Per Roar Bredvold (FrP) [14:23:57]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål:

«I Hedmark er en stor del av årsaken til at stadig flere sauebønder gir opp, den store rovdyrbestanden samt store egenandeler når erstatninger skal utbetales. Samtidig importeres det mer og mer sauekjøtt fra f.eks. New Zealand.

Ser statsråden denne problematikken, og hva vil han bidra med for at vi skal kunne ha et landbruk hvor også bufe er en del av dette?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:24:25]: Representanten Bredvold fra Fremskrittspartiet stiller et spørsmål som synes å dreie seg om to forhold: Det ene er det problemet som sauenæringa har i deler av landet knyttet til det å drive sauekjøttproduksjon på grunn av rovdyrtap. Det andre er en uttalt bekymring for økt import av sauekjøtt, altså spørsmål knyttet til importvern.

Når det gjelder problemet med rovdyr og tap av småfe på utmarksbeite, er det en utfordring som jeg tar meget alvorlig. Stortinget behandlet St.meld. nr. 15 for 2003-2004 og la der rammene for hvilke rovdyrbestander vi skal ha i de ulike deler av landet, og hvordan de skal forvaltes. Det ligger fast. Samtidig ser vi at tap av særlig sau og rein i mange områder og over flere år har ligget på et altfor høyt nivå og gjort det vanskelig for utmarksnæringene i disse områdene, til tross for uttak av rovvilt og forebyggende tiltak parallelt med det.

Regjeringa har derfor bestemt at det fra beitesesongen 2007 skal utbetales en økonomisk kompensasjon over Landbruks- og matdepartementets budsjett til dyreeier når det ut fra dyrvernhensyn må vedtas inngripende restriksjoner på bruk av beite på grunn av rovdyr. Dette sikrer dyreeier en kompensasjon i tilfeller der fylkesmannen ikke finner å dekke dette over Miljøverndepartementets budsjett, og det er et bidrag som gjør det mulig for dyreeier å opprettholde produksjon med nødvendige endringer, og slik sett dekke det norske markedet med sauekjøtt.

Jeg er bekymret når sauebønder føler at de blir presset ut av næringa på grunn av tragedier som skyldes store tap – som enkelte opplever – av dyr på utmarksbeite til rovdyr. Derfor har også Regjeringa økt innsatsen, slik at det skal være mulig å leve med den doble målsettinga som Stortinget har bestemt.

Vi har økt bevilgningene til forebyggende tiltak over Miljøverndepartementets budsjett med 7 mill. kr for inneværende år, og de er nå på 44 mill. kr. Det er en erstatningsordning som forvaltes av Miljøverndepartementet. I den ordninga erstattes ikke bare dokumenterte tap til rovdyr, men også sannsynliggjorte tap. Andelen sannsynliggjorte tap utgjør her omtrent 90 pst.

For tap som aksepteres som dokumentert eller sannsynliggjort, er det ingen egenandel på erstatningene. Hele dyrets verdi, med tillegg av følgekostnader, erstattes. Sauebøndene er profesjonelle yrkesutøvere som tar dyrenes velferd på alvor. Hovedproblemet er at dyrene gjennomgår lidelser, og mange av sauebøndene opplever at produksjonen føles meningsløs. Derfor er det så viktig å finne løsninger som gjør det mulig å drive tradisjonelt sauehold basert på utmarksbeiting, samtidig som rovviltpolitikken er en del av rammebetingelsene for næringa. Det jobber jeg med.

Så til problemstillinga rundt mulig import av sauekjøtt. At en representant for Fremskrittspartiet uttrykker bekymring for økt import av sauekjøtt, er både overraskende og gledelig. Det er ikke mange ukene siden jeg sjøl var i en debatt med representantens partiformann på Jæren om en del landbrukspolitiske spørsmål. Det ble da uttrykt relativt tydelig fra partiformannen at Fremskrittspartiets mål var å avvikle importvernet for jordbruksvarer. I en slik situasjon vil jo land som New Zealand og Australia, med den sauenæringa og den strukturen de har, relativt lett utkonkurrere det alt vesentlige av det saueholdet som representanten Bredvold er bekymret for. Importvernet er en bærebjelke i landbrukspolitikken for en hjemmemarkedsorientert næring i et høykostland med vanskelige produksjonsforhold.

Dersom det er slik å forstå at Fremskrittspartiet etter det møtet og den debatten på Jæren som jeg refererte til, har fått ny innsikt i grunnlaget for den norske landbrukspolitikken og har skiftet standpunkt i denne saken, er det gledelig for meg, og det er gledelig for norske bygder. Dersom partiet ikke har skiftet mening, er nok fortsatt utfordringer fra de på to bein i denne sammenheng en like stor trussel for sauebøndene i Hedmark som ulv og bjørn.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:29:06]: Jeg takker statsråden for første halvdel av svaret, som jeg synes var et positivt svar. Det andre kan kanskje diskuteres.

Det jeg vil fram til, er at når Norge kan produsere sauekjøtt og ikke behøver å importere det, må det være positivt. Men slik situasjonen er ute i distriktene i dag, er det vanskelig å produsere sauekjøtt på grunn av den feilslåtte rovdyrpolitikken vi har i Norge. Det er det som gjør at importen av sauekjøtt fra f.eks. New Zealand øker. Vi kan gjøre dette helt annerledes.

Dette handler om mange ting. Det handler bl.a. om bosetting. For Hedmarks del har antall gårdsbruk som driver med saueproduksjon, blitt redusert med ca. 2 000 fra 2001 til 2006. Antall sauer er nesten det samme, men antall bønder har blitt redusert ganske sterkt. Det er ganske faretruende for distriktspolitikken og for distriktssynet om hvor folk skal bo, slik at distriktene blir helt forandret.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:30:14]: Importen dreier seg om ca. 0,4 pst. av kjøttproduksjonen internt i Norge, så når det gjelder sauekjøtt, har vi, selv med en utfordrende situasjon på rovdyrsiden, relativt god egendekning.

Når det gjelder representanten Bredvolds bekymring i forhold til nedlagte gårdsbruk og hva det betyr, så synes jeg det er interessant å høre de bekymringene. Jeg mener å huske at jeg har vært i noen debatter med andre representanter fra Fremskrittspartiet som har vært noe mindre bekymret for hva det betyr for Bygde-Norge om antallet gårdsbruk og antallet bønder er noe færre. Så jeg hilser den bekymringen velkommen. Jeg mener selv at det er en utfordring å legge til rette for at vi kan utvikle gårdene rundt om på bygda, og hvis Fremskrittspartiet ønsker å delta i det, så er det en hyggelig overraskelse.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:31:20]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

Fremskrittspartiet vil ha en frivillig utvikling, ikke en politisk styrt utvikling når det gjelder landskap og ikke minst landbruk ute i distriktene. Jeg har vel heller ikke fått så mye støtte fra statsrådens parti her i Stortinget når Fremskrittspartiet har lagt fram sine forslag om bl.a. rovdyr. Det sier seg selv at hvis vi har en rovdyrpolitikk som tar mer vare på rovdyr enn bufe, så får vi ikke den utviklingen vi ønsker ute i distriktene. Da blir det på rovdyrenes premisser.

I avisen Glåmdalen i dag kan vi lese om en ulv som gikk 80 mil, så det handler litt om å se på vår rovdyrpolitikk i forhold til rovdyrpolitikken i de andre skandinaviske landene også, slik at vi har en tilnærmet lik rovdyrpolitikk. For skal distriktene overleve, kan vi ikke ha en politikk som gir rovdyrene fri passasje alle steder.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:32:19]: Jeg er enig i at det å fokusere på balansen mellom rovdyr og husdyr i Bygde-Norge er viktig. Det ligger jo en todelt målsetting til grunn for rovdyrpolitikken. Det betyr at på den ene siden må vi forholde oss til at det er rovdyr i den norske fauna. Samtidig må vi være effektive når det gjelder uttak av rovdyr der hvor rov dyr ikke skal være. Det har miljøvernministeren og jeg signalisert tydelig i det brevet vi sendte i sommerferien, hvor det med en mer effektiv politikk på rovdyrsiden blir poengtert fra vår side. I den forbindelse er det som nå skjer med jerv, ett eksempel på dette. Miljøvernministeren har nå gått inn og økt uttaket av jerv, for en ser at en ikke har tatt ut det antallet som var forventet i forhold til å ha en balanse her.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over, og dagens kart er ferdigbehandlet.