Vigdis Giltun (FrP) [13:37:54]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråd Sylvia Brustad:

«Det er stor mangel på spesialister innen psykiatri og psykologspesialister ved Sykehuset Østfold.

Hvor mange ubesatte stillinger kan sykehuset ha om driften fortsatt skal være forsvarlig, og hvilke virkemidler er tatt i bruk for å besette stillingene?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:38:19]: Psykisk helsevern har svært høy prioritet i Regjeringa, og vi arbeider kontinuerlig med å styrke dette feltet ytterligere. Jeg kan opplyse at betydelig flere psykiatere og psykologer er tilsatt i det psykiske helsevernet, gjennom ressurser til oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi er dermed godt i rute med å nå målene for helsepersonell, som ble satt i opptrappingsplanen.

Sjøl om tallene peker i riktig retning, er det vanskelig for helseforetakene å rekruttere tilstrekkelig med helsepersonell. Dette varierer geografisk rundt om i landet. Dette har man også erfart i Østfold. Som kjent er det Helse Øst RHF som har ansvar for helsetilbudet til befolkninga i Østfold, og de opplyser at sjukehuset har satt i gang flere tiltak som skal sikre stabilisering og rekruttering av leger og psykologer med spesialistkompetanse. Sjukehuset har opplyst at man forventer at man i løpet av året skal få på plass fagfolk i de fleste stillingene, og dermed sikre et tilstrekkelig antall med spesialistkompetanse. Sykehuset Østfold er i likhet med flere andre sjukehus forpliktet til å innrette virksomheten slik at pasientene sikres et faglig forsvarlig tilbud. Et forsvarlig tilbud er dels avhengig av antallet spesialister, men også av hvordan ressursene blir brukt. Ved Sykehuset Østfold er spesialistkompetansen mobil, dvs. at leger og psykologer settes inn der det er behov for dem.

Rekruttering av leger og psykologer med spesialistkompetanse er en utfordring som Sykehuset Østfold HF deler med mange andre. En forutsetning for at sjukehusene, og jeg vil også si kommunehelsetjenesten, skal få rekruttert tilstrekkelig med helsepersonell, er at det utdannes nok personell.

Dimensjonering av grunnutdanningene og det faglige innholdet er viktig for tilgangen på helsepersonell og den formelle kompetansen de får. Antallet studieplasser i medisin og psykologi er fastsatt av Kunnskapsdepartementet i samråd med mitt departement, Helse- og omsorgsdepartementet. Dimensjoneringa tar utgangspunkt i antatt behov for ulike personellgrupper på landsbasis og forutsetter gode analyser og beslutningsgrunnlag. Disse forholdene er omtalt i Nasjonal helseplan 2007–2010. Departementet skal vurdere hvordan vi kan få bedre grunnlag for å dimensjonere utdanningene. Vi vil også, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, vurdere hvordan dagens systemer og prosesser kan forbedres, slik at også innholdet i disse utdanningene er tilpasset de oppgaver og utfordringer som er i helsetjenesten.

Fra 2006 har departementet satt i gang forsøksordninger med tre måneders psykiatritjeneste for turnusleger. Dette er gjort for at turnuslegene skal få bedre kjennskap til det psykiske helsevernet, og for at flere leger skal få lyst til å velge psykiatri som spesialitet. For å sikre et tilstrekkelig antall spesialiststillinger innen psykisk helsevern har vi også øremerket et antall stillinger, og vi har stilt krav om at de regionale helseforetakene skal være særlig oppmerksomme på situasjonen i det psykiske helsevernet.

Denne helhetlige tilnærminga mener jeg vil bidra til at vi sikrer tilgangen på spesialisert kompetanse innen psykisk helsevern.

Vigdis Giltun (FrP) [13:41:32]: Jeg må si jeg føler meg direkte lurt når jeg ser resultatet av opptrappingsplanen innenfor psykiatri – en opptrappingsplan som vi har trodd har gått veldig, veldig greit, med noen små ting som henger igjen.

Når det gjelder Østfold, spurte jeg hva som var gjort for å rekruttere leger til sykehuset. Det fikk jeg ikke noe svar på, annet enn at det var gjort mye, men det ble ikke satt fingeren på noe konkret. Nå er det kun et mindretall av stillingene for spesialistlegene som er besatt i Østfold. Når vi ser på de budsjetterte stillingene ved sykehuset, er 50 pst. ubesatt. Når man ser på de budsjetterte stillingene ved DPS-ene, bortsett fra i Moss, er faktisk 60 pst. ubesatt. Det gjelder spesialistlegestillingene og overlegestillingene. Dette synes jeg er ganske alarmerende. Vi var i Helse Nord nå, og der var det også slik ved DPS-ene at 50 pst. var ubesatt, men der var alle sykeshusstillingene besatt.

Jeg lurer jo videre på hva det er Sykehuset Østfold nå må gjøre for å få besatt disse stillingene, og om det er forsvarlig med så mange ubesatte stillinger. Det var det som var spørsmålet. Hvor mange ubesatte stillinger kan de drive det med, og samtidig si det er forsvarlig?

Statsråd Sylvia Brustad [13:42:48]: Jeg har ingen opplysninger som tilsier at det tilbudet som gis ved Sykehuset Østfold i dag, er uforsvarlig. Da hadde vi selvfølgelig grepet inn med en gang. Jeg må igjen vise til at Sykehuset Østfold har opplyst oss at de forventer at en i løpet av året skal få på plass fagfolk i de fleste stillingene, og dermed sikre den spesialistkompetansen som er nødvendig.

Så hører jeg at representanten Giltun sier at hun føler seg lurt i forhold til opptrappingsplanen. Det er i hvert fall et faktum at vi nå utdanner flere enn vi gjorde før. Det er et faktum at vi har øremerket antallet stillinger på dette området. Vi bruker mer penger på det. Det er også et faktum at Regjeringa og departementet nå har pålagt leger å ha turnustjeneste også innenfor psykiatrien. Vi gjør en rekke ting for å få dette på plass.

I tillegg er det denne regjeringa som har satt i gang en gjennomgang av hele avtalespesialistordninga, som ikke minst også dreier seg om psykologer og psykiatere, hvordan vi i større grad skal kunne få dem inn, slik at vi også kan prioritere innenfor det offentlig helsevesenet ved bruk av de ressursene.

Vigdis Giltun (FrP) [13:43:58]: Det faktum og den realitet jeg forholder meg til, er at over 50 pst. av disse stillingene ved Sykehuset Østfold faktisk er ubesatt. Da hjelper det ikke om de er budsjettert med, eller om de ligger i budsjetter eller i planer. Legene har sendt en bekymringsmelding som er undertegnet av fire overleger og en sjefspsykolog ved Sykehuset Østfold. De er veldig bekymret for rekrutteringen. De mener at det ikke er forsvarlig slik det er i dag, og de er bekymret for at det blir brukt vikarer, noe som er veldig dyrt – man får ikke nok ut av pengene ved å bruke vikarer. Det er et dårligere behandlingstilbud ved at pasientene må forholde seg til stadig nye leger. Det blir også brukt leger som kan dårlig norsk, som afghanske, pakistanske og polske leger, som får inn alvorlig syke unge jenter som er i en situasjon hvor de forsøker å ta selvmord. Dette er ingen god situasjon. Det er jo snakk om utdanning og rekruttering, og dette er noe som haster. Det er også sendt bekymringsmelding fra Norsk psykiatriforening i et brev til statsråd Brustad om nettopp dette.

Statsråd Sylvia Brustad [13:45:05]: Det har vi tatt fatt i. Det er derfor vi utdanner flere, har pålagt psykiatritjeneste, øremerker stillinger og går gjennom avtalespesialistordningen. Jeg må jo også si at dette problemet har ikke oppstått i løpet at det halvannet året som denne regjeringa har hatt ansvaret. Fremskrittspartiet har hatt utallige muligheter, gjennom flere år, til å få flere inn i disse stillingene. Jeg må si at jeg har ikke sett så veldig mye til det.

Jeg er enig i at det fortsatt er utfordringer. Det er derfor vi akter å gjøre noe med det. Når det gjelder denne tiraden mot utenlandske leger generelt og utenlandsk helsepersonell, må jeg si at mange av dem gjør en flott innsats i vårt helsevesen. Det er faktisk store deler av helsevesenet vårt som ikke hadde gått rundt hvis ikke vi hadde hatt arbeidskraft fra andre land. Det som imidlertid er viktig, er at de kan språket vårt, slik at de kan kommunisere med pasientene. Men det er noe helt annet enn å angripe folk fordi de er av en annen opprinnelse enn oss.