Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvart parti og 5 minutt til stastråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Alvhild Hedstein (V) [10:41:05]: (ordfører for saken): En samlet komite deler forslagsstillernes syn på at fattige i Norge er en lite homogen gruppe, og at det er viktig både å forebygge og hjelpe dem som får gjeldsproblemer. Behandlingen av dokumentet viser at det er bred politisk enighet om at vi må finne gode løsninger innenfor regelverket. Når det gjelder de enkelte forslagene, skiller imidlertid komiteen seg i ulike flertall og mindretall.

Flere av forslagene knytter seg til gjeldsordningsloven. Denne loven var ett av flere sosialpolitiske virkemidler som ble iverksatt på begynnelsen av 1990-tallet for å motvirke gjeldsproblemer hos private. Loven er revidert flere ganger, men fortsatt er det mange skyldnere som knekkes av gjeld.

Venstre har i forbindelse med dette representantforslaget blitt kontaktet av mange med gjeldsproblemer. For dem av oss som heldigvis ikke har opplevd å komme i en uhåndterlig gjeldssituasjon, er det vanskelig å forstå hvordan dette oppleves. Men det jeg har forstått, er at det er mange ulike grunner til at folk får problemer med å betale gjelden sin. Den lite homogene sammensetningen av gjeldsofre gir åpenbart politiske utfordringer.

Jeg vil først peke på at tall fra Statens institutt for forbruksforskning viser at antall husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer er på vei ned. Norske lånekunder er heldigvis jevnt over gode betalere. På den annen side har gjeldsveksten blant private vært svært høy lenge, og nå som renten er på vei opp, er Venstre bekymret over en situasjon der flere mennesker kan få gjeldsproblemer.

Det er viktig å forhindre at en slik situasjon oppstår. Venstre mener forebygging av gjeldsproblemer best kan gjøres ved å styrke den kommunale rådgivningstjenesten, og vi støtter forslagene om å opprette et grønt informasjonsnummer og en nettportal.

Venstre støtter imidlertid ikke forslaget om å opprette et gjeldsregister. Begrunnelsen for å opprette et slikt register er at det er vanskelig for finansieringsinstitusjonene å oppfylle sin frarådingsplikt ved forbrukslån. Vi følger resonnementet dels på vei, men vil minne om tall fra Kredittilsynet som viser at tap på forbrukslån er lave og ikke særlig større enn tap for nystiftede boliglån. Dette kan tyde på at mangelfull kredittvurdering ikke er et så stort problem at det forsvarer å opprette et register der alle innbyggernes gjeldsforpliktelser registreres.

Venstre vil advare mot generelle løsninger på problemer som gjelder noen få, svært ulike, mennesker. Et slikt register vil åpenbart være ressurskrevende både å opprette og drive. Hovedargumentasjonen vår mot registeret går imidlertid på at et velfungerende gjeldsregister må være så omfattende at det uten tvil vil utgjøre en trussel mot den enkeltes personvern.

Jeg vil minne om at vi stadig opplever press mot personvernet. Venstre innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern, og vi merker oss at andre partier synes det er vanskelig å føre en prinsipiell personvernpolitikk. Det kan imidlertid ikke være vanskelig å tenke seg at mange andre enn kredittgivere vil ønske å ha tilgang til et slikt register. I disse Se og Hør-tider mener Venstre det er nok en grunn til å utvise varsomhet med å opprette nye registre med personopplysninger.

Å forebygge gjeldsproblemer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Erfaringene viser at det er hendelser etter at gjelden er stiftet som oftest er årsaken til at gjeldsproblemet oppstår. Det kan være sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet eller andre helt uforutsigbare hendelser. Slike forhold kan ikke unngås ved en grundig kredittvurdering, og et omfattende gjeldsregister vil ikke være til hjelp for disse enkeltmenneskene.

Venstre har fått kjennskap til at rådgivningstilbudet i kommunene ikke er tilstrekkelig og fanger opp for få. Styrking av den økonomiske rådgivningen i kommunene vil uten tvil være et viktig tiltak for å hjelpe dem med økonomiske problemer.

Venstre mener i tillegg at det er behov for å opprette en gjeldsordning utenfor domstolene. Det er behov for en ordning som gjør at mennesker med alvorlige gjeldsproblemer kan gjøre opp for seg på en smidig og rettferdig måte med verdigheten i behold.

I andre land eksisterer det løsningsorienterte gjeldsordninger som skal hjelpe til med dette. I England har de f.eks. etablert en stiftelse som hjelper mennesker med gjeldsproblemer, bl.a. ved å bistå skyldneren i å utarbeide en strukturert tilbakebetalingsplan. Venstre tror en slik ordning ville være til stor hjelp for mange i Norge også, og har derfor sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å opprette en slik utenrettslig gjeldsordning.

Gjennom kontakt med gjeldsofre har vi fått inntrykk av at mange opplever gjeldsforhandlinger som ydmykende. Det sier nok noe om at vi i Norge har en lav toleransegrense for økonomiske feilskjær. Jeg vil presisere at utgangspunktet alltid er at låneavtaler skal holdes. Likevel er det et tankekors at nesten alle som har startet næringsvirksomhet, sier det er større sannsynlighet for å feile enn for å lykkes.

Jeg leste et intervju med Dine Penger-gründer Christian Vennerød som stod på trykk i Dagbladet for noen år siden. Der ble han konfrontert med at han var navngitt i Konkursregisteret i Brønnøysund.

«Du skammer deg ikke over å være registrert?» spurte journalisten.

«Skammer meg? Jeg er stolt av det,» svarte Vennerød.

Vennerød mente det var «feigt» og «pysete» aldri å gå konkurs.

Jeg vil ikke ta så hardt i som Vennerød. Betalingsproblemer er ikke edelt. Men det vi kan lære av uttalelsene hans, er at dersom vi ønsker en skaperkultur, med flere gründere, må vi sørge for et bedre sikkerhetsnett for de gründerne som mislykkes. I Norge skal det være lov å lykkes, men det skal også være lov å mislykkes. Venstre foreslår derfor – sammen med Fremskrittspartiet og Høyre – at det utredes bedringer i regelverket for selvstendig næringsdrivende som får gjeldsproblemer.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, og forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Alvhild Hedstein har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:46:48]:Jeg vil først gi honnør til Kristelig Folkeparti for at de har fremmet dette representantforslaget om bekjempelse av gjeldsproblemer og fattigdom. Jeg forstår intensjonene bak forslaget. Etter mange år som kommunal gjeldsrådgiver vet jeg at det er mange der ute som setter pris på at de ikke er glemt. Vi ser her i dag at det er de ikke.

Jeg vil spesielt gi Kristelig Folkeparti honnør for disse forslagene til tiltak:

• et grønt nummer til en veiledningstjeneste for økonomi og gjeld

• en nettportal hvor gjeldsofre informeres om hvordan de enten kan hjelpe seg selv eller få hjelp gjennom kommunen

• utferdigelse av en tydelig instruks til offentlige kreditorer generelt – som man gjennom en årrekke har sett kanskje er den vanskeligste kreditoren å forhandle med

• og – ikke minst, punkt 13 – utvikling av gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi

Alle disse gode forslagene til tiltak håper jeg at Regjeringen tar med seg når dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen. Tiltakene vil ikke koste mye, men de vil bety så utrolig mye for dem som sliter med økonomiske problemer.

Det er likevel ikke alt i dette Dokument nr. 8-forslaget som Fremskrittspartiet kan slutte seg til, selv om intensjonene er aldri så gode. Man må alltid huske på at gjeldsordningsloven i utgangspunktet er en sak mellom to parter, nemlig debitor og kreditor, og der alle andre bør – og skal – være en tredjepart og en nøytral forhandler mellom partene.

Jeg hørte Venstres representant ta opp forslaget om en utenrettslig gjeldsordning. En slik ordning finnes allerede. Det er fullt mulig sammen med en kommunal økonomisk rådgiver å forhandle seg fram til en frivillig ordning uten at man går via namsmannen. Det er viktig for den det gjelder, enten man er kreditor eller debitor, enten gjeldsordningen er utenrettslig eller tvungen, at man har et underliggende ønske om å gjøre opp for seg – uansett om man er i stand til å betale 50 kr måneden eller 5 000 kr.

Jeg vil komme fram til følgende med denne argumentasjonen: Skulle vi innføre alle de tiltakene som Kristelig Folkeparti foreslår i sine 13 punkter – som f.eks. en oppmyking av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til 0 år, at gjeldsordningsperioden reduseres fra fem år, slik det er i dag, til tre år, at man kan gis mulighet for flere gjeldsordninger, og at det ved forbruksgjeld skal være en absolutt foreldelsesfrist på fem år – ville det fortelle alle der ute som bruker mer penger enn de har, at dette ordner seg nok, for vi har jo gjeldsordningsloven. En slik oppmyking av hele loven ville ikke ha noen preventiv virkning, og da skal vi som lovgivere passe på.

I tillegg – og kanskje ikke minst – er det viktig ikke å gjøre mennesker som en eller annen gang i livet har behov for en gjeldsordning, til klienter. De aller fleste jeg har møtt som enten på grunn av sykdom, tap av arbeid eller samlivsbrudd har kommet i en slik situasjon – og de aller fleste har faktisk en reell grunn – har viljen til å gjøre opp for seg, men de evner det ikke, rett og slett. Derfor skal man ta vare på den verdigheten disse menneskene føler. Man skal ikke stakkarsliggjøre dem, men støtte dem underveis i løpet. Det er kanskje her det offentlige i stor grad har sviktet.

Et gjeldsregister kan være bra, men det bør utredes. Og man bør hente informasjon fra liknende registre i andre land. Kanskje kan et slikt register bidra til å hindre flere i å låne mer enn de bør, men la oss først få en vurdering av dette. Jeg tror vel ikke at de som har fått en gjeldsordning, og som er ferdige med gjelden, løper rett til nærmeste kredittselskap for å be om nye lån. Vi kan heller ikke være barnevakter for hele Norges befolkning når det gjelder deres pengeforbruk, for å forhindre at noen bruker over evne. Det bør i første rekke være utlåners ansvar å forsikre seg om at man har en kredittverdig kunde. Bankene sa for øvrig i høringen om denne saken at de hadde kredittvurderingsselskapene, og at det var nok for dem.

Likevel vil jeg berømme Kristelig Folkeparti for det initiativ de har tatt, som har ført til den debatten vi har her i dag – en debatt som vi forhåpentligvis også kommer til å ha framover.

Bare et lite hjertesukk helt til slutt: Jeg håper Regjeringen samordner gjeldsordningen, slik at behandlingen av en sak ikke tar nesten et år – fordi saken skal behandles av tre departementer.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det ligg føre eit forslag.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:52:07]:Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Knut Gravråk (A) [10:52:31]:Jeg vil også starte med å skryte litt av forslagsstillerne, for det er en veldig viktig problemstilling som blir tatt opp. Det er også veldig viktig at denne problemstillingen står høyt oppe på dagsordenen her på Stortinget.

De som er mest i faresonen for å komme skjevt ut økonomisk, er de som stiller svakt i utgangspunktet, som f.eks. unge i etableringsfasen. Derfor er det veldig viktig at vi tar noen grep for å forebygge problemet og satse på at flest mulig får den kunnskapen og veiledningen de trenger, for å unngå at de havner i et økonomisk uføre. Den beste måten å bekjempe gjeldsproblemet på er – som i de fleste andre saker – gjennom forebyggende arbeid, samtidig som vi naturligvis skal ta vare på dem som allerede har havnet i problemer.

Veldig mange av tiltakene som befinner seg i dette Dokument nr. 8-forslaget, er det bred enighet om i komiteen. Når regjeringspartiene ikke går inn for mange av forslagene, er det først og fremst fordi vi mener at det meste er ivaretatt gjennom Regjeringens nåværende arbeid. Dette er noe jeg tror statsråden kommer til å redegjøre for senere.

Når det gjelder dette såkalte gjeldsregisteret, er vi enig i at det er en ordning som fortjener å bli utredet. Det er grunn til å tro at man med en slik ordning i stor grad kan sørge for at folk som er i en vanskelig økonomisk situasjon, ikke fått tatt opp lån som kun vil forverre situasjonen. Men, som Venstre legger stor vekt på, er det veldig viktig at personvernet blir ivaretatt – nå tør jeg ikke snakke så mye om Se og Hør, men det er klart at dette vil være veldig interessant for enkelte. Derfor mener vi det er veldig viktig at man under utredningen tar hensyn til den delen av problemstillingen.

Olemic Thommessen (H) [10:55:05]:Vi lever i et velferdssamfunn der de aller fleste av oss har ganske romslige rammer når det gjelder hvordan vi lever livet vårt. Det er flott for oss, men det gjør ikke situasjonen enklere for dem som faller utenfor, og for det mindretall som sliter med fattigdommens ansikt. Det tror jeg det er viktig å ha med seg i et samfunn som kanskje ikke har så stort rom for fattigdom. Det er ikke så lett å finne billige løsninger på hvordan en skal leve livet i vårt land. Det er et viktig perspektiv å ha med når man skal forsøke å sette seg inn i hva det vil si å være fattig, og gjennom det tenke seg hvordan vi skal lage et apparat som hjelper mennesker ut av fattigdom.

Det er viktig at disse spørsmålene kommer opp med jevne mellomrom. Det er ikke så forferdelig lenge siden sist de var oppe. Ikke desto mindre er det prisverdig, synes jeg, av Kristelig Folkeparti å ta dette opp nå. Det er fremmet 13 punkter. Jeg kan rimeligvis ikke gå igjennom alle. Flere av forslagene tror jeg det er vel verdt å ta med seg – f.eks. om et grønt nummer og en nettportal. Jeg skal her konsentrere meg om et par punkter som jeg synes fortjener nærmere omtale.

Det første dreier seg om selvstendig næringsdrivende. En begrunnelse for at man ikke har sett selvstendig næringsdrivende i samme posisjon eller rolle som vanlige lønnsmottakere, har vært at namsmannen eller systemet rundt namsmannen ikke har hatt den nødvendige kompetanse til å håndtere slike saker. Jeg synes oppriktig talt at hvis det er den eneste begrunnelsen, er det en fallitterklæring i forhold til å unndra en hel gruppe nødvendig hjelp.

Jeg har en fortid som advokat og har vært bobestyrer for mange små næringsdrivere – små butikker, små agenturer, håndverksbedrifter – som har gått konkurs. De som har lagt en stor del av sitt liv – og sin entusiasme – inn i disse prosjektene, drives inn i en avgrunn av gjeld som man ut fra en vanlig norsk lønn ikke har utsikt til å håndtere. Da er det forferdelig urimelig at det er huller i systemet som gjør at disse faller utenfor, eller at de nærmest fradømmes mulighet til å drive en virksomhet videre. Jeg synes ikke dårlig eller mangelfull kompetanse i det offentlige apparatet er noen god unnskyldning. Her bør vi gå inn i regelverket og se på om det ikke er mulig å stable på bena noen instanser som faktisk greier å håndtere dette, og som gir rom for at den gruppen, som faktisk er ganske stor, får den hjelp den fortjener.

Det andre jeg vil knytte noen kommentarer til, er gjeldsregisteret. Der er det all grunn til skepsis. Jeg slutter meg i all hovedsak til Venstres betraktninger rundt dette. Det er riktig, som det sies, at tidspunktet når det går galt, ikke nødvendigvis er når gjelden tas opp. Det er senere. Jeg tror at et gjeldsregister veldig fort kan bli en gapestokk. Det kan bli en arena hvor man kan meske seg i andres ulykker, og kanskje nettopp den gruppen jeg var inne på i sted, de som har møtt en konkurs en gang i livet, faktisk aldri kommer ut av det. Det kan godt tenkes at Vennerød er stolt av å være notert i konkursregisteret, men jeg tror han er ganske alene om å være stolt av det. De fleste av oss andre ville se det som en stor belastning, som faktisk forfølger en gjennom livet.

Vår holdning til gjeldsregisteret er kort og godt at man ikke skal bruke mye tid på å jobbe med det. Her er personvernhensynene fremtredene og overveiende. Det er også noe med at man skal være forsiktig med alt man gjør i forhold til den gode hensikt. Det er summen av alle tiltakene som til syvende og sist endrer det samfunnet vi lever i.

Avslutningsvis vil jeg si at det generelt er viktig å ha en politikk i forhold til sysselsetting og utdanning som bringer mennesker ut av fattigdom. Vi skal ha med oss også det perspektivet innenfor andre områder vi jobber med, ikke bare når vi har en gjeldsordningslov eller andre tiltak på dagsordenen.

May Hansen (SV) [11:00:33]: Vi behandler i dag Dokument nr. 8:95 for 2005-2006, og forslagsstillerne har foreslått 13 tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer.

Jeg vil, som mange andre, berømme forslagsstillerne, som har fremmet mange gode forslag som er til hjelp for enkeltpersoner som har gjeldsproblemer.

Regjeringa er på flere områder opptatt av å hjelpe dem som har kommet opp i en gjeldssituasjon, slik at de ikke opplever å komme i en livslang fattigdomsfelle. Det er fra Regjeringas side satt i gang og gjennomført mange tiltak for å hjelpe personer som har kommet i en slik vanskelig situasjon.

I statsbudsjettet for 2007 har man gått inn for ulike tiltak for å redusere gebyrer. Tiltakene vil bety en vesentlig gebyrlette. Det er også satt i gang et intensivt opplæringsprogram for de økonomiske rådgiverne i kommunene. Målet er å styrke de økonomiske rådgivernes kompetanse innenfor gjeldsrådgivning.

SV er enig med forslagsstillerne i at fattige i Norge er en mangfoldig gruppe, og vil understreke at det er viktig både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personer som får problemer med å betale sin gjeld.

Gjeldsveksten blant private har vært svært høy lenge, og gjeldsbelastningen er nå høyere enn den var i forkant av forrige gjeldskrise. Dette har sammenheng med den sterke økningen i boligprisene. De potensielle problemene er størst i de yngste aldersgruppene, og vi vil derfor ha en økt fokusering på tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for gjeldsproblemer.

Et viktig forebyggende tiltak mot gjeldsproblemer, særlig blant unge, er undervisning i personlig økonomi i skolen. Dette er innført både i grunnskolen og i den videregående skole og omfatter bl.a. undervisning om konsekvenser av låneopptak. Det er også viktig at markedsføringen av lånetilbud både er nøktern og tilstrekkelig veiledende. Og det er viktig at de som tilbys lån og kreditt, blir gitt informasjon om de reelle lånekostnadene, den effektive renten.

I punkt 9 i dokumentforslaget bes Regjeringen vurdere om det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag. Et liknende forslag er tidligere vurdert og forkastet på grunn av personvernhensyn. Personvernnemnda kom i 2003 til at et slikt register vil være i strid med personvernlovgivningen. Et slikt register vil kreve en ny hjemmel og endringer i personopplysningsloven. Før et slikt register opprettes, mener vi det er viktig å se på om dette kan være til hjelp for å unngå gjeldsproblemer. Videre er det viktig å se på om de personvernmessige problemene kan løses. Sverige har gode erfaringer med et slikt register.

På bakgrunn av dette fremmer Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet følgende forslag – som også er komiteens innstilling:

«Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi («gjeldsregister») er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken.»

Punkt 12 omhandler offentlige kreditorer generelt og ligningsetaten spesielt. SV vil understreke at borgere med gjeld skal møtes med respekt av det offentlige, også når de har problemer med å betale sin gjeld. Vi vil også vise til at det foreligger en hjemmel for å kunne ettergi skatte- og avgiftskrav, slik at man kan hjelpe den enkelte. Regjeringa ved Finansdepartementet har også ute på høring et forslag om å innføre et fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på skatte- og avgiftskrav som er hovedårsaken til gjeldsproblemer.

Jeg vil til slutt henvise til Innst. O. nr. 12 for 2006-2007, som omhandler flere av Regjeringas tiltak med sikte på å hjelpe vanskeligstilte gjeldsoffer.

Jeg anbefaler innstillingen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:05:47]:(leiar i komiteen): Noreg er eit velferdssamfunn, og det skal vi vere stolte av. Men Noreg er òg eit forbrukarsamfunn, der status og vørdnad ofte heng saman med pengar og materielle verdiar. Dette er trekk ved samfunnet som er urovekkjande, fordi det medfører sosial eksklusjon, ei kjensle av mindreverd, sjukdom og i ein del tilfelle stor gjeldsbyrde.

Det er eit viktig utgangspunkt at dei som har teke på seg ei forplikting, skal gjere opp for seg. Vi må derfor vere varsame med å innføre ordningar som rokkar ved dette prinsippet. Men i ei tid då usikra kreditt blir marknadsført på ein svært aggressiv måte, meiner Kristeleg Folkeparti at risikoen ved misleghald i nokon grad bør flyttast frå forbrukarane til långivarane.

I dag kan forbruksgjeld forfølgje skyldnaren heile livet. Kristeleg Folkeparti meiner at det bør innførast ein absolutt foreldingsfrist for forbruksgjeld på fem år. Dette vil bidra til å redusere kredittinstitusjonanes ekstreme utlånsiver og motivere til ei meir grundig vurdering av den enkelte kundes moglegheit til tilbakebetaling.

Vi ønskjer dessutan å innføre ei plikt for kredittkjøpselskapa til å rå kundane ifrå å ta opp lån dersom dei ser at tilbakebetaling vil bli vanskeleg. For å kunne rå ifrå er det avgjerande å ha tilgang til informasjon om kunden. Derfor er Kristeleg Folkeparti tilfreds med at regjeringspartia kjem oss i møte og føreslår at ein ber Regjeringa greie ut om eit gjeldsregister vil vere hensiktsmessig. Vi stør dette forslaget subsidiært.

Menneske som har ei uhandterleg stor gjeldsbyrde, kan få tvungen gjeldsordning. Dette inneber at ein betalar så mykje gjeld som ein klarar i ein femårsperiode, og at den gjelda som deretter står att, blir sletta.

Fleire personar som har fått gjeldsordning, opplever det likevel som vanskeleg å overhalde vilkåra som gjeld i gjeldsordningsperioden. Vi veit t.d. at ein av fire pådreg seg ny gjeld mens dei er under gjeldsordning.

Mange av dei som har stor gjeldsbyrde, strever med ulike personlege utfordringar, som rusmisbruk, sjukdom og langtidsarbeidsløyse, og det kan vere vanskeleg å oppfylle dei krava til struktur og disiplin som ei gjeldsordning inneber. Det er derfor ofte nødvendig med tett oppfølging i gjeldsordningsperioden. Men i dag har ingen offentleg instans plikt til å følgje opp og gi hjelp til personar som er under gjeldsordning.

Kristeleg Folkeparti ønskjer at namsmennene skal få ei slik oppfølgingsplikt. Vi meiner òg at den alminnelege gjeldsordningsperioden bør reduserast frå fem til tre år, og at det bør strammast inn på moglegheita til å forlengje gjeldsordningsperioden. Vi kan ikkje leve med ein situasjon der mange opplever gjeldsordning som ei strengare straff enn den straffa ein gir dei som blir dømde for alvorleg kriminalitet.

Når gjeldsbyrda er uhandterleg, er det mogeleg å kontakte kreditorane og forsøkje å få ein avtale om redusert tilbakebetaling. Tilsette hos namsmannen, kommunale gjeldsrådgivarar, advokatar og debitorar fortel likevel alle om at offentlege kreditorar svært ofte set seg heilt på bakbeina ved slike førespurnader, og at dei avviser førespurnadene utan eingong å ha vurdert dei menneskelege omsyna som kan gi grunn for heil eller delvis gjeldssletting.

Det er etter Kristeleg Folkeparti si meining behov for ein tydeleg instruks til offentlege kreditorar generelt, og til likningsetaten spesielt, som pålegg dei å føreta individuelle vurderingar av førespurnader om gjeldssanering. Det er grunnleggjande viktig at det offentlege tek menneskelege omsyn og behandlar borgarane som medmenneske.

Det kan vere vanskeleg å snakke med familie og vener om gjeldsproblem. Men for å førebyggje at den enkelte skal kome i ei gjeldsfelle, er det viktig å få gode råd på eit tidleg stadium. Kristeleg Folkeparti meiner at det bør etablerast ei gratis telefonteneste som ein kan ringje til og be om råd i økonomiske spørsmål. Vi ønskjer òg å styrkje den kommunale gjeldsrådgivinga. Det er dessutan behov for å lage ein brukarvennleg nettportal der det blir informert både om korleis gjeldsproblema kan førebyggjast, og om korleis ein kan handtere situasjonen når gjeldsbyrda blir uhandterleg stor. Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at komiteen er positiv til desse tiltaka.

Eg hadde ønskt at regjeringspartia hadde stødd mange fleire av forslaga våre, men eg konstaterer at vi har kome eit stykke på riktig veg. Men eg håpar at Regjeringa vil jobbe intensivt med dette.

Heilt til slutt ønskjer eg å ta opp Kristeleg Folkeparti sitt forslag, nr. 4. Eg vil òg gjere ei retting i innstillinga: Ved ein inkurie er ikkje Kristeleg Folkeparti med på forslag nr. 1; det skulle vi ha vore.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har teke opp det forslaget ho refererte til.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:11:38]: Jeg slutter meg til rosen til de representantene fra Kristelig Folkeparti som står bak dette private forslaget, som gir Stortinget anledning til en ny drøfting av tiltak for å forebygge gjeldsproblemer blant norske hushold. Det er fint at det er så bred enighet om at slik forebygging er viktig – av samfunnshensyn og mest av hensyn til mange enkeltpersoner som kan rammes om vi får en ny gjeldskrise som den vi hadde på 1980-tallet.

Departementets orientering om husholdenes økonomiske stilling i brevet til komiteen er for så vidt beroligende lesing. Til tross for en betydelig gjeldsvekst de siste årene har svært få problemer med å betjene gjelden sin. Statens institutt for forbruksforskning fant i 2004 at bare 4 pst. av norske hushold hadde tilbakevendende betalingsproblemer – en halvering på to år og det laveste som er målt siden 1985. Samtidig er det grunn til å understreke at denne gunstige situasjonen kan endres raskt. Økt arbeidsledighet, høyere rentenivå og fallende boligpriser kan raskt gi en annen situasjon. Det er derfor et viktig forebyggende tiltak å minne om hvilke endringer som kan skje. Dette er et ansvar for myndighetene, både lokalt og sentralt, men også for dem som markedsfører lån og kreditt, og som har en frarådingsplikt overfor lånesøkere som kan tenkes å få problemer.

Når bare fire av 13 punkter i forslaget fra Kristelig Folkeparti får flertall i dag, betyr ikke det at det er stor uenighet om de øvrige. Noen anses unødvendige, da Regjeringen allerede har satt i gang de utredninger det bes om. Det gjelder bl.a. reglene om lengden på gjeldsordningsperioden. Likeså er Banklovkommisjonen i gang med en utredning om frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

Når det gjelder flere andre forslag, er situasjonen den at flertallet i komiteen mener ordningene knyttet til gjeldsordningsloven er bedre i praksis enn det forslagsstillerne legger til grunn. Det er i dag betydelige muligheter til å bruke skjønn til fordel for skyldneren når særlige grunner taler for dette. På et slikt grunnlag kan det innvilges flere gjeldsordninger for samme person, og perioden for gjeldsordning kan både forlenges og forkortes. Flertallet mener at oppfølging, veiledning og bistand i henhold til gjeldsordningsloven fra de kommunale instanser og namsmannen kan og bør bli bedre enn i dag, men at dette ikke først og fremst begrenses av lovverket.

Senterpartiet fremmer sammen med Arbeiderpartiet og SV forslag om å utrede opprettelse av et gjeldsregister, slik at kredittgivere kan få et bedre grunnlag for den frarådingsplikten som de blir pålagt. Det bes om at utredningen må legge særlig vekt på forholdet til personvernet. Flere har vært inne på det i debatten. Senterpartiet er, som resten av komiteen, tilhenger av et sterkt personvern. Hensynet til personvernet må veies opp mot muligheten for å forebygge gjeldsproblemer for mange.

Situasjonen for dem som driver næringsvirksomhet som enkeltpersonsforetak, er drøftet av komiteen. Samme tema ble grundig behandlet før jul ved behandlingen av endringer i aksjeloven. Her drøftet man særlig muligheten for å åpne for personlig konkurs med sletting av gjeld, slik det praktiseres bl.a. i USA. Et flertall i justiskomiteen, Arbeiderpartiet, Høyre og SV, sa den gang:

«Etter fleirtalet sitt syn er det ein fordel å ha ei lov og eit system vedrørande økonomiske problem i næringsverksemd … og eit anna system for å finne løysing for privatpersonar.»

Det er ved behandlingen av denne saken avklart at næringsdrivende som har avsluttet sin virksomhet, eller som har gjeldsproblemer som privatpersoner, kan få gjeldsordning som andre. Senterpartiet er ellers svært enig med dem som i innstillingen sier at vi må gi mer hjelp til dem som vil starte egen bedrift. Men så er spørsmålet: På hvilken måte gjør vi det best?

Til slutt noen ord om de offentlige kreditorenes rolle ved gjeldsforhandlinger. Mitt inntrykk er at de lokale skatteoppkreverne ofte utviser stor smidighet, slik at de ikke hindrer eller forsinker en ordning. Mange har derimot erfart at statens avgiftsinnkrevere ikke er løsningsorientert i samme grad. Vi er under tvil kommet fram til at det ikke er behov for en ytterligere instruks til disse med hensyn til hjelp for gjeldsrammede, men er oppmerksom på utfordringen og støtter Finansdepartementets vurderinger i den saken.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:16:28]: Jeg er veldig glad for at det settes søkelys på hvordan vi best kan motarbeide gjeldsproblemene.

Kristelig Folkeparti har fortjenstfullt fått mye ros i denne debatten for de initiativene som er tatt. Det synes jeg også det er grunn til å gi partiet, for dette er med på å rette et kritisk blikk på om vi har gjort tilstrekkelig for mennesker som har kommet i en svært vanskelig livssituasjon av ulike grunner.

Det er mange som har belyst på en meget god måte hva konsekvensene er for dem som opplever en slik situasjon. Vi vet også at mange som forteller om hvordan dette oppleves, sier at det oppleves som skamfullt, en type flauhet som gjør at svært mange ikke evner å gå for å få den hjelpen de burde ha fått på et tidlig stadium. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget tar denne debatten, og at vi får belyst det på en god måte fra Stortingets side. Det vil selvfølgelig gi Regjeringen viktige innspill i den videre håndteringen av disse spørsmålene.

Både representanten Olemic Thommessen og representanten May Hansen pekte på viktigheten av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en god fattigdomsbekjempelse for å hindre at slike situasjoner oppstår. Det er det viktig at vi tar med oss når vi snakker om disse problemstillingene. Det at vi har en aktiv næringspolitikk som gjør at vi kan holde en arbeidslinje høyt i vårt samfunn, vil kanskje være det beste svaret for å hindre at mennesker kommer i et økonomisk uføre.

Som ansvarlig statsråd for gjeldsordningsloven følger jeg dette arbeidet veldig nøye. Det er gledelig å se at problemene synes å være på retur, slik jeg også gjorde rede for i mitt brev til komiteen av 25. oktober 2006.

Jeg vil særlig peke på at saksmengden etter gjeldsordningsloven nå er på vei ned for første gang på mange år. Det er likevel grunn til å være på vakt mot framtidige gjeldsproblemer. Økning i ledigheten eller fall i boligprisene sammen med en økt rente vet vi kan føre til at folks situasjon kan bli dramatisk endret i forhold til i dag. Jeg er derfor glad for at komiteen vil ha økt fokus på tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for framtidige gjeldsproblemer. Jeg konstaterer med tilfredshet at vi her er enige på mange punkt.

Når det gjelder forslag nr. 4 punkt 1, vil jeg peke på at mange har fått løst sine økonomiske vanskeligheter gjennom gjeldsordningsloven. Det er nå kommet i stand 25 000 gjeldsordninger siden loven trådte i kraft. Det er viktig at de som kommer inn under gjeldsordningsloven, gis nødvendig hjelp for å gjennomføre ordningen. Jeg er enig i at de kommunale gjeldsrådgiverne kan gis en rolle her, slik komiteens flertall går inn for. Jeg vil derfor be namsmennene orientere skyldnere særskilt om bistandsmulighetene i kommunene i de tilfellene det synes nødvendig. Jeg tror ikke alle har behov for slik oppfølging, men allikevel er det viktig at vi presiserer denne muligheten.

Når det gjelder punkt 6, vil jeg opplyse om at SIFO med det første vil anmode om å iverksette et forskningsprosjekt om konsekvensene av en gjennomført gjeldsordning.

Når det gjelder punkt 9, om å etablere et gjeldsregister, er det ingen tvil om at dette er av de mer krevende øvelser, som jeg mener Venstre gav et veldig godt bilde på. Derfor er det viktig – og jeg vil følge opp det flertallet i komiteen sier på dette punktet – at vi går inn for en utredning på dette feltet. Men her er det ulike avveininger som vi er nødt til å ta med oss, slik at vi ikke, som det veldig godt ble sagt, gjør noe i den gode saks navn som kanskje vil være med på å undergrave det vi faktisk oppnår på andre felt. Derfor vil Regjeringen her sette i gang et arbeid som gjør at vi føler trygghet på at det vedtaket vi eventuelt fatter om å innføre et gjeldsregister, vil være av en slik karakter at vi har kvalitetssikret det på best mulig måte.

Når det så gjelder punktene 10, 11 og 13, kan jeg opplyse at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i tildelingsbrev til Sosial- og helsedirektoratet for 2007 har bedt direktoratet foreta en utredning av de foreslåtte tiltakene.

Jeg vil til slutt bare gjenta det jeg sa innledningsvis, om at det er konkrete forslag som er lagt på Regjeringens bord i denne saken. Dem kommer vi til å ta med oss og komme tilbake til på en egnet måte. Det er mange departement som er inne i dette arbeidet. Jeg kan forsikre om at dette blir tatt på alvor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:21:57]: Jeg tror vi skal vokte oss vel for å hvile på laurbærene. Selv om regjeringspartiene nå forteller oss at gjeldsproblemene er for nedadgående, mener jeg, etter at sentralbanksjefen i går varslet økt rente – som også statsråden for så vidt var inne på – at vi ikke må tro at gjeldsofrenes tid er over, snarere tvert imot.

Med bakgrunn i det vil jeg gjerne stille statsråden et spørsmål. Vi har noen frivillige organisasjoner, bl.a. Gjeldsoffer-Alliansen, som gjør en aldeles fremragende jobb, men som dessverre ikke får ressurser nok til å kunne ta imot hvis det nå kommer et stort trykk. For vi kan nærmest vente at vi får en ny gjeldsbølge. Da lurer jeg på om statsråden vil sørge for at Gjeldsoffer-Alliansen gis de nødvendige ressurser til å ta imot en eventuelt økende mengde av mennesker med økonomiske problemer og rådgi dem.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:23:07]:Jeg har bare lyst til å si at jeg deler fullt og helt den vurderingen som representanten gjør av den situasjonen vi er oppe i. Det er ingen tvil om at det er mange private husholdninger som er i en slik situasjon lånemessig, at de hvis renten skulle stige betydelig, ville oppleve en helt annen situasjon i forhold til gjeldsordningen enn den vi har sett nå de siste årene.

Når det så gjelder det viktige arbeidet som Gjeldsoffer-Alliansen har gjort gjennom mange år, har jeg lyst til å si at Regjeringen også vil gå inn og støtte med penger i år. Det har de ikke fått beskjed om, men min klare anbefaling er at penger til organisasjonen også skal komme i dette året.

Det er viktig at det er instanser som enkeltmennesker tør å henvende seg til, kanskje en instans som ikke blir oppfattet som en autoritær myndighetsperson. Det er faktisk slik, som jeg også pekte på i mitt innlegg, at mange som har opplevd dette, faktisk er i en psykisk situasjon der de gruer seg til å be om nødvendig hjelp. Da kan nettopp Gjeldsoffer-Alliansen være i hvert fall et slikt første trinn, som gjør at mange føler at de kan få råd og veiledning om hvordan de skal håndtere sin egen situasjon.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:24:27]:Det er flott at statsråden signaliserer støtte til Gjeldsoffer-Alliansen. Det er veldig bra.

Dagleg ser vi reklame overalt rundt oss for kredittselskap som vil kaste forbrukslån til skyhøge renter etter oss, og butikkar som oppfordrar til kredittkjøp. Reklameflaumen er enorm på dette området. Samstundes veit vi at ein av fire som er under gjeldsordning, tek opp ny gjeld. Det er ekstremt lett å ta opp masse gjeld og masse kreditt i dag. Somme av desse tinga tek det tid å greie ut, men er det nokre kortsiktige tiltak Regjeringa ser at ein kan komme raskt i gang med? Det gjeld forsking på korleis det har gått med dei som har gått gjennom ei gjeldsordning – heile komiteen sluttar seg til at det er viktig at ein forskar på dette – men først og fremst gjeld det den massive reklamen for at ein skal bruke meir pengar til skyhøg rente.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:25:35]:Jeg har lyst til å starte med å si at det er dyrt å være fattig. Derfor er det også viktig at vi hele tiden ser på muligheten for at forbrukerne får en korrekt informasjon om de finansielle tjenestene en faktisk kjøper. Regjeringen har nylig foreslått å utvide finansinstitusjonenes opplysningsplikt om effektiv rente i forbindelse med markedsføring av lån og kreditt. Det er et veldig klart svar på i hvert fall en av de tingene vi har muligheten til å gjøre, og som vi har benyttet oss av, og som jeg mener vil være med på å gjøre at en i en vanskelig økonomisk situasjon får mer innsyn i hva en faktisk betaler for et finansielt produkt, som en kanskje ikke fram til nå har fått belyst på en like god måte.

Når det gjelder spørsmålet om forskning og dokumentasjon på dette, vil Regjeringen selvfølgelig gjøre et arbeid på det. Men jeg tror nok at alle som privatperson har vært i kontakt med mennesker som har vært i en gjeldsordning, har sett at dette har vært en god hjelp som har ført til at man har fått et fullverdig liv, og at man både kan stifte gjeld og ha muligheten til å kjøpe seg bolig i ettertid.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:27:04]:I innlegget mitt tok jeg opp dette med at gjeldsordningsloven og de tilliggende herligheter, for å si det slik, er underlagt tre departement, noe som har resultert i at det har tatt forferdelig lang tid å komme igjennom dette forslaget. Jeg lurer på om statsråden vil ta noe initiativ for å få samordnet dette til å ligge under ett departement, slik at det blir litt enklere å forholde seg til, og at man får en litt raskere saksgang enn ett år?

Statsråd Karita Bekkemellem [11:27:41]:Jeg ser veldig klart at vi har utfordringer i å samordne når et lovverk ligger under mange departement. Samtidig er det selvfølgelig en utfordring for Regjeringen å være trygg på at den nødvendige kompetansen på de ulike feltene kommer fram på en måte som gir oss et best mulig beslutningsgrunnlag, og som gjør at Stortinget får god kvalitet på de forslagene som blir fremmet her i huset. Men jeg tar med meg det synspunktet. Jeg kan love at det er en utålmodighet på dette feltet. Det er ikke noe ønske fra Regjeringens side at disse prosessene skal ta tid, men noen ganger er det slik at vi er nødt til å gå grundige runder som gjør at en statsråd også av og til kan bli frustrert, fordi det er et engasjement for å få fortere gjennomslag for de sakene vi gjerne vil fremme.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:28:50]:La meg på vegne av Kristelig Folkeparti få takke for den anerkjennelse som er kommet partiet til del i denne debatten fra flere partier, og også fra statsråden. Jeg kan forsikre om at det vi erklærte da vi gikk inn i denne perioden, nemlig at vi ville være en vaktbikkje for de fattige i Norge, står vi ved, og det kommer vi til å være. Der statsråden er frustrert, vil vi være offensive pådrivere.

Det hjelper ikke de fattige i Norge at vi i denne debatten utveksler høfligheter med hverandre. Det som hjelper, er jo innsats. Vi har en regjering som har erklært at den vil avskaffe fattigdommen – nei, unnskyld, fattigdom – i Norge. Hittil må jeg si at innsatsen preges mer av å være på det verbale plan enn på det praktiske plan. Det er en passivitet og en treghet som kan gjøre ikke minst dem det gjelder, ganske frustrert.

Nå skal regjeringspartiene ha honnør for at de støtter en del av forslagene, bl.a. å bidra til å utrede et gjeldsregister. Det er også positivt at de uttrykker støtte til forslaget om et grønt nummer, en egen nettportal, å styrke informasjonen. Statsråden varslet jo utredninger på flere punkter her som vi tar imot med glede. Men samtidig er det jo trist at man holder igjen på de virkelig radikale forslagene her. Når en hører representanter fra regjeringspartiene i denne debatten, er det veldig lite av den offensive og radikale tone som man hørte i valgkampen og fra Soria Moria. Nå låter dere alle, med respekt å melde, som stortingsmeldinger.

Jeg har ferske inntrykk fra i går – det har kanskje flere av oss – fra sentralbanksjefens tale, som viser at Norge går bedre enn noen gang. Det store flertallet i Norge har det bedre enn noen gang. Men det lille mindretallet som vi snakker om her, og en del andre har det vondt fordi de ikke får en del av dette. Den store testen på om Regjeringen får gjort noe med dette, er selvfølgelig ikke små punkter i denne listen fra Kristelig Folkeparti. Den store testen er om Regjeringen får gjort noe når det gjelder å skape veier ut av fattigdom ved å inkludere fattige mennesker i arbeidslivet. Vi har 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidsmarkedet, og hvis vi ikke, i en situasjon hvor landet skriker etter arbeidskraft, klarer å inkludere dem, klarer vi aldri å bekjempe verken fattigdom eller fattigdommen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:31:49]: Det kommer hele tiden henvendelser fra mennesker som sliter med svært stor gjeldsbyrde. De føler seg marginalisert i en tid hvor alle økonomiske piler tilsynelatende peker oppover. Det er vanskelig å ha lite penger i et samfunn der alt koster.

Det er lett å møte gjeldsofrene med en moraliserende pekefinger, men vi vet at mange har sammensatte utfordringer knyttet til helse, rus og økonomisk evne. Dette er ikke beregnende kynikere som ønsker fordeler på andres bekostning.

Jeg hadde forventet bred støtte fra regjeringspartiene til forslagene i denne saken. Vi husker alle hvordan representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet reiste rundt i siste valgkamp og lovte å utrydde fattigdom og prioritere de svake.

Det er behov for en viss oppmykning av kravene i gjeldsordningsloven. Jeg kan ikke se at dette vil redusere den generelle betalingsmoral eller virke støtende for kreditorene, slik det hevdes i innstillingen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Tvert imot vil jeg si at slike endringer vil være et humant håndslag til dem blant oss som strever aller mest.

Alle som har postkasse og telefon, vil vite at tilbudene om usikrede forbrukslån kommer hyppig og er betydelige. Ikke sjelden drives det en aggressiv markedsføring for denne type forbrukslån, og de gis uten en grundig vurdering av om lånet er forsvarlig.

I Kristelig Folkeparti mener vi at lovgiver bør motivere til at kredittyterne foretar en langt grundigere kredittvurdering i det enkelte tilfellet, og vi vil derfor lovfeste en absolutt foreldelsesfrist på fem år for usikrede forbrukslån. Med en slik bestemmelse vil det ikke være mulig for kredittyter å innkreve forbrukslån etter at femårsperioden er gått, og markedsføringen av slike lån vil trolig av den grunn bli mer moderat.

Jeg er glad for støtten til å vurdere et gjeldsregister, slik at finansinstitusjonenes kredittvurdering skal bli mer reell. Jeg er glad for støtte til gratis veiledningstjeneste for økonomi og gjeld på telefon – og en egen nettportal.

Avslutningsvis vil jeg takke for en konstruktiv debatt, og jeg la merke til de svarene som spesielt statsråden understreket. Men jeg håper at ikke det politiske engasjementet for landets gjeldsofre stopper ved behandlingen av denne saken i dag. Det er behov for årvåkenhet, omsorg og initiativ for å gi dem som sliter med for stor gjeldsbyrde, en lettere hverdag.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:34:57]:Jeg har lyst til å knytte et par korte kommentarer til det innlegget som representanten Høybråten nettopp holdt. Jeg har lyst til å si at den harmen som representanten viste over innsatsen til Regjeringen i forhold til fattigdomsbekjempelse, ikke står til troende. Jeg har lyst til å si at den innsatsen som Kristelig Folkeparti har gjort i disse spørsmålene gjennom sin regjeringsdeltakelse i sju år, kanskje har vist at dette som tema heller ikke ble mindre aktuelt da Kristelig Folkeparti satt med makten.

Jeg har lyst til å nevne at kommuneøkonomien ikke fikk det løftet som var nødvendig, og det gjorde at mange kommuner hadde problemer med sosialhjelpssatsene. Jeg har lyst til å vise til det som skjedde i forhold til arbeidsmarkedstiltak og kutt i dem. Jeg har lyst til å vise til det som skjedde når det gjaldt distriktssatsing, for å nevne noen konkrete eksempler.

Jeg mener at det som har vært unikt med denne debatten i dag, er at Kristelig Folkeparti har fått bred støtte for sitt engasjement for en del av sine tiltak. Så er det slik, som representanten Høybråten utmerket god vet, at en regjering er nødt til å ha grundige vurderinger før en legger fram forslag til tiltak i Stortinget. Opposisjonen kan ikke forvente noe mer enn det jeg føler vi faktisk har gitt vår tilslutning til i dag, for i en del av disse sakene er det behov for utredning, bl.a. når det gjelder gjeldsregister, som flere av representantene har vært inne på. Det arbeidet setter vi i gang.

Vi tar på alvor de innspillene Stortinget har gitt på dette feltet. Men la oss da heller prøve å stå sammen om det engasjementet vi har for å hjelpe dem som har kommet i en vanskelig livssituasjon, og som trenger mer beskyttelse av det offentlige. Men en debatt om at denne regjeringen snakker som stortingsmeldinger, og ikke har et engasjement for de arbeidsledige og i kampen mot fattigdomsbekjempelse, med det som har skjedd i denne salen de siste årene, tar vi ikke på alvor.

May Hansen (SV) [11:37:32]: Man skal høre mye før ørene faller av – når representanten Høybråten står her og sier meget indignert at denne regjeringa ikke gjør noe mot fattigdom, og at vi ikke er offensive. Vi har vært igjennom en fireårsperiode med en statsminister som lovte å få vekk fattigdommen i Norge, og det skjedde omtrent ingenting.

I mitt innlegg henviste jeg til en innstilling – jeg har ikke tid til å gå inn på alle de tiltakene som står der – og jeg ber representanten Høybråten og Kristelig Folkeparti om å lese den, for her imøtekommes jo mange av deres forslag. Det er det ene.

Det var kommuneøkonomien som gjorde at veldig mange kom dårlig ut i forrige periode, og det sliter kommunene med ennå. Det er denne regjeringa som har økt sosialhjelpssatsene, og det gjør kommunene i stand til å ivareta folk som strever med sine gjeldsproblemer.

Vi har kuttet i gebyrer, noe jeg var inne på i mitt innlegg, og mange av de forslagene som Kristelig Folkeparti har lagt fram her i dag, omtrent bare et år etter at de gikk ut av regjering, er langt på vei under utredning, de imøtekommes. Jeg gir også en innrømmelse nå: Jeg synes det er veldig bra at man setter dette på dagsordenen, også fra Kristelig Folkepartis side.

Det verste som skjedde i forrige periode når det gjaldt fattigdom, var at antallet barn som trengte barnevernstiltak, rundt omkring i kommunene våre var sterkt økende. I forrige periode hørte denne komiteen, hvor vi enn drog i dette landet, at det var økonomien i kommunene som styrte tiltakene i barnevernet, ikke behovet til ungene der ute. Dette ble tatt opp gang på gang på gang. Vi har faktisk nå et stort problem i barnevernet, for det man over flere år unnlot å gjøre, synliggjøres nå. Vi har en økning i antall barnevernsklienter på 7 pst. hvert eneste år. Dette er de mest sårbare, og det er faktisk dem som er mest utsatt i forhold til fattigdom.

De forslagene som ligger her i dag, handler kun om gjeldsproblemer, og der har jo denne regjeringa virkelig vært offensiv. Det er mange, mange tiltak som er imøtekommet, og som er gjennomført i denne perioden. Men den reelle fattigdomsproblematikken ligger i forhold til boligmarkedet, som bare har eksplodert. Det gjelder også sosialhjelpssatser, og det gjelder ulike tiltak ute i kommunene. Det er der vi må sette inn støtet.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:40:16]: Jeg har i dag uttrykt harme på vegne av de menneskene denne saken gjelder, en harme ut fra de forventninger som den regjering vi nå har, som kaller seg Europas mest radikale regjering, har skapt. Den harmen kommer jeg til å fortsette å gi uttrykk for. Jeg skulle ønske at statsråden brukte sin harme i samme retning, for da kunne vi faktisk fortsette det gode samarbeid som denne innstillingen legger opp til.

Det regjeringspartiene nå gjør, begynner å bli et mønster. Når de blir satt under press, når de blir kritisert i forhold til hva de selv har lovt, og hva slags forventninger de selv har skapt, faller de tilbake til kritikk av den forrige regjeringen. Det begynner å bli såpass langt inn i denne perioden at det heller «ikke står til troende», for å bruke statsrådens egne ord. De snakker om andre samfunnsområder. Men det jeg satte søkelyset på i mitt innlegg, var den nøkkelrolle som situasjonen på arbeidsmarkedet vil ha for om Regjeringen vil lykkes med sine djerve ambisjoner når det gjelder å bekjempe fattigdom. Det er ingenting i dag som tyder på at det går riktig vei. Vi har et samfunn som skriker etter arbeidskraft, og samtidig ser vi at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette mennesker som er i randsonen av arbeidsmarkedet, de som er ytterst ute i forhold til det å få jobb.

Jeg gjentar det jeg sa: Selve testen på om Regjeringen vil lykkes i sin kamp mot fattigdom, er om Regjeringen i en situasjon når landet så sårt trenger mer arbeidskraft, klarer å inkludere dem som i et mye strammere arbeidsmarked sliter med å bli inkludert. Den testen er Regjeringen oppe til nå. Vi kan ikke felle den endelige dom før denne perioden er omme. Men hvis man ikke lykkes med det under disse rammebetingelsene, vil jeg påstå at det er mye i den erklærte politikken som ikke står til troende.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:43:03]: Her i salen er vi enige om at arbeidslinjen skal gjelde. Så går det et skille i denne salen når det gjelder hvilke virkemidler vi skal bruke for å etterleve arbeidslinjen.

Jeg har sett en rekke forslag fra høyresiden som har gått på at vi må svekke de sosiale ordningene for å presse folk ut i arbeidslivet fordi man ikke har noe å leve av. Så har vi en regjering som sier at det er en uakseptabel linje. Vi er nødt til å ha et sikkerhetsnett i bunnen, og det er det som skaper styrke, evne, forutsetninger for å få styrke nok til å klare å slite seg fram til å komme ut i arbeid igjen.

Jeg har opplevd at Kristelig Folkeparti i sak etter sak, i større og større grad, har orientert seg mot den riktige siden i disse sakene, altså orientert seg i retning av de partiene som mener at vi ikke skal svekke de sosiale ordningene for å presse folk ut i arbeid ut fra mangel på inntekt, men at man skal gi forutsetninger for å kunne søke arbeid. Jeg opplever også at denne debatten understreker dette. For så vidt mener jeg det er positivt at Kristelig Folkeparti nå etterspør en enda mer dynamisk statsråd, som svarer så positivt som man vel kan forvente i forhold til en rekke av de problemstillinger som tas opp her i dag. Denne debatten tror jeg i bunn og grunn ikke dreier seg så mye om om vi har en regjering som er villig til å levere når det gjelder fattigdom, som er villig til å levere løsninger for dem som har det vanskeligst, men om vi får støtte i et samlet storting for de tiltak som blir fremmet.

Så vil det også være slik at heldigvis har Regjeringen flertall, med eller uten støtte. Vi vil ikke slappe av, men det er gledelig å notere at Kristelig Folkeparti så entydig er blitt utålmodig etter å være med på den riktige veien.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 1996)