Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Det foreslås i tillegg at statsråden får en taletid på inntil 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [18:01:54]: (ordfører for saken): Regjeringen Stoltenberg la fram meldingen Eit informasjonssamfunn for alle den 15. desember i fjor. Det er en melding om nasjonal politikk for IKT og informasjonssamfunnet. IKT-meldingen har en bred tilnærming til IKT og ser dette området i sammenheng med andre viktige politikkområder som drift av offentlig virksomhet, utdanning, forskning, inkludering, universell utforming, næringspolitikk, rettssikkerhet og samfunnssikkerhet.

Tre måneder etter framleggelsen kan vi konstatere at meldingen har fått veldig positive tilbakemeldinger fra høringsinstanser, organisasjoner og brukere, og det har vært arrangert flere konferanser med fokus på ulike vinklinger til IKT og informasjonssamfunnet. I transport- og kommunikasjonskomiteen har vi hatt god dialog om meldingen, og det er stor grad av enighet om politikken, med noen nyanser som jeg regner med partiene selv framlegger.

Tittelen – Eit informasjonssamfunn for alle – indikerer hva som er hovedfokuset og ambisjonene i meldingen, nemlig å gjøre Norge til en ledende kunnskaps- og IKT-nasjon, og at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet, uavhengig av alder, funksjonsevne, geografi og økonomi.

I et samfunn med økt bruk av teknologi innenfor alle samfunnsområder og næringsliv, der stadig flere tjenester fra offentlig og privat sektor foregår digitalt, er det grunnleggende for den enkeltes deltakelse i samfunnet at vi sørger for at alle henger med.

Regjeringen har i meldingen pekt på særlig fire forutsetninger som er viktige for å nå disse ambisjonene. Det er digital tilgang, universell utforming, digital kompetanse og offentlig samordning. Jeg skal kort gå gjennom dem her.

Digital tilgang er en forutsetning for å kunne delta i informasjonssamfunnet. Tilgangen varierer imidlertid i forhold til bl.a. inntekts- og utdanningsnivå, alder, bosted og hvilken skole du går på. Slik kan vi ikke ha det. Det ønsker Regjeringen å gjøre noe med.

Målsettingen om digital tilgang skal sikre alle et tilbud om høyhastighetsnett og mulighet for tilang til utstyr og veiledning i bruk.

Regjeringen har økt innsatsen for tilgang til bredbånd, og ved utgangen av 2007 vil ca. 98 pst. av husstandene ha slik tilgang. Det er veldig bra. Komiteen er imidlertid enig med Regjeringen i målet om bredbånd til alle, og at det gjennomføres en mer detaljert kartlegging av bredbåndstilgangen i kommunene enn det er gjort tidligere, slik Regjeringen har varslet, da det er mange hvite flekker på kartet uten tilgang, også i sentrale strøk som ikke blir bygd ut kommersielt.

Digital tilgang handler imidlertid ikke bare om bredbånd, men også om tilgang til utstyr og veiledning for dem som ikke har egen pc, og ikke kan bruke en. Det er viktig å motvirke slike klasseskiller i samfunnet og tilrettelegge for at alle skal ha like muligheter til å delta. I Storbritannia har man gjennom et nasjonalt prosjekt bl.a. tilrettelagt for kommunale møtesteder og sentre der innbyggerne tilbys tilgang til pc-utstyr og veiledning. Regjeringen foreslår et lignende opplegg i Norge, gjennom bl.a. bruk av bibliotekene, der det er gratis å henvende seg. Bibliotekene har til dels en slik rolle i dag i mange kommuner, og etter det jeg forstår, ønsker bibliotekforeningen en forsterking av denne rollen, i forbindelse med bibliotekmeldingen som kommer. Det forutsetter imidlertid en forsterket innsats slik at bibliotekene utstyres med tilstrekkelig pc-utstyr og rom til å huse det og kompetanse til å veilede dem som har behov. Dette er i dag et kommunalt ansvar.

Universelt utformede IKT-løsninger er en forutsetning for at alle skal kunne delta. Dette er det tverrpolitisk enighet om og stor politisk fokusering på. Derfor er det et klart mål for Regjeringen at all teknologisk utvikling med IKT innen offentlig sektor skal bygge på universelt utformede løsninger. Private oppfordres til det samme. Vi støtter Regjeringen i dette og vil understreke viktigheten av at den politiske målsettingen tas på alvor, slik at alle offentlig eide og offentlig støttede nettsteder satser på løsninger som innfrir internasjonale kriterier for universell utforming for bl.a. blinde og svaksynte, dyslektikere og døve.

Digital kompetanse i hele befolkningen er essensielt. Regjeringen vil derfor øke fokuseringen på digital kompetanse og legge bedre til rette for utsatte grupper som eldre og dem utenfor arbeidslivet, grupper som i dag henger etter når det gjelder bruk av elektroniske løsninger. Seniorsentre og NAV-kontorene ute i kommunene kan være aktuelle for å sørge for opplæring av disse gruppene. Samtidig er det viktig å opprettholde parallelle manuelle tjenester når de blir etterspurt, slik at disse gruppene ikke blir ekskludert fra tjenestene.

Regjeringen har som mål at norsk skole skal være en foregangsskole i verden når det gjelder bruk av IKT i undervisning og læring og pedagogisk IKT-bruk. Kunnskapsløftet stiller krav til digital kompetanse som en av ferdighetene elevene skal ha tilegnet seg i grunnskolen. For å komme dit må det satses systematisk på kompetanseutvikling av lærere og skoleledere og på investering i utstyr på skolene.

Status for IKT i skolen varierer stort fra kommune til kommune og mellom skolene i en kommune. Jeg synes det er et paradoks at vi foreldre kan kommunisere elektronisk med offentlige tjenester via e-post, mens det ikke er mulig å gjøre det med skole og barnehage mange steder.

For å nå de nasjonale målene i Kunnskapsløftet og i denne meldingen for IKT tror jeg det er nødvendig å få et sterkt nasjonalt fokus på dette, gjerne gjennom et nasjonalt prosjekt, slik man har gjort i Storbritannia.

Regjeringen vil framover legge til rette for en døgnåpen elektronisk forvaltning der virksomhetene i langt større grad må samarbeide og samordne sine IKT-løsninger. Dette skal baseres på hovedprinsipper om utvikling av elektroniske selvbetjeningsløsninger, etablering av tverrsektorielle fellesløsninger og felles arkitekturprinsipper for offentlig sektor og bruk av programvare med åpen kildekode og åpne standarder. Gode komponenter fra ett prosjekt må kunne gjenbrukes.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil understreke behovet for en sterkere samordning av IKT-satsingen i staten, og at det legges opp til at alle offentlige tjenester skal baseres på sømløse IKT-løsninger. Behovet for dette er understreket for både innbyggerne og næringslivet, som møter mange forskjellige nettportaler når de skal ha kontakt med det offentlige. Regjeringens satsing på Altinn og Minside er imidlertid et viktig skritt i riktig retning som er blitt godt mottatt.

Jeg har nå gjennomgått noen av de forutsetninger som Regjeringen har pekt på for å oppnå ambisjonene og målsettingene i IKT-meldingen, nemlig nødvendigheten av at alle har digital tilgang og kompetanse, og behovet for offentlig samordning av IKT-satsingen.

Andre viktige innsatsfaktorer som understrekes i meldingen, er IKT-sektorens betydning for produktivitetsveksten i økonomien og hvilke muligheter den teknologiske utviklingen gir for effektivisering i næringslivet og for utvikling av ny næringsvirksomhet. IKT bidrar til å øke produktiviteten innenfor en rekke forskjellige sektorer og næringer, gjennom bl.a. automatisering av arbeidsoperasjoner som erstatning for arbeidskraft og gjennom økt bruk av teknologiske løsninger.

Et eksempel er skogbruksnæringen, der skogbruksplanene fram til 2004 ble utviklet bl.a. ved at skogteknikere gikk ute og registrerte skogen med vanlige analoge instrumenter. I dag utvikles planene ved hjelp av lasermåling og fly- og satellittbilder som har så god oppløsning at det ikke er nødvendig å ha skogteknikere ute for å registrere i skogen lenger. Dette er et eksempel på effektivisering av arbeidsoperasjoner ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi innenfor en næring som tradisjonelt ikke forbindes med høyteknologiske løsninger, og som har frigitt arbeidsressurser til andre viktige oppgaver i velferdssamfunnet. Et firma som har vært sentralt i denne utviklingen, er Prevista AS på Kongsberg.

Det er viktig å gi IKT-næringen og næringslivet generelt gode vilkår for vekst og innovasjon. Regjeringen ønsker å fremme en kultur for nyskaping gjennom samspill mellom næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøet. IKT-meldingen påpeker at statlige bevilgninger til FoU innenfor IKT har sakket akterut, til tross for at IKT allerede i 1999 ble utpekt som ett av fire prioriterte områder. Jeg er derfor glad for at det i komiteen er tverrpolitisk enighet med Regjeringen om at det er nødvendig å øke den offentlige forskningsinnsatsen i de generelle bevilgningene til forskning og utvikling, og spesielt til grunnforskning som kan gi grobunn for ny industri og nye arbeidsplasser, og til deltakelse i ulike EU-programmer.

Det er imidlertid også behov for å stimulere til forskning og utvikling i næringslivet, og et virkemiddel som har fungert godt, har vært SkatteFUNN-ordningen, ikke minst når det gjelder IKT i små og mellomstore bedrifter.

Til sist vil jeg nevne et område som er viktig i informasjonssamfunnet, nemlig IKT-sikkerhet og personvern. Regjeringen har varslet at det nå utarbeides en ny nasjonal strategi for informasjonssikkerhet som vil foreligge til budsjettproposisjonen for 2008, og det er i meldingen foreslått en rekke tiltak for å fremme personvern, bl.a. blir det nå nedsatt en personvernkommisjon som skal ha en bred tilnærming til dette arbeidet.

Med dette vil jeg gi ros til Regjeringen for framleggelse av en god og viktig melding og til komiteen for et godt samarbeid, og anbefaler Stortinget å gjøre vedtak i tråd med innstillingen fra komiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [18:11:16]: Meldingen legger opp til å nedsette en personvernkommisjon, som alle partiene ser ut til å støtte godt opp om.

Mitt spørsmål til representanten fra Arbeiderpartiet er hvorfor Arbeiderpartiet ikke forplikter seg til å sette en frist for når kommisjonens arbeid skal være ferdig, og når det bør framlegges for Stortinget, i tråd med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstres forslag om at man skal komme tilbake til Stortinget innen to år.

Irene Johansen (A) [18:11:42]: I meldingen sier Regjeringen at det skal settes ned en personvernkommisjon, og at Regjeringen holder på med å jobbe med sammensetning og mandat og ut fra det vil komme tilbake til Stortinget med saken. Så vi legger vekt på å stole på at Regjeringen kommer tilbake når den er klar for det.

Trond Helleland (H) [18:12:20]: Det er stor enighet om veldig mye i denne meldingen.

Et av de områdene der posisjon og opposisjon skiller noe lag, er naturlig nok brageløftene om bredbånd til alle innen 2007. Et hovedspørsmål til representanten Irene Johansen vil da være: Tror representanten at det blir full bredbåndsdekning, dvs. at alle i Norge, som Regjeringen lovte, skal ha tilgang til bredbånd innen 2007? Og et tilleggsspørsmål knyttet til det: Hvilken teknologi eller hvilken båndbredde baserer da Regjeringen sine løfter på? For det har kommet kritikk mot at en bl.a. benytter seg av mobilteknologi for å få full dekning på sine kart. Dette er jo en diskusjon som går på hvordan man teller, om det er hver kommune, eller om det er alle innbyggerne i kommunen, som får dekning. Det hadde vært hyggelig om representanten Johansen kunne utdype det litt.

Irene Johansen (A) [18:13:19]: Regjeringen har sagt i Soria Moria-erklæringen at det skal være bredbånd til alle innen utgangen av 2007. Statusrapport nå viser at ca. 98 pst. har slik tilgang. Regjeringen har også varslet at den vil kartlegge bedre hvem som har bredbåndstilknytning i løpet av 2007, slik at man også får med de hvite feltene som vi har hørt om. Målsettingen står der ennå – og 2007 er ikke over. Så får vi se hva Regjeringen ender opp med i forhold til den kartleggingen som gjøres.

Når det gjelder båndbredde, så er ikke det min sterkeste side, må jeg innrømme. Men jeg har forstått det slik at det skal være tilknytning til høyhastighetsnett, det jeg vil kalle ADSL-nett, man legger til grunn.

Jan Sahl (KrF) [18:14:28]: Jeg vil gå litt videre på det spørsmålet og utgangspunktet som Trond Helleland hadde.

I innstillingen skriver regjeringspartiene at de er fornøyd med at det for 2007 er bevilget 122 mill. kr til prosjekter gjennom Høykom. Men samtidig sies det i samme merknad at behovet er 500 mill. kr for at hele befolkningen skal få tilgang til bredbånd. Man skriver videre at man skal nå målet «i nær framtid». Det har representanten for så vidt sagt litt om.

Mitt spørsmål er: Når man bevilger 122 mill. kr og vet at man trenger ca. 500 mill. kr, betyr ikke det – i klare ordelag – at man har gått vekk fra det å nå målet i 2007? Det må flere bevilgninger til, og de kan ikke komme før i 2008.

Irene Johansen (A) [18:15:26]:Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen satt seg et ambisiøst mål, langt mer ambisiøst enn den forrige regjeringens mål med hensyn til å skaffe bredbånd til alle. Slik sett er det som er gjort, veldig prisverdig. De 122 mill. kr bidrar – i hvert fall langt på vei.

Jeg har, som jeg sa i stad, forstått det slik at dekningsgraden nå kartlegges, og at man ut fra det må se på hvordan man skal prioritere dette videre framover, for å nå målet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Hoksrud (FrP) [18:16:20]:St.meld. nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle, er den første stortingsmeldingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien der man favner så bredt, og der man har som målsetting å skape en debatt om mange av de vesentlige veivalgene og utfordringene vi står overfor i dagens og framtidens informasjons- og kommunikasjonssamfunn.

Først vil jeg tillate meg å skryte litt av meldingen. Vi mener at meldingen er god, og at man i den tar opp mange av utfordringene, mulighetene og løsningene med hensyn til hvordan vi skal lykkes i å sikre at vi får et informasjonssamfunn for alle. Det å sikre at ingen faller av og står igjen på perrongen når toget har gått – eller, i denne sammenheng, når kanskje «informasjonen og teknologien suser av gårde, rett forbi nesa vår» – blir en av de viktigste og største utfordringene når man skal følge opp meldingen i tiden framover.

Vi vil allikevel påpeke at på noen områder i meldingen og i en del av de forslagene til tiltak som ligger der, er man for lite konkret og for slapp. Vi har derfor i forbindelse med vårt arbeid med meldingen og ut fra innspill vi har fått fra en rekke organisasjoner, utarbeidet merknader som vi mener er klarere og tydeligere enn det som ligger i meldingen i dag. Jeg vil redegjøre nærmere for noen av våre forslag til endringer.

Et av de virkelig store spørsmålene er hvem som skal ha ansvaret for en overordnet og koordinerende rolle når det gjelder IKT-politikken i det offentlige. Fremskrittspartiet mener at dette ansvaret i utgangspunktet bør ligge hos ett departement, og at dette departementet bør være et transport- og kommunikasjonsdepartement, noe vi tidligere har foreslått å opprette. Vi registrerer at vi på det nåværende tidspunkt ikke har fått tilslutning til å sørge for at man får et slikt departement. Men vi registrerer også at flere av partiene er enig i at hovedansvaret bør ligge hos ett departement, og at det bør være Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det kan vi subsidiært slutte oss til. Vi mener at det at ansvaret blir plassert hos ett departement, er avgjørende for å kunne sikre at man ser helheten, og for at man velger løsninger der intensjonen om et informasjonssamfunn for alle sikres.

Personvern er kanskje et av de aller viktigste områdene. Man må ha tenkt veldig nøye igjennom og ha vurdert hvordan man kan sikre den enkeltes personvern.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har vi, og den vil gi oss mange nye og svært positive muligheter som virket helt utenkelige for bare noen få år siden. Teknologien har bidratt til å gjøre ting enklere og bedre for folk flest. Den har imidlertid også ført med seg en rekke nye utfordringer på nye områder, noe man ikke tenkte på – verken den gangen teknologien ble laget, eller den gangen man tok den i bruk. I det siste har dette kommet ganske tydelig fram, og man har fokusert på å ta vare på – og sørge for å sikre – den enkeltes personvern.

Vi ser en utvikling hvor stadig mer informasjon om den enkelte blir lagret i en rekke forskjellige systemer. I det enkelte system hver for seg er dette nødvendigvis ikke problematisk, men i det øyeblikket disse opplysningene blir koblet sammen – eller koblet sammen med andre registre – og brukt i en annen hensikt enn det som var utgangspunktet den gangen informasjonen ble samlet inn, kan man oppleve at både den enkeltes rettssikkerhet og den enkeltes personvern svekkes.

I det siste har vi dessverre sett flere eksempler på at offentlige myndigheter/etater henter ut – eller signaliserer et ønske om å hente ut – opplysninger fra helt andre registre. Skatteetaten som hentet ut opplysninger fra et bomselskap for å kunne registrere når en bestemt bil passerte en bomstasjon, er et eksempel på hvordan man kan koble inn andre registre enn det registret man hadde tenkt å hente inn opplysninger fra.

I stortingsmeldingen legges det også opp til at man skal nedsette en egen personvernkommisjon som skal vurdere personvernets stilling i forhold til den teknologiske utviklingen. Dette er vi svært fornøyd med, men vi ønsker at man også konkretiserer når arbeidet skal være ferdig, jf. forslag nr. 6, fra mindretallet bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, om at Regjeringen innen to år skal komme tilbake til Stortinget med en melding om hvordan arbeidet med å sikre personvernet går, og at kommisjonen da skal være ferdig med sitt arbeid. Dette vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg i debatten i dag.

Kompleksiteten i dagens IKT-systemer og i nettverket øker, både i det private næringsliv og i den offentlige forvaltningen. Når samfunns- og virksomhetskritiske systemer i tillegg blir koblet sammen med Internett, står vi overfor store sikkerhetsutfordringer. Arbeidet med IKT-sikkerhet er derfor svært viktig. Det må fokuseres mye på at informasjonssystemer og nettverk skal være robuste og sikre, slik at man ikke opplever at de blir brutt inn i og ødelagt. Også under høringen kom det mange innspill om at dette er viktig, og at Regjeringen må fokusere sterkt på dette når den foretar innkjøp. Man mener at anbuds- og innkjøpsreglementet bør endres, slik at informasjonssikkerheten blir vurdert i forbindelse med nye innkjøp av systemer og programmer.

Det har også kommet innspill i forbindelse med arbeidet med å etablere elektronisk signatur. Og eID må komme i gang raskere, slik at verifisering av innhold ved bruk av elektronisk signatur og eID kan skje senest fra 2009. Dette støtter Fremskrittspartiet opp om. Vi mener at det er svært viktig at man kontinuerlig arbeider for å bedre sikkerheten, slik at man kan møte framtidens sikkerhetsutfordringer.

Regjeringen har lovet bredbånd til alle i løpet av 2007. Regjeringen hevder også at det nå er ca. 98 pst. dekning. Dessverre stemmer ikke dette med de faktiske forhold. Denne oversikten baserer seg på en beregning hvor visse utvalgte kommuner er lagt til grunn, og som man da har gjort om til en beregning for hele landet. Oversikten baserer seg heller ikke husstandsnivå – noe den skulle ha vært for å kunne være reell. Vi vil også peke på at beregninger synliggjør at det faktisk trengs over 500 mill. kr for å oppnå full bredbåndsdekning. Vi er nok redd for at beløpet vil bli høyere når man går ned på husstandsnivå.

Ellers vil jeg vise til at Fremskrittspartiet foreslo å etablere et infrastrukturfond på 300 milliarder kr, hvor 5 pst. skulle benyttes til bredbåndssatsing/IKT-infrastruktur. Det ville bidratt til at vi ville kunne ha nådd målet om full bredbåndsdekning til alle i løpet av svært kort tid. Vi vil også sterkt peke på at med intensjonen i meldingen om et informasjonssamfunn for alle er det viktig å sørge for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å kunne få bredbånd.

Når det gjelder forskning og utvikling, sier meldingen mye om dette. Dessverre har det ikke blitt fulgt opp på samme måte de siste årene. IKT-forskningen har hatt en mye dårligere utvikling enn de fire andre satsingsområdene som man vedtok i forbindelse med forskningsmeldingen fra 1999. Vi ønsker derfor at bevilgningene til IKT-forskningen må økes og prioriteres for å sikre at Norge skal kunne være i tet når det gjelder utvikling av ny teknologi i framtiden.

Vi vil også peke på at SkatteFUNN-ordningen var svært viktig. Den har vært veldig positiv for mange bedrifter innenfor IKT, og da kanskje spesielt for små og mellomstore bedrifter. Vi mener derfor at denne ordningen må styrkes, og at dette allerede bør skje i forbindelse med revidert statsbudsjett.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle er svært viktig, og meldingen legger til grunn at man ønsker at alle skal kunne delta aktivt i informasjonssamfunnet. For å sikre dette må man i utformingen ta hensyn til at hver enkelt har forskjellige behov som det må tas høyde for når man velger å ta i bruk ny teknologi. Det er også viktig å sørge for at alle skal ha mulighet til å kunne bruke og tilegne seg digital kompetanse.

For å sikre at alle skal kunne delta må man også legge til rette for at de som ikke selv har teknologien tilgjengelig, får mulighet til å låne denne eller benytte denne på andre steder, som f.eks. på biblioteket, på kommunale servicekontorer eller på NAV-kontorene som nå blir opprettet i alle norske kommuner.

Døgnåpen offentlig forvaltning vil være med på å bidra til å effektivisere offentlig sektor, samtidig som det vil være med på å sørge for å gjøre offentlig sektor langt mer tilgjengelig for brukerne enn det har vært, fordi man ved hjelp av nettet sørger for at den offentlige forvaltningen gjøres døgnåpen for brukerne. Dette vil også bidra til at offentlig forvaltning på en langt bedre måte vil møte de behovene innbyggerne har for å kunne bruke kommunens tjenester når det passer den enkelte innbygger, og ikke slik det er i dag, hvor man kun kan benytte disse i kommunens kontortid.

Jeg vil også peke på at offentlig sektor må bruke IKT langt sterkere for å oppnå effektiviseringsgevinster, og virksomheter, etater og enheter må framvise sin satsing på IKT, samtidig som man må få synliggjort resultatene av den økte bruken av IKT i virksomhetsplanene til de forskjellige departementene.

Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets egne forslag og de forslagene vi fremmer sammen med andre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [18:25:37]:Eg trur nok at Bård Hoksrud og Framstegspartiet må vente med å utforme departementsstrukturen og ansvarsfordelinga til dei eventuelt kjem i posisjon. Det er ingen tradisjon for at Stortinget blandar seg bort i det.

Elles var det interessant å høyre Bård Hoksrud prate om personvern. Framstegspartiet har i hop med Venstre fremma eit forslag der ein «ber Regjeringen legge frem forslag om å lovfeste lovlydige borgeres rett til anonym ferdsel i vegtrafikken». I seg sjølv er det eit veldig uklart forslag, iallfall korleis det skal følgjast opp og praktiserast. I forlenginga av dette skriv Framstegspartiet i ein merknad at

«for Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene for dette er økende omfang av bompengefinansiering og tilhørende innkreving av bompenger».

Der avslører Framstegspartiet seg, for det er kanskje ikkje personvernet ein er så oppteken av, men bilistane og bompengeinnkrevjinga. Eller er det slik at Framstegspartiet no har fått eit heilt anna syn på dette som etter kvart vil prege dei tidlegare forslaga dei har hatt om politimetodar, overvakingskamera og andre tiltak der Framstegspartiet har vore hemningslause når det gjeld overvaking av borgarane?

Bård Hoksrud (FrP) [18:26:52]:Poenget vårt er nettopp at vi er skeptiske til det vi ser nå, at man begynner med automatisk trafikkovervåking. Man setter opp antennepunkter for å registrere bilister som kjører og bruker veien. Lovlydige bilister som bruker veien, skal nå registreres, og dataene kan brukes i etterkant til helt andre formål enn det de var tiltenkt. Når vi også ser at staten, forskjellige etater, kan gå inn og hente ut opplysninger fra disse stedene, mener vi at det er en svært uheldig utvikling. Det er bakgrunnen for at vi er svært skeptiske til det som nå skjer. Vi synes det er viktig å sikre personvernet for alle de som bruker veiene våre.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:27:38]:Me må bora litt meir i dette med «å lovfeste lovlydige borgeres rett til anonym ferdsel», for det er veldig interessant kva det eigentleg betyr. Er det slik at når dei innsette kjem ut av fengselet, skal dei ha eit eige skilt når dei køyrer gjennom bomringen? Kva er det eigentleg Framstegspartiet seier når det gjeld dette? Eg forstår det ikkje heilt. Er ikkje eigentleg alle lovlydige i utgangspunktet? Korleis skal ein klara å skilja kven som er lovlydig, og kven som ikkje er det? Skal det vera slik at dei lovlydige skal køyra i den køen, dei skal ikkje registrerast, mens dei som ikkje er det, skal i ein annan? Eg forstår ikkje korleis ein reint praktisk skal gjennomføra dette. Som førre replikant peikte på, har Framstegspartiet ein heilt annan praksis. Det er jo terrorlovgjeving i heile Noreg. Alt skal filmast og fotograferast, slik at ein kan veta kvar folk er.

Hovudspørsmålet er korleis ein reint praktisk skal gjennomføra dette forslaget som Framstegspartiet har om lovlydige borgarar sin rett til anonym ferdsel.

Bård Hoksrud (FrP) [18:28:41]:Jeg synes ikke dette er noe problematisk i det hele tatt. Poenget er at alle som ferdes på lovlig måte i trafikken, ikke får noen problemer i det hele tatt. Det kan faktisk være andre forhold som gjør at man får det. Selv om vi f.eks. er kritiske til fartsgrenseproblematikken på en del steder, mener ikke vi at man ikke skal følge fartsgrensene. Man må følge dem. Det er nettopp derfor vi har vært opptatt av at alle som kjører lovlig, skal kunne kjøre trygt på veiene våre.

Vi er veldig kritiske til det vi nå ser. Det blir langt, langt mer kontroll og overvåkning i form av alle disse antennepunktene som nå fyker opp rundt omkring i hele landet, og som veldig mange ønsker å innføre, nettopp for å kontrollere og overvåke bilistene.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:29:49]: Lat meg òg takka Framstegspartiet for at dei faktisk skryter av denne meldinga. Det var kjekt. Vanlegvis er det jo stort sett sutring me høyrer frå Framstegspartiet, men no var ein iallfall i eit halvt minutt positiv til Regjeringas politikk. Det var bra.

Berre for å gjenta spørsmålet mitt: Korleis skal ein skilja ut desse ikkje-lovlydige borgarane, som på ein måte ikkje skal ha den retten? Korleis blir dette reint praktisk i forhold til situasjonen på vegane?

Bård Hoksrud (FrP) [18:30:25]: Jeg har forsøkt å forklare representanten Langeland det. Jeg forstår at han ikke vil forstå hvordan man skal klare å løse det. Jeg synes man løser det på en veldig genial og god måte.

Jeg er også veldig glad for at representanten Langeland synes det er positivt at vi i Fremskrittspartiet er positive til mye av det som står i meldingen. Som jeg også sa i mitt innlegg, er det mye som er veldig bra i meldingen. Selvfølgelig er det ting man er uenig om, men i det store og hele er stort sett alle de politiske partier i Stortinget enig i mye av det som står i meldingen, noe som er positivt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [18:31:16]: At IKT-meldingen fra Regjeringen ikke har skapt noen bred offentlig debatt, overrasker ikke. Det er enighet om mange av de politiske målsettingene som beskrives i meldingen. Men det er absolutt grunnlag for debatt om IKT-politikken, for det holder ikke å sette seg ambisiøse mål når en ikke kan ta skikkelig grep.

Høyre er opptatt av at når vi som nasjon setter oss ambisiøse mål for kunnskap og forskning innenfor IKT, må det tas noen overordnede politiske grep for å sikre at vi også reelt sett staker ut en kurs som gjør at vi på en god måte møter utfordringene på alt fra kompetanse, forskning og næringsutvikling til personvern.

I viktige aspekter som kunnskapsoppbygging hos lærere og elever, forskning og utvikling og ikke minst når det gjelder opplæring av den eldre del av befolkningen, er meldingen på mange måter et slag i lufta når det ikke er friske midler til å satse i budsjettene. En av de hyppigst gjentatte frasene i meldingen er at satsingen skal finansieres over ordinære bevilgninger. Spesielt når det gjelder å få et reelt kompetanseløft rundt omkring på landets skoler, er det i beste fall naivt å innbille seg at vi skal få til det med det hvileskjæret Regjeringen har lagt seg på. Her kan en ikke legge begge hendene på ryggen.

Høyre er særlig opptatt av tre hovedformål når det gjelder IKT-politikken. For det første vil vi ha flere og bedre offentlige tjenester, som elektronisk selvangivelse er et eksempel på, til brukerne. For det andre vil vi at mer IKT-bruk skal frigjøre midler til innsats og bedre tilbud på andre viktige områder gjennom effektiviseringsgevinster. Mindre permflytting i det offentlige muliggjør flere varme hender til omsorg, og her er det viktig å ta i bruk IKT-teknologi. For det tredje kan IKT-bruk bidra til forenkling for norske bedrifter, bl.a. ved rapportering til det offentlige. Data må kunne gjenbrukes, så en slipper å rapportere samme informasjon flere ganger.

Jeg skal komme tilbake til og gå nærmere inn på flere av disse temaene, men aller først vil jeg nevne det vi i Høyre ser som en helt overordnet faktor for om vi lykkes, nemlig fornyingsministerens mandat i egen regjering. Vi vil ikke gå inn og overstyre departementsstrukturen, ettersom vi har sittet i regjering noen ganger selv, men vi er veldig opptatt av at fornyingsministeren faktisk får mulighet til å gjennomføre det som står i denne meldingen. Den invitasjonen tar sikkert ministeren imot. Spørsmålet er om resten av Regjeringen gjør det. Problemet i dag er altså at vi har 19 statsråder med IKT-ansvar. Bare i staten er det i dag 341 enheter som fatter viktige IKT-beslutninger. Staten må samarbeide tettere med landets 430 kommuner, selv om kommunene faktisk har vært flinkere til å samordne sin IKT-bruk enn det staten har, så jeg mener at staten må gi fornyingsministeren, eller den det måtte gjelde, større muligheter til å gå inn og styre utviklingen på en måte som gjør at en kan nyttiggjøre seg den teknologien som blir tatt i bruk.

De rød-grønne lovte med pomp og prakt bredbånd til alle innen utgangen av 2007. Det løftet kommer, som ventet, til å bli brutt. Selv i Oslo er det fortsatt hvite flekker på bredbåndskartet. Høyre ser fram til at Regjeringen leverer bedre tall til Stortinget for hva som er status i bredbåndsdekningen.

Bredbåndsdekningen er i mange kommuner langt dårligere enn den statusen en kan få inntrykk av ved å lese den såkalte Nexia-rapporten, som departementet nylig har lagt fram. Vi vil ha full åpenhet om hvilke områder av landet som ikke har bredbåndsdekning. Hvordan skal vi ellers vite hva slags innsats som er påkrevd? Det er også et rimelig krav sett i lys av løftene om 100 pst. bredbåndsdekning i løpet av året. De rød-grønne gikk i sine valgløfter lenger enn stortingsvedtaket i forbindelse med bredbåndsmeldingen. Da må de finne seg i å bli målt på det.

Full bredbåndsdekning koster penger. Det skal komme mye penger i revidert nasjonalbudsjett for å nå det målet. Nexia-rapporten, som Regjeringen nylig framla, bygger på en metode med 15 såkalte referansekommuner. I sine anslag for hva full bredbåndsdekning vil koste, bygger den på aggregerte tall ut fra de nevnte referansekommunene. I likhet med Fremskrittspartiet tror vi at rapporten har et altfor optimistisk anslag på pris.

I de områdene der kablet samband blir for dyrt, er vi opptatt av at et trådløst alternativ må holde en tilnærmet like god kvalitet. Høyre skal ikke ta stilling til om WiMax eller andre teknologier skal være løsningen, men vi godtar ikke at dekning fra mobiloperatøren ICE regnes som bredbånd. Skal vi bruke statlige bevilgninger på trådløst bredbånd, er ikke tilbudene i dagens norske mobilnett gode nok erstatninger for kabel. Høyre tror at stabilitet og hastighet for Internett over mobilnettene UMTS og CDMA 450 raskt vil forbedres, men vi anser ikke at den Internett-aksess som tilbys over mobilnettet, enten det er med UMTS eller med CDMA fra ICE, i øyeblikket har en faktisk hastighet til å kunne anses som et bredbåndsnett.

EU er på offensiven i IKT-politikken. Det bør være en målsetting for Norge å være det land i Europa som ligger lengst framme på IKT. EU har gjennom sitt initiativ i2010 et strategisk rammeverk for IKT- og mediepolitikken. i2010 skal promotere den europeiske utviklingen av en åpen og digital økonomi og utnyttelsen av IKT til å bidra til å oppnå sosial inkludering og økt livskvalitet. Som rammeverk favner initiativet mange programmer og tiltak som adresserer gjennomgående problemstillinger, herunder regulatoriske forhold, IKT-forskningsbehov, standardisering, harmonisering og samarbeid mellom landene. Høyre har merket seg at en hovedpilar i i2010 er utviklingen av et åpent felleseuropeisk innholdsmarked. Dette kan bidra til inkludering og til mer konkurranse og tjenesteinnovasjon. Der EU fokuserer mye på et europeisk innholdsmarked, ser vi her på berget mest på et nasjonalt marked. EU har f.eks. under i2010 sin ambisiøse flaggskipsatsing «Digitale biblioteker». Satsingen skal gjøre flere millioner bøker og andre objekter digitalt tilgjengelige for europeiske brukere innen få år.

Vi har merket oss at EU ikke bare er opptatt av tilgjengelighet til kulturarven. Det er også et viktig mål for EU å få på plass en felles europeisk infrastruktur for geografiske data/kartdata. Dette er sentral IKT-politikk og viktig for tjenesteindustrien i årene som kommer. Dette vil bidra til flere nytteanvendelser på tvers av landene og økt verdiskaping på tjenesteområdet. Hvilken fremdrift skal vi ha på dette i Norge?

Digitale skiller i norsk utdanning kan føre til kunnskapsskiller, og at elever ikke når de kompetansemål de har krav på. Regjeringen bør ha en nasjonal opptrappingsplan mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter for å sikre et minimum av infrastruktur i grunnskolen og videregående opplæring. Dessuten betinger Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter i grunnopplæringen digitalt kompetente lærere og skoleledere.

Høyre har merket seg at bevilgningene til norsk IKT-forskning har vært svært lave de siste årene. SkatteFUNN har vært et viktig og godt tiltak, og jeg er veldig glad for at også Regjeringen nå framhever SkatteFUNN som en svært god ordning. Men det er ikke nok. Norge må satse på forskning i dag dersom vi i fremtiden skal ha konkurransedyktige produkter og tjenester. Et eksempel kan være RFID-teknologi som gjør det mulig å registrere gjenstander med en bitteliten chip festet på seg. Den revolusjonen RFID-teknologien gir grobunn for i forhold til nye produkter og tjenester, må Norge være en del av samtidig som vi selvsagt – sett i lys av forrige replikkveksling – må ta hensyn til personvern.

Høyre støtter Regjeringens forslag om å styrke satsingen for å tiltrekke utenlandsk faglært arbeidskraft til norske bedrifter. IKT-næringen lider av mangel på kompetent arbeidskraft, og det er kritisk for denne næringen at UDI blir tilført ekstra midler slik at et tidligere vedtak om en «fast track» for ekspertinnvandring kan bli satt i verk. Tilgang på IKT-kompetanse i form av eksperter er svært viktig for at fornying i offentlig og privat sektor skal fortsette.

Høyre vil ellers vise til representantforslag som Høyre fremmet, Dokument nr. 8:32 for 2006-2007. Der er det foreslått en lang rekke tiltak som vil bidra til å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft også til IKT-næringen.

Som jeg har vært inne på, er Høyre opptatt av at det overordnede ansvaret for IKT-politikken og IKT-investeringene plasseres i ett departement. Det kunne være grunn til å se på om ikke alle investeringer over en viss størrelse skal godkjennes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. For å sikre gode offentlige tjenester for brukerne, må informasjon og kommunikasjon være uavhengig av brukerens teknologivalg og funksjonsevne. Vi er derfor opptatt av at all offentlig informasjon og offentlige løsninger må bygge på åpne standarder og være universelt utformet. Offentlig informasjon må også kunne benyttes i næringsutvikling.

Høyre ber Regjeringen sette fortgang i arbeidet med etablering av elektronisk signatur og elektronisk ID. Verifisering av innhold skal innen 2009 alltid kunne garanteres ved hjelp av elektroniske signaturer. Vi er også opptatt av at nødvendig informasjonssikkerhet ivaretas i alle offentlige tjenester og databaser for privatpersoner og virksomheter. Det bes derfor om at Regjeringen vurderer en endring av anbuds- og innkjøpsreglementet for det offentlige, der informasjonssikkerhet alltid blir vurdert.

Personvernet blir satt under kraftig press i et digitalt samfunn, hvor stadig mer blir overvåket og lagret. Derfor er det bra at vi får nedsatt en personvernkommisjon for å få en helhetlig gjennomgang av det mangfoldige og kompliserte bildet disse utfordringene utgjør. Vi ønsker også årlige tilbakemeldinger til Stortinget om statusen i arbeidet med IKT-sikkerhet og sårbarhet, og vil understreke at mye, med relativt beskjedne midler, kan gjøres på den enkelte arbeidsplass og i det enkelte hjem i forhold til IKT-sikkerhet. Vi er derfor opptatt av at det offentlige i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner driver holdningsskapende arbeid.

IKT-politikken er viktig for innbyggere og næringsliv. Stortingsmeldingen har mange gode ansatser, men det er oppfølgingen som blir viktig og spennende. Jeg håper fornyingsministeren får større fullmakter og større albuerom til å følge opp meldingen. Hvis ikke, frykter Høyre at vi får en offentlig IKT-politikk uten kraft, hvor alle småkonger i alle statlige etater gjør som de vil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [18:41:30]: Jeg fikk et spørsmål fra representanten Helleland om bredbåndsdekning og kartlegging av denne og hvilken bredbåndsbredde vi legger til grunn. Jeg har lyst til å returnere det spørsmålet: Hvilken teknologi mener Helleland er tilfredsstillende, og på hvilken måte ønsker han å telle opp dekningsgraden på kartet, slik at det blir dekkende for situasjonen?

Jeg måtte sjekke definisjonen av bredbånd etter at jeg holdt innlegg. Dagens definisjon av bredbånd står i St.meld. nr. 49 for 2002-2003, altså under forrige regjering. Der står det at

«breiband er tovegs kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst lyd og levande bilete. Nettet må kunne bere nye tjenester og tillate at mange nyttar nettet samtidig».

Synes Helleland denne definisjonen fortsatt er dekkende?

Trond Helleland (H) [18:42:29]:Det jeg er helt sikker på, er at når det gjelder IKT-politikken og utviklingen av den, kan en godt gå tilbake noen år og se på definisjoner som da lå til grunn. Men vi vet at dette er et så dynamisk marked, det skjer en så stor utvikling, at jeg mener at det hele tiden må vurderes hvilken båndbredde som er den riktige ut fra den situasjonen vi befinner oss i. Jeg synes ikke det er så interessant å gå inn i hva som ble sagt om båndbredde for tre–fire år siden, fordi vi vet at teknologien utvikler seg veldig fort.

Det er viktig å ha det utgangspunktet. Samtidig er det viktig at vi nå definerer hvilke behov som er avgjørende for både næringsliv og privatpersoner. Jeg tror i alle fall det er et godt utgangspunkt at de aller, aller fleste i Norge bør ha tilgang til kabel, kablet teknologi, fordi vi ser at mobilteknologien i hvert fall per i dag ikke er god nok til å ivareta de behov som ligger i stadig mer krevende tjenester på det digitale området.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:43:40]: Eg vil gjerne at representanten Helleland utdjupar litt meir også det som låg i den førre replikken, for no har han kome i opposisjon, og då kan det vera at det blir viktig for replikanten å unngå at Soria Moria-erklæringa sitt ønske om 100 pst. dekning innan 2007 blir oppnådd, at det er målet at me nettopp ikkje skal få til det.

Mitt spørsmål er: Kva er det mogleg å få til i løpet av 2007, og kor mykje pengar meiner Helleland må til for å få det til? Departementet opererer med 500 mill. kr som eit beløp, men eg går ut frå at med den definisjonen Høgre har av breiband, vil det bli heilt andre beløp. Kunne representanten Helleland utdjupa det litt?

Eg vil elles minna om at denne regjeringa har dobla innsatsen for breibanddekninga i forhold til den regjeringa som Helleland sjølv var ein del av for ein del år sidan.

Trond Helleland (H) [18:44:40]: Først vil jeg si at det har vært en formidabel utvikling i bredbåndsdekningen i Norge, som er skapt både gjennom Telenor, som er en gigant, og gjennom mange andre private aktører. Det er jo der den virkelig store delen av befolkningen får sin dekning.

Jeg kan ikke svare på det spørsmålet, fordi vi, en samlet opposisjon, i våre merknader nettopp stiller spørsmål ved den målmetoden som blir benyttet. Vi har heller ikke, så vidt jeg kan skjønne, tilgang til alle data i forhold til dekningen. Det blir pekt på at en har 98 pst. dekning. Ja vel, men vi vet samtidig at det er hvite felt når det gjelder bredbånd, til og med i Oslo kommune. Det er derfor vi etterspør en gjennomgang av hvilke kriterier som ligger til grunn i Nexia-rapporten, der det er brukt femten referansekommuner – noe som kan være en god metode, men som jeg frykter gir et litt for optimistisk anslag for hva som er realistisk å få til.

Når det gjelder hva en får til i 2007, er det Regjeringen og regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen som har definert at alle skal ha tilgang. Dette setter vi spørsmålstegn ved. Jeg synes det er en fin målsetning, og jeg håper at den lar seg gjennomføre.

Truls Wickholm (A) [18:45:56]: Det kan virke som om representanten Helleland kritiserer oss både for å gjøre for lite og for å gjøre for mye på én gang. Han er i hvert fall svært kritisk til at vi har lovt mer enn de gjorde, men mener nå at vi ikke har høyt nok ambisjonsnivå. Da kan man lure på Høyres opprinnelige ambisjonsnivå i denne saken.

Jeg må gå litt videre, for det kommer noe fra Høyre her om at alle skal ha tilgang til kabel. For noen år siden ble det sagt at man aldri i verden kunne levere framtidens bredbånd i kobber, og at vi måtte bygge ut fiber fordi det var umulig å levere bredbånd i kobber. Nå sier Helleland at alle i hvert fall må ha kabel, men vi har lagt merke til at ny teknologi stadig kommer.

Er det lurt av Høyre å være så spesifikke i sine definisjoner her, eller er det et utslag av en opposisjonspolitikk som skal tvinge igjennom tunge utbygginger?

Trond Helleland (H) [18:46:56]: Det som jeg også la veldig vekt på i mitt svar, var at det ikke er sikkert at de definisjonene en hadde for tre–fire år siden, er like gyldige i dag, fordi teknologien er i stadig utvikling. Hvis det kan leveres gode mobile løsninger, er det selvsagt bra, men pr. i dag har i hvert fall jeg litt vanskelig for å se at det kan defineres som et fullverdig bredbånd – de løsningene som er omtalt med noen forkortelser er UMTS og CDMA 450 osv., og det såkalte ICE-selskapet, som hevder at de leverer bredbånd. Jeg tror at vi må ha en felles ambisjon om hele tiden å ha en dynamisk utvikling av dette, fordi målene flytter seg. Vi vet at komprimeringsteknologien stadig blir bedre, så vi kan få mer gjennom et smalt bånd. Kobber fungerer bra i dag, men dette er i stadig utvikling. Derfor synes jeg det er dristig av Regjeringen – og det er dét jeg kritiserer – å si at alle skal ha bredbånd. Det er lite realistisk at en får det til i 2007, og da er det Regjeringen som må svare på hvorfor de ikke nådde målene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:48:19]: Representanten Helleland avsluttar med å seia at me har ei dristig regjering. Ja, eg er veldig glad for at me har ei regjering som tør, og som faktisk no òg legg fram ei melding om IKT-politikken i Noreg. Det er nemleg ti år sidan sist det var ein skikkeleg diskusjon om dette her på huset. Eg har vore her i ti år, og dette er første gongen me diskuterer dette. Når ein då veit at Høgre har sete i regjering fleire gonger og ikkje har klart å produsera ei melding for å diskutera breiband og IKT-politikk, fortel vel det noko om at det er bra at me har denne raud-grøne regjeringa, som faktisk gjer det, legg opp til ein debatt om dette på Stortinget.

Eg synest òg det er bra at det eine partiet etter det andre skryter av Regjeringa, som legg fram denne meldinga, og at ein òg stort sett er fornøgd med innhaldet, både her i Stortinget og i høyringsinstansane. Det er litt flautt å skryta av seg sjølv og av Regjeringa, men eg synest det er på sin plass å gjera det i denne saka, fordi ein faktisk har brukt veldig mykje tid på å høyra på folk før ein la denne saka fram. Det er noko av grunnlaget for at meldinga har blitt så bra som ho har. Ein har nemleg høyrt etter kva dei ulike høyringsinstansane har sagt, før ein har lagt ho fram og diskutert med partia her på huset, med ein del av oss i alle fall.

Kva er grunnen til at ein ikkje har kome med ei slik melding før? Er det fordi høgresida i Noreg ikkje ønskjer å ha ein IKT-politikk? Det må vera eit relevant spørsmål. I og med at det stort sett er høgreregjeringar me har hatt, må konklusjonen vera at høgresida i Noreg ikkje ønskjer at me skal diskutera kva ein vil med IKT-politikken i Noreg.

Kva er målet med vår IKT-politikk? Noko slikt skal ein ikkje ha, ein skal berre seia at dette er noko marknaden skal ordne opp i, altså rein marknadsliberalisme – og så får me sjå korleis dette går. Derfor er det veldig bra at me no får ei anledning til å diskutera kva me faktisk vil med IKT-politikken. For SV og Regjeringa er det nemleg slik at me driv med politikk fordi me ønskjer å forandra og få noko til, me ønskjer å påverka i ulike retningar. Då er nettopp eit av hovudpoenga i meldinga for oss at dette gjeld alle. Det er ei IKT-melding for alle, dvs. for alle folk og alle samfunnsnivå, ikkje slik ein hadde fått det dersom ein berre hadde late marknadsliberalismen rå, då hadde det nemleg vore noko for dei få. Ambisjonen er nok ein gong dristig, og det bør høgresida merka seg. Me ønskjer å ha alle med på laget, ikkje berre dei som har ressursar og moglegheiter på grunn av at dei står sterkt i marknaden. Det betyr, når me brukar omgrepet «alle», at alle skal ha tilgang, òg i forhold til breiband. Det betyr at me i budsjetta legg opp til å auka i forhold til det dei førre regjeringane har gjort – me har faktisk dobla budsjettet – og at me etter mi meining, må fortsetja å auka innsatsen i revidert budsjett no og i komande budsjett.

Me har òg ein ambisjon om at alt det me gjer skal vera universelt utforma. Her har me stadig vekk sett eksempel på – innafor dette området – at vi ikkje er gode nok. Så må me – det er òg ein ambisjon, sikkert ein dristig ein ifølgje høgresida – auka kompetansen, slik at me kan ta i bruk dei løysingane me kjem fram til.

Ein ting er eg einig med representanten Helleland i, og det er at mandatet til fornyingsministeren kunne ha vore tydelegare i forhold til å kunna skjera igjennom, i forhold til å ha sterkare styring og samordningsansvar enn det som står i meldinga, og som me har skrive i innstillinga. Eg reknar med at det er noko som ein bør koma tilbake til i neste runde, anten i budsjetta eller andre plassar, for å sørgja for at det koordinerings- og styringsansvaret blir betre enn det me har lagt opp til så langt.

Heilt til slutt litt om IKT og miljøpolitikk: SV er eit miljøpoliti, unnskyld, eit miljøparti – me er miljøpoliti òg, sjølv om det er litt vanskelegare i regjering. WWF har m.a. sagt at dersom ein satsar skikkeleg på dette, kan ein i EU redusera klimagassforureininga med ca. 80 mill. tonn. Det kan ein gjera på ulikt vis, m.a. ved å implementera intelligente transportsystem og ved energispareteknologi.

Med desse velvalde orda vil eg elles få visa til stasråden når det gjeld SV sitt syn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [18:53:37]: Det er helt i orden at representanten Langeland skryter av Regjeringen. Det gjør han hver gang han har ordet i en sak. Det er også viktig å ha ambisjoner. Det er en del viktige ambisjoner i denne saken, bl.a. når det gjelder et informasjonssamfunn for alle.

Tidligere i dag har Stortinget behandlet St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen. En del av det vi også berører i St.meld. nr. 17, gjelder digitale ferdigheter i skolen. Men her må vi altså passe på. Min utfordring til representanten fra SV, som også har utdanningsministeren, gjelder nettopp det, for nå opplever elever og foreldre et voldsomt datapress i skolen. Her satses det nå på mer digitale læremidler, mer digitale undervisningsmetoder, og man forutsetter at alle har utstyret hjemme. Mange elever har ikke det. Det svaret de får fra skolen, er at da må de få med melding hjemmefra om at de ikke kan gjøre leksene sine, ikke kan gjøre arbeidene sine, ikke kan gjøre prosjektene sine, men at de kanskje kan sitte på skolen. Hvordan vil SV ivareta dette? Jeg har fått 4 minutter her, president. Det er kanskje litt romslig tid, men …

Jeg skal gi meg der.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:54:45]: Eg håpar ikkje at eg skryter så uhemma av Regjeringa at ein ikkje ser at det av og til er eit kritisk lys på Regjeringa sin politikk. Mellom anna er det snakka mykje om ein viss plen i dette området, og ein hugsar òg kanskje Hardangerbrua, som heller ikkje var så veldig populær i dette partiet.

Men poenget til Sortevik er viktig, for det er 40 000 barn som ikkje har tilgang på pc heime, og nærmare 150 000 har ikkje tilgang på Internett. Det er etter mi meining ei kjempeutfordring. Den utfordringa har me sagt at me må ta i samband med budsjettet. Me må få ei heilt anna satsing på skulesida for at den tilgangen skal sikrast. Og så må me, etter vår meining, utvikla biblioteka slik at alle dei som ikkje har tilgang heime, har tilgang i bibilioteka – om ikkje anna. Men sjølvsagt burde det ha vore slik at alle hadde så god råd at dei hadde pc heime til barna.

Trond Helleland (H) [18:56:02]: Hallgeir H. Langeland har blitt Regjeringens fremste forsvarer. Jeg er veldig imponert over hans entusiasme når det gjelder å forsvare Regjeringens gjøren og laden. Så har Langeland dessverre lagt seg til den uvanen å si at egentlig skjedde det ingenting før september 2005. Derfor burde Hallgeir Langeland lese gjennom sin egen stortingsmelding, der det er veldig mange gule bokser. I nesten alle disse gule boksene står det om tiltak som er iverksatt under den forrige regjering, og som nå blir fulgt opp.

Jeg tror ikke det er på det nivået vi skal ha denne debatten, om hvem som gjorde hva. Høyre har dessverre ikke sittet i regjering i mer enn fire av de siste ti årene. Det hørtes ut som om vi har sittet der hele tiden.

Jeg har lyst til å stille representanten Langeland et spørsmål: Er Langeland fornøyd med IKT-forskningen og de offentlige midlene som blir stilt til rådighet, når vi vet at Regjeringen med kunnskapsminister Djupedal i spissen nå har lagt seg på et hvileskjær i forskningen? Spesielt når det gjelder IKT, er det dårlig.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:57:08]: Mitt hovudpoeng når eg refererte til den førre regjeringa sin politikk og dei fire åra som Høgre sat i regjering – sjølv om det verka som ei æve – var dei offentlege løyvingane til breiband. Det kjem ein ikkje bort frå, der har denne regjeringa auka innsatsen. Me har dobla han, og me kjem i framtida til å fokusera på at den dekningsgraden skal bli 100 pst., slik det står i Soria Moria-erklæringa, og som Helleland prisverdig er oppteken av.

Når det gjeld IKT og forskinga, er det klart at der er det ikkje grunn til å vera heilt fornøgd. Nettopp derfor må me ut av kvileskjersperioden, som dette er definert som. Det betyr at me har satsa meir på forsking enn det den førre regjeringa har gjort. Eg er heilt einig i intensjonen i Høgre sitt spørsmål. Skal me ha framtida for oss, må me satsa betydeleg meir på forsking, ikkje minst innafor IKT, enn det me gjer i dag.

Arne Sortevik (FrP) [18:58:19]: Blant de gode tingene i meldingen er at man har opprettet en personvernkommisjon. Men hvorfor vil ikke SV fortelle oss når vi skal få se resultatet av Personvernkommisjonens arbeid, og hvordan vi skal få melding om det til Stortinget? Hva skjer med personvernet mens vi venter på at Personvernkommisjonen gjør seg ferdig med sitt arbeid? Hvilken tidsramme har man for dette? Og hvordan vil SV ivareta personvernet mens vi venter?

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:58:54]: SV er sjølvsagt oppteke av at personvernet skal bli vareteke på ein god måte. Men no er det altså ein intern prosess som er sett i gang, der ein går igjennom desse spørsmåla. Eg har ikkje oversikt over kva tid Regjeringa har tenkt å leggja dette fram. Me har jo ein løpande diskusjon i partia, som det sikkert også er i Framstegspartiet, knytt opp mot spørsmål som gjeld personvernet. Men eg kan ikkje gje eit eksakt tidspunkt for dette, fordi her må me bli ferdige med prosessen, slik at me er sikre på at det me legg fram, er haldbart. Då gjeld det å ikkje hasta av garde, slik Framstegspartiet ønskjer at me skal gjera. Når det f.eks. gjeld desse bommane og dei som er lovlydige og dei som ikkje er lovlydige, forstår ikkje eg korleis Framstegspartiet kan klara å fremma slike forslag og gje dei eit innhald. Personvernet vil bli vareteke av Regjeringa, og Sortevik skal snart få vera med og diskutera det her i Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Sahl (KrF) [19:00:14]:La meg først si at Kristelig Folkeparti støtter forslag nr. 6 i innstillingen, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Det er godt at representanten Langeland etter hvert innrømmer at vi også har diskutert både bredbånd og IKT i tidligere stortingsperioder. Det er jo ikke så veldig lenge siden bredbåndsmeldingen kom.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har forandret verden, og den vil fortsette å gjøre det i framtiden. IKT gir fantastiske muligheter for utvikling, lagring og formidling av kunnskap og for en enklere hverdag i jobb og fritid. IKT gir bl.a. høyere produktivitet og økt velferd, et mer konkurransedyktig og kunnskapsorientert næringsliv, og sist, men ikke minst en døgnåpen elektronisk forvaltning som gir bedre tjenester til borgerne.

En slik positiv utvikling forutsetter at vi er bevisst på å unngå fallgropene.

• For at ikke noe skal falle utenfor må utviklingen inkludere og omfatte alle. Det betyr at hele Norges befolkning må sikres digital kompetanse.

• Gode offentlige tjenester og forutsigbare rammevilkår er viktig for at utviklingen skal oppfattes som forenklende.

• Koordinering og samordning av samfunnets felles ressurser er svært viktig, i motsatt fall blir det rot og overlappende dobbeltarbeid. Vi er videre avhengig av et godt samarbeid mellom innbyggere og myndigheter, mellom mennesker med ulike ressurser og mellom ulike offentlige instanser.

Den teknologiske utviklingen skaper en rekke nye etiske utfordringer og problemstillinger som vi må være bevisst på. I dag er det slik at vi henger etter i den teknologiske utviklingen. Vi er ikke bevisst på de utfordringene vi skaper. For eksempel klarer vi ikke med dagens lovverk å regulere tilgangen til musikk og filmer. Åndsverk og beskyttet publisert materiale utnyttes av pirater og lastes ned uten at opphavsmennene får betalt. Vi har heller ikke utstyrt oss med gode nok metoder for å ruste barn og ungdom til å møte verden gjennom Internett. Små barn kan utsettes for sterke inntrykk og opplevelser uten at foreldrene eller andre voksenpersoner trenger å vite om det.

Den teknologiske utviklingen gir også en rekke muligheter som utfordrer personvernet. Vi etterlater oss stadig flere elektroniske spor, og personvernet blir utfordret gjennom en mer omfattende registrering og intensiv bruk av personopplysninger.

Med IKT-utviklingen skaper vi stor sårbarhet og risiko knyttet til informasjonssystem og nettverk. IKT-sikkerheten er en helt essensiell del av samfunnssikkerheten. Det raske tempoet i utviklingen på IKT-området er en utfordring i seg selv. Vårt politiske system er ikke bygd for så raske vurderinger og endringer av lov- og regelverk som IKT-området egentlig krever.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir store muligheter for framgang og utvikling, men vi må være oss bevisst en del utfordringer og feller som vi ikke må falle i på veien framover.

St meld. nr. 17 har fått gjennomgående positiv respons fra høringsinstansene og bransjen. Det er også bred enighet i Stortinget om hovedpunktene i meldingen. Regjeringen fortjener ros for å ha lagt fram den første helhetlige stortingsmeldingen om IKT, og vi er enige om at en offensiv statlig politikk for informasjonsteknologi er avgjørende for landets vekst og utvikling og for inkludering og sosial utjevning.

Komiteens flertall skriver i innstillingen at de mulighetene IKT gir for å skape en grønn kunnskapsøkonomi og for å redusere klimagassutslipp, både gjennom video- og telefonkonferanser, distansearbeid og intelligente transportsystemer i samferdselssektoren, gir oss en positiv utvikling.

IKT kan altså bli et verdifullt miljøpolitisk virkemiddel. IKT gir oss spennende muligheter i nordområdepolitikken. IKT kan spille en viktig rolle innenfor forskning, overvåking og forvaltning av klima, natur og miljø. Her er prosjektet «Barentshavet på skjerm» særdeles spennende.

Ifølge Soria Moria-erklæringen skal hele landet ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007. Ifølge Regjeringen er status nå at 98 pst. av Norges befolkning antas å ha et bredbåndstilbud innen utgangen av 2007. I Kristelig Folkeparti setter vi noen spørsmålstegn ved det, og vi håper å få fram bedre tall fra Regjeringens side når man går grundigere inn i dette, slik som det er lovet.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [19:05:32]:I merknadene som Kristelig Folkeparti har vært med på i innstillingen, står det:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kunnskapen om IKT har en enorm betydning for en stor del av arbeidsplassene i Europa. Betydningen av IKT i utdannings- og arbeidslivet vil etter all sannsynlighet bare bli enda større i fremtiden.

Disse medlemmer vil vise til at Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter i grunnopplæringen, betinger digitalt kompetente lærere og skoleledere. Disse medlemmer har merket seg at det i dag ikke finnes slike kompetansetilbud.»

Mener representanten Sahl at det ikke er krav til dette i lærerutdanningen? Og hvordan kunne representanten Sahl være med på gjennomføringen av Kunnskapsløftet uten at det eventuelt var stilt slike krav den gangen den reformen ble innført?

Jan Sahl (KrF) [19:06:30]:Det er uhyre viktig at vi har en lærerstab som er på høyde med den utviklingen som foregår innenfor IKT i samfunnet. Kristelig Folkeparti mener selvfølgelig ikke at lærerne er uten slik kompetanse i dag, men vi er veldig opptatt av at lærerne skal få muligheten, gjennom den utviklingen som lærerne nå er tilbudt innenfor Kompetanseløftet, til å få ekstra kunnskaper innenfor IKT.

I dag er det dessverre slik at det er lærere som sliter med å ha samme kompetanse som eleven har på dette området. Og skal vi få den ønskede utviklingen, er det for Kristelig Folkeparti uhyre viktig å fokusere på at man innenfor Kompetanseløftet skal prioritere videreutdanning innenfor IKT.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Jenny Klinge (Sp) [19:07:57]: Denne IKT-meldinga er banebrytande på fleire vis. Eg ønskjer først å understreke kor godt ho har blitt teken imot blant høyringsinstansane. Det var ikkje sjølvsagt, for den politikken vi skal utforme på dette området, famnar vidt og er av stor betydning for mange. Meldinga har klart å ta omsyn til det og peikar fram mot nye og gode grep innanfor IKT-politikken.

Det er likevel ikkje til å leggje skjul på at det er ei stor utfordring å skulle forme ein IKT-politikk i praksis. Dette handlar om ei teknologiutvikling som går i rekordfart, og ein må leggje til rette for at flest mogleg skal henge med i denne utviklinga. Vi skal gi gode rammevilkår for at IKT-næringa sjølv skal ha vekst og framgang, men ikkje minst skal vi sikre at andre næringar, offentlege verksemder og flest mogleg enkeltmenneske òg skal gjere seg nytte av denne teknologiutviklinga. Det er mykje nyttig i samband med denne relativt nye teknologien: Han er verdiskapande og gir store moglegheiter. Han gjer det mogleg å få betre informasjonsflyt og betre samordning av offentlege tenester. Han kan forenkle mange arbeidsprosessar i andre næringar og såleis gjere oss konkurransedyktige for framtida, sjølv om vi er eit høgkostland.

Eg var inne på at vi må leggje til rette for at flest mogleg enkeltmenneske skal kunne bruke IKT. Det er lettare sagt enn gjort, og det kostar pengar. Men omgrepet «utgifter til inntekts erverv» passar godt her. Dei midlane det offentlege brukar for å stimulere fleire til å bruke IKT i privat samanheng, i studium og på jobben, vil kaste av seg i mangfald.

IKT er rett og slett ei sentral drivkraft i økonomien, og det er eit stort potensial vidare framover. I tillegg til det økonomiske potensialet er det også andre viktige moglegheiter. Eg vil nemne at vi kan bruke denne teknologien positivt for å redusere klimagassutslepp dersom vi gjer oss betre nytte av video- og telekonferansar, e-handel og distansearbeid. Teknologien kan gjere at fleire blir inkluderte, med t.d. talesyntese for svaksynte, og at det blir lettare for fleire med ulike funksjonshemningar å handtere ulike verktøy og maskiner. For å oppnå ein slik gevinst i retning av universiell utforming må vi vere bevisste på målet, og det offentlege må sjølv stille krav til gode og inkluderande løysingar ved nye innkjøp og oppdatering av utstyr.

Innanfor undervisning teiknar det til store endringar all den tid ikkje berre mykje informasjon er tilgjengeleg på Internett, men t.d. ein times individuell språkopplæring på data kan vere vel så lærerik som ein time der 29 elevar deler ein lærar. Kanskje vil det opne opp for alternative måtar å bruke datamaskiner på i undervisninga og frigjere lærarressursar slik at vi kan setje inn meir der det trengst mest.

Så til breiband: Det er gledeleg at vi forhåpentlegvis vil nå målet om breiband til alle raskare enn det vi tidlegare har trudd. Eg har likevel lyst til å peike på noko som vi vanlegvis ikkje fokuserer på, men som eg likevel trur vil bli viktigare i tida som kjem. Fleire og fleire brukar meir tid på hyttene eller fritidseigedomane sine, fordi desse etter kvart er blitt større og betre utstyrte, og fordi arbeidslivet er fleksibelt og folk har meir fritid. Dette er noko eg vil kalle ei desentralisering på deltid, noko som er svært positivt fordi det oftare blir lys i vindauga og det blir fleire menneske ute i Distrikts-Noreg større delar av året. Og det er sjølvsagt vi i Senterpartiet veldig opptekne av. No har vi tenkt mest på korleis vi skal sikre breiband til alle der folk bur. Eg meiner det er svært positivt om det blir breibandsdekning også der folk har fritidseigedom, og det er naturleg for meg at vi ser nærmare på dette når vi har nådd målet om breiband i alle heimar. Det er ikkje sikkert at staten nødvendigvis skal ha noka finansieringsrolle her, men når kommunane no kan innføre eigedomsskatt på hytter, er det eit interessant perspektiv, iallfall.

Til slutt vil eg få understreke kor viktig det er å auke innsatsen innan forsking og utvikling av IKT. Regjeringa har eit ambisiøst mål om å lyfte den samla forskingsinnsatsen til 3 pst. av BNP innan 2010. Vi i Senterpartiet er på same måten som resten av komiteen einig med Regjeringa i at vi må ha ei offensiv satsing på IKT-forsking framover.

Så heilt til slutt eit interessant perspektiv i forhold til dei bekymringane som av og til blir uttrykte for at den nye teknologien tek arbeidet frå folk. Då vil eg minne om historia om det eg trur var ein herskar i Roma, som, då hjulet vart funne opp, ikkje ville ta det i bruk fordi han ikkje ville at undersåttane skulle miste arbeidet sitt. Det gjekk bra den gongen, og det gjer det sannsynlegvis no òg.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Borghild Tenden (V) [19:12:45]: Jeg vil berømme Regjeringen for å ha lagt fram denne helhetlige stortingsmeldingen om IKT. Det er en naturlig videreføring av den forrige regjeringens offensive politikk på dette området. Det er også naturlig som en oppfølging av valgløftene om bredbånd til alle innen 2007.

Utbredelsen av bredbånd og Internett har gitt mange positive effekter. Det gjelder verdiskaping, utdanning, effektivisering av offentlig sektor, utøvelsen av demokratiet og ikke minst kontakt mennesker imellom. Folk har fått en enklere hverdag.

Venstre ønsker at vi i Norge skal fortsette å høste disse fordelene. Derfor er det viktig å sørge for videre utbygging av bredbånd. Venstre støtter Regjeringens ambisjoner om at alle skal ha tilgang til bredbånd. Erfaringene har vist at aktiv bruk av markedet har vært den beste strategien for å sikre dette. Ved å redusere Telenors dominerende stilling og åpne for konkurranse og dermed nye aktører har vi fått en fenomenal utbygging på kort tid. Senterpartiets ønske om å bruke milliarder av statlige kroner til dette ble heldigvis ikke førende politikk, og nå kan staten konsentrere seg om å støtte utbygging i de områdene hvor kostnadene er større enn de kommersielle inntektsmulighetene.

Denne fornuftige grenseoppgangen mellom stat og marked er grunnleggende i Venstres ikke-sosialistiske tenkning og gir de beste resultatene. Regjeringen står i fare for å øke de offentlige utgiftene unødvendig hvis den ikke er varsom med å kludre til denne grensen. Dersom man er for ukritisk med løftene om statlig innsats, f.eks. ved å love for mye på for kort tid, kan en bidra til at potensielle utbyggere hopper opp på gjerdet i påvente av statlige bevilgninger i stedet for å være kreative medspillere.

For å unngå unødvendig sløsing med offentlige midler er det viktig at myndighetene stimulerer markedskreftene i stedet for å motarbeide dem, og at man aktivt bidrar til å styrke konkurransen i markedet. Da får vi mer bredbånd for pengene.

Jeg er glad for at Regjeringen selv ser faren ved misbruk av markedsmakt, og at det er behov for gode og oppdaterte reguleringer for å sikre forbrukerne mot overpris og for at mindre aktører og nye løsninger skal kunne vinne fram.

Det er viktig å kartlegge bredbåndsdekningen med gode, oppdaterte tall, og det er viktig med åpenhet om disse forholdene. Venstre opplever stadig å bli kontaktet av fortvilte mennesker som ikke har tilgang til bredbånd. Vi vil gjerne bidra til at alle skal få det. Det er ikke bare i de ytterste utkanter det fortsatt er mangler. Også i relativt sentralt beliggende kommuner, f.eks. i Østfold, er det fortsatt ikke dekning. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å presentere en oversikt over den reelle dekningen av bredbånd i Norge, slik at det er mulig å justere innsatsen deretter.

En annen sak som er viktig for Venstre innenfor IKT-politikken, er personvernet. Albert Einstein skal en gang ha sagt: Vår samtid preges av den eiendommelige omstendighet at mens midlene vi har til rådighet blir mer og mer perfekte, hersker det en voksende forvirring om målene.

Personvernet er viktig for enkeltmenneskets frihet, og uten en bevisst personvernpolitikk kan vi havne i et overvåket samfunn.

EUs datalagringsdirektiv vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Venstre er bekymret for at en implementering av dette direktivet vil gripe inn i både personvernet og ytringsfriheten. Direktivet pålegger telefon- og internettleverandører å lagre trafikk- og lokaliseringsdata i minst seks måneder og maksimalt i to år.

Formålet med direktivet er å bekjempe kriminalitet og terror. Venstre er enig i at personvern må balanseres opp mot slike hensyn, men datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige borgeres frihet. Jeg er derfor skuffet over at regjeringspartiene ikke sluttet seg til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at Regjeringen ved eventuell implementering av datalagringsdirektivet sikrer at opplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder, som er direktivets minimumsramme.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [19:17:05]: Representanten Tenden fra Venstre er opptatt av at vi må gjøre mer for å tiltrekke oss arbeidskraft, slik at teknologibedrifter som er avhengig av personell med høy kompetanse, får dette. Medlemmet fra Venstre «ønsker derfor at reglene om arbeidsinnvandring endres og justeres etter dagens og framtidens behov: Overgangsreglene for de nye EU-landene bør oppheves og dagens kompetansekrav fjernes. Det bør innføres et jobbsøkervisum slik at folk utenfor EØS kan få søke jobb i Norge». Dette står i en merknad i komiteinnstillingen.

Ser representanten Tenden noen betenkeligheter ved å tappe andre land for nødvendig kompetanse som også de kan ha god bruk for, for at vi skal få det vi har behov for?

Borghild Tenden (V) [19:17:52]: Jeg takker for dette spørsmålet.

Jeg har vært så heldig å få bli med på tur til India, og der utvekslet vi denne type erfaringer i forhold til om vi – om Norge skulle ønske det – ville tappe f.eks. India for arbeidskraft på høyt nivå. Den responsen vi fikk derfra, var at det tvert imot var veldig viktig at man utvekslet høykompetente IKT-arbeidere.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:18:38]: Eg må få gratulera Venstre med vel overstått landsmøte og løfte om nytt samarbeid med Regjeringa – og ikkje minst med SV – i den politiske kvardagen. Det ser me fram til.

Einstein blei sitert. Eg likar òg godt han. Han seier at det viktigaste er at ein aldri sluttar å stilla spørsmål, så derfor skal eg stilla to spørsmål.

Det eine spørsmålet går på det som representanten Tenden seier om marknaden, at marknaden skal rydda opp i breibandsdekninga, og at staten ikkje må gjera for mykje, for då vil ikkje marknaden rydda opp. Betyr det at ein eigentleg skal kutta i løyvingane til breiband til folk rundt omkring i landet? Me har jo eit grisgrendt land, og det er ikkje alle plassar marknaden verkar.

Det andre spørsmålet gjeld den lovfesta retten til anonym ferdsel. Betyr det at ein òg skal lovfesta den retten for fotgjengarar nede i byen, som er under overvaking heile vegen? Kva betyr dette forslaget?

Borghild Tenden (V) [19:19:48]: Jeg synes det er litt underlig at representanten Langeland ikke ser at markedet har spilt en stor rolle i utviklingen på bredbåndsektoren. At en ikke kan være så raus og storsinnet å si at det har vært flott og det har vært viktig, det undrer meg.

Så er det rett og slett slik at denne regjeringen har lovt bredbånd til hele landet – det var veldig viktig – innen 2007. Det skal vi følge nøye med på. Vi hadde våre virkemidler når det gjaldt å bygge ut bredbånd. Når det gjelder denne regjeringen, får vi se hva som skjer, og spørre statsråden litt senere. Tilbake til spørsmålet: Det er rett og slett slik at markedet har vært svært viktig i utbyggingen så langt. (Presidenten klubber.)

Så til det andre spørsmålet, om det forslaget som jeg føler det har blitt harselert litt med her i dag. Jeg synes det er litt dårlig gjort, for å si det sånn, fordi for det første svarte Bård Hoksrud veldig godt, og for det andre: Anonym ferdsel i veitrafikken er svært viktig.

Presidenten: Eg vil minne representantane om at dei må respektere at taletida i replikkordskiftet er inntil 1 minutt.

Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Heidi Grande Røys [19:21:31]: 4. februar 1997 oppsummerte Erik Solheim ein interpellasjon om IKT til dåverande statsminister Thorbjørn Jagland på følgjande måte:

«Om ikke det» – altså debatten dei hadde – «er det aller første, så er det iallfall et av de første skrittene dette storting har tatt for å ta kontroll over det som lar seg politisk kontrollere av IT-utviklingen.»

Debatten kom på bakgrunn av ein rapport frå eit statssekretærutval, leia av dåverande statssekretær Torstein Rudihagen, no representant, etterfølgd av ei orientering til Stortinget gitt av dåverande statsråd Rugaas. Erik Solheim var den gongen – og er framleis – ein stor optimist, men det tok altså ti år før ei regjering kom tilbake til Stortinget med ei heilskapleg stortingsmelding om IKT.

Nettopp det å presentere den store breidda i utfordringar var ei sentral drivkraft i arbeidet med St.meld. nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle.

Eg er sjølvsagt glad for og takkar for det konstruktive arbeidet som komiteen har gjort med meldinga. Det er ikkje ofte ei stortingsmelding er så samlande. Men eg meiner faktisk det er eit poeng at den er samlande for å ta nokre store og viktige grep, slik at Noreg framleis heng med i utviklinga av og i bruk av IKT.

I tillegg til komiteen har òg høyringsinstansane og IKT-bransjen, som fleire òg har vore inne på, vore veldig positive til meldinga – sjølvsagt med visse utfordringar, slik det skal vere, og som ligg i opposisjonen sine merknader, og det er ein del forslag som går lenger enn Regjeringas. Det skulle nesten berre mangle at det ikkje var noko vi var ueinige om! Eg håpar og trur likevel at meldinga i sum støttar opp om ein heilskapleg politikk for korleis vi som deltakarar og brukarar kan nyttiggjere oss IKT, korleis IKT som motor for økonomisk vekst kan utvikle seg, og ikkje minst korleis IKT kan fornye offentleg sektor.

Alle er eit nøkkelord i meldinga. Ved å erkjenne IKT sin enorme påverknad på nær sagt alle samfunnsområde tek vi òg på oss eit ansvar for å sørgje for at teknologien når ut og kan brukast av flest mogleg. Det er særleg tre føresetnader som må liggje til grunn for at vi skal klare det: at det er tilgang for alle, at løysingane er universelt utforma, og at innbyggjarane våre har kompetanse til å ta løysingane i bruk.

Med omsyn til digital tilgang har Regjeringa sett av meir pengar til breibandsbygging enn nokon gong tidlegare, og vi har no hatt ein ganske omfattande breibandsdiskusjon allereie. Satsinga har gitt resultat: Ved utgangen av året er anslaget at vi vil ha nådd 98 pst. dekning, og vi kryp altså nærare målet om full dekning. Over sommaren vil eg kome tilbake – det har eg varsla tidlegare – med ei detaljert utgreiing med dekningstal på kommunenivå. Det er ikkje noko eg treng oppfordring til å gjere – det har eg varsla at eg kjem til å gjere, og eg skal sjølvsagt offentleggjere ho. Då får vi beskjed om desse kvite flekkene som står att. Ytterlegare breibandsatsing for å nå Soria Moria-målet om 100 pst. dekning kjem vi sjølvsagt tilbake til i budsjettprosessane.

Vi ligg på verdstoppen med omsyn til utbreiing av IKT i samfunnet. Det er flott. Men det er like viktig at vi inkluderer og gjer dei forskjellige IKT-løysingane tilgjengelege for alle, òg for dei som av ulike grunnar står utanfor i dag. Vi må sørgje for at IKT-løysingane er universelt utforma, slik at alle kan bruke dei uavhengig av dårleg syn, dårleg hørsel eller annan type funksjonshemning. Blinde og svaksynte, men òg dyslektikarar, slit i dag unødig med bruk av minibankar, billettautomatar og nettsider. Dette er altså heilt unødvendig, for det finst løysingar som gjer at ein kan inkludere alle. Eg er glad for at dette temaet har fått såpass brei oppslutning og brei plass i komiteens behandling, for dette er det viktig at ein har tverrpolitisk trykk på for å få gjort noko med. No blir IKT innarbeidd i Regjeringas arbeid med ny lov om diskriminering og tilgjenge, som vi kjem tilbake til Stortinget med ved eit seinare høve.

Men det hjelper ikkje å ha tilgang om ein ikkje har kompetanse til å bruke teknologien! Digital kompetanse i heile befolkninga er ein føresetnad for deltaking. Satsinga på IKT i skulen blir styrkt ytterlegare og er viktig. Regjeringas mål er at norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda når det gjeld bruk av IKT i undervisning og læring. Ein kommuneøkonomi som har vorte styrkt med over 18 milliardar kr, er sjølvsagt det viktigaste for å styrkje norsk skule.

Men ein kan ikkje berre satse i skulen. Vi har altfor mange i arbeidslivet som anten ikkje kan bruke data eller aldri har lært seg å bruke data. Difor har kunnskapsministeren og Regjeringa auka løyvingane til Program for basiskompetanse i arbeidslivet til over 35 mill. kr, nettopp for å stimulere arbeidsgjevarane til å gi sine tilsette digital kompetanse.

Så er det dei godt vaksne, 55+, i dette landet som ikkje har digital kompetanse, det er rundt 800 000. Det er sjølvsagt eit spørsmål for arbeidsgjevar, men det er òg ikkje minst ei utfordring som eg ser at våre frivillige lag og organisasjonar med stor interesse og stor entusiasme grip fatt i. Vi støttar opp om den politikken gjennom vår generelle politikk og støtte til frivillige lag og organisasjonar. Vi løyvde 1 mill. kr til Seniornett så seint som i fjor haust, m.a. for det arbeidet dei gjer for å gje den eldre delen av befolkninga digital kompetanse.

Så har fleire vore inne på forsking. Forsking er heilt avgjerande for at utviklinga innanfor IKT og bruken av ny teknologi skal vere så god som vi ynskjer. Fleire har vore inne på at forskingsmidlane til IKT har vore låge. Sjølv om området har vore prioritert, har ein altså ikkje fått den same utteljinga som på dei andre forskingsområda. Det ønskjer vi å gjere noko med.

Meldinga peiker òg på IKT sin drivkraft i økonomien. Det er det viktig at Regjeringa og Stortinget er bevisste på, for det handlar om korleis vi skal leggje til rette for at IKT faktisk kan halde fram med å vere den drivkrafta i økonomien som vi ser at han er.

Regjeringa har som ambisjon å skape verdas beste offentlege sektor. Då må vi fokusere på korleis vi skal fornye oss, slik at offentleg sektor er i tråd med det innbyggjarane våre forventar av oss. Vi har ein ambisjon som er todelt: Brukarane skal møte ein open, tilgjengeleg og samanhengande offentleg sektor, som tilbyr heilskaplege og fullstendige digitale tenester gjennom gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar, og vi vil effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet på andre område.

Fleire har vore inne på den fragmenterte utviklinga som har vore innanfor statleg sektor. Vi gjer noko med det. Regjeringa stiller krav til at verksemdene i langt større grad må samarbeide om å etablere fleire og betre elektroniske døgnopne tenester. Vi har allereie lansert Miside. Etter ein månad hadde allereie 150 000 nordmenn logga seg inn på den sida. Vi jobbar vidare med den typen satsingar.

Vi må få IKT-systema våre til å samspele betre. Det betyr at vi må byggje opp ein IKT-arkitektur. Her tek vi grep – nettopp samordnande, koordinerande grep. Vi jobbar med opne standardar. Vi nedsette eit standardiseringsråd i fjor haust, som no er ferdig med den fyrste versjonen av referansekatalogen. Den skal vi sende på høyring om kort tid. Igjen: Regjeringa tek grep for nettopp å koordinere og samordne IKT i offentleg sektor.

Vi har løyvd 10 mill. kr inneverande år til arbeidet med opne standardar og open kildekode, dette fordi vi ser at når systema kan kommunisere, hentar ein mykje meir ut av den investeringa enn det ein hadde frå før. Eit eksempel til å riste på hovudet av er jo at innanfor helsevesenet har fem regionale helseføretak investert i pasientjournalar frå tre forskjellige programvareleverandørar, og kommunane har bestilt frå ytterlegare seks! Innanfor éin by kan ikkje eit sjukehus sende pasientopplysingar til eit anna fordi ein har ulike system! Det er det Regjeringa gjer noko med når vi no tek tak i standarddiskusjonen. Det er beviset på at vi tek denne samordnings- og koordineringsutfordringa.

Så er det personvern, som fleire førebiletleg har vore innom. Det er klårt at ny teknologi utfordrar personvernet på stadig fleire område. Men eg meiner vi må sjå positivt på det, og vi må sjå på korleis vi kan bruke teknologien til å verke personvernfremjande og ikkje personvernhemmande.

I befolkninga er det stor tillit til at offentlege verksemder og òg private bedrifter tek seg av personvernet for folk. Dei tenkjer ikkje så mykje over det før opplysningane vert misbrukte. Vi håper jo at ved å setje ned ein personvernkommisjon skal vi oppnå fleire ting. Personvernkommisjonen skal gå igjennom lover og regelverk på området – no ligg det litt fragmentert i ulike lover og regelverk – og kome med forslag til korleis lover og regelverk kan verte betre, men ikkje minst medverke til å få den opne, gode debatten om t.d. korleis personvern vert utfordra innanfor samferdsel og innanfor helse. Det skal personvernkommisjonen bidra til, og vi kjem sjølvsagt tilbake til Stortinget på ein eigna måte. No skal vi fyrst setje ned ein kommisjon, så skal dei få jobbe, og så skal vi sjølvsagt melde tilbake til Stortinget på eigna måte kva som er resultatet av kommisjonen sitt arbeid.

Eg skal avslutte med å sitere tidlegare statsminister Thorbjørn Jagland sitt svar på den interpellasjonen som Erik Solheim hadde for ti år sidan. Jagland sa følgjande:

«Framtidas kapital er kunnskap. Framtidas fordelingspolitikk er fordeling av kunnskap – å fordele kunnskapen ut til hele folket, trekke alle med, la alle få muligheten til å søke etter kunnskapen på nettene, ha kunnskap om maskinene til å kunne gjøre det. Og det er først og fremst det som er Regjeringens ambisjon i årene som kommer.»

Det var godt sagt då, og det er godt sagt no.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [19:32:10]: Denne regjeringen elsker å skryte av seg selv. Jeg har lyst til å ta for meg noen av de brutte løftene til denne regjeringen. De står faktisk i kø: Det er 1 milliard kr i manko på jernbane. Det er 600 mill. kr i manko på vei i forhold til Nasjonal transportplan for 2006–2007. Barnehageforliket gir manko på antall plasser. Maksprisløftet klarer man ikke å oppfylle. Løftet om varm skolemat i grunnskolen følges ikke opp av Regjeringen, og nå er det løftet om bredbånd til alle innen 2007 som heller ikke følges opp.

Er statsråden fornøyd med å komme inn i denne rekken av brutte løfter fra Regjeringen, eller kan vi nå forvente at statsråden i løpet av 2007 klarer å sørge for at alle får bredbånd, som Regjeringen lovte i Soria Moria-erklæringen?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:33:01]: Det var då ei merkeleg opplisting av likt og ulikt. Det stod aldri om varm mat i Soria Moria-erklæringa. Det var SV sitt valløfte. Det fekk ikkje fleirtal på Soria Moria. Dermed er det ikkje ein del av det som denne regjeringa skal gjennomføre dei neste fire åra. Ein får iallfall prøve å rydde litt i det som er Regjeringa sine løfte, og det som var SV sine løfte i valkampen.

Så er det sånn at vi har fire år på å fullføre Soria Moria-erklæringa. Men vi skal ha oppfylt løftet om breiband innan utgangen av året. Vi har fordobla satsinga på breiband i forhold til den førre regjeringa. Vi erkjenner at skal vi få breiband ut til alle distrikt og ytste nes og øvste nut i dette landet, må det offentlege bidra – til forskjell frå den førre regjeringa, som meinte at marknaden skulle ta alt. Vi seier at det offentlege skal bidra. I år bidreg vi med 122 mill. kr samla sett over Høykom-programmet, ikkje alt går til infrastruktur, men det aller meste, 100 mill. kr, går til infrastruktur. Vi har sagt at no skal vi føreta ei ny kartlegging, slik at vi får dei siste kvite flekkene på plass. Så er det eit løyvingsspørsmål. Vi har revidert nasjonalbudsjett for døra, og så har vi eit nytt statsbudsjett til hausten. Eg har god tru på at vi skal klare å oppfylle Soria Mora-lovnaden.

Trond Helleland (H) [19:34:17]: Jeg stilte i stad et spørsmål til representanten Langeland fra statsrådens parti om fornyings- og administrasjonsministeren hadde nok myndighet til å gjennomføre de mange gode tiltak som det blir pekt på i meldingen. Representanten Langeland var enig med meg i at fornyingsministeren burde få flere virkemidler og større muligheter til å koordinere og drive igjennom offentlig IKT-politikk.

Jeg pekte på at det er 340 beslutningstakere i statlig sektor, men så sier fornyingsministeren i sitt innlegg at hun faktisk har nok makt og myndighet. Beviset på det var bl.a. dette med åpne standarder, universell utforming osv. Jeg blir litt forvirret. Føler ministeren at hun har nok myndighet til å sette denne politikken ut i livet? Og er ministeren klar til å ta et oppgjør med alle småkongene i IKT-avdelingene rundt i de 340 statlige etatene?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:35:24]: Det morosame med den replikken er at han kjem frå Høgre. Høgre sat i Bondevik II-regjeringa. Vi har òg hatt ei Bondevik I-regjering. Sidan 1997 meiner eg at det er opp mot 140 statlege etatar som har regionalisert seg, AS-ifisert seg, som vart konkurranseutsette og fristilte. Det er jo høgrepolitikk, det – New Public Management er jo fristilling, konkurranseutsetjing, AS-ifisering av statlege etatar. Og så vaknar ein til ein blåmåndag og ser det vi har sagt heile vegen, at dette jo utfordrar ein del problemstillingar, nemleg korleis ein skal få samordna og koordinert når ein har store og viktige utfordringar.

Eg er glad for at Høgre no ser det same. Eg håper det vil få konsekvensar for framtidig politikk på det same området. Men eg vil berre seie at eg gjerne vil ha meir makt. Kva statsråd er det som ikkje ynskjer meir makt og myndigheit på sitt område?

Eg har no sett i gang arbeidet med IKT-arkitektur med felleskomponentar. Det er ute på høyring, og standardar kjem på høyring om veldig kort tid. Det betyr at har ein den moglegheita og grip den moglegheita, så har ein den makta ein er dyktig nok til å skaffe seg i eit regjeringskollegium. Og som sagt: Andre høyring er på gang. Det kjem fleire, og eg gler meg til Høgre si støtte til det arbeidet.

Jan Sahl (KrF) [19:36:47]: Det blir ikke mer rett om man gjentar gang etter gang at den forrige regjeringen ikke skulle bruke statlige midler på IKT. Så vidt jeg vet, kom Høykom allerede i Sentrumsregjeringens tid. La nå det være sagt en gang for alle.

Så har vi et felles mål. Kristelig Folkeparti ønsker også at vi skal få bredbånd til alle så snart som overhodet mulig. Men jeg tror dessverre at med de midlene som nå ligger på bordet, kommer vi ikke i mål i 2007, men så snart som mulig.

Det er mange motkrefter, og jeg har i det siste hatt mange telefoner fra frustrerte kunder som har ringt Telenor og bedt om å få ADSL. Telenor har gjort en formidabel jobb på området, men nå ser det ut som om det er bom stopp. SV er opptatt av statlig styring. Da vil jeg spørre ministeren: Er ministeren villig til å gå inn i en samtale med Telenor for å se om vi i større grad kan få åpning for å få ADSL inn i husene der kabelen ligger?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:37:55]: Det er heilt rett som Jan Sahl seier, at Høykom-programmet kom under ei borgarleg regjering. Det er eit flott program. Men Høykom-programmet, slik det var innstilt den gongen, førte til at ein skulle stimulere etterspurnaden etter breiband, ikkje bidra med midlar direkte til bygging av infrastruktur. Det er den snunaden denne regjeringa har gjort, slik at vi pr. i dag har bruka 100 mill. kr av dei 122 til direkte bygging, mens dei siste 22 mill. kr er til vidare etterspurnad. Det er på ein måte forskjellen i breibandsatsinga.

Det er klårt at vi har ein dialog med Telenor, for Telenor er ein vesentleg og stor leverandør. Den måten vi har valt å organisere breibandsatsinga på gjennom Høykom, fører til at nettopp kommunar og fylkeskommunar samordnar dei kvite flekkene i sitt område. Då får ein store nok anbod til at det er interessant, også for Telenor. Vi kan ikkje påleggje Telenor å ta enkeltområde (presidenten klubbar). Dette må gå gjennom anbod. Men Telenor er jo ein anbydar i denne prosessen (presidenten klubbar). Dersom Telenor har det beste anbodet, får dei kontrakten.

Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at det for replikksvar er ei taletid på inntil 1 minutt.

Borghild Tenden (V) [19:39:15]: Det har vært en del fokusering på forslaget om rett til anonym ferdsel i veitrafikken. Er retten til anonym ferdsel i veitrafikken viktig for statsråden? På hvilken måte vil hun i så fall gjennomføre det?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:39:41]: Meldinga seier at Regjeringa ynskjer å jobbe vidare med retten til å ferdast anonymt, om det er i vegtrafikken eller andre stader. Det er klårt at det er eit spørsmål som Regjeringa skal jobbe vidare med.

I tillegg ynskjer vi sjølvsagt at det skal vere eit tema som kommisjonen går inn i, at dei ser på moglegheitene for kva som kan gjerast i forhold til ny teknologi, og kvar grensene skal gå. Det er jo ingen vits i å setje ned ein kommisjon dersom ein allereie har bestemt seg for kva ein skal gjere. Eg og Regjeringa har sagt at når vi set ned ein kommisjon, er det for å få gode råd og for å ha ein offentleg debatt om dei ulike problemstillingane. Vi veit at det er ein god del saker, både EU-direktiv og andre saker, spesielt på samferdselsområdet. Dei må ein ta undervegs. Det er samferdselsministerens ansvar. Ho vil kome tilbake til Stortinget med dei sakene fortløpande, for dei kan ikkje vente til kommisjonen er ferdig. Så får samferdselsministeren leggje fram sitt syn i dei sakene. Det er ikkje min jobb.

Arne Sortevik (FrP) [19:40:56]: Jeg har forsøkt å telle, og jeg tror det er mer enn 50 tiltak som er omtalt i stortingsmeldingen. Ambisjonene på dette viktige området er store. Det skal Regjeringen ha honnør for.

Fremskrittspartiet ønsker årlige tilbakemeldinger til Stortinget om oppfølgingen og virkningene knyttet til disse mer enn 50 tiltakene. Hvordan vil statsråden sørge for at Stortinget får tilbakemelding?

Statsråden har selv gjennom svar på spørsmål fra komiteen om IKT-utgifter vist til at anslaget for offentlig sektor ligger på et sted mellom 6,5 og 11,5 milliarder kr årlig. Hvordan skal vi få se effekten av disse årlige tiltakene i offentlig sektor? Et viktig poeng i denne meldingen er jo at det ligger til rette for utvikling og fornyelse av offentlig sektor ved å bruke IKT-teknologi. Da må vi også se at vi får noe igjen for pengene.

Statsråd Heidi Grande Røys [19:41:59]: Det er jo gledeleg å høyre at Framstegspartiet synest at det er ei ambisiøs melding. Eg har jo høyrt at ein har sagt det motsette også. Ei stortingsmelding er jo noko anna enn ein proposisjon. Ei stortingsmelding skal vere drøftande og analyserande i si form. Men vi har altså valt å leggje inn ein god del konkrete tiltak som vi skal følgje opp, nettopp fordi vi ynskjer å vere ambisiøse.

Tilbakemeldinga til Stortinget vil jo skje på litt forskjellige måtar. Nokre saker, f.eks. Personvernkommisjonens arbeid, må vi kome tilbake med på eigna måte når dei har avslutta arbeidet sitt. Eg har sagt at vi skal lage ei eiga IKT-informasjonstryggingssak. For oss i Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil det i det store og heile vere naturleg å bruke budsjettdokumenta for å gi ei generell tilbakemelding på det arbeidet vi gjer, og sjølvsagt fordi det kan vere oppfølging når det gjeld midlar. Kunnskapsministeren vil ha ansvaret for ein god del av oppfølginga. Dei enkelte statsrådane må jo melde tilbake når dei kjem med lovendringar og budsjettforslag til Stortinget, slik tradisjonen er.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Torstein Rudihagen (A) [19:43:33]: Ein IKT-politikk må ha som mål å utnytte dei moglegheitene som teknologien gir, men samtidig motverke og dempe uynskte konsekvensar.

Stortingsmeldinga Eit informasjonssamfunn for alle drøftar bl.a. desse utfordringane og trekkjer opp tiltak for å nå måla på ein etter mitt syn svært god måte. Tittelen, Eit informasjonssamfunn for alle, illustrerer eit klart mål: Teknologien må gjerast tilgjengeleg og skal kunne utnyttast av alle. Vi må unngå nye skiljeliner i samfunnet. Derfor blir opplæringa styrkt i skulen på alle nivå og i samfunnet elles. Likevel er det mange som ikkje har teknologien eller som ikkje kan eller vil bruke han. Mange vil vere utafor i mange år framover. Eg vil uttrykkje ei viss uro for desse. Vi kan ikkje lage eit samfunn der offentleg informasjon utelukkande er elektronisk. Mange vil framleis trenge å levere sjølvmeldinga på papir, mange vil ha behov for ein telefonkatalog på papir, og mange vil framleis trenge ein bank for å betale rekningane sine.

I vår iver etter å utnytte IKT og effektivisere all kommunikasjon må vi unngå å gjere nokon i samfunnet nærmast funksjonshemma. Ein føresetnad for at alle skal ha same moglegheit, er breibandtilgang for alle. Her har Regjeringa verkeleg bidrege gjennom Høykom-midlane, som også statsråden har orientert om. Eg oppfordrar likevel Regjeringa til å vurdere vidareføring av dette, for å dekkje der det framleis er hol. Det gjeld ikkje berre i distrikta, men, som vi også høyrde, i meir sentrale område.

Da vi begynte å prate om IT-revolusjonen, var det mange som frykta tap av arbeidsplassar. No ser vi det som sjølvsagt mange føresåg, at utviklinga skapar langt fleire arbeidsplassar enn det som forsvinn. IKT-næringa er ei gedigen næring i seg sjølv, og den industrien og den næringa som utnyttar teknologien, aukar verdiskapinga og konkurranseevna.

I industribedrifter – eg høyrer ofte på industrimiljøet på Raufoss – seier dei at dei deltek i ein verdsmeisterskap kvar dag. Dei kan ikkje konkurrere på lønningar, men må ha dei beste produkta og – like viktig – den beste produksjonsmetoden, basert på den siste og beste datastyrte teknologien.

Møbelindustrien heldt på å døy i Noreg, men produsentar som har vore offensive og teke robotar og annan teknologi i bruk, har ikkje berre auka produksjonen formidabelt, men òg talet på tilsette – nettopp fordi dei har vorte konkurransedyktige.

Eit viktig politikkområde er derfor å stimulere og støtte næringslivet i dette – gjennom forskingsmidlar, eit sterkt Innovasjon Noreg og SIVA, med mange og gode verkemiddel. IKT har eit stort distriktsvennleg potensial i seg fordi verksemda kan utførast kor som helst i landet, men det kan like gjerne vere sentraliserande, fordi mykje av verksemda kan lokaliserast til og utførast frå eit sentralt område. Vi ser at verksemder blir etablerte i utkantområde, fordi teknologien gjer det mogleg. Men det er ikkje nok. Fråflytting og sentralisering skjer, i tillegg til mykje langpendling/ vekependling.

Den utflyttinga av statleg verksemd som har skjedd dei siste åra, var eit riktig og viktig tiltak – sjølv om det støtt utløyser stor motstand og faglege utfordringar i ein overgangsfase. Når det har gått ei tid, fungerer desse institusjonane glimrande der dei er. Lokaliseringa av dei spesialiserte NAV-kontora rundt i distrikta, som nettopp er vedteke, er nok eit glimrande tiltak.

IKT opnar for moglegheita til å utføre arbeid frå heimen, større fleksibilitet og betre moglegheit til å kombinere omsorgsarbeid og jobb. Men dei som utfører jobben frå heimen, kan fort bli einsame. Vi treng alle eit sosialt og fagleg miljø rundt oss. For desse og for ei rekkje småbedrifter er næringsparkane rundt i landet heilt avgjerande for at dei kan og vil vere ute i Distrikts-Noreg.

SIVA har ei viktig rolle og oppgåve i nærings- og distriktspolitikken. Vi må ta vare på og utvikle vidare desse næringshagane. Gjeninnføring av differensiert arbeidsgivaravgift var viktig, likeins regionale utviklingsmidlar gjennom Innovasjon Noreg og fylkeskommunen. Poenget er: Skal vi få utnytta det distriktsvennlege potensialet som utvilsamt er der, må vi ha ein politikk som dreier i den same retninga på ei rekkje område. Ein aktiv IKT-politikk som gjer at vi kan utnytte moglegheitene som teknologien gir, krev i det heile ei samordning med politikken elles.

Arne Sortevik (FrP) [19:48:50]: Den teknologiske utviklingen går i kvantesprang innenfor mange teknologiområder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har forandret verden og vil nok fortsatt gjøre det. IKT visker ut grenser og griper inn i alle samfunnssektorer og samfunnsområder. IKT snur opp ned på gamle forestillinger om hvordan ting «må» og «skal» være. Knapt har vi lært av oss gamle hjelpemidler og forestillinger og strevet oss inn i nye, før nye utfordringer tar tak i oss. Utviklingen innenfor IKT-området visker ikke bare ut grenser, den reduserer virkningen av fysisk avstand, reduserer tidsbruk og reduserer tidsforskjeller. Den teknologiske utviklingen forenkler oppgaver på måter som vi tidligere knapt kunne forestille oss, og gir oss nye muligheter og utvidet kapasitet som er dramatisk i sitt omfang.

Det kan være en god utvikling, som også stiller oss overfor store utfordringer. Måten vi møter utfordringene på, er avgjørende for om det blir en god utvikling.

St.meld. nr. 17 har som tittel Eit informasjonssamfunn for alle. Skal det være et informasjonssamfunn for alle, må alle ha teknisk mulighet for å kunne delta; det må være tilgang til bredbånd. Dekningen må gjøres bedre. Måling av dekning må gjøres bedre, og mål om dekning må også knyttes opp til hastighet i bredbåndsnettet. Bredbåndsnettet er informasjonssamfunnets veinett. Infrastruktur for informasjonsutveksling er like viktig som tradisjonell samferdselsmessig infrastruktur, ja kanskje vel så viktig. Norge bør ha som mål å være blant de beste. Norge har råd til også å sikre god bredbåndsdekning for landets innbyggere.

Skal det være et informasjonssamfunn for alle, må alle kunne klare å delta – ikke bare teknisk, men også gjennom kunnskap om hvordan IKT brukes. Universell utforming har fått en ny dimensjon. Om den utfordringen ikke møtes, ekskluderes mange. Da blir det ikke en bra utvikling.

Skal vi som nasjon kunne nyttiggjøre oss IKT på en god måte, må vi alle ha digital kompetanse. Ikke minst må det satses på at utdanningssystemet vårt gir slik digital kompetanse.

Reformen i grunnutdanningen – Kunnskapsløftet – skal gi elevene en bred basiskompetanse og stille tydelige krav til grunnleggende ferdigheter. Det er viktig, riktig og gledelig at én av disse fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal ha, er digital kompetanse.

Fremskrittspartiet mener at IKT bør integreres i undervisningen så tidlig som mulig, og vil at IKT innføres som obligatorisk fag allerede fra 1. klasse i grunnskolen. Det er videre viktig å sikre at alle elever i grunnskole og videregående skole har tilgang til teknologien, samtidig som det er avgjørende at alle elever får en god opplæring. Fremskrittspartiet mener at skole-pc bør innføres som en del av skolemateriellet til elever på videregående skole, og at hele grunnutdanningen bør være offentlig finansiert.

Fremskrittspartiet peker på at IKT-basert læring gir nye muligheter for å øke læringsutbyttet, og for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole i hele grunnutdanningen. Dette forutsetter at pc og bredbånd blir tilgjengelig også i elevenes hjem. Dette gir utfordringer i en samlet IKT-strategi for offentlig sektor generelt og for utdanningssektoren spesielt, og må følges opp av Regjeringen.

Jeg har tidligere i en replikk pekt på det presset som foreldre og elever utsettes for med å henge med i svingene på den utfordringen som faktisk allerede er i gang. Det må ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har pc. Det må ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har bredbånd.

IKT gjør det mulig med omfattende fornyelse og utvikling av offentlig sektor. Det kan frigjøre både penger og personell. Men det er viktig at den store ressursbruken til IKT i offentlig sektor, altså 6–12 milliarder kr, gir resultater. Det må være slik at offentlig sektor i sine planer og i sin rapportering viser frem hvilke effekter IKT-satsingen gir, og hvordan effektene blir brukt.

Det blir heller ingen god utvikling med kvantesprang innenfor IKT om vi ikke samtidig ivaretar personvernet på en god måte. Tvert imot – det kan bli et overvåkingssamfunn. Det må vi unngå. Da må vi passe på, treffe tiltak og ikke minst lytte til dem som er satt til å vokte personvernet på vegne av alle landets innbyggere. Vi som er innvalgt her, bør føle et særskilt ansvar for nettopp det.

Overvåkingssystemer kan misbrukes, og de kan endre maktbalansen mellom den enkelte og det offentlige. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre den enkeltes personvern og er derfor sterkt bekymret for de svake begrunnelsene man legger til grunn for å lagre alle våre bevegelser, og den manglende viljen man ser til å vurdere risikoen ved slike systemer. Fremskrittspartiet mener at det av og til kan virke som om systemene tas i bruk bare fordi løsningene finnes, og fordi det er effektivt og praktisk for den som overvåker, at enkeltmennesket automatisk blir identifisert. For Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene for dette er økende omfang av bompengefinansiering og tilhørende innkreving av bompenger. Fremskrittspartiet forutsetter at personvernkommisjonen vurderer en slik problemstilling nøye.

Fremskrittspartiet understreker igjen retten til å være anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor og kravet om ikke-aktiv overvåking der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv og helse.

Hva skal vi gjøre mens vi venter på anbefalingene fra personvernkommisjonen?

I alle fall bør vi lytte meget nøye til synspunkter og anbefalinger fra Datatilsynet.

Ved behandling av saker som gir mulighet for overvåking av kjøretøy og personer, vil Fremskrittspartiet primært kreve slike saker utsatt til personvernforhold er behandlet, subsidiært legge inn forslag om ikke-aktiv overvåking og aktiv sletting av spor.

Fremskrittspartiet vil peke på at det er viktig at personvernhensyn og personvernvennlige teknologier innarbeides i prosjekter allerede i designfasen, og at det bør settes krav til at konsekvensvurderinger også gjennomføres for personvernforhold i saker som omhandler ordninger der overvåking av kjøretøy og personer er mulig.

Vi vet også at datalagringsdirektivet er på vei til Stortinget. Fremskrittspartiet vil – sammen med de andre opposisjonspartiene – gå inn for at Norge når vi pålegges å lagre opplysninger, skal bruke direktivets minimumsramme på 6 måneder som tidsramme og ikke direktivets maksimumsramme på 24 måneder.

Fremskrittspartiet vil understreke at personvernspørsmål må behandles grundig både før tiltredelsesproposisjoner kommer til Stortinget, og når de gjør det. Da bør det også fremvises hvordan personvern sikres på norsk måte – ikke først og fremst på EU-vis.

La meg til slutt si noen ord knyttet til forslag nr. 7, som det tydeligvis harseleres litt over fra noen av regjeringspartienes representanter. Det undrer meg litt, for det er jo slik at når vi altså flytter aktiv overvåking ut av det kriminalitetsforebyggende området, med beskyttelse av liv, helse og eiendom i forbindelse med kriminalitet som ramme, og inn på det lovlige veinettet, slik at ulike aktører og ulike myndigheter kan bruke innsamlet informasjon til mange ulike formål som ikke har med kriminalitetsbekjemping å gjøre, da flytter vi grenser og beveger oss langt inn i innbyggerovervåking. Det er det vi forsøker å peke på i forslag nr. 7, som vi beklager at ikke flere slutter seg til.

Truls Wickholm (A) [19:57:48]: IKT sier vi ofte har et uendelig potensial, et potensial ikke bare innenfor én sektor, men innenfor alle. Denne teknologien er et fundament for alt vi driver med i vårt moderne samfunn. På samme måte som vi er helt avhengige av elektrisitet for at Norge skal gå rundt, er vi også helt avhengige av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Men innenfor IKT kan vi bare ikke slå oss til ro med at vi har det, eller at nettet er på plass, selv om Regjeringen gjør en glimrende jobb med å sikre det nå om dagen. Vi er oppe i 98 pst. dekning nå, og vi kryper stadig nærmere 100 pst. Men dette er et område som må utvikles dag for dag. Hvis vi ikke greier å ligge langt framme på dette området, vil vi i framtiden bli en nasjon som ligger etter. Det at vi har olje her i landet, kan vi bare komme et stykke på vei med. Skal vi også i framtiden sikre vekst og velstand, er informasjons- og kommunikasjonsteknologi et satsingsområde som ikke må forsømmes.

I meldingen kan vi lese at e-drift i oljesektoren gir milliardinntekter. Jeg tror at altfor mange av oss tenker på IKT som noe diffust, noe som spesielt interesserte holder på med på gutterommet. ABB kan derimot fortelle oss at en investering på 25 milliarder kr kan øke inntektspotensialet med 250 milliarder kr de neste tre årene. Det burde jo være noe som interesserer de aller fleste.

Nå sitter ikke jeg med tall for alle sektorer, men jeg har sett at i Danmark slår de fast at en investering på 1 milliard danske kroner i IKT i offentlig sektor kan gi en innsparing på 17 milliarder kr. Derfor blir denne stortingsmeldingen en av de aller viktigste som er lagt fram her i Stortinget på lenge. Denne meldingen er et verktøy som vil stå sentralt for å utvikle offentlig sektor og skape nye arbeidsplasser og innovasjon.

Men også på andre områder kommer IKT til nytte. Internett er jo stadig med på å knytte mennesker sammen. Jeg hørte tidligere nevnte Erik Solheim snakke om noe annet på søndag. Da fortalte han at han skrev en bok i 1996 eller noe sånt, hvor han ifølge ham selv nærmest bommet totalt på å definere hva Internett var, og utfordringene. Men kanskje grunnen var at de færreste på det tidspunktet hadde hørt om nettopp Internett.

I dag er alle brukere av Internett – vi er på Internett. For noen uker siden var jeg selv med på, eller kom på – eller hva det nå enn heter – «Face Book», som er et sted hvor man legger ut bilde av seg selv, kan koble seg sammen med venner man har, invitere folk med på ting, eller sende ut bilder av hva man har gjort i det siste. Det er en helt fantastisk mulighet, for plutselig kan man ha kontakt med venner fra mange år tilbake i tid uten at det koster altfor mye. Uten for mye anstrengelse vet jeg nå hva de som jeg gikk på ungdomsskole med på Holmlia, driver med om dagen.

Dette er selvfølgelig helt flott, men det er også litt skummelt. De som bruker dette nettverket, må ha digital kompetanse. For det er på nett som i resten av verden, ikke alle mennesker er snille. Et hyggelig feriebilde kan plutselig bli noe helt annet i hendene på folk med skumle hensikter, og nå tenker jeg ikke bare på journalister. Og det er lett å manipulere folk som har lagt ut for mye informasjon om seg og vennene sine i det åpne nettverket. Det er derfor positivt at statsråden har varslet tiltak på dette området, og skal sikre barn og unge digital kompetanse. For min egen del var det statsrådens politiske rådgiver som gjorde oppmerksom på at det var lurt å skru opp sikkerhetsnivået på «Face Book».

En av dem som det er enklere for meg å holde kontakt med på dette, er søsteren min, som studerer i Ålborg. Poenget er ikke å si akkurat det, men at hun nå i ferien viste meg noe som heter sykesikringskort, som de har i Danmark. Det er et veldig flott system. Det er et kort som den danske stat har utrustet henne med, som inneholder masse personopplysninger, og som kan brukes til alt fra legebesøk til bibliotekbesøk – et kort som kan brukes til det meste.

Dette mener jeg er flott, og derfor er jeg glad for at Regjeringen nå arbeider med eID. Jeg har av banker nå blitt utstyrt med opptil flere lignende eID-er. Men jeg mener at det ikke er banksystemets oppgave å skulle definere hvem jeg er. Jeg vil veldig gjerne at den norske staten lager et system som gjør at jeg kan få identifisere meg som den jeg er, uansett hvilket system det skulle være. Det er mulig det høres litt skummelt ut for Venstre og andre at vi skal ha en sånn type kort, men jeg mener uansett at det er framtiden, og er glad for at ministeren jobber med saken.

Tor-Arne Strøm (A) [20:03:19]: Digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige tjenester og forutsigbare rammevilkår er nødvendig for at Norge fremdeles skal være et av verdens beste land å bo i. At vår felles utvikling skal være inkluderende og omfatte alle, er mer enn en hjertesak for denne regjeringen. Det er tvingende nødvendig for å utjevne forskjellene mellom generasjonene.

IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder. Er det bare vilje til koordinering, gir dette store muligheter for gevinster ved samordnet utnytting av samfunnets felles ressurser.

St.meld. nr. 17 slår fast en sterk ambisjon om at «vår felles utvikling skal vere inkluderande og omfatte alle», at IKT skal brukes aktivt for å redusere forskjellene i samfunnet, og ikke minst at hele befolkningen skal kunne ta IKT i bruk om de ønsker det.

Dette er svært positive utgangspunkt for arbeidet med å gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle. Samtidig savner jeg en enda tydeligere markering av et seniorpolitisk perspektiv på utviklingen, med større vekt på hva som skal til for at seniorene opplever seg som inkludert. Det er særlig fire områder jeg vil trekke fram her:

• manglende digital kompetanse i den eldste delen av befolkningen og dermed faren for økende sosiale ulikheter

• behovet for å opprettholde parallelle manuelle systemer

• eldresentrenes rolle og frivillige organisasjoners rolle

• betydningen av kompetanseheving på IKT-området for ansatte i offentlige virksomheter som forutsettes å fylle viktige veilederfunksjoner overfor den delen av befolkningen som ikke behersker IKT

Store grupper seniorer er ikke databrukere. Det vil kunne være bildet også i mange år framover. Jeg vil påpeke at det er store utfordringer knyttet til seniorer som ikke har vært i yrkeslivet, eller som har forlatt det, og til dem som i tiden framover kommer til å forlate yrkeslivet.

Aldersgruppen 67–79 år bruker i dag ca. 3 minutter på Internett en gjennomsnittsdag, mens 16–19-åringer bruker over en time. Mens bruken hos yngre har økt vesentlig de siste årene, har ikke den samme økningen skjedd hos dem over 60 år. Aldersgruppen 55–66 år bruker derimot nettet 10 minutter mer enn 9–12-åringene, og det er grunn til å tro at dette kommer av bruk av pc og Internett i jobbsammenheng.

Det er selvsagt viktig at tilgjengeligheten til IKT økes gjennom videre utbygging av bredbånd. Etter min oppfatning må det skje en ekstraordinær satsing i flere år framover for å sørge for at seniorer blir inkludert i informasjonssamfunnet. Jeg viser til at den britiske regjeringen satser store midler for å bedre ferdighetene i data og nettbruk hos dem som står utenfor det digitale samfunnet, bl.a. seniorer.

Krav til tradisjonelle manuelle tjenester og serviceformer må opprettholdes for å kunne yte lik service til dem som ikke kan benytte seg av elektroniske tjenester. Som påpekt på side 68 i stortingsmeldingen, er eldre over 60 år og pensjonister storforbrukere av skranketjenester. Det er viktig at både offentlige og private tjenesteytere leverer slike manuelle, ikke elektroniske tjenester når dette blir etterspurt.

Som vist til foran, vil vi i mange år framover oppleve at mange ikke bruker data som verktøy for å oppnå offentlige og private tjenester. Når samtidig omfanget av slike tjenester øker for den delen av befolkningen som bruker data, vil vi risikere at de sosiale forskjellene øker.

Jeg vil derfor sterkt understreke at alle offentlige kontorer må ha publikumsterminaler tilgjengelig, og at brukerne av disse får god veiledning av levende mennesker – ikke bare anvisninger på skjermen.

St.meld. nr. 17 legger stor vekt på å gjøre befolkningen i stand til å beherske IKT, og peker på bibliotekene som forum for økning av digital kompetanse i befolkningen. Jeg er enig i at bibliotekene er viktige i denne sammenheng, men neppe i stand til å løse alle oppgavene.

Jeg vil også trekke fram eldresentrenes rolle. Eldresentrene har en sentral plass i livet for en stor del av de eldre og er viktige for å nå fram til denne delen av befolkningen. I en økt satsing for digital inkludering kan eldresentrene spille en viktig rolle. En økt satsing på å styrke deres rolle som formidler av digital kompetanse kan styrke seniorenes mulighet og evne til å delta. Tilrettelagt dataopplæring, tilgang til datautstyr og veiledning i bruk er viktig for å sikre seniorene tilgang til informasjonssamfunnet. Derfor vil jeg understreke at eldresentrene kan spille en svært sentral rolle hvis de gis økonomiske muligheter.

Både eldresentre og andre naturlige møteplasser i nærmiljøet kan dessuten fungere som servicesentre, hvor f.eks. offentlig ansatte og andre – noen timer i uken – kan hjelpe eldre å få utført nødvendige tjenester som er basert på bruk av IKT.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Aspaker (H) [20:08:45]: Internett er blitt en selvfølge. Det meste av det vi foretar oss i den virkelige verden, kan vi nå også gjøre på Internett. Vi snakker sammen, søker informasjon, leverer selvangivelse, handler og betaler regninger på nettet.

Mitt perspektiv er imidlertid et litt annet enn for talerne før meg. Internett kan utvilsomt lette hverdagen, men samtidig må vi ta inn over oss at muligheten til å opptre anonymt også gjør nettet til en fristende arena for kriminelle. Vi ser en utvikling hvor stadig nye former for kriminalitet finner veien til nettet. Det kan være svindel, økonomisk kriminalitet, kommunikasjonskanal for organiserte kriminelle og kriminalitet rettet mot barn. Det haster med å ruste opp regelverket slik at det er treffsikkert og effektivt mot ulovlige handlinger på nettet.

Det er særlig kriminalitet rettet mot barn som bekymrer meg. Voksne er bedre rustet til å forstå når de tar en risiko, og hva de må være på vakt mot på nettet. Barn er langt mer sårbare på nettet, selv om de fysisk befinner seg få meter fra foreldrene i hjemmet sitt.

Vi har allerede mange eksempler på at barn er blitt rekruttert til kriminelle miljøer via nett, har bestilt narkotika på nett og blitt utsatt for seksuelle overgrep av personer de er blitt kjent med via Internett. Noen barn har til og med blitt lurt inn i menneskehandel og prostitusjon.

På nettet ser vi selv for voksne hvordan skillet mellom det offentlige og privatlivet blir stadig mer utvisket. Faren for dette er enda større når det gjelder barn. Barn byr ukritisk fram kontaktinformasjon, bostedsadresser, bilder, personlige tanker, snakker med «nettvenner» om krangler med foreldre osv. At informasjonen blir liggende ute til «evig tid», er en ting, noe helt annet er at dette også kan fungere som et oppslagsverk for overgripere som gjerne gir seg ut for å være jevnaldrende, for å få kontakt.

Stortinget behandlet sist høst et representantforslag fra Høyre med en rekke tiltak for å forebygge overgrep mot barn gjennom bruk av Internett. Barns utsatthet i en virtuell verden hvor potensielle overgripere føler seg usett av andre voksne, krever at vi tar våre forholdsregler.

Høyre foreslo bl.a. en utredning av en groomingbestemmelse og etablering av et ressurssenter for beskyttelse av barn etter mønster av et senter i England. Senteret har samlet kompetanse fra en rekke ulike organisasjoner og bransjeforeninger og jobber online i forhold til å beskytte barn mens de er på nettet, og det utvikles egne utdanningsprogram for voksne og barn rettet mot potensielle farer for overgrep.

I Norge har SAFT-prosjektet, med tung EU-finansiering, bidratt til økt fokusering på barn og Internett. Det finnes en rekke eksempler på tiltak de har iverksatt, men dessverre står nå prosjektet i fare, fordi Regjeringen ikke har vist vilje til å overta finansieringen når EU-midlene tar slutt senere i år. Jeg vil, så sterkt jeg kan, derfor oppfordre fornyingsministeren til å ta ansvar for å videreføre SAFT og til å støtte justisministeren slik at han kan få midler til å iverksette flest mulig av forslagene fra Faremo-utvalget, om viktige tiltak for at barn skal være trygge i den virtuelle verden.

Dersom vi skal ha et informasjonssamfunn for alle, må vi også ha kjøreregler som ivaretar barn på Internett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

(Votering, se side 2558)