Harald T. Nesvik (FrP) [13:53:44]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Personer med stemmelidelser, språkvansker og hørselshemninger kan i dag få hjelp av audiopedagog eller logoped etter gjeldende bestemmelser i folketrygdloven § 5-10. Dette sikrer brukerne hjelp uavhengig av bostedskommunens økonomi. Denne refusjonsordningen er nå foreslått fjernet i en høringsrunde som nå er avsluttet. I den forbindelse har mange sentrale høringsinstanser advart mot de negative konsekvensene en slik endring vil kunne medføre.

Hva vil statsråden foreta seg i denne saken?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:54:22]: Kommuner og fylkeskommuner har, slik spørreren helt sikkert er kjent med, i henhold til opplæringsloven ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester. De logopediske og audiopedagogiske tjenestene som dekkes etter folketrygdloven, dekkes også med hjemmel i opplæringsloven.

Folketrygden har ikke ansvar for å yte tjenester eller sørge for at tjenestene er riktig fordelt etter behov. Den har heller ikke ansvar for at privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger gir tilbud til dem som har størst behov for hjelp. Dagens ordning innebærer at de instanser som har ansvar for å yte tjenestene, altså kommuner og fylkeskommuner, ikke har innvirkning på hvilke tjenester som ytes fra privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger. Brukernes rettigheter svekkes ved at kommunen kan avslå søknad om tjenester som brukeren har rett til etter opplæringsloven, og overlate til brukeren å finne fram til et alternativt privat tilbud. Dagens ordning innebærer også at kommunene vil kunne unndra seg sitt ansvar for tjenestene i ulik grad, og det har vi sett eksempel på.

I kommuneproposisjonen, St.prp. nr. 61 for 2005-2006, ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet ville sende på høring et forslag om endringer når det gjelder trygdefinansiering og spørsmål om privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger. Et alternativ var da at de midlene som i dag utbetales som trygderefusjon til privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger, ble overført til kommunene. Med en slik endring må jeg si at ansvarsforholdene ville framstå som klarere. Logopediske og audiopedagogiske tiltak ville i større grad bli sett i sammenheng med andre pedagogiske og rehabiliteringsrelevante tiltak, og det ville gi økte muligheter for å kvalitetssikre tjenestene.

Flertallet av logopeder og audiopedagoger arbeider i offentlig helsetjeneste og vil ikke bli berørt av eventuelle endringer. Mange av de logopeder og audiopedagoger som driver privat praksis, driver dette som deltidspraksis i tillegg til annen stilling i det offentlige. Logopeder og audiopedagoger som driver privat praksis, er ulikt geografisk fordelt. Det finnes logopeder som driver privat praksis i større eller mindre omfang, i om lag 200 kommuner. Det er få audiopedagoger som driver privat praksis. Samlet antall årsverk for private logopeder og audiopedagoger anslås til ca. 120.

Når det gjelder framdriften av denne saken, har jeg kommet til at jeg, på bakgrunn av de innspill vi har fått, vil se dette spørsmålet i en videre sammenheng. Jeg vil derfor ikke fremme en odelstingsproposisjon denne våren med sikte på iverksetting fra 1. juli 2007, slik det var varslet, men jeg vil komme tilbake igjen på en egnet måte. Jeg har heller ikke tatt endelig stilling til innholdet i saken.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:57:18]: Først vil jeg få takke for i hvert fall konklusjonen til statsråden. Jeg er ikke nødvendigvis like enig i innholdet i det som ble lest opp her, men jeg er i hvert fall fornøyd med at man foreløpig utsetter dette og vil se det i en bredere sammenheng. Jeg tror både statsråden og jeg har fått ganske mange tilbakemeldinger om at man er usikker. Man er selvfølgelig usikker på vegne av dem som jobber med dette, men ikke minst er det usikkerhet knyttet nettopp til en del av dem som har behov for disse tjenestene, og hvordan dette vil gi utslag for dem. Det er det som er det desidert viktigste.

Grunnen til at jeg tar opp denne problemstillingen, er den usikkerheten som mange brukere har. Man er redd for at man mister et viktig tilbud. Når det bl.a. gjelder dem som har fått cochlea-implantat, er det en nær sammenheng mellom det behandlingsmessige tilbudet man i dag får i sykehus, og den oppfølgingen som skal skje i ettertid. Jeg vet ikke om statsråden kan si noe om hvordan høringsinstansene har sett på denne saken. Er det et stort flertall for en eventuell slik endring, eller det motsatte?

Statsråd Sylvia Brustad [13:58:29]: Det er ingen tvil om at det er noen ulike oppfatninger omkring denne saken. Det er også riktig at det har vært mange tilbakemeldinger på saken. Jeg må bare understreke at målet her er jo ikke at folk skal få et dårligere tilbud. Målet er at vi skal gi innbyggerne våre et bedre tilbud. Det er rettesnoren i alt vi prøver å gjøre noe med.

På bakgrunn av at det har kommet en god det innvendinger, vil jeg bare gjenta at jeg ikke kommer til å rushe denne saken. Det kommer ikke en proposisjon om dette nå. Jeg kommer til å bruke litt mer tid på å gå inn i det og se det i en videre sammenheng, før vi anbefaler en konklusjon for Stortinget.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:59:08]: Det er gledelig å høre det. Uten at man eventuelt kommer med en proposisjon om å endre det, vil jo ordningen bli opprettholdt. Dette er styrt gjennom lov, og det kan kun endres gjennom endring av lov. Det er i hvert fall positivt at inntil noe slikt foreligger og blir behandlet i denne sal, vil ordningen bli opprettholdt. Det er positivt.

Jeg setter selvfølgelig ikke spørsmålstegn ved om statsråden ønsker å gjøre det best mulig. Det har jeg full forståelse for og full tiltro til at hun gjør. Det er slik at kommunene av og til faktisk må velge mellom hvilke lover som man skal bryte. Nå skal ikke jeg blande inn kommuneøkonomien, det gjør sikkert statsråden effektivt selv i sitt svar, slik hun pleier å gjøre. Saken er bare den at vi må ikke komme i en situasjon hvor det er bostedsadressen vår som er utslagsgivende for hvorvidt vi får denne språkopplæringen eller ikke, og det er den faren som er der. Men jeg er beroliget av statsrådens svar. Jeg setter pris på at statsråden vil ta en bredere runde på dette, og at brukerne nå kan føle seg trygge på at det i hvert fall ikke skjer noen endring på denne siden av sommeren – og forhåpentligvis ikke i det hele tatt.

Statsråd Sylvia Brustad [14:00:20]: Jeg takker bare for tilbakemelding.

Ballen ble jo spilt hit, i den forstand at denne regjeringa har til hensikt at kommunene skal slippe å bryte lover. Det er derfor vi i løpet av det halvannet året vi har hatt ansvar, har gitt 18 milliarder kr mer til kommunene. Det er et bidrag også for å gjøre dette tjenestetilbudet bedre.