet i komiteen, og i Stortinget. Ho framhevar viktigheita av dette med å beskytte barn og unge mot det kommersielle presset som reklame er, og seier at ein vil komme tilbake til Stortinget dersom ein ikkje får gehør for eit forbod, slik vi har i dag. Det synest eg er positivt.

Statsråden var så vidt inne på dette med at direktivet vil kunne avgrense nasjonale bestemmingar om opplysningsplikt. Det er jo slik at når forbrukarane står overfor val, må dei få mest mogleg informasjon – og dei vil liggje lenger føre enn direktivet. Er det nokre andre måtar vi kan sikre at dette blir følgt opp på?

Statsråd Karita Bekkemellem [10:32:05]: Jeg er veldig glad for at det spørsmålet blir reist, for det representanten spør om, er grunnleggende viktig i hele forbrukerpolitikken. Det er også kanskje den største utfordringen vi har innenfor det å kunne regulere markedet på en god måte. Det handler nettopp om å gi god informasjon til forbrukerne om de avtalene som blir inngått mellom kjøper og selger.

Dette handler også om at vi har noen begrensninger på hvor mye myndighetene kan gå inn og regulere disse områdene. Men vi jobber nå intenst med markedsføringsloven, og vi kommer til å legge fram et forslag, som jeg håper kan få god støtte i Stortinget, der vi nettopp vil belyse det punktet som representanten tar opp.

Olemic Thommessen (H) [10:33:13]: Jeg kunne tenke meg å følge opp representanten Knudsens spørsmål og Kristelig Folkepartis og Venstres forslag til vedtak, for det foreligger faktisk et forslag til vedtak om at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom dette ikke går den veien vi tenker oss.

Som jeg var inne på i innlegget mitt, virker det litt lettvint at man – hvis man ikke er fornøyd – skal kunne gjøre om på noe som faktisk rokker ved EØS-avtalen. Jeg kunne tenke meg å gjenta spørsmålet til statsråden: Kunne hun reflektere litt over hva som skulle være en egnet måte, hvis det er slik at vi ikke kan gjennomføre det regelverket vi faktisk helst vil ha? Hva skulle vi i så fall gjøre?

Statsråd Karita Bekkemellem [10:34:12]: Det første vi gjør, uavhengig av dette direktivet, er å legge inn et eget kapittel i den nye markedsføringsloven som omhandler barn og unge og det kommersielle presset. Her har det vært et sterkt engasjement fra både den forrige regjeringens og den nåværende regjeringens side etter at Nyborg-utvalget i sin tid la fra sin innstilling, for behovet for å gå inn og begrense den påvirkningen overfor våre barn og unge som kommersielle aktører har i dag.

Så er det slik, som jeg svarte i sted, at hvis denne situasjonen oppstår, må Regjeringen få muligheten til å vurdere det. Men jeg har lyst til å si til Kristelig Folkeparti og Venstre at jeg tar veldig på alvor dette engasjementet. Jeg kan heller ikke se at det skulle være et problem om komiteen og Stortinget får denne informasjonen i en eller annen form hvis Regjeringen blir kjent med det. Det vil jeg være lydhør overfor. Så får vi komme tilbake til hva som vil være en korrekt måte å informere Stortinget på.

Jeg ser veldig positivt på det engasjementet som opposisjonen har på dette feltet. Når vi kan gå hånd i hånd i noen politiske spørsmål, bør vi faktisk benytte oss av den muligheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:35:44]: I innleggene fra både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble det hintet om at Fremskrittspartiet ikke var like bekymret som de andre partiene over det kommersielle press som er på barn og unge. Her må jeg sitere fra innstillingen, der det bl.a. står:

«Komiteen ber departementet jobbe videre med å opprettholde den restriktive praksisen når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge, herunder et fortsatt forbud mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger.»

De påstander – eller hint – som kommer, er altså grunnløse.

Jeg vil også si at representanten fra Senterpartiet trekker det vel langt når han sier at Fremskrittspartiet og Høyre vil nøye seg med en overgangsordning. Det er faktisk hans egen regjering som i proposisjonen skisserer denne overgangsordningen. Den er nevnt i proposisjonen – og er altså en anbefaling fra hans egen regjering. Så når man går løs på andre partier, bør man kanskje være noe i nærheten av virkeligheten og ikke lage uenighet der ingen uenighet eksisterer.

Det store spørsmålet i denne saken er hva som skjer dersom man ikke får til ordninger og lovformuleringer i Norge, slik alle her på Stortinget åpenbart ønsker.

I sitt svar på mitt replikkspørsmål oppfattet jeg at statsråden var farlig nær å ønske å bryte med EØS-avtalen, eller legge ned et veto, mens jeg føler at det blir noe mer nyansert i forhold til spørsmålet som ble stilt av representanten Olemic Thommessen fra Høyre. Jeg oppfatter det slik at det vil bli en informasjonssak til Stortinget, og det er vi selvfølgelig glad for. Men samtidig mener vi at EØS-avtalen er så sentral for Norge at den bør opprettholdes. Og jeg oppfatter også at det er signalet fra statsråden.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:38:15]: Eg er glad for at representanten Ulf Erik Knudsen presiserer at Framstegspartiet også er bekymra over det kommersielle presset på barn og unge.

Bakgrunnen for at eg tok Framstegspartiet med i mitt innlegg, er at det er ein felles merknad som alle er med på, unnateke Framstegspartiet, som lyder slik:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det sterke kommersielle presset som barn og unge utsettes for og betydningen av å kunne regulere media gjennom lovgivning for å begrense dette presset. Det faktum at barn og unge daglig utsettes for et stadig økende kommersielt press, tilsier at det bør være noen reklamefrie soner.»

Eg håper at Framstegspartiet vil ta ei offensiv satsing og sjå framover når det gjeld det kommersielle presset mot barn og unge. Eg er svært glad dersom dei framleis er med i debatten om dette og vil kjempe mot det kommersielle presset som barn og unge blir utsette for.

Til slutt: På bakgrunn av dei positive signala som statsråden har kome med under debatten – ho uttalte at Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget dersom ein i framtida ikkje greier å behalde unntaket når det gjeld reklame i tv retta mot barn – vil eg gjere forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre om til eit oversendingsforslag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.