Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [15:24:29]: (ordførar for saka): Spørsmålet om eit frittståande vegtilsyn vart reist i eit Dokument nr. 8-framlegg etter raset i Hanekleivtunnelen. Eit uavhengig vegtilsyn vart også omtalt i samband med NOU 2000:24, Et sårbart samfunn. Tankane attom eit slikt vegtilsyn er at sikkerheitskrav skal bli stilte av ein instans som er uavhengig av aktørane som byggjer og driftar vegane.

I dag driv Statens vegvesen tilsynsarbeidet i eigen organisasjon. Innanfor jernbane og luftfart fører Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet kontroll- og sikkerheitstilsyn. Organisasjonane er som kjent frittståande i høve til Jernbaneverket og Avinor, og dei held tilsyn med både private og offentlege bedrifter som driv transportverksemd, og som står for bygging og drift av infrastruktur.

Kort tid etter raset i Hanekleivtunnelen, allereie den 5. januar, vart det sett ned ei uavhengig ekspertgruppe med mandat både frå Samferdselsdepartementet og frå Vegvesenet. Gruppa fekk kort frist, til midten av februar, med å levere rapporten, som skulle innehalde vurderingar av arbeidet med tunnelen og årsaka til raset. Gruppa skulle også sjå på regelverket og måten vegprosjekt blir organiserte på heilt frå planlegging og bygging og til etterkontroll.

Til samanlikning sette ikkje Samferdselsdepartementet ned noka ekspertgruppe eller nokon granskingskommisjon etter raset i Oslofjordtunnelen i 2003, då Torild Skogsholm frå Venstre var statsråd. I St.meld. nr. 17 for 2002-2003 om statlege tilsyn gjekk Bondevik II-regjeringa heller ikkje inn for å opprette eit eige vegtilsyn.

Når framleggsstillarane no likevel vel å ta opp spørsmålet om eit frittståande vegtilsyn, vil eg vise til at dette temaet kjem til å bli nærare vurdert i samband med ein samleproposisjon i vår. Eg vil vise til det vedlagte brevet frå statsråd Navarsete om at problemstillingar knytte til kontroll og tilsyn vil bli ein viktig del av utgreiinga om raset i Hanekleivtunnelen.

Fleirtalet i transport- og kommunikasjonskomiteen, beståande av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vente på Samferdselsdepartementet sine vurderingar og dei offentlege høyringane i samband med behandlinga av samleproposisjonen i vår før vi konkluderer.

Heile transport- og kommunikasjonskomiteen er oppteken av at dei som ferdast langs vegane våre, skal vere trygge. I så måte vil vi gi honnør til opposisjonen for å ha teke opp denne saka, som også fleirtalet meiner er viktig. Opposisjonen har lagt vekt på å sikre ei klar ansvarsfordeling og at både jernbane og luftfart har eigne frittståande tilsyn.

Dersom ein skulle opprette eit eige tilsyn, er det viktig at det med tanke på dagens mangfaldige vegnett har eit klart avgrensa mandat. Kanskje er det tunnelane og rasutsette område som ville vere mest aktuelle for å bli omfatta av eit slikt eventuelt tilsyn.

Det pragmatiske spørsmålet er likevel om eit slikt tilsyn i større grad enn med dagens system faktisk vil medføre auka tryggleik. Dette er m.a. eit spørsmål om korleis vi brukar ressursar og tilgjengeleg kompetanse. Dersom ein skulle flytte pengar frå drift og vedlikehald av vegar til meir byråkrati, oppnår ein ikkje nødvendigvis målet om meir tryggleik på vegane. Og dersom det å opprette eit slikt tilsyn medfører at det blir stor konkurranse om geologane, og at dette igjen fører til at det blir få att av desse til å hjelpe dei som utfører arbeidet i praksis, kan det få uheldige verknader. Kort sagt: Det finst argument både for og mot å etablere eit frittståande vegtilsyn.

Men, som sagt, i denne runden går vi likevel inn for at Dokument nr. 8-framlegget om å etablere eit frittståande vegtilsyn blir lagt ved protokollen. Eg ser fram til ein ny og ikkje minst grundig debatt om dette seinare i sesjonen.

Eg legg til grunn at representantar frå opposisjonen sjølve tek opp sine framlegg.

Svein Gjelseth (A) [15:28:42]: Per i dag har Statens vegvesen tilsyn med både vedlikehald og utbygging. Statens vegvesen skal sjå til at reglar og retningslinjer for både drift og vedlikehald vert følgde. Dette er klare tilsynsoppgåver.

Eg vil ikkje seie at Statens vegvesen ikkje kan verte betre på dette området. Eksempel på det kan vere Hanekleivtunnelen, der ein ifølgje rapporten ikkje hadde utført byggherreoppgåvene godt nok, og det kan vere den beklagelege situasjonen ein fekk på vegane på Sørlandet i førre månad, der ein ikkje greidde å halde hovudvegane opne.

Dette har med beredskap å gjere, og det viser at beredskap kostar. Så kan ein stille spørsmålet om oppretting av eit eige vegtilsyn som skal føre tilsyn med tilsynsetaten, vil bidra til å betre situasjonen på vegnettet og i høve til utbyggingsprosjekta. Vel er tilsyn ei av dei største vekstnæringane i landet vårt, men det kan vere grenser. Snarare vil det vere slik at oppretting av endå eit tilsyn kan bidra til meir byråkrati og meir administrasjon. Men det vi treng, er meir pengar ut til vegane, slik at vi kan få endå betre drift og vedlikehald og meir veg for pengane.

Heilt til slutt: Omorganiseringa i 2003 har openbert ført til dårlegare drift og vedlikehald. Det har aldri vore så mange klager over vedlikehaldet som no. Det stadfestar også vegvesenet sine eigne publikumsundersøkingar.

Bård Hoksrud (FrP) [15:30:53]: Jeg understreker, slik saksordføreren gjorde, at det ikke er første gang vi diskuterer etableringen av et veitilsyn eller et felles transporttilsyn. Fremskrittspartiet foreslo dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for perioden 2006–2015. Men det var nok Hanekleivtunnelen som gjorde at debatten virkelig skjøt fart på nytt, og tydeligvis også den rapporten som ble lagt fram etter at man gikk gjennom og gransket rutinene når det gjaldt Hanekleivtunnelen og utfordringene vi så der.

Vi er veldig glad for at det nå kommer et forslag om å opprette et nytt tilsyn, og vi synes det er viktig at tilsynet i utgangspunktet tas bort fra departementet og blir et frittstående tilsyn. Men vi ønsker da at alle områdene innenfor transportsektoren skal være med.

Jeg synes også det er viktig å peke på at på begge de områdene der vi allerede har tilsyn, både innenfor luftfart og jernbane, har disse tilsynene absolutt gjort jobben sin på en god måte, slik Fremskrittspartiet ser det, og avdekket mangler og svikt i rutinene. Det er derfor viktig å ha et tilsyn. Jeg synes også det er viktig å se på at man i Sverige allerede har etablert et tilsyn som fungerer svært godt og er på hugget med en gang det skjer ting, og som er på plass for å sikre at man har gode og trygge veier i nabolandet vårt.

Siden Hanekleivtunnelen kanskje var det som gjorde at denne debatten virkelig skjøt fart, er det interessant å se på at i Sverige raste en stor del av E6 ut. Det skjedde altså fem–seks dager før vi hadde raset i Hanekleivtunnelen, og allerede 15. februar 2007 var veien i orden og man kunne kjøre på den igjen. Det vi opplever her, er at man fortsatt ikke er kommet så langt som at anbudspapirene i forbindelse med Hanekleivtunnelen og de utfordringene vi står overfor der, er sendt ut. Vi risikerer at folk fortsatt i lang tid skal måtte kjøre på den gamle E18, eller dødsveien som den ble kalt før vi fikk etablert den nye E18.

Vi synes det er viktig å få på plass et tilsyn, men vi skulle ønske at alle transportformene var inne i det samme tilsynet, fordi man i stor grad jobber på den samme måten, og det ville sannsynligvis både gi effektgevinst og kostnadsbesparelser, men også fordi man kan bruke mange av de samme metodene uavhengig av om det er innenfor luft, jernbane eller andre områder. Vi synes dette er veldig bra. Vi håper at når Regjeringen nå kommer tilbake, kommer det et tilsyn, for vi ser det jo som positivt at man foreløpig i alle fall ikke har avvist totalt etablering av et veitilsyn – selv om jeg synes at noen av representantene fra regjeringspartiene har vært litt mer forsiktige.

Jeg har lyst til å be om at statsråden tar med seg de forslagene Fremskrittspartiet fremmer her og som ligger i innstillingen, som går på at man har et felles tilsyn for alle transportformene – både når det gjelder luft, vann, bane og ikke minst havner, og vei, som det nå gjelder. Vi synes også det er viktig å se på dette med klassifisering av veinettet, slik at når man skal kontrollere, kan det være greit å vite at man kan slå fast hva kravet til minimumsstandard er. Derfor foreslår vi også at vi får en klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge – som Hanekleivtunnelen, E18 i Agderfylkene, og ikke minst E18 her i Oslo og Akershus, som i vinter har vært stengt på grunn av utfordringer med veibanen og uforutsette værforhold. Det er litt merkelig at det skaper så store utfordringer som vi har sett på en del av hovedveinettet vårt, når det kommer mye snø i Norge.

Jeg vil da ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [15:36:06]: Representanten Gjelseth omtaler Statens vegvesen som et tilsynsorgan som skulle føre tilsyn. Men det er nettopp disse tilsynsoppgavene vi ønsker å ta bort fra Statens vegvesen. På andre områder av transportsektoren har vi i dag uavhengige tilsynsfunksjoner. Det gjelder skipsfart, luftfart, jernbane, men også post- og telesektoren. Jeg tror ikke noen i dag ville anse en rolleblanding som den vi fortsatt har i vegsektoren, som akseptabel i noen av de andre sektorene. Likevel ønsker Regjeringen å vente med å starte dette arbeidet med å planlegge etablering av et uavhengig vegtilsyn.

Det er ingen hemmelighet at Statens vegvesen har stilt seg negativt til å opprette et vegtilsyn ved å uttrykke at de ikke ser hensikten med et eget tilsynsorgan. Statsråden, som i utgangspunktet var åpen for tanken, viser nå unnfallenhet og henviser spørsmålet til fremtidige saker fra departementet. Det forteller litt om hvordan Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fungerer i en litt for tett symbiose og understreker nettopp behovet for uavhengighet. En moderne transportetat ville simpelthen ønsket et slikt initiativ velkommen, slik at det ikke skulle herske noen tvil om etatens legitimitet til enhver tid i alle slike spørsmål.

Opposisjonen har hatt møte med representanter for både ingeniør-, entreprenør-, yrkessjåfør- og trafikksikkerhetsorganisasjonene. Alle disse største brukerorganisasjonene støtter forslaget om et uavhengig vegtilsyn, og ingen forstår hvorfor man ikke setter i gang arbeidet umiddelbart.

Regjeringen kjemper altså i et trafikksikkerhetsspørsmål i betydelig motstrid med sentrale transport- og anleggsaktører og sier at man skal se på det senere. Det er en uheldig rolleblanding at Statens vegvesen i dag driver tilsyn med eget arbeid. Dette gjør det vanskelig for uavhengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen sitter på alle sider av bordet innenfor områder som til enhver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum.

Som samfunn har vi store utfordringer med å redusere antallet skadde og drepte i trafikken. På dette viktige området skal Statens vegvesen imidlertid ha ros for godt forebyggende arbeid, men trafikksikkerhet handler også om vegenes beskaffenhet og er derfor i seg selv en god grunn til å opprette et frittstående tilsyn.

Vårt naboland Sverige kan gi oss et utgangspunkt for et fornuftig mandat og tjene som eksempel på hvordan et tilsyn bør opprettes. I Sverige har Väginspektionen tilsynsoppgaver knyttet til de mål som sentrale myndigheter har satt for trafikksikkerheten. Väginspektionen skal bl.a. analysere og følge forhold knyttet til utformingen og funksjonen av vegsystemet.

I rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen framkommer det at raset var et resultat av mangelfull ingeniørgeologisk kompetanse i prosjektet, sammenblanding av roller, uklar ansvarsfordeling knyttet til fastsettelse av permanent sikring i tunnelen, mangelfull kartlegging av geologiske forhold og manglende dokumentasjon på utført sikringsarbeid. Litt av en liste! Og så sier man at det ikke er behov for tilsyn!

En frittstående tilsynsmyndighet vil i større grad være i stand til å etterprøve, stille spørsmål ved og for øvrig fange opp mangler ved det utførte arbeidet i slike prosjekter. Et frittstående vegtilsyn vil bidra til å forebygge slike uønskede hendelser i framtiden og dermed styrke trafikksikkerheten.

Nyskapingen med OPS-selskaper og prosjekter innenfor norsk vegbygging, hvor et ikke-statlig selskap har ansvar for både prosjektering, anleggsdrift og vedlikehold over mange år, tilsier også etablering av et frittstående tilsynsorgan, for det blir feil når Statens vegvesen, som selv er aktør, skal kontrollere OPS-selskapene. Et uavhengig tilsyn vil spille en viktig rolle for å skape tillit til konkurranselikhet og kvalitetsnormering i anleggsbransjen, både hva angår byggeprosess, drift og vedlikehold.

Her er det så mange gode grunner at passiviteten til en ellers rimelig offensiv statsråd i denne saken er uforståelig.

Jeg vil avslutte med å ta opp det forslaget der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:41:12]: Eg berre konstaterer at dei tidlegare opposisjonspartia nok ein gong har fått klokskapen etter at dei har gått ut av regjering, og at det no hastar veldig med å få eit vegtilsyn dei sjølve aldri tenkte på å oppretta. Og så konstaterer eg at denne regjeringa tek forslagsstillarane på alvor og seier at dei skal koma tilbake til saka. Saksordføraren sa at dei skal ha ei høyring på dette. Dei vil altså gje forslaget ei seriøs behandling, eit forslag som er fremma av den førre regjeringa sine representantar. Det synest eg er ein svært sakleg og god måte å behandla opposisjonen på. Så får me heller håpa at me kan unngå å få desse partia i posisjon igjen, slik at dei lèt vera å fremma forslag når dei er i posisjon.

Jan Sahl (KrF) [15:42:26]: Regjeringspartiene skriver i innstillingen:

«Fleirtalet meiner no og inntil vidare, at det ikkje er sannsynleggjort på noko overtydande vis at eit frittståande vegtilsyn vil føre til auka trafikktryggleik på norske vegar.»

Dette er etter mitt skjønn å snu hele saken på hodet.

Kristelig Folkeparti har valgt å støtte forslaget om etablering av et frittstående veitilsyn nettopp på grunn av trafikksikkerhet. Dersom det er noen som helst grunn til å tro at økt tilsyn kan gi bedre trafikksikkerhet, bør det opprettes. Den store utfordringen med å redusere antall skadde og drepte i trafikken er god nok grunn til å opprette et frittstående veitilsyn. Et annet argument er prinsippet om at kontroll- og tilsynsoppgaver må foregå uavhengig av de partene som har sikkerhetsansvar og økonomisk ansvar.

Tilsynsmyndigheter innen luftfart, jernbane og post og tele er frittstående.

I Sverige er det opprettet et frittstående organ, Väginspektionen, med tilsynsoppgaver sett i forhold til de målene som sentrale myndigheter har satt for trafikksikkerheten. Väginspektionen skal bl.a. analysere og følge forhold rundt utformingen og funksjonen av veisystemet og se om trafikksikkerhetsmålene følges.

Det er imidlertid uansett viktig at Statens vegvesen fortsetter sitt trafikksikkerhetsarbeid som i dag. Vegvesenet besitter mye fagkunnskap og erfaring med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er en kompetanse som må tas vare på og videreføres. Vegvesenet skal ha ros for det arbeidet som gjøres for å heve trafikksikkerheten på norske veier.

Når det gjelder de øvrige forslagene som er fremmet i forbindelse med behandlingen av denne saken, støtter ikke Kristelig Folkeparti disse. Vi mener det skal en nøye gjennomgang og vurdering til før Regjeringen eventuelt overfører tilsynene innenfor samferdselssektoren fra Samferdselsdepartementet til et annet departement. Det kan være stor fare for bygging av dobbeltstrukturer og spredning av kompetanse med slike nyordninger og ansvarsoverføringer. Vi er svært usikre på om dette er klokt. Vi tror sektoransvaret bør holdes samlet.

Når det gjelder forslaget om et felles transporttilsyn, frykter vi at en sammenslåing kan gå på bekostning av den spesialkompetansen som er nødvendig i de ulike transportgrenene.

Når det gjelder forslaget om å innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder, stiller vi oss svært skeptisk til det. Vi frykter at et slikt forslag gir signaler om at veistandard er den viktigste årsaken til dødsulykker i trafikken. Det er ikke riktig. Det slår en rekke undersøkelser og analyser fast. Selvsagt er det viktig med gode veier, men førers ansvar må ikke glemmes. I halvparten av dødsulykkene i 2005 var farten høyere enn den burde, og i en fjerdedel av ulykkene kan rus ha vært en medvirkende årsak. 44 pst. av de omkomne i bil i 2005 brukte ikke bilbelte. Vanskelige føreforhold på veien, mangelfull skilting og oppmerking, dårlig sikt og farlig sideterreng er alvorlige faktorer som det må gjøres noe med. Men nullvisjonen kan ikke nås bare med veiutbedringer. Det blir for lettvint. Det er som oftest flere faktorer som spiller inn ved en ulykke, og det er dermed umulig å legge skylden på én enkelt faktor.

Borghild Tenden (V) [15:46:25]: Raset i den nybygde Hanekleivtunnelen i Vestfold og stengingen av Oslofjordtunnelen for tre år siden er hendelser som synliggjør behovet for en styrking av sikkerheten på veinettet.

I forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen er det framkommet opplysninger om at entreprenører som i sin tid jobbet med tunnelen, var bekymret for sikkerheten knyttet til arbeidet som ble gjennomført at Statens vegvesen. Dette er urovekkende opplysninger.

Vi har store utfordringer med å redusere antallet skadde og drepte i trafikken, og veistandarden har stor innvirkning på trafikksikkerheten.

Spørsmålet om et frittstående veitilsyn på linje med det vi finner på andre transportområder, ble berørt i forbindelse med NOU 2000:24, Et sårbart samfunn.

Etter Venstres mening vil et veitilsyn sikre at sikkerhetskrav stilles fra en instans som er uavhengig av aktører som drifter og bygger vei. Raset i Oslofjordtunnelen og nå i Hanekleivtunnelen forsterker behovet for et frittstående veitilsyn.

I dag driver Statens vegvesen trafikksikkerhetsarbeid i egen organisasjon. I Norge finnes det også en rekke frittstående interesseorganisasjoner som gir et viktig bidrag til å styrke sikkerheten på veinettet og i trafikken for øvrig. En utfordring er imidlertid at hovedvekten av detaljert fagkunnskap og informasjon finnes i Statens vegvesen, samt at organisasjonen driver tilsyn med eget arbeid. Dette gjør det vanskelig for uavhengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen. Venstre mener det er uheldig at Statens vegvesen driver kontroll med seg selv innenfor et område som til enhver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum.

Nyskapingen med OPS-selskaper/prosjekter innenfor Norsk veibygg hvor et ikke-statlig selskap har ansvar for prosjekter, anlegg og vedlikehold, tilsier også etablering av et frittstående tilsynsorgan. Gjennom et veitilsyn kan det bli enklere for aktører og privatpersoner å varsle og avdekke uakseptable forhold. Kontinuitet knyttet til oppfølgingen av sikkerhetsarbeid kan bli ivaretatt på en bedre måte, og kontroll- og tilsynsoppgaver vil foregå uavhengig av de sikkerhetsansvarlige partene.

Innenfor jernbane og luftfart fører Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet kontroll- og sikkerhetstilsyn, som vi har hørt før i dag. Organisasjonene er frittstående i forhold til Jernbaneverket og Avinor og driver tilsyn med både private og offentlige bedrifter som driver transportvirksomhet, og som står for bygging og drift av infrastruktur. Venstre vil peke på at det ikke er noen grunn til å behandle veisektoren vesentlig annerledes med hensyn til organisering av sikkerhetsarbeidet. Privatpersoner står også for en stor del av transportarbeidet innenfor veitrafikken. Det er derfor naturlig at oppgavene til et frittstående veitilsyn er knyttet til veiinfrastrukturen, og at tilsynsoppgaver knyttet til kjøretøy og transportbedrifter videreføres i nåværende form. I forbindelse med opprettelsen av et frittstående veitilsyn mener Venstre at det er naturlig å se på det arbeidet som i dag gjøres innen Statens vegvesen på trafikksikkerhetsområdet, og på bakgrunn av dette skille ut et frittstående tilsyn. Det er viktig at veitilsynet får et klart og konkret mandat for virksomheten, slik at man unngår unødvendig byråkrati, samtidig som trafikksikkerheten på de viktigste områdene ivaretas.

Jeg ser at Fremskrittspartiet i innstillingen er forundret over at Venstre ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om et Statens transporttilsyn. Grunnen er at vi er redd for at et slikt stort tilsyn kommer til å mangle den spisskompetanse som vi synes er viktig for et tilsyn. Dette opplever vi også å få støtte for fra organisasjoner som har engasjert seg i denne saken. Jeg håper imidlertid at Fremskrittspartiet kan støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre subsidiært.

Til slutt: Jeg er skuffet over at det ikke ble avholdt en høring i denne saken, noe som var planlagt og innkalt til. Flere organisasjoner har tatt kontakt med meg, og de er også skuffet over dette. Men jeg er glad for at det blir høringer senere. Flere organisasjoner gir også samtidig støtte til dette forslaget.

Rapporten om raset i Hanekleivtunnelen var knusende. Likevel har ikke samferdselsministeren tatt grepet og varslet at Regjeringen vil opprette et frittstående veitilsyn. Ikke skjønner jeg hva mer som trengs av dokumentasjon for å skjære gjennom. Jeg hadde fått stor respekt, eller rettere sagt, enda større respekt for samferdselsministeren dersom hun i dag hadde varslet at hun vil innføre et frittstående veitilsyn.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å opprette et frittstående veitilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart over, og formiddagsmøtet heves. – Første taler på kveldsmøtet blir statsråd Liv Signe Navarsete.

Behandlingen av sak nr. 6 fortsatte på kveldsmøtet.